Referat fra møte i Profesjonsrådet for sosialt arbeid og Velferdsfag 14. og 15 april Scandic Oslo.

Transkript

1 Referat fra møte i Profesjonsrådet for sosialt arbeid og Velferdsfag 14. og 15 april Scandic Oslo. Felles møte med profesjonsrådet for barnevern og vernepleie Referent: Vigdis Skintveit Sak 01/16 Studiebarometeret Pål Bakken, NOKUT presenterte den årlige studiebarometerundersøkelsen. Studiekvalitet, engasjement og motivasjon er fokus i spørsmålene som studentene skal svare på. Studentene i 3.semester deltar i undersøkelsen. Undersøkelsen måler studentenes tilfredshet. Innspill/ Diskusjon Det kom flere innspill og spørsmål fra salen i forhold til selve undersøkelsen, men også til spørsmålene: Hva kan studiebarometeret måle og i hvilken grad får vi svar på det vi ønsker? I hvilken grad er studiebarometeret en indikator på kvaliteten i utdanningene? Undersøkelsen kan si noe om studentenes tilfredshet. Det er nødvendig at en gjennomfører undersøkelser i tillegg til Studiebarometeret for å kunne si mer om kvalitet. PP-presentasjon følger som vedlegg. Sak 2/16 Brukerinvolvering i BSV-utdanningene. Liv Altman og Tove Hasvold fra bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer informerte om PowerUS-nettverket og «gap-mending metoder» som mål for å redusere gapet mellom profesjonene/utdanningene og brukere gjennom samarbeidslæring. Altman og Hasvold har i etterkant gjennomført en undersøkelse for å finne svar på om denne formen for samarbeidslæring har noen effekt for utføring av sosialt arbeid. Les mer her: r_innsikt sosialfaglig_utdanning Sak 3/16 Økt kvalitet i praksisstudiene. Grete Ottersen Samstad, leder for prosjektet hadde meldt avbud. Eva Bertling Herberg la fram Samstad sin powerpointpresentasjon.

2 NFE-HS sin konferanse er viet prosjektet «Kvalitet i praksis». Profesjonsrådslederne gir innspill til videre arbeid med rapporten i et fellesmøte etter konferansen. Konklusjonene fra rapporten bør tas med inn i arbeidet med stortingsmeldingen om utdanningskvalitet våren Viser til UHR sin prosjektside Sak 4/16 Mandat for arbeidsgruppe om masterutdanningene. Jorunn Vindegg innledet til saken og informerte om at AU i NFE-HS har avsluttet sak med å forankre masterutdanningene i det enkelte profesjonsråd. Lederne i de tre profesjonsrådene (Eva, Jorunn og Laila) innstilte på at saken avsluttes også fra våre tre profesjonsråd. Det kom ingen innsigelser til dette. Sak 4/15 Orienteringssaker Jorunn Vindegg takket for høringssvarene som rådet har mottatt. Forsalg til saker til neste fellesmøte: Erfaringer fra NoKUT sine tilsynsrunder. Viktig ift til den nye stortingsmeldingen. Hvordan ser våre utdanninger ut i et lengre perspektiv, sees ift til rekruttering til mastere. Viktig å legge møtene i forkant av NFE-HS-møtene. Neste samling blir satt til 17. og 18. Oktober 2016.

