Årsrapport Helsetjenesten for svin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin

2 Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner. Fem besetninger fikk påvist influensavirus(h1n1pdm) i forbindelse med akutt sjukdom. Utover dette ble det i 2011 ikke registrert alvorlige smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos svin i Norge. Salmonella Det ble ikke påvist kliniske tegn på salmonellose i noen av de fem besetningene som fikk påvist Salmonella i I to av besetningene ble Salmonella påvist i forbindelse med oppfølgende testing etter funn av Salmonella i en nedskjæringsbedrift. Den ene besetningen er smågrisleverandør og leverer smågriser til den andre som er slaktegrisbesetning. Begge besetningene slaktet ut grisene sommeren En kombinert besetning i Hordaland fikk påvist Salmonella høsten 2010 og hadde fortsatt positive prøver i Grisene ble slaktet ut våren En slaktegrisbesetning testet positivt i overvåkings- og kontrollprogrammet sommeren Etter påvisningen ble alle avdelinger tømt ved naturlig utslakting, og deretter vasket og desinfisert. Den siste påvisningen var hos én gris fra en gård hvor det samtidig ble påvist Salmonella hos flere andre arter. Ved Salmonella-påvisninger de senere år, har det vært en tendens til at man oftere enn tidligere beslutter å håndtere problemet ved hjelp av utslakting/sanering. Dette er ikke uproblematisk. Prøvetaking etter utslakting og vask/desinfeksjon har i flere tilfeller vist at bakterien fortsatt er til stede i miljøet. Det er derfor svært viktig at de som skal utføre dette arbeidet har god kompetanse på vask og desinfeksjon av husdyrrom. Det er heller ikke gitt at sanering er den beste løsningen i alle tilfeller. Optimal håndtering av situasjonen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Blant annet er det av betydning om det gjelder serotyper som tradisjonelt har vært knyttet til human forekomst. Svineinfluensa H1N1/09 Alle tilfellene av influensa som har blitt påvist hos norsk gris gjelder den nye typen influensa A (H1N1)pdm09v, såkalt pandemisk influensa, som første gang ble påvist i Norge høsten Klassisk influensa hos svin er fortsatt ikke påvist i Norge. Inntil 2009 var Norge fri for alle typer influensa hos svin. Dette er dokumentert gjennom et omfattende overvåkingsprogram hvor alle avlsbesetninger og et representativt utvalg av bruksbesetninger er testet årlig siden Programmet gjennomføres av Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Influensa hos svin regnes blant de alvorlige smittsomme sjukdommene og defineres som en gruppe B-sjukdom. Dette gjelder alle typer influensa. Det er likevel svært viktig for næringen å skille mellom de ulike typene og dokumentere fortsatt frihet for den klassiske influensaen. I 2011 viste resultatene fra overvåkingsprogrammet at 48 % av besetningene hadde griser med antistoffer mot pandemisk influensa. Det er en svak økning fra Forekomsten av positive besetninger varierte fra 19 % i Sør-Trøndelag til henholdsvis 63 og 69 % i Nord-Trøndelag og Rogaland. Resultatene indikerer at pandemisk influensa har etablert seg i den norske svinepopulasjonen på tross av at undersøkelser i 2010 kunne tyde på at smittede besetninger i de fleste tilfeller relativt raskt kvittet seg med aktiv smitte. 2

3 Det er stor variasjon mellom besetninger når det gjelder kliniske symptomer ved pandemisk influensa. I mange besetninger registreres det ikke symptomer i det hele tatt, mens det i andre besetninger kan være mange sjuke dyr med allmenn påkjenning, feber og luftveisinfeksjon. Veterinærinstituttet mottok i 2011 nesesvaberprøver fra ni svinebesetninger som, ut fra kliniske funn, var mistenkt for infeksjon med pandemisk influensavirus. Viruset ble påvist i prøver fra 5 av besetningene. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene I forhold til de anmerkninger som gjøres ved utvidet sjukdomsregistrering ved slakteriene (USR) ser situasjonen ut til å være stabil. Totalt sett er det en liten reduksjon i antall anmerkninger. Det er ingen store endringer for noen anmerkningsgrupper i forhold til tidligere år. Det er imidlertid store variasjoner mellom slakteriene, noe som tyder på at behovet for kalibrering er stort. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden

4 Aktuelle sjukdommer Mykoplasma lungebetennelse Norge erklærte seg fri for Mykoplasma lungebetennelse i Fortsatt overvåkes situasjonen nøye. Alle avlsbesetninger prøvetas årlig gjennom Mattilsynets overvåkingsprogram. I tillegg tas det på slakteriene prøver fra alle purkeringer pluss et visst antall bruksbesetninger per slakteri. I 2011 ble prøver fra griser fra 210 besetninger testet for antistoffer mot M. hyopneumoniae. Alle var negative. Svinedysenteri Svinedysenteri er en alvorlig tarmsjukdom hos slaktegris og forårsakes av bakterien Brachyspira hyodysenteriae. Sjukdommen ble i 2011 påvist i 4 besetninger. Disse besetningene vil bli sanert eller slaktet ut. Dette viser at vi for tiden har god kontroll på denne sjukdommen som har potensiale til å forårsake store tap i slaktegrisproduksjonen. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse Bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (App) forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Sjukdommen forekommer både i en alvorlig akutt variant med sterk allmennpåkjenning og dødsfall hos slaktegris, og en mer kronisk variant som registreres ved sjukdomskontrollen på slakteriene. I de fleste besetninger, bortsett fra SPF-besetningene, forekommer en eller flere varianter av bakterien. Problemene med økt forekomst av den akutte formen fortsatte i 2011 med påvisning av App i forbindelse med sjukdomsutbrudd i 28 besetninger, mot 25 i Internasjonalt pågår stadig arbeidet med å utvikle fullgode vaksiner mot App da eksisterende vaksiner har vist varierende resultater. PCV2-relaterte sjukdommer Porcint circovirus type 2 (PCV2) forekommer i de fleste svinebesetninger og kan forårsake ulike sjukdomstilstander hos gris som PMWS (Postweaning multisystemic wasting syndrome) og reproduksjonsproblemer. I 2011 ble viruset påvist som sannsynlig årsak til sjukdom hos griser i 11 besetninger. Det finnes effektive vaksiner mot infeksjon med PCV2. Helsetjenesten og Norsvin gikk høsten 2010 ut med anbefaling til foredlingsbesetningene om å vaksinere purkene. Foredlingsbesetningene har en svært høy rekrutteringsprosent, og forskning og erfaring fra felt har vist at slike besetninger er spesielt utsatt for PCV2-relaterte reproduksjonsproblemer. Vaksinering anbefales også i andre besetninger med høy andel ungpurker, ved oppstart av ny besetning eller ved leveranser av store puljer ungpurker. I bruksbesetninger anbefales det å vaksinere mot PCV2 ved sjukdom eller produksjonssvikt som kan relateres til PCV2- viruset. I følge veterinærkonsulentene har det vært mindre problemer med PCV2-relaterte sjukdommer i 2011 enn foregående år. Erfaringen er stort sett at situasjonen roer seg og går seg til etter at man begynner å vaksinere. Hvilket opplegg som fungerer best (purke- og/eller smågrisvaksine) varierer fra besetning til besetning og er blant annet avhengig av ved hvilken aldersgruppe problemene har vært størst. 4

