Levanger kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Levanger kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr august 2006

2 1 INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR BUDSJETTJUSTERINGER OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON RENTER OG AVDRAG SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE/OKKENHAUG OPPVEKSTSENTER HALSAN/MOMARKA OPPVEKSTSENTER NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE/TUV OPPVEKSTSENTER YTTERØY OPPVEKSTSENTER FROL OPPVEKSTSENTER STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTURENHETEN FESTIVITETEN DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM VANN- OG AVLØP VEG, PARK OG PARKERING BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE av 32

3 1 Innledning og rådmannens kommentar Halvårsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. Det er med tilfredshet rådmannen registrerer at de aller fleste resultatenhetene rapporterer at det tildelte budsjettet for 2006 vil holde. Pr. 1. halvår anslås det likevel, ut fra rapporter fra enhetene, et merforbruk på ca 4,5 mill. kroner for året som helhet. Kommuneloven har i 47 følgende bestemmelser om årsbudsjettet: 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Levanger kommune sin budsjettsituasjon har vært slik de siste årene at bestemmelsen om endringer i budsjettet ikke har vært mulig da det ikke har eksistert tilstrekkelige reserver i budsjettene for å kunne foreta nødvendige budsjettendringer. For 2006 er denne situasjonen endret, da regnskapsresultatet for 2005 muliggjorde å tilbakebetale det meste av akkumulert underskudd, slik at det gjensto 2,4 mill pr 1.1, mens det i budsjettet for 2006 var avsatt 21,2 mill kr. Rådmannen vil derfor denne gang foreslå en del budsjettjusteringer. Det er viktig at disse ikke fører til økt aktivitet, men rett benyttes til å unngå oppbygging av nye underskudd. Av usikkerhetsmoment framover vil rådmannen nevne følgende: Det er avsatt midler til å dekke årets lønnsoppgjør basert på de forutsetningene som var lagt i fjor høst, dvs. ca. 3,5 %. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte kommune er enda ikke helt avklart, men vil ligge i størrelsesorden 4 % samt at enkelte avtaleendringer har uavklart økonomisk virkning. Rådmannen foreslår derfor at avsetningen økes med 3 mill. kroner ved budsjettjustering. Pensjonsutgiftene er alltid et usikkerhetsmoment. Gjennomgang av disse i 2005 og endringen i grunnlagstallene for beregning av pensjon skal bety at disse kostnadene nå er sikrere budsjettert enn tidligere år. Det er imidlertid viktig å merke seg at det etter at budsjettet ble lagt for 2006 er innført nye beregningsregler for pensjonskostnadene. Isolert sett skal dette bety at kommunen har en besparelse på postene for pensjon. Størrelsen på dette er noe usikkert og rådmannen vil ikke foreslå endringer i postene på nåværende tidspunkt. I motsatt retning trekker lønnsoppgjøret opp pensjonen. Dette er heller ikke avklart. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en økning i sykefraværet gjennom Første kvartal 2006 viste en dramatisk økning sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 er på hele 44 prosent. I andre kvartal er sykefraværet fortsatt økende i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Dette er dramatisk og de er iverksatt nærmere gjennomgang for om mulig å kunne finne hvilke årsaker som ligger til grunn for denne utviklingen, og om disse er av arbeidsrelatert art. Det er også nødvendig å gjennomføre 3 av 32

4 tiltak som kan ha en effekt på sykefraværet. Bl. a ut fra de positive erfaringer Norske Skog har med sitt Koffer Itj -prosjekt har rådmannen nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å utrede et lignende opplegg for kommunen. Jeg foreslår en budsjettjustering på 0,5 mill. kroner til dette formål. Forhåpentligvis vil dette være en utgift som fører til reduserte kostnader senere. 2 Budsjettjusteringer I sak 22/06 har Kommunestyret vedtatt at overskuddet for 2005 på kr ,19 går til nedbetaling av akkumulert underskudd samt at Rådmannen fikk fullmakt til å foreta de budsjettmessige endringer i den forbindelse. Som kjent ble resultatet for 2005 vesentlig bedre enn fryktet da budsjettet for 2006 ble lagt. I budsjettet er det derfor avsatt 21,2 mill.kroner til underskuddsdekning. Det som reelt gjenstår av akkumulert underskudd etter disponering av overskuddet i 2005, er ca. 2,4 mill. kroner. Det har kommet signaler fra flere skoler om behov for større ressurser til undervisning til fosterhjemsplasserte barn. Slik denne ordningen i dag fungerer er det hjemkommunen til fosterheimsplasserte barn som er økonomisk ansvarlig for undervisningen av barnet. Det er budsjettert med en utgift på 2,0 millioner kroner til formålet samtidig som det er budsjettert med en inntekt på 0,9 millioner kroner fra andre kommuner. Denne inntekten brukes til å finansiere undervisningen av Levanger kommunes fosterheimplasserte barn i andre kommuner. Dette innebærer at skoler som mottar elever fra andre kommuner ikke har fått styrket sine budsjetter for å gi den nødvendige opplæringen til disse elevene. Dette går greit så lenge disse elevene ikke har behov for ekstra ressurser til bl.a. spesialundervisning, men når elevenes hjemkommuner tildeler midler til styrkingstiltak/spesialundervisning for enkeltelever må skolenes budsjetter justeres tilsvarende. Hvor mye dette kan bety for budsjettet er ikke nøyaktig beregnet, men det foreslås en budsjettjustering på 1,5 mill. kroner til dette formålet. Det har tidligere år vært overskridelser på denne posten. Disse er delvis dekt opp av merinntekter/besparelser på fellesposter. Slike reserver ligger ikke inne i årets budsjett. Det vil derfor være riktig å foreta en budsjettjustering. Levanger kommune er pliktig til å dekke kostnader med spesialundervisning ved private skoler. Dette innebærer at kommunen må dekke all spesialundervisning for elever ved private skoler som er bosatt i Levanger kommune (pr. i dag gjelder det elever ved Markabygda Montesorriskole og Elihu Kristne grunnskole). Dette er kostnader som har økt betraktelig de senere årene. Våren 2006 er det brukt knapt 1,5 millioner kroner til dette formålet. Budsjettet for 2006 er på 1,65 millioner kroner. Det foreslås derfor at det avsettes ytterligere 1,5 millioner kroner til å dekke privatskolers krav til kommunal dekning av spesialundervisning. Som kjent har Distrikt Nord i mange år hatt overskridelser på budsjettene. Dette har bl.a ført til at det er brukt betydelige ressurser på å analysere situasjonen for enheten, bl.a ble det høsten 2005 etter vedtak i formannskapet gjennomført en omfattende gjennomgang fra konsulentfirmaet Agenda. Rådmannen og økonomienheten har også deltatt aktivt i arbeidet og har etter flere møter med Distrikt Nord kommet fram til at det er behov for en styrkning av budsjettet for hele distriktet på 3 mill. kroner for Dette må ses i sammenheng med at enhetens forbruk i 2005 var 88,3 mill kr, mens budsjettet for 2006 er på 87,3. Med lønns- og prisstigning på 3% betyr det at en i realiteten måtte ta ned aktivitet med bortimot 10 årsverk i 2006 i forhold til 2005 om budsjettet skulle holde. I realiteten er det i stedet et betydelig behov for økt aktivitet som følge av nye og mer ressurskrevende brukere. Rådmannen kommer tilbake til dette i forbindelse med økonomiplanen Se for øvrig også enhetens kommenter i pkt På grunn av trang kommuneøkonomi har Levanger kommune de siste årene hatt svært lite avsatt til vertskapsrolle/profilering av kommunen. I forbindelse med det nordiske 4 av 32

5 vennskapskommunetreffet som Levanger Kommune arrangerte omkring Nasjonaldagen, samt til inntektstap/kostnader vedr. arrangementet Raud Vinter, foreslås det en styrking av budsjettet på 0,3 mill. kroner til disse formål. Ut over dette ser rådmannen at flere enheter signaliserer en frykt for at budsjettet ikke vil holde for året sett under ett, men har ikke funnet det riktig å be om en budsjettregulering av alle disse nå. Rådmannen oppfordrer gjennom forslag til vedtak at alle enheter fortsatt pålegges streng budsjettdisiplin og prioritering for å unngå overskridelser ved årets slutt, og avventer dermed eventuelle ytterligere budsjettreguleringer til etter 3.kvartal. Rådmannen vil derfor nå foreslå følgende omregulering av de 21, 2 mill. kroner: Restinndekning akk. underskudd 2,4 mill. kroner Merkostnader spes. undervisning private skoler 1,5 mill. kroner Merkostnader fosterhjemsplasserte barn 1,5 mill. kroner Styrking av budsjett Distrikt Nord 3,0 mill. kroner Mulig merkostnader lønnsoppgjør 3,0 mill. kroner Velferdstiltak (ref. sykefravær) 0,5 mill. kroner Vertskapskostnader/profilering (bl.a. Raud Vinter) 0,3 mill. kroner Rest. Avsettes (foreløpig) til disposisjonsfond ca. 9,0 mill. kroner SUM budsjettjusteringer 21,2 mill. kroner 5 av 32

6 3 Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. halvår, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 1. halvår brukt 46,5 prosent av årets budsjett. Tilsvarende tall for 2005 er også tatt inn i rapporten. Første halvår i fjor utgjorde 46,8% av årstotalen. Nedenfor presenteres den enkelte resultatenhetens anslag på resultat ved årets slutt. FORVENTET BUDSJETTAVVIK VED ÅRETS SLUTT Kroner FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE / OKKENHAUG OPPVEKST HALSAN / MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE/TUV OPPVEKST ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED/VOKSENOPPL DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT-ANLEGG BYGG OG EIENDOM VANN OG AVLØP VEG, PARK, PARKERING BRANN OG FEIERVESEN T o t a l t av 32

7 3.1 Skatt og rammetilskudd. Økningen i skatt fra 2005 til 2006 er på landsbasis anslått til 5,1 prosent. De endelige befolkningstallene pr. 1. januar 2006 er lagt til grunn. For Levanger kommune innebar dette en økning på 88 personer sammenlignet med samme tidspunkt i På bakgrunn av forventet skatteinngang på landsbasis og de nye befolkningstallene er det kjørt en ny prognose for skatt og rammetilskudd. Resultatet av denne prognosen viser at summen av skatten og rammetilskudd for 2006 blir på ca.464,6 mill. kroner. I budsjettet er tilsvarende tall 464,9 mill. kroner. Dette er marginalt lavere enn budsjettert og rådmannen vil ikke foreslå noen endring i budsjettet nå. Nasjonal skatteinngang ser ut til å bli høyere enn budsjettert. Dette vil føre til økning i inntektsutjevningen dersom trenden fra første halvår holder seg. Når det gjelder eiendomskatten vil en nå inntektsanslaget på 26,7 mill. kroner. 3.2 Momskompensasjon. I budsjettet for 2006 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 17,3 mill. kroner. Av dette beløpet er 8 mill. kroner relatert til investeringer og 9,3 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av juni er det inntektsført til sammen 8,6 mill. kroner, hvorav moms på drift utgjør 4,6 mill. kroner og moms på investeringer er på 4,0 mill. kroner. Refusjon av moms på investeringer ser dermed ut til å bli omtrent som budsjettert. 3.3 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en netto renteutgift i 2006 på totalt 31,4 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået utover året, indikerer at dette vil holde. Avdragsutgiftene er budsjettert til totalt 21 mill. kroner. I 2005 ble det gjort beregninger som viste hvilke minimumsavdrag kommunen minimum måtte betale. (Minimumsavdrag beregnes ut fra avdragstid tilsvarende teknisk levetid for et anlegg). Minimumsavdragsmetoden er brukt også ved budsjetteringen for 2006 og dette er godkjent av Fylkesmannen. Totalt er det budsjettert med kapitalutgifter på til sammen 52,4 mill. kroner i Av dette belastes Vann og Avløp m.fl. for 17,2 mill. kroner, slik at de budsjetterte kommunale finanskostnadene utgjør 35 mill. kroner. Dersom de faktiske finanskostnadene viser seg å bli lavere enn budsjettert, kan differansen innbetales som et ekstra avdrag i tillegg til minimumsavdraget 7 av 32

