Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382"

Transkript

1 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 215 IS-2382

2 Utviklingen i norsk kosthold 215 Utgitt: 11/215 Bestillingsnummer: IS-2382 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forsidefoto: Lisa Westgaard/Tinagent Design: Itera as Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2382

3 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove korn produkter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

4 Innhold Forord... Side 3 Sammendrag... Side 5 Utviklingen i norsk kosthold... Side 11 MATVAREFORBRUK... Side 11 HOLDNINGER OG KUNNSKAP... Side 3 ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER... Side 35 KOST HELSE... Side 42 OM DATAGRUNNLAGET... Side 46 2 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

5 Forord Helsedirektoratet arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere sosial ulikhet i helse. Kunnskap om matvaremarkedet og utviklingen i kostholdet til ulike grupper av befolkningen er et viktig grunnlag for dette arbeidet. Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, utgitt i 214, legger grunnlag for planlegging av et kosthold som gir forutsetning for god helse og redusert risiko for sykdommer som kreft, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Anbefalingene er basert på Nordic Nutrition Recommendations utgitt av Nordisk ministerråd, samt rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Politiske retningslinjer for arbeidet med mat- og ernæringsspørsmål er gitt gjennom Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar og Stortingsmelding nr. 2 (26-27) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, og deltar nå aktivt i oppfølgingen av Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs. Målene i handlingsplanen er en 25% reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kols innen 225. Begrensning i befolkningenes saltinntak er et prioritert tiltak for å redusere sykdoms byrden i verden. Helsedirektoratet lanserte i 214 Tiltaksplan salt Som en sentral del av dette arbeidet er det i 215 inngått et Saltpartnerskap. Saltpartnerskapet er et historisk samarbeid mellom matvarebransje, serveringsbransje, FoU-miljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. Helsedirektoratet har ansvar for å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold i befolkningen, gi råd om kosthold og samarbeide med andre samfunns sektorer med mål om å fremme folkehelsen. Denne rapporten presenterer de nyeste tallene basert på norsk matforsyning til og med 214. Den viser også nye data om holdninger til kosthold og Nøkkelhullet. Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet ved Lars Johansson, Anita Thorolvsen Munch og Britt Lande. En takk går til Erik Bøe, Mads Svennerud og Elena Kirsanova, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Anne Marte Wetting Johansen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Norges sjømatråd for godt samarbeid. Oslo, november 215 Linda Granlund Divisjonsdirektør Hilde Skyvulstad Avdelingsdirektør UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215 3

6 4 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

7 Sammendrag Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Fra midten av 197-årene til begynnelsen av 199-tallet gikk kostens fett innhold ned. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer gikk ned. I de senere år har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen. Dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig redusert siden 197, mens forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2- diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning og fysisk aktivitet følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kosthold og andre levevaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Rapporten viser utviklingen i kostholdet over tid basert på nye tall for landets matforsyning t.o.m Den viser også nye data fra intervjuundersøkelser om holdninger til kosthold og Nøkkelhullet. Tall fra SSBs forbruksundersøkelser i privathusholdninger er publisert i den detaljerte rapporten om utviklingen i norsk kosthold. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215 5

8 MATVAREFORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ. KILO PER INNBYGGER PER ÅR Korn, inkl. ris Grønnsaker Frukt og bær Matpoteter Poteter til potetprodukter Kjøtt og innmat Fisk Egg Helmelk Lett-, skummet- og ekstra lett lettmelk Fløte 7,3 7,5 7,3 Ost Smør 3,1 3,3 3,3 Margarin 1 9,5 8,8 Sukker Mer grønnsaker, frukt og bær De siste ti årene har grønnsaksforbruket på engrosnivå økt med drøyt 2 prosent. Forbruket av frukt og bær har økt med nesten 2 prosent. Det er ønskelig med en ytterligere økning i forbruket av grønnsaker, frukt og bær. Forbruket av mat poteter og poteter til produksjon av potetprodukter har gått ned. Forbruket av korn har også minsket. Mindre melk - mer ost og matolje Det samlede forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned over mange år. Nedgangen fortsatte også i 214. Det har vært en overgang fra fete til magrere melketyper siden 198-årene. Forbruket av helmelk som har gått mye ned over lang tid, fortsatte å gå ned også i 214. Forbruket av lettmelk gikk noe ned i 214, mens forbruket av de magrere melke typene økte noe. Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, økte også i 214. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte har minsket noe de siste årene. Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har vært stabilt de siste årene. Forbruket av margarin er redusert over lang tid. Omsetningen av matoljer, som har økt betydelig de siste ti årene, økte også i 214. Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar. Kjøtt, fisk og egg Forbruket av kjøtt, som har økt over lang tid, minsket noe i 214. Kjøttforbruket har økt med nesten 1 prosent siden 24. Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har økt mest de siste ti årene, men det minsket noe i UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

9 Forbruket av fisk økte noe fra 24 til 213. Foreløpige beregninger tyder på en nedgang i fiskeforbruket i 214. Av helsemessige årsaker vil det være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Forbruket av egg økte fra 25 til 212, og har siden forandret seg lite. Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet Fra midten av 197-årene til begynnelsen av 199-årene gikk kostens fettinnhold ned fra om lag 4 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer gikk ned fra 16 til 14 energiprosent i samme tidsrom. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer holdt seg på omtrent dette nivået i flere år, for siden å øke igjen i senere år. I 214 var kostens innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 15 energiprosent. Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 1 energiprosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215 7

10 Siden år 2 har kostens innhold av protein økt og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 24 til 26 gram per innbygger om dagen. Kosten inneholdt 2,1 gram kostfiber per MJ i 2 og 2,3 gram per MJ i 214. Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå på 3 gram per MJ. Kostens samlede energiinnhold har minsket i denne perioden. Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som matforsyningsstatistikken i forhold til kostens innhold av fett, fettsyrer, karbohydrat og protein. Sukkerforbruket går ned Engrosforbruket av sukker som har gått ned hvert år siden 21, endret seg lite i 214. Kostens innhold av tilsatt sukker er redusert fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i perioden Det er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 1 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 197-årene, og nådde sitt høyeste nivå i Den minsket fra 63 til 55 liter per innbygger fra 21 til 214. Forbruket er imidlertid fortsatt for høyt, og det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå, 15 kilo per innbygger, i 28. Forbruket har siden holdt seg mellom 14 og 15 kg per innbygger og år. Mye penger på søtt, og lite på fisk Vi bruker nesten en femtedel av matutgiftene våre på sukkervarer og leskedrikker ifølge SSBs forbruksundersøkelser 212. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt og bær; grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieriprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Saltinntaket bør reduseres Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 1 gram daglig per person. Tallet er noe lavere for kvinner enn menn. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre fjerdedeler av saltet kommer fra industribearbeidet mat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien reduserer tilsetningen av salt i sine produkter. Mange spedbarn ammes For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 213, gjennomført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at en stor andel av spedbarna i Norge ammes. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost 26-7) er det færre som nå blir ammet i andre levehalvår. Totalt produserer kvinner i Norge ca. 1 millioner liter morsmelk per år. Store utfordringer Store utfordringer i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen, samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller 8 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

11 i befolkningen. Sammen med økt fysisk aktivitet og røykeslutt vil slike forandringer redusere forekomsten av overvekt, flere kreftformer, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kols. Sunne levevaner vil også kunne bidra i arbeidet for miljøet. Produksjon og forbruk av mat står for en relativt stor andel av Norges klimagassutslipp. Redusert matsvinn og et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd vil bidra til redusert miljøbelastning, og et mer bærekraftig forbruk. Helsedirektoratet samarbeider med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold. Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernærings politikken, vil Helsedirektoratet arbeide for følgende endringer i befolkningens kosthold: økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær økt forbruk av grove kornvarer økt forbruk av fisk vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer redusert forbruk av fete kjøttprodukter redusert forbruk av sukker redusert forbruk av salt flere spedbarn ammes UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215 9

12 1 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

13 Utviklingen i norsk kosthold I Norge har befolkningen gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, viser tallmaterialet både positive og negative trekk. Helsedirektoratet ser det som en svært viktig oppgave å støtte den positive utviklingen i kostholdet. Samtidig er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere de negative tendensene og jobbe for utjevning av sosiale ulikheter. Beskrivelsen av utviklingen i norsk kosthold bygger i hovedsak på tallmateriell fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden ( Tabell 1 og 2), og undersøkelser over anskaffelse av fisk i privathusholdninger ( Tabell 3). Den viser også nye data fra intervjuundersøkelser om holdninger til og kunnskap om Nøkkelhullet, kostrådene og salt. I rapporten er det også brukt data fra de landsdekkende kostholdsundersøkelsene; sped- og småbarn (Spedkost 26 7 og Småbarnskost 27), landsomfattende undersøkelse blant spedbarn 213, barn og ungdom (Ungkost 2), menn og kvinner i alderen år (Norkost , 1997 og 21 11) samt Statistisk sentralbyrås levekårs undersøkelse om helse i 25, 28 og 212. Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i egne rapporter. Se og Tall fra SSBs forbruksundersøkelser i privathusholdninger er publisert i den detaljerte rapporten om utviklingen i norsk kosthold. MATVAREFORBRUK Forbruket av ulike matvarer i hele befolkningen forandrer seg som regel sakte, men kan over tid forandre seg betydelig. Opplysninger fra matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelsene er i dette dokumentet hovedsakelig brukt til å beskrive utviklingen i matvareforbruket over tid, mens opplysninger fra de nasjonale kostholds- og helseundersøkelsene er brukt til å beskrive inntaket blant grupper av befolkningen. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

14 Tabell 1. MATVAREFORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ. KG PER PERSON, PER ÅR ) * Korn, som mel (ekskl. ris) 97,2 75,1 76,4 82,9 84,2 81,6 81,1 78,7 77,6 77,7 77, Ris, gryn og mel 1,5 2,5 3,1 3,5 4,3 4,8 4,8 4,6 4,4 4,4 4,5 Poteter, friske 2 92,5 62,5 52, 32,1 22,8 21,8 23, 2,8 27,5 24,4 24,8 Potetprodukter 2 11,5 19,2 29,6 31,1 3,4 32,8 29,6 28,1 27,6 27,8 Poteter til potetmel 2 14,6 8,1 8,8 7,8 9,9 7,3 6,9 8,6 7,7 8, 1,5 Sukker, honning o.l. 4,1 44,6 4,5 43,8 35,2 31,9 3,9 3,1 29, 27,7 27,9 Erter, nøtter o.l. 3 4,7 6,1 6,8 8,1 7,4 7,5 7,5 7,3 7,7 Kakao og kakaoprodukter 3,9 3,1 5,6 6, 6,3 6,4 6,3 6,5 6,2 Grønnsaker 35,4 46,4 53,2 6,9 64,2 68,4 71,3 75,9 73,3 75,5 79,7 Frukt og bær 41,2 75,6 77,8 68,7 82,5 89,4 88, 87,1 88,8 9,8 92, Kjøtt 4 33,3 51,1 49,7 59,5 66,2 69,3 68,6 7,1 7,5 72, 7,7 Kjøttbiprodukter 2,4 3,2 3,1 3,3 5,1 5, 5,1 4,9 4,7 4,6 4,7 Egg 7,4 1,8 11,5 1,8 1,8 11,9 11,9 12, 12,6 12,4 12,5 Helmelk 194,5 16,1 63,6 32,4 24,8 19,5 19,1 18,5 18,1 17,7 17,3 Lettmelk 79,2 72,6 59, 53,6 51,9 5,1 48,4 46,4 44, Mager melk 1, 26,3 32,2 22,2 27,4 28,7 28,5 28,1 27,8 27,9 28,6 Yoghurt 6,7 7,8 9,2 9,1 9,2 9,1 9,1 9,3 Konserverte melkeprodukter 3,2 14,5 18,5 23,3 3,9 3,8 32,4 31, 31,7 27,6 24,9 Fløte inkl. rømme som 38 % fett 5, 6,6 6,9 6,7 7,5 6,8 6,9 7,8 7,7 7,5 7,3 Ost 8, 12, 13,3 14,5 16,7 16,8 16,9 17, 17,1 17,7 17,9 Smør, inkl. smør i margarin 3,8 5,4 3,3 3,3 3,3 2,9 3, 3,3 3,6 3,3 3,3 Margarin 24,2 15,2 13, 12,1 9,9 9,9 9,7 9,4 9,1 9,5 8,8 herav lettmargarin,2 1,9 2,5 2,5 2,4 2,4 2,3 2, 2, 2, Annet fett 3,8 4,9 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, Folkemengde 1 stk * Foreløpige tall. 1 Det er foretatt en rekke revisjoner i tallseriene for flere matvaregrupper siden 195-årene, mer informasjon om dette finnes i rapporten «Utviklingen i norsk kosthold Matforsyningsstatistikk». Tall for fisk er ikke tatt med i denne tabellen pga. stor usikkerhet i datagrunnlaget. Fiskestatistikken er vist i tabell 3. 2 Potetprodukter er omregnet til friske poteter f.o.m. 1999, hele tidsserien for potetmel er omregnet til friske poteter. 3 Tørre erter, bønner, linser og andre belgvekster, nøtter, peanøtter og oljeholdige frø. 4 Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel, inkl. hval og vilt. 12 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

