Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 62/08 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 63/08 Interpellasjoner og spørsmål PS 64/08 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 PS 65/08 Rus- og psykiatriboliger i Hvaler.( Saken ettersendes) PS 66/08 Meldinger og informasjon Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 9

2 PS 62/08 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 9

3 PS 63/08 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 9

4 Saksnr 2008/ Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 Arkivkode F30 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester Formannskapet /08 Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 Sammendrag Hvaler kommune har mottatt anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av 15 flyktninger i Representanter fra administrasjonen, varaordfører og leder for utvalg for kultur og personrettede tjenester har vært i møte med direktoratet. I møtet opplyses det at Hvaler kommune vil bare få forespørsel om bosetting av flyktninger fra mottak. De fleste flyktninger som har behov for bosetting er enslige menn i årene og kommer fra Afganistan, Irak og Somalia. Ved tildeling av flyktninger til Hvaler vil det legges vekt på at Hvaler- og Fredrikstad kommune kan samarbeide om integrering, slik at det vil være stor sannsynlighet for at begge kommuner vil ha flyktninger av samme nasjonalitet. Det vil være store utfordringer for kommunen å skaffe tilveie boliger, opprette skoletilbud og arbeid. For å få til en god integrering må kommunen ansette flyktningskonsulent som kan følge opp og hjelpe flyktningene de første årene. Kommunen må utarbeide et introduksjonsprogram som sikrer flyktningenes rettigheter, plikter og behov. Kommunen vil motta tilskudd som skal dekke noe av kommunens forpliktelser i form av bolig, opplæring og livsopphold. Det økonomiske bilde vil være svært avhengig av hvordan kommunen ivaretar integrering og legger til rette for arbeid og utdanning. Saksopplysninger Anmodning om bosetting i 2009 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i brev av 09. september 2008 anmodet Hvaler kommune om bosetting og samarbeidsavtale om 15 flyktninger i Bakgrunn for saken Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. IMDi påpeker behovet for en ny nasjonal dugnad, som den kommunene og staten gjennomførte i 1994 og som ga personer et nytt hjem i Norge. Det er viktig for den enkelte å få et eget hjem, starte norskopplæring og klare seg selv så raskt som mulig. Kommunene rapporterer (ref. IMDi) at hele 7 av 10 deltagere er økonomisk selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram. I 2009 er det om lag 8200 personer som trenger hjelp til å starte et nytt liv i en kommune. Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønsker å invitere Hvaler kommune til et samarbeid om å bosette et økt antall nye innbyggere med flyktningbakgrunn i Behovet er basert på antall personer som har oppholdstillatelse og bor i mottak antall overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot Møteinnkalling side 4 av 9

5 antall asylsøkere som forventes å få tillatelse som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp (jfr prognoser fra UDI) Hvaler kommune vil bare få forespørsel om bosetting av flyktninger som kommer fra motttak. Antall personer hver kommune forespørres om å ta i mot er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere er benyttet. Fordeling skjer i et samarbeid mellom KS og IMDi i tråd med samarbeidsavtalen. I telefonsamtale og i møte 03. oktober 08 med rådgiver Marit Lund Larsen i IMDi opplyses det at flertallet av flyktningene som skal bosettes er enslige menn i åra og som kommer i fra Somalia, Irak og Afghanistan. Flertallet av disse flyktningene har familie bosatt i hjemlandet. Som et ledd i integreringen i kommunen vil det ved tildeling av flyktninger tas hensyn til hvilke nasjonaliteter som bosettes i Fredrikstad kommune. Det vil også tas en vurdering og fordeling av familier og enslige ved tildeling av flyktninger til Hvaler. Dersom kommunen gir et positivt svar på bosetting av flyktninger vil tildeling, bosetting og integrering gjennomføres i et tett samarbeid med IMDi og gjennomføres i løpet av Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene 1. Formålet med avtalen Siktemålet med avtalen er at staten, representert ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og kommunesektoren, representert ved KS, i fellesskap skal arbeide for rask, god og stabil bosetting av flyktninger i tråd med de årlige behovene. Avtalen forholder seg til kommunale vedtak om bosetting basert på frivillighet. Oppfølging av avtalen forutsetter et godt samarbeid mellom partene basert på fleksibilitet, åpen informasjonsutveksling og tillit. Bolig Hovedutfordringen i bosetting av flyktninger er å finne boliger og gi et godt tilbud om introduksjonsprogram. Ved tildeling av boliger i vår kommune må det legges vekt på alder og behov for kontakt flyktningene seg imellom. Det vil være avgjørende at boligen ligger sentralt i forhold til skole, barnehage og ikke minst transport. Det er stor sannsynlighet for at kommunen vil få en fordeling mellom barnefamilier og enslige. Kommunens behov for boliger til vanskeligstilte er allerede utfordrende, og det kan vise seg at boliger kan bli den største og første utfordringen. Det må legges vekt på tildeling av boliger ut i fra hva og hvor barne- og ungdomsskolen kan tilby opplæring. I møte med IMDi opplyses det at mange enslige flyktninger velger å bo i samme bolig. Ved slike valg vil dette lette noe på boligutfordringen. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å få dekket inntil 70% av sine boutgifter de første åtte måneder gjennom Husbankens bostøtteordning. Barnehage Det er viktig for barn av flyktninger at de får plass i barnehage, slik at de raskest mulig lærer seg norsk. Barnehagen må øke sin kompetanse i arbeid med minoritetsspråklige barn. Det vil også være nyttig at barnehagen kan ha fokus på foreldresamarbeid og økt kontakt, særlig med mødrene, dette for å hjelpe til med integrering og nettverksbygging for hele familien. I Rammeplan for barnehagene heter det under punkt 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningebarn omfatter et 15 timers ukentlig barnehagetilbud i åtte måneder. Hovedregelen er at barnehageeier må ha tilsatt en tospråklig assistent for å motta tilskudd til barnehagetilbud for nyankomne flyktningers barn. Det gis ikke særskilt tilskudd for barnehager med barn av nyankomne flyktninger dersom tilbudet omfatter færre barn enn tre. Tilskuddet vil dekke utgifter til assistent dersom det er tre barn eller flere som går i barnehage. Møteinnkalling side 5 av 9

6 Skole I opplæringslova 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar heter det: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Flyktningebarn bør på lik linje med alle andre barn i Hvaler kommune gå på sin nærskole. Det må vurderes om det skal opprettes en innføringsklasse der elevene får intensiv norskopplæring med eventuelle tospråklige lærere. I dette vurderingsarbeidet må man se på hvilke språkgrupper som flytter til kommunen. Det vil kreve kompetanseheving av skolens lærere og vurdering av nytilsetting av bl.a. tospråklige faglærere. Introduksjonsprogram Kommunen må ved bosetting av flyktninger utarbeidet et Introduksjonsprogram som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene. De kommunale introduksjonsprogrammene skal ta sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet. IMDI har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med ordningen. Introduksjonsprogram for voksne Kommunen kjøper i dag deler av introduksjonsprogrammet fra Fredrikstad Internasjonale skole til minoritetsspråklige som er bosatt i kommunen. Deler av introduksjonsprogrammet betyr at personen må ha gjennomført 300 timer norsk, derav 50 timer samfunnskunnskap, før man kan få bosettingstillatelse i Norge. Dette er også en forutsetning for en eventuell søknad om statsborgerskap. Timene må taes innen 3 år. Flyktninger har plikt til: Å gjennomføre 300 timer opplæring (250 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap) Å gjennomføre opplæringen i løpet av 3 år Flyktninger har rett til: Undervisning i kommunen der de bor Ytterligere timer opplæring, dersom de har behov for det. Integrering Som nevnt er kommunen pliktig til å utarbeidet et introduksjonsprogram for flyktninger. Et av suksesskriteriene for en god integrering vil være samarbeid mellom frivillige lag og foreninger i kommunen. En annen utfordring kan være sysselsetting. Kommunen må på et tidlig tidspunkt tilrettelegge for sysselsetting og fritidsaktiviteter. Ut i fra andre kommuners erfaring vil det være nødvendig for kommunen og ansette flyktningskonsulent(er) i en lengre periode. Økonomi I rundskriv 04/08 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir direktoratet informasjon om regler for tildeling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag samt familieinnvandring med disse. Integreringstilskudd År -1 kr (voksne) Kr (Barn) År - 2 kr Møteinnkalling side 6 av 9

7 År -3 kr År -4 kr År -5 kr Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser integreringstilskudd i 3 år. Eldretilskudd (over 60 år) utbetales som engangstilskudd på kr Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger med et årlig tilskudd på inntil kr pr år i inntil 5 år. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige utbetales som et engangsbeløp med kr Skoletilskudd på kr utbetales som et engangsbeløp. Kommunen vil også få utbetalt tilskudd til særskilt norskopplæring gjennom rammetilskuddet. Dette tilskuddet tilsvarer refusjon for 203 timer for første elev, ved 2-5 elever vil beregningen være 4x150 timer. Dette tilskuddet er ikke øremerket, men blir utbetalt ut i fra hvor mange flyktninger som bor i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort. Integreringstilskuddet skal sammen med blant annet tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, finansiere kommunens gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til blant annet innvandrer- og flyktningskontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester (NAV), sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. I forslag til statsbudsjett 2009 foreslås det ytterligere opptrapping av tilskudd til flyktninger. Disse endringer er det ikke tatt hensyn til i dette saksfremlegget. Organisering av bosetting av flyktninger Skal kommunen lykkes i å integrere og ivareta flyktninger må det etableres et nettverk av frivillige og ansatte. Kommunen må benytte deler av tilskuddet til å ansette en til to flyktningekonsulenter som kan ivareta og hjelpe flyktningene med alle utfordringer i et nytt land med jobb, bosetting, søknader og alt som hører med til etableringen. Det vil være naturlig at drift og administrasjon av et flyktningekontor legges under virksomhet NAV og at NAV styrkes økonomisk til å drifte et slikt kontor. Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet med anmodning om bosetting av flyktninger i Rundskriv 04/08, Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (intoduksjonsloven) Vurdering Kommunen har fått forespørsel om bosetting av flyktninger. IMDi har orientert kommunen om at vi bare vil få forespørsel om bosetting for flyktninger som kommer fra mottak. Flyktninger som har opphold i mottak har i løpet av oppholdet fått et lite innblikk i norsk kultur og norske tradisjoner. Mottakene legger til rette i bosettingsarbeidet blant annet ved å bosette flyktningene i nærheten av slekt/venner og ved å bygge opp nasjonale/etniske grupper. Mottakene forsøker også, så langt det er mulig, å ta hensyn til Møteinnkalling side 7 av 9

8 ønsker, og å tilrettelegge for at flyktningene kan realisere sine fremtidsplaner med hensyn til arbeid og utdanning i samarbeid med kommunene. De fleste flyktninger som har behov for bosetting er enslige menn i åra som har familie i hjemlandet. IMDi vil i sin tildeling av flyktninger til Hvaler ta hensyn til hvilke land flyktninger i nabokommunen Fredrikstad kommer fra og velge en blanding av både familier og enslige. Det vil trolig gi kommunen behov for 7 til 10 boliger av forskjellig størrelse og beliggenhet. Kommunen vil motta integreringstilskudd over fem år, skoletilbud som et engangsbeløp og gjennom rammetilskudd. I tillegg vil alle flyktninger som deltar i integreringsprogrammet ha krav på inntil 70% bostøtte fra Husbanken de første åtte måneder. Ut over dette er det tilskudd for eldre over 60 år og behovsprøvd tilskudd til funksjonshemmede. Integrering i samfunnet er et av det viktigste kriteriene for at bosetting av flyktninger skal lykkes. Kommunen er helt avhengig av flyktningekonsulenter som følger opp flyktningene inntil de er selvhjulpne. Det å tilpasse og skaffe boliger vil være et annet sentralt spørsmål som må avklares parallelt med tilflyttingen, og som vil være et viktig samarbeidsopplegg med IMDi, dvs at kommunen må eventuelt ta imot flyktninger i takt med når kommunen kan skaffe boliger. Ansettelse av flyktningekonsulent(er) må også foregå i takt med at flyktningene kommer til Hvaler. Et sentralt spørsmål i denne saken er det økonomiske og nasjonale ansvar kommunene står overfor i flyktningearbeidet. Kommunen må bruke deler av tilskuddet til flyktningekonsulenter, skole, barnehage og andre utgifter slik at integrering og hjelp til å bli selvhjulpne er det viktigste arbeid også i det økonomiske aspektet. Det er stor sannsynlighet for at kommunen i en periode vil få utgifter utover hva de statlige tilskuddsordninger vil dekke. Dette må ses i sammenheng med Hvaler kommunens ansvar overfor den store nasjonale dugnaden som Norge har påtatt seg. Bosettingsbehovet for nasjonen vil være på 8200 personer i 2009, og et sentralt spørsmål må være om Hvaler kommune skal delta i dugnaden. Konklusjoner Kommunestyret vedtar et positivt svar til integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av 15 flyktninger i løpet av Rådmannens forslag til vedtak Administrasjonen i Hvaler kommune tar initiativ til et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å tilrettelegge for bosetting av 15 flyktninger i Hvaler kommune i løpet av Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 8 av 9

9 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2008/515 - Rus- og psykiatriboliger F62 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester Formannskapet /08 Kommunestyret Rus- og psykiatriboliger i Hvaler. PS 66/08 Meldinger og informasjon Saken ettersendes. Møteinnkalling side 9 av 9