Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.
|
|
- Rikard Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling kilder, type avfall, konsekvenser, lover/regler og bærekraftig utvikling. Her kan forskningsrapporter, artikler i aviser og informasjon på hjemmesidene til KLIF, DN, Hold Norge rent, Loop osv. være til hjelp. Elevene bør i etterkant av innsamlingen av bakgrunnsinformasjonen gjennomføre en befaring av området som skal benyttes som arena for forsøk og som senere skal ryddes for søppel. Dette for at elevene skal få se på problemet med «nye briller» etter at de har lært seg mer om tema marin forsøpling. En befaring vil også være viktig i forhold til å gi elevene ideer til hypotesene som skal utarbeides. 2. Egenforskning Elevene lager et lite forskningsprosjekt for å finne ut av spørsmål de ønsker å finne svar på når det gjelder marin forsøpling. Denne delen av undervisningsopplegget tar utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden 3. Oppdragsforskning I denne delen av undervisningsopplegget deltar elevene i oppdragsforskning for Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Her skal elevene være med å samle inn data til et nasjonalt/internasjonalt forskningsprosjekt om marin forsøpling. Elevene rydder et kystområde og søppelet blir registrert i et registreringsskjema. Dataene fra ryddingen skal i etterkant bearbeides og det kan utarbeides statistikk som kan brukes i det videre arbeidet. Det er også utarbeidet et aktivitetsopplegg der elevene skal ta i bruk gjenstander de finner under ryddingen til å lage søppelkunst. Dette kan gjerne legges inn som et lite avbrekk i ryddingen og registreringen. Det er også mulig å gjøre det som et større prosjekt ved at man tar med seg noe av det innsamlede søppelet tilbake til skolen hvor man lager kunstverk som blir en del av en utstilling eller bildeserie. Forskerspiren: Elevene skal gjennomføre egenforskning på marinforsøpling etter nysgjerrigpermetoden. De skal stille spørsmål om ting de lurer på når det gjelder marin forsøpling, lage hypoteser, planlegge og gjennomføre forsøk rundt tema. Elevene skal presentere resultatet og arbeidet digitalt for hverandre. Bærekraftig utvikling: Ved å la elvene drive egenforskning kombinert med å være medhjelpere i et større forskningsarbeid, samt fysisk rydde et strandområde, ønsker vi at elevene skal få: Erfaring med å gjøre et bidrag for miljøet både lokalt og globalt. Holdninger og engasjement til naturvern og bærekraftig utvikling. Økt kunnskap om marin forsøpling og hvilke konsekvenser det har for natur og økosystemer. 1
2 Læringsarena: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdselforbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. 2
3 DEL I Tidsbruk: 6-8 t t Befaring Teori Del I - Bakgrunnsinformasjon: Læreren bør få oversikt over hvor mye elevene kan om marin forsøpling. Lag gjerne et assosiasjonskart på tavlen der elevene kommer med forslag på hva de forbinder med marinforsøpling. Forsøk deretter å systematisere alle forslagene inn i ulike tema. Dette kan senere danne grunnlaget for ulike tema som elevene skal finne ut mer om i grupper. Foto: Oslofjordens Friluftsråd Samle inn informasjon og fakta om strandrydding ved å lese ulike forskningsrapporter og faglitteratur om tema. Elevene jobber i grupper med å 3
4 samle inn informasjon om det tildelte tema. Her kan forskningsrapporter, faglitteratur og internett være til hjelp. Forslag til tema elevene kan jobbe med: Søppel i havet og søppel langs kysten type avfall Mikropartikler (mikroplast svært sentralt) Havstrømmer -kilder og transportveier, hvor kommer søppelet fra og hvor blir det av? Økologiske effekter av marin forsøpling (for mennesker og dyr) Sosioøkonomiske effekter av forsøpling (kostnader forbundet med marinforsøpling) Lover og regler Hver gruppe lager en powerpoit-presentasjon av valgte tema som skal presenteres for resten av klassen. På denne måten får alle elevene et bedre og bredere grunnlag for det videre arbeidet. Elevene bør også gjennomføre et besøk til det området som blir valgt ut til ryddeaksjonen etter at elevene har lest seg opp på teori. Ved å besøke området for å se på typer avfall og omfanget av søppel vil det vider arbeidet gå lettere og kunne gi inspirasjon/ideer til arbeidet som senere skal gjøres i klasserommet. Hypotesene bør ha utgangspunkt i observasjoner som ble gjort under befaringen. Materiale og utstyr: Internett, bøker og rapporter om marinforsøpling, intervjuer, e-poster. 4
5 DEL II Tidsbruk: 4 8 timer Forsøk og praktisk arbeid Del II: Egenforskning Elevene gjennomfører egenforskning på marin forsøpling etter nysgjerrigpermetoden. Nysgjerrigpermetoden: 1. Dette lurer vi på Elevene lager spørsmål om marin forsøpling. Hva ønsker vi å vite mer om? Skriv ned alle spørsmålene dere kommer på. Vi velger ut 5-10 spørsmål dere ønsker å forske videre på i grupper. Hver gruppe arbeider med et spørsmål. (Se vedlegg «Tips til hvordan få frem gode hypoteser») 2. Hvorfor er det slik? Gjennom diskusjon kommer vi fram til noen forslag til forklaringe på problemstillingene. Lag hypoteser. Elevene setter opp hypoteser eller et forslag til forklaring på spørsmålene. (Trosvar) Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. 3. Legg en plan for undersøkelsen Sammen med elevene forsøker vi å legge en plan som gir oss svar på om hypotesene våre er riktige. Vi stiller oss spørsmålene: Hvor kan vi finne ut noe om dette? Hvordan kan vi gjøre undersøkelse dette? Hvem vet mer om dette? 5
6 4. Ut for å hente opplysninger Vi går i gang med å samle opplysninger som kan være med å bekrefte og/eller avkrefte hypotesene. Elevene observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. På et strandområde: Gjøre egne undersøkelser Gjøre observasjoner Andre måter å samle opplysninger på: Telefon -Intervjuer Epost-henvendelser til fagpersoner Internett og bibliotek 5. Dette har vi funnet ut Sammen med elevene gjør vi en oppsummering om det de har funnet ut stemmer med hypotesene. Etter undersøkelsen må elevene oppsummere det de har funnet ut og se om hypotesen som ble satt opp under punkt 2 stemmer. Elevene må vurdere om svarene de har kommet frem til virker fornuftige eller om hypotesene må forkastes. 6. Fortelle til andre: Forskningsarbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for andre. De ulike gruppene lager en rapport. Her skal forskningsarbeidet presenteres systematisk steg for steg, og legges fram til hverandre. 6
7 Del III Tidsbruk: timer Teori og praktisk arbeid Del III- Oppdragsforskning/strandrydding Elevene gjennomfører strandrydding på et lokalt kystområde. Søppelet fra strandryddingen blir grovsortert og registrert ved hjelp av et utarbeidet registreringsskjema. Dataene sendes til «Hold Norge» rent som rapporterer til Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Registreringene er på denne måten et bidrag til nasjonal og internasjonal forskning på marin forsøpling. Registrering av type avfall 1. Privat avfall F.eks. plastposer, flasker, korker ect. 2. Fiskeriutstyr F.eks. tau, fiskesnører, bøyer/flottører ect. 3. Røyk og hygiene F.eks. Sigaretter, lightere, bleier ect. 4. Dumpet avfall F.eks. Hvitevarer, dekk, batteri ect. 5. Annet ting som ikke passer i noen kategorier. Hvordan gå frem når du skal rydde en strand: 1. Valg av sted: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene 7
8 som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdsel forbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. Når området som skal ryddes er valgt ut bør dere melde i fra om ryddingen på ryddenstrand.no. På denne måten kan en få en oversikt over hvilke områder som blir ryddet til en hver tid. 8
Undervisningsopplegget og den faglige forankringen
Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerMARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016
e ef t El ev h MARIN FORSØPLING Oslofjordens Friluftsråd september 2016 - et alvorlig og komplisert miljøproblem Side 1 Innhold A. Hva er marin forsøpling? Side 3 B. Hvilke virkninger det har på natur
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerFærder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem
Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine
DetaljerFoto: Havforskningsinstituttet.
Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske
DetaljerMer plast enn fisk i havet?
Mer plast enn fisk i havet? Undervisningsopplegg og prosjektarbeid for skoler i Nord-Troms Forord Friluftsgjengen ved Skjervøy barneskole tar miljøet på alvor. I våre fagplaner har vi hvert år miljøvern
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerI årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer.
I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. Årets oppdrag Velg et sted der du kan lære noe. Velg et verktøy du kan bruke til å lære, og finn ut mer om dette verktøyet. Vis så frem hva
DetaljerBli med å holde Norge rent!
ADOPTER EN STRAND Foto: Forside: Bo Eide Side 3: Kirsten Leidal Side 5: Audun Wigen Side 7: Bo Eide Side 9: Bo Eide Side 11: Bo Eide Sistesiden: Bo Eide Adresse: Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo Telefon: 400
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerUndersøkelse om utdanning
Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerSkjærgårdstjenesten Vårsamling
Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerHvorfor har snegler slim?
Hvorfor har snegler slim? Innlevert av 3B ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Kirsten Espe Assisterende veileder: Nina Simonsen Antall deltagere (elever):
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerHvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling. Nicolay Moe
Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling Nicolay Moe nicolay@oslofjf.no Hva er marin forsøpling? Definisjon- Et hvert produsert fast materiale som kommer inn i det marine miljø Typer
DetaljerNysgjerrigper våren Hvorfor kaster folk søppel i naturen?
Forskningsrapport Nysgjerrigper våren 2019 Hvorfor kaster folk søppel i naturen? Forskere: 4A, 4B og 4C ved Sørbø skole Forord På 4.trinn plukket vi 4,8 kg søppel på skolens område på 45 minutter. Dette
DetaljerHvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket?
Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket? Innlevert av 6. trinn ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi er en hel klasse som jobber med forskning og nysgjerrigpermetoden nå. Gruppene
DetaljerMARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent
MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerRyddeveileder. FOTO: Kirsten Leidal
Ryddeveileder FOTO: Kirsten Leidal FOTO: Inger Hammervold Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner
DetaljerVI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.
1 av 5 sider Oppgave VI SORTERER METALLER 5. 7. trinn 60 90 min. 60 90 minutter. Sett av mer tid hvis dere skal bruke tetthet for å identifisere metallene. SENTRALE BEGREPER: Kildesortering, resirkulering,
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerSkjærgårdstjenesten vårsamling, onsdag 8.mai, Sandefjord
Skjærgårdstjenesten vårsamling, onsdag 8.mai, Sandefjord 1. Før Fuglene kommer 2. Strandsøppel dypdykk 3. «Plastanalyse» Prosjektet «Ren Oslofjord» - tiltak mot marin forsøpling Prosjektet Ren Oslofjord
DetaljerSkolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf
Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og
DetaljerHvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?
Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er
DetaljerRyddeveileder. FOTO: Inger Hammervold
Ryddeveileder FOTO: Inger Hammervold FOTO: Mari Mo Osterheider Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerMikroplast. 1. Velg tema.
Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt
Detaljer1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.
Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerFORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.
Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres
DetaljerLEVENDE BEIN, STERKE BEIN
Oppdrag X - Tren som en Astronaut Aktivitet LEVENDE BEIN, STERKE BEIN Studentark Studentnavn Denne timen vil hjelpe deg med å identifisere måter du kan holde beina dine sunne på og observere virkningene
DetaljerOrker vi mer etter at vi har spist frokost?
Orker vi mer etter at vi har spist frokost? Innlevert av 3 klasse ved Madlavoll skole (Stavanger, Rogaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Vi i 3.klasse ved Madlavoll skole i Stavanger er en lærevillig og nysgjerrig
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerForbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag
I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerHvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?
Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi
DetaljerVELKOMMEN TIL NASJONALT LÆRERSEMINAR
VELKOMMEN TIL NASJONALT LÆRERSEMINAR NM for Ungdomsbedrifter 2014 Bettina P R O G R A M Tirsdag 29.april 10:00 10:30 Entreprenørskap i utdanningen - en historisk reise. Hva, hvordan og hvorfor? v/petter
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerNysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk
Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerBruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.
Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerHva inneholder tannkremen vår?
Plast og bærekraft Hva inneholder tannkremen vår? Bland produktene med vann og la de stå litt.. Studer resultatet Filtrer løsningen Beskriv det du observerer Hva tror du de små kulene er? Kan det være
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
DetaljerLokal læreplan «Naturfag»
Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerOrganisering av FIRST LEGO League ved Alstad skole, Bodø
Organisering av FIRST LEGO League ved Alstad skole, Bodø Presentasjon: Jeg heter Inga-Louise Kvarsvik. Jobber på Alstad Ungdomsskole som lærer i full stilling. Har jobbet der siden 2003 og har deltatt
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerHva skal vi forske på?
Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg
Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerKunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.
Årsplan i naturfag, 3. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Naturvett Beskrive hva som kan 35 Naturvett Beskrive hva som kan Kriterier (eleven kan når ) Jeg kan forklare
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor røyker folk selv om de vet at det er farlig?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor røyker folk selv om de vet at det er farlig? Forskere: 5. og 6.trinn ved Helleland skole (Eigersund, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres
DetaljerNaturfag for 6-åringer6
Naturfag for 6-åringer6 Plan for kurset Forskerspiren Teknologi og design Mangfold i naturen Fenomener og stoffer Verdensrommet Kropp og helse NORM - Realfagssatsingen i bergensskolene 2008-2012 Læreprosessene
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerSå hva er affiliate markedsføring?
Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerHVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE
HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE 1. DETTE LURER VI PÅ DONEC QUIS NUNC PROBLEMSTILLING Vi lagde 135 problemstillinger. Våre to problemstillinger.
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er gjesping smittsomt? I så fall, hvorfor? Klasse: 5 og 6 Skole: Samfundets skole Egersund (Eigersund, Rogaland) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 30.04.2009 Side
DetaljerSTRANDRYDDING I KARLSØYVÆR , SAMARBEID MELLOM NATURVERNFORBUNDET OG RAMSALTEN VÅTMARKSENTER, KJERRINGØY
STRANDRYDDING I KARLSØYVÆR 03.09.2017, SAMARBEID MELLOM NATURVERNFORBUNDET OG RAMSALTEN VÅTMARKSENTER, KJERRINGØY FORARBEID Også i år tok Naturvernforbundet kontakt med RamSalten våtmarksenter hvor det
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerVELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon
VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon
DetaljerBekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke
Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte
DetaljerSTRANDRYDDEDAGEN 2014
Foto: Bo Eide STRANDRYDDEDAGEN 2014 - Analyse av data og erfaringer Tekst: Mali Hole Skogen, Hold Norge rent og Marianne Holen, Retursamarbeidet LOOP Layout: Eirin Hoem Tømte, Retursamarbeidet LOOP August
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerHvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke
Hvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke Forord Vi er klasse 1C på Bekkestua barneskole. Vi er 24 glade barn i klassen, men blir snart
DetaljerENERGI TIL EN ASTRONAUT
Oppdrag X - Tren som en Astronaut Aktivitet ENERGI TIL EN ASTRONAUT Studentark Studentnavn Denne timen vil hjelpe deg med å identifisere matvalg for å holde en sunn vekt og lære om hvordan kaloribehov
Detaljer