3 Separat møte Torsdag 14. april Møteleder Jorunn Vindegg Referenter begge dager: Cecilie Omre og Gurli Olsen Sak 05/16 Konstituering og navneopprop Tilstede: Cecilie Omre (UiS), Gurli Olsen (UiS), Ingunn Barmen Tysnes (HIB), Janne Tangen (VID), Asgeir Solstad (Nord Universitet), Inger Oterholm (VID, deltok 14.april), Riina Kiik (NTNU), Svanhildur Gudmundsdottir (HiSF), Anne Glømmen (HiOF), Kari Baardseth (HiOF), Berit Dahle Thorslund (UiT), Kristin Viggen (NTNU), Helene Harby (-), Lise Kleppe (HiOA), Liv Roland (HiL), Marit Godseth (HiL), Jorunn Vindegg (HiOA, deltok ikke 15.4.), Anna Sabina Soggiu (-)Hanne Ingerslev (KS), Per Inge Langeng (Av-dir), Kathrine Haugland Martinsen (FO), Liv Overace (KS, deltok 15.april) Sak 05/16 Sak 06/16 Konstituering og navneopprop Forholdet mellom utdanningene og de mange praksisfeltene vi utdanner til Arbeidsgruppe bestående av Ingunn Barmen Tysnes, Kathrine Haugland Martinsen og Inger Oterholm redegjør. De har ikke møttes siden sist, men har hatt mailutveksling om oppdraget. Nye spørsmål har dukket opp underveis i arbeidet: Hva er kompetansebehovet på feltet? Hvor kan sosionomer bidra med sin kompetanse? Hvilke kompetanse kan sosionomer bidra med på nye arbeidsfelt, for eksempel folkehelsefeltet? I den påfølgende diskusjonen i profesjonsrådet blir det formidlet bekymring for at sosionomer taper terreng, for eksempel at sykepleierne overtar rusfeltet. Andre presiserte at på dette området er det ulike erfaringer, det er fortsatt mange sosionomer som arbeider innenfor rusfeltet. Arbeidsinkludering blir nevnt som en kompetanse som behøves på feltet og som bør inn i sosionomutdanningen, noe som vil kunne utvide sosionomers arbeidsfelt. Flere understreker viktigheten av at sosialt arbeid må utvikle seg med nye trender på feltet, for eksempel i forbindelse med barnefattigdom og innvandring. Rådet er enige om at vi trenger mer kunnskap om sosionomers kompetanse, men at vi samtidig må være proaktive og tydeliggjøre vår kompetanse ut i feltet. Kunnskap om hvor sosionomer jobber og deres kompetanse er også viktig i fagforeningens påvirkningsarbeid. Det er enighet om at det både er nødvendig med kvantitative og kvalitative data for å få frem hvor sosionomer jobber og hvilken dybdekunnskap sosionomene har på de ulike arbeidsplassene.

4 Konklusjon: Arbeidsgruppa arbeider videre med oppdraget. I første omgang fokuserer de på å få til en kvantitativ oversikt over sosionomers arbeidssteder. Gruppa kontakter SSB for å høre om hva som er mulig å trekke ut av dataene som SSB allerede har, og innhenter et kostnadsoverslag på statistikk og analyse. Dette bør tas fatt på snarlig, ettersom det er lang ventetid. FO og AVdir kan være med å finansiere en oversikt fra SSB. KS er en sentral samarbeidspartner videre. Fredag 15. april Møteleder: Liv Roland Sak 07/16 Strategisk arbeid for å stimulere til førstekompetanse og opprykk for ansatte i/med profesjonsutdanning. Saken er forberedt av arbeidsgruppe bestående av Lise Kleppe, Cecilie Omre og Inger Oterholm. De har sett på hvordan det i utdanningsinstitusjonene tilrettelegges for opprykk for de som allerede er ansatt. Det er forskjellig praksis ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette gjelder spesielt MÅ-krav (som sosialfaglig fagbakgrunn) og beskrivelse av arbeidsoppgaver i stillingen. Den påfølgende debatten i rådet begynner med forskjellene mellom de to utlysningstekstene som var utsendt, for eksempel at teksten fra UiS er tydelig på at sosialfaglig bakgrunn prioriteres, mens utlysningsteksten fra HiOA mer presiserer arbeidsoppgaver og på denne måten ivaretar at det er snakk om en profesjonsutdanning med undervisningsplikt for den som ansettes. Noen av rådets medlemmer hevder at det er kamp om hvert eneste ord som skal inn i utlysningstekstene, og mener det er krevende å overbevise kollegaer og ledelse om sosialt arbeid har en særskilt kompetanse som behøves i undervisningen. Vi må være spesifikke i stillingstekstene fordi vi trenger folk i kjernevirksomheten, knyttet til undervisning og studentveiledning. Det blir foreslått at det beste alternativet er en kombinasjon av tekstene. Utdanningsinstitusjonene vil så klart ha de beste søkerne, men vi må også ivareta sosialt arbeid som fag og profesjon. Dette handler ikke om profesjonsproteksjonisme, men om at sosionomers kompetanse ikke bare kan erstattes av andre profesjoner. Alderssammensetningen på utdanningsinstitusjonene viser også at vi må tenke rekruttering. Fagfeltet trenger stipendiater med brede sosialfaglige perspektiver. Vi trenger øremerket innsats for å møte generasjonsskiftet som kommer. Det blir foreslått at profesjonsrådet løfter dette opp til KD.

5 Oppsummering/konklusjon: Arbeidsgruppa går videre med dette arbeidet. Hver høgskole/universitet sender til Jorunn Vindegg (gjerne anonymisert) informasjon (allerede sendt til NOKUT) på hvor mange ansatte med sosialfaglig bakgrunn. Også informasjon om rekrutteringsarbeidet knyttet til stipendiater. I hvilken grad integreres stipendiatene? Hvor mange stipendiatstillinger i 2015 og 2016? Finansiering av stipendiatstillinger, 3 eller 4 år. Omfang, etc. Alle sender inn siste utlysningstekster, både på førsteamanuensisstillinger og stipendiatstillinger. Sak 08/16 Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering Hvordan kan vi etablere et nettverk/samarbeid/ informasjonsutveksling rundt erfaringer fra student utveksling på MA og BA nivå, lærernettverk/ samarbeid og forskning samt utvikle rutiner for utveksling av internasjonale gjester. Alle utdanningsinstitusjonene informerer om deres praksis. HiOA: Strever med internasjonalisering. Hvordan skal dette se ut i hverdagen? Mange som ønsker å komme til oss, delegasjon fra andre land. En utfordring knyttet til arbeidsmengde. Internasjonale koordinatorer er mye ute og reiser. Opprydning av avtaler som inngås mht. dette. Vi har ikke rammer til utstrakt internasjonalt samarbeid. Har igangsatt arbeid. Liv: Samarbeidsavtaler? Knyttet til studentpraksis? HioA: et mål med studentpraksis studenter ut. Krav til hvor de kan reise. Har egen internasjonal master. UiS: Har jobbet i mange år internasjonalt. Mange studenter ut, færre inn. Internasjonal koordinator. Mange intensjonsavtaler. Erasmus-program. Masternivå: Erasmus Mundusprogram frem til Søker om utvidelse. Godt finansiert. De flinkeste studentene i hele verden. Nordisk master. Fått innvilget fra Nordisk ministerråd. Stor støtte til internasjonalt samarbeid på instituttet. Studenter ut per år. Nord Bodø: Internasjonal master i sosialt arbeid. Usikker på dennes fremtid. Studenter ut: 8-10 per år. Deltar i nordisk nettverk, 30 institusjoner rundt polarsirkelen. Lite aktivitet siste året. Samarbeid med Russland. På vei ut VIRCAMP, et internasjonalt kurstilbud i sosialt arbeid til institusjoner i Europa. Studenter i praksis ulike steder i verden, men kan ta kurs på Its Learning. Funker godt, et godt tilbud. ET problem: studentene våre er ikke interessert i å reise ut utover et semester. Lite studenter inn. Holder på å bygge opp kontakt med Kina. Nord Alta: har samarbeid Barents + samarbeid: intensivt kurs for studenter fra Murmansk. Altastudentene har tidligere reist motsatt vei. Med i Vest-nordisk nettverk: lærerutveksling. For eksempel til Danmark, samarbeid med Grønland. Variert, avhengig av engasjerte ansatte som er interessert i utvekslingsarbeid. Nettverk: Forskning med/på urfolk. Alta juni NB! Viktig å få med seg. Urfolk fra hele verden var høgskolen representert i Australia. Har jobbet frem ulike praksisplasser for hele fakultetet. Fikk skryt av NOKUT for arbeidet knyttet til internasjonalisering. (Rådet klapper).

6 Høgskolen i Lillehammer: Hva betyr internasjonalisering? Jobbet mye med kvalitetssikring av praksisplasser i utlandet. Tar lang tid. Vi sender ut 15 i år. (Kull på 70-80). Har brukt Atlantis: en frivillig organisasjon. Har kjøpt en pakke av dem mht. kvalitetssikring av utenlandsplasser. Vi sender studenter til India. I 2016: 15 studenter i India og skriver sin bacheloroppgave, blant annet om empowerment. Fagnettverk og mange avtaler med mange internasjonale læresteder, men knyttet til enkeltlærere. Personavhengig, for dårlig organisert. Vi har ikke noe på masternivå. Har ikke internasjonal koordinator som jobber spesifikt med dette. Men har internasjonalt kontor. Power-Us. Bergen: Internasjonalt kontor. Bachelor 3 ting: utveksling i 3 semester: noen få studenter til Australia og Århus. 1. klasse: 15 studiepoeng. VIRCAMP. Jobber på nett på engelsk. 3. klasse: utenlands-praksis: I Bergen: 2 praksisperioder. En av periodene skal være forvaltnings-rettet. Nordplus-samarbeid. Fokus på brukermedvirkning. Tema. Island. Sverige. Grønland. Intensivkurs. 5 studenter fra hvert land. Masternivå (ikke sosialt arbeid): tidligere studenter inn fra Tanzania, via Volda (norskopplæring). Høgskulen i Sogn og Fjordane: Har studenter i praksis i Zambia. Avtale med ulike institusjoner. Ca studenter, BSV. Flest sosionomer. God kontakt med disse praksisene. 4 semester. Før studentene reiser ut til Zambia, kulturkurs i en måned før avreise. 5 semester: studenter til andre universiteter, studere, ikke praksis. Australia populært, Sverige og Fyn. Underviser ikke på engelsk. Lite studenter inn. Utfordring: Hvordan benytter vi kompetansen til studentene som kommer tilbake? Bruke mer av deres erfaring inn i undervisningen. Viktig å følges opp. Noen nettverk: samarbeid med Manchester. Vanskelig å få innreisende studenter. NTNU: Mye likt. Studentmobilitet. Reise ut i praksis (få som ønsker praksis ute 6-8 studenter, tror studentene tenker strategisk, prosjekt (hvordan jobber sosialarbeidere i..., studentene ute i 6 uker, studentene må finansiere selv, 50-60% av studentene reiser ut per år), studier (2 semester, helst 3dje semester: noen avtaler, litt populært.) Inntak ved studiet: kan få plass på grunnlag av internasjonal erfaring. 1 kvotestudent, via norskopplæring i Volda. Forskningsnettverk: knyttet til personer. Utfordring: koble forskningen til studentutvekslingen? En gruppe som jobber spesielt med studentmobilitet. På nettsiden ligger informasjon om avtaler som er inngått. VID: har en del samarbeidsavtaler. Foregår lærerutveksling gjennom Nordplus og Erasmus. Uoversiktlig landskap for ny studieleder. Internasjonal koordinator. En på bachelor som jobber spesielt med dette. Få studenter inn, færre studenter enn før reiser ut. Undervisning på engelsk i ferdighetstrening, og i internasjonalt samarbeid. 5 studiepoengs emne inn: velferdspolitikk/velferdsstaten. Utveksling i USA 3. studieår. Samarbeid med Sverige og Nederland. Noe personavhengig og ulike typer samarbeid, felles artikler, besøk etc. Østfold: Studenter ut i praksis. Namibia. Helsinki. Arbeids- og velferdsfag, ikke praksis. Prosjektutveksling kan være en mulighet. Internasjonal koordinator, 50 % stilling,

