HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

Transkript

1 HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT

2 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme sykdommer (A- og B-sykdommer) hos svin i Norge. Salmonella I 2013/2014 har det vært et Salmonella-utbrudd som har berørt mange besetninger. Salmonella typhimurium (monofasisk variant) ble funnet i en formeringsbesetning og i en slaktegrisbesetning som hadde fått smågris fra denne i desember Formeringsbesetningen var leverandør av ungpurker til en purkering, og i januar 2014 ble samme bakterie påvist rekruttavdelingen i navet. Det ble tatt prøver i alle tilhørende satellitter, men det ble ikke påvist smitte i noen av disse. En forsøkte i første omgang å opprettholde driften i navet, ved å slakte ut dyra i den smittede avdelingen, forsterke smitteskillet mellom rekruttavdeling og hovedavdeling og ta prøver av alle purker som skulle flyttes mellom nav og satellitter. I forbindelse med en slik prøvetaking ble det i januar påvist Salmonella i navets hovedavdeling. Dette var en annen variant; Salmonella taset. Påvisningen medførte at alle dyr i navet ble slaktet ut og driften avviklet. Satellittene fikk opphevet restriksjonene. Noen satellitter valgte å fortsette med egne purker, mens andre ble koblet til en annen purkering. I mars ble restriksjonene i formeringsbesetningen opphevet etter at to prøvetakinger med 30 dagers mellomrom hadde vært negative. I september 2014 ble det igjen påvist monofasisk Salmonella typhimurium i prøver fra den samme formeringsbesetningen. Dette medførte at alle dyrene i besetningen ble avlivet. Totalt fem besetninger hadde i perioden april til september mottatt dyr fra besetningen. I to av disse ble også bakterien påvist. Status per 31/ er at to besetninger fortsatt er pålagt restriksjoner, men at det ikke er satt inn nye dyr i disse. Salmonellose er en B-sykdom i Norge. Dette medfører at Mattilsynet skal pålegge restriksjoner i smittet besetning. I utgangspunktet innebærer dette at ingen dyr skal flyttes inn i eller ut av besetningen. Det gis vanligvis unntak for dyr til slakt, men disse må da sanitetsslaktes, noe som medfører utfordringer rundt logistikk og betydelige ekstra kostnader for slakteriet. Mattilsynet skal videre kartlegge og undersøke kontaktbesetninger. Disse blir vanligvis pålagt restriksjoner inntil prøvetaking eventuelt viser at de er negative. Kravet for å få opphevet restriksjoner i positive besetninger er to negative prøver, med minimum 30 dagers mellomrom. Salmonella gir sjelden kliniske symptomerhos gris, men tas på alvor fordi det representerer en smitterisiko for folk Det er overveiende sannsynlig at utbruddet i september skyldtes gjenværende smitte i formeringsbesetningen fra utbruddet vinteren 2013/2014. Det virker derfor rimelig å omtale det hele som ett utbrudd. Smitte med monofasisk Salmonella typhimurium ble totalt påvist i fem besetninger. Ytterligere 13 besetninger var i perioder pålagt restriksjoner, men hadde kun negative prøver. Flertallet av besetningene befant seg i Østfold, men det var også kontaktbesetninger i Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark og Rogaland. Mykoplasma lungebetennelse Overvåkingen med hensyn på Mykoplasma lungebetennelse foregår nå i forbindelse med Mattilsynets overvåkingsprogram for virussykdommer hos gris, men analysene finansieres fortsatt av næringen. I 2014 ble 3322* prøver fra 459 besetninger undersøkt. Mykoplasma ble ikke påvist i noen av prøvene. 2

3 Svinedysenteri Det var ingen nye tilfeller av svinedysenteri i En besetning som fikk påvist smitte med bakterien Brachyspira hyodysenteriae var ved utgangen av 2014 fortsatt positiv. Svinedysenteri er en alvorlig tarmsykdom som bekjempes ved sanering. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse I forbindelse med sykdomsutbrudd påviste Veterinærinstituttet bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (App) i 23* besetninger i Dette er en tilbakegang sammenlignet med foregående år. Bakterien forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og kan gi både akutte sykdomsutbrudd og mer kroniske forandringer som registreres på slakteriet (USR). SPF-besetningene er fri for bakterien, men ellers forekommer den i en eller flere serovarianter i de fleste svinebesetninger i Norge. Forebyggende tiltak i besetningene kombinert med behandling ved utbrudd er den strategien som oftest velges. Dette skyldes at det fortsatt ikke er fullgode vaksiner på markedet, og at det har vist seg å være vanskelig å lykkes med sanering. Registreringer i Dyrehelseportalen I 2014 ble det i Dyrehelseportalen registrert behandlinger på gris, fordelt på 1340 besetninger. Antall registreringer økte med 21 % i forhold til Ca registreringer gjaldt behandling av sykdom (13 %), ca (48 %) var kastrering mens ca (39 %) var vaksinering og annet forebyggende helsearbeid. Leddbetennelse er den vanligste sykdomsdiagnosen, og utgjør mer enn en tredjedel av alle behandlinger, alle aldersgrupper sett under ett. Deretter kommer mage-/tarmbetennelse med ca. 23 %. Sammenlignet med 2013 har det vært en økning i andelen behandlinger av mage-/tarmbetennelse for avvent gris. Behandling av halebitt gris utgjorde ca. 9 % av behandlingene, grisingsfeber/mma ca. 7 % og luftveisinfeksjoner ca. 5 %. Også for luftveisinfeksjoner har det vært en økning sammenlignet med Foreløpig er ikke dataene fullstendige nok til at vi kan si noe om andelen dyr i populasjonen som behandles for de ulike sykdommene. Leddsjukdommer < 1 mnd Leddsjukdommer 1-6 mnd Leddsjukdommer > 6 mnd Halebiting Grisingsfeber Mage-/tarmbetennelse <7 dg Mage-/tarmbetennelse >7 dg (i dieperioden) Mage-/tarmbetennelse etter dieperioden Skabb (sanering 1 besetning) Luftveissjukdommer Mastitt Brunstmangel/brunstsynkronisering Klauvlidelser Fødselsvansker Rødsjuke Ødemsjuke Transportsjuke Brokk/kryptorkisme Adenomatose Andre Leddbetennelse er den vanligste sykdomskoden som registreres i Dyrehelseportalen Prosentvis fordeling av alle sykdomsregistreringer på gris i Dyrehelseportalen i * Antall undersøkte prøver og påviste tilfeller av de ulike sjukdommene er tall fra Veterinærinstituttet. 3

4 MRSA LA-MRSA MRSA = Methicillinresistente Staphylococcus aureus LA-MRSA = «livestock-associated MRSA» - en spesiell variant av MRSA knyttet til dyr - spesielt griser = Dyreassosiert MRSA = MRSA ST398 = MRSA CC398 Resistent mot alle betalaktamantibiotika, inkl cefalosporiner og karbapenemer (både hos folk og dyr) Vanlig hos produksjonsdyr, særlig gris, i en rekke land Etter at undersøkelser i 2008, 2011 og 2012 hadde dokumentert svært lav forekomst av LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen, ble det i 2013 avdekket to adskilte utbrudd henholdsvis på Østlandet og i Rogaland. Ved årsskiftet 2013/2014 var LA-MRSA påvist i 3 besetninger med smågris - produksjon, en mottakerbesetning for smågris og 15 slaktegrisbesetninger. Utover vinteren og våren 2014 fortsatte oppfølging og undersøkelse av kontaktbesetninger samtidig som saneringsarbeidet i de positive besetningene ble fulgt opp. Det ble påvist LA-MRSA-smitte i ytterligere to smågris - produserende besetninger og tre slaktegrisbesetninger. Det har vært utført et omfattende sporingsarbeid for å kartlegge og ta prøver i alle kontaktbesetninger knyttet til de to utbruddene. Totalt ble nærmere 100 besetninger undersøkt. Alle smittede besetninger, både smågrisproduserende besetninger og slaktegrisbesetninger har blitt sanert. Etter vask og desinfeksjon er det gjennomført testing, samt tomtid på tre uker før innsett av nye dyr. Også de nye innsettene av dyr er testet. Parallelt med håndteringen av de to utbruddene, ble det planlagt og gjennomført en kartleggingsundersøkelse som omfattet alle norske smågrisproduserende besetninger med flere enn 10 purker. Prøvetakingen ble gjennomført våren 2014, og resultatene ble offentliggjort 1. juli. LA-MRSA ble kun funnet i én av 986 prøvetatte besetninger. Videre ble det påvist smitte i én kontaktbesetning med slaktegris. Begge besetninger ble sanert. I tre tilfeller har en påvist LA-MRSA ved nytt innsett etter sanering. I to av tilfellene mener en dette skyldes innsett av allerede infisert gris. I den siste besetningen, som også har testet positivt igjen etter 2. gangs sanering, har en foreløpig ikke klart å finne forklaringen på hvorfor saneringene ikke har lykkes. Ved kartleggingsundersøkelsen for LA-MRSA våren 2014, ble bakterien kun påvist i én av 986 smågrisproduserende besetninger I forbindelse med undersøkelse av svinebesetningene har det også blitt tatt prøve av mer enn 200 personer. Rundt 30 personer har testet positivt, herav flere veterinærer. Alle personer som testet positivt ble tilbudt behandling. Det er Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for testing og oppfølging på humansiden. 4

5 Forebyggende helsearbeid er viktigere enn noen gang for å opprettholde vår svært gunstige status LA-MRSA er primært et folkehelseproblem. Å holde norsk svinenæring fri for bakterien, eller å holde forekomsten på et svært lavt nivå, vil kunne ha stor betydning for folkehelsa. Ingen andre land har forsøkt en lignende tilnærming med å sanere svinebesetninger for LA-MRSA. Det er derfor stor spenning knyttet til resultatene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har nå en unikt god situasjon. Forebyggende helsearbeid og smitteforebyggende tiltak er viktigere enn noen gang for at vi skal klare å opprettholde den gunstige situasjonen. Produsenter, røktere, rådgivere, veterinærer og andre som besøker svinebesetninger må gjøre det de kan for å redusere risikoen for at norske besetninger smittes med LA-MRSA. Gode daglige rutiner med korrekt bruk av smittesluse sammen med spesifikke smitteforebyggende tiltak i forhold til personer som har hatt kontakt med svin i andre land er viktig. Inntil negativt prøvesvar foreligger bør en bruke beskyttelsesutstyr som hodeplagg, engangshansker og kirurgisk munnbind i forbindelse med besøk i svinebesetninger. Ledelsen i Helsetjenesten har vært med i de ulike arbeidsgruppene som har jobbet med utbruddet og kartleggingen. Veterinærkonsulenter og konsulenter i de berørte regionene har vært involvert i forbindelse med saneringsarbeid i besetningene og med prøvetaking i kartleggingsprogrammet. De økonomiske forholdene knyttet til erstatningsordningen for produsenter som har måttet sanere for LA-MRSA har vært og er en stor utfordring. Det arbeides nå for å få på plass en egen forskrift for å sikre produsentene bedre kompensasjon. 5

6 HELSEOVERVÅKING I AVLSBESETNINGENE Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvar for å overvåke helsetilstanden i de norske avlsbesetningene for svin. Per var det 95 avlsbesetninger. Av avlsbesetningene er det 41 foredlingsbesetninger og 54 formeringsbesetninger. Besetningene besøkes av avtaleveterinær hver fjerde måned og av veterinærkonsulent i helsetjenesten årlig. Avlsbesetningene har et eget Helseog hygienereglement som de er forpliktet til å følge. Alle avlsbesetningene inngår i det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet og sjekkes dermed årlig for flere alvorlige virussykdommer som vi per i dag ikke har i Norge. I tillegg undersøkes de for mykoplasma lungebetennelse og Salmonella. Helsesituasjonen har vært uendret i forhold til i HELSETJENESTEN REGIONALT De regionale helsetjenestekorpset med veterinærkonsulenter og konsulenter har en svært aktiv oppgave når det gjelder forebyggende helsearbeid, med mer enn 800 besetningsbesøk over hele landet i Dette omfatter både rutinebesøk knyttet til helse og hygiene-reglementet i avlsbesetningene og forebyggende helsearbeid og sykdomsutredninger i bruksbesetninger. Helsetjenestekorpset har også en omfattende aktivitet når det gjelder kunnskapsformidling med kurs og møter for svine - produsenter, blant annet gjennom Norsvinskolen. Noen av temaene i 2014 har vært MRSA, Salmonella, smittebeskyttelse og vaksinering mot rånelukt. NY HELSEGRIS Siden 2013 har Helsetjenesten for svin jobbet aktivt med å utvikle et fagsystem for helse, velferd og hygiene i norske svinebesetninger. Hensikten er å ha bedre dokumentasjon for hele verdikjeden, og at dokumentasjonen kan brukes i forbedringsarbeid i besetningene. Helsetjenesten sentralt har 2014, i samarbeid med regionale veterinærkonsulenter og konsulenter, utviklet grunnlagsdokumentene for å kunne etablere systemet. Fagsystemet skal være digitalt, og utviklingen av den elektroniske plattformen startet senhøsten 2014 og vil pågå frem til sommeren Det er et ønske fra bransjen at andelen gris som vaksineres mot rånelukt økes VAKSINERING MOT RÅNELUKT Fra 2012 har det vært mulig å velge vaksinering mot rånelukt som et alternativ til kirurgisk kastrering av gris. Dette krever at svineprodusentene inngår avtale med sitt slakteri om kastrering ved vaksinasjon. I Norge ble det i 2014 slaktet drøyt hanngriser, som var vaksinert mot rånelukt. Det var nesten en dobling sammenliknet med 2013, men utgjorde bare om lag 1,3 % av det totale antallet slaktede hanngriser. Det er et ønske fra bransjen at denne andelen økes. Det er også et stadig press fra dyrevelferdsorganisasjonen at kirurgisk kastrering skal forbys. I november avholdt statsråden et møte med kjøttbransjen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en plan for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. BEREDSKAP Med flere alvorlige dyresykdommer som stadig kommer nærmere Norges grenser samt MRSAsituasjonen, har beredskapsarbeidet blitt stadig viktigere. Afrikansk svinepest er i 2014 rapportert fra blant annet Russland, Ukraina, Litauen, Latvia, og Polen. I tillegg har Porcine epidemisk diaré (PED) igjen dukket opp som en tapsbringende sykdom i Europa. Vi har en særdeles gunstig situasjon som vi må gjøre det vi kan for å beholde. Generell smitteforebygging på den enkelte gård, kontrollert livdyrhandel og spesielle tiltak i forbindelse med kontakt til utlandet er viktige stikkord. 6

7 PROSJEKTER Helsetjenesten for svin er for øyeblikket involvert i tre større forskningsprosjekter. Spedgrisprosjektet Dette er et stort prosjekt hvor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ved både husdyr- og veterinærsiden og Høyskolen i Nord-Trøndelag deltar. Et av målene i prosjektet er å komme fram til nye parametre knyttet til morsatferd som er av betydning for spedgrisoverlevelse og som på sikt kan registreres i Ingris og gå inn i avlsmålet. Også management-faktorer og dødsårsaker undersøkes. Prosjektet omfatter både en feltundersøkelse med ca. 60 besetninger og stasjonsforsøk på Ås. På Mære videregående skole er det gjennomført en studie hvor ulike redebyggingsmaterialer er sammenlignet. Mykogrisprosjektet Grisen er den av våre husdyr som er mest følsom for mykotoksiner i fôret. I 2013 startet et nytt prosjekt som vil undersøke effekt av sopp og mykotoksiner på grisens helse og samtidig se på muligheter for å motvirke effekten av mykotoksiner ved å tilsette mykotoksinhemmere i fôret. Prosjektet ledes av veterinærinstituttet. Animalia, ved HT-svin er samarbeidspartner sammen med NMBU, FKF, Biomin og IFA-Tulln (Østerrike). Det vil bli gjennomført fôringsstudier både på purker/spedgris og på smågris/slaktegris. Prosjektet vil også se på forekomst av sopp, mykotoksiner og endotoksiner i grisens miljø. Selen-behov i norsk svineproduksjon Selen-behov i norsk svineproduksjon er et forsknings-samarbeid mellom 11 forskjellige institusjoner og bedrifter, samt Norges forskningsråd, der en ønsker å kartlegge om behovet for selen hos norske svin er dekket i det fôret en bruker i dag. Prosjektet startet sommeren 2014, Det er ansatt en stipendiat ved NMBUs avdeling på Sandnes i Rogaland, hvor mange av forsøkene skal gjøres. Innledende forsøk ble gjort høsten 2014 og resultatene fra dette vil danne grunnlaget for utvalg av fôr som skal brukes i hovedforsøkene som starter i KURS I DYREVELFERD I 2014 ble det avholdt tre regionale kurs i dyrevelferd med til sammen ca. 80 deltakere. Kurset gir sammen med Norsvinskolen fra 2013 eller senere kompetansebevis i dyrevelferd hos gris. Grunnen til at det stilles krav om nylig gjennomført Norsvinskole for å få kompetansebevis er at Norsvinskolen i 2013 ble revidert og at dyrevelferd da ble tillagt større vekt enn tidligere. Kurset i dyrevelferd er et samarbeid mellom Helsetjenesten for svin, slakteriene og Norsvin. Både Helsetjenestens ledelse og de regionale konsulenter og veterinærkonsulenter bidrar. Kurset tar utgangspunkt i forholdene i deltagernes egne besetninger, ved at alle skal ha gått gjennom en velferdsprotokoll i egen besetning før kurset og at innsamlede data benyttes på kurset. Kurset fokuserer også på dyrevelferd på et overordnet nivå, og samfunnets syn på dyrevelferd. Det vil tilbys regionale kurs regelmessig. Kurs i dyrevelferd + ny Norsvinskole gir kompetansebevis 7

8 HELSETJENESTEN FOR SVIN Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbe kjempelse i svineproduksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget er Helsetjenestens utøvende organ og består av den sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. Spesialveterinær: Bente Fredriksen / bente.fredriksen@animalia.no Spesialveterinær: Atle V. Meling Domke atle.meling.domke@animalia.no Spesialrådgiver: Cathrine Hexeberg / cathrine.hexeberg@animalia.no Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. RÅDGIVERE Slakteri Navn Tlf E-post Fagsjef Odd Magne Karlsen odd.magne.karlsen@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy audun.skomsoey@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev eli.maria.stenklev@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik oddbjorn.kjelvik@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Annbjørg Nernæs annbjorg.nernes@nortura.no Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland flemming.meland@nortura.no Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg husveg@fatland.no Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Konsulent Per Arne Nesjan per-arne.nesjan@norsk-slakt.no Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen alf@prima.as animalia@animalia.no TLF: Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 0513 Oslo Foto: Grethe Ringdal, layout: Cathrine Hexeberg, Trykk: Konsis