Mastergradsprosjekter
|
|
- Erik Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mastergradsprosjekter Åpen fremlegging Program m/ prosjektsammendrag Institutt for optometri og synsvitenskap Master i optometri og synsvitenskap (MOS) Master i synspedagogikk og synsrehabilitering (MSS) Onsdag 8. juni 2016 Moderator: Vibeke Sundling Rom/auditorium: Becker er Norges Optikerforund har klarert 4 etterutdanningspoeng i deres etterutdanningsprogram (NOFEP) for deltagelse på arrangementet
2 09:00 Velkomsthilsen av studiekoordinator (MOS) førsteamanuensis Per Lundmark og moderator for dagen førsteamanuensis Vibeke Sundling 09:05 1. Forekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-7 år (MOS) Heidi Rygh Refseth (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 09:25 2. Prevalens av självrapporterad allergi, andel med okulär allergi och allvarlighetsgrad av okulära symptom undersökt i en norsk optometrisk verksamhet (MOS) Sanna Ekeroth (veileder førsteamanuensis Bente Monica Aakre) ca. 09:45 3. Små barn med synssvekkelser i en digital verden (MSS) Inger Lene Hustuft (veileder førsteamanuensis Vibeke Sundling) ca. 10:05 05 Pause (15 ( min) 10:30 4. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon Simon Dørheim (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 10:50 5. Vision and Reading Abilities in Icelandic Children aged 8-12 years (MOS) Jona Birna Ragnarsdottir (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 11: Forekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis (MOS) Ingeborg Sand (veileder førsteamanuensis Vibeke Sundling) ca. 11:30 Lunsj (45 min) 12:15 7. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon Liv Barane Frøyland (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 12:35 8. Synsfunksjon nksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Sammenheng mellom akkommodasjon og astenopi Anne Marit Hegge (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 12:55 9. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Vurdering av binokulær funksjon Eli Aspelund (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) 13:15 15 Avslutning ved moderator Vibeke Sundling Norges Optikerforbunds (NOF) utmerkelse «Sølvretinoskopet for beste masteroppgave» vil i ettertid bli tildelt til det masterprosjektet som totalt sett blir vurdert som best. Dette etter NOFs retningslinjer for prisen.
3 1. Forekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-76 år av Heidi Rygh Refseth BAKGRUNN: Den eneste offentlige synsundersøkelsen av barn i Norge i dag foregår på helsestasjonen på 4-årskontrollen. Ingen barn undersøkes av autorisert øyehelsepersonell. Det finnes ikke tall på hva syn og samsynssatus er på norske barn i dag. FORMÅL: Målet med denne studien var å vise prevalensen av synsanomalier på en gruppe norske skolebarn ved 6-7 års alder. METODE: Elever ble rekruttert fra to skoler i Lillehammer kommune. Det ble sendt ut spørreskjema i forkant av undersøkelsene. 57 elever ble testet, seks elever ble ekskludert. Det ble tatt en rekke syns- og samsynsmålinger som ble analysert i SPSS. RESULTATER: 18 barn (32%) hadde symptomatisk score på symptomspørreskjemaet. Fire barn (7,8%) hadde dårligere enn 0,09 i avstandsvisus binokulært. På nær hadde 40 barn (78%) dårligere enn 0,09 i visus binokulært, tre av disse under 0,3. 14 barn hadde stereosyn som var dårligere enn 60". Ni barn (17,6%) ble retinoskopert til +1,75 DS på ett eller begge øynene. Ett barn (2%) ble retinoskopert til +2,25 DS. Det ble det målt forier på nær utenom normalområdet på 18 barn (35%); To barn ble målt til 8 exofori, ett barn til 7 esofori, ett barn til 5 esofori, syv barn til 3 esofori og syv barn til 1 esofori. 42 barn (82,4%) hadde en monokulær akkommodasjonsamplitude som er dårligere enn normalverdien på 15,5 ±2. Binokulært så lå 24 barn (47,1%) under normalen. Det er korrelasjon mellom symptomatisk spørreskjema og binokulær akkommodasjonsamplitude til blur (P=0,022). Seks barn (11,8%) hadde en pseudokonvergens insuffisiens. Fem barn (9,8%) ble i dette studiet identifisert som akkommodasjons excess. 16 barn (31,4%) hadde et konvergensnærpunkt som ligger under normalverdiene. Men bare ett av de (2%) tilfredsstilte kravene til konvergens insuffisiens. KONKLUSJON: Alle barna var lettere til middels hypermetrope. Det ble målt avvik på samsynstestene, der akkommodasjonsmålingene pekte seg ut med størst og høyest prevalens av avvik. Det er likevel litt for få barn i denne studien til å gi et helt sikkert bilde av prevalens av synsanomalier. Nøkkelord: Prevalens, synsanomalier, barn
4 2. Prevalens av självrapporterad allergi, andel med okulär allergi och allvarlighetsgrad av okulära o symptom undersökt i en norsk optometrisk verksamhet. Av Sanna Ekeroth Sammanfattning Inledning: Denna studie var en tvärsnittsstudie. Man har önskat finna prevalensen av självrapporterad allergi och okulär allergi av de som uppsöker en norsk optometrisk verksamhet. Vilken allvarlighetsgrad okulära symptom har, hur ögonsymptom behandlats och vem som har bistått besvären. Metod: Prevalensen bestämdes genom att i anamnesen fastställa om det finns allergi eller inte. De som responderat positivt har sedan fått fylla ut ett frågeformulär. Insamlingen av data utfördes av en specifik optiker under tidsintervallet mellan september 2014 och april Allergierna självrapporterades och symptom graderades enligt allvarlighetsgrad, frekvens och vilka månader under året symptomen upplevdes. För att se om det är något sammanhang mellan variabler på kategorinivå har det använts en χ2-test. Resultat: Totalt tillfrågades 590 personer (genomsnittsålder 44, 3 ± 16,5 år, 69 % kvinnor), av dessa hade 18,5 % (n=109) allergi. Allergisk konjunktivit uppgavs av 45 % (n=47) av allergikerna, 8 % totalt. Av allergikerna hade 50 % någon form av ögonsymptom, från milda till moderata besvär. Av de som tog medicin för sin allergi var det 81 % (n=81), 5,7 % (n=6) hade någon gång tagit ledigt från arbetet och 47,6% (n=40) använde ögondroppar. Av ögondropparna användes antihistaminer eller okulära smörjmedel. Av allergikerna hade 3,6 % (n=3) fått hjälp av en optiker för medicinering. 18,4% (n=19) kunde tänka sig en specialistundersökning för att ytterligare utreda sin okulära allergi och bästa sättet att behandla den. Slutsats: Allergi och okulär allergi är relativt vanligt bland de som uppsöker optiker. Hälften av alla allergiker hade från milda till moderata ögonsymptom. Närapå lika många använder någon form av ögondroppar. De flesta som använder ögondroppar för sin allergi använder antihistaminer. Nästan en femtedel kunde tänka sig en specialistundersökning för att ytterligare utreda sin okulära allergi och hur man på bästa sätt behandlar denna. Klinisk relevans: Få en uppfattning om förekomst och allvarlighetsgrad av okulära symptom hos allergiker som uppsöker optiker. En avhandling inlämnad till Høgskolen i Sørøst-Norge för graden master i optometri och synvetenskap. Fakultet för hälsovetenskap, institut för optometri och synvetenskap av Sanna Ekeroth Nyckelord: Allergi, okulär allergi, symptom och behandling.
5 3. Små barn med synssvekkelser i en digital verden av Inger Lene Hustuft Studien har kartlagt om barn med moderat og alvorlig synssvekkelse (0-5 år) tar i bruk digitale enheter ved samme alder som normaltseende barn, og om det er ulikheter i hvordan digitale enheter brukes. I tillegg ble det undersøkt hvem barna bruker digitale enheter sammen med og foreldrenes holdning til barnas bruk av digitale enheter. Bakgrunnen for å undersøke disse spørsmålene var at små barns hverdag i større og større grad digitaliseres. Fra en synspedagogs ståsted var det et ønske å få vite om barn med synssvekkelser i like stor grad som normaltseende barn hang med i denne utviklingen. Det er viktig at nettverket av fagpersoner rundt barn med synssvekkelser får kunnskap om disse barnas bruk av digitale enheter og om den skiller seg fra normaltseende barns bruk. Det ble sendt ut spørreskjema til foreldrene til barn med synssvekkelser (n=42) som fikk, eller hadde fått tjenester fra Statped, fagavdeling syn. Kontrollgruppen (n=94) ble rekruttert fra to barnehager. Studien viste at mange barn i dag trer inn i den digitale verden i tidlig alder. Nær halvparten var ett år eller yngre første gang de brukte nettbrett og smarttelefon. Funnene antydet en dreining de siste årene med hensyn til hvilke digitale enheter barna bruker. Studien viste også at foreldre til barn i førskolealder i stor grad var positive til og opptatt av sine barn deltagelse i den digitale verden. Foreldre til barn med synssvekkelse var i større grad positive til bruk av digitale enheter og mer deltagende enn foreldre til barn med normalt syn. Dette stiller krav til at fagpersoner i nettverket rundt de synshemmede barna har en bevissthet om temaet, og er i stand til å bistå med aktuelle råd og veiledning. Studien avdekket ingen digitale skiller mellom barn med synssvekkelser og barn med normalt syn for aldersgruppen 0 til 5 år. De aller fleste hadde tilgang på digitale enheter, men vi fant at det ikke var ensbetydende med at barnet brukte disse selv. Selv om de fleste barna i begge gruppene hadde erfaringer fra bruk av ulike digitale enheter fra tidlig alder, var det fortsatt noen barn som ikke hadde det. Det å ha god digital kompetanse er viktig i dagens samfunn, og barnehagen er en arena som kan bidra til at alle barn får erfaringer med digitale enheter før de begynner på skolen. For barna med synssvekkelse er det viktig at det finnes kunnskap om bruk og tilrettelegging av digitale enheter i nettverket rundt barna, slik at disse enhetene kan være et nyttig hjelpemiddel som barna syns det er naturlig å bruke. Nøkkelord: Små barn med synssvekkelser, bruk av digitale enheter, digitalt skille, foreldres holdning til digitale enheter
6 4. Lesing og synsfunksjon hos barn år: Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon. Av Simon Dørheim Bakgrunn: På tross av at man stort sett er enig i at synet ikke er årsak til spesifikke lesevansker er det fortsatt uklart i hvor stor grad lesing påvirkes av synsmessige forhold. Om det er sammenheng mellom leseferdighet, øyebevegelser og visuell persepsjon er omstridt. Formål: Formålet med studien har vært å se etter sammenhenger mellom syn og lesing. Med syn menes mer enn tradisjonelle optometriske målinger. Det har i studien blitt lagt særlig vekt på øyemotorisk og visuell prestasjon. Metode: Forsøkspersonene ble rekruttert fortløpende i forbindelse med synsundersøkelse i optometrisk praksis. De som valgte å delta i studien ble etter en omfattende synsundersøkelse satt opp på ny time for utvidet testing. Utvidet testing bestod av Develompental Eye Movement test (DEM), Test of Visual Perceptual Skills 3rd ed. (TVPS), Groffman Visual Tracing test og Språk Resultater: 70 barn i alderen 8-12 år har deltatt i studien. 32 av barna rapporterte at de hadde eller opplevde lesevansker. Det ble funnet god korrelasjon mellom øyemotorikk og lesehastighet når øyemotorikk testes med DEM (Pearson r=0,540, p<0,001). Det ble også funnet god korrelasjon mellom visuell persepsjon og språkforståelse når visuell persepsjon testes med TVPS (Pearson r=0,506, p<0,001). Det ble i tillegg funnet statistisk signifikante forskjeller både i tradisjonelle synsvariabler, øyemotorisk prestasjon og visuell persepsjon ved sammenligning av de som rapporterer lesevansker og de som ikke rapporterer lesevansker. Det ble ikke funnet korrelasjon mellom GVT og lesetester. Konklusjon: Lesehastighet og språkforståelse ser ut til å påvirkes av både tradisjonelle synsvariabler, øyemotorikk og visuell persepsjon. Nøkkelord: Syn, lesing, lesevansker, øyemotorikk, visuell persepsjon.
7 5. Vision and Reading Abilities in Icelandic Children ages 8-12 years Av Jona Birna Ragnarsdottir Abstract
8 6. Forekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis av Ingeborg Sand Formål: Studiens primære formål var å kartlegge forekomsten av tørre øyne hos pasienter i norsk optometrisk praksis ved hjelp av spørreskjema og kliniske tester for tørre øyne. Metode: 192 kvinner og menn i alderen år deltok i studien. Datainnsamlingen foregikk i ulike avdelinger hos Krogh Optikk AS i februar-mars Undersøkelsene ble utført ved hjelp av spørreskjema og ordinære kliniske optometriske tester for tørre øyne. I tillegg ble kjønn, alder, gjennomsnitt antall timer med PC-skjerm per dag og medisinbruk notert. Vi definerte tørt øye basert på symptomer på tørt øye (Ocular Surface Disease Index, OSDI 23) og minst et positivt funn på tørre øyne (Fluorescein Break-Up Time, FBUT 5 sekunder, phenol rød tråd-test, PRT 10 mm og/ eller staining gradert ved Oxford Grading Scheme 3). Spearmans Rank-Order-korrelasjon ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom symptomer og kliniske tegn på tørre øyne, og Kji-kvadrattest ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom risikofaktorer og tørre øyne. Resultater: Av de 192 pasientene ble 54 (28%) diagnostisert med tørre øyne etter gjeldende diagnosekriterium. Det ble funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom symptomer på tørre øyne og følgende tørre øyne funn: FBUT (rs=0,286, p < 0,0005), LIPCOF (rs=0,145, p=0,45), konjunktival injeksjon (rs=0,324, p < 0,0005) og ekspresjon av meibomske kjertler (rs=0,211, p=0,003). Ved undersøkelse av sammenheng mellom risikofaktorer og tørt øye ble det funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom aldersgrupper og tørt øye, χ²= 8,831, p = 0,012. Sammenhengen ble funnet å være noe svak (Cramers V = 0,214). Det ble ikke funnet sammenheng mellom tørt øye og de øvrige undersøkte risikofaktorene, kjønn, kontaktlinsebruk, medisiner og arbeid ved PC-skjerm. Konklusjon: Studien viser at tørre øyne er en relativt hyppig forekommende tilstand hos pasienter undersøkt hos optiker. Tørt øye er en underdiagnostisert tilstand som kan påvirke syns- og livskvaliteten til pasientene som rammes. Dersom optikere blir dyktigere til å avdekke tilstanden hos sine pasienter, vil flere pasienter få tilgang til riktig behandling enten hos sin optiker i førstelinjetjenesten eller hos øyelege i spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra til å bedre pasientenes synsfunksjon og livskvalitet og forebygge skader øyets overflate. Nøkkelord: Forekomst tørre øyne, keratokonjuctivitis sicca, MGD, OSDI
9 7. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn år en klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon. Av Liv Barane Frøyland
10 8. Synsfunksjon og leseferdighet hos barn 8-12 år Sammenheng mellom akkommodasjon og astenopi Av Anne Marit Hegge Hensikt: Sammenheng mellom synsfunksjon og leseferdigheter er blitt debattert og diskutert i mange artikler siste år. Det finnes lite norsk forskning rundt temaet akkomodasjon og lesing, og internasjonale studier gir ingen klare konklusjoner. Formålet med dette studiet var å se på om det var en sammenheng mellom lesehastighet og akkomodasjon i et utvalg av norske barn som kom til undersøkelse i optometrisk praksis, og i hvilken grad symptomer var relatert til akkommodasjonsfunksjon. Metode: 79 barn fra 8 til 12 år, som kom til synsundersøkelse på 5 ulike steder i Norge, ble rekruttert til studiet. Alle gjennomgikk synsundersøkelse og et utvidet batteri av tester for samsyn og fokusering på nær. Akkommodasjonsamplitude, positiv- og negativ relativ akkommodasjon, monokulær og binokulær akkommodasjonsfasilitet, MEM retinoskopi og krysskort ble utført. Symptomer ble registrert ved bruk av «Convergence Insufficiency Symptom Survey» (CISS) skjema som barna måtte besvare. Resultater: 45 barn møtte inklusjonskriteriene for videre analyse. 23 av barna rapporterte om lesevansker og 68 % i denne gruppen hadde akkommodasjonsproblemer. Gjennomsnittlig CISS skår var høyere for barna med lesevansker (20,6 poeng +/-7,1) enn for de uten lesevansker (12,0 poeng +/-9,1), (ANOVA p=0,001) Ved bruk av en grenseverdi på 16 poeng hadde CISS skjemaet en sensitivitet på 68,2% og en spesifisitet på 73,9% for identifisering av lesevansker. Det ble ikke funnet signifikant forskjell på symptomer hos barna som ikke hadde lesevansker uavhengig om de hadde akkommodasjonsvansker. Konklusjon: CISS skjema er godt egnet for å finne barn med lesevansker, men ikke så godt egnet til å finne barn med akkommodasjonsvansker uten redusert konvergens. Sammen med objektive tester av akkommodasjons- og konvergens-evne kan CISS skjemaet hjelpe optikeren til å sette diagnose og beslutte riktig håndtering av barn som kommer til optometrisk undersøkelse. Nøkkelord: Akkomodasjon, leseferdigheter, barn, symptomer
11 9. Synsfunksjon og leseferdigheter blant barn mellom 8 og 12 år. Vurdering av binokulær funksjon. av Eli Aspelund Bakgrunn: Synet er menneskets mest avanserte og dominerende sans. Derfor er det viktig å oppdage og behandle eventuelle problemer knyttet til synsfunksjonen så tidlig som mulig. Synet spiller en viktig rolle for et barns læringsprosess, men nøyaktig hvilken sammenheng det er mellom syn og læring er ikke kjent. Studier i andre land antyder sammenheng mellom lesehastighet og binokulær funksjon. Det er derimot lite forskning på dette området i Norge. Formål: Kartlegge synsfunksjonen til barn i alderen 8-12 år som oppsøker en optometrisk praksis for en synsundersøkelse. Gjøre en vurdering av binokulær funksjon i forhold til resultat oppnådd på «Språk 6-16 deltest Lesehastighet» Metode: Alle friske barn med norsk som hovedspråk ble tilbudt å delta i studien. De gjennomgikk en grundig synsundersøkelse, samt tilleggstester av øyemotorisk presisjon, persepsjon og en screeningstest «Språk 6-16». De utvalgte målingene for binokulær funksjon som er vurdert er fori med von Graefes avstand og nær, fori med Howell forikort nær, AC/A-forhold, fusjonsreserver avstand og nær, konvergensnærpunkt, stereosyn og vergensfasilitet. Resultater: Studien inkluderte 81 barn der flesteparten var ukorrigerte på tidspunktet for synsundersøkelsen. Vurdering av synsfunksjon finner gjennomsnittsverdier nært opptil det angitt i litteraturen. På bakgrunn av resultatet på «Språk 6-16 deltest Lesehastighet» ble 63 barn vurdert til å ha «normal og høy lesehastighet» og 18 barn «lav lesehastighet». Sammenligning av binokulær funksjon på avstand og nær i disse to gruppene viste ingen statistisk signifikant forskjell. Konklusjon: Synsfunksjonen til et utvalg friske, norske barn skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittsverdier angitt i andre studier. Barna i gruppen «lav lesehastighet» hadde ikke statisk signifikant dårligere binokulær funksjon enn barna i gruppen «normal og høy lesehastighet». Nøkkelord: synsfunksjon, binokulær funksjon, «Språk 6-16 deltest Lesehastighet»
Lese- og skrivevansker
Lese- og skrivevansker Gro Horgen Vikesdal Førsteamanuensis Institutt for optometri, radiografi og lysdesign Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse 9/21/2018 1 Emneplan Læringsutbytte Kunnskaper:
DetaljerNoen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år
Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes
DetaljerLesing og synsfunksjon hos barn 8-12 år: Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon.
Lesing og synsfunksjon hos barn 8-12 år: Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon. Av Simon Dørheim En avhandling levert til Høgskolen i Sørøst-Norge for en mastergrad ved. Master
DetaljerDynamisk retinoskopi. Litteratur. Metoder for undersøkelse av akkommodasjon. Dynamisk retinoskopi aktiv bruk av akkommodasjonen
Dynamisk retinoskopi Utarbeidet av Ellen Svarverud Revidert av Bodil Helland Litteratur Lærebøker: Scheiman & Wick: Clinical management of binocular vision, s.24 26, 48-49, og s. 64 Bennett & Rabbets:
DetaljerØyet og synsfunksjonen
Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon
DetaljerSynsfunksjon og leseferdigheter blant barn mellom 8 og 12 år. Vurdering av binokulær funksjon.
Synsfunksjon og leseferdigheter blant barn mellom 8 og 12 år. Vurdering av binokulær funksjon. av Eli Aspelund En avhandling innlevert til Høgskolen i Sørøst-Norge for en mastergrad ved. Master i optometri
DetaljerSmå barn med synssvekkelser og blindhet i en digital verden
Små barn med synssvekkelser og blindhet i en digital verden Silje Benonisen Inger Lene Hustuft Statped sørøst silje.benonisen@statped.no inger.lene.hustuft@statped.no Presentasjon Silje Benonisen Jobber
DetaljerForekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-7 år
Forekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-7 år av Heidi Rygh Refseth En avhandling innlevert til Høgskolen i Sørøst-Norge for en mastergrad ved. Master i optometri og synsvitenskap 2016
DetaljerSynsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?
Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for
DetaljerI tillegg til de generelle retningslinjene for en rutineundersøkelse bør følgende vektlegges:
4 Undersøkelse av barn (Opprettet 2005, revidert 23.04.15) Ved undersøkelse av barn skal man tilstrebe å utføre samme undersøkelser som beskrevet i kapittel 1 Rutineundersøkelse, men optikeren må bruke
DetaljerMastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet
Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerSTF90A04063- Åpen RAPPORT. Sluttrapportfra prosjektet"synog lesinghoseleveri grunnskolen" Jan Heim SINTEFIKT. August 2004 ~ SINTEF
STF90A04063- Åpen RAPPORT Sluttrapportfra prosjektet"synog lesinghoseleveri grunnskolen" Jan Heim SINTEFIKT August 2004 ~ SINTEF 2 Forord KUF og SHD oppnevnte i oktober 1995 en prosjektgruppe for å anslå
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014
Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i
DetaljerNår slaget rammer - hva ser du da?
Rapport Når slaget rammer - hva ser du da? Synsproblemer før og etter en rammes av hjerneslag. Hva er hjerneslag? Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernens blodårer som kan gi lammelser,
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerSynsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8-12år en klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon.
Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8-12år en klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon. av Liv Barane Frøyland En avhandling innlevert til Høgskolen i Sørøst- Norge for en mastergrad
DetaljerSynsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter
Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerVUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng)
Videreutdanning 2014-2015 Side 1/5 VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Norsk Videreutdanning bachelor nivå deltid Høst 2014 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: kan gjøre rede for indikasjoner
DetaljerSYNSPEDAGOGISK OPPLÆRING ETTER SYKDOM ELLER SKADE. Synspedagog Eva Iren Barkved Leirvik Synspedagog Grethe Trevland Hegreberg
SYNSPEDAGOGISK OPPLÆRING ETTER SYKDOM ELLER SKADE Synspedagog Eva Iren Barkved Leirvik Synspedagog Grethe Trevland Hegreberg 24.10.18 LITTERATUR Broddahl, Per (2013): Sentralnervesystemet Wilhelmsen, GB
DetaljerOppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.
Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to
DetaljerInternet Day 6. februar 2018
Tall fra Barn og medierundersøkelsen 2018 - lansert i forbindelse med Safer Internet Day 6. februar 2018 Selv opplevd mobbing, trusler eller utestenging på internett, spill eller mobil Har DU SELV OPPLEVD
DetaljerOpptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag
Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerUtkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen
Utkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen Innledning I henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd kan departementet fastsette rammeplaner for enkelte utdanninger.
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerApr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008
Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm
DetaljerØystein Nilsen Avdelingsdirektør
Øystein Nilsen Avdelingsdirektør on@iktsenteret.no Måling av elevers digitale ferdigheter Nasjonalt og internasjonalt har man målt digitale ferdigheter i omtrent ti år Ulike typer tester, de fleste generelle
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerHøringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk
Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar
DetaljerPer O. Lundmark. Hva er glaukom?
Hva er glaukom? Glaukom er et samlingsnavn for sykdommer som skader synsnerven slik at synet gradvis går tapt. Sykdommen oppstår og utvikles i overgangen mellom synsnerven og øyet (synsnervehodet). Case
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
Detaljer16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )
16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og 05.12.2017) Optiker plikter å henvise pasienten til egnet instans ved funn eller symptomer på tilstander som ikke faller innenfor optikerens arbeidsområde
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerHvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?
Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerFørste kontakt for bedre syn
Første kontakt for bedre syn Fleksibel etterutdanning for optikere Førsteamanuensis Vibeke Sundling Institutt for optometri og synsvitenskap 14.10.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerCP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007
CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk Hva gjør r en ortoptist? synsutvikling (briller/lapp) samsyn skjeling dobbeltsyn (hos voksne) Minst 50% av barn med CP har synsvansker HABU er obs! på synet
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerMåling av ferdigheter
1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn
DetaljerFjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen
DetaljerEPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012
EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet
Detaljereffekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS
effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design
DetaljerForelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V
Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes
DetaljerTusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse
31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere
DetaljerMalte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.
Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.
Detaljer3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse
3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,
DetaljerHva må til for å forbedre og utvikle opplæringen innenfor kriminalomsorgen?
Hva må til for å forbedre og utvikle opplæringen innenfor kriminalomsorgen? Gardermoen 18.april 2013 PhD. Lise Øen Jones Forskningsgruppen for kognisjon og læring ved UIB BAKGRUNN 2 Bakgrunn for fengselsprosjektene
DetaljerDe 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-
Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:
DetaljerOSLO 14. september 2016 Oslo Kongressenter www.aldringoghelse.no
Utviklingshemning og aldring og Funksjonshemning og aldring inviterer til Temakonferanse- Sansetap ved aldring OSLO 14. september 2016 Oslo Kongressenter www.aldringoghelse.no Temakonferanse Sansetap ved
DetaljerProsjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik.
Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. 01.08.18 31.07.19. Bakgrunn Våren 2018 fikk Larvik kommune invitasjon av Utdanningsdirektoratet til å søke om prosjektmidler
DetaljerSynspedagogtjenesten på ytre Nordmøre
Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE
Anne-Christin Boge, Bergen kommune BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE HOVEDRAPPORT - 017 INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen 3 Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur
DetaljerEr synsscreening av skolebarn i Kongsberg nyttig?
Er synsscreening av skolebarn i Kongsberg nyttig? Av: Iris L. Johansen, Mari H. H. Lønaas, Nhu Nguyen, Martine Odda, Kristina G. Olsen, Ingeborg E. Osaland Et bachelorprosjekt levert i overensstemmelse
DetaljerSeminar NDT nivå 3 personell.
Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerMultisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313
Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?
November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerLese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning
DetaljerSkuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern
Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden
Detaljer2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.
H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.
DetaljerEksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009 kl
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Faglig kontakt under eksamen Stian Lydersen tlf 72575428 / 92632393 Eksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 1 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium... 21
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
Detaljer(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?
Institutt for samfunnsøkonomi Skriftlig eksamen i: MET 34311 Statistikk Eksamensdato: 01.06.11, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle + BI-definert eksamenskalkulator : TEXAS INTRUMENTS BA II Plus
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 12.00 Oppgavesettet er på
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerForekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis
Forekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis av Ingeborg Sand En avhandling innlevert til Høgskolen i Sørøst-Norge for en mastergrad ved. Master i optometri og synsvitenskap
DetaljerØYET. - Verdens fineste instrument
ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister
DetaljerUnderernæring hos eldre personer
Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerHodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak
Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Litt biologi hos hodelus Blodsugende ektoparasitt på hodet hos menneske
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerPIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.
PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner
Detaljer«Voksen med blikk for leken»
«Voksen med blikk for leken» Torsdag 0900 Oppstart Neste års barnehagen. 1000 Anerkjennelse i hverdagen! Praksisfortellinger. Utarbeidelse av felles forståelse for Huset! 1200 lunsj 1300 Videre i arbeidet
DetaljerDigitalisering hvilken kompetanse trenger vi?
Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi? Generasjonskonferanse 2019 i Bodø Hanne Størset seksjonsleder for analyse Spørsmål Gå til sli.do Bruk # generasjon Still spørsmål underveis Stem på spørsmål
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
Detaljer