15 Tabell 2. ENERGI OG ENERGIGIVENDE NÆRINGSSTOFFER PÅ ENGROSNIVÅ. MENGDE PER PERSON, PER DAG * Energi, MJ 4 12,9 12, 13,3 12,2 12, 11,9 11,8 11,7 11,6 11,6 11,5 11,4 Protein, g Fett, g mettede fettsyrer, g enumettede fs., g flerumettede fs., g transumettede fs., g Karbohydrat, g tilsatt sukker, g kostfiber, g Energifordeling: Protein, % Fett, % mettede fs., % enumettede fs., % flerumettede fs., % transumettede fs., %,7,6,6,7,7,7,7 Karbohydrat, % tilsatt sukker, % Kostfiber, % * Foreløpige tall. 1 Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra 1988 og seinere. Tallene kan derfor avvike fra tidligere publiserte data. 2 Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra I perioden 1993 til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 25 er det benyttet Matvaretabell utgitt i 1995 og fra 26 er Matvaretabell fra 26 brukt. 3 Energi og næringsstoffer fra fisk er inkludert i beregningene. 4 Beregning av energi, inkluderer energi fra kostfiber fra 22, 1 g kostfiber = 8 kj. 5 Fettsyreberegningene er fra 1985 basert på Statens ernæringsråds fettsyretabell Fra 1993 er det brukt Matvaretabell 1991, fra 1995 Matvaretabell 1995 og fra 26 Matvaretabell Fra 1995 er kostfiber ikke inkludert i mengden karbohydrat. Tabell 3. FISK OG FISKEVARER. FORBRUK I PRIVAT- OG STORHUSHOLDNINGER. KILO PER PERSON, PER ÅR * Produktvekt 22,5 23,1 22,5 22,7 23,9 23,5 22,8 22,5 22,2 22,6 22,6 21,9 Filet 13,8 14,3 14, 14,2 14,9 14,5 14,2 14,2 14,2 14,7 14,7 14,2 Hel urenset 48,2 49,6 49, 49,8 52,8 51,8 5,6 5, 49,8 5,6 5,7 49,4 1 Produktvekt: Mengden fisk og fiskevarer i den form de er anskaffet. Filetvekt: Produktvekt omregnet til filet. Hel urenset: Filetvekt omregnet til hel urenset fisk (rund vekt). UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

16 Kornvarer Kornforbruket som økte betydelig fra 1979 til 27, har gått ned i senere år ( Figur 1). Det samlede forbruket av hvete, rug og havre er nå på omtrent samme nivå som det var rundt 199. Forbruket av ris som økte betydelig i 198 og 199- årene, har stabilisert seg de siste årene. Figur 1. KORNVARER Kg per person, per år 1 8 Kornvarer totalt Korn Ris Salget av matmel fra norske møller har gått noe ned siden 1999, mens importen av bearbeidede produkter av korn og mel har økt betydelig. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde 38 prosent av det samlede kornforbruket i 214. Omsetningen av sammalt mel fra norske møller økte fra 17 til 23 prosent fra 1999 til 214. Ettersom vi ikke har opplysninger om andelen sammalt mel i importerte, bearbeidede kornprodukter, er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt mel av totalt kornforbruk. Helsedirektoratet anbefaler inntak av grove kornprodukter hver dag og det er ønskelig med et økt forbruk av grove typer av brød og kornvarer hos befolkningen. Figur 2. POTETER, POTETER TIL POTETPRODUKTER, GRØNNSAKER, FRUKT OG BÆR Kg per person, per år 1 Poteter friske 8 Frukt Grønnsaker Potetprodukter UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

17 Grønnsaker, frukt og bær Forbruket av grønnsaker har økt betydelig de siste 5 årene, og forbruket av frukt og bær har økt betydelig siden 1999 ( Figur 2). Matforsyningsstatistikken for grønnsaker, frukt og bær er blitt mer usikker, og beregningsgrunnlaget er endret de senere år. Fra 1999 er anslaget for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene for frukt og bær. Dette førte til brudd i tallserien, og betydelig lavere tall enn årene før. I perioden økte forbruket av grønnsaker fra 61 til 8 kilo per person og år og forbruket av frukt og bær økte fra 69 til 92 kilo per person og år. Forbruksundersøkelsene viser også økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær over lang tid. Gulrot, tomat, løk og salat er de fire grønnsakslagene som det har vært størst omsetning av i lang tid ( Figur 3). De tre fruktslagene som det er størst import av er banan, ulike typer sitrusfrukter og epler ( Figur 4). Importen av bær har økt mye over tid. Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge er importert. Mer informasjon om omsetningen av grønnsaker og frukt finnes i rapporten Utviklingen i norsk kosthold 214-Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Figur 3. GRØNNSAKER Omsetning, kg per person, per år Gulrot Løk Tomat Salat Figur 4. FRUKT OG BÆR Import, kg per person, per år 2 16 Banan Sitrusfrukt Epler Bær UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

18 Engrosforbruket av tørre erter og belgvekster har forandret seg lite siden Engrosforbruket av nøtter, peanøtter og oljeholdige frø har økt siden Forbruksundersøkelsene viser en betydelig økning i forbruket av nøtter siden Engrosforbruket av kakao og kakaoprodukter har økt betydelig siden Flere spiser frukt og grønnsaker daglig Andelen som svarte at de spiser frukt og bær eller grønnsaker minst en gang om dagen har økt siden 25 ( Figur 5). Denne andelen var lavere blant de med kortere (videregående skole) enn blant de med lengre utdanning (høyskole/ universitet), men den økte i begge utdanningsgruppene. Figur 5. HVOR OFTE SPISER DU FRUKT OG BÆR ELLER GRØNNSAKER? Prosent Kort utdanning Lang utdanning Kort utdanning Lang utdanning Kort utdanning Lang utdanning Kort utdanning Lang utdanning Frukt og bær Minst en gang om dagen Grønnsaker Minst en gang om dagen Frukt og bær Høyst 1 2 g/uke Grønnsaker Høyst 1 2 g/uke Kilde: Norsk spisefakta, Ipsos MMI Andelen som spiste frukt og bær eller grønnsaker minst to ganger om dagen var også betydelig lavere blant de med kortere enn de med lengre utdanning. Denne andelen var, henholdsvis 2 og 33 prosent for frukt og bær og 1 og 2 prosent for grønnsaker i 213. Andelen som spiste frukt og bær eller grønnsaker var høyere blant kvinner enn menn. Andelen som svarte at de spiste frukt og bær eller grønnsaker høyst 1 2 ganger i uken har minsket betydelig i begge utdanningsgruppene siden 25, men den er fortsatt lavest blant de med lang utdanning. I Levekårsundersøkelsene 25, 28 og 212 svarte omtrent 6 prosent at de spiste frisk frukt eller grønnsaker minst en gang om dagen. Andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig var høyere blant kvinner enn menn, i de eldre enn de yngre aldersgruppene og blant dem med lang sammenlignet med kortere utdanning. Helsedirektoratet anbefaler et inntak av minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Det tilsvarer et totalt inntak på ca. 5 gram per dag. Det samlede inntaket av grønnsaker, frukt og bær er rundt 32 gram per dag, ifølge forbruksundersøkelsene, og ca. 4 gram per dag, ifølge matforsyningsstatistikken. I den nasjonale kostholdsunder søkelsen blant voksne, Norkost 21 11, var det gjennomsnittlige 16 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

19 inntaket av grønn saker, frukt og bær 363 gram per dag blant menn og 387 gram per dag blant kvinner. Drøyt 2 prosent av de voksne spiste anbefalt mengde av disse varene. Helsedirektoratet samarbeider med matvarebransjen om tiltak for å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær. Poteter Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 197-årene, mens forbruket av bearbeidede poteter er mangedoblet ( Figur 2). Poteter til produksjon av potetprodukter, som pommes frites og chips, utgjør nå over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå ( Figur 6). Forbruks undersøkelsene viser samme trender. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter, øker på bekostning av fete potetprodukter. Figur 6. MATPOTETER, POTETCHIPS, POMMES FRITES OG POTETMOS Kg per person per år Potetmos Pommes frites Potetchips Matpoteter Kjøtt og kjøttvarer Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i 28. I perioden 29 til 214 har det holdt seg mellom 74 og 76 per innbygger. Det minsket noe i 214 ( Figur 7). Figur 7. KJØTT INKLUDERT KJØTTBIPRODUKTER, RØDT KJØTT OG HVITT KJØTT 1 Kg per person, per år 8 6 Kjøtt inkl kjøttbiprodukt Rødt kjøtt Hvitt kjøtt Rødt kjøtt inkluderer svin, storfe, sau og geit. Hvitt kjøtt inkluderer fjørfe. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

20 Forbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 5 til 21 kilo per innbygger i perioden , men det minsket til 2 kg i 214. Forbruket av rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) økte fra 43 til 52 kilo per person og år i perioden 1989 til 28, men har siden minsket til 49 kilo. Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer, er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter reduseres. De kjøttslagene det er størst forbruk av, er kjøtt fra svin, fjørfe og storfe ( Figur 8). Ifølge forbruksundersøkelsene forandret kjøttforbruket seg lite i løpet av 198- og 199-årene, men økte med 17 prosent i perioden 1999 til 212. Ettersom forbruksundersøkelsene ikke tar med mat spist i kiosker, kafeer og lignende i de registrerte matmengdene, er det sannsynlig at kjøttforbruket er høyere enn oppsummert her. Figur 8. KJØTTFORBRUK ETTER DYRESLAG SAMT GRENSEHANDEL Kg per person, per år Grensehandel Kjøttbiprodukt Vilt Andre husdyr Fjørfe Sau, geit Storfe Svin Helsedirektoratet anbefaler at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 5 gram per uke. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt 62 gram i uken blant kvinner og 122 gram i uken blant menn. Blant mennene var det 45 prosent og blant kvinnene 67 prosent som spiste mindre enn 5 gram av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt i uken. Oftere kjøtt enn fisk til middag Kjøtt er betydelig oftere på middagsmenyen enn fisk. Andelen som svarte at de spiste kjøtt/kjøttmat til middag minst 3 ganger i uken økte fra 49 til 54 prosent fra 25 til 213. Denne andelen var omtrent lik i begge utdanningsgruppene ( Figur 9). Andelen som svarte at de spiste kjøtt til middag sjeldnere enn en gang i uken har minsket noe i begge utdanningsgruppene siden 25. Andelen som svarte at de spiste fisk/fiskemat til middag minst 3 ganger i uken økte fra 22 til 25 prosent fra 25 til 213. Denne andelen var lavere blant de med kortere enn blant de med lengre utdanning, men den økte i begge utdannings gruppene ( Figur 1). Andelen som svarte at de spiste fisk til middag sjeldnere enn en gang i uken har minsket betydelig i begge utdanningsgruppene siden 25, men den er fortsatt lavest i de med lang utdanning. 18 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

21 Figur 9. HVOR OFTE SPISER DU KJØTT/KJØTTMAT TIL MIDDAG? Prosent Kort utdanning Lang utdanning Kort utdanning Lang utdanning Kjøtt til middag Minst 3 ggr/uke Kjøtt til middag Sjeldnere enn en gang/uke Kilde: Norske spisefakta, Ipsos MMI Figur 1. HVOR OFTE SPISER DU FISK/FISKEMAT TIL MIDDAG? Prosent Kort utdanning Lang utdanning Kort utdanning Lang utdanning Fisk til middag Minst 3 ggr/uke Fisk til middag Sjeldnere enn en gang/uke Kilde: Norske spisefakta, Ipsos MMI Fisk Det samlede forbruket av fisk og fiskevarer målt som produktvekt, filet og hel urenset (rund vekt) i privathusholdninger og storhusholdninger, er vist i Tabell 3. Målt som produktvekt var fiskeforbruket drøyt 22 kg per innbygger både i 23 og i Foreløpige beregninger viser en nedgang i 214. Regnet som filet var forbruket 13,8 kg per person i 23, 14,7 kg i 212 og 213 og 14,2 kg i 214. Statistikken for forbruk av fisk er usikker. På grunn av omlegging av beregningsmetoden er tallene for forbruk av fisk og annen sjømat før og etter 23 ikke helt sammenlignbare. Dette gjelder særlig for «filet» og «hel urenset (rund vekt)». Tallene for rund vekt er fra og med 23 betydelig høyere enn de som var publisert i tidligere UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

22 utgaver av Utviklingen i norsk kosthold. Avviket kommer i første rekke av at man har brukt en vesentlig større faktor ved omregning fra filet til rund vekt fra og med 23. Forbruksundersøkelsene viser en nedgang i forbruket av fisk i perioden og en økning fram til 29. Fra 29 til 212 minsket fiskeforbruket noe. Det anbefales at man spiser 3 45 gram fisk i uken. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av fisk 31 gram i uken blant kvinner og 45 gram i uken blant menn. Blant kvinnene var det 31 prosent og blant mennene var det 39 prosent som spiste mer enn 375 gram fisk i uken. Andelen som spiste den anbefalte mengden fet fisk på 2 gram i uken var 21 prosent blant kvinnene og 24 prosent blant mennene. Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt ( Figur 11). Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene Ungkost og Norkost. Inntaket av fisk var særlig lavt i de yngre aldersgruppene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Figur 11. KJØTT TOTALT OG FISK Kg per person, per år 8 6 Kjøtt inkl. kjøttbiprodukt Fisk hel urenset Fisk produktvekt Egg Forbruket av egg holdt seg stabilt mellom 1 11 kg årlig per innbygger i en årrekke. Siden 26 har forbruket av egg økt fra 11 til 12,5 kg per innbygger og år ( Figur 12). Melk og melkeprodukter Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned, og forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) har økt siden 197 årene ( Figur 13). Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Lettmelk har tatt en stor markedsandel siden den kom på markedet i Forbruket av helmelk har gått ned til en femdel mot hva forbruket var på slutten av 197-årene. Forbruket av helmelk som har hatt en nedgang over lang tid, fortsatte 2 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

23 å gå nedover i 214. Forbruket av lettmelk gikk ned i 214, mens forbruket av de magrere melketypene økte noe. Forbruksundersøkelsene viser samme trender i forbruket av konsummelk som engrosstatistikken. Figur 12. FLØTE, OST OG EGG Kg per person, per år 2 16 Ost Egg Fløte Figur 13. MELK Kg per person, per år Melk totalt Helmelk Melk 1,5 % Melk,,1,7 % Yoghurt Konserverte melkeprod Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, fortsatte å øke også i 214 ( Figur 12). Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som økte fra 2 til 26, har minsket noe de senere årene. Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har forandret seg lite de siste ti årene ( Figur 14). Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er derfor ønskelig at forbruket av mager melk øker, og at forbruket av fet ost, fløte og smør reduseres. Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter er en del av det daglige kostholdet og vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

24 Figur 14. SMØR OG MARGARIN Kg per person, per år 25 2 Margarin Smør Margarin og annet fett Det totale margarinforbruket har gått ned over flere tiår og det minsket ytterligere i 214 ( Figur 14). Andelen lettmargarin har økt betydelig over tid. Salget av matoljer i dagligvarehandelen er økt fra 1,8 til 9,6 millioner liter i året i perioden , ifølge ACNielsen. Forbruksundersøkelsene viser samme trend. I perioden 1999 til 212 ble forbruket av matolje tredoblet i forbruksundersøkelsene, mens forbruket av majones, salatdressing og lignende matvarer holdt seg stabilt. Salt Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 1 gram per dag. Mesteparten av saltet et tilsatt ved produksjon av matvarer. Det er vanskelig å få et presist mål på saltinntaket siden svært mange matvarer inneholder salt og saltinnholdet kan variere mye mellom ulike varemerker. Det er i tillegg vanskelig å måle hva forbrukerne selv tilsetter maten. Beregninger på grunnlag av forbruksundersøkelsene tyder på at råvarer og industriprodukter i den form de vanligvis blir kjøpt i butikken, bidrar med omtrent 6 gram salt per person per dag. Dette anslaget inkluderer ikke salt tilsatt ved matlaging, i hjemmet og bordsalt. Det inkluderer heller ikke salt fra mat kjøpt og spist utenfor husholdningen, som på kiosker, kantiner og lignende serveringssteder. Den registrerte mengden salt var 5,6 g per person per dag i 27 9 og 6,2 g i 212. Økningen fra 27 9 til 212 skyldes trolig at man har fått flere matvarer med analyseverdier for salt i matvaredatabasen. I den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost) var gjennom snittlig saltinntak fra maten beregnet til 7,6 gram i 21. Inntaket var 6,3 gram per dag blant kvinner og 9 gram per dag blant menn. Dette er samme nivå som nasjonale kostholdsundersøkelser fra våre naboland viser. Verken i Norkost eller de andre nordiske undersøkelsene er bordsalt medregnet i saltinntaket. Undersøkelser fra Danmark, England og USA tyder på at husholdningssaltet bidrar med 1 15 prosent av det totale saltinntaket. Det er store forskjeller på hvor mye husholdningssalt den enkelte tilsetter når han tillager og spiser maten. 22 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

25 Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 1 gram per dag hos menn, og noe lavere hos kvinner når man både regner med salt fra mat og drikke og det saltet den enkelte tilsetter. Dette er omtrent dobbelt så høyt som anbefalt. Det er store forskjeller i saltinntak mellom ulike individer. Saltinntaket står som regel i forhold til det samlede energiinntaket. Derfor har menn vanligvis et høyere saltinntak enn kvinner. Kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, fiskeprodukter, ost og spisefett er de varegruppene som er de største kildene til salt i kostholdet både ifølge Norkost 21 og forbruksundersøkelser i privathusholdninger 212 ( Tabell 4). Tabell 4. SALT FRA MAT OG DRIKKEVARER. ANDEL AV SAMLET MENGDE SALT (%). 1 Norkost 21 % Forbruksundersøkelsene 212 % Kjøttprodukter Brød Sauser, pulver og krydder 13 1 Fisk og sjømat 11 7 Ost 7 8 Smør, margarin, olje, majones, dressing 6 8 Melk, yoghurt, fløte, iskrem 5 5 Poteter, grønnsaker, frukt, nøtter 5 8 Kaker 3 2 Kornvarer 2 2 Drikkevarer 2 <1 Egg 1 2 Snacks 1 1 Søtsaker, sjokolade <1 2 Andre varer Inkluderer ikke husholdningssalt. Kilde: Kostholdsundersøkelsen Norkost 21. Statistisk sentralbyrå, Forbruksundersøkelsene. Blant kjøttproduktene er det pølser og andre farsevarer og spekede produkter som bidrar med mest salt ifølge begge undersøkelsene. At varegruppen poteter, grønnsaker og frukt bidrar med en del salt skyldes at denne gruppen inkluderer potetprodukter, konserverte grønnsaker, nøtter og oliven. Sukker Engrosforbruket av sukker har minsket fra 43 til 28 kilo per innbygger i perioden 2 til 213. Nedgangen stoppet opp i 214 ( Figur 15). Engrosforbruket av sukker har ellers stort sett variert mellom 4 og 45 kilo de siste 4 årene med uvanlig lave tall i 1975 og uvanlig høye tall i Import av bearbeidede produkter har økt betydelig over tid. Det er grunn til å anta at en god del av disse produktene inneholder noe sukker. Omfanget er imidlertid såpass usikkert at dette holdes utenfor beregningene av engrosforbruket av sukker. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

26 Figur 15. SUKKER, HONNING OG SUKKERVARER Kg per person, per år Måten man bruker sukker på er forandret. Forbruket av rent sukker som farin, sirup og lignende er halvert, samtidig som det har vært en betydelig økning i forbruket av godteri og brus. Omsetningen av brus og mineralvann er mer enn tidoblet siden 195-årene ( Tabell 5). Bransjeorganisasjonen som sammenstiller omsetningsstatistikken for mineralvann er omorganisert og omsetningsstatistikken før 25 og fra 27 er ikke helt sammenlignbar. Forbruket av sukkerholdig brus ser foreløpig ut til å ha vært på sitt høyeste nivå i 1997 med 93 liter per innbygger. Omsetningen av sukkerholdig brus økte fra 6 til 63 liter per innbygger i perioden 27 til 21 og har siden gått ned til 55 liter i 214 ( Figur 16). Brus bidro i gjennomsnitt med 5,5 kilo sukker per person i 214. Omsetningen av kunstig søtet brus og vann på flaske har gått ned siden 27. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer økte fra ca. 4 til 13 kilo årlig, per person i perioden , og økte ytterligere til 15 kilo i 28, ifølge Statistisk sentralbyrås produksjons- import- og eksportstatistikk. Omsetningen har siden holdt seg mellom 14 og 15 kilo i året per person ( Figur 17 og Tabell 6). Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratets tall over innbetalt sjokolade- og sukkervareavgift, var forbruket noe lavere enn 13 kilo i 214. Grensehandel er ikke inkludert i disse statistikkene. Undersøkelser tyder på at nordmenn handler sjokolade- og sukkervarer i Sverige tilsvarende nesten 8 prosent av totalforbruket i Norge. Tabell 5. MINERALVANNOMSETNING. LITER PER PERSON, PER ÅR Totalt (l/innb./år) brus tilsatt sukker brus tilsatt kunstig søtstoff vann på flaske Kilde: Bryggeri- og Drikkevareforeningen fra 27. Bryggeri- og mineralvannforeningen før 25. Statistikk ikke sammenstilt for perioden Salgsomsetning delt på middelfolkemengde for det enkelte år. 24 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

27 Figur 16. MINERALVANNOMSETNING Liter per person, per år 14 Totalt Sukret 12 Søtet Vann Kilde: Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Figur 17. SJOKOLADE OG SUKKERVARER Kg per person, per år Totalt Sjokolade Sukkervarer ) Norsk Sjokoladefabrikkers Forening. Tabell 6. SJOKOLADE OG SUKKERVARER. KILO PER PERSON, PER ÅR Sjokolade 2,3 4,6 6,2 7,6 7,9 8,2 8,6 9,5 9,3 9,4 9,6 9,1 Sukkervarer 1,9 2,7 3,7 4,3 4,2 4,6 4,6 4,8 4,9 4,9 4,9 5,1 Totalt 4,2 7,3 9,9 11,9 12,1 12,7 13,2 14,3 14,2 14,2 14,6 14,1 Kilde: Norske Sjokoladefabrikkers Forening. Ifølge Levekårsundersøkelsene gikk andelen som svarte at de drakk brus eller saft med sukker betydelig ned fra 25 til 212. Nedgangen var størst i aldersgruppen år, hvor andelen som drakk brus eller saft med sukker daglig minsket fra 36 til 19 prosent. I 212 var andelen som drakk sukkerholdig drikke daglig fortsatt betydelig høyere i de yngre aldersgruppene, og høyere blant menn enn kvinner og blant dem med kortere enn lengre utdanning. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

28 Andelen som spiste søtsaker og snacks daglig gikk ned fra 13 til 5 prosent i aldersgruppen år fra 25 til 212. For øvrig var det små forskjeller i andelen som svarte at de spiste godteri eller snacks daglig, etter kjønn, alder og utdanning. Morsmelk For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Andelen som ble ammet økte i løpet av 197-årene og stabiliserte seg på et, i internasjonal sammenheng, høyt nivå i 198-årene. På 199- og 2-tallet økte ammingen ytterligere. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 213, gjennomført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at en stor andel av spedbarna i Norge ammes. Under søkelsen i 213 viser bl.a. at 95 % ammes ved 2 ukers alder, 81 % ved 4 måneder, 55 % ved 9 måneder og 35 % ved 12 måneders alder. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost 26 7) er andel som ammes i første levehalvår ganske lik, mens færre blir ammet i andre levehalvår. Totalt produserer kvinner i Norge ca. 1 millioner liter morsmelk per år. Skolemåltidet Skolebarn har siden 1971 fått tilbud om melk på skolen fra meieriene. Nesten alle skoler deltar i ordningen. Totalsalget av skolemelk var 19,5 millioner liter i 1995, 19,1 millioner liter i 29, 18,6 millioner liter i 212, 18, millioner liter i 213 og 17,5 millioner liter i 215. Dette inkluderer salg i barnehager, videregående skoler, barne- og ungdoms skoler samt SFO. Av skolemelken var 1,2 prosent helmelk, 63 prosent lettmelk, 23 prosent ekstra lett lettmelk,,3 prosent skummet melk og 12 prosent smaksatt melk i 214. Helsedirektoratet og Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har samarbeidet siden 1996 om å etablere og organisere abonnementsordningen Skolefrukt hvor 26 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

29 elevene får utdelt en frukt eller grønnsak på skolen. Abonnementet er subsidiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og foresatte betaler kr. 3 per dag. Abonnementsordningen som er forskriftsfestet, startet i Indre Østfold i 1996 og ble landsdekkende i 24. Fra høsten 214 gjelder abonnementsordningen hele grunnskolen. Om lag 66. av cirka 619. elever fikk daglig tilbud om frukt/grønnsaker høsten 215. Av disse går ca. 15. elever på skoler hvor det er gratis frukt/grønt sponset av egen kommune, selv om de ikke er pålagt å gjøre dette. På skoler som har foreldrebetalt ordning, er det i gjennomsnitt ca. 3 prosent oppslutning. I perioden august 27 til juni 214 var det en gratisordning for elever på skoler med ungdomstrinn. Midlene til gratis Skolefrukt var en del av det totale ramme tilskuddet til kommunene, og det fulgte en lov og forskrift som påla kommunene gratis frukt og grønt til elever på ungdomstrinnskoler. Den vedtok Stortinget å oppheve denne loven. Helsedirektoratet har i 215 utgitt en retningslinje for mat og måltider i skolen. Retningslinjen gir anbefalinger om hvordan skolemåltidet bør organiseres og hva som bør tilbys av mat og drikke. Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden, var 46,9 prosent i 214 ( Figur 18). Dekningsgraden tar i tillegg hensyn til eksport av norske matvarer. Svingningene i andel norskproduserte matvarer skyldes i første rekke klimatiske vekstforhold, som fortrinnsvis gjenspeiles i andel norskprodusert korn til matmel. Figur 18. SELVFORSYNINGSGRAD (GRØNNE SØYLER) OG DEKNINGSGRAD (SUMMEN AV GRØNNE OG BLÅ SØYLER) 214 Prosent Korn, ris (som mel) Poteter Sukker og honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total Selvforsyning Tillegg for eksport Selvforsyningsgrad/dekningsgrad i prosent UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

30 Matvarepriser Utviklingen i matvareforbruket påvirkes av prisutviklingen for de enkelte matvaregruppene. I perioden økte totalindeksen mer enn konsumprisindeksen for matvarer ( Tabell 7). Matoljer og fett; mineralvann og leskedrikker; melk, ost og egg og fisk var de matvaregruppene som økte mest i pris i perioden ( Figur 19). For kjøtt har konsumprisindeksen gått ned siden 21 og var i 214 på samme nivå som i 26. Tabell 7. KONSUMPRISINDEKSEN FOR MATVARER (1998 = 1) Kjøtt Fisk Melk, ost og egg Oljer og fett Brød og kornprodukter Frukt Grønnsaker inkl. poteter Sukker, sjokolade og andre sukkervarer Mineralvann, leskedrikker og juice Kaffe, te og kakao Andre matvarer Matvarer i alt Konsumprisindeks total Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 19. KONSUMPRISINDEKSEN FOR MATVAREGRUPPER = Oljer og fett Leskedrikker Fisk Grønnsaker Mat i alt Frukt Sukkervarer Kjøtt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utgifter til mat og drikkevarer Andelen av total forbruksutgift som ble brukt til matvarer, drikkevarer og utgifter på restaurant og kantine, gikk ned fra cirka 25 til 17 prosent fra 1977/79 til 212 ( Tabell 8). 28 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

31 Tabell 8. HUSHOLDNINGENES UTGIFTER TIL MAT OG DRIKKE. ANDEL AV TOTAL FORBRUKSUTGIFT (%). Varegruppe Matvarer totalt 18,1 14, 1,6 1,6 brød og kornprodukter 1,8 1,6 1,7 1,6 kjøtt 5,5 3,7 2,3 2,3 fisk 1,3 1,1,7,7 melk, fløte, ost og egg 3,2 2,9 1,8 1,9 spisefett og oljer,6,4,2,2 frukt og bær 2, 1,1,9,9 grønnsaker inkl. poteter 1,8 1,1 1,1 1,2 sukker, sjokolade, andre sukkervarer 1,,9 1,1 1,1 andre matvarer 1,1 1,3,6,7 Alkoholfrie drikkevarer totalt 2,3 1,6 1,1 1,2 kaffe, te og kakao 1,3,5,3,3 mineralvann, leskedrikker, saft og juice 1, 1,1,9,9 Alkoholholdige drikker totalt 1,8 1,6 1,7 1,8 brennevin,8,5,3,3 vin,3,4,7,9 øl,7,7,6,6 Restaurant og kantine 2,4 3, 3,4 3,3 Mat og drikkevarer totalt 24,6 2,2 16,8 16,9 Total forbruksutgift kroner per år Kilde: Statistisk sentralbyrå, Forbruksundersøkelsene. Andelen av total forbruksutgift som ble brukt på matvarer, gikk ned fra 18,1 til 1,6 prosent i samme periode. Andelen som ble brukt til alkoholfrie drikkevarer minsket fra 2,3 til 1,2 prosent og andelen til alkoholholdige drikkevarer holdt seg mellom 1,6 og 1,8 prosent i denne tidsperioden. Andelen av forbruksutgiftene til mat og drikke som ble brukt i restaurant og kantiner, økte fra 2,4 til 3,3 prosent fra 1977/79 til 212. Kjøtt var den matvaregruppen som utgjorde den største andelen av matbudsjettet, og vi brukte tre ganger så mye på kjøtt som fisk. Sukkervarer og leskedrikker utgjorde en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt og bær; grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieriprodukter og egg. Utgiftene til sukkervarer og leskedrikker var i 212 nesten tre ganger så store som utgiftene til fisk. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

32 HOLDNINGER OG KUNNSKAP Holdninger og kunnskap knyttet til kosthold og helse endres over tid i befolkningen. Helsedirektoratet samler data fra intervju- og markedsundersøkelser for å danne seg et bilde av endringer i holdninger, kjennskap og kunnskap i befolkningen og for å vurdere effekten av ulike tiltak. Her følger utvalgte data fra disse undersøkelsene. Økende vekt på sunn mat God smak og lav pris har lenge vært forhold forbrukerne har lagt stor vekt på når man kjøper mat. De siste ti årene har dette endret seg noe, og forbrukeren har lagt større vekt på at maten er sunn enn at den har lav pris ( Figur 2). Knapt 4 prosent legger vekt på matens innhold av tilsetningsstoffer, sukker og fett, mens 2 prosent legger vekt på saltinnholdet. Andelen som legger vekt på at varene er merket med Nøkkelhull, er omtrent fordoblet siden denne ordningen ble startet i 29. Figur 2. NÅR DU KJØPER MAT, HVA LEGGER DU SPESIELL VEKT PÅ? Prosent God smak Lav pris Er sunt Lite fett Lite tilsetningsstoffer Lite sukker Saltinnhold Økologisk dyrket Nøkkelhullmerket Kilde: Norske spisefakta, Ipsos MMI. Økende skepsis til leskedrikker Utvalgte varer og næringsstoffer som man helst ikke vil spise eller drikke for mye av er vist i Figur 21 og 22. Andelen som svarer at de ikke vil drikke for mye leskedrikker har økt betydelig siden Andelen som ikke vil spise for mye pølser og margarin har økt, mens andelen som ikke vil spise for mye smør og kaffe har gått ned. For smør gikk denne andelen mye ned fra 29 til 211 for siden å øke noe igjen fram til 213. Andelen som sier de ikke ønsker å innta for mye melk, kjøtt og brød var relativt lav, drøyt 1 prosent i 213. For egg er denne andelen mer enn halvert de siste ti årene. En større andel kvinner enn menn (minst 1 prosentpoeng mer) svarte at man ikke vil spise for mye av pølser, margarin og leskedrikker. Andelen som svarte at man helst ikke vil spise for mye brød var betydelig høyere blant kvinner enn menn (16 versus 9 prosent). 3 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 215

33 Mindre skepsis til mettet fett En stor andel (7 8 prosent) svarer at de ikke ønsker å innta for mye sukker, salt og fett ( Figur 22). Andelen som ønsker å begrense inntaket av mettet fett har gått ned siden 29, mens andelen som ønsker å begrense transfett har økt betydelig. Andelen som ønsker å begrense karbo hydrat har holdt seg relativt stabil, og på et lavere nivå enn for de andre næringsstoffene. Det var en større andel kvinner enn menn (minst 1 prosentpoeng mer) som svarte at de ikke vil spise for mye karbohydrat, sukker og transfett. Figur 21. HVA AV DETTE VIL DU HELST IKKE SPISE FOR MYE AV? Prosent Leskedrikker Smør Kaffe Pølser Margarin Egg Melk Kjøtt Brød Kilde: Norske spisefakta, Ipsos MMI. Figur 22. HVA AV DETTE VIL DU HELST IKKE SPISE FOR MYE AV? Prosent Salt Sukker Fett Mettet fett Transfett Karbohydrat Kilde: Norske spisefakta, Ipsos MMI. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558 Rapport IS-2558 Utviklingen i norsk kosthold 216 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove korn - produkter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 212 IS-236 2 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide

Detaljer

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008 IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 28 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere

Detaljer

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680 Rapport IS-2680 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utgitt: 12/2017 Bestillingsnummer: IS-2680 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Detaljer

IS-1942. Utviklingen i norsk kosthold 2011

IS-1942. Utviklingen i norsk kosthold 2011 IS-1942 Utviklingen i norsk kosthold 211 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter 12. februar

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Forord. Sosial- og helsedirektoratets mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller,

Forord. Sosial- og helsedirektoratets mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller, Utviklingen i norsk kosthold 26 IS: 146 Forord Sosial- og helsedirektoratets mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller, gjennom: Tryggere og mer helsefremmende

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Rapport IS-2383 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Publikasjonens tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Utgitt:

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

BALANSE- RAPPORTEN 2016. Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet

BALANSE- RAPPORTEN 2016. Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet BALANSE- RAPPORTEN 2016 Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet TINE Balanserapport 2016 Ugiature sequae et quas es non est hicaect oresequi quuntios aboreiciam, con etus sit, cor aut audam fuga. Nam

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD IS-1658 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser Helsedirektoratet 2008 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Utgitt: 01/2009 Bestillingsnummer: IS-1658

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk IS-2037 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk Helsedirektoratet 2012 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk Utgitt: 01/2013 Bestillingsnummer: IS-2037

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

KVosthold eileder Frampå 2013 2016

KVosthold eileder Frampå 2013 2016 Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2

Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Norkost 1997 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999 Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 1 Statens råd

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser IS-1873 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser Helsedirektoratet 2010 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2016

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2016 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2016 IS-2609 Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Publikasjonens tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2016. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Tiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen

Tiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Rapport IS-2193 Tiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Publikasjonens tittel: Tiltaksplan salt 2014-18. Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer