Global Countdown Et pedagogisk forhandlingsspill for ungdom

Transkript

1 Global Countdown Et pedagogisk forhandlingsspill for ungdom

2 Lærerveiledning Telenor inviterer din klasse til å delta i vårt pedagogiske forhandlingsspill Global Countdown. Dette er et spennende rollespill basert på forhandlinger, konfliktløsning, samarbeid og informasjonsbehandling ved bruk av moderne tekniske hjelpemidler. Spillet er tverrfaglig og kan brukes i undervisningen på alle videregående trinn, samt 10. klasse. Mål: Elevene skal få en innføring i de viktigste kjørereglene for god bruk av Informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT). Elevene skal forstå de grunnleggende prinsippene i forhandlinger. Elevene skal få økt kjennskap til jordens økologiske utfordringer og miljørelaterte problemer. Hjelpemidler: Begrepsoversikt for IKT-vett (se Modul 1 og vedlegg). Forklaring av viktige ord og begreper (Modul 2). 1. Forarbeid Dette dokumentet er en veiledning for deg som lærer når du skal forberede elevene på spillet Global Countdown og må derfor gjennomgås i klassen før besøket. Læreren deler klassen i fire grupper. I hver gruppe utnevner læreren en president. Presidenten er leder i gruppen og skal organisere sin gruppe slik at de gjør en best mulig jobb. De andre i gruppen får rollene som miljøvernminister, informasjonsminister, utenriksminister og handelsminister. Ministrene skal hjelpe presidenten til å ta de riktige beslutninger. Dersom det er flere i gruppen enn det er ministerroller, skal disse være rådgivere. Tips: Det er viktig å skape en vi- følelse i gruppen før man spiller, slik at alle er innstilt på å samarbeide mot et felles mål. For maksimal utnyttelse av spillet anbefales det å velge taleføre og engasjerte elever til presidentrollen. Modul 1 IKT-VETT Mål: Elevene skal få en innføring i de viktigste kjørereglene for god bruk av Informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT).

3 Presenter begrepsoversiktens hovedområder i klassen: Chatting, E-post, Mobil, Publisering, Kildekritikk og Fildeling. Diskuter så hvorfor det er nødvendig med slike kjøreregler. For eksempel: Hvorfor ha kjøreregler om Chatting, E-post, Mobil, Publisering, Kildekritikk og Fildeling i klassen? Diskuter problemstillinger knyttet til følgende: Chatting: Diskuter med klassen hvorfor en må være forsiktig og ikke oppgi riktig navn, adresse og skole til noen en ikke kjenner. Hvorfor tror elevene at det er noen som likevel gjør dette? (Spenning, godtroenhet, uforstand, etc.) E-post: Hva kan en gjøre for å unngå spam? Hva tror elevene er de mest effektive virkemidlene mot denne type e-post? Mobil i skolen: Diskuter hvorvidt forbud eller klare retningslinjer for bruk av mobil er veien å gå for å slippe forstyrrelser og mangel på konsentrasjon i undervisningen? Hvordan kan man få frem gode retningslinjer ved bruk av mobil uten å hindre forbud? Publisering: (Bruk mobil med kamera som eksempel) Hva skjer når bilder blir publisert på Internett eller i andre medier? Hvilke overtramp er det vi gjør når bilder blir publisert? (Personvern) Finnes det eksempler på at det er riktig å publisere slike bilder? (Ytringsfrihet, journalistisk avslørende arbeid) Hvilke konsekvenser kan uvettig bruk av mobilkamera få? (Her diskuteres både hvordan det kan ramme enkeltpersoner og hva som skjer om et samfunn aksepterer dette.) Kildekritikk: Hvorfor det er viktig å sjekke hvem som har skrevet artikler, brev, innlegg etc. på nettet (pålitelighet, fakta, forsøk på å lure lesere inn i materiale de ikke er ute etter)? Hvilke konsekvenser kan man få av å ikke ta kildekritikk alvorlig? Fildeling: Hva skjer når filer legges ut til deling på nettet? Hvorfor er det ikke OK å dele filer med andre? (lovlighet, økonomiske tap, annet) Hvor mye er vi villige til å se bort fra etisk ansvar for egen vinning? Er det forskjell på deling av musikk, film eller tekst og regelrett tyveri? I så fall når? Hva med egenproduserte filer? Vedlegg: Begrepsoversikt

