Revisjon av kommuneplanens arealdel - fase 2 - Konsekvensvurderinger og anbefaling av innspill- Vurderingsgrunnlag

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf Saksgang: Referanse: 2012/4926 / 84 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Revisjon av kommuneplanens arealdel - fase 2 - Konsekvensvurderinger og anbefaling av innspill- Vurderingsgrunnlag Rådmannens forslag til vedtak: Kommuneplanutvalget tar saksframstillingen til etterretning og slutter seg til de arealplanmessige føringer som er foreslått lagt til grunn for behandling av arealplaninnspill ved revisjon av kommuneplanens arealdel Vedlegg 1: Oversikt over private innspill som skal konsekvensutredes Vedlegg 2: Kart-Boligbyggeprogram, basert på gjeldende k-plan (Ca-tall-boliger) (Påplusset antall innspill i hvert av oppvekstområdene) Vedlegg 3: Kollektivstrenger og knutepunkter-arendal Vedlegg 4: Tromøya- vekstakser-knutepunkt Vedlegg 5: Konsekvensutredning og anbefaling av innspillspunktene: 3, 4, 6, 7, 8, 9, 12, 114, 55, 56, 57,60, 65 Saksfremstilling: Status i arbeidet Etter vedtatt planprogram er nå fase 1 siling av innspill gjennomført, sammen med befaringer av de innspillene som kommuneplanutvalget ønsker med i den videre planprosessen. Befaringsdatoer har vært 19. desember 2012, 30. januar 2013, 13. februar Se oversikt over innspillene og når de ble befart i vedlegg 1. For å se oversikt over alle innspill på kart og søknadspapirer på hvert innspill er dette tilrettelagt på nett, følg denne linken: Her framgår også kommunens behandling av innspillene i silingsfasen. Nå går arbeidet over i fase 2, der innspillene får en noe grundigere konsekvensutredning og vurdering enn i fase 1 og hvor det legges opp til at kommuneplanutvalget endelig fastlegger hva som skal legges inn som ny arealbruk i forslag til kommuneplan Arendal /4926/-84 Side1av 5

2 Administrasjonens anbefalinger tilknyttet alle private innspill vil bli lagt fram fortløpende i møter utover våren. Til denne første behandlingen ligger vedlagt 13 innspill. I tillegg legges opp til behandling av Andre arealbruksinnspill Byggegrenser langs sjøen Ny kartlayout Justerte bestemmelser og retningslinjer. Endelig forslag til ny arealdel (som formell sak) vil bli fremmet i etterkant av denne prosessen. Av ulike årsaker har prosessen blitt forsinket i forhold til planlagt tidsramme slik den framgår i planprogrammet. Men sluttbehandling innen året 2013 kan ennå være innenfor rekkevidde. (Forutsatt 1 høringsrunde.) Konsekvensutredninger Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. Konsekvensutredning på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. Kravene er gitt i 9 og vedlegg III i Konsekvensutredningsforskriften.. Utredningsarbeidet bør konsentreres om å framskaffe og presentere eksisterende kunnskap om det aktuelle arealet, forslaget til arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. I konsekvensvurderingene som legges fram sjekkes arealinnspill opp mot lokalkunnskap og registreringer i offentlige databaser, som for eksempel (kulturminnedatabasen) Mye av disse databasene er lagt inn i vårt innsynsverktøy Gemini, som er vår primære kilde for kunnskap om arealbruksinteresser. Beslutningene knyttet til kommuneplanens arealdel gjelder i hovedsak avklaring av lokalisering og arealformål, med nødvendige bestemmelser for å ivareta miljø- og samfunnshensyn i henhold til plan- og bygningsloven 11-8 til 11. Dette betyr at det kan gjenstå forhold som det er behov for å avklare og belyse senere i reguleringsplaner. Forskriften krever at det er redegjort for disse vurderingene i planforslag med konsekvensutredning som legges ut på høring. I tråd med dette kan gis bestemmelser til videre reguleringsarbeid i henhold plan- og bygningsloven 11-9, nr 8. Dette gjelder generelt, uavhengig av om den senere regulering er et tiltak som er KU-pliktig eller ikke. Eksempler på forhold det kan gis bestemmelser om, er nærmere undersøkelser, kartlegging eller utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogram for nærmere angitte arealer og hensyn, herunder utredninger på trafikale utfordringer og oppfølgende rekkefølgekrav. Administrasjonen vil eventuelt komme tilbake til om vi skal ha slike bestemmelser. Strategisk tilnærming - Konsekvensutredninger- samfunnsutvikling Hvert enkeltinnspill blir konsekvensutredet og gitt en administrativ innstilling. Etter forskrift om konsekvensutredning skal det i tillegg til konsekvenser for enkeltinnspill også vurderes hvordan en samlet arealbruk påvirker samfunnsutviklingen. Når administrasjonen anbefaler eller ikke anbefaler de ulike enkeltinnspill vil det ligge inne en slik overordnet vurdering. 2012/4926/-84 Side2av 5

3 I denne sammenheng er det særlig 4 overordnede viktige arealrelaterte utfordringer som er vurdert: Lavutslippsamfunnet Folkehelseperspektivet Universell utforming Arealøkonomisering Forøvrig vurderes trafikale utfordringer og konsekvenser på et overordnet nivå. Trafikale utfordringer Statens vegvesen har ved flere anledninger tatt opp utfordringene med stor trafikkvekst på FV 410 og mener at nye utbyggingsområder øst for sentrum må stilles i bero til ny E-18 og tilførselsvei fra Krøgenes er på plass. Dette har vært tatt opp ved flere anledninger, men kommunens holdning har vært at kommuneplanen må kunne legge inn nye utbyggingsområder, men at gjennomføring må skje i samråd med statens vegvesen og at det knyttes rekkefølgebestemmelser til gjennomføringen. Derfor er det slik at hvert enkeltinnspill har fått en konsekvensvurdering som ser på lokale konsekvenser. Når nytt kommuneplanforslag foreligger vil det bli gjennomført en helhetlig gjennomgang av trafikale konsekvenser for det nye arealbruksforslaget og foreslått hvor det må knyttes til rekkefølgebestemmelser. Regjeringen har nå lagt fram nytt forslag til Nasjonal Transportplan, hvor E-18 Tvedestrand- Arendal, inkl. tilførselsvei- Longum-Krøgenes er lagt inn, med forventet oppstart 2016/17 og ferdigstillelse Planforslaget forventes vedtatt av Stortinget sommeren Rekkefølgebestemmelser knyttet til utbyggingsområder øst for sentrum må sannsynligvis knyttes til ferdigstillelse av tilførselsvei Krøgenes-Ny E-18. Lavutslippsamfunnet - Knutepunktstrategi I denne vurderingen blir det lagt vekt på hvordan hvert av enkeltinnspillene bygger opp omkring vedtatt arealbruk, der lavutslippsamfunnet er en overordnet rettesnor. Oppbygging rundt knutepunkter/senter/servicesteder, eksisterende infrastruktur og redusert transportbehov er sentralt. (Sykkel/gangavstand fra boliger til knutepunkt. ) Se vedlegg. Følgende to knutepunktkategorier bør forsterkes i Arendal: 1. Bysenteret 1km fra Arendal sentrum som definert i regional plan for senterstruktur og handel 2. Lokal/Nærsentra med kollektivstopp, trafikksikker kryssing (rundkjøring el. l.), dagligvarehandel og personlig tjenesteyting (tannlege, lege, frisør, med sosiale møteplasser) og boliger. a. Nedenes, His, Bjorbekk, Krøgenes, Saltrød, Eydehavn, Kilsund, Tybakken Stoa, Myra, Harebakken En annen grunn til å forsterke en knutepunktstilnærming er å sørge for trafikksikre og fremtidsrettede kryssløsninger tilknyttet boligområder langs hovedkollektivaksene (FV410/FV420/FV42/Stoa-Myraringen)). Dette fordrer at en må se tilstrekkelig store nok arealer i sammenheng for å muliggjøre en finansiering av nødvendig fremtidsrettet infrastruktur (som oftest rundkjøringer m. fotgjengerfelt). Det må allerede fra starten av legges til rette en infrastrukturpakke som finansieres av tomtekjøperne i området. En rundkjøring koster i dag 2012/4926/-84 Side3av 5

4 mellom 6-8 millioner kroner. For å få hver enkelt bolig sitt infrastrukturbidrag ned på et salgbart nivå må det nok påregnes minst 250 boliger tilknyttet finansieringspakken. Tilknyttede reguleringsplaner må ha rekkefølgebestemmelser som sikrer dette. I tillegg må det i reguleringsplaner sikres kvalitet på uteareal slik at knutepunktene også kan tilby sosiale møteplasser. Folkehelseperspektivet Økende folkehelseproblemstillinger er inaktivitet og ensomhet. Relevante virkemidler for å motvirke dette er å legge til rette for gående og syklende og stimulere til flere sosiale møteplasser. Knutepunktsstrategien er et virkemiddel for å skape : 1) Kortere avstander mellom boliger og tjenestetilbud, som igjen kan medføre at flere velger å sykle /gå 2) Bedre grunnlag for kollektivtilbud/buss. (De som bruker buss går også mer! ) 3) Høyere tetthet rundt knutepunkter, som kan gi bedre grunnlag for estetisk kvalitet og gode sosiale møteplasser UU-tilnærming Universell utforming (UU) er en premiss i all planlegging. På kommuneplanivå er tilnærmingen til UU å stimulere til lokalisering av nye boligområder som kan gi lett tilgjengelighet til knutepunkt, tjenesteyting og kollektivtilbud. (På neste plannivå vil andre hensyn som internløsninger i feltet og bygninger være av større betydning.) Det vil være av stor betydning at kommunen kan tilby boligområder som ligger uten alt for bratte og lange adkomstveier. Dette kan medføre at flere velger å sykle og gå, og det er bra for befolkningsgrupper som er mindre mobile, ikke minst vinterstid, med is og snø. I Arendal, som i resten av landet, vil det bli en betydelig større andel eldre. Situasjonen i kommunen er at mange eldre sitter med eneboliger og eldre hus, som svært ofte ligger i topografisk krevende områder. Arealøkonomisering I Arendal bor vi spredt. Arealforbruket i tettstedsarealene er over 800 m2 pr innbygger. Til sammenlikning har Grenlandsområdet 600 m2/innb. og Kristiansand ca. 475 m2/innb. Dette innebærer at vi i Arendalsområdet har et dårligere utgangspunkt for lønnsomme kollektivruter og et stort fortettingspotensial som vi ikke har tatt ut. Et overordnet mål er å bevare størst mulig sammenhengende natur- og landbruksareal. Da er det viktig å ikke spre naturinngrep, men samle og konsentrere. Tilrettelegging av flere nye boligområder i jomfruelig terreng vil kunne hemme de nødvendige prosessene tilknyttet fortetting og transformasjon. En tilnærming er å legge ut nye areal i nær tilknytning til knutepunktene som tidligere nevnt. Fortetting og konsentrasjon gjelder også for næringsområder. Vi kan ikke fortsette å ødsle med areal. Areal er en begrenset ressurs. Utfordringen ved denne revisjonen er å ikke legge ut uforholdsmessig store reserveareal i kommuneplanen, i sær innenfor boligformål. Da vil fortettingsmålet bli vanskelig å oppfylle. Denne utfordringen er påpekt i innledningen på revisjonsarbeidet og framkom også i brev fra Fylkesmannen i forbindelse med høringen av kommunens planforslag I starten på arbeidet ble det lagt fram boligtall for hva som ligger av planlagte boliger innenfor hvert av oppvekstområdene. Se vedlegg 2 som viser dette illustrert på kart. På samme kart er det skrevet inn nye innspill som nå ligger til behandling. (Kun med daa- boligtallet er usikkert. ) Det ligger allerede inne boligreserver i gjeldende kommuneplan som er mer enn tilstrekkelig for å dekke opp boligbehovet de neste 10-år, som er anslått til å være ca (300 /år). Administrasjonen velger likevel å legge ut noen nye arealinnspill, der en mener de bygger oppunder de valgte strategiene. I gjeldende kommuneplan er det flere av de boligområdene 2012/4926/-84 Side4av 5

5 som ligger inne som ikke ser ut til å bli realisert eller som ikke bygger oppunder de valgte utviklingsstrategiene. Ved neste revisjon er det foreslått å se nærmere på om noen uaktuelle areal kan taes ut som utbyggingsområder. Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 17. april /4926/-84 Side5av 5