7 satsningsområde: Få flere inn, og emner på engelsk. Få flere studenter ut. Kjenner ikke til internasjonalisering på masternivå. Personavhengig mht. lærerutveksling og forskning. Konklusjon: Svanhildur, Kristin og Asgeir tilbyr seg å se nærmere på dette punktet til høsten. For eksempel undersøke nærmere studentenes internasjonale erfaringer og hvordan denne kunnskapen implementeres i utdanningsinstitusjonene. Bruke kunnskap fra utveksling til komparative perspektiver på sosialt arbeid-praksiser i ulike land. Profesjonsrådet er enige om at det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene, hver for seg og samlet sett, utvikler en helhet i tenkningen omkring internasjonalt samarbeid. Et sentralt punkt er å se på om vi kan dele erfaringer og utvikle felles IKTløsninger på dette feltet. Sak 09/16 Oppfølging av andre saker fra handlingsplanen for 2016 Arbeide for å tydeliggjøre og samle vitenskapelig publisering og formidling innenfor prioriterte områder. Jorunn rapporterer fra arbeidet i Nasjonalt publiseringsutvalg (torsdag) Den dobbelte fagidentitet som profesjon og velferdsarbeider. Felles innhold/ integrert profesjonskompetanse i helse- og sosialfagutdanningene. Det sosiale i forskning og i praksisfeltene. Synliggjøre sosialt arbeids faglige bidrag til helse- og velferdstjenestene. Videre strategi, jfr. sak 06/16 og sak 14/15. Arbeide for en bedre finansiering av bachelorutdanningene i sosialt arbeid. Hvor står denne saken nå? Nasjonal karakterskala og konklusjonene fra Karakterpanelenes Analysegruppe 2014 Etablere og videreutvikle samarbeidsorganer og møtesteder mellom utdanningsinstitusjonene og sentrale representanter fra velferdstjenestene, jfr og 06/16 og sak 14/15 Profesjonsrådet ønsker en fast representant fra KS til møter i rådet, og en fast representant til samarbeidsorganer mellom de ulike profesjonsrådene.

8 KS informerer: KS ønsker å undersøke spesifikt hvordan veiledningskompetanse som finnes i praksisfeltet, og se på samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Starter opp et forskningsprosjekt høsten Konklusjon: Profesjonsrådet og KS jobber videre med å formalisere samarbeidet. Det er viktig at referater fra samarbeidsorganer løftes inn i dette rådet. Forslag om at dette blir en fast orienteringssak på møteplanen. Sak 10/16 Sak 11/16 Arbeidsform /prioriteringer/ansvarsdeling i rådet, herunder møtehyppighet og samarbeid. Dato for neste møte: oktober Nærmere informasjon kommer. Eventuelt Profesjonsrådet for barnevernspedagoger har i sitt separate møte gjennomgått forslag til ny barnevernslov. Vårt profesjonsråd bør også gi innspill på ny lov. Det også forslått å invitere Buf-dir til neste møte. Dette avgjør leder i samråd med AU