Integreringsplan for flyktninger i Stange kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integreringsplan for flyktninger i Stange kommune"

Transkript

1 Integreringsplan for flyktninger i Stange kommune 2003

2 Innholdsfortegnelse MANDAT... 3 Definisjoner... 3 Antall møter i Komite Brukermedvirkning... 3 INNLEDNING... 3 INKLUDERING ET BEDRE ORD ENN INTEGRERING... 4 STANGE SOM ET FLERKULTURELT SAMFUNN... 4 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I STANGE... 4 FLYKTNINGBEFOLKNINGEN I STANGE... 5 Mange har lit skolegang og lit arbeidserfaring... 5 Forholdet norsk og arbeid... 6 HOLDNINGER I LOKALSAMFUNNET... 6 SATSNINGSOMRÅDER SPRÅK, KOMPETANSE OG JOBB... 8 Alle vil lære norsk... 8 Fødselspermisjon forsinker språkprogresjon... 8 Stort behov for språktringsplasser INTRODUKSJONSORDNINGEN BOSETTINGSPOLITIKK Forutsetninger for nytt bosettingsvedtak Inkludering av familiegjforing eller ikke i vedtak om bosetting? Hvilke nasjonaliteter skal bosettes? Spredt eller samlet bosetting? MANGE UTEN GRUNNSKOLE TRENGER ET GRUNNSKOLETILBUD BARNEHAGEPLASSER HELSE Flyktningers psykiske helse Arbeid mot omskjæring av kvinner MØTEPLASSER OG FRITIDSAKTIVITETER Flerkulturelt hus...16 Flyktningguide kan medføre større grad av inkludering INFORMASJON OG HOLDNINGSKAPENDE ARBEID Vedlegg: Gjnomføringsplan Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 2 av 2

3 Mandat Kommunestyret vedtok i sak 0077/02 at det skal utarbeides integreringsplan for Stange. Komite 3 fikk følgde mandat for oppgav: Komite bes utarbeide integreringsplan for Stange kommune. En slik plan skal gjøre rede for hvordan praksisplasser i private bedrifter, møte med etablerte miljøer gjnom forskjellig kursvirksomhet, aktiv bosettingspolitikk og obligatorisk norskopplæring kan bidra til å styrke integrering av innvandrere i Stangesamfunnet. I hhold til mandatet skal integreringsplan ta utgangspunkt i innvandrere bosatt i Stange. Innvandrere er stor og sammsatt gruppe (fra Svsker, amerikanere til vietnamesere og Somaliere). I Stange er integreringsutfordringe knyttet til flyktninger kommun bosetter. De fleste nyankomne flyktninge har et stort hjelpebehov de første åre de bor i Norge. Integreringsplan konstrerer seg derfor om nyankomne flyktninger som har mindre n 5 års botid i Norge, og ikke innvandrere gerelt. Definisjoner Flyktning: Person som har fått politisk asyl, er overføringsflyktning eller fått opphold på humanitært grunnlag samt familiegjforte til disse. Innvandrer: Alle personer som selv har innvandret og som har to utlandsfødte foreldre. Antall møter i Komite 3 Komite 3 har hatt 7 møter og ett dagsseminar i forbindelse med å utarbeide plan. Komitemedlemme er: - Hel Rønningsbakk saksordfører - Gunn R. Fjæstad - Krist Bartnes (leder) - Ivar Sållmann - Gudbjørn Karls - Asbjørn Halvors - Franck Tønseth - Ingeborg Holte Nysæther - Thomas Slåttsve (ikke møtt), vara Roger Tømte - Goro Ree-Lindstad (flyktningkoordinator) har vært sekretær i dne saksutredning. Brukermedvirkning For å kartlegge årsake til fravær og dårlig språkprogresjon, ble det utarbeidet et spørreskjema til flyktninge. På 2 møter har somaliske represtanter deltatt for å gi innspill til komite. Under dagsseminaret var også flere av innlederne og deltakerne flyktninger. Plan er blitt st ut til høring til alle virksomhete, Voksopplæringa på Hamar, Stange videregåde og brukerreprestanter. Innledning I innledning ønsker vi å foreta no begrepsavklaringer og utdype målsetting med plan. Deretter gis beskrivelse av situasjon i Stange i dag. Til slutt har vi pekt ut no satsningsområder vi mer er viktige å jobbe med for å få inkludert flyktninger i lokalsamfunnet. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 3 av 3