5 Helseovervåking i avlsbesetningene Arbeidet med å forbedre smittebeskyttelse og hygiene i avlsbesetningene foregår kontinuerlig. Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvaret for å overvåke helsetilstanden i avlsbesetningene. Per var det 44 foredlingsbesetninger og 60 formeringsbesetninger. I tillegg til prøvetakingen som gjøres i det offentlige overvåkingsprogrammet, ble alle foredlingsbesetningene i 2011 testet for nysesjuke (Pasteurella multocida). Ingen av prøvene var positive. I 2011 startet en opp med testing for Actinobacillus pleuropneumoniae (App) i fire avlsbesetninger. App forårsaker smittsom brysthinnebetennelse. Besetningene skal testes 3 ganger i løpet av et år, henholdsvis sommer, høst og vinter, for å se på variasjon i prøvesvar under de ulike årstidene. Prøvetakingen vil avsluttes i løpet av Innføring av helseplan i avlsbesetningene I henhold til Helse- og hygienereglementet skal det i alle avlsbesetninger foreligge en Plan for smittebeskyttelse og hygiene. Dette skal være den enkelte besetnings rutinebeskrivelse av alle forhold som berører smittebeskyttelse og hygiene, vask og desinfeksjon. Dette er et nytt krav fra Arbeidet med å få på plass helseplaner startet opp i 2011, men vil for mange besetninger ikke være på plass før i Helsetjenesten regionalt Den regionale helsetjenesten er knyttet til slakteriene. -slakteriene har veterinærkonsulenter tilknyttet de store slakteriene. De frittstående slakteriene har konsulenter med annen husdyrfaglig bakgrunn. I tillegg har KLF ansatt en veterinærkonsulent som betjener alle de frittstående slakteriene. Den regionale helsetjenesten har en sentral rolle når det gjelder oppfølging av avlsbesetningene. De jobber også mye med besetningsdiagnostikk, problemløsning og forbyggende helsearbeid i bruksbesetninger. Veterinærene og konsulentene i HT-korpset har til dels meget stor aktivitet når det gjelder kurs og foredragsvirksomhet. Flere av dem deltar blant annet som foredragsholdere ved Norsvinskolen og det avholdes en rekke møter for purkeringene, produsenter og veterinærer rundt om i landet. Noen av temaene i 2011 har vært magesår, bogsår, grovfôr, jurutvikling, reproduksjon, økonomi og management. 5

6 Bogsår hos purker Situasjonen er ikke tilfredsstillende når det gjelder bogsår hos purker. Dette er blant annet dokumentert gjennom Norsvins data fra registreringer i foredlingsbesetningene. Data for de siste tre årene viser at det ved avvenning registreres sår eller hudforandringer som indikerer begynnende sårdannelse hos % av purkene. Siden 2009 har det blitt registrert bogsår og hold ved avvenning i alle Norsvins foredlingsbesetninger. Fra 2010 ble bogsår inkludert i avlsmålet og man begynner nå å se en svak positiv trend når det gjelder bogsår. For å oppnå tilfredsstillende resultater på området er det nødvendig at problemet tas på alvor både av næringen som helhet og ute i den enkelte besetning. Informasjonsmateriell om bogsår finner du på: Helsetjenesten har i 2011, sammen med resten av næringen, intensivert arbeidet for å forebygge bogsår hos purker. En rekke aktiviteter og tiltak er igangsatt; Etablering av tverrfaglig bogsårgruppe i næringen (HT-svin,, Norsvin, Felleskjøpet) Artikkelserie i Svin Utarbeidelse av nytt informasjonsmateriell om gradering av bogsår og holdregistrering hos purker Utvidet registrering i avlsbesetningene. Registrering av bogsår og hold ved avvenning innføres i formeringsbesetningene fra Kalibrering av Helsetjenestens konsulentkorps. Konsulentene vil være ansvarlig for opplæring av produsentene som skal begynne å registrere bogsår og hold. Helsetjenesten har i 2011 vært involvert i fire studentprosjekter som berører bogsårproblematikken. To masteroppgaver ved UMB ser henholdsvis på bruk av grovfôr i dietida og gummimatter i fødebingen. En oppgave ved Høyskolen i Hedmark og en ved NVH ser på forebyggende effekt ved bruk av bogputer/ belter. Alvorlig grad av bogsår skal ikke forekomme uten at det iverksettes spesielle tiltak for purka. Bogbelter prøves ut for å se om de kan forhindre utvikling av bogsår hos purker. 6