8 4 Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 2. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2.kv. Brann- og feiervesen 5,7 3,7 6,8 1,8 5,9 1,8 Bygg- og eiendom 7,1 9,2 8,6 14,1 11,9 7,0 Distrikt Nord 10,3 11,5 8,8 10,6 15,2 14,5 Distrikt Sør 9,0 9,4 8,6 9,7 13,1 12,1 Drift- og anlegg 4,2 0,9 8,7 0 2,3 0,1 Ekne-Tuv oppvekst 9,8 9,1 7,2 6,4 9,0 14,5 Festiviteten ,1 Frol oppvekst 11,3 11,4 6,5 8,4 11,9 8,8 Halsan-Momarka oppv. 9,0 8,1 7,1 10,4 10,9 7,6 Innvandrertjenesten 4,2 5,3 5,6 9,8 8,6 10,0 Kultur 4,8 6,0 13,2 5,9 2,5 2,6 Mule-Okkenhaug oppv. 6,1 9,3 6,2 9,6 13,8 13,7 Nesheim skole 6,5 5,5 3,8 5,5 7,4 5,1 Nesset ungdomsskole 10,0 6,6 4,7 6,0 6,2 7,0 Rådmannen m/stab 5,0 7,5 11,1 19,8 22,8 21,4 Skogn barne- og ungd 6,1 6,8 2,9 6,2 7,7 9,0 Staupshaugen verksted 14,9 13,6 12,7 13,2 9,2 10,8 Vann og avløp 6, ,3 0 0,8 Veg, park og parkering 10,6 2,4 1,0 10,5 20,2 25,0 Ytterøy oppvekst 10,7 7,0 2,4 3,5 3,9 0,7 Åsen oppvekst 5,6 6,3 6,4 7,5 11,6 8,5 Levanger kommune 7,8 8,3 6,9 8,9 11,2 10,0 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 Ikke tall 7,4 enda Sykefraværet for Levanger kommune økte gjennom 2005 og i 1. kvartal Pr. 2. kvartal 2006 har fraværet gått noe ned. Men med et fravær på 10 % mot 8,3 % i 2. kvartal 2005, er fraværet hele 20 % høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet for perioden 2003 til Utviklingen vises både kvartalsvis og akkumulert i gjennom året. 12,0 11,0 Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv av 32

9 5 Gjennomgang av resultatenhetene 5.1 Fellesområder 1. Økonomi 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er som forventet pr. 1. halvår Flere langtidssykmeldte så inntektene vil bli høyere enn forventet. Avvik: Husleien for Levanger rådhus for 2006 er belastet med 80% 1. halvår. Hele tilskuddet til Kommunerevisjon for inneværende år er belastet i 1. halvår og 75% av tilskuddet til Kirkelig Fellesråd er utbetalt. Dette er årsaken til at kostnadssiden er noe høg pr. halvårsskiftet. 3. Sykefravær. Utvikling: ,4 7,5 11,1 19, ,7 21,4 Det høye sykefraværet skyldes 2 langtidssykmeldte. 5.2 Innvandrertjenesten. 1. Økonomi: Innvandrertjenesten har et lønnsforbruk på 46%. Sykefraværet har økt fra 5,3 prosent 2. kvartal 2005 til 10 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Utgifter lønn: Sett under ett er vi innenfor forventet forbruk. Det er noe høyt forbruk på lønn på ansvar 1612 (Eksamensrettet grunnskole) som i første rekke skyldes langtidssykmeldinger. En 50 % stilling avsluttet i juni, noe som vil ha innvirkning på hele året sett under ett. Avvik: Driftutgifter er som forventet, men noe høyt forbruk av tolketjeneste. Inntekter: Avvik mellom budsjett og regnskap for ansvarsområdet 1600 (Flyktningearbeid) skyldes i første rekke få bosatte personer i 1. halvår. Flyktningetjenesten har kun bosatt 8 9 av 32

10 flyktninger. 8 personer skal bosettes i høst. En er avhengig av forventa bosetting på 30 personer for å få budsjettet i balanse. Så langt er det antatt at det vil skje. Når det gjelder Sjefsgården voksenopplæring kommer de fleste refusjoner i slutten av året. Leira mottak har balanse. Flyktningetjenesten; Det vil i løpet av høsten bli opprettet et bokollektiv for 4 enslige mindreårige. Det medfører opprettelse av 4.2 årsverk fordelt på 8 personer. Drift og lønnskostnader vil inngå i en døgnpris som refunderes barnevernet via Bufetat (staten). Leira; Forsterka avdeling er godt i gang, men bemanningsplanen er ikke fullført. Sjefsgården voksenopplæring er innvilget fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til gjennomføring av prosjektet Samfunnskunnskap for alle mer enn informasjon. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsningsområde: Innvandrerne bidrar i lokalsamfunnet med deltakelse etter plan i styringskortet. Etablert møter med politi, aetat og språkpraksisplassene følger planen. Dialog og samhandling med andre instanser: Kontakt med andre tjenester i organisasjonen er på plass. Det har vært nødvendig med et tettere samarbeid med hjelpeapparatet rundt barn og unge. Ei arbeidsgruppe er nedsatt. Området barn og unge skal prioriteres i siste halvdel av året. Etablering av råd for deltakerne i introduksjonsprogram har ikke blitt iverksatt. Samarbeidsrutiner innad i tjenesten er i gang og revideres fortløpende. Ingen interne avtaler er reforhandlet i perioden. Skaffe tilstrekkelig investeringsmidler for å ha en funksjonell bygningsmasse: Planlegging i forhold til nødvendig boligmasse er etter forventet framdrift. 5. Sykefravær: ,1 5,3 5,6 9, ,6 10,0 Det økte sykefraværet i enheten skyldes i hovedsak langtidssykmeldinger. De sykemeldte blir fulgt opp i tråd med gjeldene praksis og i samarbeid med organisasjonsenheten. Individuelle oppfølgingsplaner blir benyttet. Ellers handler det meste om ordinær sykdom, og pass av syke barn. 5.3 Mule/Okkenhaug oppvekstsenter 1. Økonomi: Mule/Okkenhaug oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 49 prosent. Lønnsforbruket er på 51 prosent. Sykefraværet har økt fra 9,3 prosent 2. kvartal 2005 til 13,7 prosent 2. kvartal av 32

11 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med de budsjetterte. Vi ligger dog høyt på utgiftssiden på grunn av stort langtidsfravær samt fødselspermisjoner. Dette gir seg utslag på inntektssiden. Avvik: Enheten frykter avvik mellom budsjett og regnskap pr Dette på grunn av helt spesielle forhold knyttet til elever. Rådmannen er orientert i møte mellom enheten, BAFA og rådmannen. Enheten vil selvsagt jobbe for å tilpasse seg så godt om mulig. Enheten bærer et visst preg av at leder i en periode i vår har fungert som skoleansvarlig i kommunen. Enheten er i full sving med implementering av verdiplattformen. Vi vil visjonen og samarbeidet på tvers av enheten er i ferd med å bære frukter. Høsten 06 setter vi i gang prosjektet Læringsstiler på andre arenaer, som er forankret i Kunnskapsløftet. Her ønsker vi å utforske bl.a. systematisk bruk av uteskole og Gården som pedagogisk ressurs. Mule skole er en Olweusskole. Dette kommer bl.a. til syne gjennom handlingsplan mot mobbing. 4. Måloppnåelse Vi jobber etter vedtatt styringskort. 5. Sykefravær: ,1 9,3 6,2 9, ,8 13,7 Vi har en høy sykefraværsprosent. Dette skyldes i all hovedsak langtidssykefravær og svangerskapsrelatert sykefravær. Dette tar vi tak i gjennom HMS-arbeidet ved enheten, og skal bl.a. bruke deler av plandagene før skolestart med et ekstra fokus på dette. Ellers følger vi IAavtalen. 5.4 Halsan/Momarka oppvekstsenter. 1. Økonomi: Halsan/Momarka oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 44 prosent. Lønnsforbruket er på 49 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 8,1 prosent 2. kvartal 2005 til 7,6 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr av 32

12 Lønnsutgifter: I forhold til det budsjettet vi har pr. dato, er budsjettet for Halsan Momarka os. innenfor budsjettrammen. Det har fra medio januar vært et større lønnsforbruk (ca 30% pedagogstilling) enn ventet pga tid til amming. Dette har ikke har vært budsjettert. Det har vært store lønnsutgifter på grunn av langtidssykefravær, men dette kompenseres på inntektssida. Avvik: Barnehagen tar inn færre barn enn i forrige barnehageår. Det lar seg ikke gjøre å ha en så stor barnegruppe som forrige år på grunn av de fysiske rammene, og den slitasjen det har vært på personalet med en så stor barnegruppe. Dette vil gi lavere inntekter. En ledig assistentstilling vil bli stående ubesatt for å dekke opp inntektstapet. Ved skolen vil det kommende år bli en klasse mer enn budsjettert. Ut fra budsjettrammen med unntak av nevnte klasse, skal skolen gå i balanse ved utgangen av året. Innføring av Kunnskapsløftet med nye fagplaner vil prege arbeidet ved skolen den nærmeste framtid. - Tilpassa opplæring/læringsstrategier et samarbeid med Nesheim og Nesset u-skole - Igangsetting av prosjektet Daglig fysisk aktivitet. - Videreføre arbeidet med å framstå som et oppvekstsenter med en helhetlig tenkning rundt barnet. - Fokus på begynneropplæring i lesing og skriving. - Skolebiblioteket. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Gjennomført planlagte aktiviteter i Den kulturelle skolesekken. Ellers er alle kulturarr. som har vært planlagt ved enheten gjennomført. Prosjektet Daglig fysisk aktivitet starter opp høsten I tillegg til dette prosjektet kommer det faste aktivitetsdager og turdager gjennom året. Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") - Tiltak etter brukerundersøkelse settes i verk fra høsten av. - Følge vedtatte kommunale planer. Spesifikke tiltak når det gjelder Kvalitetsplanen vil bli iverksatt til høsten. Lavt sykefravær - Personalmøte med Vada fra arbeidsslivssenteret. Tilfredse brukere FORNY 2006, ny organisering Sunn bedriftskultur - Jevnlig møter med ATV (arbeidsplasstillitsvalgt) - Medarbeidersamtaler gjennomføres Økonomisk handlefrihet - Enheten har de siste årene ligget godt an i forhold til budsjett. Det har spesielt i SFO vært kjørt med lav bemanning noe som har gitt overskudd på dette området. - Ressursen til elever med spesielle behov er lav, og det er bekymring fra vår side knyttet til ny kriteriemodell hvor enheten kommer meget dårlig ut. Det kan føre til at den effektive organiseringa med blant annet store grupper og god systemtilpasning mot individnivå, ikke lar seg gjennomføre. De systemretta tiltakene mot individnivå i å gi tilpasset opplæring, vil da måtte erstattes av flere enkeltvedtak. Den nedskjæringa kriteriemodellen gir for Halsan skole, vil få store konsekvenser i tilbudet til elever med spesielle behov, mer enn en halvering. 5.Sykefravær: ,0 8,1 7,1 10,4 12 av 32

13 ,9 7,6 Arbeider i tråd med IA-avtalen. Budsjettkontroll pr Levanger kommune 5.5 Nesheim skole 1. Økonomi: Nesheim skole har et samlet forbruk pr. 30. juni på 53 prosent. Lønnsforbruket er på 52 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 5,5 prosent 2. kvartal 2005 til 5,1 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Det er godt samsvar mellom enhetens årsverk og budsjetterte lønnsutgifter. Avvik: Vi forventer ingen avvik mellom budsjett og regnskap pr Vi ligger godt i rute i forhold til skolens virksomhetsplan. Nye prosjekter som er igangsatt/settes i gang i 2006 er: - IKT-prosjekt Å kunne bruke digitalt verktøy på Nesheim - Gi rom for lesing - leselyst - Tilpassa opplæring/læringsstrategier samarbeid med Halsan og Nesset u- skole. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Vi har deltatt i de aktuelle tilbudene i den kommunale Kultursekken og skolens lokale plan følges som planlagt. - Tiltak igangsatt etter planen,. (IKT-prosjekt, Læringsstiler/strategier/læringsmiljø, og Leselyst gi rom for lesing - Tilfredse brukere. Arbeid med trivselsreglement i samarbeid med FAU startes opp høst 06 - Lavt sykefravær. Enheten har relativt lavt sykefravær, og vi jobber hele tiden bevisst for å holde det så lavt som mulig. - FORNY 2006, ny organisering Målsetting å øke personalets kunnskaper om den kommunale organisering er ivaretatt gjennom jevn informasjon i samarbeidstid. Enheten har også hatt ett besøk av Rådmannen, noe vi satte stor pris. - Økonomisk handlefrihet. Vi ligger godt i rute regnskapsmessing og skal holde tildelt budsjett. 5. Sykefravær: ,5 5,5 3,8 5, ,4 5,1 13 av 32

14 Vi følger intensjonene i IA-avtalen etter beste evne. 5.6 Skogn barne- og ungdomsskole 1. Økonomi: Skogn barne- og ungdomsskole har et samlet forbruk pr. 30. juni på 50 prosent. Lønnsforbruket er på 53 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 6,8 prosent 2. kvartal 2005 til 9 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Enheten har for mange årsverk i forhold til budsjetterte lønnsmidler. Avvik: På tross av reduksjoner i årsverk iverksatt , forventes et avvik på ca pr Sparetiltakene gir effekt, men effekten er ikke stor nok til å oppnå ballanse i regnskapet. Enheten ser ingen mulighet til å redusere driften ytterligere med de behov og rettigheter elevene har. Avviksårsakene er for lav budsjettering i forhold til driftsbehovene. Et vesentlig problem er at enheten har ca 1,5 årsverk i redusert undervisningsplikt og lengre ferie for lærere over henholdsvis 55 og 60 år. Dette gir en ekstra kostnad på anslagsvis på årsbasis i forhold til om ingen lærere hadde vært i denne aldersgruppen. En liten del av denne kostnaden er kompensert i budsjettet. 5.Sykefravær: ,1 6,8 2,9 6, ,7 9,0 Det gjennomføres jevnlig oppfølgingssamtaler med langtidssykemeldte. 5.7 Ekne/Tuv oppvekstsenter 1. Økonomi: 14 av 32

15 Ekne/Tuv oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 47 prosent. Lønnsforbruket er på 53 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 9,1 prosent 2. kvartal 2005 til 14,5 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Ekne skole og Ekne barnehage har lønnsutgifter over budsjett i første halvår. Ekne skole har stillinger i samsvar med vedtatt ramme. Ekne barnehage har årsverk over budsjett og må redusere. Avvik: Totalt kan vi få et overforbruk på ca på enheten pr Årsaker: Ekne barnehage: Store vikarutgifter og noe over budsjett på årsverk. Ekne skole: Underbudsjettering og vikarutgifter betydelig over budsjett. Sparetiltak: Ekne barnehage: Innstramming på personalbruk fra , særlig på overtid og bruk av vikarer. Venta sparing ca ,- Ekne skole: Innstramming på vikarbruk fra Venta sparing ca ,- Konsekvens: Uforsvarlig store grupper pr. voksen i perioder. Skolene: Prosjekt i Kunnskapsløftet, Digital kompetanse, planlagt og startes opp i høsthalvåret 06. Drifta generelt er preget av slitasje på personalet pga. stort behov for individuell tilpassing med utilstrekkelige rammevilkår. 4. Måloppnåelse (jf. styringskort) Samfunn: Antall tiltak i rute, regner med full måloppnåelse. Tjenester: Tiltak etter brukerundersøkelse i rute. (Prosjekt Digital kompetanse.) Organisasjon: Sykefraværet har økt, men ventes å synke betydelig i løpet av andre halvår. Besøk ved rådmann ikke gjennomført ennå. Økonomi: Se pkt. 1 og Sykefravær: ,8 9,1 7,2 6, ,0 14,5 Følger opp IA best mulig på alle avdelinger Åsen oppvekstsenter 1. Økonomi: Åsen oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 45 prosent. Lønnsforbruket er 51 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 6,3 prosent 2. kvartal 2005 til 8,5 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Godt samsvar mellom årsverk og budsjetterte lønnsutgifter. 15 av 32

16 Avvik: Forventer muligens noe avvik da vi akkurat har fått melding om flytting en elev mindre i en klasse utgjør en klasse mindre i tildeling. Dette gir store utfordringer i høst en lærerstilling mindre. Konsekvenser ved mindre voksentetthet medfører slitasje i voksenmiljøet. Utbygging er godt i gang. Det har medført at vi har hatt enda større plassmangel ingen spesialrom, gymaktiviteter foregår utendørs. Til høsten tas noen nye arealer i bruk samtidig med at hele 78-bygget stenges for omgjøring fram til jul. Dette gir store utfordringer i miljøet. Det er ikke avsatt midler til inventar i forbindelse med utbygging. Elevaktivt tilsyn med lever som forsterkende og aktive deltakere i forbindelse med inspeksjon. Videreutvikles neste skoleår. Gi rom for lesing har vært fulgt opp. Digital læringsplattform (Classfronter) er i bruk særlig på ungdomstrinnet. Her har skolen gjort et banebrytende arbeid sett i kommunal sammenheng. Mappevurdering med vekt på elevsamtalen har vært prøvd ut mest på ett klassetrinn. Dette fortsetter til høsten ut fra de muligheter som rammene tilsier. Tilpasset opplæring med bruk av læringsstil og læringsstrategier blir et spennende område å jobbe med neste skoleår særlig i lys av at hele enheten (skole, barnehage, ped. personale og assistenter) skal på ekskursjon sammen. Dette vil være med på å utvikle tettere samarbeid skolebarnehage. Blyanten vil bli vår synliggjorte overbygning i alt vi gjør samtidig som den fungerer som virksomhetsplan/styringskort. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Har deltatt i de aktuelle tilbudene i den kommunale Kultursekken og skolens plan følges. Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") Se pkt 3. Tilfredse brukere Har igangsatt arbeid innen skolen. Følges opp med samarbeid med FAU til høsten. Lavt sykefravær Noen langtidssykemeldinger gir utslag. FORNY 2006, ny organisering Målet er å øke kunnskap og forståelse for kommunal organisering hos personalet. Sunn bedriftskultur Trivsel og kommunikasjon. Økonomisk handlefrihet Skal holde tildelt budsjett. 5. Sykefravær: ,6 6,3 6,4 7, ,5 8,5 Individuell oppfølging i tråd med IA. 16 av 32

17 5.9. Ytterøy oppvekstsenter 1. Økonomi Budsjettkontroll pr Levanger kommune Ytterøy oppvekstsenter har et samlet forbruk pr. 30. juni på 46 prosent. Lønnsforbruker er på 50 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 7 prosent 2. kvartal 2005 til 0,7 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: I forhold til stipulert norm for lønnsutgifter, er resultatet for Ytterøy os 1.halvår innenfor budsjettet. Kommende halvår vil lønnsutgiftene ligge noe høyere enn for første halvår pga. økt behov for voksentetthet i skolen. Det er tatt høyde for dette i driften fram til nå. Avvik: Sammenlignet med tallene for samme periode i fjor, tyder det på at vi skal greie å overholde budsjettrammen pr Hard nedskjæring mht. vikarbruk og at nødvendige investeringer utsettes redder regnskapet i forholdt til budsjettet slik var det forrige år, og slik er det i år. Konsekvensen er forringet kvalitet i opplæringen. Skolen har ny utviklingsplan/driftsplan. Sluttbehandles i skolens rådsorganer tidlig høst. Innføringen av Kunnskapsløftet og ny læreplan vil naturlig nok prege nærmeste framtid. Samarbeidet med HiNT fortsetter og utvides. Ballbingen ferdigstilles til skolestart. Ble noe dyrere enn budsjettert. Stor foreldreinnsats. Arbeidet med planlegging av forbedret uteområdet fortsetter. Arbeidet med svømmehallen er igangsatt. Tildelte prosjektmidler brukes i tråd med framlagte planer: matematikk og læringsstrategier. Det er enighet om å utvikle et enda tettere samarbeid mellom enhetene i oppvekstsenteret. Styrer i barnehagen og enhetsleder legger fra høsten av økt trykk på dette arbeidet. Barnehagen har sommeråpent også dette året. Dette må evalueres på overordnet nivå. 4. Måloppnåelse Samfunn: Kultur/helse som satsingsområde Være en samlende institusjon for lokalsamfunnet Både barnehagen og skolen vil her nå målsettingen. Tjenester: Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ( FORNY 2006 ) Tilfredse brukere Tilpasset opplæring i barnehage og skole Alle enheter oppvekst er pålagt i styringskortet at Kvalitetsplan og Skolebruksplan skulle være vedtatt før 1.7. og 3 tiltak igangsatt. Spesifikke tiltak i forhold til Kvalitetsplanen vil i hovedsak 17 av 32

18 bli iverksatt til høsten. Skolebruksplanen har høringsfrist 8.september. De sentralt satte målsettingene var for ambisiøse. Organisasjon: Lavt sykefravær: FORNY 2006, ny organisering Sunn bedriftskultur Økt pedagogisk kompetanse Målsettingen om lavt sykefravær er nådd for rapportperioden. Økonomi: Økonomisk handlefrihet God budsjettstyring Enheten forventer å holde budsjettrammen ved å foreta nedskjæring på vikarbruk og utsette investeringer. 5. Sykefravær: ,7 7,0 2,4 3, ,9 0,7 Det har vært eksepsjonelt lavt sykefravær i perioden. Arbeider i tråd med IA-avtalen Frol oppvekstsenter 1. Økonomi: Frol oppvekst har et samlet forbruk pr. 30. juni på 59 prosent. Lønnsforbruket er på 54 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 11,4 prosent 2. kvartal 2005 til 8,9 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: For barne- og ungdomstrinnet er lønnsutgiftene for høye. Det ligger imidlertid et stort etterslep i forhold til refusjoner. Dette gjelder for minoritetsspråkområdet og leirskole. På barnetrinnet har vi i første halvår hatt store vikarutgifter, noe vi MÅ redusere neste halvår, sjøl om det kan bli konfliktfylt. TOA har et kunstig lite budsjett under det som har vært regnskapstall tidligere. Dette er det enighet om å drøfte og justere etter realitetene rundt denne avdelingen. Avvik: Sjøl om det ikke ser særlig lovende ut etter første halvår, er sjølsagt intensjonen som tidligere: Holde tildelt budsjett. 18 av 32

19 Særdeles ressurskrevende elever har medført at vi har vært nødt om å bruke mer folk enn vi har budsjett til. Nedskjæringer her påvirker hele skolesamfunnet, men mindre sykevikar og mindre ressurser til ansatte er eneste mulighet innenfor ramma. Det fysiske arbeidet rundt riving, bygging og rehabilitering er svært merkbart for enheten, og har medført mye ekstra arbeid. 5. Sykefravær: ,3 11,4 6,5 8, ,9 8,9 Det pågår fremdeles samarbeid med IHMS. Tilrettelegging og rutiner er stadig i fokus m. t. p. redusert sykefravær. IA avtalen praktiseres etter beste evne Nesset ungdomsskole 1. Økonomi: Nesset ungdomsskole har et samlet forbruk pr. 30. juni på 56 prosent. Lønnsforbruket er på 58 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 6,6 prosent 2. kvartal 2005 til 7 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Lønnsutgifter ligger over budsjett. Årsaken ligger i det samme som i fjor; enheten er tilført ekstraordinære oppgaver uten at dette er kompensert budsjettmessig. Vi er i dialog med rådmannen vedr dette. Til tross for sparetiltak vil vi dersom vi ikke får tilført ekstra midler gå med et underskudd i størrelsesorden ,- i år. Dette skyldes at vi er nødt til å ha knapt et årsverk mer enn hva budsjettet tilsier. Vi driver meget nøysomt mtp innkjøp og vikarbruk, og vil fortsette med dette videre i år. Vi driver i tråd med skolens pedagogiske plattform, og vil revidere denne i løpet av kommende skoleår, : ikke minst i lys av prosjekter vi skal starte opp med: Læringstrategier et samarbeid med Nesheim og Halsan skoler mtp å o Gi elevene gode verktøy mtp å finne fram til sin måte å lære på o Gi lærerne som kollegium felles redskap for tilrettelegging av læringsarbeidet Fysisk aktivitet og mat et prosjekt med fokus på mer fysisk aktivitet og tilbud om mat ved skolen 19 av 32

20 Å være voksen blant ungdom: -et prosjekt med fokus på å styrke de ansatte ved Nesset ungdomsskole slik at de står fram som trygge og tydelige i sitt samvær med ungdommene ved skolen. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Vi har deltatt i de aktuelle tilbudene i den kommunale Kultursekken og skolens lokale plan følges som planlagt. Tiltak jfr liste over når det gjelder prosjekter Tilfredse brukere. Arbeid med trivselsreglement i samarbeid med Elevråd /FAU startes opp høst 06 i tilknytning til prosjektet å være voksen blant ungdom. Videre skal vi følge opp Kvalitetsplanens vektlegging av samarbeid heim - skole Lavt sykefravær. Enheten har relativt lavt sykefravær, og vi jobber hele tiden bevisst for å holde det så lavt som mulig. FORNY 2006, ny organisering Målsetting er å øke personalets kunnskaper om den kommunale organisering Økonomisk handlefrihet. Vi sliter med å holde tildelt budsjettramme. 5. Sykefravær: ,0 6,6 4,7 5, ,2 7,0 Individuell oppfølging i tråd med retningslinjene i IA Staupshaugen verksted 1.Økonomi: Staupshaugen verksted har et samlet forbruk pr. 30. juni på 48 prosent. Lønnsforbruket er på 43,6 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 13,6 prosent 2. kvartal 2005 til 10,8 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter er i samsvar med budsjett. Regnskapet viser et overforbruk på vel kr Dette skyldes regnskapsføring av husleieutgifter for et hele I realiteten er regnskapet pr i samsvar med periodisert budsjett. Slik regnskapet nå ser ut etter 1. halvår, skal budsjettrammen for 2006 kunne holde. 3. Måloppnåelse 20 av 32

21 Mål i forhold til styringskort er nådd eller blir nådd i løpet av året. 4. Sykefravær: ,9 13,6 12,7 13, ,2 10,8 Bruk av IA avtalen Høyt sykefravær skyldes langtidssykemeldte. Målet er å få disse tilbake i jobb i løpet av året Distrikt Nord 1.Økonomi: 2.Avvik mellom budsjett og regnskap pr Som følge av stort merforbruk i fjor, er det i realiteten en 1-1,5%-reduksjon fra faktisk nivå i 2005 til 2006-budsjettet. Pr. halvårsskiftet ligger Distrikt Nord totalt på et nettoforbruk på 42,8 % etter , mot periodisert nettobudsjett på 42,5 %. Det vi med andre ord si et overforbruk på kr. Da har en tatt hensyn til at Prosjektet Palliativ behandling ligger inne med et fiktivt overskudd på kr pr , men prosjektet regnskapsmessig skal gå ut i null ved årets slutt. Lønnsutgifter: I forhold til lønn faste stillinger ligger forbruket etter 1. halvår på 44,0 %, mot periodisert budsjett på 44,8 %, med andre ord 0,8 % under periodisert budsjett. Utfordringene ligger i aktivitet som utløser behov for ekstrabemanning. Det medfører et særlig overforbruk på postene ekstrahjelp og overtid. Overtid da tilgangen på nok kvalifisert vikarer er for liten. For posten ekstrahjelp ligger forbruket på ekstrahjelp ca kr over periodisert budsjett, mens post overtid ligger ca kr over periodisert budsjett etter 1. halvår De tiltakene som er satt i gang og som utløser behov for ekstra ressurser er i stor grad knyttet til enkeltbrukere Avvik: Det er satt spesiell fokus på økonomisituasjonen i Distrikt Nord.. Det har så langt i året vært et forbruk som har gitt et overforbruk på kr. Agenda har kommet med tall som viser at DN er underbudsjettert med ca 2,5 mill. Det vil i løpet av høsten iverksettes tiltak opp imot enkeltbrukere som vil utløse behov for omfattende tjenester. Dette er utfordringer som det arbeides med å få oversikt over, slik at økonomiske tiltak kan vurderes. For enheter som etter 1. kvartal rapporterte om avvik: Det er ikke igangsatt konkrete sparetiltak etter 1. kvartal 2006, da regnskapssituasjonen var rimelig bra etter 1. kvartal For enheter som rapporterer om avvik etter 1. halvår: Underbudsjettering i forhold til krav om tjenesteyting (Agenda) angitt til 2,5 mill kroner. Enhetsleder i Distrikt Nord har i samarbeid med økonomiavdelingen og rådmann, kommet fram til at Distrikt Nord vil ha behov for en økning av budsjettrammen på ca.. 3,0 mill kroner for å 21 av 32

22 ha et realistisk budsjett for Det gjelder da i første rekke merutgifter i forhold til bemanning av et nytt boligprosjekt ved Breidablikktunet, samt merutgifter i forhold til enkeltbrukere både ved Breidablikktunet og i hjemmebasert tjeneste. Vi ser en utvikling hvor det opp imot enkeltbrukere kreves store personalressurser. Det er startet et arbeide med å få til et tilbud innenfor psykiatri/geriatri med forsterket bemanning for kommunen. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Prosjektet musikk, helse og kultur fortsettes. Tjenester Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") Koordinering av inntak i begge distrikt er i gang. Kvartalsvise møter / kompetanseheving for saksbehandelerteamene i distriktene er ikke gjennomført enda. Tilfredse brukere Det er jobbet med nye skjema for søknad om tjenester, det kan gi bedre oversikt for innbyggerne i kommunen. Prosjekt for gjennomgang av tjenester i forbindelse med Forny 2006, vil gjennomføres til høsten. Organisasjon Lavt sykefravær Sykefraværet er for høyt og målet om å redusere sykefraværet synes ikke å nåes FORNY 2006, ny organisering Gjennomført kvartalsvise fellesmøter for plasstillitsvalgte i distriktene. Gjennomført kvartalsvise fellesmøter for avd.lederne i distriktene Vedtak av juni 2006 gir endring i forhold til organisering og vil bli gjennomført høst Lederstillinger er utlyst. Sunn bedriftskultur Jobber videre med å iverksette forbedringstiltak. Mangel på ledere gir begrenset mulighet for å følge opp. Redusere uønsket deltid Mål om kartlegging i løpet av høsten. Økonomi Økonomisk handlefrihet Når ikke målsetting om å holde budsjetterte rammer i Sykefravær: ,3 11,5 8,8 10, ,1 14,5 Det er for enheten et stort sykefravær. Det jobbes kontinuerlig med kontakt og tiltak opp imot den enkelte arbeidstaker og generelt for de ulike arbeidslag. IHMS er med i dette arbeidet. 22 av 32

23 Det vil med den leder situasjonen DN nå har, være lite tid til å følge opp godt nok i forhold til den enkelte Distrikt Sør 1. Økonomi: Distrikt Sør har et samlet forbruk pr. 30. juni på 40 prosent. Lønnsforbruket er på 42 prosent. Sykefraværet har økt fra 9,4 prosent 2. kvartal 2005 til 12,1 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Enhetens lønnsutgifter er innenfor budsjett. Totalt ligger Distrikt Sør på et forbruk på 40 % etter 1. halvår, jfr periodisering på lønns- / forbruks- og inntektsposter. Dette tilsvarer et underforbruk på kr ,- i forhold til periodisert budsjett. Fortsatt stort forbruk på sykelønnspostene, vi har hittil en sykelønnsrefusjon på 69% (budsjettert med 60%) som betyr at andelen langtidsfravær har økt fra Avvik: Ut ifra periodisering forventes å holde budsjettrammene for Men vi vet at vi har tiltak iverksatt med virkning på 2. halvår som vil redusere underforbruket (pkt 3). 1. Igangsatt hvilende nattvakt tilknyttet et bofellesskap i distriktet fra , kostnadsberegnet til ca kr ,- ut året. (helsårsvirkning kr ,-). 2. Nødvendig utskifting av kjøkkenmaskiner på Skogn helsetun kr ,- 3. Vil få oppfølging av enkeltbrukere i 2. halvår som vil utgjøre en kostnad utover budsjett. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde * Videreføring av Askeladdengruppa Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") * Etablert koordinatorer i begge distrikt for å samordne inntak i institusjon * Kvartalsvise møter / kompetanseheving for saksbehandelerteamene i distriktene - ikke gjennomført enda Tilfredse brukere * jobber med å øke brukertilfredsheten på 2 punkt i brukerundersøkelsen Lavt sykefravær * mål om å redusere sykefraværet med 10% i 2006 sammenliknet med Jfr utviklingen i fraværet ser vi ikke ut til å nå dette målet. FORNY 2006, ny organisering * gjennomført kvartalsvise fellesmøter for plasstillitsvalgte i distriktene. * Gjennomført kvartalsvise fellesmøter for avd.lederne i distriktene Sunn bedriftskultur * Hatt en gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte * Jobber videre med å iverksette forbedringstiltak Redusere uønsket deltid 23 av 32

24 * Fått svar på utsendt spørreskjema til alle ansatte i distriktet. * Jobber videre med å samordne svar og utarbeide en plan for gjennomføring. Økonomisk handlefrihet * Når målsetting om å holde oss innenfor budsjetterte rammer i Sykefravær: ,0 9,4 8,6 9, ,1 12,1 Fortsatt fokus på fravær med oppfølgingssamtaler mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste leder. Forebyggende tiltak med kurs i forflytningsteknikk, stressmestring, rygg- og nakkeskole i regi av IHMS. Nytt halvårsmøte med IHMS etter ferien hvor vi planlegger tiltak for 2. halvår Kulturenheten 1. Økonomi: Kulturenheten har et samlet forbruk pr. 30. juni på 55 prosent. Lønnsforbruket er på 44 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 6 prosent 2. kvartal 2005 til 2,6 prosent 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Lønnsutgifter andre kvartal er helt i samsvar med budsjettet. Reelt god balanse totalt. Noe ubalanse mellom inntekter og utgifter skyldes i hovedsak budsjettet for Raud Vinter der utgiftssida står med 2.8 mill og inntekter skal være tilskudd, sponsorinntekter og billettinntekter ikke inntektsført i regnskap Avvik: Forventer å komme i noe underbalanse pr pga ikke budsjetterte ekstrautgifter i forbindelse med flytting av Kulturskolen til Kirkegt 11 (tidl Levanger barneskole) samt ekstrautgifter i forbindelse med overtakelse av Gulbygget samme sted. Øvrig drift i rimelig balanse. Kulturskolen flytter administrasjonen og tar i bruk gymsalen, musikkrom og andre rom i Kirkegt 11. Iversettes i slutten av august. (Midlertidig løsning - bruk av gymsal sammen med Levanger Judoklubb mfl) I tillegg iverksettes kultur- og helsearbeid i Kirkegt 11 knyttet til flytting av Kontakten (helse- og rehab) og etablering av Senter for Frivillighet. Kulturenheten overtok pr 1. mai Gulbygget (LevArt-prosjektet, lokaler for Bymuseet i Levanger og Barne- og ungdomskorpset) 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde: 24 av 32

25 Friluftsgruppen Tjuddurn - Regelmessig drift i nært samarbeid med Helse- og rehab Mestringsprosjektet i regi av Kulturskolen (på 2 skoler og 2 barnehager) Musikk og helse i et lokalsamfunn, Myskjaprosjektet (samarb med Distrikt Nord og Helse og rehab) Halloi i Skognhallen (Ungdomstiltak) Samarbeid med lag og foreninger - tilskudd Allsang i Rådhuset Kultur- og helsenettverket i kommunen Bidra i det regionale og det nasjonale kultur- og helsearbeidet Partnerskapsdeltakelse i det regionale kultur- og helseprosjektet FOLK2 ( ) deltakelse i styringsgruppe, praksisgruppe og forskergruppe. Deltakelse i nasjonal arbeidsgruppe for kultur og helse. Medlem i nordisk nettverk. Godt og samfunnstilpasset bibliotektilbud 3 serviceerklæringer - politisk behandling høst Utvidelse av ramme for nystart bokbusstilbud fra Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") Under arbeid høst 2006 Tilfredse brukere Lavt sykefravær Sykefraværet er totalt sett lavt på enheten. FORNY 2006, ny organisering, jfr Mål TM1 Forberedelse av sammenslåing mellom enhet kultur og Festiviteten (pr ) forberedes høst Sunn bedriftskultur Faste faglige samlinger Økonomisk handlefrihet Regnskap i balanse pr Gjennomføre opptrappingsplan for kulturskolen Forberede utvidelse av ramme for Sykefravær: ,9 6,0 13,2 5, ,4 2, Festiviteten. 1. Økonomi 25 av 32

26 Festiviteten har et samlet forbruk pr. 30. juni på 42 prosent. Lønnsutgiftene er på 45 prosent. Sykefraværet har økt fra 0 i 2. kvartal 2005 til 1,1 prosent i 2. kvartal Avvik mellom budsjett og regnskap pr Lønnsutgifter: Lønnsutgifter er i samsvar med budsjett. Avvik: Prognosen for filminntekt ut året er god, og det ser derfor ikke ut til å bli negativt avvik mellom budsjett og regnskap pr For enheter som etter 1. kvartal rapporterte om avvik: Salgsfremmende tiltak for å øke inntekten på kino ble iverksatt og prioriteres kontinuerlig. Kinoinntekten har pr. 2. kv. Økt så mye at den har kompensert for manglende inntekt på utleie til kulturarrangement, møter og kurs. Kontrakt med kioskleverandør blir skrevet etter ferien og planen realisert i løpet av høsten. Parkeringsmulighetene for publikum til Festiviteten, som man regnet med ved utgangen av 1.kv. ville bli realisert i sommer, er utsatt. Dårlige parkeringsmuligheter i kvartalet reduserer våre inntektsmuligheter og man håper dette kommer på plass så snart som mulig. For enheter som rapporterer om avvik etter 1. halvår: Ikke avvik pr. 1. halvår. Kioskløsning som nevnt ovenfor blir igangsatt i løpet av året. Billettsalg på internett er vi i oppstartfasen på. Servicetorget skal samarbeide med Festiviteten om billettsalg og reservasjoner fra ca. skolestart i år. Teleslynge. Siden oppstarten i 1993 har vi kun hatt teleslynge på lydanlegget for kinoen, og de siste fire-fem årene har den ikke fungert. Nytt komplett anlegg er montert 2. kv. og nå er det teleslynge tilgjengelig for alle lydanlegg på huset. Parkering på stadion er utsatt, men det er håp om realisering i høst. Kulturskolen flytter fra Festiviteten til Byskolen 1. september. Festiviteten har for få ansatte til å kunne være like tilgjengelig for publikum når Kulturskolen sin administrasjon flytter ut. Dette blir en utfordring for drift-, publikumsservice- og tilgang på Festiviteten utover høsten. 4. Måloppnåelse Kultur/helse som satsingsområde Kultur/helse er en naturlig del av all aktivitet på Festiviteten. Markedsføre Festivitetens mangfoldige tilbud og muligheter. E-billett, økt bedrifts- og skolesamarbeid arbeides det med. Gjennomgang av tjenestene med sikte på bedre kvalitet innafor rammene ("FORNY 2006") Dette vil pågå utover høsten. Tilfredse brukere Teleslynge er en stor forbedring. Mulighetene for at publikum nå kan kjøpe E-billetter vil øke publikum sin tilfredshet. Kontinuerlig kvalitetsutvikling. Ta brukere og publikum sine kommentarer og eventuelle kritikk på alvor og forbedre kvaliteten på tjenestene der hvor det er mulig uten store kostnader. 26 av 32