Lese- og skrivevansker

Transkript

1 Lese- og skrivevansker Gro Horgen Vikesdal Førsteamanuensis Institutt for optometri, radiografi og lysdesign Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse 9/21/2018 1

2 Emneplan Læringsutbytte Kunnskaper: Beskrive grunnleggende prinsipper for normal generell utvikling og spesielle avvik som spesifikke lese- og skrivevansker, funksjonelt synstap og malingering Ferdigheter: Anvende nødvendige kliniske tester for å påvise eventuelle synsavvik ved lese- og skrivevansker, funksjonelt synstap og malingering, samt gi behandling eller henvise til annet helsepersonell ved behov Innhold i emnet: Optikeres og samarbeidspartneres rolle innen screening, evaluering, behandling og henvisning av barn med utviklingshemninger Spesifikke lese- og lærevansker/dysleksi, Epidemiologi, definisjoner, prevalens, Leseprosesser og leseutvikling, Skriveprosesser og skriveutvikling, Årsaker/korrelasjonsfaktorer til lese- skrive vansker, Synsfunksjon og lese- og skrivevansker, Sammenheng mellom dysleksi og andre utviklingshemninger, Optometristens rolle ved lese- og skrivevansker 9/21/2018 2

3 Lese- og skrivevansker Mange årsaker: Konsentrasjonsvansker Manglende språkopplæring Problemer i oppvekst Generelle lærevansker Mange varianter, ulike grader Å ha en vanske er ikke det samme som å aldri kunne bli flink!

4 Årsaker til lav prestasjon Ordavkoding Lesehastighet Leseforståelse Konsentrasjon Motivasjon Språkproblemer

5 Prevalens / forekomst Opptil 25-30% leser så dårlig at de opplever at det får konsekvenser i skole, liv og arbeid Omtrent 20 % har så lav leseferdighet at de ikke kommer seg igjennom en vanlig avisartikkel. PISA (2009): 13 prosent av de norske elevene blir plassert på nivå 2 eller svakere. Nivå 2 regnes som en kritisk grense i forhold til det å kunne ta seg fram i samfunnet ved hjelp av lesing. (for gutter: 21 prosent) Kilde: Unge og voksne med lese- og skrivevansker, 2008 (Gabrielsen, Heber og Høien)

6 Leseutvikling Pseudolesing ser på bilder, later som Logografisk lesing ser på bilder, avkoder Alfabetisk- fonologisk lesing lesekoden er knekt Lyder bokstaver ord Ortografisk lesing gjenkjenner ordform Automatisert lesing leser for å lære

7 Avkodingsstrategier Lesing = avkoding x forståelse Den fonologiske strategi (fonologisk lesing) FONEM: det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord GRAFEM: den fundamentale enheten i et skriftsystem (bokstav, tall, tegn) Ett fonem kan også i enkelte tilfeller bli representert av forskjellige grafemer. For eksempel kan fonemet k i norsk representeres av grafemene k, c og q Fonologisk lesing vil si å avkode ordet ved å ta utgangspunkt i mindre bokstavsegmenter stave seg gjennom. Alltid første skritt i leseopplæring. Brukes ved ukjente ord av erfarne lesere. Eksempel: NONORD: sylatot, hamutir

8 Avkodingsstrategier Den ortografisk strategi (ortografisk lesing) Den raske formen for avkoding har lært å lese Gjenkjenner ordet Må ha sett ordet mange ganger tidligere. Ordene eller deler av ord huskes som en enhet og en vil kunne lese det uten å gå gjennom lyderingsprosessen. En sikker og god leser benytter seg av begge strategiene, alt etter hva som er hensiktsmessig. STIMULUS (det skrevne ord) Visuell prosess og persepsjon Hjernen gjenkjenner ordet som helhet Artikulasjonsprosess RESPONS (ordet blir lest)

9 Det norske språket Lydrett språk: Kan komme langt med fonologisk avkodingsstrategi barn kan gå lenge i skolen uten å bli «oppdaget» Et grafem (en bokstav) representerer ideelt sett et fonem (en lyd). Likevel har vi mange ord som ikke er lydrette f.eks jeg, fugl, hoppe, kanskje Når barnet er i den fonologiske fasen vil det også bevege leppene tydelig og lese korte ord lettere enn lange ord. Den fonologiske fasen er en svært viktig fase i leseutviklingen fordi det er nå at barnet har forstått at det er en sammenheng mellom lyd og bokstav. Ved fonologisk avkoding tar lesing lang tid!

10

11 Tilleggsproblemer Lese- og skrivevansker synliggjøres ofte i klasse Lese for å lære Lesevansker er assossiert med problemer med atferd, angst og depresjon (K Pape, 2012) Overlevelsesteknikker NB ingen løsning å lese raskere Hvem oppdager? Lærer, foreldre, besteforelder Optiker? Hvem stiller diagnose Lærer, foreldre, besteforeldre PPT/logoped, spesialpedagog, psykolog? Optiker?

12 Dysleksi Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker. Ordet kommer fra DYS og LEKSIA som direkte oversatt betyr "vansker med ord". Dysleksi er spesifikke lese- og skrivevansker. Da utelukker man at lese- og skrivevanskene har andre årsaker konsentrasjonsvansker, generelle lærevansker etc. Det er ingen sammenheng mellom dysleksi og evnenivå. Omtrent 5-10 % har dysleksi. ICD-10: F81.0 Specific reading disorder The main feature is a specific and significant impairment in the development of reading skills that is not solely accounted for by mental age, visual acuity problems, or inadequate schooling.

13 Dysleksi Ukjent etiologi Utviklings tilstand Genetisk faktor Overlapp Sammenfallet mellom dysleksi og ADHD er i flere studier funnet å være i overkant av 30 % Oppmerksomhetsvansker Motorisk klossethet (dyspraxi) Retningsvansker Regnevansker (dyskalkuli) Vansker med balanse og positurtester

14 9/21/

15 Visuelle parametre knyttet til lesevansker og dysleksi Redusert akkommodasjonsamplitude Akkomodasjonfasilitet Konvergens insuffisiens Ustabilt binokulært syn: Dårlige positive og negative vergensreserver redusert vergens amplitude Ustabil heterofori på nær Fiksasjonsdisparitet Stereosyn Øyebevegelser Sakkader Fiksering, Smooth pursuit

16 Synsfunksjon Synsfelt Fargesyn Visus og refraktiv feil Skjeling og inkomitans Ukompensert heterofori Konvergensinsuffisiens Ustabilt binokulært syn (lave fusjonsreserver, ustabil heterofori) Relasjon til lesevansker/dysleksi Ingen korrelasjon. Ingen korrelasjon. Ingen korrelasjon, men NB! Noen barn har fått lesevansker på grunn av ukorrigerte refraktive feil (typisk astigmatisme) og subnormal visus. Ingen korrelasjon. Ingen korrelasjon, men NB! Litt varierende rapportering mellom studier. Det er foreslått at barn med lesevansker har mer symptomer fra sin dekompenserte fori, og at behandling derfor er indisert. Korreksjon av refraktiv feil og eventuell akkomodasjonsinnsuffisiens er som regel første behandling, synstrening kan vurderes hvis barnet er motivert for dette. Litt kontroversielt, men det er funnet høyerere konvergensnærpunkt hos dyslektikere sammenlignet med normale lesere (Kapoula et al., 2007). Høyere frekvens av dette hos dyslektikere (Stein et al., 1988).

17 Synsfunksjon Akkommodasjonsproblemer Øyemotorikk Øyedominans Visuospatiell oppmerksomhet (området rundt fikseringspunktet som blir gjenkjent og prosessert) Kontrastssyn Relasjon til lesevansker/dysleksi Lavere akkommodasjonsamplitude (Wahlberg-Ramsay et al., 2012) og lavere akkommodasjonfasilitet (Palomo-Alvarez and Puell, 2008). Uklare funn. Noen studier finner en sammenheng, andre ikke. Det har vært funnet ustabil fiksering, trege sakkader og unøyaktig smooth pursuit hos dyslektikere, men det er uklart hva det kommer av. Har tidligere vært populært å teste (for spesielt interesserte, google «the Dunlop test») Anses nå som ikke korrelert. Har korrelasjon med magnocellulær defekt og er antakelig redusert hos dyslektikere. Kan kanskje trenes opp. (Kevan and Pammer, 2009) Redusert konstrastsyn på lavere spatielle frekvenser er korrelert med dysleksi (Borsting et al., 1996)

18 Synsfunksjon Visus (avstand OG nær) Hypermetropi?? Retinoskopi og subjektiv og objektiv refraksjon (cyclo) Covertest på avstand og nær Motilitet Stereosyn Fargesyn Fiksasjonsdisparitetstesting avstand og nær

19 Akkommodasjon Akkomodasjons amplitude. RAF-ruler evt. minus linser. Spesielt på slutten av synsprøven/slutten av dagen Akkomodasjons fasilitet 2.00 D Akkomodasjons lag: MEM retinoskopi Krysskort Positiv og negativ relativ akkomodasjon Måler forskjellige funksjoner!

20 Konvergens Konvergens nærpunkt (break og recovery). Gjentatte ganger! Capobianco rødt glass for ett øye Vergens reserver. Positive og negative amplitude (blure, break og recovery avst og nær) Vergens/fusjons fasilitet Prisme-flippere. Bør testes hvis pasienten har symptomer på binokulære problemer, selv om KNP er normal Jump vergens

21 Øyebevegelser Sakkader funnet problematisk hos barn (og voksne) med lesevansker: flere fikseringer og regresjoner enn normalt. Dårlige på å følge tekstlinje, kan undersøkes med f. eks DEM Enkelte har også problemer med smooth pursuit Barn med generelle lærevansker er funnet å ha høy prevalens av problemer med både sakkader og pursuit

22 DEM testen Relatert til leseferdighet og visuell prosesseringshastighet. Ayton et al. (2009) «Developmental eye movement test: what is it really measuring?» Opt Vis Sci, 86 (6),

23 Visuelle problemer er betydningsfulle ved lese- og skrivevansker Sterkere virkning, høyere risiko, mer symptomer Mindre toleranse for visuelle forstyrrelser pga. høyere kognitive krav Fatigue-effekt: Barn med lesevansker vil bruke lenger tid på skolearbeid, større krav til synsapparatet Flere barrierer for lesing Binokulære anomalier bør behandles!!

24 Behandlingsalternativer Brillekorreksjon Synstrening/ ortoptisk trening Coloured overlays /individuelt tilpassede fargefiltere (?) Trening av tracking og øyebevegelser Papir- og pc-baserte treningsprogrammer Persepsjons behandling Audiotiv behandling Pedagogisk trening!

25 Klinikken BRUK LITT EKSTRA TID! Anamnese Spør om leseferdighet hos alle barn Still åpne spørsmål Ikke JA/NEI svar Nøye med binokulære tester Husk rapport tilbake hvis barnet er henvist

26 Konklusjon Visuelle forhold lite sannsynlig primær årsak til lese- skrive vansker Synsproblemer kan være en medvirkende årsak til lese- og skrive vansker Barn (og voksne) med lære-, lese- og skrive vansker bør tilbys en omfattende optometrisk undersøkelse!

27 Husk Optikerens oppgave er ikke: å diagnostisere dysleksi å behandle lese- skrive vansker men å avdekke og korrigere/henvise eventuelle synsanomalier vi er nødt til å kunne oppdage synsproblemer for korrekt henvisning til rette instans!

28 9/21/

29 Referanseliste 1. Kapoula, Z., et al., Evidence for frequent divergence impairment in French dyslexic children: deficit of convergence relaxation or of divergence per se? Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol, (7): p Stein, J.F., P.M. Riddell, and S. Fowler, Disordered vergence control in dyslexic children. British Journal of Ophthalmology, (3): p Wahlberg-Ramsay, M., et al., Evaluation of aspects of binocular vision in children with dyslexia. Strabismus., (4): p doi: / Palomo-Alvarez, C. and M.C. Puell, Accommodative function in school children with reading difficulties. Graefe's Archive for Clinical and Experimental Ophthalmology, (12): p Kevan, A. and K. Pammer, Visual deficits in pre-readers at familial risk for dyslexia. Vision Res, (28): p Borsting, E., et al., The presence of a magnocellular defect depends on the type of dyslexia. Vision Res, (7): p Ayton, L.N., et al., Developmental eye movement test: what is it really measuring? Optom Vis Sci., (6): p doi: /OPX.0b013e3181a6a4b3. 9/21/