Måndalen barnehage. Årsplan Rauma kommune. Måndalen barnehage

Transkript

1 Rauma kommune Måndalen barnehage Måndalen barnehage Årsplan Adresse: Volladalsvegen, 6386 Måndalen Heime side: Telefon:

2 INNHALD FORORD OM BARNEHAGEN DANNING LEIK LÆRING OMSORG MEISTRING SOSIAL KOMPETANSE OVERGANGAR MEDVERKNAD VURDERING FORELDRESAMARBEID SAMARBEIDSPARTNARAR DOKUMENTASJON KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, RØRSLE OG HELSE KUNST, KULTUR OG KREATIVITET NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN TAL, ROM OG FORM 16 2

3 FORORD Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver er ei forskrift til lov om barnehagar og kom første gong i Den er seinare revidert i Målet med rammeplanen er å gi styrar, pedagogiske leiarar og personalet elles ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdere verksemda til barnehagen. Rammeplanen gjer greie for samfunnsmandatet til barnehagen, og innhaldet skal synleggjerast i årsplan til barnehagane. Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er bygd opp slik: Framstilling av korleis vi skal, bør og ønskjer å ha det. Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna. Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel med barna og i samarbeid med forelda. Barnehagane i Rauma kommune har fire satsingsområde. Det er pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse. Desse fire satsingsområda blir synleggjort i kapitlet om danning, leik, læring og omsorg, samt i dei ulike fagområda. Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske! Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig Ekte Raus skal prege barnehagane våre. Måndalen barnehage skal vere ein barnehage der: Trygghet- står i fokus. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av tidligare årsplan. Styringsdokument: Lov om barnehagar.barnehagelova Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplana Rauma kommune sitt budsjett og økonomiplan. Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til skule. Overgangar Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter «klare sjølv» Ergonomi og pedagogikk hand i hand. SOL (Saman Om Lesing) Språkløyper 3

4 1.0 OM BARNEHAGEN Måndalen Barnehage Barnehagen vår er ein kommunal heildagsbarnehage med 2 avdelingar, bygd og opna Barnehagen ligg ved idrettsplassen i bygda. Barnehagen har eit fint opparbeida uteområde, og ligg i nærleiken av idrettsplassen med fotballbane, hall, løpebane, tennisbane og vi har eit allsidig natur- og turområde. Opningstida er frå til Tilbod til barn 0-6 år. Barnehagen har 3 hovudgrupper/avdelingar i barnehagen, Bamsebo (2-3 år), Småtroll (0-2 år) og Måna (4-5 år). Vi har ca. 50 plassar. Kvar dag møtest barn og vaksne i barnehagen, vi skal dele mange opplevingar i kvardagen vår. Dei vaksne er engasjerte i og opptatt av barndommen sin eigenverdi, av barnehagefaget og av menneske. Kvardagen vår ruller og går, vi er styrt av dagsrytma, opningstider, måltider og soverutiner. Samtidig er barnehagen i stadig endring, så det er mykje som må diskuterast, prøvast ut og evaluerast heile tida. Til grunn for alt arbeid og all endring ligg lov- og rammeverk, og ikkje minst Rauma kommune sine grunnleggjande kjerneverdiar: Samarbeidsvillig- Ekte- Raus. Rauma kommune sine tilsette er til for å yte god sørvis til våre brukarar. Vi er samarbeidsvillige, ekte og rause. Vi skal strekke oss langt for å yte den sørvisen brukarane ønskjer, og tenke mulegheiter først og ikkje begrensningar. Fagleg ansvarleg for årsplanen: Styrar Kjetil Sæther Årsplana vart godkjent i barnehagen sitt samarbeidsutval den: -16 4

5 2.0. DANNING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle kunnskap og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess. Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag er å respektere ulikheiter. Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i leik og læring er ein føresetnad for barnas danning. Overgangar Sosial kompetanse Medverknad Meistring Leik Læring Omsorg Vurdering Dokumentasjon Foreldre samarbeid Samarbeids partar 5

6 2.1. LEIK Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik. Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leik. Ved å late som, går barn inn i si eiga førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk. Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen. Vi vil dette året fortsette med å sette leiken i fokus. Å få delta i leik og få vener er grunnlaget for at barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt. Målet vårt er å bevare den gode leiken med at dei vaksne hjelper å tilrettelegge for god leik gjennom: Gi rom, plass og tid Starte, verne og utvikle leiken vidare Støtte når det trengst Gi rom for leik utan vaksne Leik på barnas premisser Være gode rollemodellar i leiken Lære barn å leike Vi vil bygge gode relasjonar gjennom leiken, alle skal ha nokon å leike med! Tiltak og arbeidsmetodar; Vi skal vere motiverande vaksne som skal være tilstades «her-og-no» i leiken. Dei vaksne må legge til rette for at leiken skaper vennskap. Ta i bruk nærmiljøet og naturen som ein aktiv leikeplass, f.eks gapahuken, idrettshallen og skogen. Ha periodar der leikene ikkje vert tatt ut av skuret, slik at barna får bruke kreativiteten sin. Barnehagen skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik: - inne og ute - i ulike miljø - ved å bytte ut leiker ved jamne mellomrom - tilpassa til barna sin alder. Når barnet ditt seier: I dag har eg berre LEIKA! Då har barnet blant anna: Brukt heile seg - Øvd på impulskontroll -Venta på tur -Hatt det gøy og opplevd glede og meistring - Øvd seg på å handtere konfliktar - Utvikla kreativitet og fantasi - Utvikla sine kommunikative evner - Lytta til andre sine forslag - Trena på å ta omsyn til andre -Trena på motoriske ferdigheiter - Lært seg nye ord og uttrykk - Tatt initiativ og uttrykt eigne ynskjer - Trena på turtaking - Brukt matematiske omgrep, - og mykje meir. 6

7 2.2. LÆRING Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Barnehagen må utfordre og støtte opp under og gje eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt dei opplever og erfarer. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen. Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og no-situasjonar, i leik, oppdragelse og anna samhandling. Vi har eit engasjert personale som legg til rette for læring på barnets eigne premissar og nivå. Vi skal samtidig vere på når det gjeld å stimulere barnas nysgjerrigheit og ønske om ny kunnskap. Vi skal ha eit miljø der det er lov å feile og få prøve på nytt igjen. Det å ha tid og mulegheit til å greie sjølv med støtte frå gode pedagogar, er eit viktig arbeidsområde for barnehagen. Læringa skjer i kvardagen vår, gjennom dagsrytma, førskulegruppa, samlingar, turar og opplevingar, når vi utforskar det rundt oss, nærmiljøet LÆRING SKJER HEILE TIDA! 7

8 2.3. OMSORG Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gje og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Barn må også få hjelp til å sette ord på følelsar. Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel. Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppdragelse, helse og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje omsorg i å gje barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større ansvar for seg sjølv og fellesskapet. For at barna skal utvikle evna til å gje omsorg, er det viktig at dei har gode rollemodellar. I Måndalen barnehage meiner vi at det er den vaksne, og dei vaksne sin veremåte overfor kvarandre som dannar grobotn for korleis barna si evne til å gi omsorg vert utvikla. Observasjon og fokus på positive relasjonar frå dei vaksne i barnehagen er viktig. Barna må oppleve å få omsorg av dei vaksne, og dei må sjå dei vaksne gje omsorg til andre. Trøste kvarandre når vi ser andre er lei seg (både barn og vaksne) Lytte til kva den andre har å sei. Få hjelp til å sette ord på følelsane. Vise nærheit og gi omsorg. Ta godt imot barna om morgonen, vise at vi ser dei. Ta barna sine signal når noko er gale helsemessig og allmenntilstanden er dårleg. Sørge for at kroppens behov er dekka: mat, stell, kvile og nødvendige klede. God omsorg skal vere tilstades i alle situasjonar i kvardagslivet i barnehagen. Vi skal vere tydeleg tilstades og engasjert i barnets trivsel og utvikling. 8

9 2.4. MEISTRING Å føle mestring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle. Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa. Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, mestring og kjensle av eigenverd. Barnehagen må gje det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne. Dagsrytma styrer kvardagen vår. Innhaldet i den har stor betyding for meistring og dei gode relasjonane. Vi har eit personale som aktivt arbeider med å skape dei gode, trygge relasjonane mellom barn-vaksen og barn-barn. Gjennom dei gode relasjonane skal vi tilrettelegge for meistringsopplevingar i trygge rammer. Vi legg til rette med eit materiale og eit miljø som er stimulerande, slik at barna kan oppleve sjølvstendigheit og meistring. Vi veit at barna erfarer ei heilt spesiell glede når dei lykkast og opplever meistring. Personalet skal i det pedagogiske arbeidet veilede barna der det er nødvendig og alltid vere på jakt etter dei øyeblikka der barna opplever meistring. Vaksne skal bekrefte og gje tilbakemelding, det er med på å forsterke barna sitt forsøk/ønske om å meistre endå meir SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold og prosessar og mestring av sosiale ferdigheiter krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar. Vi er gode og trygge vaksne som skaper eit godt sosialt miljø der barn og vaksne er trygg. Dei vaksne er bevisst på at dei er gode rollemodellar, og at dei gir barna tid og mulegheiter. Vi let barn prøve å løyse konflikter, støtter og veiledar dei når det trengst. Vi bruker mykje humor og glede i kvardagen. Vi lar barn hjelpe barn. Vi bruker pedagogiske verkemidlar og filosofiske samtalar om vennskap, sorg og glede. Vi viser omsorg, empati og folkeskikk. Vi har forventingar til barna, om å gjere sjølv (for eksempel ved å dekke bord, rydde etter seg og kle på- og av seg sjølv, mm). Dei vaksne er til stades, hjelper og støttar, og gir barna muligheit til å komme seg vidare i dei utfordringane som kjem. Gjennom året vil vi jobbe med leikegrupper, dele avdelingane i mindre grupper deler av dagen, språkgrupper, jobbe med sosial kompetanse både i leik og aktivitetar med barna og i samlingsstund. Opplegget «Mitt Valg» skal brukast som et verktøy i deler av dette arbeidet. Vaksenrolla er viktig i forhold til arbeidet med sosiale kompetanse. Vaksenrolla i barnehagen vil vere tema på personalmøter, planleggingsdagar og samarbeid i personalgruppene. 9

10 2.6. OVERGANGAR Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skulen og barnehagen har ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på det barna har lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skule leggje til rette for eit heilskapleg opplæringsløp, som ivaretar det enkelte barn sitt behov for tryggheit og kontinuitet. Vi følgjer Rauma kommune sin plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til skule. Vi har eit godt samarbeid med Måndalen skule, og har utarbeidd og fjølger ei årsplan for samarbeid mellom barnehage og skule. Det vert ordna med fadder og faddertreff, både i barnehagen og på skulen. Gjennom året fram mot skulestart, har vi felles leiketreff, førskuledagar, og besøk på SFO. Vi blir kjent med skulen, SFO, lærarane og nokon av skulebarna. I mai/juni har vi overføringssamtalar barnehage-skule. Nye barn som begynner i Måndalen barnehage får eit eige opplegg i forhold til tilvenning/ innkjøring MEDVERKNAD Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. Medverknad handlar mykje om det å kunne klare sjølv, ta eigne valg og kunne øve seg på å klare sjølv. Barns medverknad er å forstå barna sin rett til å uttrykke seg og til å medverke når det gjeld planlegging og gjennomføring. Vi meiner dette er viktig for motivasjon og læring. Interessene og behova til barna skal vere med på å styre barnehagekvardagen. Vi ønskjer å gi barna opplevingar i forhold til utvikling og interesser. For å vere lydhør for dei barna som ikkje så lett kan uttrykkje seg verbalt, legg vi planer ut frå observasjonar om kva barna er opptatt av, kva de leiker og kven dei leiker med. Vi ønskjer at både barn og vaksne skal være aktive i sin eigen kvardag. Vi er lydhøre over kva barna snakkar om, kva dei gjer og kva kroppsspråket fortel oss. Barna får valg som påverkar situasjonar her og no. Etter alder og utvikling får barna valgmulegheiter til å påverke/bestemme aktivitetar og innhald i barnehagen. Barna får vere med i planlegging av nokre aktivitetar, og påverkar kva og korleis dei skal gjennomførast. Det er rom for endring i planar undervegs for at barna sine innspel skal ha medverknad. Barna har i løpet av barnehagedagen mange muligheiter for sjølv å velje kva dei vil gjer, kvar dei vil leike, kven dei vil vere saman med, når dei skal gjere ting og korleis dei skal gjer det. 10

11 2.8. VURDERING Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Måndalen barnehagen skal vere ein lærande organisasjon som har rutiner og metodar for å sikre at ein lærer av eigen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gje foreldra, lokalmiljø og barnehagemyndigheit informasjon om verksemda vår som gir muligheit til å fornye og forbetre barnehagen. Vi skal dokumentere kva barna opplever, korleis dei trivst og kva dei opplever og lærer i barnehagen. Alle planer og all verksemd i Måndalen barnehage er til stadig diskusjon på leiarmøter, personalmøter, pedagogiske leiarrmøter, avdelingsmøter og medarbeidarsamtalar. Vi har brukarundersøkelsar, foreldresamtalar, tilbakemelding frå foreldre, årsplaner, månadsplaner og emneplaner. Vi set også av mykje tid til å høyre på barna, kva dei meiner og har opplevd FORELDRESAMARBEID Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må forhalde seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si oppgåve å forvalte. Vi har ein open og god dialog med lav terskel for å ta opp ting med kvarandre. Vi har foreldremøte en til to gonger i året, og elles ved behov. Foreldreutvalsmøte og samarbeidsutvalsmøte etter behov. Vi har fleire arrangement der vi ber føresette til å delta eller kome og sjå på kva vi gjer eller har gjort. Vi set også den daglege kontakten høgt. Hente- og bringesituasjonen skal vere eit naturleg møtepunkt for barn, føresette og tilsette. Foreldre får tilbod om to foreldresamtalar pr. år, fleire ved behov. Samarbeid gjennom årsplan, månadsplan, emneplan og andre planar. Vi set pris på ros og ris. Det er også viktig at foreldra stiller spørsmål dersom det er noko dei lurer på. Dette bruker vi vidare i arbeidet vårt, enten for å endre praksis, eller for å bli enda betre på informasjon. 11

12 2.10. SAMARBEIDSPARTNARAR Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste, helsestasjon, skular, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn. Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna, må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og heilskapleg tenking bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i barnehagelova og anna regelverk. Vi skal ha ein god kommunikasjon mellom barnehage og heim. Vi må vere opne og ærlege, og kunne ta kontakt med kvarandre med ein gong. Føresette må godkjenne og gje samtykke til at vi diskuterer deira barn med andre instansar. Vi samarbeider også med brannstasjonen, politi, andre barnehagar, Måndalen Skule, Måndalen SFO, Voll Helsesenter, Måndalen idrettslag, biblioteket, miljøstasjonen, gartnaren, og andre DOKUMENTASJON Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine. Vi har årsplan, emneplan og månadsplan for avdelingane. Vi legg fram bilde/dokumentasjon på arbeid som barna har gjort, på vegg eller bildeskjermar i garderoben. Vi tek digitale bilde frå turar og andre aktivitetar, som vi skriv ut og heng opp i garderoben, eller viser på skjermen i garderoben. Utstillingar av barna sitt arbeid, der vi i tillegg til å vise fram barna sine produkt, vil synleggjere det som skjer i den skapande prosessen gjennom bilde og forteljingar. Den daglege kontakten ved levering og henting er ein viktig del for informasjon og dokumentasjon av kva vi har gjort og gjer i barnehagen. 3.0 KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA Rammeplana legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda. Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samtidig i temaopplegg og kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess resultat blir ikkje målt. Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss i Måndalen barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny kunnskap - til å meistre og tru på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet. 12

13 3.1. PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. Barnehagen held vi på med et pedagogisk opplegg. «Språkløyper» Det vil si språk og leseaktiviteter for alle barnehagebarn. 1-2 år Bruke språk, dialog i rutinesituasjonar. Kjenne igjen namnet sitt. Sei enkle ord, to- ords setningar. Bli lest for, sjå i bøker/eventyr. Uttrykkje følelsar. Forstå å øve på enkle beskjedar. Gjensidig samhandling. 3-4 år For- og etternamnet sitt. Delta i rim, regler og sang. Dialog over kortare tid. Lytte til kvarandre. Høgtlesing frå bildebøker og eventyr. Gjenfortelje. Motta ei beskjed. Vente på tur. 5-6 år Å skrive namnet sitt. Bok utan bilde. Motta to beskjedar. Føre dialog over tid. Lese og skriveretning. 13

14 3.1.2 Kropp, rørsle og helse Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg mestring utviklar barna ei positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal hjelpe til å innarbeide gode vanar og sunt kosthald. 1-2 år Krabbe, klatre, rulle, gynge, kaste, gripe, ta. Å halde koppen/ete med skjei. Kroppsbevisstheit. Puslespel med knottar. Bevege seg til sang. Å gå. 3-4 år Hinke, hoppe, balansere, stupe kråke. Blyantgrep og klippe. Å smøre brødskiver og vaske hender sjølv. Pusse tenner sjølv. Av og påkledning. Gå litt lenger i variert terreng. Respekt for at alle er forskjellige. 5-6 år Kroppen, det indre. Nødnummer og enkel førstehjelp. Tradisjonsleikar. Hoppe tau og kaste ball. Klatre Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gje barn verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene. Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som muleg. Kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til at barna føler dei høyrer saman i ei større gruppe. 1-2 år Leik i sandkasse. Jul- og påskepynt tradisjonar. Eventyrforteljing. Musikk, rytme og dans. Rolleleik. Bilde på veggane. Lese og dramatisere korte eventyr. Namn på fargar. 3-4 år Dramatisere eventyr med enkle replikkar. Lage figurar av naturmateriale. Rytmeinstrument. Måle med ulike reiskap på ulike materiale. Å teikne/måle utifrå fantasi og verkelegheit. Delta i sangleikar i større gruppe. 5-6 år Teikne, måle konkrete motiv. Lage utstilling av eigen kunst. Bruk av ulikt materiell. Lytte til ulike musikksjangrar. Ulike flagg og kulturar. 14

15 3.1.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver. Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet. Det å gje born og vaksne muligheita til å bli glad i naturen me har, er viktig med tanke på god læring, helse og det å kunne ta vare på naturen vår. 1-2 år Leik med vatn, is og snø. Ulike årstider/vêr. Sjå på bilde av kjente dyr, bli kjent med lydar dei lagar. Samle ting frå naturen. Rydding. Undre seg over det dei finn i barnehagen, inne og ute. Namn på insekt og dyr. 3-4 år Gå på tur. Faktabøker for barn (universet, hav, land, kroppen). Kva dag og månad er det. Generelt om årstider. Mat og produksjon. 5-6 år Gå på tur. Ta vare på naturen. Kjenne namn på ulike blomster og tre. Livet i nærmiljøet Etikk, religion og filosofi Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som han skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gje rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med respekt. 1-2 år Tradisjonane våre. Helse, vinke ha det. Vere greie mot kvarandre. Tur-taking. Medverknad. 3-4 år Tradisjonane våre. Vise omsorg/trøste kvarandre. Respekt for kvarandre. Tradisjonar i andre kulturar. Filosofere saman med barn om eksistensielle spørsmål. 5-6 år Tradisjonane våre. Jule- og påskebodskapen. Tolerere kvarandre og akseptere at vi er ulik. Kunne oppføre oss som vi skal (folkeskikk). Vere undrande på livet. 15

16 3.1.6 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Han skal leggje vekt på å styrkje kunnskapen om og tilknytinga til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur, arbeidslivet, tradisjonar og levesett. Gjennom barna si erfaring med medverknad i barnehagen får dei ein første kjennskap til demokratiske prinsipp. Slik blir tillit til eiga deltaking i og påverknad av fellesskapet utvikla. Barnehagen skal utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett. Det inneber mellom anna at vi blir kjent med at samane er urfolket i Norge, og får kjennskap til samiske forteljingar, segn og andre delar av den samisk kulturen og det samiske kvardagslivet. 1-2 år Å høre til i ei gruppe. Observere bil, båt, fly og liknande. Turar i nærmiljøet. 17. mai feiring. 3-4 år Trafikk trening. Besøke stadion og gapahuken. Forskjell gut og jente. Bli kjent med lokal kultur. Kvar i kommunen bur vi? 5-6 år Kommunen vår. Brannstasjon, politi, omsorgssenter, skule. Brannvern. Lære om ulike kulturar i Norge. Overgang barnehage/skule Tal, rom og form Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. I arbeidet med tal, rom og form får barna erfaringar med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning. Barnehagen skal leggje til rette for at barna har tilgang til, og tek i bruk ulikt materiell som spel, teljemateriell, klossar, teknologi, etc. 1-2 år Kva er likt/ulikt Regler/sangar/telje/eventyr med tal. Tal-begrep. Preposisjonar (først-sistmellom). Telje til tre. 3-4 år Tala Vite forskjell på lang/kort, stor/liten. Konstruksjonsleik. Enkle terningspel.. Sortering. Rekkefølgje. Vekt, mengde, volum. 5-6 år Kjenne igjen tala opp til ti. Samanheng talbegrep/mengde. Terning, flytte og telje. Tidsbegrep Namn på former som sirkel, trekant, kvadrat, rektangel og oval. Bruke ulike målereiskap. I tillegg til årsplan utarbeider Måndalen barnehage eit informasjonshefte som alle føresette får utdelt kvart nytt barnehageår. Småtroll, Bamsebo og Måna lagar også kvar si emneplan, der dei skriv meir konkret kva avdelinga/gruppa legg vekt på, og kva emne dei skal arbeide med i løpet av året. 16