Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA"

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/ Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Det vises til ovennevnte høring sendt høringsinstansene per 27. februar Norsvin SA har videresendt høringen til våre fylkeslag, og dette høringssvaret sammenfatter derfor synspunkter fra hele Norsvins tillitsmannsapparat, og er endelig behandlet i Norsvins styre 9. april Innledningsvis reagerer vi på at dyreeiers økonomiske risiko synes å bagatelliseres i høringsbrevet. 1. LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom og må behandles spesielt I høringsbrevet side 2, andre avsnitt under «Erstatning og forsikring ved offentlig pålagt sanering» står følgende; «Dyreeier har det primære ansvaret for å unngå at dyr blir smittet av dyresykdommer, og at slike sykdommer får samfunnsmessige konsekvenser. Selv om LA-MRSA smitten ikke gir nevneverdige lidelser hos svin, er den likevel en smittsom dyresykdom i matlovens forstand, jf. lovens 19. Smittsom dyresykdom omfatter også smitte som kan overføres fra dyr til mennesker.» Når Landbruksdirektoratet velger å legge grunnlaget for forskriften ved å definere tilstedeværelse av bakterien LA-MRSA som en dyresykdom, blir det svært galt. LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom. Ønsket om å foreta sanering ved påvisning av LA-MRSA i svinebesetninger er fordi denne bakterien er et folkehelseproblem. Dette gis dessverre bare noen overfladiske refleksjoner innledningsvis. Høringsinstanser som ikke besitter tilstrekkelig fagkunnskap kan villedes til å tro at LA-MRSA faktisk er en dyresykdom selv om det modereres noe ved at det i høringsbrevet skrives at «LA-MRSA smitten ikke gir nevneverdige lidelser hos grisen». Videre vises det til at det er «en smittsom dyresykdom i matlovens forstand, jf lovens 19». I denne paragrafen står det absolutt intet om LA-MRSA. Derimot må loven og forarbeidene til loven tolkes dithen at LA-MRSA kommer inn under begrepet «smitte» eller «smittestoff». Denne feilaktige bruken av begrepet «smittsom dyresykdom» kan forlede høringsinstansene. En bakterie kan gi sykdom, men i dette tilfellet gjør den det ikke. Ved et utbrudd av en smittsom dyresykdom vil det være flere og gode grunner til å foreta en sanering av smittet besetning. I de fleste tilfeller vil en smittsom dyresykdom påfør dyrene lidelser, bonden vil bli påført et økonomisk tap og i enkelte tilfeller kan hensynet til mattrygghet tilsi en sanering. Ingen av disse faktorene er gjeldende når det påvises LA-MRSA i en svinebesetning. Produksjonsresultatet blir ikke påvirket og grisene blir ikke syke (det er uklart hva «ikke nevneverdige lidelser» er). LA-MRSA

2 betraktes heller ikke som et mattrygghetsproblem. Mattilsynets beskrivelse er svært dekkende når de skriver at «LA-MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt er svært liten» Påvisning av LA-MRSA i en svinebesetning skiller seg derfor prinsipielt fra påvisning av en smittsom dyresykdom, hvor det av dyrevelferdsmessige og produksjonsøkonomiske årsaker, samt eventuelt forhold relatert til mattrygghet, vil være riktig å foreta en sanering. For en bonde vil det ved påvisning av en smittsom dyresykdom på sikt kunne være produksjonsøkonomisk gunstig å foreta en sanering selv om det totale produksjonstapet ved saneringen ikke dekkes fullt ut. Dette er ikke tilfelle ved sanering etter påvisning av LA-MRSA. Med bakgrunn i at LA-MRSA ikke er en dyresykdom og ikke fører til lidelser, produksjonstap, økonomiske tap eller har implikasjoner for mattryggheten mener Norsvin at staten skal dekke alle kostnader inkludert driftstapet som svineprodusentene har når det fattes vedtak om sanering på grunn av at det er påvist LA-MRSA i besetningen. 2. Kompensasjon for hele avbruddsperioden I «grensedragningen mellom forsikring og kompensasjon», side 3, står det at; «dyreeier har et produksjonstap fra det tidspunktet da siste dyr i smittet besetning slaktes». Dette er ikke tilfelle i praksis, og tidspunkt for produksjonstap kan ikke generaliseres på en slik måte. Noen kan få produksjonstap fra den dagen besetningen blir pålagt restriksjoner. Høydrektige purker kan ikke sendes til slakt de siste 10 dagene før forventet grising. Det samme gjelder purker som har født siste 7 dager. I noen tilfeller er slike dyr avlivet på gården, men det er ikke automatikk i at dette vil skje, i henhold til Mattilsynets forvaltningsveileder. Utslakting må også avpasses slakteriets kapasitet og biosikkerhet. I samme avsnitt i utkastet til forskrift begrunnes det hvorfor kompensasjonen skal avgrenses til kun å gjelde driftstapet som oppstår ut over de første 12 månedene. Hovedgrunnen er at de fleste forsikringene dekker driftstap i 12 måneder ved tvungen sanering. Norsvin er svært klare på at LA-MRSA er et folkehelseproblem og at kostnaden ved sanering følgelig ikke skal belastes bøndene. Dersom vi får mange saneringer og store erstatningsbeløp fra forsikringene, vil enten premiebeløpet stige eller forsikringsbransjen vil unnta LA-MRSA i sine vilkår. I begge tilfellene vil det da være bøndene som betaler for folkehelseproblemet. Norsvin mener derfor at forsikringsordningene ikke skal belastes og at Staten må gå inn med driftserstatning fra det tidspunkt smitten oppdages og besetningen blir pålagt restriksjoner og fram til besetningen igjen er oppe i normal produksjon. Norsvin frykter også at svinenæringas offensivitet i å bistå Folkehelsa med både å teste for, og evt. sanere mot LA-MRSA, vil bli langt vanskeligere dersom bøndene selv skal betale hovedparten av kostnadene. 3. Beregning av kompensasjonens størrelse «Landbruksdirektoratets anbefalinger av kompensasjon» går ut fra svært enkle prinsipper, som garantert vil føre til at erstatningsutmålingen blir for liten hos enkelte produsenter/i enkelte perioder. Lønnsomheten i svinenæringa varierer svært mye mellom produsenter og gjennom året. For å illustrere dette har vi plukket ut to figurer. Figur 1 viser dagens DB per årspurke i kombinert produksjon, og den normale spredningen vi forventer å ha mellom besetninger ut fra dokumentert spredning i ytelse og fôrforbruk. Dagens gjennomsnittlige DB er her på ca per årspurke, og vi forventer at normal spredning vil variere fra til kroner (bare ut fra spredning i ytelse og

3 fôrforbruk). Med alternative fôrmidler og ytterligere stordriftsfordeler kan lønnsomheten heves ytterligere. Figur 1. Forventet spredning i DB per årspurke i kombinert produksjon, mars 2015, ut fra faktisk spredning i ytelse og fôrforbruk. Kilde: Norsvin DB-kalkyler avtaleåret 2014/2015 Figur 2: Gjennomsnittlig DB per årspurke i kombinert fra år (2015 er en prognose uten økt målpris og uendrede kraftfôrkostnader). Begge figurene illustrerer svært godt urettferdigheten ved å gi et standardisert erstatningsbeløp. Over år varierer lønnsomheten svært mye, - avhengig av markedssituasjonen og rammebetingelser. I tillegg har vi svært store variasjoner mellom svineprodusenter innen det enkelte år. Vi har også områder av landet hvor det gis distriktstilskudd per kg kjøtt. Spesielt i Nord-Norge har dette stor betydning før lønnsomheten. Selv ved bruk av gjennomsnittssatser vil svært mange tape. Nivået som foreslås i forskriften er basert på et tilfeldig gjennomsnittsnivå i et år med svært lav lønnsomhet, og tallmaterialet er hentet fra en utredning som har et helt annet formål enn å danne grunnlag for en varig erstatningsordning. Tallene det refereres til skulle danne et øyeblikksbilde som var reelt våren 2014 (se pil i figur 2). Det er derfor grunnleggende feil å legge disse tallene til grunn for et kompensasjonsnivå i en slik forskrift.