7 Mykobakterier i strøtorv Det finnes mange typer mykobakterier. De fleste er ufarlige, men noen kan forårsake alvorlige sjukdommer hos mennesker og dyr, som for eksempel tuberkulose. I de siste par årene har det vært økt fokus på forekomst av Mycobacterium avium subsp. hominissuis (MAH) i strøtorv brukt til gris. Griser som er smittet med MAH blir sjelden sjuke. Normalt blir infeksjonen først oppdaget på slakteriet, oftest på grunn av karakteristiske forandringer i lymfeknuter. Dersom flere organer er affisert, medfører det kassasjon, og dermed økonomisk tap for produsenten. Grunnen til at man ser såpass alvorlig på infeksjon med denne bakterien er at den kan gi sjukdom hos mennesker med dårlig immunforsvar. Fra 2009 har flere svinebesetninger på Østlandet hatt unormalt mye kassasjoner på grunn av MAH og oppfølgende prøvetaking i besetningene har i flere tilfeller påvist den aktuelle bakterien i strøtorv. I 2011 har en i tillegg til prøvetaking av griser med forandringer og strøtorv fra besetningene tatt prøver hos torvleverandørene. MAH er påvist både i torvprøver fra besetninger, fra råtorv og fra griser. Resultatene tyder på at bruk av torv kan føre til en økt risiko for mykobakteriose hos gris. Etter samråd mellom torvleverandører, Helsetjenesten for svin og forskningsmiljøet på Veterinærinstituttet har en blitt enig om følgende anbefalinger ved bruk av strøtorv til gris: Selger av strøtorv bør informere kjøper om at det er gjort funn av mykobakterier i torven og at dette kan gi forandringer, som igjen kan medføre kassasjoner av slaktet. Strøtorv bør fortrinnsvis brukes til gris over 8 ukers alder. Da forandringene utvikles langsomt, er det mindre risiko for at de vil rekke å utvikles før slakt jo eldre grisen er i møte med bakterien. Generelt anbefales at torvprodukter undersøkes for mykobakterier én gang per år og at informasjon om dette benyttes i varedeklarasjonen. Funn av MAH i torv gjelder kun strøtorv. Det er ikke gjort funn av MAH i torv som markedsføres som Jerntorv til spedgris eller Avvenningstorv, verken i prøver fra råtorv eller i prøver fra de ferdige produktene. Viamin E/selenmangel Mangel på vitamin E og/eller selen kan gi forandringer i hjerte- og skjelettmuskulatur hos gris. Klinisk kan det ytre seg med stiv gange, problemer med å reise seg, sirkulasjonsforstyrrelser og brå død uten foregående sjukdom hos smågris/ slaktegris. Det har i løpet av 2011 kommet rapporter fra felt om flere besetninger hvor det har opptrådt problemer som kunne være forenlig med vitamin E/selen-mangel. Dette har vært besetninger med svært høy tilvekst og lavt fôrforbruk. Ved utredning av besetningsproblemene er det ikke alltid lett å komme fram til entydige konklusjoner. Det er ikke alltid samsvar mellom klinikk, obduksjonsfunn og analysesvar. For eksempel kan klinikk og obduksjonsfunn vise muskelforandringer som er typiske for tilstanden, uten at det kan påvises for lave verdier av vitamin E eller selen i organprøver fra grisen eller i fôret. Helsetjenesten gjennomførte i 2011 en spørreundersøkelse blant veterinærer om erfaring med vitamin E/selen-mangel hos gris og bruk av forebyggende og kurativ behandling. Undersøkelsen viste at symptomer på vitamin E/selen-mangel opptrer sporadisk over hele landet, mens forebygging vha fôrtilsetning bare er vanlig i enkelte områder. Forebygging ved hjelp av injeksjonspreparater er ikke vanlig, men det benyttes noe terapeutisk behandling. Norske fôrfirmaer tilsetter maksimal mengde selen i forhold til hva som tillates etter internasjonalt regelverk og mengden tilsatt vitamin E skal også være rikelig. Et aktuelt spørsmål er om normene for tilsetning er tilstrekkelig i forhold til de mest rasktvoksende grisene. Dette er et område hvor det er nødvendig å opparbeide mer kunnskap. Helsetjenesten samarbeider med øvrige veterinærfaglige miljøer og med fôrbransjen for å bidra til dette. Ved mistanke om sjukdom relatert til vitamin E/selen-mangel er det ønskelig at prøvemateriale fra sjuke griser sendes inn til analyse. 7

8 Frisk gris for gris, bonde og forbruker! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. ANIMALIA - HELSETJENESTEN FOR SVIN Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Besøksadresse: Lørenveien 38 Hovednummer: Faks: Felles E-post: - Hjemmeside: Spesialveterinær: Anne Jørgensen / Spesialveterinær: Bente Fredriksen / Fagrådgiver: Cathrine Hexeberg / Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Arbeidsutvalget Et arbeidsutvalg har blitt etablert som et utøvende organ for Helsetjenesten. Arbeidsutvalget består av Helsetjenestens sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. Rådgivere Slakteri Navn tlf E-post Fagsjef Terje Iversen Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik Region Nord Vet.konsulent Ola Benan Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund og Scanpig Vet.konsulent Odd Magne Karlsen Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland Midt Norge Slakteri AS Konsulent Ragnar Hogstad Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen Foto: Grethe Ringdal, illustrasjonstegninger: Ida Skaar

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON,

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 15.12.2010

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

MRSA hvor står vi i dag?

MRSA hvor står vi i dag? MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger 30.05.2017 MRSA, antibiotikaresistens Gunnar Hynne Seniorinspektør/ veterinær Mattilsynet, Region Midt Avd Trondheim og omland Kontaktmøte Mattilsyn-Kommuneoverleger

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22. Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.mai 2017 Innhold Nøkkeltall årets sesong Sykdomsutbredelse og

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris

Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris .100_svin Dato: 29.08.2012 Side 1 av 23 Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris Innledning Retningslinjene skal danne grunnlag for harmonisering av det

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland

Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland Rapport 1 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland Helga R. Høgåsen Bjørn Lium Veterinærinstituttets

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Norsk zoonosesenter Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2004 Produktundersøkelser 2004 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp.

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Spedgrisdiaré Endring i spedgrisdiarébildet E. Maria Stenklev

Spedgrisdiaré Endring i spedgrisdiarébildet E. Maria Stenklev Spedgrisdiaré Endring i spedgrisdiarébildet E. Maria Stenklev Inndeling Tarmens forsvar mot mikroorganismer Mekanismer ved diaré Hvilke klassiske årsaker til spedgrisdiaré kjenner vi i Norge Hva har endret

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser. Norsk zoonosesenter I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos slaktekylling er det beskrevet at Norsk zoonosesenter [..] lager samlerapporter to ganger årlig (i etterkant av 2. del av produktundersøkelsen,

Detaljer

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan Norsk zoonosesenter Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2003 Produktundersøkelser 2003 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos

Detaljer

LA-MRSA Retningslinje for håndtering i svinebesetninger

LA-MRSA Retningslinje for håndtering i svinebesetninger Styrende dokument Utarbeidet av: soamd Sist endret: 24.10.2016 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Hilde Bremnes Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: [ephorteid] LA-MRSA Retningslinje for håndtering i

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

TERAPIANBEFALING: BRUK AV ANTIBAKTERIELLE MIDLER TIL PRODUKSJONSDYR. Februar 2012

TERAPIANBEFALING: BRUK AV ANTIBAKTERIELLE MIDLER TIL PRODUKSJONSDYR. Februar 2012 TERAPIANBEFALING: BRUK AV ANTIBAKTERIELLE MIDLER TIL PRODUKSJONSDYR Februar 2012 1 Innholdsfortegnelse Forord... sid. 3 Innledning... sid. 4 Bruk av antibakterielle midler til gris... sid. 7 Tabell - Bruk

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Veterinærinstituttets rapportserie 3-2006 Rapport Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Merete Hofshagen ISSN

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer