Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning."

Transkript

1 Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling kilder, type avfall, konsekvenser, lover/regler og bærekraftig utvikling. Her kan forskningsrapporter, artikler i aviser og informasjon på hjemmesidene til KLIF, DN, Hold Norge rent, Loop osv. være til hjelp. Elevene bør i etterkant av innsamlingen av bakgrunnsinformasjonen gjennomføre en befaring av området som skal benyttes som arena for forsøk og som senere skal ryddes for søppel. Dette for at elevene skal få se på problemet med «nye briller» etter at de har lært seg mer om tema marin forsøpling. En befaring vil også være viktig i forhold til å gi elevene ideer til hypotesene som skal utarbeides. 2. Egenforskning Elevene lager et lite forskningsprosjekt for å finne ut av spørsmål de ønsker å finne svar på når det gjelder marin forsøpling. Denne delen av undervisningsopplegget tar utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden 3. Oppdragsforskning I denne delen av undervisningsopplegget deltar elevene i oppdragsforskning for Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Her skal elevene være med å samle inn data til et nasjonalt/internasjonalt forskningsprosjekt om marin forsøpling. Elevene rydder et kystområde og søppelet blir registrert i et registreringsskjema. Dataene fra ryddingen skal i etterkant bearbeides og det kan utarbeides statistikk som kan brukes i det videre arbeidet. Det er også utarbeidet et aktivitetsopplegg der elevene skal ta i bruk gjenstander de finner under ryddingen til å lage søppelkunst. Dette kan gjerne legges inn som et lite avbrekk i ryddingen og registreringen. Det er også mulig å gjøre det som et større prosjekt ved at man tar med seg noe av det innsamlede søppelet tilbake til skolen hvor man lager kunstverk som blir en del av en utstilling eller bildeserie. Forskerspiren: Elevene skal gjennomføre egenforskning på marinforsøpling etter nysgjerrigpermetoden. De skal stille spørsmål om ting de lurer på når det gjelder marin forsøpling, lage hypoteser, planlegge og gjennomføre forsøk rundt tema. Elevene skal presentere resultatet og arbeidet digitalt for hverandre. Bærekraftig utvikling: Ved å la elvene drive egenforskning kombinert med å være medhjelpere i et større forskningsarbeid, samt fysisk rydde et strandområde, ønsker vi at elevene skal få: Erfaring med å gjøre et bidrag for miljøet både lokalt og globalt. Holdninger og engasjement til naturvern og bærekraftig utvikling. Økt kunnskap om marin forsøpling og hvilke konsekvenser det har for natur og økosystemer. 1

2 Læringsarena: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdselforbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. 2

3 DEL I Tidsbruk: 6-8 t t Befaring Teori Del I - Bakgrunnsinformasjon: Læreren bør få oversikt over hvor mye elevene kan om marin forsøpling. Lag gjerne et assosiasjonskart på tavlen der elevene kommer med forslag på hva de forbinder med marinforsøpling. Forsøk deretter å systematisere alle forslagene inn i ulike tema. Dette kan senere danne grunnlaget for ulike tema som elevene skal finne ut mer om i grupper. Foto: Oslofjordens Friluftsråd Samle inn informasjon og fakta om strandrydding ved å lese ulike forskningsrapporter og faglitteratur om tema. Elevene jobber i grupper med å 3

4 samle inn informasjon om det tildelte tema. Her kan forskningsrapporter, faglitteratur og internett være til hjelp. Forslag til tema elevene kan jobbe med: Søppel i havet og søppel langs kysten type avfall Mikropartikler (mikroplast svært sentralt) Havstrømmer -kilder og transportveier, hvor kommer søppelet fra og hvor blir det av? Økologiske effekter av marin forsøpling (for mennesker og dyr) Sosioøkonomiske effekter av forsøpling (kostnader forbundet med marinforsøpling) Lover og regler Hver gruppe lager en powerpoit-presentasjon av valgte tema som skal presenteres for resten av klassen. På denne måten får alle elevene et bedre og bredere grunnlag for det videre arbeidet. Elevene bør også gjennomføre et besøk til det området som blir valgt ut til ryddeaksjonen etter at elevene har lest seg opp på teori. Ved å besøke området for å se på typer avfall og omfanget av søppel vil det vider arbeidet gå lettere og kunne gi inspirasjon/ideer til arbeidet som senere skal gjøres i klasserommet. Hypotesene bør ha utgangspunkt i observasjoner som ble gjort under befaringen. Materiale og utstyr: Internett, bøker og rapporter om marinforsøpling, intervjuer, e-poster. 4

5 DEL II Tidsbruk: 4 8 timer Forsøk og praktisk arbeid Del II: Egenforskning Elevene gjennomfører egenforskning på marin forsøpling etter nysgjerrigpermetoden. Nysgjerrigpermetoden: 1. Dette lurer vi på Elevene lager spørsmål om marin forsøpling. Hva ønsker vi å vite mer om? Skriv ned alle spørsmålene dere kommer på. Vi velger ut 5-10 spørsmål dere ønsker å forske videre på i grupper. Hver gruppe arbeider med et spørsmål. (Se vedlegg «Tips til hvordan få frem gode hypoteser») 2. Hvorfor er det slik? Gjennom diskusjon kommer vi fram til noen forslag til forklaringe på problemstillingene. Lag hypoteser. Elevene setter opp hypoteser eller et forslag til forklaring på spørsmålene. (Trosvar) Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. 3. Legg en plan for undersøkelsen Sammen med elevene forsøker vi å legge en plan som gir oss svar på om hypotesene våre er riktige. Vi stiller oss spørsmålene: Hvor kan vi finne ut noe om dette? Hvordan kan vi gjøre undersøkelse dette? Hvem vet mer om dette? 5

6 4. Ut for å hente opplysninger Vi går i gang med å samle opplysninger som kan være med å bekrefte og/eller avkrefte hypotesene. Elevene observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. På et strandområde: Gjøre egne undersøkelser Gjøre observasjoner Andre måter å samle opplysninger på: Telefon -Intervjuer Epost-henvendelser til fagpersoner Internett og bibliotek 5. Dette har vi funnet ut Sammen med elevene gjør vi en oppsummering om det de har funnet ut stemmer med hypotesene. Etter undersøkelsen må elevene oppsummere det de har funnet ut og se om hypotesen som ble satt opp under punkt 2 stemmer. Elevene må vurdere om svarene de har kommet frem til virker fornuftige eller om hypotesene må forkastes. 6. Fortelle til andre: Forskningsarbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for andre. De ulike gruppene lager en rapport. Her skal forskningsarbeidet presenteres systematisk steg for steg, og legges fram til hverandre. 6

7 Del III Tidsbruk: timer Teori og praktisk arbeid Del III- Oppdragsforskning/strandrydding Elevene gjennomfører strandrydding på et lokalt kystområde. Søppelet fra strandryddingen blir grovsortert og registrert ved hjelp av et utarbeidet registreringsskjema. Dataene sendes til «Hold Norge» rent som rapporterer til Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Registreringene er på denne måten et bidrag til nasjonal og internasjonal forskning på marin forsøpling. Registrering av type avfall 1. Privat avfall F.eks. plastposer, flasker, korker ect. 2. Fiskeriutstyr F.eks. tau, fiskesnører, bøyer/flottører ect. 3. Røyk og hygiene F.eks. Sigaretter, lightere, bleier ect. 4. Dumpet avfall F.eks. Hvitevarer, dekk, batteri ect. 5. Annet ting som ikke passer i noen kategorier. Hvordan gå frem når du skal rydde en strand: 1. Valg av sted: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene 7

8 som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdsel forbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. Når området som skal ryddes er valgt ut bør dere melde i fra om ryddingen på ryddenstrand.no. På denne måten kan en få en oversikt over hvilke områder som blir ryddet til en hver tid. 8

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

MARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016

MARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016 e ef t El ev h MARIN FORSØPLING Oslofjordens Friluftsråd september 2016 - et alvorlig og komplisert miljøproblem Side 1 Innhold A. Hva er marin forsøpling? Side 3 B. Hvilke virkninger det har på natur

Detaljer

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer.

I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. Årets oppdrag Velg et sted der du kan lære noe. Velg et verktøy du kan bruke til å lære, og finn ut mer om dette verktøyet. Vis så frem hva

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Skjærgårdstjenesten Vårsamling

Skjærgårdstjenesten Vårsamling Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling. Nicolay Moe

Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling. Nicolay Moe Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling Nicolay Moe nicolay@oslofjf.no Hva er marin forsøpling? Definisjon- Et hvert produsert fast materiale som kommer inn i det marine miljø Typer

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Ryddeveileder. FOTO: Inger Hammervold

Ryddeveileder. FOTO: Inger Hammervold Ryddeveileder FOTO: Inger Hammervold FOTO: Mari Mo Osterheider Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Mikroplast. 1. Velg tema.

Mikroplast. 1. Velg tema. Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Naturfag for 6-åringer6

Naturfag for 6-åringer6 Naturfag for 6-åringer6 Plan for kurset Forskerspiren Teknologi og design Mangfold i naturen Fenomener og stoffer Verdensrommet Kropp og helse NORM - Realfagssatsingen i bergensskolene 2008-2012 Læreprosessene

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

STRANDRYDDEDAGEN 2014

STRANDRYDDEDAGEN 2014 Foto: Bo Eide STRANDRYDDEDAGEN 2014 - Analyse av data og erfaringer Tekst: Mali Hole Skogen, Hold Norge rent og Marianne Holen, Retursamarbeidet LOOP Layout: Eirin Hoem Tømte, Retursamarbeidet LOOP August

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor røyker folk selv om de vet at det er farlig?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor røyker folk selv om de vet at det er farlig? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor røyker folk selv om de vet at det er farlig? Forskere: 5. og 6.trinn ved Helleland skole (Eigersund, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat. Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres

Detaljer

Hva inneholder tannkremen vår?

Hva inneholder tannkremen vår? Plast og bærekraft Hva inneholder tannkremen vår? Bland produktene med vann og la de stå litt.. Studer resultatet Filtrer løsningen Beskriv det du observerer Hva tror du de små kulene er? Kan det være

Detaljer

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning

Detaljer

LEVENDE BEIN, STERKE BEIN

LEVENDE BEIN, STERKE BEIN Oppdrag X - Tren som en Astronaut Aktivitet LEVENDE BEIN, STERKE BEIN Studentark Studentnavn Denne timen vil hjelpe deg med å identifisere måter du kan holde beina dine sunne på og observere virkningene

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Anne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET

Anne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET Anne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET 1 Familien før og nå Familier er forskjellige Lisa bor sammen med mamma, pappa

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

Til foreldre som vil arrangere

Til foreldre som vil arrangere Til foreldre som vil arrangere Å forske vekker begeistring Barn stiller de beste spørsmålene. Når de får undersøke egne spørsmål, bruker de nysgjerrigheten sin, er kreative og løser problemer de interesserer

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor drømmer vi? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Fem elever

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL NASJONALT LÆRERSEMINAR

VELKOMMEN TIL NASJONALT LÆRERSEMINAR VELKOMMEN TIL NASJONALT LÆRERSEMINAR NM for Ungdomsbedrifter 2014 Bettina P R O G R A M Tirsdag 29.april 10:00 10:30 Entreprenørskap i utdanningen - en historisk reise. Hva, hvordan og hvorfor? v/petter

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017

Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017 Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017 Innhold i dette heftet Oppstartspresentasjon til bruk i klasserommet Forskersprint - matpapir Forskersprint - folde hender Forskermesse Tips til øvelser

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Innholdsfortegnelse Metode... 3 Utførelse og observasjoner april april april mai... 5 Oppsummering og resultater...

Innholdsfortegnelse Metode... 3 Utførelse og observasjoner april april april mai... 5 Oppsummering og resultater... Sjøbadet 2017 Bakgrunn: Sjøbadet fikk status som Blått Flagg i 2012. I 2016 var det for mye søppel på stranden og flagget kunne ikke heises. For å være en Blått Flagg-strand er det strenge kriterier til

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Litt informasjon som kan være nyttig til årsmøter i fylkes- og lokallag vinteren 2017

Litt informasjon som kan være nyttig til årsmøter i fylkes- og lokallag vinteren 2017 Litt informasjon som kan være nyttig til årsmøter i fylkes- og lokallag vinteren 2017 Hvor finner du som er aktiv/tillitsvalg informasjon om det du lurer på? Nyhetsbrevet: «Nytt fra Naturvernforbundet»

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse Er det håp for havet? Dagsopplegg for 8.-10. klasse For det enkelte mennesket er havet uendelig stort. Men kan vi bruke havet som søppelkasse, og samtidig tro at vi kan høste av havets ressurser i all

Detaljer

Møte med administrasjon, politikere og media

Møte med administrasjon, politikere og media Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Marin forsøpling og skjærgårdstjenesten - Hva er status og utfordringer i vår region?

Marin forsøpling og skjærgårdstjenesten - Hva er status og utfordringer i vår region? Marin forsøpling og skjærgårdstjenesten - Hva er status og utfordringer i vår region? Foto: Geir Otto Johansen, Adresseavisen Foto: Tom Sørum, Oslofjorden Friluftsråd Kommunemøter 13. og 14.juni 2017 Trondheim

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Regional samling. 16.September 2016

Regional samling. 16.September 2016 Regional samling 16.September 2016 Innhold 14:15 14:40: Velkommen & presentasjon av regionkontakt Oversikt over skoleprosjekter i regionen 14:40 15:00: Gjennomgang av årshjulet Presentasjon av oppdrag

Detaljer