4 Norsvin mener rent prinsipielt at dokumentert tap må ligge til grunn for erstatningsutmåling. Da beregningen i slike erstatningssaker vanligvis tar svært lang tid, må det etableres regler og standardsatser for forskuddsutbetaling, slik at svineprodusentene som rammes unngår likviditetsproblemer. 4. Kompensasjonen i ulike «klasser». Det foreslås at kompensasjonen skal utmåles for tre klasser med svin; 1. smågris opp til 3 mndr 2. slaktegris fra 3 mndr 3. livdyr eldre enn 18 uker Landbruksdirektoratet foreslår at kun den siste gruppen skal gis kompensasjon, da de forutsetter at avbruddet for de 2 første gruppene dekkes av forsikring (avbruddet < 1 år). Norsvin har problemer med å forstå hva dette innebærer i praksis i og med at det ikke relateres til besetningstype, bare alder på grisene. Vi er også sikre på at svineprodusentene heller ikke vil skjønne sammenhengen og vil oppfatte det hele som lite forutsigbart. 1. Slik vi tolker dette vil den første gruppa kun gjelde de som kjøper nyavvent gris og selger dem videre ved ca. 30 kg levendevekt til slaktegrisprodusent. Oss bekjent gjelder dette 2 svineprodusenter her i landet. I og med at nyavvent smågris ikke er en ordinær handelsvare i Norge, har ikke Norsvin noen lønnsomhetsvurderinger basert på denne gruppen. 2. Det kan tolkes at gruppe 2 «slaktegris fra 3 mndr» kan være produksjonen fra 3 mndr og fram til slakt enten på egenprodusert smågris (kombinertproduksjon) eller på innkjøpt smågris (ren slaktegrisproduksjon). Dersom denne gruppa omfatter slaktegrisdelen av kombinert produksjon, vil avbruddet pågå langt ut over det første året. Dersom en slaktegrisprodusent har fast avtale med en smågrisprodusent som må sanere, og det ikke er tilgang til smågris fra en annen leverandør, må slaktegrisprodusenten ha rett til kompensasjon for hele sin avbruddsperiode. 3. Gruppe 3 «livdyr eldre enn 18 uker» er vi litt usikre på betydningen av. Dersom det med dette menes smågrisproduksjon, bør det nok uttrykkes på en annen måte. Dersom det med dette menes alle besetninger med avlspurker vil vi få et samrøre mellom rene smågrisprodusenter, rene kombinertbesetninger og alle grader av delvis kombinert produksjon. For å komplisere det ytterligere vil både avlsbesetninger (foredlings- og formeringsbesetninger) og purkeringene komme inn her. Vi har ca. 100 ulike avlsbesetninger og 16 purkeringer her i landet (purkeringene utgjør % av landets totale produksjon). Satellittene i purkeringene leier purkene av navet, og produserer smågriser som enten blir fôret opp på samme gård eller blir solgt videre til en slaktegrisbesetning. Etter avvenning går purkene tilbake til navet. 5. Standardiserte kompensasjoner Vi forstår ønsket om forenklinger, og således standardiserte satser for kompensasjon. Som tidligere beskrevet har vi imidlertid svært store problemer med å akseptere dette innenfor en ekstremt mangfoldig og variert næring. Det er svært viktig at kompensasjonene blir svinefaglig vurdert. Norsvin beregner hver måned hva som har vært «normalt» dekningsbidrag innenfor de vanligste driftsgrenene i svineproduksjonen:

5 1 Smågrisproduksjon DB per årspurke 2 Slaktegrisproduksjon DB per slaktegris 3 Kombinert produksjon DB per årspurke (se fig. 2, som viser variasjonen mellom år) 4 Satellitt i purkering DB per kull Bak disse kalkylene ligger gjennomsnittsprestasjoner hva gjelder ytelse og fôrforbruk, samt gjennomsnittspriser for kjøtt og kraftfôr den aktuelle måned. Disse kalkylene offentliggjøres bl.a. i bladet «Svin». Norsvin foreslår at det tas utgangspunkt i Norsvins DB- kalkyler ved forskuddsutbetaling av erstatningsutmålingene. Bøndene må da synliggjøre hvor stor produksjon de har hatt innenfor hver driftsgren. Det må da bestemmes hvilken måned som skal utgjøre grunnlaget, hvor stor andel av «normalt» DB som skal forskuddsutbetales, og periodens lengde. Direktoratet fastsetter disse punktene. Sluttoppgjøret vil skje ved dokumentasjon av faktisk tap i avbruddsperioden. Oppsummering Siden LA-MRSA ikke er noen dyresykdom og at bekjempelsen av bakterien ene og alene er motivert ut fra et ønske fra folkehelsemyndighetene om å holde bakterien ute av helseinstitusjonene, må det ligge helt andre prinsipper til grunn når det det gjelder økonomisk kompensasjon til berørte bønder enn det som vil være naturlig ved påvisning av en smittsom dyresykdom. - LA-MRSA er ingen smittsom dyresykdom og bøndene skal derfor ikke dekke kostnadene ved sanering - Forsikringsordningene skal ikke belastes ved erstatning - Erstatningen skal skje ut fra dokumentert tap - Det etableres et system for enkel og rask forskuddsutbetaling i erstatningssaker For å opprettholde motivasjonen hos norske svineprodusenter med å forsøke å holde svinepopulasjonen fri for LA-MRSA er det er svært viktig at det etableres økonomiske ordninger som gjør den enkelte bonde skadesløs når bakterien påvises. Dersom ordningen som etableres ikke blir tilstrekkelig forutsigbar og sikrer den berørte bonde kan det bli vanskelig å arbeide for den, inntil nå, felles visjonen om å holde den norske svinepopulasjonen fri for LA-MRSA. Dersom Landbruksdirektoratet ønsker ytterligere utdyping eller diskusjoner stiller Norsvin mer enn gjerne opp. Geir Heggheim Styreleder Norsvin SA Asbjørn Schjerve Org.sjef Norsvin SA

Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 10. april 2015 Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Høringsinstansene Vår dato: 27.02.2015 Vår referanse: 14/65165-4 Deres dato: Deres referanse: Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

MRSA hvor står vi i dag?

MRSA hvor står vi i dag? MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd.

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2015 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2015

Norsvin SA Årsberetning 2015 Norsvin SA Årsberetning 2015 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Høringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon

Høringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon Dyrskuevegen 20 N-2040 KLØFTA Tlf.: +47 63 94 20 80 E-post@norbi.no Bankgiro: 2650 25 26285 Foretaksnr: NO 940469465MVA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Kløfta 18.03.2016 Høringssvar fra

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2014

Norsvin SA Årsberetning 2014 Norsvin SA Årsberetning 2014 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov

Detaljer

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 19.03.2015 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Året 2014 var året med store historiske begivenheter i Norsvin og for norske svinebønder. Vi løftet

Detaljer

Høringssvar fra Norges Bondelag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante - og husdyrproduksjon

Høringssvar fra Norges Bondelag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante - og husdyrproduksjon 1 av 7 Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Anja Lillehaug, Elin Marie Stabbetorp 14.03.2016 16/00166-9 Deres dato Deres referanse 08.02.2016 Høringssvar fra Norges Bondelag

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-2016-05-29

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon UTKAST Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-201x-12-xx-

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON,

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for

Detaljer

1. INNLEDNING BEGREPSFORKLARING FORMÅL KONSESJONSGRENSER, FORHOLDSTALL OG DYRESLAG... 4

1. INNLEDNING BEGREPSFORKLARING FORMÅL KONSESJONSGRENSER, FORHOLDSTALL OG DYRESLAG... 4 Rundskriv 2015-6 Fylkesmenn Kontaktperson: Therese Jeanette Mosti, Pål Aasvestad og Kate Nystedt Vår dato: 04.03.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 34/2011 Kommentarer til lov 16. januar 2004

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Dato 21.07.2004 nr. 1131 Departement Avd/dir OPPHEVET Landbruks- og matdepartementet Avd. for matpolitikk

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2013

Norsvin SA Årsberetning 2013 Norsvin SA Årsberetning 2013 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21

Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21 www.tfou.no Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte

Detaljer

LA-MRSA Retningslinje for håndtering i svinebesetninger

LA-MRSA Retningslinje for håndtering i svinebesetninger Styrende dokument Utarbeidet av: soamd Sist endret: 24.10.2016 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Hilde Bremnes Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: [ephorteid] LA-MRSA Retningslinje for håndtering i

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

KOMMENTARER TIL LOV 16. JANUAR 2004 NR. 5 OM REGULERING AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN OG FORSKRIFT 1. APRIL 2004 NR

KOMMENTARER TIL LOV 16. JANUAR 2004 NR. 5 OM REGULERING AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN OG FORSKRIFT 1. APRIL 2004 NR Rundskriv 28/2005 Kontaktperson: Fylkesmennene Gry Auberg, Hans Edvin Flugund Vår dato: 26.05.2005 Vår referanse: 200403195-/365.02 Rundskrivet M-23/1996, M-16/1998, 92/2002, 35/2003 Vedlegg: Kopi til:

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Linn Borsheim, Hans Edvin Flugund og Ragni Helene Myksvoll Singh

Linn Borsheim, Hans Edvin Flugund og Ragni Helene Myksvoll Singh Rundskriv 15/10 Kontaktperson: Fylkesmennene Vår dato: 20.04.2010 Vår referanse: 201000001-15/001 Rundskrivet erstatter: 28/2005 Vedlegg: Kopi til: Linn Borsheim, Hans Edvin Flugund og Ragni Helene Myksvoll

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Store og små svinebønder kan få mange avvente. side

Store og små svinebønder kan få mange avvente. side 7 2007 Store og små svinebønder kan få mange avvente side 14 i n n h o l d N R. 7 / 2 0 0 7 4 2. Å R G A N G Bygg og inventar Diverse Fôring og stell Helse internasjonalt Leder Marked Ventilasjonsproblemer

Detaljer

KONTROLL AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN FOR 2006 OG 2007

KONTROLL AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN FOR 2006 OG 2007 Rundskriv 10/2008 Kontaktperson: Fylkesmennene Gry Auberg, Hans Edvin Flugund Vår dato: 25.03.2008 Vår referanse: 200800001-10/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD Postadresse: Postboks

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

Spredningsscenarier for LA-MRSA i norsk svineproduksjon

Spredningsscenarier for LA-MRSA i norsk svineproduksjon Rapport 8 2014 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Spredningsscenarier for LA-MRSA i norsk svineproduksjon Anja Bråthen Kristoffersen Bjørn Lium Madelaine

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Type Møte Møtested Møtedato og Tid

Type Møte Møtested Møtedato og Tid Type Møte Møtested Møtedato og Tid Årsmøte 2013 Deltagere s medlemmer i lokallagene Referent Rolf Gunnar Husveg Hotel Alstor, Stavanger Forfall Dokument Onsdag 20.02.2013 kl 10:00 til ca 14:45 W:\Mine

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt

Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt Representantskapsmøte Gardermoen 24. Oktober 2013 Kari Anne Kaxrud Wilberg Beite- og utmarksrådgiver Norsk Sau og Geit Saksbehandling

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 01. mars 2013 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN Mattilsynet har mottatt 4 høringsuttalelser. En sammenstilling av kommentarene blir

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en ser tilbake på fjoråret har vi svineprodusenter mye å glede oss over. Aldri tidligere har det

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Høringsinstanser Vår dato: 29.10.2014 Vår referanse: 14/27140 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en avholder årsmøte, er det tid for tilbakeblikk, men ikke minst er det også viktig å se fremover. Hvis en skal

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Rundskriv 34/11. Fylkesmennene. Linn Borsheim, Ragni Helene Myksvoll Singh og Marit Kristensen Flod

Rundskriv 34/11. Fylkesmennene. Linn Borsheim, Ragni Helene Myksvoll Singh og Marit Kristensen Flod Rundskriv 34/11 Kontaktperson: Fylkesmennene Linn Borsheim, Ragni Helene Myksvoll Singh og Marit Kristensen Flod Vår dato: 04.10.2011 Vår referanse: 201100001-34/001 Rundskrivet erstatter: 15/2010 Vedlegg:

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Høringsnotat Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Anbefalinger... 3 3. Virkeområde... 4 4. Forsikring... 7 5. Erstatning

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer