Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer

Transkript

1 Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september 2016 Helle Margrete Meltzer

2 Lørdag 10.september 2016, på Dyrsku n Debatt: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale seier kjøttforbruket blant nordmenn er i tråd med kosthaldsråda.

3 Nyttige begreper Rødt kjøtt = kjøtt fra storfe, svin, sau og geit + elg, reinsdyr, rådyr, hjort, and og hare Hvitt kjøtt = kjøtt fra fjærkre som høne og kalkun Bearbeidet kjøtt = kjøtt og kjøttprodukter som er saltet, røkt eller behandlet på en annen måte for å forlenge holdbarheten

4 Innholdsstoffer i kjøtt % proteiner Vitaminer (B6, vitamin B12) Mineraler (jern, sink og selen) Fettinnholdet kan være fra 1 til over 40 % Fettsyresammensetningen er forskjellig i ulike dyreslag. Andelen mettede fettsyrer av fettet er omtrent 30 % i kylling, 35 % i svin, % i sau og storfe Salt: lavt i rått kjøtt, men er ofte høyt i bearbeidede kjøttprodukter Kjøtt fra ville dyr er vanligvis magrere, inneholder en større andel flerumettede fettsyrer og mindre mettet fett enn kjøtt fra husdyr

5 Offisielle kostråd for Norge

6 Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Råd 7, 2011 Magre kjøttprodukter kan være viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. Man bør velge kjøtt og kjøttprodukter med lavt innhold av fett og salt. Rent kjøtt bør fortrinnsvis benyttes. Dersom man spiser rødt kjøtt (storfe, sau og gris) bør man begrense inntaket til mindre enn 500 gram per uke. Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg i uken. Ved en reduksjon av inntaket av rødt kjøtt bør man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rødt kjøtt. Inntaket av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.

7 Utviklingen i norsk kjøttkonsum

8 Inntaket av rødt kjøtt vs anbefalingene Max 750 g rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt/uke NORKOST III ( ) inntaket av rødt kjøtt og bearbeidete produkter av rødt kjøtt Kvinner: 620 g/uke (33% spiste mer enn anbefalingene) Menn: 1022 g/uke (55% spiste mer enn anbefalingene) Kvinner: I snitt mindre enn maksgrensen Menn: I snitt 14 kg mer enn anbefalt maksgrense pr år Ca 25% av menn spiser dobbelt så mye, eller mer enn dobbelt så mye som anbefalt

9 Hvorfor råd om begrenset inntak av rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt?

10 Denne + andre ligger bak de norske anbefalingene fra 2011 Siden den gang er evidensgrunnlaget STYRKET for en sammenheng

11 Fra: Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. Published online September 6, Oesophagus = spiserøret

12 Fra: Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. Published online September 6, 2016.

13

14 Mulige mekanismer (Fra: Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. Published online September 6, 2016). Stoffer i kjøtt som er i søkelyset (listen er ikke fullstendig) - Fosfatidylcholin - L-Karnitin - Grenete aminosyrer - Mettet fett - Glykosileringsprodukter (AGEs) - Hem-jern - Nitrosaminer - Nitrit/nitrat - PAH/stekemutagener

15 Oppsummering, kjøtt og helse Mengde kjøtt: et dose-spørsmål (som med alt annet) Rent kjøtt sunnere enn blandingsprodukter Unngå hardt stekt/hardt grillet kjøtt Helsedirektoratet har nylig gitt ut rapporten: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Helsegevinstene av å følge de norske kostholdsrådene er beregnet til 154 milliarder kroner pr år. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å følge kostholdsrådet for rødt og bearbeidet kjøtt er beregnet til om lag 30 milliarder i året.

16 KJØTT OG KLIMA NOEN GLIMT INN I UTFORDRINGENE

17 SSB: Utslipp av klimagasser. Foreløpige tall. Mill. tonn CO2-ekvivalenter. Publisert 20. mai 2016 Ca 8% fra jordbruket, halvparten av dette fra produksjon av storfe/sau/gris Skyggearealet ikke med! Selvbergingsgrad 35 50%

18 LCA: life cycle analysis (livsløpsanalyse) Fra Audun Korsæth, NIBIO

19 Utslipp per gram protein i matvaregruppen Fra: Tilman & Clark, Nature 2014

20 Utslipp, forskjellige typer kosthold Tilman & Clark, Nature 2014

21 Meatfree Monday Launched in 2009 by Paul, Mary and Stella McCartney

22 NYANSER, NOEN AV DEM

23 Jordbruket i Norge: ca 3% av landarealet, 2/3 av dette er eng og fórvekster. 80% av kornet vi produserer går til å fore dyra våre! Til sammen ble det solgt 2 millioner tonn kraftfor i Norge i 2014 (Landbruksdirektoratet) omtrent halvparten av dette til kyr. Importandelen (råvarer til kraftforet) er ca 40-50% (avhengig av produksjonsform og år)

24 Nyanser (og tankekors) Stor variasjon i utslippsintensitet - norskprodusert kjøtt har betydelig lavere klimaavtrykk enn f.eks. kjøtt fra Sør-Amerika Kjøtt fra melkekyr vs ammekyr Vi har en ganske stor andel utenlandsk storfekjøtt i dag: 20 35% av forbruket (import + grensehandel) Reduksjonen i konsum behøver ikke ha betydning for produksjonen av norsk kjøtt vi kunne være selvforsynte dersom vi holdt oss til anbefalingene + bare spiste norsk

25 Dyr som gresser ute er viktige for Bygging av humuslaget Biologisk mangfold/pollinering Vedlikehold av kulturlandskapet Utnyttelse av norske landressurser Utvikling og gjennomføring av gode karbonlagringsstrategier

26 Kan vi spise kjøtt og likevel være med å redde verden? JA!

27 Noen lange første skritt Maks 500 rødt kjøtt/uke Minst mulig importert kjøtt! Storfekjøtt som er biprodukt av melkeproduksjonen har lavest utslipp! Spis kvalitetskjøtt! Støtt bestrebelser på bedre ressursutnyttelse mindre importert kraftfor norskprodusert korn og belgvekster til menneskemat, ikke dyrefor

28 Døyr fe døyr frendar døyr jordi TAKK!.