Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA"

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/ Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Det vises til ovennevnte høring sendt høringsinstansene per 27. februar Norsvin SA har videresendt høringen til våre fylkeslag, og dette høringssvaret sammenfatter derfor synspunkter fra hele Norsvins tillitsmannsapparat, og er endelig behandlet i Norsvins styre 9. april Innledningsvis reagerer vi på at dyreeiers økonomiske risiko synes å bagatelliseres i høringsbrevet. 1. LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom og må behandles spesielt I høringsbrevet side 2, andre avsnitt under «Erstatning og forsikring ved offentlig pålagt sanering» står følgende; «Dyreeier har det primære ansvaret for å unngå at dyr blir smittet av dyresykdommer, og at slike sykdommer får samfunnsmessige konsekvenser. Selv om LA-MRSA smitten ikke gir nevneverdige lidelser hos svin, er den likevel en smittsom dyresykdom i matlovens forstand, jf. lovens 19. Smittsom dyresykdom omfatter også smitte som kan overføres fra dyr til mennesker.» Når Landbruksdirektoratet velger å legge grunnlaget for forskriften ved å definere tilstedeværelse av bakterien LA-MRSA som en dyresykdom, blir det svært galt. LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom. Ønsket om å foreta sanering ved påvisning av LA-MRSA i svinebesetninger er fordi denne bakterien er et folkehelseproblem. Dette gis dessverre bare noen overfladiske refleksjoner innledningsvis. Høringsinstanser som ikke besitter tilstrekkelig fagkunnskap kan villedes til å tro at LA-MRSA faktisk er en dyresykdom selv om det modereres noe ved at det i høringsbrevet skrives at «LA-MRSA smitten ikke gir nevneverdige lidelser hos grisen». Videre vises det til at det er «en smittsom dyresykdom i matlovens forstand, jf lovens 19». I denne paragrafen står det absolutt intet om LA-MRSA. Derimot må loven og forarbeidene til loven tolkes dithen at LA-MRSA kommer inn under begrepet «smitte» eller «smittestoff». Denne feilaktige bruken av begrepet «smittsom dyresykdom» kan forlede høringsinstansene. En bakterie kan gi sykdom, men i dette tilfellet gjør den det ikke. Ved et utbrudd av en smittsom dyresykdom vil det være flere og gode grunner til å foreta en sanering av smittet besetning. I de fleste tilfeller vil en smittsom dyresykdom påfør dyrene lidelser, bonden vil bli påført et økonomisk tap og i enkelte tilfeller kan hensynet til mattrygghet tilsi en sanering. Ingen av disse faktorene er gjeldende når det påvises LA-MRSA i en svinebesetning. Produksjonsresultatet blir ikke påvirket og grisene blir ikke syke (det er uklart hva «ikke nevneverdige lidelser» er). LA-MRSA

2 betraktes heller ikke som et mattrygghetsproblem. Mattilsynets beskrivelse er svært dekkende når de skriver at «LA-MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt er svært liten» Påvisning av LA-MRSA i en svinebesetning skiller seg derfor prinsipielt fra påvisning av en smittsom dyresykdom, hvor det av dyrevelferdsmessige og produksjonsøkonomiske årsaker, samt eventuelt forhold relatert til mattrygghet, vil være riktig å foreta en sanering. For en bonde vil det ved påvisning av en smittsom dyresykdom på sikt kunne være produksjonsøkonomisk gunstig å foreta en sanering selv om det totale produksjonstapet ved saneringen ikke dekkes fullt ut. Dette er ikke tilfelle ved sanering etter påvisning av LA-MRSA. Med bakgrunn i at LA-MRSA ikke er en dyresykdom og ikke fører til lidelser, produksjonstap, økonomiske tap eller har implikasjoner for mattryggheten mener Norsvin at staten skal dekke alle kostnader inkludert driftstapet som svineprodusentene har når det fattes vedtak om sanering på grunn av at det er påvist LA-MRSA i besetningen. 2. Kompensasjon for hele avbruddsperioden I «grensedragningen mellom forsikring og kompensasjon», side 3, står det at; «dyreeier har et produksjonstap fra det tidspunktet da siste dyr i smittet besetning slaktes». Dette er ikke tilfelle i praksis, og tidspunkt for produksjonstap kan ikke generaliseres på en slik måte. Noen kan få produksjonstap fra den dagen besetningen blir pålagt restriksjoner. Høydrektige purker kan ikke sendes til slakt de siste 10 dagene før forventet grising. Det samme gjelder purker som har født siste 7 dager. I noen tilfeller er slike dyr avlivet på gården, men det er ikke automatikk i at dette vil skje, i henhold til Mattilsynets forvaltningsveileder. Utslakting må også avpasses slakteriets kapasitet og biosikkerhet. I samme avsnitt i utkastet til forskrift begrunnes det hvorfor kompensasjonen skal avgrenses til kun å gjelde driftstapet som oppstår ut over de første 12 månedene. Hovedgrunnen er at de fleste forsikringene dekker driftstap i 12 måneder ved tvungen sanering. Norsvin er svært klare på at LA-MRSA er et folkehelseproblem og at kostnaden ved sanering følgelig ikke skal belastes bøndene. Dersom vi får mange saneringer og store erstatningsbeløp fra forsikringene, vil enten premiebeløpet stige eller forsikringsbransjen vil unnta LA-MRSA i sine vilkår. I begge tilfellene vil det da være bøndene som betaler for folkehelseproblemet. Norsvin mener derfor at forsikringsordningene ikke skal belastes og at Staten må gå inn med driftserstatning fra det tidspunkt smitten oppdages og besetningen blir pålagt restriksjoner og fram til besetningen igjen er oppe i normal produksjon. Norsvin frykter også at svinenæringas offensivitet i å bistå Folkehelsa med både å teste for, og evt. sanere mot LA-MRSA, vil bli langt vanskeligere dersom bøndene selv skal betale hovedparten av kostnadene. 3. Beregning av kompensasjonens størrelse «Landbruksdirektoratets anbefalinger av kompensasjon» går ut fra svært enkle prinsipper, som garantert vil føre til at erstatningsutmålingen blir for liten hos enkelte produsenter/i enkelte perioder. Lønnsomheten i svinenæringa varierer svært mye mellom produsenter og gjennom året. For å illustrere dette har vi plukket ut to figurer. Figur 1 viser dagens DB per årspurke i kombinert produksjon, og den normale spredningen vi forventer å ha mellom besetninger ut fra dokumentert spredning i ytelse og fôrforbruk. Dagens gjennomsnittlige DB er her på ca per årspurke, og vi forventer at normal spredning vil variere fra til kroner (bare ut fra spredning i ytelse og

3 fôrforbruk). Med alternative fôrmidler og ytterligere stordriftsfordeler kan lønnsomheten heves ytterligere. Figur 1. Forventet spredning i DB per årspurke i kombinert produksjon, mars 2015, ut fra faktisk spredning i ytelse og fôrforbruk. Kilde: Norsvin DB-kalkyler avtaleåret 2014/2015 Figur 2: Gjennomsnittlig DB per årspurke i kombinert fra år (2015 er en prognose uten økt målpris og uendrede kraftfôrkostnader). Begge figurene illustrerer svært godt urettferdigheten ved å gi et standardisert erstatningsbeløp. Over år varierer lønnsomheten svært mye, - avhengig av markedssituasjonen og rammebetingelser. I tillegg har vi svært store variasjoner mellom svineprodusenter innen det enkelte år. Vi har også områder av landet hvor det gis distriktstilskudd per kg kjøtt. Spesielt i Nord-Norge har dette stor betydning før lønnsomheten. Selv ved bruk av gjennomsnittssatser vil svært mange tape. Nivået som foreslås i forskriften er basert på et tilfeldig gjennomsnittsnivå i et år med svært lav lønnsomhet, og tallmaterialet er hentet fra en utredning som har et helt annet formål enn å danne grunnlag for en varig erstatningsordning. Tallene det refereres til skulle danne et øyeblikksbilde som var reelt våren 2014 (se pil i figur 2). Det er derfor grunnleggende feil å legge disse tallene til grunn for et kompensasjonsnivå i en slik forskrift.

4 Norsvin mener rent prinsipielt at dokumentert tap må ligge til grunn for erstatningsutmåling. Da beregningen i slike erstatningssaker vanligvis tar svært lang tid, må det etableres regler og standardsatser for forskuddsutbetaling, slik at svineprodusentene som rammes unngår likviditetsproblemer. 4. Kompensasjonen i ulike «klasser». Det foreslås at kompensasjonen skal utmåles for tre klasser med svin; 1. smågris opp til 3 mndr 2. slaktegris fra 3 mndr 3. livdyr eldre enn 18 uker Landbruksdirektoratet foreslår at kun den siste gruppen skal gis kompensasjon, da de forutsetter at avbruddet for de 2 første gruppene dekkes av forsikring (avbruddet < 1 år). Norsvin har problemer med å forstå hva dette innebærer i praksis i og med at det ikke relateres til besetningstype, bare alder på grisene. Vi er også sikre på at svineprodusentene heller ikke vil skjønne sammenhengen og vil oppfatte det hele som lite forutsigbart. 1. Slik vi tolker dette vil den første gruppa kun gjelde de som kjøper nyavvent gris og selger dem videre ved ca. 30 kg levendevekt til slaktegrisprodusent. Oss bekjent gjelder dette 2 svineprodusenter her i landet. I og med at nyavvent smågris ikke er en ordinær handelsvare i Norge, har ikke Norsvin noen lønnsomhetsvurderinger basert på denne gruppen. 2. Det kan tolkes at gruppe 2 «slaktegris fra 3 mndr» kan være produksjonen fra 3 mndr og fram til slakt enten på egenprodusert smågris (kombinertproduksjon) eller på innkjøpt smågris (ren slaktegrisproduksjon). Dersom denne gruppa omfatter slaktegrisdelen av kombinert produksjon, vil avbruddet pågå langt ut over det første året. Dersom en slaktegrisprodusent har fast avtale med en smågrisprodusent som må sanere, og det ikke er tilgang til smågris fra en annen leverandør, må slaktegrisprodusenten ha rett til kompensasjon for hele sin avbruddsperiode. 3. Gruppe 3 «livdyr eldre enn 18 uker» er vi litt usikre på betydningen av. Dersom det med dette menes smågrisproduksjon, bør det nok uttrykkes på en annen måte. Dersom det med dette menes alle besetninger med avlspurker vil vi få et samrøre mellom rene smågrisprodusenter, rene kombinertbesetninger og alle grader av delvis kombinert produksjon. For å komplisere det ytterligere vil både avlsbesetninger (foredlings- og formeringsbesetninger) og purkeringene komme inn her. Vi har ca. 100 ulike avlsbesetninger og 16 purkeringer her i landet (purkeringene utgjør % av landets totale produksjon). Satellittene i purkeringene leier purkene av navet, og produserer smågriser som enten blir fôret opp på samme gård eller blir solgt videre til en slaktegrisbesetning. Etter avvenning går purkene tilbake til navet. 5. Standardiserte kompensasjoner Vi forstår ønsket om forenklinger, og således standardiserte satser for kompensasjon. Som tidligere beskrevet har vi imidlertid svært store problemer med å akseptere dette innenfor en ekstremt mangfoldig og variert næring. Det er svært viktig at kompensasjonene blir svinefaglig vurdert. Norsvin beregner hver måned hva som har vært «normalt» dekningsbidrag innenfor de vanligste driftsgrenene i svineproduksjonen:

5 1 Smågrisproduksjon DB per årspurke 2 Slaktegrisproduksjon DB per slaktegris 3 Kombinert produksjon DB per årspurke (se fig. 2, som viser variasjonen mellom år) 4 Satellitt i purkering DB per kull Bak disse kalkylene ligger gjennomsnittsprestasjoner hva gjelder ytelse og fôrforbruk, samt gjennomsnittspriser for kjøtt og kraftfôr den aktuelle måned. Disse kalkylene offentliggjøres bl.a. i bladet «Svin». Norsvin foreslår at det tas utgangspunkt i Norsvins DB- kalkyler ved forskuddsutbetaling av erstatningsutmålingene. Bøndene må da synliggjøre hvor stor produksjon de har hatt innenfor hver driftsgren. Det må da bestemmes hvilken måned som skal utgjøre grunnlaget, hvor stor andel av «normalt» DB som skal forskuddsutbetales, og periodens lengde. Direktoratet fastsetter disse punktene. Sluttoppgjøret vil skje ved dokumentasjon av faktisk tap i avbruddsperioden. Oppsummering Siden LA-MRSA ikke er noen dyresykdom og at bekjempelsen av bakterien ene og alene er motivert ut fra et ønske fra folkehelsemyndighetene om å holde bakterien ute av helseinstitusjonene, må det ligge helt andre prinsipper til grunn når det det gjelder økonomisk kompensasjon til berørte bønder enn det som vil være naturlig ved påvisning av en smittsom dyresykdom. - LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom og bøndene skal derfor ikke dekke kostnadene ved sanering - Forsikringsordningene skal ikke belastes ved erstatning - Erstatningen skal skje ut fra dokumentert tap - Det etableres et system for enkel og rask forskuddsutbetaling i erstatningssaker For å opprettholde motivasjonen hos norske svineprodusenter med å forsøke å holde svinepopulasjonen fri for LA-MRSA er det er svært viktig at det etableres økonomiske ordninger som gjør den enkelte bonde skadesløs når bakterien påvises. Dersom ordningen som etableres ikke blir tilstrekkelig forutsigbar og sikrer den berørte bonde kan det bli vanskelig å arbeide for den, inntil nå, felles visjonen om å holde den norske svinepopulasjonen fri for LA-MRSA. Dersom Landbruksdirektoratet ønsker ytterligere utdyping eller diskusjoner stiller Norsvin mer enn gjerne opp. Geir Heggheim Styreleder Norsvin SA Asbjørn Schjerve Org.sjef Norsvin SA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Høringsinstansene Vår dato: 27.02.2015 Vår referanse: 14/65165-4 Deres dato: Deres referanse: Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd.

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2015 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Høringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon

Høringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon Dyrskuevegen 20 N-2040 KLØFTA Tlf.: +47 63 94 20 80 E-post@norbi.no Bankgiro: 2650 25 26285 Foretaksnr: NO 940469465MVA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Kløfta 18.03.2016 Høringssvar fra

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2014

Norsvin SA Årsberetning 2014 Norsvin SA Årsberetning 2014 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2013

Norsvin SA Årsberetning 2013 Norsvin SA Årsberetning 2013 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en ser tilbake på fjoråret har vi svineprodusenter mye å glede oss over. Aldri tidligere har det

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Store og små svinebønder kan få mange avvente. side

Store og små svinebønder kan få mange avvente. side 7 2007 Store og små svinebønder kan få mange avvente side 14 i n n h o l d N R. 7 / 2 0 0 7 4 2. Å R G A N G Bygg og inventar Diverse Fôring og stell Helse internasjonalt Leder Marked Ventilasjonsproblemer

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Type Møte Møtested Møtedato og Tid

Type Møte Møtested Møtedato og Tid Type Møte Møtested Møtedato og Tid Årsmøte 2013 Deltagere s medlemmer i lokallagene Referent Rolf Gunnar Husveg Hotel Alstor, Stavanger Forfall Dokument Onsdag 20.02.2013 kl 10:00 til ca 14:45 W:\Mine

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en avholder årsmøte, er det tid for tilbakeblikk, men ikke minst er det også viktig å se fremover. Hvis en skal

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG

HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/145546 Dato: 31.7.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG Ved utbrudd

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Innst. O. nr. 16 (2000-2001)

Innst. O. nr. 16 (2000-2001) Innst. O. nr. 16 (2000-2001) Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer Ot.prp. nr. 50 (1999-2000) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00391-2 Tone Viljugrein 008;O;H 1.8.2012 Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Årsmelding og innkalling til årsmøte for

Årsmelding og innkalling til årsmøte for Årsmelding og innkalling til årsmøte for Rogaland 2013 Side 1 av 9 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSVIN ROGALAND Onsdag 19. Februar 2014 Hotel Alstor, Stavanger, kl. 10.00. Kaffe m.m fra kl. 09.30 Saksliste:

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Lederen har ordet Kjære alle svineprodusenter i Vestfold Jeg starter der jeg sluttet i fjord, tur til Morgedal januar 2011. Fantastisk oppslutning av nåværende og kommende

Detaljer

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013 LA-MRSA NATURE VOL 499 25 JULY 2013 Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr 1 Cutler, Emerging Infect Dis 2010 LA-MRSA S.aureus med meca/ mecc gen nytt penicillinbindende

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

MOTTATT 10 JUNI 2013. Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority. Fylkesmannen i Østfold

MOTTATT 10 JUNI 2013. Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority. Fylkesmannen i Østfold Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Advokatfellesskapet Wessel ved advokat Ann Gunn Edvardsen Postboks

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Årsmelding og innkalling til årsmøte for

Årsmelding og innkalling til årsmøte for Årsmelding og innkalling til årsmøte for Rogaland 2014 Side 1 av 9 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSVIN ROGALAND Onsdag 25. Februar 2015 Hotell Alstor, Stavanger, kl. 10.00. Kaffe m.m fra kl. 09.30 Saksliste:

Detaljer

S. 11 S. 37 VIL TIDOBLE VAKSINEBRUKEN I ÅR BALANSE I SVINEKJØTTMARKEDET // FARGERIKT FELLESSKAP S. 27 // FIRE MÅ SLAKTE UT S. 24

S. 11 S. 37 VIL TIDOBLE VAKSINEBRUKEN I ÅR BALANSE I SVINEKJØTTMARKEDET // FARGERIKT FELLESSKAP S. 27 // FIRE MÅ SLAKTE UT S. 24 FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 50. ÅRGANG NUMMER 2 // 2015 // FARGERIKT FELLESSKAP S. 27 // FIRE MÅ SLAKTE UT S. 24 // SVITSJER TIL SVIN S. 40 VIL TIDOBLE VAKSINEBRUKEN I ÅR BALANSE I SVINEKJØTTMARKEDET

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra organisasjoner i representantskapet Norske Landbrukstenester Norsvin Tyr Norsk Fjørfelag Norsk Skogeierforbund Hoff Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau og Geit Landkreditt

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø

OSLO TINGRETT DOM. 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03 Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø Saken gjelder: Gyldigheten av Statens landbruksforvaltnings vedtak av

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar.

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar. HANDELSHØYSKOLEN Telefon 06600 www.bi.no Nydalsveien 37, 0484 Oslo Telefaks 21 04 80 00 info@bi.no Postadresse 0442 Oslo Studieinfo. tlf. 810 00 500 Org. nr. 971 22 8865 Det Kongelige Finansdepartement

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer