1 Innhold Rådmannens innledning Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstrategi...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innhold... 3. 2 Rådmannens innledning... 6. 3 Organisering... 8. 3.1 Politisk struktur... 8. 3.2 Administrativ struktur... 9. 3.3 Eierstrategi..."

Transkript

1 Årsrapport Narvik kommune 2014

2

3 1 Innhold 1 Innhold Rådmannens innledning Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstrategi Styringssystem Styringsdokumenter Styringsprosesser Rapporteringsverktøy Balansert målstyring (BMS) Målområde Omdømme/Samfunn: Mål Næringsutvikling Digitalisering Folkehelse Kommunikasjon Målområde Organisasjon Måloppnåelse Målområdet Økonomi Måloppnåelse Regnskaps- Drift Tjenesteområdene Regnskaps- Investering Målområdet Brukere og tjenester For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål: Sektorene

4 9.1 Administrasjon Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Grunnskole Narvikskolens visjon, mål og strategier Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor barnehage Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Kultur Måloppnåelse Nøkkeltall Helse, Omsorg og Sosial Helse, omsorg og sosial- visjon, mål og strategier Måloppnåelse Sektor Omsorgsinstitusjoner Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Hjemmetjenesten Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor UH Måloppnåelse Sektor Helsetjenester og miljø Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Sosial- og flyktningetjeneste

5 18.1 Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Areal og samfunnsutvikling Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Veg og park Måloppnåelse Nøkkeltall Sektor Eiendom Måloppnåelse Nøkkeltall

6 2 Rådmannens innledning Narvik kommune har vært på ROBEK-listen siden 2009 og har i perioden inngått forpliktende plan med fylkesmannen for omstilling og inndekking av tidligere års merforbruk knyttet til Terra-saken, totalt 188 mill. kroner. For 2014 ble det budsjettert med nedbetaling av siste avdrag, som innebar at kommunen skulle være ferdig med nedbetaling 2 år tidligere enn forpliktende plan. Opprinnelig var det lagt opp slik at tidligere års merforbruk skulle være dekket i løpet av Regnskapset viser et overskudd på 18,6 mill. kroner for Dette etter at siste avdrag på tidligere års underskudd på 19,4 mill. kroner er bokført. Kommunes regnskap behandles i Narvik bystyre i mai 2015, etter revisjonens og kontrollutvalgets behandling. Etter vedtak i bystyret vil kommunen be Fylkesmannen anmode Kommunalog regionaldepartementet, på bakgrunn av at tidligere års underskudd er dekket inn, om å melde Narvik kommune ut av ROBEK. Det har imidlertid i 2014 vært flere forhold som har gitt økonomiske utfordringer for kommunen. I løpet av 2014 ble det klart at kommunen måtte regulere ned inntektssiden og forventet utbytte fra Nordkraft med kr 19,5 millioner. Narvik kommune eier 50,01 % av selskapet. Det har vært en betydelig skattesvikt i 2014 som for Narvik har gitt reduserte frie inntekter på 11,3 mill. kroner. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene inne sektorene UH, Institusjon, Hjemmetjenesten og enhet barnevern. Dette relatert til nye brukere, herunder også særlig ressurskrevende brukere samt flere barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold. Øvrige sektorer har driftet innen tildelte rammer og også bidratt til finansiering av overnevnte utfordringer. Avvikene i forhold til budsjett blir forklart mer utdypende under målområdet økonomi. Det er imidlertid relativt små avvik for de fleste sektorer. De gjennomførte tiltakene har hatt virkning som forutsatt og viser at økonomistyringen i 2014 har vært god. Fokus i 2014 har vært å levere gode tjenester når behov og omfang øker, ledelse og styring, kompetente medarbeidere kombinert med stram økonomistyring markerte i et viktig skille hvor det var mulig å dedikere midler til omstilling og reduksjon i driftskostnadene innen gitte områder for å frigjøres midler til nye og ønskede satsinger framover både innen drift og investering. Det har vært gjennomført flere omstillingsprosjekter med fokus på brukere og tjenester. Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og fokusområdene i denne; befolkningsstruktur, folkehelse, økonomi og tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser har hatt fokus i Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren Bystyret har vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel i oktober I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. 6

7 Det er av politisk ledelse, medarbeidere og enhetsledere gjort en stor innsats for å levere et økonomisk som gjør at Narvik kommune nå får handlefriheten tilbake. Wenche Folberg rådmann 7

8 3 Organisering 3.1 Politisk struktur Narvik kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Politisk organisering Gjeldende fra 3. mai

9 3.2 Administrativ struktur Narvik kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer 1. Rådmannen gjennom et rådmannsteam på 4 personer (rådmann og 3 kommunalsjefer). 2. Enhetene, til sammen 43 enhetsledere. Enhetene er inndelt i 13 sektorer. Enhetene rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen rapporterer pr sektor til politisk nivå. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon og har ansvar for at de tjenestene som ytes til befolkningen, er i tråd med den vedtatte kvaliteten på tjenestene. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innenfor rammen av de fullmakter som er videredelegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 3.3 Eierstrategi Arbeid med ny eierskapsmelding startet 2014 og vil legges frem til politisk behandling første kvartal Narvik kommune har eierinteresser i følgende selskaper: 9

10 4 Styringssystem Narvik kommune har mål- og styring som styringsmodell (Helhetlig virksomhetsstyring). Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. 4.1 Styringsdokumenter Styringssystemet i Narvik kommune består av to hovedelementer: Kommunens plansystem (styringsdokumenter) Ledelsesprosesser knyttet til årshjulet (styringsprosesser) Planstrategi Den kommunale planstrategien skal fastsettes av kommunestyret innen ett år etter konstituering. Planstrategien skisserer prinsipper for planlegging i Narvik kommune, videre peker planstrategien på de mest sentrale utviklingstrekkene som Narvik står overfor de kommende årene. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren I henhold til vedtatte planstrategi skulle det utarbeides en kommunedelplan for Øyjord. Bystyret valgte i 2014 å endre prioriteringen i planstrategien slik at det ble vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel. Oppstart ble meldt i oktober Deler av kommunedelplanen for Bjerkvik som har vært underlagt innsigelse har også vært under utarbeidelse i 2014, og planen vedtas våren I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. Den sist nevnte i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Strategidokumenter/handlingsplaner Narvik kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter (feks helse og omsorgsplanen, kommunedelplan for oppvekst) som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i virksomhetsplanene for oppfølging. Økonomiplanen Økonomiplanen inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. I tillegg inneholder økonomiplanen mål basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS)samt konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens handlingsplaner. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra økonomiplanen, strategidokumentene, og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i årlige virksomhetsplaner. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og er, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i økonomiplandokumentet. Internkontroll Kommunens enheter gjennomfører internkontroll i tråd med lover og forskrifter. I 2014 ble det satt fokus på at den helhetlige oppfølgingen av kommunens internkontroll må bedres, og igangsatt et arbeid for at systemet som kommunen har til dette skal oppdateres. Det er anskaffet og tatt i bruk nytt HMS system, samt igangsatt arbeid for trinnvis innføring av et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Nytt finansforvaltningsreglement revidert i Det er fokus på etablering av rammeavtaler og e-handelsavtaler. Dette for å redusere antall innkjøpere og definere roller for innkjøpere. Det arbeides for å implementere overordnet 10

11 system for tilgangsstyring og systemeierskap for kommunens fagsystemer. Videre ble det i 2014 ansatt ny IKT konsulent for helse og omsorg bl.a for å etbalere retningslinjer for bruk av fagsystemer, herunder også risiko og sårbarhetsvurderinger. Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Narvik kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Narvik kommune har vedtekter for etiske retningslinjer og standarder fra tjenestesektorene, reglement for bystyret som er med på å legge rammen og føringen for etisk standard. Av dette følger varslingsrutiner som kanal som skal bidra til å avdekke graverende forhold. 4.2 Styringsprosesser Årshjulet Hvert år gjennomføres det en rekke ledelsesprosesser. Disse er satt inn i et årshjul som viser når på året de ulike prosessene pågår. Rapportering Kommunens rapporteringssystem består hovedsaklig av månedsrapporter, kvartalsrapporter (økonomirapporter) og årsrapport. Økonomirapporter og årsrapport fremmes for politisk behandling, mens månedsrapportene inngår i rådmannens styringsverktøy. Årsmelding Hver vår utarbeides en årsmelding for foregående år skal gi en oversikt over er og måloppnåelse for kommunen og innen de enkelte sektorene, sett i forhold til vedtatte tiltak innen målområdene for det aktuelle året. 4.3 Rapporteringsverktøy Narvik kommunes styringsverktøy benyttes for å støtte opp under ledelse av virksomheten. Kommunen benytter følgende sentrale styringsverktøy: Balansert målstyring (BMS) Rammestyring av årsbudsjettet 4.4 Balansert målstyring (BMS) Det er gjort faglige vurderinger for å finne et sett med måleindikatorer som gir styringsinformasjon i forhold til visjon, mål og strategier for Narvik kommune og de ulike tjenesteområdene. I målkartet for tjenesteområdet er det ikke gitt at man finner indikatorer for alle mål og strategier, men for de indikatorene som har blitt ansett som sentrale av fagpersonell og administrasjon. Indikatorene er knyttet opp til de områdene som Narvik kommune har fokusert på i balansert målstyring; økonomi, brukere og tjenester, organisasjon og omdømme. 5 Målområde Omdømme/Samfunn: 5.1 Mål God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill - politikere - administrasjon Profesjonell mediastrategi. Narvik kommunes langsiktige mål og ambisjoner er en innovativ og utviklingsrettet kommune, bedret folkehelse og levekår samt videreføring av gode oppvekstsvilkår for barn og unge 11

12 Demografi Behovsprofil Innbyggertall Data pr Nettoinnflytting Innflytting per 1000 innbyggere 44 41,8 43,1 46,3 46,4 54,2 51 Utflytting per 1000 innbyggere 47,7 41,4 46,8 43,3 43,7 44,2 42,5 Befolkningsdata Antall 0-åringer Antall 1-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall år Antall år Antall 80 år og over Antall fødte i løpet av året Innflyttinger Utflyttinger Innvandrerbefolkning Fra til er innbyggertallet økt med 148 personer. Nettoinnflyttingen er positiv med 160 personer. Tallene viser at befolkningen i den yngste aldersgruppen 0-5 år er markant redusert fra 2013 til Det er 41 færre barn i aldersgruppen 0-5 år. Antall fødte er redusert hvert år fra 2008, med unntak av Tallene viser for øvrig stabilitet for andelen i aldersgruppene 6-66 år, mens andelen år øker. Kommunen har hatt en netto økning i inn/utflytting. En forklaring er relatert til økning i innvandrerbefolkningen (innbyggere uten norsk bakgrunn) som er økt med 141 fra 2013 til

13 5.2 Næringsutvikling 2014 Næringsutviklingen i Narvik kommune er et samspill mellom flere aktører. Narvik kommune driver betydelig næringsutvikling ved kjøp av tjenester fra Futurum AS. Videre arbeider Narvikgården AS og Narvik Havn KF med næringsrelatert utvikling. Det formaliserte arbeidet finner vi mellom næringsselskapet Futurum, som arbeider med de strategiske mulighetene, og kommunen, som legger til rette via blant annet sine kommunedelplaner og infrastruktur. Strategisk næringsplan for Ofoten er styringsdokumentet. Futurum Futurum har i 2014 levert tjenester til Narvik kommune i tråd med avtalen. Arbeid med etablering har stått sentralt. Futurum har invitert flere aktører på besøk for å fronte Narvik som etablerersted og jobbet aktivt med etablererveiledning. Videre har det vært stor aktivitet innenfor de strategiske satsingsområdene. En stor del av aktiviteten har knyttet seg til Utviklingsprogram Narvik. Tilgangen av nye prosjekter i 2014 var stor og prosjekter fra 2013 begynte å gi er, for eksempel Eye-Life. Det ble bevilget støtte til 25 prosjekter i 2014 og 12 prosjekter fra 2013 ble avsluttet. Prosjektene innebar både nyetableringer og utvikling i eksisterende bedrifter. et ved årsskiftet var ca 32 arbeidsplasser samt flere søknader til Skattefunn/Innovasjon Norge. Midlene har så langt utløst flere titalls millioner av offentlige og private investeringer. Olje/gass-prosjektet har i 2014 bidratt til én industrietablering i Narvik. Flere har vært på besøk og følges opp videre. Narvikregionen ble frontet på verdens største oljemesser: OTC i Houston og ONS i Stavanger. Vi ser at arbeidet bidrar til oppmerksomhet fra en gruppe aktører som tidligere har hatt lite kunnskap om mulighetene i Narvik. Futurum har et jevnt påtrykk og oppfølging av store aktører med tanke på utvidelse eller etablering av Narvik som transportknutepunkt. Et viktig er at Posten Norge bestemte seg for etablering av en stor terminal i Bjerkvik. Det vil bety ny byggevirksomhet og omkring hundre nye arbeidsplasser når terminalen står ferdig. Futurum har arbeidet tett med flere offentlige aktører i Spesielt gjelder det nye tilbud og satsinger på Høgskolen i Narvik, utviklingen av Narviksenteret og oppfølging av politiske prosesser knyttet til offentlige tjenester. Etableringen av et nettverk innenfor helse- og velferdsteknologi er gjort for å styrke de eksisterende foretakene og skape vekst Avtalen med Hålogalandsbrua om utleie av daglig ledelse er arbeidskrevende, men gir også merverdi gjennom styrking av nettverk og kompetanse. Futurum besitter nå en kompetanse og erfaring som etterspørres i forbindelse med andre prosjekter, noe som åpner nye muligheter. Prosjektledelsen av Vekstkraft i Ofoten har vært tidkrevende oppgave i 2014, men gir 13

14 også verdifull kunnskap om våre nære naboer og de mulighetene som ligger i tettere samarbeid, ikke minst innenfor næringsutvikling. Øst-vest samarbeidet mot Sverige/Finland utvikler seg videre og vi ser at det oppstår samarbeid mellom bedrifter/aktører i kjølvannet av East West Arena. Interessen for tiltaket er voksende og lovende. Narvikgården Malmporten Handelspark er i ferd med å bli en ny bydel i Narvik. Utbygging med infrastruktur, beplanting og utsmykking har vært en stor jobb for Narvikgården. Det arbeides nå med videre utbygging av infrastrukturen på området Trekanten, byggetrinn II og III. Narvikgården har som grunneier jobbet aktivt i flere år for å påvirke en etablering av arbeidsplasser i et bygg på tomt som vil utgjøre et fjerde hjørne på Narvik Torv. Et samarbeid mellom ForteNarvik, kommunen, Narviksenteret m. fl. førte til byggestart i I 2016 vil bygget stå ferdig med nytt bibliotek, nytt krigsmuseum og ny bygg til bank. Narvikgården har bidratt til etablering av Narvik Reiselivsutvikling AS i Her inkludereres også et nært samarbeid med Narvik Havn om flerbrukskai samt destinasjonsselskapet Visit Narvik. Til reiselivssatsingen knyttes Narvikfjellet AS og Narvikfjellet Eiendom AS. Sistnevnte ble opprettet i 2014, og begge selskapene eies av Narvikgården og ForteNarvik. Sammen med Narvik kommune, Innovasjon Norge, lokalt næringsliv og Sparebanken Narvik, har Narvikgården vært med på å finansiere helheten og ledet reiselivsprosjektet «Næringsutvikling og regulering i Narvikfjellet», som ble avsluttet ved årsskiftet. Narvikgården har jobbet med å identifisere og foreslå bruk av mulige fremtidige næringsarealer i Narvik og nabokommunene, samordnet med Futurum, Narvik Havn og Narvik VAR. Narvikgården er i tillegg prosjektansvarlig og har på oppdrag fra Narvik kommune arbeidet med utarbeidelse og prosjektering av prosjektet renovering av Narvik rådhus. Øvrige arbeidsoppgaver har vært regulering og planlegging av ny Frydenlundforbindelse, gjennomføring av 5-byggsavtalen, Jernbaneverkets overtagelse av grunn på Narvikterminalen, planer og arbeid for Taraldsvikjordet, utvikling av Parkhallene, forhandling og avtale om salg av Herjangshøgda, arbeid med kommunedelplan Bjerkvik og kommunedelplan for E6 gjennom sentrum av Narvik. Narvik Havn KF Arbeidet med Nye Narvik Havn har vært tidkrevende i Tidsplanen for dette arbeidet er stramt, da man vil rekke fristen for innspill til Nasjonal Transportplan. Narvik Havn KF har vært initiativtaker og pådriver i arbeidet og har tidvis inkludert Futurum og Narvikgården. Siste halvår 2014 har Areal og samfunnsutvikling tatt større del av ansvaret. Arbeidet fortsetter i Northland Resources AB begjærte oppbud i Administrasjon og styret i havna har jobbet godt og konstruktivt for å komme raskt tilbake med ny aktivitet på Narvikterminalen. Ny nasjonal havnestruktur samt evaluering og revidering av Havne- og farvannsloven har tatt mye tid. Ingen annen havn i Norge har denne type store skip midt inne i sentrum. Det medfører en særlig oppmerksomhet for å unngå hendelser som kan være uheldig for havn, by og bomiljø. Ny havnevaktbåt ankom i Dermed er vår havnevakt på et meget godt norsk nivå hva gjelder beredskap og kompetanse innenfor maritim sektor. Med den økende og tunge trafikk som Narvik havn har, anses det viktig å være føre var. I arbeidet med Ofotbanen via Ofotbanealliansen har Narvik Havn KF stilt med prosjektleder i 50 % stilling. Arbeidet har vært viktig og har synliggjort at samarbeid med LKAB, Nordland fylkeskommune, samt flere andre gode aktører, har vært vellykket. 14

15 Cruisesatsningen gjennom Cruise Narvik som Narvik Havn KF opererer, er i ferd med å bli en suksess. I 2015 er det booket anløp og vel turister. Det gir positiv verdi i lokalsamfunnene i Narvikregionen. Narvik Havn har utredet flerbrukskai i forbindelse med eksisterende utstikkerkaier for å få de største cruiseskipene nærmere sentrum. Miljøfyrtårnordningen. Narvik kommune har siden 2006 vært miljøfyrtårnkommune. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som både støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Sertifikatet er et bevis på at bedriftene har en dokumentert miljøprofil, det vil si at de har satt i verk tiltak i forhold til ei miljøvennlig drift, de ansattes helse og bedriftens nærmiljø. Kommunen tilrettelegger for at bedrifter/virksomheter kan få sin godkjenning. Totalt sett er det i Narvik kommune 18 bedrifter/virksomheter som har godkjent sertifikat. I 2014 fikk 2 nye bedrifter/virksomheter sin godkjenning. 8 bedrifter/virksomheter fikk godkjent resertifisering, noe som skjer hvert tredje år. 5.3 Digitalisering God infrastruktur er selveste grunnmuren for å kunne levere gode tjenester til kommunens innbyggere -der tjenestene i ennå større grad enn tidligere, baserer seg på IT-baserte fagsystemer. Narvik kommune har etablert fiberkommunikasjon til store sentrumsnære enheter: Parken Ungdomsskole, Framnes Ungdomsskole, Skistua skole, Skistua barnehage, Furumoen, Oscarsborg Bo og Servicesenter, Frydenlund skole (tre bygg), Villa Solborg, Legevakten (sykehuset) og Narvik REO. Denne fiberkommunikasjonen muliggjør levering av stor båndbredde og kapasitet. I tillegg til fiberutbygging til strategiske lokasjoner innen bykjernen er Wi-Fi nett til de samme og andre lokasjoner videreutviklet. 15 Dette for å bygge et system som understøtte at kommunens ansatte skal kunne jobbe mobilt og være i kontakt med både kolleger, fagsystem, koordinere interne møter og motta informasjon gjennom sin mobiltelefon eller nettbrett. Det kommunale Wi-Fi nettet baserer seg på samme teknologi som Avinor benytter på flyplasser -og er nå utbygget med mer enn 120 nettverkspunkter i ulike bygg der kommunale tjenester leveres. Narvik kommune er prosjekteier for prosjektet Fiber til Skjomen i denne sammenheng er det i perioden gjennomført forprosjekt og forberedende arbeide med søknad om støtte fra Post og Teletilsynet samt Nordland fylkeskommune. Prosjektet har en ramme på ca. 8 millioner der kommunen når har lagt ut anbudet på den offentlige anskaffelsesportalen DOFFIN og forventer en avklaring på gjennomføring våren Narvik kommune ble på bakgrunn av arbeidet som er gjort innen digitalisering de siste år nominert til fiberprisen Prisen deles ut til en organisasjon eller bedrift som kan vise til økt effektivitet, bedre sluttkundeprodukt og økt kundetilfredshet etter å ha tatt i bruk fiber. 5.4 Folkehelse Det er utarbeidet egen folkehelsemelding i 2014 med beskrivelse av organisering av arbeidet, satsingsområder og tiltak. Det har vært jobbet målrettet med å bedre samhandlingen mellom kommunale enheter i arbeidet og som har gitt er i Innsatsområdene i 2014 har vært kartlegging og beskrivelse av tiltak for å hindre sosiale ulikheter i helsetilstand, styrke psykisk helse i alle aldersgrupper og redusere svevestøvproblematikk. For svevestøvmåling er det besluttet i samarbeid med LKAB, Statens vegvesen, Northland Resources, Narvik Havn og Narvik kommune å kartlegge luftkvaliteten. Dette for å iverksette konkrete tiltak og jobbe målrettet for en bedre luft for befolkningen i Narvik. Bakgrunnen for dette

16 Organisasjon samarbeidet er mange innkomne klager fra byens befolkning, at E6 rett passerer gjennom sentrum av Narvik, mye industri er sentralt etablert, samt klimatiske forhold. 5.5 Kommunikasjon Narvik kommune fikk ferdigstilt ny hjemmesideportal i Denne er i tråd med de sentrale krav for informasjon ut til innbyggerne. I tillegg arbeides det med digitalisering av tjenester ut til innbyggerne. Vi har også i 2014 arbeidet med en forbedring av informasjon om våre tjenester. Kommunen har arbeidet aktiv med å kommunisere ut til innbyggere og lokalsamfunnet ved hjelp av pressemeldinger og mediaoppslag. Dette har resultert i 26 egenproduserte mediaoppslag i tillegg til pressemeldinger som er sendt ut. 6 Målområde Organisasjon 6.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - NARVIK KOMMUNE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % > 10 % 11,7 % 11,9 % O Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,9 % 2,9 % O Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 8,8 % 9,0 % Narvik kommune har i 2014 rettet fokus mot følgende områder innenfor organisasjon: Lavere sykefravær enn snittet av nordnorske kommuner Høy medarbeideransvarlighet Synlig ledelse Tabellen nedenfor gir en oversikt over årsverksutviklingen per tjenesteområde. Oversikten viser budsjetterte årsverk pr Årsverk Politisk Sum støtteenheter /administrasjon Sum skoler Sum barnehager Sum kultur Sum Helse, omsorg, sosial Sum Teknisk Totalt Utvikling av antall ansatte har vært stabil innen de fleste sektorer og områder de siste 16 år. Det er kun innen omsorg en økning relatert til flere mottakere med behov for

17 hjemmetjenester. 556 årsverk er ansatt innen omsorg (sektorene hjemmetjeneste, UH, Institusjonsomsorg, funksjonshemmede) som utgjør 42 % av alle ansatte. Narvik kommune har store utfordringer med et gjennomsnittlig høyt sykefravær i de fleste sektorene. Tallene viser en negativ utvikling når vi sammenlikner tall fra 2013 mot Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtidssykefravær som øker. Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i Det jobbes systematisk og målrettet for å endre den negative trenden som Narvik kommune opplever. Det er lokale forskjeller mellom de ulike enhetene og sektoren, og de enkelte enhetene har selv iverksatt en rekke tiltak for å redusere fraværet, og bedriftshelsetjenesten bistår også i dette arbeidet. I tillegg til arbeidet som pågår innen hver enhet gjennomføres overordnede prosesser. Dette er tiltak med utgangspunkt i LEAN metodikk, prosessdager og HMS-neste steg. De overgripende tiltak som er gjennomført er: Prosessdager HR enheten har ledet prosessdager som er bygd på prinsippet «Langtidsfrisk» hvor målet er å skape en helsefremmende arbeidsplass gjennom en helsefremmende ledelse og helsefremmende arbeidstakere. Tiltakene er godt mottatt av de ansatte og enhetsledere, og de fleste kan vise til en positiv effekt i ettertid knyttet til arbeidsmiljø og relasjoner på arbeidsplassen. Prosessdagen blir også brukt som en arena for å bygge en handlingsplan gjennom individuell og teamrettet kartlegging. Antall involverte Periode Enheter Avdelinger Ansatte August 2010 august Prosjektet «HMS-neste steg» Prosjektet ble startet høsten 2013 med følgende mål og delmål: Hovedmål: 25 % lavere sykefravær ett år etter at enheten deltok i prosjektet. Delmål: Endring til det positive rundt HMS på deltagende enheter. Deltagende enheter/avdelinger har vært Skistua barnehage, Furumoen sykehjem avdeling 1, Hjemmetjenesten avdeling REO. Prosjektet kan vise til gode er, hvor to av enhetene har nedgang i sykefraværet. Barnehagen har økning, noe enheten og prosjektet vil jobbe videre med. Gjennom kartlegging, fokus på HMS, støtte og hjelp til deltakerne i samspill med NAV arbeidslivssenter, Stamina Bedriftshelsetjeneste og KLP, har arbeidsplassene utviklet seg i positiv retning. Prosjektet har støtte fra KLP og deltakerne blir fulgt opp også gjennom Prosjektet og metodene er overførbare til andre enheter/avdelinger. er Enhet Skistua barnehage 18,9 21,1 Furumoen 27 13,6 Hjemmetjenesten /Reo 15,7 7,9 17

18 Læring gjennom samhandling Læring gjennom samhandling er etablert i formelle møter som Personalmiljømøter, nettverksmøter, enhetsledermøter. Det er utarbeidet intern opplæringsplan og årshjul for gjennomføring av årlige kurs innenfor ulike tema. Arbeidsgiverpolitikk Det har i 2014 vært arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk, som vil bli behandlet politisk i mars Gjeldende arbeidsgiver politikk er vedtatt i 2007.Arbeidets utgangspunkt er Narvik kommunes behov for en helhetlig og synlig politikk vedrørende overordnede arbeidsgiverspørsmål. Arbeidsgiverpolitikken utgjør et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Den er bygget på hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse. Videre skal den bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune med dyktige ledere og motiverte og kompetente medarbeidere. Arbeidsgiverpolitikken danner grunnlaget for det videre arbeid med arbeidsgiverstrategier samt tiltak og operasjonalisering. Heltidskultur Prosjekt Heltidskultur «medarbeiderskapt innovasjon» ble etablert i 2014 og det har vært konstruktive samtaler mellom partene i arbeidslivet. Et viktig moment innen heltidskultur er å få medarbeiderskapt innovasjon og la den enkelte avdeling og enhet få utvikle den samt finne de beste løsningene lokalt. Det har i 2014 vært arrangert seminar med en av de fremste forskerne innen feltet, Leif Moland fra FAFO. I løpet av 2015 vil enhetene i Narvik kommune arbeide med implementering av heltidskultur, ved årets slutt vil man kunne måle effekten av redusert deltidsstillinger og økte heltidsstillinger. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I 2014 ble det investert i et nytt Internkontroll/HMS-system. Ny IA-avtale er 18 signert og avtalen med bedriftshelsetjeneste for alle ansatte er videreført. Narvik kommune tilbyr årlig ledere, verneombud og ansatte kurs i HMS-opplæring. Kompetanseutvikling Narvik kommune står ovenfor store utfordringer i fremtiden for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Fagarbeidere har en kompetanse som Narvik kommune verdsetter og har stort behov for i fremtiden. Kommunen har arbeidet i flere år med tiltak for å øke antall ansatte med fagbrev. Samarbeidsprosjektet «Fagarbeiderløftet» er det nyeste og største tiltaket. Kommunen har i 2014 hatt noen vellykket prosjekter innenfor feltet. Blant annet et pågående tiltak i regi av Folkeuniversitetet hvor over 30 kommunale ansatte er i gang med opplæring rettet mot teoriprøve til fagbrev i bl.a. renholdsoperatørfaget. Likevel ser kommunen behov for å jobbe mer langsiktig og helhetlig med kompetansebehovet I løpet av 2014 ble det igangsatt et bredt samarbeid mellom Narvik kommune, Narvik videregående skole (ved OPUS og Karrieresenteret i Ofoten), RKK-Ofoten, Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor, Fagforbundet, NAV-Narvik og KS-Nordland. Samarbeidet har resultert i et kompetansehevingsprosjekt av høy kvalitet. Gjennom samarbeidet har vi fått i gang et spennende arbeid for å kvalifisere ufaglærte ansatte til å bli fagarbeidere. Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom tilskudd fra VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk), Fylkesmannen i Nordland, Fylkeskommunen Nordland og Helsedirektoratet. Målet er at opplæringen skal være gratis for deltakerne. I første runde er det 42 ansatte som er i gang med fagopplæringen. Deltakerne består av både fast- og midlertidig ansatte i Narvik kommune innenfor helse-, omsorg-, skole- og barnehagetjenestene (både kommunale og private barnehager). Minoritetsspråklige

19 Økonomi ansatte er en av prosjektets målgrupper. Disse ansatte er en ressurs i samfunnet som vi ønsker å bli enda flinkere til å benytte oss av. Vi er derfor stolte over at 10 av prosjektets deltakere har minoritetsspråklige bakgrunn. I løpet av våren 2015 er det mulig for ytterlige 40 ansatte å starte på veien mot fagbrev samtidig som de er i jobb. Likestilling Narvik kommune jobber kontinuerlig med å fremme likestilling. Kjønnsfordeling pr desember totalt for Narvik kommune 2014; Andel kvinner: 80 prosent Andel menn: 20 prosent 7 Målområdet Økonomi 7.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer MÅLKART - NARVIK KOMMUNE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < Balansere tjenesteproduksjon med de økonomiske rammene Narvik kommunes regnskap for 2014 viser et regnskapsmessig positivt på 18,6 mill. kroner. Narvik kommunes driftsregnskap for 2014 viser et overskudd på 18,6 mill. kroner. Dette er mer enn prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa, og har i sin helhet sammenheng med pensjonskostnader og premieavvik. Premieavviket medfører lavere pensjonskostnad og fremkommer som differansen mellom budsjett og regnskap under posten sosiale utgifter, driftsutgifter. Kommunen har hatt stor inntektssvikt i løpet av året, men har iverksatt tiltak for å kompensere dette. Tiltak som er iverksatt er vedtatt i 3 budsjettreguleringssaker i løpet av Den største inntektssvikten er relatert til skatt (driftsinntekt) og utbytte (finansinntekt). Samlet gir driften i tjenesteområdene et mindreforbruk på kr 3,7 millioner (0,38%). Det er noe merforbruk i enkelte sektorer, som oppveies av mindreforbruk i andre. pr sektor kommenteres i kommende kapitler. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene i 2014 innen omsorg. Budsjettene for hjemmetjenesten, UH og institusjoner er styrket netto (fratrukket økt refusjon særlig ressurskrevende brukere) med 5,3 mill. kroner. Dette som følge av nye særlig ressurskrevende brukere, økte hjelpebehov for etablerte brukere og forsinkelse i vedtatte effektiviseringstiltak UH. Barnevernet har opplevd en markant økning av barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold og budsjettet er økt med 1 mill. kroner. For å sikre nødvendig akuttvedlikehold innen eiendomsdrift er budsjettet her økt med 1,9 mill. kr. 19

20 Utfordringene er finansiert med omprioriteringer fra øvrige sektorer, et lavere rentenivå og forbruk av trekkfasilitet samt at deler av avdrag for langsiktige lån er finansiert ved salg av aksjer. 7.2 Regnskaps- Drift Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto drifts Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto drifts Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

21 Narvik kommunes egne skatteinntekter ble 24,7 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert ved inngang til Narvik kommune har benyttet statsbudsjettets anslag i budsjettering av frie inntekter. Kommunen er kompensert noe over inntektsutjevning med 13,4 mill kroner i løpet av året, men fikk i 2014 samlet lavere frie inntekter (skatt og rammetilskudd) enn opprinnelig budsjetter på 11,5 mill. Budsjettet for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er regulert ned i løpet av året og det er ikke avvik mellom regulert budsjett og regnskap. Inntektsutjevningen er selvfinansierende, slik at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får utbetalt inntektsutjevnende tilskudd i tillegg til rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk i utbetalingen av rammetilskuddet. At Narvik kommune ikke har fått full kompensasjon for skattesvikten, indikerer at alle landets kommuner i snitt har hatt skattesvikt i 2014, men Narvik kommune har hatt en større skattesvikt enn snittet. Integreringstilskudd flyktninger ble 3,8 mill. kroner lavere enn regulert budsjettert, relatert til færre bosatte flyktninger. Posten fremkommer under andre statlige inntekter. Avvik mellom regulert budsjettert og budsjett skyldes etteroppgjør 2013 fra IMDI som følge av feil beregninger av tilskudd samt prognose for økning av antall bosatte i Regulerte økte inntekter har sin motpost på utgiftssiden under overføringer. Netto drifts viser et overskudd på 47 mill. kroner mot et opprinnelig budsjettert overskudd på 19,4 mill. kroner i regulert budsjett. Dette gir en bedring av et på 27,6 mill. kroner. et er som nevnt påvirket av pensjon, men også mottatte eksterne prosjektmidler fra stat og fylke. De eksterne midlene er mottatt i 2014, men mye av midlene er avsatt til bundne fond til bruk i 2015 i tråd med prosjektrealisering. Denne merinntekten fremkommer under posten overføringer med krav til motytelser og har sin motpost på avsetning til bundne fond. Det finansielle området bidrar til et med 6,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med rente- inntekter og -utgifter. Inntektene er noe høyere som følge av kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger fra husbanken, mens renteutgiftene er lavere som følge av lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert. Bruk av trekkfasilitet har vært lavere enn forventet. Som ett tiltak mot lavere inntekter i driftsregnskapet er deler av årets avdrag finansiert ved salg aksjer (Hurtigruten ASA). Årets avdrag er i driftsbudsjettet regulert ned med 4,5 mill. kroner. Tilsvarende beløp er økt i investeringsregnskapet. Forøvrig fremkommer det positive og negative avvik mellom budsjett og regnskap for overføringer med krav til motytelse på inntektssiden samt overføringer på utgiftssiden. Avvik skyldes budsjetterte spillemidler, husbankmidler, eksterne prosjektmidler samt sykelønnsrefusjoner. Inntektene har sin utgiftsside. Ubenyttede midler, unntatt sykelønnsrefusjoner, er avsatt på fond. Blant annet har flere enheter og sektorer søkt og mottatt midler til prosjekt og driftstiltak fra stat og fylke. Det er anbefalt at netto drifts bør utgjøre tre prosent av driftsinntektene. For Narvik kommune utgjør netto driftss andel av driftsinntektene 3,39 %. I 2014 (2,2 % i 2013 og 1,9 % i 2012). Netto drifts, korrigert for bruk/avsetning bundne fond gir et netto drifts på kr 2,8 % i

22 7.3 Tjenesteområdene Regnskapsskjema 1B drift Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Rev. Buds Oppr.budsjett Budsjett Avvik POLITISK ADMINISTRASJON FELLES BARNEHAGER GRUNNSKOLE KULTUR OMSORGSINSTITUSJONER HJEMMETJENESTEN UH-TJENESTEN SOSIAL- OG FLYKTNINGETJENESTEN HELSETJENESTER OG MILJØ BYGGESAKER OG AREAL VEG OG PARK EIENDOM SELSKAP T O T A L T Skjema 1B drift Skjemaet viser er per sektor og avvik mot vedtatt budsjett. Skjemaet er forskriftsmessig, og hensyntar ikke bruk og avsetning fond. Flere enheter og sektorer har mottatt eksterne øremerkede midler, som inngår i regnskapstall, men ikke i budsjettall. Avsetning av disse midlene til øremerkede fond, til sammen 9,8 mill. kroner, inngår ikke i tallene. Det er tilsvarende brukt 2,1 mill. kroner fra tidligere avsatte fondsmidler. Forbruket av fond inngår i regnskapstall, men ikke i budsjetterte tall. Det er to sektorer som påvirkes av dette. Sektor administrasjon har satt av 3,3 mill. kroner i mottatte midler tilhørende bredbåndsprosjekt Skjomen. Sektor helsetjenester og miljø har satt av 2 mill. kroner mottatt fra stat og fylke for prosjekter innen rustjenesten. Prosjektene omtales under respektive sektorer. Forklaring øvrige avvik Avvik fellesområdet er som følge av pensjon og premieavvik. For administrasjonen er avvik utover fondsmidler relatert til lavere driftsutgifter og vakante stillinger. For barnehagesektoren har de kommunale barnehagene driftet innen tildelte driftsrammer. Avviket i tabellen over er som følge av høyere utbetaling tilskudd private barnehager og forsinkelse effekt for etablering av ny barnehage. Enhetene i grunnskolen drifter innen tildelte rammer. Avviket som har oppstått er relatert til utbetaling for fosterhjemsplasserte elever med skoletilbud i andre kommuner. Dette er utgifter til ordinær samt spesialundervisning. Refusjoner for barn plassert i Narvik kommune er lavere enn budsjettert. Omsorgssektoren har et merforbruk som rapporteres er som følge av flere bruker med økt hjelpebehov. Øvrige sektorer har mindre avvik mot budsjetterte rammer. 22

23 Økonomi Hensyntatt bruk og avsetning fond, tilskudd private barnehager samt fosterhjemsplasserte elever viser tjenesteområdene (enhetene) følgende samlet: Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer MÅLKART - NARVIK KOMMUNE - DRIFT I ENHETENE EKS. FELLESUTGIFTER Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < Regnskaps- Investering Regnskapsskjema 2B investering Regnskapsskjema 2B Regnskap Rev. Buds Oppr.budsjett Trafikksikkerhet Flomsikring Kommunale bruer- Kritiske skader Veghøvel Framnes u-skole Fasade vest parken u-skole og gymsal Bjerkvik skole- tekninske anlegg Ankenes u-skole toaletter Vannprosjektet Hovedplan Avløpsprosjekter Hovedplan Renovasjon Teknisk rådhus- brannforlegning Narvik Sykehjem - rehab Ellas Minne- branntiltak EPC Totalt Årets investeringer beløper seg til 61,7 mill. kr. Av dette gjelder 39,3 mill. vann, avløp og renovasjon utført i regi av Narvik VAR KF. Dette er vedtatt finansiert med lån. Lån er tatt opp av kommunen og midler overført foretaket. Det vises til foretakets årsregnskap for nærmere informasjon om prosjektene. De viktigste egne investeringer i 2014 er anskaffelse av ny veghøvel til 4,2 mill. (inkl. moms) og oppstart av EPC-prosjektet med 10,6 mill. (inkl. moms). Prosjektet startet i 2014 forventes fullført i Det 23 understrekes at bevilget budsjett i tabellen over ikke er inkl. moms. Det er derfor noe avvik mellom regnskap og budsjett. For øvrig er det gjennomført oppgraderinger av noen av kommunens bygninger. Veghøvelen er finansiert med salg av aksjer i Hurtigruten, kompensert moms og salg gammel veghøvel. EPC-prosjektet finansieres med lånemidler. Anskaffelsene i 2014 er gjennomført innenfor rammen av vedtatt budsjett. Kommunen har solgt samtlige aksjer i Hurtigruten ASA for 9,7 mill., eiendom (Fagernes og Straumsnes skoler) for 6,7 mill. kr samt en del tomter. Av salgsinntekten fra

24 aksjer, er 4,5 mill. brukt til nedbetaling av gjeld (som budsjettert) og til veghøvel (ca mindre enn budsjettert). Salget av fast eiendom er brukt til delvis dekning av ufinansierte investeringer fra 2013 og egenkapitalinnskudd KLP, i.h.t. budsjett. I 2014 er det tatt opp lån på 58 mill. kr som budsjettert til øremerket finansiering av investeringer i VAR-sektoren. Det gjenstår ubrukte lånemidler med ca. 18,7 millioner reservert samme formål. Etter fradrag for kompensert moms, tilskudd og finansiering fra driftsregnskapet, er investeringsregnskap avlagt med udekket beløp på 22,8 mill. kroner. Underdekning gjelder i all hovedsak en rekke oppgraderinger av byggmassen utført i 2014 samt udekket fra Det er bevilget låneopptak til prosjektene, og underskudd fremkommer som følge av at lån tas opp i Målområdet Brukere og tjenester 8.1 For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål: Forbedret kvalitet på tjenester som leveres i Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alle planer og enhetens tiltak. Narvik kommune skal være nyskapende/innovativ. Narvik kommune skal ha god beredskap ved uønskede hendelser. Målet er å produsere tjenester som brukerne er mest mulig fornøyd med, med de ressursene som er tilgjengelig. Brukerne skal stå i fokus for tjenesteproduksjonen, og deres tilfredshet er hovedkriteriet I gjennomgangen for hver sektor omtales hvilke tiltak som har vært prioritert, prosjekter som er gjennomført, samt er som er oppnådd for dette målområdet. 24

25 Omdømme Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi 9 Sektorene 9.1 Administrasjon Sektoren består av rådmannen samt enhetene fag og forvaltning, økonomi, HR, IT, kemner, samt samfunnskontakt og service. 9.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer Ø2. Høy etikk og integritet BT1. Forbedret kvalitet på tjenester som leveres i 2014 MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < Ø Antall betalte liggedøgn for utskrivningsklare pasienter < > Ø2.1. KOFA < 1 1 > BT1.1 Saksbehandlingstid - IT < > 5 3,1 3,1 BT1.22. Ant rettighetsbarn uten barnehageplass < 2 2 > 2 122,0 0,0 O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 8,8 % 9,0 % O Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,3 % 2,2 % O Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 6,4 % 6,8 % O1. Profesjonell mediastrategi O1.1. Mediaoppslag initiert av NAK Økonomi Sektorene har et samlet godt økonomisk. Avviket er i hovedsak som følge av noe lavere driftsutgifter innen IT samt vakante stillinger i forbindelse med nytilsettinger. Brukere og tjenester Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer. Det ble vedtatt å styrke rådmannsteamet med en kommunalsjef 2014 tilsvarende opprinnelig vedtatt ved overgang til to ledernivåer i Rekrutteringsprosessen er gjennomført og ny kommunalsjef ble ansatt i november Det er i 2014 gjennomført flere tiltak med utgangspunkt i prosjekter og strategier. De mest sentrale har vært: Medarbeiderskap og organisasjon: Det er arbeidet aktivt for å etablere godt medarbeider- og lederskap i organisasjonen. Temaet har hatt fokus i arbeid med ny arbeidsgiverstrategi, prosjekt heltidskultur samt i ledermøter mellom rådmann og enhetsledere. LEAN: Pilotprosjektet fra 2013 er utvidet til å omfatte flere enheter. Dette for å søke kontinuerlig forbedring og kutte aktiviteter som ikke er verdiskapende. Ferdigstillelse av ny internettportal for Narvik kommune. Ansettelse av ny IKT-systemansvarlig for IT-systemene innen HOS-området. Ressursen skal sikre systemeierskap innen sektoren og blant annet sikre utvikling av fagsystem og høy kvalitet på rapporteringer av tjenestedata. Implementert FEIDE, et system for Felles Elektronisk IDEntitet - Narvik kommune har gjennom 2014 gjennomført et omfattende prosjekt for innføring, som nå er ferdigstilt. Digitalisert barnehagesøknader. I tillegg kan søkere motta varsling om 25

26 status på søknadsprosessen gjennom via SMS. Etablering av Mobil Omsorg. Helsearbeidere kan benytte nettbrett med journalopplysninger fra fagsystem i samtale med bruker på en svært hensiktsmessig måte. Gjennom utvikling av et sikkert nettverk basert på en kombinasjon av 3G og Wi-Fi har IT Drift og Utvikling vært en av de første kommunene i landet til å ta i bruk og teste ut teknologien som gir sømløs overgang når brukeren beveger seg mellom Wi-Fi sone og 3G nett elever og lærere i narvikskolene har fått tilgang til egen Google epostkonto. Utvidet bruk av e-handel og digitale innkjøp som følge av nye rammeavtaler. Digitalisering av budsjett og regnskapsprosesser (e-budsjett, e.bilag) og utvidet antall e- fakturakunder/leverandører. Dette har blant annet gitt godt grunnlag for at kommunen effektivt kan støtte eksterne selskap og andre kommuner i økonomi og regnskapsføring. I løpet av 2014 er blant annet to nye eksterne selskap integrert med tjenester fra kommunen. Utvidet samarbeid på innkjøp og anskaffelsesområde. Narvik kommune har etablert samarbeid med kommuner i Ofotregionen i enkeltanskaffelser og i rammeavtaler. Strategien er at felles anskaffelse skal gi effektive innkjøp til bedre priser. Ny eiermelding er utarbeidet og vedtatt. Sektoren har i 2014 arbeidet med videreutvikling og kvalitetsforbedring av styringssystemet BMS og rapporteringssystemet Corporater. Rapportering i systemet har vært sentral i økonomistyring, rapportering og oppfølging av enhetene gjennom virksomhetsåret. Organisasjon Sykefraværet for sektoren er høyt og har økt fra 2013 til Det arbeides med oppfølging og tilrettelegging innen hver enhet i sektoren. Det samarbeides med NAV og bedriftshelsetjenesten i tillegg til prosjekter i regi av HR enheten for å sikre ivaretakelse av ansatte som er sykemeldt, men også ansatte som er på jobb. 9.3 Nøkkeltall Narvik Harstad Rana Ringerike Kommune Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb kommune konsern, inkl kommunale foretak (KF), interkommunale Narvik Harstad Rana Ringerike samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern

27 I tabellen ovenfor er det hentet ut KOSTRA-tall for å sammenlikne Narvik med andre kommuner som vi mener er sammenliknbare. Det er også hentet ut tall for Narvik for perioden , merk at 2014 er midlertidige tall som kan endres frem til mai 2014 for alle kommuner. Kommunene vi sammenligner oss med har ulik organisering med kommunale og interkommunale selskaper. Det er derfor tatt ut to sett indikatorer. Organisering av selskap påvirker administrasjonskostnadene i kommunen og ulik organisering gir ulikt sammenligningsgrunnlag. Blant annet inngår tjenestene vann, avløp og renovasjon i Harstad kommunes regnskaper for 2014, mens for Narvik inngår disse i konserntall. Tallene varierer mellom kommunene fra år til år. I 2013 var Narvik kommune i snitt den kommunen med lavest administrasjonskostnad pr innbygger, mens vi for 2014 er den kommunen med størst økning. Økningen er større for konsernet Narvik kommune inkl. foretak, interkommunalt samarbeid/selskaper. Harstad kommune har hatt en positiv utvikling for administrasjonskostnadene etter kommunesammenslåing, som kan tyde på økt stordriftsfordel. Det er vedtatt eget administrasjonsprosjekt i økonomiplanen med mål om effektivisering av administrasjonen i Narvik kommune med tilhørende i selskaper. Det er lagt føringer for omorganisering, kostnadsreduksjoner og økt digitalisering av arbeidsprosessene. 10 Sektor Grunnskole Grunnskolene i Narvik har til sammen 2245 elever, inkludert to privatskoler og Narvik voksenopplæring. Narvik kommune driver ni kommunale grunnskoler, herav tre kombinerte skoler ( klasse), to ungdomsskoler ( klasse) og fire barneskoler. Det er SFO tilknyttet alle kommunale barne- og kombinerte skoler. Tjenesteområdet grunnskole i Narvik kommune inkluderer også Narvik voksenopplæring. Enhet Type skole Klassetrinn Merknader Ankenes skole Kombinert 1-10 Beisfjord skole Barneskole 1-7 Bjerkvik skole Kombinert 1-10 Framnes ungdomsskole Ungdomsskole 8-10 Base for funksjonshemmede Håkvik skole Barneskole 1-7 Parken ungdomsskole Ungdomsskole 8-10 Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Skistua skole Barneskole 1-7 Base for funksjonshemmede Skjomen oppvekstsenter Kombinert 1-10 Inkluderer barnehage Frydenlund skole Barneskole 1-7 Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Narvik voksenopplæring Voksenopplæring Narvik montessori Barneskole 1-7 Privat skole Rombak montessori Barneskole 1-7 Privat skole Det er to private barneskoler i Narvik kommune, Narvik Montessoriskole (tidligere Fagernes skole) og Rombak Montessori (tidligere Straumsnes skole). Disse skolene 27

28 startet opp i august De private skolene er ikke en del av tjenesteområdet grunnskole, men er tatt med for å gi et komplett bilde over undervisningstilbudet i Narvik kommune. Alle som er over opplæringspliktig alder (16 år) som søker og får innvilget grunnskoleopplæring, mottar undervisning ved Narvik voksenopplæring. Dette gjelder både minoritetsspråklige og norskspråklige. Minoritetsspråklige barn får undervisning i mottaksklasser på Frydenlund skole og Parken ungdomsskole. Det er etablert baser for funksjonshemmede barn ved Skistua skole og Framnes ungdomsskole Narvikskolens visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikskolene. Narvikskolens visjon: Narvikskolen skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Narvikskolens målsetninger: I Narvikskolen har elevene et inkluderende læringsmiljø som fremmer gode holdninger og læring. I Narvikskolen vektlegges gode læringser ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Narvikskolen er en lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling og kompetanseutbygging. For å nå visjonen og målene ble det i Kommunedelplan for oppvekst lagt følgende felles strategier: Vektlegge gode læringser ut fra den enkelte elevs forutsetning Nulltoleranse for mobbing i skolen Nulltoleranse for ugyldig fravær for elevene Legge til rette for et inkluderende læringsmiljø som fremmer kunnskap, læring og gode holdninger Hovedvekt på basisferdighetene lesing, skriving, regning, IKT og engelsk Satsning på entreprenørskap i skolen Styrke samarbeidet med næringslivet, forsknings og kompetansemiljøer Legge til rette for skoleutvikling og utvikling av sterke fagmiljøer Helsefremmende tiltak ved å øke den fysiske aktiviteten med en time pr. dag. 28