4 Inkludering et bedre ord n integrering Gjnom integrering ønsker å nå målet om likestilling gjnom like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse for alle, uansett opprinnelse (stortingsmelding nr. 17). Integrering forutsetter gjsidig tilpasning, vilje til dialog og samhandling fra hele befolkning og fra offtlige myndigheters side. Flyktninge må selv være aktive i dne prosess. Komite 3 har diskutert integreringsbegrepet og mer at begreper som inkludering, involvering og innlemming bedre dekker målet med integreringsplan. Inkludering er et begrep som favner langt videre n det som etter hvert er lagt i begrepet integrering. I plan ønsker vi derfor å bruke begrepet inkludering. Når vi bytter begrepet inkludering er det viktig å påpeke forskjell til assimilering. Assimilering innebærer at flyktinge skal bli lik nordmn. Begrepet inkludering derimot viser behovet for samhandling og gjsidighet mellom det norske og flyktninge. Et stralt utgangspunkt for oss er utsagnet: Som sambygdinger må vi ta vare på hverandre og gi hverandre sjanse. I møtet med et mneske må vi ikke bare se mnesket, m også medmnesket i mnesket! Stange som et flerkulturelt samfunn Situasjon for Stange i 2003 er preget av mange nyankomne flyktninger fra Somalia. Stange er blitt et synlig flerkulturelt lokalsamfunn. Målet med integreringsplan er tredelt: Bidra til samhandling mellom lokalbefolkning og flyktninge for å skape et godt lokalsamfunn. Skape holdninger blant flyktninger og nordmn som bidrar til toleranse, aksept og samhandling. Komme med konkrete tiltak slik at flyktninge raskt kan inkluderes i lokalsamfunnet. Beskrivelse av situasjon i Stange Stange kommune har tatt i mot flyktninger sid 1979, da de første vietnamesiske båtflyktninge kom. I alt har Stange bosatt ca 340 flyktninger. Mange har flyttet ut av kommun og andre har flyttet til. Sid 1979 har Stange bosatt følgde nasjonaliteter: År Nasjonalitet Vietnamesere Iranere Irakere Bosniere Kosovo-albanere 2001 Hviterussere Somaliere Tabell 1: Bosatte flyktninger i Stange etter år, nasjonalitet og antall. Per var det bosatt 429 utlandske statsborgere i Stange. Av disse er 316 fra vestlige land. D største grupp med utlandsk statsborgerskap i Stange er Somaliere. Per bor det 142 somaliere i Stange. Per var det ing vietnamesiske statsborgere bosatt i Stange, og bare1 fra Irak og 3 fra Iran. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 4 av 4

5 Statsborgerskap Antall Somalia 79 Sverige 58 Danmark 47 Jugoslavia 34 Bosnia Hercegovina 30 Tyskland 26 Nederland 22 Tabell 2: De største gruppe med utlandske statsborgere i Stange pr Kilde: Statistisk Stralbyrå. Flyktningbefolkning i Stange I Stange bodde det per tre ulike nasjonaliteter som har bodd i Norge mindre n 5 år. Som det fremgår i tabell 2 er hovedvekt av flyktninge i Stange fra Somalia (87%). Nasjonaliteter Antall bosatte Barn født i Norge Totalt Somalia* Hviterussland Kosovo Totalt Tabell 3: Flyktninger bodd i Norge mindre n 5 år samt fødte i Norge pr * 12 Somaliere har bodd i Norge mer n 5 år og er ikke med i talle! Utflytting fra Stange er begrset. Av de som er blitt bosatt i Stange de siste 5 år, har 10 personer flyttet. De fleste bor i Stange strum, da det er her vi har flest kommunale boliger. Aldersmessig er det stor andel barn blant flyktningbefolkning. En utfordring for både barnehagetilbudet og skole i Stange, se figur 1. Det er videre flere kvinner (56%) n mn (44%) over 18 år. over 18 år (68) under 6 år (27) (26) 6-12 år (40) Figur 1: Aldersfordeling på flyktninger* bosatt i Stange pr Antall i () * I dne figur er alle med somalisk nasjonalitet inkludert selv om de har bodd mer n 5 år i Norge det dreier seg om 12 personer, 18 barn født i Norge er også inkludert. De somaliske familie er store med mange barn. I alt er det 7 familier med 5 barn eller flere (derav 2 som er alemødre). Antall alemødre er 11 (10 av de er somaliske). Mange har lit skolegang og lit arbeidserfaring I Somalia har det ikke eksistert offtlig skole de siste 12 åre. Barna som kommer har ofte lit eller ing skolegang. Av de voksne har nest 1/3 ing skolebakgrunn og er mer Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 5 av 5

6 eller mindre analfabeter. Det er flest kvinner ut skolebakgrunn. De som har universitetsutdanning er mn, se figur % 30 % 20 % 10 % 0 % Ing skole Universitet Figur 2: Skolebakgrunn Mange har ikke arbeidserfaring fra hjemlandet. De som har arbeidserfaring, har dette inn yrke: lærer/barnehage, butikk, jordbruk, sjåfør, statsapparatet og militæret. Forholdet norsk og arbeid Å skaffe seg jobb når du har bodd i Norge under 5 år, er vanskelig. Å få jobb avhger i stor grad av om person behersker norsk. Alle flyktninge som får sosialhjelp, plikter å gå på voksopplæringa (VO) for å lære norsk. Stange har i alt 45 elever på VO, 6 av disse er langtidssykemeldte. Av de som ikke går på VO har 8 personer jobb (skole, barnehage, snekker og hotell), 7 er i fødselspermisjon, 3 går på videregåde og ei er psjonist. For å lære norsk godt og raskt, må språket praktiseres. No er analfabeter, og mange har lit skolegang. Å sitte på skolebk og lære norsk er derfor ikke like hsiktsmessig og tilfredsstillde. Språktringsplasser er et viktig virkemiddel for å lære norsk, m vanskelig å skaffe. I løpet av 2002 hadde 7 personer språktrings/- praksisplass ved sid av voksopplæringa. Holdninger i lokalsamfunnet Stange har blitt et flerkulturelt samfunn. Å leve i et flerkulturelt samfunn innebærer et større mangfold på godt og vondt. I et flerkulturelt samfunn vil vi i større grad oppleve forskjellige valg og vurderinger basert på kultur, religion, verdier og etiske normer. Når vi ikke kjner til andre folks kultur og skikker kan det være et stort steg å ta kontakt, og bli kjt. Mange av de negative holdninge hos både nordmn og flyktninger bærer preg av uvithet og uriktige opplysninger. Dette skaper fordommer. Viktige spørsmål til lokalsamfunnet er derfor: - Er lokalsamfunnet inkluderde? - Hva gjør nordmn og flyktninger for at inkludering skal finne sted? - Hvordan er vilj blant flyktninger og nordmn til inkludering og samhandling? Her ønsker vi å påpeke no eksempler på områder hvor det kan bli uoversstemmelser eller misforståelser mellom majoritet og minoritet: Religion innebærer hindringer i kelte sammhger (mat, berøring, bønnetid m.m.) Kjønnsroller større skille på araer for kvinner og mn n i Norge. Viktighet av ærbare unge jter, jter har lite spillerom utfor hjemmet. Barneoppdragelse. Manglde kunnskap om og forståelse av vårt komplekse samfunn. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 6 av 6

7 Enkelte flyktninger blir tolket som kravstore, at forvtninge om å få hjelp og støtte av det offtlige oppleves som urimelig av det offtlige og av lokalsamfunnet. Manglde forståelse blant flyktninger om at alle keltindivider i Norge må ta ansvar for eget liv. Bekymringer for familie i hjemlandet medfører at det sdes pger hjem, noe som innebærer at mange får dårligere økonomi n nødvdig. Går ofte ut over barna som ikke får delta på betalte aktiviteter. Forhandlingskultur i Norge er det lite rom for forhandlinger, regler er regler. Tilbakevdingsperspektivet drømm om å reise hjem, m hindringe for å kunne gjøre det! I et åpt mangfoldig samfunn stilles det krav til gjsidig toleranse og respekt. Inkludering, likestilling og deltagelse er forutsetning for at samfunnet skal få del i flyktninges ressurser og erfaringer, dette er utfordringer for oss alle! Satsningsområder Målsetting for alt flyktningarbeid er at d kelte skal bli selvhjulp og klare seg selv. Å være selvhjulp innebærer først og fremst å være økonomisk selvhjulphet, m også sosial selvhjulphet for å klare seg i det norske samfunnet. Alle tiltake rettet mot flyktning må sees på bakgrunn av dette målet. Følgde satsningsområder har pekt seg ut: 1. Språk, kompetanse og jobb 2. Introduksjonsordning 3. Bosettingspolitikk 4. Grunnskoletilbud til voksne 5. Barnehageplasser 6. Helse 7. Møteplasser og fritidsaktiviteter 8. Informasjon og holdningsskapde arbeid Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 7 av 7

8 1 - Språk, kompetanse og jobb Hovedmålet er å få flyktninge ut i jobb så raskt som mulig, slik at de blir økonomisk selvhjulpne. Språk er viktig for å klare seg i Norge. Språk er nøkkel til inkludering og for å komme inn i yrkeslivet. No lærer norsk raskt, andre trger mer tid. Utgangspunktet for å lære et nytt språk varierer for brukerne. Å gi hver kelt person individuell norskopplæring etter behov er derfor stor utfordring for voksopplæringa. Alle vil lære norsk Flyktningtjest opplever at mange har dårlig språkprogresjon. Årsake er flerdelt. For å få mer kunnskap om årsake til hvorfor de har vanskeligheter med å lære seg norsk, foretok flyktningtjest i mai 2003 spørreundersøkelse blant brukere av Voksopplæringa. I alt 22 personer svarte på skjemaet (12 kvinner og 10 mn). Hovedkonklusjon fra spørreundersøkels er: Alle er ige om at det er viktig å lære norsk ( ikke svart). Alle er ige om at det er fint å gå på voksopplæringa ( ikke svart). Ing har svart at de synes det er kjedelig å gå på voksopplæringa eller at de har vanskeligheter med å konstrere seg. Flere kvinner n mn sier de synes det er vanskelig å lære norsk (5 av 6 svarte). De fleste mer at årsake til høyt fravær er sykdom (10 svart). Forslag til hvordan forbedre undervisning var: flinkere lærere (11 svart) og behov for språktringsplass (8 svart). Det viktigste for å lære norsk er språktringsplass (9 svart). I undersøkels ser vi tds til at mne er mer negative n kvinne. Flere mn n kvinner mer undervisning er lite variert og at lærerne kan bli flinkere. Det er også mne som har høyest og mest utdanning fra hjemlandet. På bakgrunn av spørreundersøkels utpeker tre områder seg i forhold til språkprogresjon: 1. Sykdom påvirker fravær og språkprogresjon. 2. Manglde praktisering av språket fører til dårlig språkprogresjon. 3. Undervisning på voksopplæringa kunne med fordel vært mer variert. Fødselspermisjon forsinker språkprogresjon I dag får alle mødre ett års fødselspermisjon fra voksopplæringa. Graviditet og fødselspermisjon forsinker norsklæring. Alternative undervisningsformer og norskopplæringstilbud til mødre med små barn ut barnehageplass må utredes. Stort behov for språktringsplasser Språktrings- / praksisplass er viktig ara for å praktisere språket. Sysselsettingsteamet jobber aktivt for å skaffe språktringsplasser ut at de får dekket opp behovet. Målsetting 1 - Alle flyktninge i Stange skal ha et tilbud om å lære norsk Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Tilrettelegge for et norskopplæringstilbud i Stange strum, i samarbeid med VO, for mødre med små barn under 1 år og ut barnehagetilbud. Stange kommune skal ha et nært samarbeid med VO for å tilrettelegge undervisning etter d keltes behov. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 8 av 8

9 Målsetting 2 - Alle som går på VO skal ha fått tilbud om språktringsplass under skolegang Tiltak 2.1 Tiltak 2.2 Tiltak 2.3 Be om å få et møte med Stange industriforum for å informere om hva språktringsplass er og nødvdighet av språktring. Ringe rundt til utvalgte bedrifter som har fått skriftlig forespørsel om språktringsplass, for å purre på svar. Stange kommune forplikter seg å tilby 10 språktringsplasser i året til flyktninger (i kommuns virksomheter). Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 9 av 9

10 2 - Introduksjonsordning Stortinget vedtok ny lov om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Formålet med lov er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstdighet. En nyankomm innvandrer er d som har vært bosatt i kommun mindre n to år. Lov trer i kraft m innføres ikke som obligatorisk for kommune før Tre elemter i introduksjonsordning er spesielt viktig: Kommun har plikt til å tilby alle nyankomne et heldags tilbud, med hovedvekt på norsk med samfunnskunnskap. De som deltar i introduksjonsprogrammet skal få stønad / lønn (fastsatt til 2 G) og ikke sosialhjelp (ved behov kan det søkes om supplerde sosialhjelp). Deltakere skal kartlegges, og det skal utarbeides individuell plan for d kelte. Stange kommune har et pågåde prosjekt Vi Vil Jobbe! hvor vi vil prøve ut innføring av introduksjonsordning høst Stange kommune innfører ikke introduksjonsordning i 2003, m vil gjnom prosjektet prøve å finne gode måter å tilrettelegge for innføring til d Introduksjonsordning vil innebære ny tkning for kommuns arbeid med flyktninger, dette må alle virksomhete forberede seg på. Alle virksomhete vil blant annet få ansvar for å fremskaffe språktringsplasser. Flyktninger som faller utfor introduksjonsordning Sektoransvarprinsippet gjelder også i arbeidet med flyktninger. D virksomhet som har det faglige ansvaret skal også gi tjest. Noe av dette arbeidet må koordineres på tvers av virksomhete. I mange sammhg vil det også være naturlig å tilrettelegge spesielle tiltak rettet mot flyktninger som har bodd i Norge i kort tid (mindre n 5 år). Kvalifiseringstiltak for videre utdanning eller jobb er viktig å satse på, også for de som ikke kommer inn under introduksjonsordning. Målsetting 1 Innføre introduksjonsordning d Tiltak 1.1 Gjnom prosjektet Vi Vil Jobbe prøve ut ulike metoder for å innføre introduksjonsordning. Målsetting 2 Flyktninger som ikke kommer inn under introduksjonsordning, skal også få tilbud om aktiviteter Tiltak 2.1 Videreføre eksisterde arbeid med inkluderde og aktiviserde kvalifiseringstiltak for de som faller utfor introduksjonsordning (de som har vært bosatt mer n 2 år m mindre n 5). Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 10 av 10

11 3 - Bosettingspolitikk Hvert år får kommun forespørsel fra UDI om å bosette flyktninger. I vedtok kommunestyret i sak 0016/02, å bosette 60 flyktninger. I 2003 har Stange et politisk vedtak på å bosette 4 slige mindreårige (sak 0017/02). I år har Stange kommune mottatt forespørsel om å bosette 25 flyktninger (inkludert 1-4 slig mindreårige) per år fram til og med Familiegjforinger kommer i tillegg. Tidligere politiske vedtak på bosetting i Stange kommune har inkludert familiegjforinger i bosettingstallet. Forutsetninger for nytt bosettingsvedtak Flaskehals for bosetting er tilgang på boliger, og at boligstørrelse må samsvarer med familiestørrelse på de som bosettes. Boligtilgang er praktisk utfordring. Vi vet at det er mange slige som vter på å bli bosatt. Tilgang på mindre boliger / hybler er derfor viktig. Det anbefales at Stange bosetter 20 flyktninger (inkl. 1-4 slige mindreårige) per år i åre I løpet av høst 2003 vil det bli utarbeidet politisk sak på bosetting Innføring av introduksjonsordning innebærer at nyankomne flyktninger skal ha et heldagstilbud. En del av tilbudet vil naturlig være språktringsplass. Erfaringe med hvor vanskelig det er å skaffe språktringsplasser innebærer at det må ny tkning til på hvordan løse dette problemet. Vedtak om bosetting innebærer og forutsetter derfor at Stange kommun garanterer og skaffer språktringsplasser i egne virksomheter for personer som deltar i introduksjonsordning. I samsvar med deltakernes bakgrunn og kvalifisering kan Rådmann instruere og pålegge virksomheter til å ha språktringsplass. Inkludering av familiegjforing eller ikke i vedtak om bosetting? Stange kommune har i hovedsak bosatt somaliere de siste åre. De siste to åre har antall familiegjforinger fra Somalia vært store og medført at vi har bosatt færre fra mottak. I løpet av første ½ år 2003 har det kommet 11 personer på familiegjforing. For UDI er det et problem at bosetting av familiegjforinger skaper flaskehalser i systemet, og opphopning av bosettingsklare flyktninger fra mottak. Nye retningslinjer om krav om underhold for de som får innvilget familiegjforing bør nå medføre at familiegjforinger holdes utfor vedtak om bosetting. Hvilke nasjonaliteter skal bosettes? I åre fremover ønsker flyktningtjest å bosette også andre etniske grupper. Hvilke nasjonalitet det blir, er avhgig av hvilke nasjonaliteter som vter på mottak med oppholdstillatelse. Spredt eller samlet bosetting? Flyktninge bosettes i kommunale boliger. Hovedvekt av de kommunale bolige ligger i Stange strum. Oppvekst- og opplæring ønsket i at de somaliske barna skulle gå på Stange skole og Enerhaug barnehage for å bygge opp kompetanse her. Sere viser det seg at det blir uforholdsmessig stor belastning på Stange skole, barnehage og helsetjester. I 2002 startet derfor flyktningtjest med å bosette familier med barn i Ottestad og Tang. Konstrasjone av kommunale boliger medfører likevel at hovedvekt av flyktninge bosettes i Stange Strum det må derfor selges og kjøpes boliger slik at Stange kommune kan bygge opp miljøer også i andre deler av kommun n bare i Stange strum. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 11 av 11

12 Ved bosetting spredt eller konstrert er det mange hsyn å ta. Flyktninge vil gjerne bo samlet og stralt, noe som medfører mindre kontakt med lokalbefolkning. Tilgjgelighet til offtlig kommunikasjon er viktig da flyktninge som oftest ikke har bil eller førerkort. For barnefamilier er det viktig med offtlig kommunikasjon til Stange strum, da innskolingsklasse er plassert her. For de voksne er det viktig med god offtlig kommunikasjon til Hamar, slik at de får fulgt undervisning på voksopplæringa. Bosetting må ta hsyn til nødvdighet av at offtlig kommunikasjon er tilgjgelig til Stange strum og Hamar. Uansett bosetting er målet at flyktninger inkluderes i det lokalmiljøet der de bor. I bosettingsarbeidet er det viktig å motvirke at nye sosiale forskjeller oppstår og dannes mellom flyktninger og d øvrige befolkning. Målsetting 1 Bosette flyktninger hvert år i åre Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Tiltak 1.3 Stange kommune bør vedta bosetting av 20 flyktninger (inkludert 1-4 slige mindreårige) per år i åre Vedtaket inkluderer ikke familiegjforing. Kjøpe, selge, rehabilitere og bygge kommunale boliger slik at kommun til hver tid har hsiktsmessig boligmasse. Stange kommune garanterer språktringsplass for nyankomne flyktninger som deltar i introduksjonsordning. Målsetting 2 - Gode oppvekstmiljøer for barn og unge og trygge nærmiljøer skal vektlegges under bosetting Tiltak 2.1 Tiltak 2.2 Bosette flere barnefamilier i Ottestad og Tang, og der offtlig transport gjør det praktisk for d kelte å komme seg til/fra skoletilbud. Flyktningtjest skal organisere obligatorisk innføringskurs for nyankomne flyktninger. Innføringskurset innebære å bli kjt i lokalmiljøet. Målsetting 3 Oppmuntre flyktninge til å kjøpe eg bolig Tiltak 3.1 Boligkontoret skal gi informasjon om egetablering, og om Husbanks låneordninger, rettet spesielt mot flyktninger som bor i kommunal bolig. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 12 av 12

13 4 - Mange ut grunnskole trger et grunnskoletilbud Fra 1 august 2002 fikk voksne rett til grunnskoleopplæring. Av flyktninger over 18 år som bor i Stange i dag, har ca 30 personer ikke fullført grunnskole. Det er derfor viktig at Åkershagan opplæring og aktivitetsster må forberede seg på dne utfordring, og som ansvarlig virksomhet utrede tilbudet. En utfordring er også tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever i årsalder med dårlig norskkunnskaper og mangelfull grunnskoleopplæring. Mange av ungdomsskoleeleve sliter også med undervisning, og vil ikke få grunnskoleeksam. For å unngå å skape tapere i samfunnet må det avklares hvordan Stange skal kunne gi et godt grunnskoletilbud til de aktuelle persone. Målsetting 1 Alle med rett til grunnskoleopplæring skal få dette Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Åkershagan opplæring og aktivitetsster må utrede hvordan Stange kommune på best mulig måte skal gi et grunnskoletilbud til voksne flyktninger. Jobbe for at ungdom i alder år ut grunnskoleeksam skal få et grunnskoletilbud med norskopplæring ved læringssteder hvor de kan komme i kontakt med ungdom i samme aldersgruppe. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 13 av 13

14 5 - Barnehageplasser En spesiell utfordring for kommun er å dekke barnehagebehovet. For foreldre er et barnehagetilbud viktig for å kunne delta på voksopplæringa og introduksjonsordning. For barna er det viktig å være i barnehage for å lære seg norsk. Spesielt vanskelig er det å finne et barnepasstilbud til barn som ankommer Stange midt i skoleåret. For å lykkes med inkludering av flyktninger i Stangesamfunnet er full barnehagedekning viktig. I Stange strum er det tilbud om åp barnehage, og i Ottestad arrangerer frivillighetsstral småbarnstreff. Kommun må bytte disse mulighete for hjemmeværde med småbarn ut barnehageplass. Det bør være et obligatorisk opplegg for aktuelle barn og foreldre. Åp barnehage og småbarnstreff er et naturlig møtested for å bli kjt! Målsetting 1 - Ha et tilstrekkelig barnehagetilbud slik at foreldre og barn får lært norsk Tiltak 1.1 Etablere et familiebarnehagetilbud i Stange strum for somaliske barn under 3 år (Enerhaug barnehage faglig veiledning). Tiltak 1.2 Bytte åp barnehage og småbarnstreff aktivt som obligatorisk ordning for småbarnsforeldre ut barnehageplass og som mottar sosialhjelp. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 14 av 14

15 6 - Helse Alle flyktninge som bosettes i Stange gjnomgår helseundersøkelse i løpet av de første 14 dage, hvor blant annet smittevern ivaretas. I period før de får personnummer og fastlege, kan det være vanskelig å få legetime. Erfaringer fra flyktningtjest er at flyktninge har mange vondter og gerelt høyt fravær fra voksopplæringa. Enkelte har kroniske plager, m mange har ing diagnose. Legebesøke kan derfor bli mange. Tilbud innfor somatisk helse og smittevern ivaretas i dag på tilfredstillde måte. Det er ansatt flyktninghelsesøster som er stral samarbeidspartner for de helsemessige sprøsmåle. Når det gjelder svangerskapsomsorgsarbeidet for flyktninger er dette tidkrevde oppgave, og de har ofte spesielle behov for informasjon. Hjemmebesøk og psykososial oppfølging av gravide er det ikke tilstrekkelige ressurser til å dekke. Flyktningers psykiske helse Mange flyktninger, både barn og voksne, sliter med psykiske traumer av ulik art. Krigsopplevelser, forfølgelse, flukt og brutte familiebånd medfører naturlig psykisk belastning for mange. Kommun har i lit grad fokusert verk på forebyggde eller behandlde psykisk helsearbeid for flyktninger. Verk 1.linje eller 2. linjetjeste synes å ha gode nok rutiner på hvordan jobbe med psykiske problemer hos flyktninger. Dette er stor svakhet i systemet da vi vet at psykiske problemer kan bli uforholdsmessige store og vanskelige hvis de ikke tidlig får hjelp til å bearbeide sine traumer. Arbeid mot omskjæring av kvinner Omskjæring av kvinner skjer i rekke land, i Somalia er omskjæring et utbredt fom. Omskjæring av kvinner i Norge er ulovlig. Stange kommune må ta omskjæringskultur på alvor og ha rutiner for å arbeide mot å forebygge omskjæring, samt rutiner når vi mistker at omskjæring er foretatt eller skal gjnomføres. Målsetting 1 Flyktninger skal ha et godt og tilfredsstillde helsetilbud Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Tiltak 1.3 Virksomheter med helsetjestetilbud som har / kan få flyktninger som brukere må oppdatere seg og søke kompetanseheving innfor det flerkulturelle samfunnet (pleie- og omsorgstjest, helse- og rehabilitering og barn og familie). Nedsette tverrfaglig gruppe som sikrer at Stange kommune tar tak i flyktningers psykiske helse på faglig forsvarlig måte både for barn og voksne. Nedsette tverrfaglig ressursgruppe mot omskjæring i Stange. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 15 av 15

16 7 - Møteplasser og fritidsaktiviteter Å delta i fritidsaktiviteter er god ara for samhandling mellom nordmn og flyktninger. For mange flyktninger er det uvant å delta i organisert virksomhet. De fleste har derfor et stort behov for å lære om fritidstilbude, og hva det innebærer av muligheter og plikter å delta i fritidsaktiviteter. Mange flyktninger bytter tilbudet i biblioteket. Her kan de komme og gå til de tider de selv vil, og er et gratis tilbud til befolkning. Fotball er yndet fritidsaktivitet for gutte. Jte er lite aktive i ordinære aktiviteter på fritid, m mange deltar på svømmekurs for somaliske jter. D viktigste møteplass for de mange er arbeidsplass. Det er derfor spesielt viktig å tilrettelegge for at så mange som mulig får språktrings- og praksisplass. Kultur er ulik og erfaring viser at deltakelse også er kjønnsbestemt. For å tilrettelegge fritidstilbud til også å gjelde flyktninge er det viktig at informasjon rettes mot dem som målgruppe fra frivillige lag og foringer (informasjon på flere språk). I Stange har Frikirk, Lions, Stange mighet, Røde kors og frivillige leksehjelpere tatt ansvar og invitert flyktninger til aktiviteter. Flerkulturelt hus Somaliere i Stange er nøkkelpersoner i organisasjon Horseed somalisk selvhjelpsgruppe. De har også tatt initiativ til å starte Somalisk fotballforing. Utfordringer flyktninge møter når de prøver å igangsette tiltak på eghånd er byråkrati og dårlig økonomiske forutsetninger til å iverksette tiltake. Flyktninge ønsker et flerkulturelt hus hvor de kan ha aktiviteter på egne premisser. I politisk sak 0050/03 kommuneplan for Stange kommune samfunnspolitisk del, er et tiltak å tilrettelegge for flerkulturelt hus dette må det jobbes videre med. Gjnom inkludering i praksis ønsker vi å signalisere at det ikke skal gå på bekostning av flyktninges religion eller egverd. Flyktningguide kan medføre større grad av inkludering Stange kommune har inngått et samarbeid med Hedmark røde kors om flyktningguide. En flyktningguide er frivillig person som skal veilede og hjelpe flyktning i å finne frem i det norske samfunnet. Flyktningguid og flyktning skal i utgangspunktet møtes 2 timer i uka over periode på 1 år. Flyktningguideordning bidrar både til at guid får bedre kjnskap til andre kulturer, og at flyktning får bedre forståelse av det norske. Flyktningguideordning er flott metode for å skape forståelse og inkludering. Målsetting 1 Skape like muligheter og forutsetninger for deltagelse i aktivitet gjnom frivillige lag og foringer og ann samfunnsdeltagelse Tiltak 1.1 Videreføre kommuns ordninger for deltakelse i fritidsaktiviteter. Tiltak 1.2 Etablere et flerkulturelt hus inn Tiltak 1.3 Tiltak 1.4 Tiltak 1.5 Samarbeide med frivillighetsstral. Samarbeide med frivillige organisasjoner. Flyktningtjest kan stille opp på informasjonsmøter, oversette informasjonsmateriale etc. Tilby flyktninge kurs /opplæring om norsk organisasjonsliv. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 16 av 16

17 Målsetting 2 Målet er å gi alle mulighet til kulturopplevelse, deltagelse og utfoldelse Tiltak 2.1 Tiltak 2.2 Gi støtte og oppmuntre til å feire internasjonale dager (FN-dag, flyktningdag etc). Skape et forum for debatt og diskusjon om: tillemping / tilpassning av tro til det norske samfunn. Målsetting 3 - Utfordre stangesokninge til å inkludere flyktninger Tiltak 3.1 Tiltak 3.2 Fortsette samarbeidet med Hedmark Røde kors om flyktningguide. Komite 3 utfordrer kommunestyrereprestante til å bli flyktningguide. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 17 av 17

18 8 - Informasjon og holdningskapde arbeid Informasjon og dialog er viktig for at vi skal lære hverandre å kjne, og respektere hverandres kultur. Holdninger vi har preges ofte av kunnskap vi innehar på området. Det er det kelte tjestestedet som har ansvar for å tilrettelegge informasjon til sine brukere. Således må hvert kelt tjestested vurdere om eksisterde skriftlig informasjon må oversettes eller om det er spesielle behov for tilrettelagt informasjon for flyktninge. I tillegg bør det utarbeides gerell oversikt over Stange kommunes ulike tjester på aktuelle språk. Kommuneansatte er viktige holdningsskapde aktører i møtet med flyktninger. Alle som møter flyktninger i sitt arbeide må være bevisst sine holdninger. Mangfold og dialog (MOD) er et kurstilbud som ulike frivillige organisasjoner står bak. MOD er et praktisk og konkret kurs. Målet med kurset er å skape dialog og forståelse i det flerkulturelle samfunnet, og gi bedre innsikt i hva som er rasisme. Skal Stange kommune være foregangskommune på holdningsskapde arbeid bør alle kommuneansatte delta på MOD-kurs. Målsetting 1 Skape forutsetninger for inkludering informasjon til flyktninge Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Tiltak 1.3 Invitere og utfordre frivillige, private, kommunale og statlige instanser til å gi flyktninge informasjon. Alle virksomheter som har kontakt med flyktninger i sitt arbeid skal utarbeide gode informasjonsrutiner og informasjonsopplegg for flyktninger. Det skal utarbeides skriftlig informasjon på aktuelle språk om de ulike tjeste Stange kommune utfører. Målsetting 2 Skape forutsetninger for inkludering informasjon til lokalbefolkning Tiltak 2.1 Bidra til aktiv dialog overfor frivillige organisasjoner. Målsetting 3 Skape forutsetninger for inkludering informasjon til kommuneansatte Tiltak 3.1 Tiltak 3.2 Tilby kommuneansatte og politikere til å delta på kurs i Mangfold og dialog. Alle kommuns virksomheter skal være represtert på kurset. Informere om integreringsplan og viktighet av inkludering av flyktninger. Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 18 av 18

19 Integreringsplan Stange kommune 2003 Side 19 av 19

20 Nr. Tiltak Ansvarlig Satsningsområde 1 - Språk, kompetanse og jobb Målsetting 1 - Alle flyktninge i Stange skal ha et tilbud om å lære norsk Tilrettelegge for et norskopplæringstilbud i Stange strum, i samarbeid med VO, for mødre med små barn under 1 år og ut barnehagetilbud. Stange kommune skal ha et nært samarbeid med VO for å tilrettelegge undervisning etter d keltes behov. Målsetting 2 - Alle som går på VO skal ha fått tilbud om språktringsplass under skolegang Be om å få et møte med Stange industriforum for å informere om hva språktringsplass er og nødvdighet av språktring. Ringe rundt til utvalgte bedrifter som har fått skriftlig forespørsel om språktringsplass for å purre på svar. Stange kommune forplikter seg å tilby 10 språktringsplasser i året til flyktninger (i kommuns virksomheter). Samarbeids partnere Flyktningtjest VO Hamar Flyktningtjest VO på Hamar Sysselsettingst eam Sysselsettingst eam Rådmann Alle virksomheter Frist Kontinuerl ig Flyktningtjest Høst 2003 Flyktningtjest Høst 2003 Sysselsettingst eam Flyktningtjest Satsningsområde 2 - Introduksjonsordning Målsetting 1 Innføre introduksjonsordning d Gjnom prosjektet Vi Vil Jobbe prøve ut ulike metoder for å innføre introduksjonsordning. Sysselsettingst Flyktningtjest eam Alle virksomheter Målsetting 2 Flyktninger som ikke kommer inn under introduksjonsordning, skal også få tilbud om aktiviteter Videreføre eksisterde arbeid med inkluderde og aktiviserde kvalifiseringstiltak for de som faller utfor introduksjonsordning (de som har vært bosatt mer n 2 år m mindre n 5). Flyktningtjest Sysselsettingst eam

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Visjon for det integreringspolitiske arbeidet i Lardal; Levende samarbeid for et flerkulturelt lokalsamfunn Innledning Regjeringens

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM Utlendingsdirektoratet INTRODUKSJONSPROGRAM Gir deg nye muligheter i Norge Jeg heter Sayed Salih Nasir og er kurder fra Mosel i Irak. Jeg er 33 år, gift

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43 Byrådssak 1185 /13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven IFOS ESARK-03-201300286-43 Hva saken gjelder: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut invitasjon til å gi

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.10.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene HANDLINGSPLAN FOR INTEGRERING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Innholdsfortegnelse: Del 1: Politiske føringer og organisering av arbeidet i Askøy Overskrift Side Innledning 3 1.1. Politiske føringer 4 1.2. Organisering

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år?

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år? Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom 18-25 år? Thorbjørn Fosse, 25.11.2015 Hva? Denne eksempelsamlingen er resultat av et samarbeid mellom IMDi

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Melding om integreringspolitikk

Melding om integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk IMDi 13. mai 2016 Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor,

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, NAV og introduksjonsprogrammet- et NAV-lebeskuende foredrag Ved John Helland leder NAV Alta 7.11.2013 Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, hvem og hvordan? Blir det flere i arbeid av at NAV

Detaljer

Flyktningområdet 2015-2027

Flyktningområdet 2015-2027 Planprogram for Flyktningområdet 2015-2027 Vedtatt av kommunestyret 06.10.2014 Innhold Innledning 3 1.1 Kommuneplan 2011-23 3 1.2 Vedtak og føringer 3 2 Arbeid med flyktninger i Grimstad kommune 4 2.1

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Herredshuset Møtedato: 25.09.2012 Tid: 16.00 Det innkalles med dette til møte i Sigdal Kommunale råd for

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Saksfremlegg. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen.

Saksfremlegg. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. Saksfremlegg Arkivsak: 10/4652-1 Sakstittel: FRAMTIDIG MOTTAK AV FLYKTNINGER, INNHOLD OG ORGANISERING AV TJENESTEN K-kode: F31 Saksbehandler: Else Jørgensen Innstilling: 1. Sørum kommune stiller seg positiv

Detaljer

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE Orientering v/ ass. fylkesmann Knut

Detaljer

Saksframlegg. Tiltaket er lagt inn i rådmannens budsjettforslag og finansieres med statlige tilskuddsordninger.

Saksframlegg. Tiltaket er lagt inn i rådmannens budsjettforslag og finansieres med statlige tilskuddsordninger. Saksframlegg Arkivsak: 11/1850 2 Sakstittel: VEDTAK BOSETTING AV FLYKTNINGER FOR PERIODEN 2012 2014 K kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Introduksjonsloven lov av 4.juli 2003 nr. 80 Styrke mulighet for: Økonomisk selvstendighet Deltakelse i arbeid eller videre utdanning

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE ~ FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar Johansen(lauske.kommune.no

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Synnøve Sletvold Referanse SYSL/2015/1327-23/F30 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning om bosetting

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Kongsvinger kommune Flyktningplan

Kongsvinger kommune Flyktningplan Kongsvinger kommune Flyktningplan 2009-2012 1 Innledning: Flyktningplanen er en revidert kommunal flyktningplan fra 1997. Planen bygger på en nasjonal flyktning- og integreringspolitikk med statlig utarbeidede

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOSETTING AV FLYKTNINGER BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Flerkulturelt råd Kommunestyret Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/131-2 RÅDMANNENS

Detaljer

SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER

SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER Litt om Gjøvik, status innvandrere/flyktninger Mål for integrerering Definisjon av møteplasser og betydningen av dem Etableringen av et internasjonalt råd i Gjøvik

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Kristiansund kommune Flyktningtjenesten Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Ord og uttrykk Innvandrer: Utenlandsfødt person, fast bosatt i Norge, med to utenlandsfødte foreldre. (Kan

Detaljer

Kommuneplan for Sarpsborg

Kommuneplan for Sarpsborg Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune Del I Strategisk del Sarpsborg er et flerkulturelt samfunn med en

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Gjeldende vedtak: bosetting av 170 flyktninger Gjøvik 21.10.2015 2 Drammen bosetter mange Kilde: IMDi Gjøvik 21.10.2015 3 Fler enn hver fjerde drammenser har

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: ANMODNING OM ØKT BOSETTING Planlagt behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Kartlegging av utdanning

Kartlegging av utdanning I Lebesby kommune Kartlegging av utdanning og arbeidserfaring Kartlegging gjennomføres i forbindelse med søknad om norskopplæring for voksne innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring, og ved

Detaljer

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE 1.0 Innledning Dette er første plan for bosetting og integrering av flyktninger i Aremark kommune. Denne planen tar for seg grunnlag for bosettings- og integreringsarbeid,

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019 Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019 Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2016 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for helhetlig handlingsplan... 3 2 Sammendrag... 3 3 Innledning...

Detaljer

Innst. 45 L. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 130 L (2014 2015)

Innst. 45 L. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 130 L (2014 2015) Innst. 45 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 130 L (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven (tiltak

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet Seminar Imdi 05.12.11 Grünerløkka Introduksjonsprogrammet Disposisjon NAV Grünerløkka Introduksjonsprogrammet 2011 Bakgrunn Historisk tilbakeblikk Introduksjonsprogrammets innhold Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2015 1003/2015 2014/4864 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Komitè for levekår 27.01.2015 15/9 Formannskapet 28.01.2015 Endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer