Årsrapport Helsetjenesten for svin

Transkript

1 Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin

2 Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner. Fem besetninger fikk påvist influensavirus(h1n1pdm) i forbindelse med akutt sjukdom. Utover dette ble det i 2011 ikke registrert alvorlige smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos svin i Norge. Salmonella Det ble ikke påvist kliniske tegn på salmonellose i noen av de fem besetningene som fikk påvist Salmonella i I to av besetningene ble Salmonella påvist i forbindelse med oppfølgende testing etter funn av Salmonella i en nedskjæringsbedrift. Den ene besetningen er smågrisleverandør og leverer smågriser til den andre som er slaktegrisbesetning. Begge besetningene slaktet ut grisene sommeren En kombinert besetning i Hordaland fikk påvist Salmonella høsten 2010 og hadde fortsatt positive prøver i Grisene ble slaktet ut våren En slaktegrisbesetning testet positivt i overvåkings- og kontrollprogrammet sommeren Etter påvisningen ble alle avdelinger tømt ved naturlig utslakting, og deretter vasket og desinfisert. Den siste påvisningen var hos én gris fra en gård hvor det samtidig ble påvist Salmonella hos flere andre arter. Ved Salmonella-påvisninger de senere år, har det vært en tendens til at man oftere enn tidligere beslutter å håndtere problemet ved hjelp av utslakting/sanering. Dette er ikke uproblematisk. Prøvetaking etter utslakting og vask/desinfeksjon har i flere tilfeller vist at bakterien fortsatt er til stede i miljøet. Det er derfor svært viktig at de som skal utføre dette arbeidet har god kompetanse på vask og desinfeksjon av husdyrrom. Det er heller ikke gitt at sanering er den beste løsningen i alle tilfeller. Optimal håndtering av situasjonen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Blant annet er det av betydning om det gjelder serotyper som tradisjonelt har vært knyttet til human forekomst. Svineinfluensa H1N1/09 Alle tilfellene av influensa som har blitt påvist hos norsk gris gjelder den nye typen influensa A (H1N1)pdm09v, såkalt pandemisk influensa, som første gang ble påvist i Norge høsten Klassisk influensa hos svin er fortsatt ikke påvist i Norge. Inntil 2009 var Norge fri for alle typer influensa hos svin. Dette er dokumentert gjennom et omfattende overvåkingsprogram hvor alle avlsbesetninger og et representativt utvalg av bruksbesetninger er testet årlig siden Programmet gjennomføres av Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Influensa hos svin regnes blant de alvorlige smittsomme sjukdommene og defineres som en gruppe B-sjukdom. Dette gjelder alle typer influensa. Det er likevel svært viktig for næringen å skille mellom de ulike typene og dokumentere fortsatt frihet for den klassiske influensaen. I 2011 viste resultatene fra overvåkingsprogrammet at 48 % av besetningene hadde griser med antistoffer mot pandemisk influensa. Det er en svak økning fra Forekomsten av positive besetninger varierte fra 19 % i Sør-Trøndelag til henholdsvis 63 og 69 % i Nord-Trøndelag og Rogaland. Resultatene indikerer at pandemisk influensa har etablert seg i den norske svinepopulasjonen på tross av at undersøkelser i 2010 kunne tyde på at smittede besetninger i de fleste tilfeller relativt raskt kvittet seg med aktiv smitte. 2

3 Det er stor variasjon mellom besetninger når det gjelder kliniske symptomer ved pandemisk influensa. I mange besetninger registreres det ikke symptomer i det hele tatt, mens det i andre besetninger kan være mange sjuke dyr med allmenn påkjenning, feber og luftveisinfeksjon. Veterinærinstituttet mottok i 2011 nesesvaberprøver fra ni svinebesetninger som, ut fra kliniske funn, var mistenkt for infeksjon med pandemisk influensavirus. Viruset ble påvist i prøver fra 5 av besetningene. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene I forhold til de anmerkninger som gjøres ved utvidet sjukdomsregistrering ved slakteriene (USR) ser situasjonen ut til å være stabil. Totalt sett er det en liten reduksjon i antall anmerkninger. Det er ingen store endringer for noen anmerkningsgrupper i forhold til tidligere år. Det er imidlertid store variasjoner mellom slakteriene, noe som tyder på at behovet for kalibrering er stort. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden

4 Aktuelle sjukdommer Mykoplasma lungebetennelse Norge erklærte seg fri for Mykoplasma lungebetennelse i Fortsatt overvåkes situasjonen nøye. Alle avlsbesetninger prøvetas årlig gjennom Mattilsynets overvåkingsprogram. I tillegg tas det på slakteriene prøver fra alle purkeringer pluss et visst antall bruksbesetninger per slakteri. I 2011 ble prøver fra griser fra 210 besetninger testet for antistoffer mot M. hyopneumoniae. Alle var negative. Svinedysenteri Svinedysenteri er en alvorlig tarmsjukdom hos slaktegris og forårsakes av bakterien Brachyspira hyodysenteriae. Sjukdommen ble i 2011 påvist i 4 besetninger. Disse besetningene vil bli sanert eller slaktet ut. Dette viser at vi for tiden har god kontroll på denne sjukdommen som har potensiale til å forårsake store tap i slaktegrisproduksjonen. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse Bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (App) forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Sjukdommen forekommer både i en alvorlig akutt variant med sterk allmennpåkjenning og dødsfall hos slaktegris, og en mer kronisk variant som registreres ved sjukdomskontrollen på slakteriene. I de fleste besetninger, bortsett fra SPF-besetningene, forekommer en eller flere varianter av bakterien. Problemene med økt forekomst av den akutte formen fortsatte i 2011 med påvisning av App i forbindelse med sjukdomsutbrudd i 28 besetninger, mot 25 i Internasjonalt pågår stadig arbeidet med å utvikle fullgode vaksiner mot App da eksisterende vaksiner har vist varierende resultater. PCV2-relaterte sjukdommer Porcint circovirus type 2 (PCV2) forekommer i de fleste svinebesetninger og kan forårsake ulike sjukdomstilstander hos gris som PMWS (Postweaning multisystemic wasting syndrome) og reproduksjonsproblemer. I 2011 ble viruset påvist som sannsynlig årsak til sjukdom hos griser i 11 besetninger. Det finnes effektive vaksiner mot infeksjon med PCV2. Helsetjenesten og Norsvin gikk høsten 2010 ut med anbefaling til foredlingsbesetningene om å vaksinere purkene. Foredlingsbesetningene har en svært høy rekrutteringsprosent, og forskning og erfaring fra felt har vist at slike besetninger er spesielt utsatt for PCV2-relaterte reproduksjonsproblemer. Vaksinering anbefales også i andre besetninger med høy andel ungpurker, ved oppstart av ny besetning eller ved leveranser av store puljer ungpurker. I bruksbesetninger anbefales det å vaksinere mot PCV2 ved sjukdom eller produksjonssvikt som kan relateres til PCV2- viruset. I følge veterinærkonsulentene har det vært mindre problemer med PCV2-relaterte sjukdommer i 2011 enn foregående år. Erfaringen er stort sett at situasjonen roer seg og går seg til etter at man begynner å vaksinere. Hvilket opplegg som fungerer best (purke- og/eller smågrisvaksine) varierer fra besetning til besetning og er blant annet avhengig av ved hvilken aldersgruppe problemene har vært størst. 4

5 Helseovervåking i avlsbesetningene Arbeidet med å forbedre smittebeskyttelse og hygiene i avlsbesetningene foregår kontinuerlig. Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvaret for å overvåke helsetilstanden i avlsbesetningene. Per var det 44 foredlingsbesetninger og 60 formeringsbesetninger. I tillegg til prøvetakingen som gjøres i det offentlige overvåkingsprogrammet, ble alle foredlingsbesetningene i 2011 testet for nysesjuke (Pasteurella multocida). Ingen av prøvene var positive. I 2011 startet en opp med testing for Actinobacillus pleuropneumoniae (App) i fire avlsbesetninger. App forårsaker smittsom brysthinnebetennelse. Besetningene skal testes 3 ganger i løpet av et år, henholdsvis sommer, høst og vinter, for å se på variasjon i prøvesvar under de ulike årstidene. Prøvetakingen vil avsluttes i løpet av Innføring av helseplan i avlsbesetningene I henhold til Helse- og hygienereglementet skal det i alle avlsbesetninger foreligge en Plan for smittebeskyttelse og hygiene. Dette skal være den enkelte besetnings rutinebeskrivelse av alle forhold som berører smittebeskyttelse og hygiene, vask og desinfeksjon. Dette er et nytt krav fra Arbeidet med å få på plass helseplaner startet opp i 2011, men vil for mange besetninger ikke være på plass før i Helsetjenesten regionalt Den regionale helsetjenesten er knyttet til slakteriene. -slakteriene har veterinærkonsulenter tilknyttet de store slakteriene. De frittstående slakteriene har konsulenter med annen husdyrfaglig bakgrunn. I tillegg har KLF ansatt en veterinærkonsulent som betjener alle de frittstående slakteriene. Den regionale helsetjenesten har en sentral rolle når det gjelder oppfølging av avlsbesetningene. De jobber også mye med besetningsdiagnostikk, problemløsning og forbyggende helsearbeid i bruksbesetninger. Veterinærene og konsulentene i HT-korpset har til dels meget stor aktivitet når det gjelder kurs og foredragsvirksomhet. Flere av dem deltar blant annet som foredragsholdere ved Norsvinskolen og det avholdes en rekke møter for purkeringene, produsenter og veterinærer rundt om i landet. Noen av temaene i 2011 har vært magesår, bogsår, grovfôr, jurutvikling, reproduksjon, økonomi og management. 5

6 Bogsår hos purker Situasjonen er ikke tilfredsstillende når det gjelder bogsår hos purker. Dette er blant annet dokumentert gjennom Norsvins data fra registreringer i foredlingsbesetningene. Data for de siste tre årene viser at det ved avvenning registreres sår eller hudforandringer som indikerer begynnende sårdannelse hos % av purkene. Siden 2009 har det blitt registrert bogsår og hold ved avvenning i alle Norsvins foredlingsbesetninger. Fra 2010 ble bogsår inkludert i avlsmålet og man begynner nå å se en svak positiv trend når det gjelder bogsår. For å oppnå tilfredsstillende resultater på området er det nødvendig at problemet tas på alvor både av næringen som helhet og ute i den enkelte besetning. Informasjonsmateriell om bogsår finner du på: Helsetjenesten har i 2011, sammen med resten av næringen, intensivert arbeidet for å forebygge bogsår hos purker. En rekke aktiviteter og tiltak er igangsatt; Etablering av tverrfaglig bogsårgruppe i næringen (HT-svin,, Norsvin, Felleskjøpet) Artikkelserie i Svin Utarbeidelse av nytt informasjonsmateriell om gradering av bogsår og holdregistrering hos purker Utvidet registrering i avlsbesetningene. Registrering av bogsår og hold ved avvenning innføres i formeringsbesetningene fra Kalibrering av Helsetjenestens konsulentkorps. Konsulentene vil være ansvarlig for opplæring av produsentene som skal begynne å registrere bogsår og hold. Helsetjenesten har i 2011 vært involvert i fire studentprosjekter som berører bogsårproblematikken. To masteroppgaver ved UMB ser henholdsvis på bruk av grovfôr i dietida og gummimatter i fødebingen. En oppgave ved Høyskolen i Hedmark og en ved NVH ser på forebyggende effekt ved bruk av bogputer/ belter. Alvorlig grad av bogsår skal ikke forekomme uten at det iverksettes spesielle tiltak for purka. Bogbelter prøves ut for å se om de kan forhindre utvikling av bogsår hos purker. 6

7 Mykobakterier i strøtorv Det finnes mange typer mykobakterier. De fleste er ufarlige, men noen kan forårsake alvorlige sjukdommer hos mennesker og dyr, som for eksempel tuberkulose. I de siste par årene har det vært økt fokus på forekomst av Mycobacterium avium subsp. hominissuis (MAH) i strøtorv brukt til gris. Griser som er smittet med MAH blir sjelden sjuke. Normalt blir infeksjonen først oppdaget på slakteriet, oftest på grunn av karakteristiske forandringer i lymfeknuter. Dersom flere organer er affisert, medfører det kassasjon, og dermed økonomisk tap for produsenten. Grunnen til at man ser såpass alvorlig på infeksjon med denne bakterien er at den kan gi sjukdom hos mennesker med dårlig immunforsvar. Fra 2009 har flere svinebesetninger på Østlandet hatt unormalt mye kassasjoner på grunn av MAH og oppfølgende prøvetaking i besetningene har i flere tilfeller påvist den aktuelle bakterien i strøtorv. I 2011 har en i tillegg til prøvetaking av griser med forandringer og strøtorv fra besetningene tatt prøver hos torvleverandørene. MAH er påvist både i torvprøver fra besetninger, fra råtorv og fra griser. Resultatene tyder på at bruk av torv kan føre til en økt risiko for mykobakteriose hos gris. Etter samråd mellom torvleverandører, Helsetjenesten for svin og forskningsmiljøet på Veterinærinstituttet har en blitt enig om følgende anbefalinger ved bruk av strøtorv til gris: Selger av strøtorv bør informere kjøper om at det er gjort funn av mykobakterier i torven og at dette kan gi forandringer, som igjen kan medføre kassasjoner av slaktet. Strøtorv bør fortrinnsvis brukes til gris over 8 ukers alder. Da forandringene utvikles langsomt, er det mindre risiko for at de vil rekke å utvikles før slakt jo eldre grisen er i møte med bakterien. Generelt anbefales at torvprodukter undersøkes for mykobakterier én gang per år og at informasjon om dette benyttes i varedeklarasjonen. Funn av MAH i torv gjelder kun strøtorv. Det er ikke gjort funn av MAH i torv som markedsføres som Jerntorv til spedgris eller Avvenningstorv, verken i prøver fra råtorv eller i prøver fra de ferdige produktene. Viamin E/selenmangel Mangel på vitamin E og/eller selen kan gi forandringer i hjerte- og skjelettmuskulatur hos gris. Klinisk kan det ytre seg med stiv gange, problemer med å reise seg, sirkulasjonsforstyrrelser og brå død uten foregående sjukdom hos smågris/ slaktegris. Det har i løpet av 2011 kommet rapporter fra felt om flere besetninger hvor det har opptrådt problemer som kunne være forenlig med vitamin E/selen-mangel. Dette har vært besetninger med svært høy tilvekst og lavt fôrforbruk. Ved utredning av besetningsproblemene er det ikke alltid lett å komme fram til entydige konklusjoner. Det er ikke alltid samsvar mellom klinikk, obduksjonsfunn og analysesvar. For eksempel kan klinikk og obduksjonsfunn vise muskelforandringer som er typiske for tilstanden, uten at det kan påvises for lave verdier av vitamin E eller selen i organprøver fra grisen eller i fôret. Helsetjenesten gjennomførte i 2011 en spørreundersøkelse blant veterinærer om erfaring med vitamin E/selen-mangel hos gris og bruk av forebyggende og kurativ behandling. Undersøkelsen viste at symptomer på vitamin E/selen-mangel opptrer sporadisk over hele landet, mens forebygging vha fôrtilsetning bare er vanlig i enkelte områder. Forebygging ved hjelp av injeksjonspreparater er ikke vanlig, men det benyttes noe terapeutisk behandling. Norske fôrfirmaer tilsetter maksimal mengde selen i forhold til hva som tillates etter internasjonalt regelverk og mengden tilsatt vitamin E skal også være rikelig. Et aktuelt spørsmål er om normene for tilsetning er tilstrekkelig i forhold til de mest rasktvoksende grisene. Dette er et område hvor det er nødvendig å opparbeide mer kunnskap. Helsetjenesten samarbeider med øvrige veterinærfaglige miljøer og med fôrbransjen for å bidra til dette. Ved mistanke om sjukdom relatert til vitamin E/selen-mangel er det ønskelig at prøvemateriale fra sjuke griser sendes inn til analyse. 7

8 Frisk gris for gris, bonde og forbruker! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. ANIMALIA - HELSETJENESTEN FOR SVIN Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Besøksadresse: Lørenveien 38 Hovednummer: Faks: Felles E-post: ht.svin@animalia.no - Hjemmeside: Spesialveterinær: Anne Jørgensen / anne.jorgensen@animalia.no Spesialveterinær: Bente Fredriksen / bente.fredriksen@animalia.no Fagrådgiver: Cathrine Hexeberg / cathrine.hexeberg@animalia.no Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Arbeidsutvalget Et arbeidsutvalg har blitt etablert som et utøvende organ for Helsetjenesten. Arbeidsutvalget består av Helsetjenestens sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. Rådgivere Slakteri Navn tlf E-post Fagsjef Terje Iversen terje.iversen@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy audun.skomsoey@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev eli.maria.stenklev@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik oddbjorn.kjelvik@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Ola Benan ola.benan@nortura.no Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland flemming.meland@nortura.no Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund og Scanpig Vet.konsulent Odd Magne Karlsen Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg husveg@fatland.no Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Konsulent Ragnar Hogstad ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen alf@prima.as Foto: Grethe Ringdal, illustrasjonstegninger: Ida Skaar