En lang rekke innretninger, hjelpemidler og pustemasker for å hindre snorking er kjent, inkludert kirurgiske fremgangsmåter.

Transkript

1 1 Teknisk område Oppfinnelsen vedrører en antisnorkeanordning for posisjonering inne i munnhulen til en person som omfatter et fortrengningslegeme, hvis form og størrelse tillater plassering inne i munnhulen mellom undersiden av tungen og muskulaturen i bunnen av munnen og som løfter tungen inn mot munnhulen, der fortrengningslegemet samarbeider med et munnstykkeformet element som kan plasseres mellom tennene i den øvre og nedre kjeven og som frembringer minst ett gjennomgående hull for ventilasjon av munnhulen med pustet luft. Støyen som frembringes under pusting i søvn, snorking, oppfattes av personer i omgivelsene som veldig plagsomt. I tillegg kan snorking til og med være en risiko for snorkerens helse, for eksempel ved blokkerende pustestopp. Snorking oppstår vanligvis av svakt muskelpåtrykk halsmusklene under søvn. Luftveiene blir snevret inn inntil de lukker seg helt (søvnapné). Dette fører til en øket luftstrøm og til dannelse av støy fra strukturene som er slappe under bevegelse. Muskelstrekking minsker naturlig hos eldre individer i halsregionen, hvilket er grunnen til at denne gruppen mennesker snorker oftere enn yngre individer. Kjent teknikk En lang rekke innretninger, hjelpemidler og pustemasker for å hindre snorking er kjent, inkludert kirurgiske fremgangsmåter. Operasjoner fjerner vanligvis strukturene som hindrer pusting, slike som forstørrede mandler, polypper, etc. Imidlertid varierer suksessraten når det gjelder snorking fra omtrent -40%. I henhold til mange rapporter er tilbakefallsantallet svært høyt. En pustemaske gir kontinuerlig positivt luftveistrykk og holder med dette luftveiene åpne til enhver tid. Siden den er et svært kostbar og komplekst utstyr som er ukomfortabelt for snorkeren, blir den hovedsakelig brukt i alvorlige tilfeller av søvnapné. 3 Innretninger inne i munnen blir brukt om natten og forskyver vanligvis den nedre kjeven i en foroverretning slik at svelget blir åpnet for luftveiene. Tungefestet blir også strukket sammen med den nedre kjeven i en foroverretning, slik at det blir

2 2 mulig å åpne luftveiene. Suksess kan oppnås ved å bruke slike innretninger, men de blir vanligvis vurdert som å være for besværlige av brukeren på grunn av deres konstruksjon og design. Kjente orale anti-snorkeinnretninger som er representative for et stort antall kjente generiske innretninger kan avledes av følgende dokumenter: DE C1 viser en innretning for forhindring av snorking som omfatter en protesedel som er festet til tennene og der det til denne er festet en bue via en fjærmekanisme slik at, på den ene siden, tungen presses vekk fra den bakre myke ganen og, på den andre siden, at tungen kan presses mot ganen under svelging. EP B1 viser et modifisert munnstykke som en antisnorkeinnretning der tennene i den øvre kjeven biter, en nedre skyvefestet del som presser munnstykket mot munnhuleåpningen mot innsiden av tennene i nedre kjeve, hvorved den nedre kjeven blir skjøvet forover og avstanden mellom tungen og den bløte ganen økes. EP04918A1 viser en øvre og nedre kjeveplate som omfatter innfestede magneter som holder begge kjevene i en fastsatt avstand av motstående magnetisk frastøting. EP09944A1 viser en innretning med stiv fiksering av den øvre kjeven og løs fiksering av den nedre kjeven. Den orale siden av innretningen er konfigurert slik at tungen kan plasseres i en sugende posisjon. WO92/072 viser en innretning som omfatter en ganeplate og en munn-grunnplate som simultant skyver den nedre kjeven forover og tvinger brukeren til å puste gjennom nesen. To varianter vises: en der innretningen er fiksert til tennene og en der innretningen sitter fritt i munnen. WO92/09249 viser en innretning for forhindring av tungestøt, gnissing av tenner og snorking. Tilpasset tungen og tennene holder innretningen tungen forover med sug. 3 US-patentdokumentet US viser en innretning for den øvre kjeven som omfatter en rampe til den nedre kjeven slik at den skyver nevnte kjeve forover, og en pusteåpning mellom den øvre kjevedelen og den nedre kjeverampen.

3 3 DE21C3 viser en innretning som er konstruert tilsvarende en tannregulerende aktivator og som omfatter en tilleggsleppe og en justerbar leppeskjerm. Den nedre kjeven skyves forover av muskelaktivitet og tilhørende gnisseguider i innretningen for tennene. Imidlertid henger musklene fortsatt under søvn og muskeltrykket minskes eller faller helt. Hovedulempen med innretninger i følge kjent teknikk er at innretningene er med hensikt ukomfortable å bruke på grunn av deres voluminøse ekspansjon, deres motstand forårsaket av en bitebeskyttelse, deres trykk på tungen eller ganens bløte deler, og hindret bevegelsesfrihet for den nedre kjeven og tungen. Følelsen av et stor, forstyrrende fremmed legeme i munnen forhindrer snorkeren fra å falle i søven, hvilket fører til at innretningene ikke blir brukt. Presentasjon av oppfinnelsen Hensikten er å fremskaffe en anti-snorkeinnretning som gjør det mulig å overvinne de ovenfor nevnte ulempene. Spesielt er hensikten å skaffe tilveie en antisnorkeinnretning som skal bære oralt og som tillater bæreren å oppnå den ønskede søvndybde og følelse av velvære, spesielt som et resultat av den lave ekspansjonen til kjeveregionen og god komfort når anti-snorkeinnretningen brukes. Løsningen på problemet som ligger under oppfinnelsen er vist i krav 1. Fordelaktige egenskaper ved videre utvikling av konseptet med oppfinnelsen er innholdet i underkrav og så vel som resten av beskrivelsen, spesielt med referanse til utførelsesformene. 3 I henhold til løsningen er en anti-snorkeinnretning for posisjonering inne i munnhulen til en person som omfatter et forskyvningselement med en form og en størrelse som er egnet for plassering inne i munnhulen mellom tungens bunn og muskulaturen i bunnen av munnen, der nevnte element løfter tungen innover mot munnhulen, og nevnte forskyvningselement samarbeider med et munnstykkeformet element som kan plasseres mellom tennene til den øvre og den nedre kjeven og som har minst ett gjennomgående hull for ventilasjon av munnkaviteten med pustet luft, som er konfigurert slik at forskyvningselementet til innretningen er sfærisk og, med hensyn til form og størrelse, i stor grad er tilpasset de geometriske betingelsene til den intraorale anatomien til en person på en slik måte at når innretningen er innsatt oralt, er det sfæriske forskyvningselementet plassert under tungen mellom tungens bunn

4 4 og muskulaturen i bunnen av munnen, der tungen blir presset innover mot ganen uten å skape en ubehagelig følelse av forskyvning av munnen for personen det gjelder. Balldiameteren til det sfæriske forskyvningselementet bør derfor være mellom 1, og 2 cm. Arrangementet til det sfæriske elementet ved den nedre overflaten til tungen støtter de hengende tungemusklene og trekker dem mot tennene, og skaper på denne måten åpen luftvei. Alternativt er forskyvningselementet oppfinnsomt konfigurert i form av to sfæriske elementer, der ballgeometrier delvis penetrerer hverandre. Et forskyvningselement som er konfigurert på denne måten er posisjonert oralt slik at et sfærisk element i hvert tilfelle kommer til hviletilstand på høyre og venstre side av tungebåndet. Forskyvningselementet er fortrinnsvis fast koblet via en koblingsdel til det munnstykkeformede elementet, som har en krum, langstrakt, strandlignende form som omfatter en øvre og en nedre biteoverflate der fortennene kan bite, fortrinnsvis er tennene til den øvre og den nedre kjeven avgrenset av hjørnetennene. Det munnstykkeformede elementet er gjennomtrengt av minst ett, fortrinnsvis mange gjennomgående hull i den hensikt å skaffe tilveie en uhindret tilførsel av pustet luft for personen. For å gjøre bærekomforten til innretningen i henhold til løsningen, så akseptabel som mulig for personen, bør det munnstykkeformede elementet eller forskyvningselementet ikke overstige en merkbar tykkelse på 2 cm under biting. I en videre utførelsesform av innretningen i henhold til løsningen, er det munnstykkeformede elementet eller forskyvningselementet koblet via en justerbar strekkinnretning som er holdt tilbake ved ørene på en slik måte at tungen presses mot ganen i en klar posisjon under søvn. Strekkinnretningen bør bestå av et båndtype, fleksibelt materiale og bør omfatte midler for å justere lengden. 3 Som allerede nevnt er formen og størrelsen til de sfæriske elementene og det munnstykkeformede elementet viktig for bærekomfort og må tilpasses den respektive formen og størrelsen til personens luftveier. Dette gjelder også konfigurasjonen av strekkinnretningen, som omfatter midler til å henge over ørene. Alle materialer som benyttes til å utforme innretningen i henhold til løsningen må være resistente mot orale fluider og være fysiologisk trygge.

5 I bestemte tilfeller, for å assistere anti-snorkeinnretningen som bæres oralt, er det hensiktsmessig å sette inn en elastisk støpt plugg som omfatter et gjennomgående hull og som blir holdt i nesevingene med fleksibelt strekk for å holde nesevingene åpne. Dette grepet sikrer at luftveiene blir holdt åpne via nasalhulrommene og luftstrømmen inn er under kontroll. Kort beskrivelse av oppfinnelsen Oppfinnelsen vil heretter bli beskrevet ved eksempler, ved hjelp av utførelsesformer uten noen begrensning av det generelle konseptet til oppfinnelsen og med referanse til tegningene, der: Fig. 1 er en illustrasjon av frie luftveier; Fig. 2 er en illustrasjon av lukkede luftveier i tilfellet med obstruktiv søvnapné; Fig. 3 er en skjematisk visning av virkemåten til anti-snorkeinnretningen ifølge oppfinnelsen; Fig. 4 a-e er visninger av en første utførelsesform fra ulike sider; og Fig. e-c er visninger av en andre utførelsesform fra ulike sider. Utførelsesformer av oppfinnelsen, kommersiell nytte Fig. 1 er en skjematisk visning av en seksjon gjennom menneskets luftveier. Luften ledes gjennom de nasale kavitetene 6 og munnkaviteten 4 inn i luftrør 1. Det er viktig at inngangen til luftrøret 1 ikke er avgrenset, enten helt eller delvis, av tungen 2 eller ganen. Inngangen av luft mellom tungen 2 og ganen må også opprettholdes. Fig. 1 viser også den nedre kjeven 3, som er forskjøvet innover mot luftrøret under snorking. 3 Fig. 2 viser (skjematisk) situasjonen når luftveiene alltid er lukket, hvilket fører til snorking, selv om en delvis lukking også kan utløse snorking (ikke vist). I denne situasjonen er tungen 2 skjøvet bakover av de hengende tungemusklene og lukker luftveien gjennom luftrøret 1, i det minste innimellom.

6 6 Innretningen i henhold til løsningen kan hjelpe til med å unngå denne situasjonen. Innretningen i henhold til oppfinnelsen løfter tungemusklene, som henger under soving, inn mot munnhulen, hvilket betyr at luftrøret ikke er helt lukket. Den sentrale delen av den nedre overflaten av tungen er trukket til munnhulens bunn og fiksert forover av en fold i munnens slimhinne, tungebåndet, slik at bare spissen og sidekantene er frie. Som vist i Fig. 3 er det sfæriske elementet 9 plassert på den nedre overflaten til tungen 2 i det sentrale området ved siden av tungebåndet. Anti-snorkeinnretningen har to sfæriske elementer 9 slik at ett sfærisk element 9 er plassert i hvert tilfelle til høyre og til venstre for tungebåndet. De sfæriske elementene har en diameter på 1, til 2,0 cm, i hvert tilfelle avhengig av formen og størrelsen til bærerens tunge. De sfæriske elementene 9 er koblet til et munnstykkeformet element 8 via et koblingsmiddel, der nevnte munnstykkeformede element som ligger mellom tennene når de sfæriske elementene 9 er blitt brakt inn i sine tiltenkte posisjoner. Det munnstykkeformede elementet 8 har minst ett gjennomgående hull med en diameter på 2, til 3, med mer slik at luft kan strømme gjennom for pusting. Dersom det er behov for det kan to eller flere hull også anordnes. Det munnstykkeformede elementet 8 forstørrer også munnhulen 4 slik at hele munnhulen har større luftrom. Den orale delen av anti-snorkeinnretningen består derfor av to sammenkoblede deler: det sfæriske elementet 9 som ligger bak tungen og det munnstykkeformede elementet 8 som ligger mellom tennene til den øvre og den nedre kjeven. 3 Siden munnstykkeformede elementet 8, som beskrevet ovenfor, skaper mer luftrom, bør man i noen tilfeller sikre seg at den nasale åpningen blir styrt slik at ikke for mye luft blir inhalert. All den pustede luften er i dette tilfellet balansert. Elastiske støpte deler, som omfatter gjennomgående hull, blir under trykk satt inn i de nasale hulrommene og blir brukt til dette. Disse støpte delene har en lengde på omtrent 2 cm 3 cm og en diameter på 1,0 til 1, cm. I hviletilstand er den nedre overflaten til de støpte delene flat og den øvre overflaten buet. Før bruk er den støpte delen lett sammenrullet på en slik måte at den kan settes inn i den nasale åpningen. De støpte delene blir brukt i par slik at det er hensiktsmessig å forbinde dem til hverandre.

7 7 Koblingsdelen blir også brukt som et strekkelement som presser de støpte delene mod den indre neseveggen. De sfæriske elementene 9 kan som opsjon kobles sammen via en justerbar strekkinnretning (ikke vist); der hver ende av strekinnretningen er utstyrt med et øye som blir trukket over hvert ytre øre for å bli holdt på plass. Øynene kan forstørres ved behov. Strekinnretningen består overveiende av en fleksibel stropp som må være motstandsdyktig mot oral fluid og være fysiologisk sikker i bruk. Det sfæriske elementet 9 eller de to sfæriske elementene 9 er gjenget inn over strekkinnretningen og fiksert til denne for sikkerhets skyld. De sfæriske elementene 9 omfatter derfor ett sentrert hull. Kontakttrykket til det sfæriske elementet 9 fra undersiden mot tungen kan økes ved å bruke strekkinnretningen som er fiksert ved øret. Representasjonene i henhold til Fig. 4a til e er å presentere perspektivvisninger av en foretrukket anti-snorkeinnretning, som det vises til sett under ett nedenfor. Den sfæriske forskyvningsdelen 9 er stivt forbundet med den konkave siden av det langsgående, kurvede, munnstykkeformede elementet 8 via en fellesdel 14. Antisnorkeinnretningen som er illustrert i Fig. 4a til e er utformet i ett stykke og består av et biokompatibelt bitefast plastmateriale. Det munnstykkeformede elementet 8 omfatter en øvre og en nedre biteoverflate og 11, der spesielt fortennene i øvre og nedre kjeve, hver av disse fortrinnsvis avgrenset sideveis, kan bite. Det munnstykkeformede elementet 8 har på denne måten en kurveformet lengde L på typisk mellom 3 og 4 cm avhengig av den orale anatomien til en person. For å unngå overbitt og for å assistere med den intraorale selvsentrerende posisjoneringen til anti-snorkeinnretningen på innsiden av munnhulen, er de to biteoverflatene, 22 definert i det minste av en foroveravgrensende kant 12 som stiger fortrinnsvis vinkelrett over de respektive biteflatene, 11. Ikke nødvendigvis, men i en fordelaktig konfigurasjon, er biteflatene, 11 også avgrenset bakover av en korresponderende bakover-avgrensende kant Tykkelsen til det munnstykkeformede elementet 8 som bestemmer kjeveåpningen er bestemt av den ortogonale distansen d mellom de to bestemmende flatene, 11, som er minst mm, men ikke bør overstige 2 cm.

8 8 For å tilføre personen med tilstrekkelig pustet luft gjennom munnhulen, tilveiebringer det munnstykkeformede et stor antall kanallignende gjennomgående hull, typisk med åpningstverrsnitt på mellom 2, og 3, mm. Antallet og arrangementet med de gjennomgående hullene kan også tilpasses avhengig av pusteoppførselen til personen det gjelder. På grunn av den langsgående kurvede utformingen til det munnstykkeformede elementet 8 som er tilpasset den naturlige biteflaten til tennene i den øvre og den nedre kjeven, omfatter nevnte munnstykkeformede element en konkav indre flate der det sfæriske forskyvningselementet 9 er festet via en forbindelsesdel 14. Lengden til forbindelsesdelen 14 som distanserer den sfæriske forskyvningsdelen 9 fra det munnstykkeformede elementet 8 er valgt ut på en slik måte at når antisnorkeinnretningen er posisjonert oralt, kommer den sfæriske forskyvningsdelen 9 til å ligge mellom tungen og muskulaturen på bunnen av munnen direkte motstående til tungebåndet. Den sfæriske forskyvingsdelen 9 er festet til det munnstykkeformede elementet 8 via forbindelsesdelen 14 på en slik måte at den sfæriske forskyvingsdelen 9 kommer til å ligge i det nedsenkede, nedre området av muskulaturen på bunnen av munnen relatert til tennene i den nedre kjeven. Ballsenterpunktet M til den sfæriske forskyvningsdelen 9 er derfor arrangert mellom et sentralt plan A som strekker seg sentrert mellom de to biteoverflatene, 11. I utførelsesformen som er vist er den romlige posisjonen til ballsenterpunktet M arrangert i planet til den nedre biteoverflaten 11 til det munnstykkeformede elementet 8 (se Fig. 4c). 3 Nok en utførelsesform er illustrert i Fig. a til c, som også viser tredimensjonale visninger fra ulike vinkler av den samme utførelsesformen. I motsetning til utførelsesformen som er beskrevet ovenfor, omfatter utførelsesformen som er illustrert i Fig. to sfæriske elementer 91, 92 som, sammen, utgjør forskyvingsdelen 9. Det munnstykkeformede elementet 8 er i store trekk identisk med de i utførelsesformen i henhold til Fig. 4. De sfæriske elementene 91, 92 smyger seg sammen rundt symmetriaksen S som indikert i Fig. b og praktisk talt sømløst mot det munnstykkeformede elementet 8. De sfæriske elementene 91, 92 er i hvert tilfelle plassert til venstre og til høyre for tungebåndet når de er posisjonert oralt, slik at tungebåndet kommer til å ligge omtrent langs symmetriaksen S som indikert i Fig. b. Selv i tilfellet med anti-snorkeinnretningen i henhold til Fig. er de sfæriske elementene 91, 92 litt senket i forhold til sentralplanet A som beskrevet ovenfor (se

9 9 Fig. c) på en slik måte at de sfæriske elementene 91, 92 kommer til å ligge inne i området med muskulatur i bunnen av munnen. Alle overflatene til anti-snorkeinnretningen som er konfigurert i henhold til løsningen er jevne og avrundet på en slik måte at det ikke er noen risiko for skade i munnhulen. For å forbedre brukskomforten for personer, bør det biokompatible plastmaterialet som forblir fast under biting være så lett som mulig. Antisnorkeinnretningen i henhold til løsningen legger også til rette for kosteffektiv produksjon, for eksempel med en injeksjonsstøpemetode. Liste over henvisningstegn 1 luftrør 2 tunge 3 underkjeve 4 munnhule gane 6 nesehull 7 overkjeve 8 munnstykkeformet element 9 forskyvningsdel, sfærisk element 91, 92 sfærisk element øvre biteflate 11 nedre biteflate 12 forover-avgrensende kant 13 bakover-avgrensende kant 14 forbindelsesdel gjennomgående hull M ballsenterpunkt L buet lengde av det munnstykkeformede elementet A sentralplan d distanse mellom biteflatene S symmetriakse

10 Patentkrav 1. Anti-snorkeinnretning for posisjonering inne i munnhulen til en person, som har et forskyvningsdel (9) som er utført med en form og størrelse som er egnet for plassering inne i munnhulen (4) mellom tungens (2) bunn og muskulaturen i bunnen av munnen, og som løfter tungen inn mot munnhulen, ved at forskyvningselementet (9) samarbeider med et munnstykkeformet element (8) som kan plasseres mellom tennene til den øvre og nedre kjeven (7, 3), og som tilveiebringer minst ett gjennomgående hull () for ventilasjon av munnhulen med pustet luft, karakterisert ved at forskyvningsdelen (9) er sfærisk utformet eller at forskyvningsdelen (9) danner to likedannede sfæriske elementer (91, 92), der den sfærisk utformingen delvis penetrerer hverandre lokalt. 2. Anti-snorkeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den sfæriske forskyvningsdelen (9) eller hver av de sfæriske elementene (91, 92) hver har en diameter mellom 1, og 2,0 cm. 3. Anti-snorkeinnretning ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at, den sfæriske forskyvningsdelen (9) og det munnstykkeformede elementet (8) er stivt sammenkoblet via en forbindelsesdel (14). 4. Anti-snorkeinnretning ifølge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det munnstykkeformede elementet (8) er langsgående kurvet, med en øvre og nedre biteflate (,11) som har en distanse på minst mm rettet ortogonalt på de to biteflatene, mellom hvilke det minst ene gjennomgående hullet () strekker seg på en kanal-lignende måte overveiende ortogonalt på den langsgående utstrekningen til det munnstykkeformede elementet (8).. Anti-snorkeinnretning ifølge krav 4 karakterisert ved at forskyvningsdelen (9) er koblet, via forbindelsesdelen (14), til den konkave siden av det munnstykkeformede elementet (8) til dette elementet Anti-snorkeinnretning ifølge krav 4 eller krav, karakterisert ved at den sfæriske forskyvningsdelen (9) eller de sfæriske elementene (91, 92) hver omfatter et ballsenterpunkt (M), ved at ballsenterpunktet (M) til den sfæriske forskyvingsdelen (9) eller ballsenterpunktene (M) til begge de sfæriske elementene (91, 92) stikker frem parallelt med minst en biteflate (, 11) på

11 11 utsiden av et sentralplan (A) i en distanse som er overveiende lik mellom de to biteflatene. 7. Anti-snorkeinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at ballsenterpunktet (M) eller ballsenterpunktene (M) som stikker frem mot minst en biteflate (, 11) er anordnet nærmere den lavere biteflaten (11) enn til den øvre biteflaten (). 8. Anti-snorkeinnretning ifølge ett av kravene 4 til 7, karakterisert ved at hver av de øvre og nedre biteflatene (, 11) tilveiebringer en avgrensende kant (12, 13) langs den kurvede langsgående forlengelsen av det munnstykkeformede elementet (8), der frontflatene til tennene i den øvre og nedre kjeven (3, 7) er i kontakt med disse avgrensende kantene. 9. Anti-snorkeinnretning ifølge ett av kravene 4 til 8, karakterisert ved at det munnstykkeformede elementet (8) har en kurvet lengde på 3 til 4 cm, og at det minst ene gjennomgående hullet () omfatter en åpningsdiameter på 2, til 3, mm.. Anti-snorkeinnretning ifølge ett av kravene 4 til 9, karakterisert ved at det munnstykkeformede elementet (8) eller forskyvningsdelen (9) er koblet via en justerbar strammeinnretning som holdes tilbake ved ørene på en slik måte at tungen blir presset in mot ganen under søvn. 11. Anti-snorkeinnretning ifølge ett av kravene 4 til 9, karakterisert ved at strammeinnretningen består av et bånd-type, fleksibelt materiale og omfatter midler for å justere sin lengde.