Kommuneplanens arealdel -revisjon Sluttbehandling før offentlig ettersyn

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Referanse: 2012/4926 / 108 Ordningsverdi: 143 Kommuneplanens arealdel -revisjon Sluttbehandling før offentlig ettersyn Rådmannens forslag til vedtak: 1) Kommuneplanutvalget vedtar forslag til byggegrenser slik de foreligger i vedlegg til saken her og disse legges inn på kartet. 2) Etter plan- og bygningslovens vedtar kommuneplanutvalget å legge ut forslag til ny kommuneplan til offentlig ettersyn, med de arealvedtak som er gjort i planprosessen. Arealbruken framgår av kart datert 29. oktober 2013 og forslag til bestemmelser og retningslinjer framgår i vedlegg, datert 29. oktober, samt det som står om Nedenes bydelssenter i saksframstillingen her. Saksframlegg gjennom planprosessen legges ved i høringen. Når det gjelder konsekvensutredningene av de enkelte innspillene tilgjengeliggjøres disse på Arendal kommune sin hjemmeside. Vedlegg: 1. Kommuneplanbestemmelser og retningslinjer, datert 29.oktober Kommuneplankart datert 29.oktober.2013 oversikt ny arealbruk (Kartet sendes ut som separat vedlegg) 3. Oversiktsliste innspillspunkt dat. 29. oktober Oversiktskart Innspillspunkt 5. Byggegrenser langs sjø- 10 delområder, datert 29. oktober 6. Adm. vurdering av de private arealinnspillene med tanke på måloppnåelse i forhold til vedtatt arealpolitikk 7. Analyse av Nedenes Bydelssenter (ettersendes) Bakgrunn : Ved sist behandling 16. oktober ble det vedtatt å utsette behandling av kommuneplankartet og forslag til bestemmelser/retningslinjer. Det ble også gjort noen vedtak om endringer på byggegrenser langs sjø som herved legges fram. Videre ble det vedtatt å ta med redegjørelse for bydelssentra, eksempel Nedenes og forslag til bestemmelser for utbyggingsvolum i dette området. 2012/4926/-108 Side1av 5

2 Forslag til nye bestemmelser/retningslinjer: Se vedlegg. Det vises til saksframlegg til kommuneplanutvalgets møte den 16. oktober som trekker fram enkelte tema. I tillegg kommer inn bestemmelser omkring utbyggingsvolum på Nedenes bydelssenter, se punktet under her. På bakgrunn av kommuneplanutvalgets vedtak 16. oktober om skytebaner er også noen retningslinjer omkring støy tatt inn. Naturtyper og retningslinjer er også lagt inn. Nedenes bydelssenter Under eventuelt på kommuneplanutvalgets møte den 16. oktober ble utfordringene på Nedenes bydelssenter drøftet. Det ble besluttet å komme tilbake til saken på møtet den 6. november. På Nedenes bydelssenter er det reguleringsbestemmelser i vedtatt reguleringsplan som begrenser utbygging til foretninger til BRA 3000m2. I dag er denne kvoten allerede bygd ut. Dersom Nedenes Bydelssenter skal kunne realiseres etter forutsetningene i gjeldende reguleringsplan er det nødvendig å revidere reguleringsbestemmelsene slik at det gis hjemmel for ytterligere utbygging av handelsareal i senteret. Viktig informasjon i denne sammenhengen er at reguleringsplankartet for Nedenes bydelssenter legger opp til at det kan bygges mer enn 3000 m2. Det som er regulert til mulig forretningsareal utgjør til sammen 11500m2. I Regional plan for senterstruktur og handel legges det opp på s. 13 at behovene i lokalsentraene skal avklares i kommuneplanprosessene og at lokale analyser skal legges til grunn. På denne bakgrunn er det gjennomført en analyse av Asplan Viak hvor behovet for videre vekst i handel på Nedenes Bydelssenter er vurdert på bakgrunn av eksisterende folketall og forventet folketallsutvikling i handelsområdet vest for Nidelva. (Analysen ettersendes). Analysen peker på at befolkningsgrunnlaget tilsier at det bør legges til rette for i overkant av 8000 m2 handel i Nedenes Bydelssenter. Dette bør legges til grunn for en revisjon av reguleringsplanbestemmelsene i området. Handelsområdet for bydelssenteret og volumet bør også innarbeides i kommuneplanbestemmelsene. Følgende to forhold er sentrale i denne diskusjonen: 1) Balanseforholdet mellom bydelssentrene og det historiske bysentrum, jfr, regional plan for senterstruktur og handel, og nasjonale mål. 2) Ønsket om å skape trivelige og robuste bydelssentra, med sosiale møteplasser. Førstnevnte er ivaretatt i analysens vurdering av hvilke typer som, og hvor stor andel av, handel som bør legges i bydelsentra. Punkt 2 er forsøkt tilrettelagt i gjeldende reguleringsplan for Nedenes bydelssenter. Der er det regulert inn torg og gate, med tanke på å skape en bebyggelse inntil og langs med dette som kan gi sosiale møteplasser og mer urbane kvaliteter. I det som er bygget til nå mot øst har ikke dette gitt en slik effekt. Da er det viktig at gjenstående ubebygde areal bidrar til å realisere dette. Et sentralt spørsmål er da hva et bydelssenter/lokalsenter skal være. 2012/4926/-108 Side2av 5

3 I Regional plan for senterstruktur og handel er følgende anført om lokalsentere: 8. Lokalsentre Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som maksimalt er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets behov. Tilknyttet Byplan 2023 vil det bli foreslått følgende strategi for utviklingen av bydelssentrene: Bydelssentra/knutepunktsutvikling: En overordnet målsetning må være å få til en rik funksjonsblanding i bydelsentra og bysentrum. Lokalsentra/ bydelssentra bør styrkes. Disse bør ha funksjoner som, butikker, kultur, service, møteplasser, boliger, skoler og barnehager. Da klarer vi å få synergi gjennom kort gangavstand mellom de ulike tilbud, kunder og brukere uten å bruke/flytte bilen. Det bør gjennom arealtilrettelegging sikres en boligkonsentrasjon rundt lokalsentre/bydelsentrene slik at flest mulig får gang- og sykkelavstand til senteret på henholdsvis 500 m og 2km (litt topografiavhengig) Samspill og møteplasser: Det er avgjørende hvor funksjonene legges for å gi positive ringvirkninger. Samspill mellom funksjoner er det man kaller synergi og skaper liv mellom funksjoner og økt omsetning. En nærbutikk kan være en viktig samlingsplass. Dersom den plasseres tett inntil andre forretninger og service tilbud rundt et bilfritt, solrikt torv, vil det tiltrekke flere mennesker i alle aldre gjennom dagen og uken. Resultatet er at folk vil kunne oppholde seg lengre i det offentlige rom, treffe andre oftere og trives. Funksjonene i første etasje: Dersom denne etasje er død på grunn av en stengt fasade i en matbutikk er det lite trivelig og plassen utenfor er sannsynligvis ikke i bruk som en attraktiv oppholdsplass. Er etasjen derimot fylt av folksomme kafeer, kiosker eller kulturaktiviteter er det sannsynligvis hyggelig ute også med et myldrende gateliv. Leiligheter: Det er avgjørende at det er mange som bor i nærheten av bydelssenteret. Bygger man høyere og mer konsentrert får man inn flere mennesker og dermed øker muligheter for mer liv i bydelsentrene. Eldrebølgen kan bidra både til urbanisering og økt etterspørsel på leiligheter. Å tilrettelegge for bolig for eldre i områdene/bydelene de har bodd i hele livet er viktig for trivsel og identitet og vil bidra forebyggende på flere områder. Mange i den kommende generasjonen eldre ønsker å bo mer urbant og vil i følge Husbanken, etterspørre 50% av alle boliger som blir produsert i Med nye universelt utformete leiligheter vil disse beboerne kunne bo lenger hjemme i egen bolig. Ved at flere bor tettere i samme område vil det bli lettere å bidra med kommunale tjenester og dermed redusere kostnadene tilknyttet hjemmesykepleie/hjemmehjelp. Telemarksforskning viser i sine attraktivitetsanalyser at det nettopp er blandet arealbruk i tettstedene med næring, handel, kafeer, offentlig og privat service, kultur, rekreasjon og boliger som gir et sted attraksjonskraft. Det er derfor viktig at den enkelte bydel utvikler egenart, identitet og hvilken arkitektur som velges. 2012/4926/-108 Side3av 5

4 For å unngå at mindre forretninger lokaliseres utenfor bydelssentra er det viktig å ikke fastsette en minste forretningstørrelse der. Tenk på vitale bydelssentra med servicetilbud for lokalbefolkningen som Fevik eller Osedalen. Vi kan ikke bare tenke urban utvikling i bysentrum. Urban utvikling må også legges til grunn i bydelssentrene. Dette fordrer kombinasjon av boliger og forretning. Forretning i første etasje og boliger oppå. Reguleringsbestemmelsene bør ha krav om dette. Dessuten må bestemmelsene ha krav om minst 50% åpen fasade mot gatetunet for å oppnå et levende gatemiljø.(glass/inngangsparti, etc.) Det anbefales at følgende blir innarbeidet i kommuneplanbestemmelsene: Handelsomlandet til bydelssenteret på Nedenes avgrenses til områdene vest for Nidelva. Maksimalt samlet handelsareal i det regulerte bydelssenteret begrenses til 8000 m2 inkl. eksisterende handelsbygg. Byggegrenser langs sjøen. I kommuneplanutvalgets møte den 16. oktober ble det gjort endringer som medfører at alle delområdene legges ved på ny. Der er vedtakene om opprettinger gjennomført. (delområde 5 og 9) Delområde Trollnes ble vedtatt tatt ut, så områdenumrene er også rettet opp. På delområde 8 ble det bestemt at administrasjonen skulle komme tilbake med et alternativ som var mer differensiert, dette ligger vedlagt for avgjørelse. Administrasjonen hadde utarbeidet et forslag på Kilsund, som ikke ble lagt fram 16.oktober. Dette legges også ved nå- for behandling. Her gjøres oppmerksom på at byggegrensene som er foreslått ikke samsvarer med kommuneplanutvalget sitt vedtak om å legge inn et byggeområde for boliger. (Innspillspunkt 35- vest i Kilsund) Byggegrenseforslaget baserer seg på samme argumentasjon som i administrasjonens innstilling. (Bevaring av terreng.) Med dette foreligger det nå 10 delområder med alternative byggegrenser: 1) Strømbrua til Ormeviga 2) Fluet-Mortenstø- Holmen 3) Songebukta 4) Dyviga 5) Bråtebukt-Mørfjærkilen 6) Arnevik 7) Dalskilen-Narestø 8) Brårvikkilen 9) Staubø 10) Kilsund 2012/4926/-108 Side4av 5

5 Stier og løyper i Arendal øst- knyttet mot ny E-18 Se saksframstilling 16.oktober. Internett-informasjon: Alle innspill er tilrettelagt på web: Rådmannens vurderinger av kommuneplanforslagets samlede virkninger: Det vises til saksframstillingen til den 16. oktober, samt vedlegg 6 i denne saken. I vedlegget framgår en skissemessig administrativ vurdering av hvor mye de ulike innspillene bygger opp omkring vedtatt arealpolitikk. Det var ønskelig fra kommuneplanutvalget å ta en slik diskusjon på det siste møtet før offentlig ettersyn. Vedlegget er et bidrag inn i en slik diskusjon. Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 31. oktober /4926/-108 Side5av 5

6 Saksprotokoll - Kommuneplanutvalget Behandling: 1) Behandling av kommuneplanbestemmelsene Nedenes bydelssenter: Vedtak: Som rådmannens innstilling, med følgende tillegg: Av dette skal 70% være dagligvarer og 30 % utvalgsvarer. Enstemmig. I tillegg er det behov for å presisere geografisk handelsomland til også å si sør for Nidelva Følgende er dermed enstemmig vedtatt tatt inn i bestemmelsene: Handelsomlandet til bydelssenteret på Nedenes avgrenses til områdene vest og sør for Nidelva. Maksimalt samlet handelsareal i det regulerte bydelssenteret begrenses til 8000 m2 inkl. eksisterende handelsbygg. Av dette skal 70% være dagligvarer og 30 % utvalgsvarer. Kjerneområde landbruk: Forslag fra Einar Kraft Myhren (SV): Endre avstandskrav fra foreslåtte 30 m til 50 m. Forslag fra Torbjørn Nilsen (Frp) : Endre avstandskrav fra foreslåtte 30 m til 20 m som i gjeldende kommuneplan. Ved votering fikk Einar Kraft Myhren sitt forslag 2 stemmer (2 SV) og Torbjørn Nilsen sitt forslag 2 stemmer ( 2 Frp) Rådmannens forslag om 30 m fikk 5 stemmer (2 H, 1 KrF, 1 Ap, 1 V). Rådmannens innstilling om 30 m er dermed vedtatt. Øvrige forslag til tillegg og endringer i bestemmelser og retningslinjer ble enstemmig vedtatt. 2) Byggegrenser langs sjø I Delområde 10 Kilsund endres rådmannens forslag. I byggeområdet vest for brua og fram til pynt som strekker seg lengst mot nord legges byggegrense i kystlinja. Enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag i vedlegg vedtas enstemmig på øvrige delområder.

7 3) Samlet arealbruk- konsekvensvurdering Administrasjonens vedlegg omkring måloppnåelse foreslått arealbruk og arealpolitikk legges ut til offentlig ettersyn. Forslag fra SV og Ap om å ta ut områder og legge til områder falt. 4) Kart Rådmannen gis i oppdrag å tilrettelegge kart for trykking, basert på alle vedtak. Det bør vurderes å legge inn kart på baksiden som illustrerer arealbruk i de regulerte (hvite) områdene. 5) Offentlig ettersyn Kommuneplanutvalget vedtok enstemmig følgende: (Representanten Jan Kløvstad, V, var ikke tilstede under behandlingen av dette punktet hadde permisjon) 1 Kommuneplanutvalget vedtar forslag til byggegrenser slik de foreligger i vedlegg til saken her og disse legges inn på kartet. 2 Etter plan- og bygningslovens vedtar kommuneplanutvalget å legge ut forslag til ny kommuneplan til offentlig ettersyn, med de arealvedtak som er gjort i planprosessen. Arealbruken framgår av kart datert 29. oktober 2013 og forslag til bestemmelser og retningslinjer framgår i vedlegg, datert 29. oktober. Disse bearbeides med de endringer som er vedtatt i denne saken hva gjelder Nedenes bydelssenter. Saksfremlegg gjennom planprosessen legges ved i høringen. Likeledes rådmannens oversikt over måloppnåelse mellom arealpolitikk og forslag til arealbruk. Når det gjelder konsekvensutredningene av de enkelte innspillene tilgjengeliggjøres disse på Arendal kommunes hjemmeside.

8