4 Modul 2 BEVISSTGJØRING RUNDT DE GRUNNLEGGENDE ELEMENTENE I KONFLIKTLØSNING Mål Å forstå de grunnleggende prinsippene i forhandlinger og konfliktløsning. Forberedelse: Som underlag anbefaler vi at elevene oppfordres til å følge med i debatt-program, nyheter og aviser som tar opp relevante problemstillinger. Vi foreslår at du som lærer viser frem et TV-innslag, et filmklipp, gjerne en hel film (hvis man har tid til dette), som omhandler temaet forhandling, internasjonale konflikter og diplomati. Forslag til elevoppgaver: Diskusjon: Få elevene til å identifisere forskjellen på behov (definisjon: Kan være noe som er nødvendig for å leve og fungere i samfunnet) og ønsker (definisjon: Noe som er ønskelig, men ikke nødvendig for å leve og fungere i samfunnet) Læreren skriver opp de to kategoriene på tavlen og lar elevene identifisere eksempler på hva som er ønsker og behov. Hvorfor blir det konflikter? Skape forståelse for hva en konflikt er og hvordan skape konsensus. Innlevering: 1) Elevene tar utgangspunkt i en diskusjon/forhandling de har hatt privat, i jobb eller i skolesammenheng, og drøfter årsakene til utfallet: Hvorfor fikk jeg det som jeg ville? Hvorfor fikk jeg det ikke som jeg ville? 2) Elevene tar utgangspunkt i en case som læreren plukker ut (f. eks fra nyheter, internasjonal konflikt etc.), og drøfter hva som bør gjøres for å få til en fredelig løsning. Gruppearbeid: Elevene deles inn i grupper (gruppene behøver ikke være de samme som når klassen spiller Global Countdown), som diskuterer følgende: Hva slags kunnskap og hvilke ferdigheter er nødvendige for å løse konflikter på en fredelig måte? Hva kan vi gjøre individuelt og kollektivt for å løse konflikter med et fredelig utfall? Bør vår lojalitet ligge hos vår familie og venner, i vårt lokalsamfunn, vårt land eller ulike globale interessegrupper? VEDLEGG: Begrepsforklaring rundt spillet

5 BEGREPS-FORKLARING Mål: Elevene skal få økt kjennskap til jordens økologiske utfordringer og miljørelaterte problemer. Atomisbrytere Isbrytere er store skip som kan ta seg gjennom kompakte ismasser. En atomisbryter er drevet av kjerneenergi, og er derfor mye kraftigere enn dieseldrevne isbrytere. Atomisbrytere ble utviklet i Russland for å øke skipstrafikken ved å bryte vei gjennom isen for frakteskip og andre fartøy langs den nordlige sjøruta. I vinterhalvåret er isen opp til to meter tykk, og i det sentrale Polhavet er den i gjennomsnitt 2,5 meter. Atomisbryterne kan bryte isen med en fart opptil 10 knop. Atomisbryteren Lenin ble sjøsatt i 1957 og var verdens første atomdrevne sivile fartøy. For mer informasjon: Kjerneenergi Kjerneenergi kan frigjøres på to måter: Ved fisjon (deling av atomkjerner), og fusjon (sammensmelting av atomkjerner). I dagens kjernekraftverk brukes fisjonsenergi. Dette forurenser og gir store mengder farlig avfall. I tillegg finnes det begrenset mengde med drivstoffet uran som brukes i denne prosessen. Derfor forskes det på hvordan man kan ta i bruk den type kjernereaksjoner som skjer i sola, slik at de kan brukes til å produsere fusjonsenergi. I teorien vil dette frigjøre enorme energimengder fra en type hydrogen som det finnes rikelig av på jorda. Problemet med fusjonsteknologien er blant annet at den er avhengig av temperaturer på rundt 100 millioner varmegrader for å fungere. Man er også avhengig av avanserte akseleratorer for å skape forhold der atomkjerner kan kollidere og dermed fusjonere. Det skal også svært stort trykk til for å skape og kontrollere den frigjorte energien. Inntil det skjer et gjennombrudd i den ressurskrevende og kompliserte forskningen, vil menneskeskapte fusjonsreaksjoner fortsatt være forbundet med stor risiko. For mer informasjon:

6 Oljeutvinning i Barentshavet Utvinning av olje i Nordområdene er viktig for verdens energibehov. Industrien beveger seg stadig inn i nye og mer sårbare havområder og økosystemer for å finne olje og gass. Økosystemene i de nordlige havområdene er sårbart. Disse områdene er svært verdifulle som oppvekstområde for fisk, og en miljøulykke her kan få fatale konsekvenser for framtida. Polområdene er også viktige for å forstå og forske på klimaendringer i verden. Miljøverngrupper kjemper for å redusere klimaforurensingen, og mener dette best gjøres ved at tempoet i olje- og gassutvinningen reduseres dramatisk. Likevel besluttet Norge i 2004 å begynne oljeutvinning i Barentshavet. Det vurderes om det bør opprettes petroleumsfrie soner for å sikre sårbare havområder mot forurensing fra petroleumsindustrien. For mer informasjon: Gjennomføring av spillet Når klassen kommer til Telenor for å spille Global Countdown, vil dere bli mottatt av en representant fra Telenor. Denne representanten vil ta seg av gruppen og opplyse om alle praktiske forhold rundt besøket. Selve spillet foregår i et eget rom. Forhandlingsleder (den som leder spillet) vil gi en kort introduksjon før klassen blir tatt inn i rommet. Selve spillet er delt inn i fem runder, hvor forhandlinger er kjernen i hver runde. Handlingen i spillet er lagt til et forskningsskip som er på vei til Nordpolen. Om bord i skipet treffer vi en rekke personer som spiller en viktig rolle for oppdraget. Spillets gang: x5 Forarbeid Felles introduksjon Gruppe introduksjon Forhandling Felles avslutning Etterarbeid

7 Medvirkende i Global Countdown: Tittel: Kaptein Navn: Tor Brandal Tittel: Prosjekt-leder Navn: Ingrid Newman Tittel: Forsker Navn: Dr. Abdul Salaam Tittel: Klima-forsker Navn: Ivana Klinka Tittel: Miljø-vern-aktivist Navn: Jenny Rosamota Tittel: Journa-list Navn: John Bogart

8 I tillegg til disse personene, befinner også presidentene seg om bord i skipet, mens rådgiverne er i de respektive regioners hovedkvarter. Rådgiverne har som oppgave å bistå presidentene i de forestående forhandlinger. Rådgiverne har roller som ministre, de forskjellige ministerrollene er: Miljøvernminister Informasjonsminister Utenriksminister Handelsminister Før klassen kommer til Telenor er det viktig at klassen er delt inn i fire grupper og at presidenter er valgt. De forskjellige ministerrollene blir tildelt når dere logger dere på i spillet. 3. Etterarbeid I forbindelse med etterarbeidet, er det viktig å ta utgangspunkt i målsettingene med Global Countdown: Elevene skal få en innføring i de viktigste kjørereglene for god bruk av Informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT). Elevene skal forstå de grunnleggende prinsippene i forhandlinger. Elevene skal få økt kjennskap til jordens økologiske utfordringer og miljørelaterte problemer. Tips: Gjennomgang i klassen av gruppenes gjennomføring og sluttresultat. Hovedpunkter for dette kan være: Innhenting og sortering av informasjon i spillet Roller og samarbeid Drøfting av valgene som ble gjort i spillet Teknologi og sikkerhet