29 Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi 10.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE GRUNNSKOLE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < økonomiske rammer BT Eksamenskarakter Ungdomstrinnet - matematikk > 3,0 2,9-2,8 < 2,7 3,3 2,4 BT Standpunkter i matematikk for ungdomstrinnet > 3,5 3,4-3,3 < 3,2 3,7 3,3 BT Eksamenskarakter Ungdomstrinnet - engelsk > 3,7 3,6-3,5 < 3,4 3,6 3,7 BT Standpunktkarakter Ungdomstrinnet - engelsk > 4,0 3,9-3,8 < 3,7 3,8 4,0 BT1. Forbedret kvalitet BT1.14. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala på tjenester som leveres > < 47 lesing fra i 2014 BT1.15. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala > < 47 engelsk fra BT1.16. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala > < 47 regning fra BT Elevundersøkelse mobbing 7. trinn < 1,3 1,4-1,5 > 1,6 1,1 1,1 O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner BT Elevundersøkelse mobbing 10. trinn < 1,3 1,4-1,5 > 1,6 1,4 1,2 BT Elevundersøkelse trivsel 7. trinn > 4,3 4,2-4,1 < 4,0 4,3 4,5 BT Elevundersøkelse trivsel 10. trinn > 4,1 4,0-3,9 < 3,8 4,1 4,1 O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 7,4 % 8,4 % O Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,1 % 2,1 % O Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 5,2 % 6,3 % Økonomi De offentlige skolene i Narvik kommune leverte i 2014 et positivt avvik. Det er til dels store avvik mellom de ulike enhetene når det gjelder å balansere tjenesteproduksjonen mot de økonomiske rammene som enhetene er tildelt gjennom budsjetter for Årsaken til det totale underforbruket skyldes i all hovedsak at skolene har hatt underforbruk på lønnsutgifter, mens skolene generelt har overforbruk på driftsutgifter. Brukere og tjenester Det er to hovedkategorier av indikatorer som Narvikskolene måles på når det gjelder brukere og tjenester; elever og elevundersøkelsen. I 2014 ble det innført nye skalaer på en rekke målinger som gjennomføres i regi av utdanningsdirektoratet. For Narvik kommune gjelder dette nasjonale prøver. På grunn av disse endringene er det ikke er mulig å sammenligne tallene fra 2013 mot 2014, derfor er det ikke lagt inn noen trend på disse målingene. Elevundersøkelsen ene fra elevundersøkelsen i 2014 viser en positiv utvikling i Narvikskolen. Samtlige indikatorer på sjuende og tiende trinn viser «grønne» er, og det er gledelig at vi ser en positiv trend på de indikatorene som i 2013 hadde en negativ trend. Årsaken til denne utviklingen kan være den fokus som har vært rettet på mobbing gjennom en årrekke, og som det kommer frem i strategien for Narvikskolen er det nulltoleranse for mobbing i skolene. Olweus-programmet er et skoleomfattende program med mål om å forebygge og redusere mobbeproblemer i skolen ved å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. I 2014 har seks av skolene i Narvik jobbet med hele, eller deler av, Olweus-programmet. Av de seks skolene er det to skoler, Håkvik og Skistua skole, som er sertifiserte Olweus-skoler. De tre andre skolene har konkrete handlingsplaner 29

30 som dekker behovet for forebyggende I løpet av 2014 har flere skoler tatt i bruk Trivselsprogrammet.. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing Elever ene på nasjonale prøver på mellomtrinnet viser at Narvikskolen scorer som landsgjennomsnittet innenfor lesing. For både regning og engelsk oppnår Narvikskolene som betyr at elevene scorer noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder standpunktkarakteren i matematikk for 2014, ser vi at gjennomsnittet gikk ned sammenliknet med foregående år og ligger nå på 3,3. Tilsvarende ser vi også en nedgang i eksamenskarakteren for matematikk med en snittkarakter på 2,4. Det er ønsket fra administrativ og politisk ledelse en satsing på realfag gjennom realfagskommuneprosjektet. Målet for dette prosjektet er at barnehagene og grunnskolene i Narvik kommune skal samarbeide mot felles mål for å oppnå bedre er enn nasjonalt gjennomsnitt på eksamener og nasjonale prøver i realfag. Elevene innen engelsk, både innenfor eksamen og standpunkt, har en positiv stabil trend. Det har blitt iverksatt en rekke ulike tiltak for å bedre både elever og elevundersøkelsen for Narvikskolen. Et eksempel er en bredere satsing på Numicon. Numicon er et pedagogisk verktøy som hjelper barn til å få tallforståelse og sammenhenger i tallforståelse, og det underbygger utvikling innen matematikk. Som det kommer frem i de neste kapitlene er det en rekke overgripende tiltak som er iverksatt som på sikt vil gi økte er på grunnskolene i Narvik. Organisasjon Narvikskolen viser en negativ utvikling på sykefravær når vi sammenlikner tall fra 2013 mot Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtids sykefravær som øker. mobbeadferd og plan for tiltak ved mobbing. Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i Kompetanse Skoleåret 2014/15 fikk seks lærere i Narvikskolen plass ved den nasjonale videreutdanningen «Kompetanse for kvalitet». Staten har i 2014 differensiert dekningsgraden til vikarbruk etter type utdanning. For lærere som studerer matematikk eller naturfag dekker staten 75 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 %, og skoleeier har ingen egenandel. For andre fag dekker staten 60 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 % og skoleeier dekker 15 %. Nytt i 2014 er det også at staten har innført stipendordningen som utløser inntil kr hvor lærer selv kan bestemme hvor stor andel som skal benyttes til å dekke inn eventuelle vikarkostnader. De seks lærerne som fikk plass tar videreutdanning i fagene regning og matematikk, naturfag og leseopplæring. Som en del av den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, har Narvikskolene mottatt støtte på kroner Formålet med prosjektet er å få mer praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i skolehverdagen. Dette er en satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Det er tre sentrale virkemidler som legges vekt på i pulje 2, skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Siden høsten 2014 har det vært tilsatt to ressurslærere i 20 % stilling som har vært frikjøpt til dette prosjektarbeidet. Ut over dette benytter enhetene egne ressurser på å implementere et av prosjektarbeidet på de enkelte skolene. Disse lærerne jobber ved Ankenes skole og Parken ungdomsskole. Prosjektet har en varighet på 1,5 år, og det er forventet at satsingen vil gi permanente økte er på læringsutbyttet til elevene. Det er nå klart at de tre gjenværende skolene med ungdomsskoleelever vil bli en del av denne satsingen i pulje fire som starter opp høsten 2016 (med en varighet på 1,5 år). 30

31 Alle barnehager og grunnskoler i Narvik kommune er med i LP programmet. LP står for Læring og Pedagogisk analyse, og hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode vilkår for sosial og skolefaglig læring. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Narvikskolen har aktivt jobbet med LP-modellen og programmet, og 2014 markerer en stor milepæl i og med at alle skolene nå benytter modellen i sin pedagogiske hverdag. nasjonal satsing som har pågått siden 2010, hvor målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og praksis som har læring som mål. I praksis innebærer dette at vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver benyttes som grunnlag for videre læring, og for å utvikle kompetanse. Det betyr at vurderingsinformasjon benyttes for å justere elevenes læring og undervisningsopplegg ettersom undervisningen skrider frem. Narvikskolen har i 2014 opprettholdt sin satsing på vurdering for læring. Dette er en Nøkkeltall Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer sett opp mot sammenlikningskommunene, og vi har på alle trinn flere elever som mottar spesialundervisning enn Harstad kommune. For skolefritidsordningen ser vi at Narvik kommune har mange elever med 100 prosent plass, og vi ser at det er lavere andel av innbyggere i kommunal og privat SFO enn både Harstad og Ringerike kommune. Narvik kommune skiller seg spesielt ut med at det er en liten andel av elevene på SFO som fortsetter på andre året. Under utdypende tjenesteindikatorer ser vi at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Narvik kommune er lavere enn 31

32 sammenlikningskommunene (alle trinn). Noe av forklaringen til dette kan ligge i skolestrukturen i Narvik hvor vi har relativt mange enheter, spredt på et stort geografisk område. Størrelsene på disse enhetene, både antall barn og antall pedagoger, har en direkte innvirkning på gjennomsnittlig gruppestørrelse. Det er i 2015 startet et omfattende prosjekt som skal se nærmere på den fremtidige skolestrukturen i Narvik kommune. Andre er, kvalitet, reformer og satsingsområder Narvikskolen har i 2014 fortsatt, og sluttført, utviklingen av skoleeiers forsvarlige system. Skoleeiers forsvarlige system er beskrivelser av rutiner, prosedyrer og prosesser som Narvikskolen benytter i den daglige drift for å sikre god kvalitet på tjenestene som leveres til befolkningen. 11 Sektor barnehage Barnehagene i Narvik har til sammen 957 barn, fordelt på 470 i kommunale og 487 i private barnehager. Narvik kommune driver ti kommunale barnehager, hvorav 1 er inkludert i Skjomen skole og oppvekstsenter. Tjenesteområdet barnehage i Narvik kommune inkluderer Spesialpedagogisk team. Det er femten private barnehager i Narvik kommune hvorav to er familiebarnehager. De private barnehagene er ikke en del av tjenesteområdet barnehage, men er tatt med for å gi et komplett bilde over barnehagetilbudet i Narvik kommune. Enhet Barnebo barnehage Bjerkvik barnehage Emmenes barnehage Flåklypa barnehage Måseveien barnehage Rallarn barnehage Skarpen barnehage Skistua barnehage Skjomen barnehage Villaveien barnehage Antall avdelinger 3 avdelinger 2 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger, med avdeling Skogveien 4 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger 6 avdelinger 1 avdeling 4 avdelinger Spesialpedagogisk team gir spesialpedagogisk hjelp til barn etter Opplæringsloven og leder av teamet er pedagogisk rådgiver for barnehagene i kommunen. Teamet består også av logoped som gir hjelp til barn i barnehage, grunnskoleelever og voksne etter Lov om folketrygd og Opplæringsloven. Leder organiserer nettverk for private og kommunale styrere. Spesialpedagogisk team gir veiledning til og kurs til foresatte/ansatte etter behov. Dette kan være, tegn til tale, veiledning vedrørende minoritetsspråklige 32 tiltak, kurs i Karlstadmodellen (språklig utvikling), kurs om språklydsvansker/språkutvikling, kurs med fokus på adferd/samt forebygging av atferdsvansker m.m Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikbarnehagene.

33 Organisasjon Økonomi Narvikbarnehagenes visjon: Narvikbarnehagene skal ha fokus på læring, trivsel, folkehelse og lek gitt under trygge rammer. Alle barn skal gis muligheter til å delta aktiviteter i barnehagen. Narvikbarnehagene skal gi muligheter for alle barn til utfolde seg og utvikle gode ferdigheter og grunnleggende kunnskaper. Kommunen er barnehageeier og barnehagemyndighet. Utvikling av disse rollene vil være et strategisk satsningsområde i planperioden. Barnehager er en viktig del av utviklingen av Narviksamfunnet. Full barnehagedekning i kommunen som helhet vil være et viktig ledd å sikre utviklingen av Narviksamfunnet. Narvikbarnehagenes strategier: Full barnehagedekning Tilby varierte og trygge barnehager Brukerundersøkelser Fremme felles utviklingsarbeid tilknyttet kvalitet og kompetanse i barnehagesektoren Sikre god integrering av barn og samarbeid med hjemmet Utvikle rollen som barnehagemyndighet 11.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE BARNEHAGE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 13,5 % 13,9 % O Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,8 % 2,7 % O Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 10,7 % 11,2 % Økonomi De kommunale barnehagene leverte i 2014 et positivt avvik. Det har vært fokus på god økonomistyring og de fleste barnehagene viser til mindre positive avvik som oppsummert er 1,3 mill. kroner. Brukere og tjenester Enhetene har tiltak på felles mål. Det har vært fokusert på mobbing i barnehagene. Temaet har vært drøftet på nettverkene og det er brukt metoder som Steg for Steg for å styrke et godt sosialt samspill. Barnehagene som er med i Pilotprosjektet LP for de minste i barnehagene, har fått kursing i relasjonskompetanse. Det er stort fokus på området og alle foresatte/ansatte har i år fått tilbud om temakveld om mobbing i barnehager fra foreldreutvalget mot mobbing. For å kunne gi god foreldreveiledning og styrking av god relasjonskompetanse for ansatte har Spesialpedagogisk team og noen ansatte fra barnehager gitt opplæring og blitt veiledere i metoden ICDP. Metoden gir foresatte/ansatte mulighet til å utveksle erfaringer og reflektere over egen omsorgspraksis. Det har vært svært gode tilbakemeldinger og Spesialpedagogisk team vil fokusere på å få gitt dette også i kommende år. Spesialpedagogene bruker også metoden som styrking av ansattes kompetanse på relasjoner. Det har vært et nært samarbeid med helsestasjon, barnevern og PPT i tilrettelegging av kursene. Det er gode tiltak på fysisk aktivitet i enhetene. Det har vært kurs til ansatte i regi av Ofoten Friluftsråd/RKK Ofoten. Det er dannet nettverk for helsefremmende 33

34 utfordringer. Dette gir igjen muligheter for å styrke innsatsen slik at man kan gi et bedre tilbud til barna og foresatte. Barnehager og skoler er nå snart i gang med Kompetanse for mangfold. Dette er et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen/Universitetet i Nordland /RKK Ofoten og Narvik kommune. Seks enheter er med i prosjektet som skal styrke kompetansen hos ansatte for å gi bedre hjelp til barna/elevene i enhetene. barnehager i regi av Nordland fylkeskommune sin folkehelsesatsing hvor barnehage og skole er spesielt prioriterte arenaer. Det er gjennomført ulike tiltak i barnehagene på variert sunt kosthold. To barnehager har fått deltakelse i prosjekt Numicon. Prosjektet ledes av spesialpedagogisk team og er kommet i gang med støtte av midler fra LKAB. Spesialpedagogisk team har en ansatt som er en del av veilederkorpset innenfor Numicon. Numicon er et materiell som gir en visuell struktur i matematikk. Det benytter mange sanser i barnets tilnærming til matematikk. Flere barnehager og skoler bruker materiellet og har fått oppstartsveiledning fra veilederne. Narvik kommune er med i et treårig pilotprosjekt, LP for de minste. LP står for læringsmiljø og analyse og er et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger /Rkk/Spesialpedagogisk team og barnehagene. Det er relasjoner mellom barn og voksne som er i fokus. Det er fire barnehager (to kommunale og to private) med i prosjektet. Som en del av prosjektet er det gjennomført brukerundersøkelser 2 ganger i perioden. Disse undersøkelsene har bl.a. gitt er i form av god tilbakemelding på Organisasjon Narvik kommunes barnehager viser et relativt høyt sykefravær 13.9 % for For 2013 var gjennomsnittet 13,5 %. Omdømme Felles mål for Narvik Kommune God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill politikereadministrasjon Narviks kommunale barnehager og Spesialpedagogisk team har, i tillegg til egne prosjekter, en lang historikk i samarbeid med nasjonale og lokale aktører for å øke kvalitet på tilbudet som gis til barna. I løpet av 2014 er det gjennomført en rekke prosjekter. Noen av samarbeidspartnerne har vært LKAB akademiet, Ofoten friluftsråd, Matematikksenteret, RKK Ofoten, Statped, Universitetet i Stavanger, Narvik videregående skole og Oscarsborg servisesenter. Det tas inn personer fra Narvik voksenopplæring/nav/karrieresenteret til språkpraksis. Barnehagene har studenter fra Høgskoler og Universitetet i Nordland samt elever fra videregående skole og ungdomsskolen. 34

35 Organisasjon Økonomi 11.3 Nøkkeltall Narvik kommune har høyere netto driftsutgifter per innbygger i alderen 1-5 år, enn sammenlikningskommunene. Som det kommer frem under prioritering, produktivitet og tilrettelagte tiltak, har Narvik kommune relativt store utgifter per barn når vi sammenlikner med de andre kommunene. En forklaring kan være at vi har forholdsvis store utgifter til omfattende spesialpedagogisk hjelp hos fosterbarn i andre kommuner. En del av forklaringen kan være at den kommunale logopedtjenesten er lønnsplassert i spes.ped. teamet, men gir også tjenester til skole/voksne. Narvik har en god dekningsgrad sett opp mot sammenlikningskommunene. 12 Sektor Kultur 12.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 12,3 % 10,8 % O Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,1 % 1,6 % O Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 10,2 % 9,1 % Økonomi Sektoren leverte i 2014 et positivt økonomisk. 35 Brukere og tjenester Det har vært stor aktivitet innen sektoren i Kulturskolen har oppsving med nye elever. Det er etablert et samarbeid med

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Virksomhetsplan 2013

Virksomhetsplan 2013 Virksomhetsplan 2013 SKISTUA SKOLE Narvik kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Formål med virksomhetplanen 2. Beskrivelse av tjenesten 3. Enhetens organisering 4. Målområder 4.1 Økonomi 4.1.1 Mål for Narvik

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer