Profesjonsråd for sykepleie, mars Scandic Oslo City

Transkript

1 Profesjonsråd for sykepleie, mars Scandic Oslo City Deltakere: se deltakerliste Møteleder: Marit Kirkevold Velkommen. Praktisk informasjon vedr. betaling og deltakerliste. Innkalling og saksliste ble godkjent. Forslag om kort orientering fra SUFALs siste møte før man begynte med dagsorden ble godkjent. Orientering fra SUFAL SUFAL ble nedlagt/oppløst den Det ble ikke tatt stilling til hva som skjer med undergruppene. Man regner med at profesjonsrådet tar over saker som SUFAL har jobbet med etter at arbeidsgruppene har gått gjennom dem først. Sak 01/2015 Kvalitet i praksisstudier Innledning ved Grete Ottersen Samstad. Presentasjon (vedlagt). status mars_2015.pdf Kommentar: Randi Skar Hva er praksis sin rolle i utdanningen? I prosjektet står det at utdanning og praksis er adskilt, men vi må tenke helhet - praksis og utdanning sammen. Historisk har debatten om praksis som læringsarena vært sentral. Nå er det 2015 og fortsatt diskuterer vi dette med praksis i utdanningen. Det blir spennende å se hva praksisprosjektet kommer frem til. Kanskje burde det være én lang praksisperiode i kommunehelsetjenesten og én lang praksisperiode i spesialisthelsetjenesten? Kommentar: Sissel Tollefsen om Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU og krav til sykepleieutdanning Dette direktivet er nettopp revidert. Vi har fått beskjed om at vi må leve etter kravene i EU-direktivet, der praksis defineres som direkte kontakt med pasienten. Hvordan skal man balansere mellom rammeplanens krav til bachelorutdanningen og kravene i EU-direktivet? Ressursdiskusjon blir også viktig. Innledning til diskusjon i plenum: Dette er et komplisert prosjekt med en stram tidsramme. Hvordan tar vi denne saken videre? Arbeidsgruppene må være ferdig i mai (evt. i september for de gruppene med mest omfattende arbeid). Hvordan skal vi som profesjonsråd jobbe med dette videre? Gir Profesjonsrådet AU fullmakt til å ta denne saken videre? Fra diskusjonen:

2 Det er ekstra krevende for sykepleieutdanningen med EU-direktivet som har så detaljerte krav. Siden EU direktivet knyttes til autorisasjon, må vi følge det. Simulering vs. praksisfeltet. Det må avklares om simulering regnes som praksisøving. Lovisenberg for eksempel har gode rutiner på ferdighetssimulering i ferdighetslab. Studenter liker simuleringsposter. Kanskje vi kunne ha to lange perioder i praksis og trekke studentene tilbake til simuleringsposter, og trekke inn praksisfeltfolk og/eller pasienter inn i klasserommene? Hva vil vi med simuleringen? Hva vil vi legge i det - og på hvilket nivå? Simulering er arbeidskrevende, derfor må det mer ressurser til. Hvilke konsekvenser får dette for vår virksomhet? Hva kan vi endre, og hva tar vi til etterretning? Hvilke premisser kan vi påvirke? Hva er forventningene til sykepleieutdanningen? Sømløs overgang fra utdanning til praksis. Hvis vi skulle klare det, for eksempel, i Oslo, må vi redusere antall studenter med ca. 20 % og velge praksisplasser nøye. Hvor ligger mulighetsrommet? Hva er egentlige mandatet? I utgangspunktet er det flott at man tar tak i dette, men spørsmålet er hvordan vi skal tolke de forskjellige rammene. Hvis myndighetene mener at EU-direktivet er rammen, må man få økte ressurser. Hva skal man lære i praksis? Hva betyr det at praksis er «pasientnært»? Man må tenke «team» (på tvers av utdanning og praksis), få felles «eierskap» til utdanningen. Kombinasjonsstillinger: Hvordan skal de stillingene skrus sammen? UiT prøver ut kombinerte stillinger, som jobber i team på sykehus. Fokus på læringssituasjoner i praksis. Vi må tenke hvordan skal vi definere rollen «lærer i praksis» - forpliktelser osv. Vi må stille krav til praksis og utdanning og vi må være tydelig på det. Det må være tydelighet fra myndighetsnivå. Bekymring at praksisfeltet sitter med nøkkelen på hva som er god kvalitet. Vi som utdanner må være mer inni det. Vi må stille krav til praksisplassene. Kanskje vi burde si høyt om at det må tas inn mindre antall studenter? Kunnskapsbasert praksis: praksis er helt avhengig av at forskerne kommer ut av kontorene. Studentene/lærerne/forskerne kan prege kulturen i praksis på veldig god måte. Oppsummering og konklusjon: Det er en arbeidsgruppe med medlemmer fra profesjonsrådet og AU som er med i dette prosjektet. De lager skisse som sendes på mail til alle i profesjonsrådet og får kommentarer/innspill. Arbeidsgruppen systematiserer og sender videre til Praksisprosjektet. Hvis det trengs å fatte beslutning i tilknytning til dette, så får AU mandat til å ivareta det. Sak 02/2015 Nasjonale prøver i anatomi og fysiologi i sykepleierutdanningen. Orientering om status for arbeidet ved Fred Ivan Kvam. Presentasjon vedlagt.

3 Fra diskusjon Ålesund var savnet på pilotlisten Arbeidsgruppen ser mest på faglig innhold og nivå ikke så strikt på pensum. Jobber kanskje mer med beskrivelse for læringsutbytte og emnebeskrivelser. Vi skal ikke ha bare ett læreverk. Blir det digital eksamen? Nye verktøy. Trenger feedback fra dere. Inspill fra HiOA: HiOA har en person på høgskolen som jobber med digitalisering av eksamener, så denne bestillingen må gå direkte til institusjon på toppen, ikke via instituttledere og programledere. Studentrepresentanter ønsker å være med i arbeidsgruppa Vil gjøre et forskningsprosjekt på dette. Sak 03/2015 Høring Nasjonale deleksamener endring i forskrifter om rammeplan for sykepleierutdanningen. UHR ber om profesjonsrådets mening på det. Institusjonene skal også uttale seg om det selv. Hva skal vi melde tilbake til UHR? AU har fått litt inntrykk fra tilbakemeldinger i januar. Et flertall av institusjonene er positive, gitt at de nødvendige forutsetningene er på plass. Men det er skepsis og nei fra noen institusjoner. Det er enighet om at AU formulerer høringsuttalelse og ber om tilbakemelding fra medlemmene slik at det kan gå videre til UHR. Det er forslag om at det ikke åpnes for flere deleksamener før denne piloten er gjort og evaluert. Oppsummering av møteleder: 1) Det er uklart hva denne muligheten til å arrangere deleksamener innebærer 2) hvis man vil ha standardiserte prøver, hvorfor vil man ikke vurdere en standardisert slutteksamen? 3) hvorfor endre rammeplanene nå når det er signaler om at rammeplanen er på vei ut? Dag 2 (17. mars) Sak 04/2015 Masterutdanningene i sykepleie en strategisk satsing for mangfold eller det komplette kaos?

4 Fremlegg av rapporten om masterutdanninger i sykepleie v/ Viggo Mastad. Presentasjon vedlagt. NOKUTs rolle i vurdering og godkjenning av masterutdanningene i sykepleie v/trine Johansen Meza. Mastergrad i sykepleie: KD har sagt og NOKUT har forholdt seg til at videreutdanningene er på bachelor nivå. Videreutdanningene som skal løftes opp til master er veldig regulert, og NOKUT har sendt brev til KD om at rammeplaner burde vekk. NOKUT forholder seg til rammeplaner (det er det som fins nå!). Søknader om å bygge ut videreutdanningene til master, blir avvist dersom man ikke klarer å beskrive hvordan rammeplanens krav oppfylles samtidig som mastergradskravene oppfylles. Det er stor jobb. Kommentarer til rapporten: Rapporten ser ikke på muligheten for å ha felles grader. Man kan utnytte ressurser fra flere institusjoner. Det norske systemet tillater felles grader. Fra diskusjonen: «Paraply» vs. «monofaglig» masterne. Paraply må ha felles emner, ha gjenbruk av emner/ fagmiljø. Ellers er det separate studietilbud. Nivå på videreutdanningene er/må være på mastergradsnivå og det er et paradoks/en provokasjon at videreutdanningene er registrert på bachelornivå. Debatten om mastersyke går fortsatt. Rapporten burde brukes til en opplyst diskusjon. Vi må ikke undervurdere kreftene i denne debatten. Et viktig spørsmål er knyttet til lønnskompensasjon og støtte til masterutdanning. Hva skal rapporten brukes til? Forskjellige utdanninger har løst utfordringen på forskjellige måter. HiOA for eksempel legger videreutdanning på masternivå, men tilbyr også master som påbygging på videreutdanningen. Helseforetakene vil at studentene skal fungere i praksis rett etter utdanningene. Hvis utdanningene ikke tilpasser seg det som helseforetakene ønsker, tilbyr helseforetakene kurs selv. Bekymring at helseforetakene selv ønsker å utdanne sine spesialister. Dette er en oppgave for utdanningsinstitusjonene og innebærer et tilbakeslag for sykepleierne. Kommunehelsetjenesten tilrettelegger ikke for at arbeidstakere å ta høyere utdanning. Dette er en bekymring i lys av det store kompetansebehovet i sektoren. Dette er gylden mulighet til å samarbeide og bli enige om nivåer. Når vi får strukturreformen, blir det kanskje lettere å se hva vi har felles/kan tilby felles Er det hensiktsmessig å ha så mange masterne? Det er et skifte i holdningene. Ungdom på utdanningsmesser spør om de kan ta master i sykepleie. Det er dette de ønsker og forventer.

5 Informasjon til studentene er viktig. Studenter ønsker høyere kompetanse og er opptatt av å ha mulighet til å gå videre med master hvis de ønsker. Det er mange forskjellige modeller i forhold til videreutdanning vs. master. Vi burde ha et mer likt og standardisert opplegg og en lik standard på nivået. Det er viktig at profesjonsrådet fremsnakker kvaliteten og utdanning i tjenesten! Oppsummering av møteleder: 1) Skal vi ha trappetrinns-modell? Det er enighet om at videreutdanningene og masterutdanningene er/skal være på samme nivå. Mastergrad har den akademiske kvalifiseringen som en viktig dimensjon, noe ikke alle videreutdanninger har. 2) Det er uenighet om vi trenger videreutdanning fortsatt som «exit» mulighet for de som ikke ønsker å ta master. Spørsmål om innpassing. 3) Må diskutere kapasitet hvor mange mastergradsplasser trenger vi? Det er konkurranse mellom utdanningene. Noen steder er det overkapasitet. Er det noe vi kan diskutere i rådet? 4) Erfaringsbaserte vs. klassiske akademiske mastere. Hva skal sluttkompetansen være i masternivå? Trenger vi denne diskusjonen nå? Eller skal vi skyve den litt frem i tid? 5) Denne diskusjon skal fortsette. Skal vi sette ned en gruppe der studenter og praksisfeltet er med? Er det behov for det? Er det noen problemstillinger som vi burde jobbe med videre? En sånn gruppe bør i tilfelle gjøre et forarbeid slik at vi kan ha ny forberedt diskusjon i profesjonsrådet. AU diskuterer gruppesammensetning først og kommer tilbake til profesjonsrådet. Sak 05/2015 Strategi- og handlingsplan for profesjonsrådet Dette dokumentet speiler, bl. a. hva AU har kapasitet til. Diskusjon: Savner profesjonsbegrepet i de kategoriene som er nevnt. Savner strategi for synlighet utad. UHR nettsider Viktig å minne på at vi tenker på profesjon og tverrfaglighet Felles vurderingsverktøy en gruppe som var nedsatt av SUFAL jobber med dette; videreføres av profesjonsrådet Forskning som tema tas opp på neste møte i profesjonsrådet

6 Sak 06/2015 Orienteringssaker. Fra NSF: Strukturmelding kommer onsdag, Det kommer stortingsmelding om primærhelse, folkehelse. Det kommer forskriftsendring om kompetansekrav i høyre utdanning er på høring nå. Sak 07/2015 Eventuelt. Innspill fra representant fra kommunehelsetjenesten om pasientsikkerhet og utdanningenes rolle settes opp som sak neste gang, fordi representanten selv ikke kunne være på møte denne gangen. Henvendelse fra Helsedirektoratet: HD har fått oppdrag om å utforme fagprøve på hvordan de skal sikre seg at de som har tatt utdanning utenfor EU og Sveits, holder akseptabelt faglig nivå. HD skal utarbeide fagprøve. Profesjonsrådet ble spurt om å utpeke medlem til arbeidsgruppe. AUs forslag er å utfordre HiOA til å utpeke en person. Ingen motforestillinger til dette. Neste møte september 2015 i Oslo. Forslag til dagsorden: Orientering om status for saker som er tatt opp nå praksisprosjektet, nasjonal deleksamen. SUFAL arbeidsgrupper skal oppsummere og avlevere saker til AU. Kanskje de kommer med forslag til hvordan arbeidet videreføres og vi kan ta det opp på høstens møte. Referent: Ilze Gehe