Høringssvar fra Norges Bondelag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante - og husdyrproduksjon

Transkript

1 1 av 7 Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Anja Lillehaug, Elin Marie Stabbetorp / Deres dato Deres referanse Høringssvar fra Norges Bondelag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante - og husdyrproduksjon Vi viser til høringsbrev til ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante og husdyrproduksjon datert Norges Bondelag har flere kommentarer og innspi ll til forskriftsutkastet som er på høring. Høringsforslaget har vært på intern høring blant Norges Bondelags fylkeskontor for et bredest mulig erfaringsgrunnlag for høring svaret. Vi har lagt vårt høringssvar opp etter forslag til ny forskrift nummerert på paragrafen er overskriften til hver kommentar. Vi har ingen kommentarer til de paragrafene som ikke er opplistet. Generell kommentar: Norges Bondelag understreker at erstatnings ordningene må innrettes slik at man reduserer økonomiske tap for produsentene og slik underbygger varslingsplikten og gjør bonden i stand til å videreføre matproduksjon etter en hendelse. Etter påvisning av alvorlige smittestoffer eller skadegjørerer det ofte nødvendig å gjennomføre omfattende og kostnadskrevende tiltak. Selv når erstatningsordningen dekker en betydelig andel, sitter produsenten likevel tilbake med betydelige utgifter til egenandel og lidt tap som av ulike årsaker ikke dekkes. 1 Formål Den tilsynelatende lille språklige endring i formålsparagrafen endrer formålet med forskriften. Foreslått formål lyder:.. bidra til bekjempelse av planteskadegjørere og dyresykdommer og bidra til trygg ma t ved å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak. Av ordlyden følger det at bekjempelse av smittestoffer som verken fører til sykdom hos dyr eller påvirker mattrygghet, men som Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E - postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Schweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto: :

2 Norges Bondelag 2 av 7 likevel bekjempes av myndighetene, f. eks. MRSA, nå faller utenfor formålet. Vi mener dette er svært uheldig. Matloven 22 tar inn begrepet smittestoffer i tillegg til sykdommer og skadegjørere som grunnlag for erstatning. I forskriftsutkastets virkeområde henvises det til 22 i matloven. Vi foreslår å ta begrepet smittestoffer med i formålsparagrafen. 2 Virkeområde: Kommentarer til 1. ledd om husdyr: Å begrense forskriften slik at den kun kommer til anvendelse i tilfeller gitt av matloven 22, 1. og 2. ledd, er urimelig. Vilkåret om avliving/død før det utløses rett til erstatning gir urimelig og uhensiktsmessig forskjellsbehandling av sanering for ett og samme smittestoff. Dagens produksjonsmetoder med alt-inn, alt-ut er viktig av generelle smittevernhensyn. Dersom smittestoffer påvises i en tomperiode må fjøset saneres, med det arbeid og de utgifter som medfølger, uavhengig av et avlivingsvedtak. Norges Bondelag mener at virkeområde derfor bør utvides til å omfatte hele matloven 22. Se detaljert utredning til 5. 3 Generelle vilkår 2. ledd: Hva betyr det når det står at..søkeren ikke faktisk får dekket tapet gjennom forsikring eller på annen måte.? Den språklige endringen gjør bestemmelsen vanskeligere å forstå. Norges Bondelag mener dette må klargjøres i forskriften. 5 Erstatning etter offentlige pålegg Vilkår om avliving av dyr for å utløse erstatning Produsenter som får påvist MRSA i miljøprøver tatt mens det er dyr i fjøset får dekket sine saneringskostnader etter dagens regelverk. Produsenter som får påvist MRSA i miljøprøver tatt en tomperiode får ikke dekket saneringskostnader etter dagens erstatningsregelverk. Norges Bondelag mener dette er svært urimelig. Mattilsynet pålegger sanering av tomme svinefjøs på lik linje med svinehold som får påvist MRSA i miljø eller på dyr mens det er dyr i fjøset. Kostnadene og arbeidet med sanering for MRSA i bygninger er lik, uavhengig av om smittestoffet er påvist mens det er dyr til stede eller ikke altså uavhengig av pålegg om avliving av dyr. Etter vår mening er det en uhensiktsmessig og urimelig praksis at erstatning for sanering for ett og samme smittestoff praktiseres vidt forskjellig avhengig av tidspunktet for prøveuttak. For slaktesvin og slaktekylling er det vanlig med driftsopplegg etter alt-inn, alt-ut prinsippet. Da står fjøset tomt i en periode med vasking og tørking før neste dyregruppe settes inn i fjøset. Slik praksis er viktig av generelle smittevernhensyn.

3 Norges Bondelag 3 av 7 I honningproduksjon står honningslynger (brukes til tømming av honningtavler) innendørs, mens bikuber står utendørs. Det betyr at dyrene er ikke tilstede der slyngen er. Finner man åpen yngelråte i slyngen uten å finne det på bier eller bikuber, fatter Mattilsynet pålegg om sanering uten at biene pålegges avlivet. Hadde biene vært tilstede der slyngen står, ville biene blitt pålagt avlivet i tillegg til pålegg om sanering. Det er urimelig at driftsformer med gode smittehygieniske tiltak står til hinder for å utløse erstatning i arbeidet med å kvitte seg med alvorlige smittsomme dyresykdommer og smittestoffer. For noen smittestoffer blir det i stor grad tatt miljøprøver. Eksempler på miljøprøver er MRSA-prøver tatt i tomme svinehus, og prøver for åpen yngelråte tatt ut i honningslynger. Miljøprøver blir tatt ut både ved smittesporing og i overvåkning og kartleggingsprogrammet (OK-programmet) vi har for dyresykdommer og smittestoffer m.m. fra mat og matproduserende dyr. Årsaken til uttak av miljøprøver er blant annet nye analysemetoder med direktepåvisning av smittestoffer med PCR, samt forekomst av nye smittestoffer som kan påvises i miljøet selv når dyr ikke er tilstede. En av fordelene med uttak av miljøprøver er at man kan påvise smittestoff på steder, og i perioder, der det ikke er dyr til stede. På denne måten kan man kvitte seg med smittestoff før dyr blir smittet, og dermed redusere faren for smittespredning vesentlig. Dette er i henhold til formålsparagrafen i matloven. Det er vår oppfatning at lovgiver med matloven av ønsket å gi erstatning som en rettighet til husdyrprodusenter, for deres arbeid med sanering for de mest alvorlige, smittsomme dyresykdommene, altså sykdommer som myndighetene ønsker å bekjempe med alle midler. Det er vårt syn at lovgiver gjorde det med følgende ordlyd (jf matloven 22, 1. og 2. ledd): eier skal ha erstatning for husdyr som avlives etter pålegg jf. 23, dør før slikt pålegg er gitt, eller dør som følge av pålagt behandling. Når eier har rett til erstatning etter første ledd, skal vedkommende også ha erstatning for nødvendige utlegg til avliving, nedgraving eller destruksjon av dyr, pålagt behandling, rengjøring og desinfeksjon samt tap som følge av pålagt destruksjon av hus, innredninger, fôr, redskaper og gjødsel. Lovgiver har brukt begrepet skal om rettigheten til erstatning for husdyr og sanering. Begrepet skal i et regelverk, er et strengt pålegg uten rom for skjønn. Vi tolker ordbruken som tegn på samfunnets ansvar for dyrehelse, humanhelse og mattrygghet. Ut fra rutiner for prøvetaking og diagnostikk i 2004 var vilkårene i matloven 22 fornuftige. Bestemmelsene i 22, 1. ledd omfatter rett til erstatning for dyr som avlives etter pålegg, dyr som dør før pålegg om avliving er gitt, eller som dør som følge av pålagt behandling. De samme tre forholdene oppgis som vilkår for erstatning for sanering. Det er vår vurdering at vilkårene omfatter forventede konsekvenser av alvorlige sykdommer, og

4 Norges Bondelag 4 av 7 offentlig forvaltnings bekjempelsesstrategi for smittestoffer/sykdommer det er aktuelt for myndighetene å bekjempe med vedtak om avliving eller behandling. Det er vårt inntrykk at lovgiver med bestemmelsen ønsket å gi rett til erstatning for de mest inngripende offentlig påleggene under bekjempelse av smittestoffer. Hensikten med erstatningsordningene var blant annet å unngå økonomiske tap for produsentene og slik underbygge varslingsplikten og gjøre dem i stand til å starte opp med ny besetning. Da matloven trådte i kraft i 2004 kunne man vanskelig forutse utvikling i sykdomsbilde og smittestoffer hos husdyr i kombinasjon med dagens regime for smittesporing. I dag prøvetar Mattilsynet tomme fjøs og husdyrmiljø uten at dyr er til stede. Slik var det ikke i Det er vår tolkning at matlovens beskrivelse av rett til erstatning for saneringskostnader forutsetter en forvaltningspraksis der sanering for uønskede smittestoffer var knyttet til bygninger der det holdes dyr på tidspunkt for prøvetaking. Slik forvaltning er ikke dagens praksis. I henhold til matloven 22, 3. ledd kan kongen gi forskrifter om erstatning for andre tap eller utgifter som følge av pålagte tiltak mot sykdommer og smittestoffer hos dyr, for tiltak som blir pålagt for å forebygge eller bekjempe planteskadegjørere, samt om fastsettelse, omfang og utmåling av erstatning etter denne paragraf. Det står i forarbeidene at matloven 22 tredje ledd er en fullmaktsbestemmelse. Departementet tok sikte på at det skulle kunne gis forskrifter om erstatning også for andre tap og utgifter enn de som fulgte av 1. og 2. ledd. Bestemmelsen var blant annet gitt med tanke på tap som følge av pålagte tiltak for å bekjempe planteskadegjørere og erstatning for avledete tap som følge av pålagte tiltak. Forskriftshjemmelen ville også kunne benyttes dersom det skulle bli aktuelt å innføre erstatningsordninger for andre dyrearter enn de som var omfattet av første ledd, eksempelvis akvatiske dyr. Bestemmelsen ga også hjemmel til å gi nærmere forskrifter om fastsettelse, omfang og utmåling av erstatning og ga med det hjemmel for gjeldende forskrifter som blant annet baseres på standardiserte erstatningssatser for dyr. I opprettelsen av forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i 2004 valgte lovgiver å ta inn erstatning for planteskadegjørere etter matloven 22, 3. ledd inn i samme forskrift som erstatning for husdyr og utgifter i forbindelse med sanering som smittestoffer hos dyr etter matloven 22, 1. og 2. ledd. Lovgiver har dermed valgt å forskriftsfeste erstatningsordninger som er rettigheter etter matloven i samme forskrift som erstatningsordninger som ikke er rettigheter etter matloven. Det var og er fremdeles hensiktsmessig å regulere erstatning etter offentlige pålegg i landbasert primærproduksjon i én og samme forskrift. Norges Bondelag vil med dette gjøre Landbruksdirektoratet og Landbruks- og Matdepartementet oppmerksom på uheldige konsekvenser av bestemmelsen i

5 Norges Bondelag 5 av 7 forskriftsutkastet. Vi ber på denne bakgrunn om at regelverket utformes på en slik måte at sanering for ett og samme smittestoff erstattes i lik grad uavhengig av praktiske forhold rundt prøvetaking. Vi foreslår følgende ordlyd til forskriftsutkastet 5, 3. ledd: Når slike pålegg er gitt, eller ville blitt gitt dersom det var dyr tilstede, omfatter retten til erstatning også utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak for å fjerne mulige smittestoffer. Konsekvenser av omsetningsrestreksjoner for planteproduksjon Erstatningsordningen skal bidra til å hindre eller begrense spredningen av farlige planteskadegjørere ved at det ikke vil føre til stort økonomisk tap å varsle myndighetene om mulige skadegjørere. Etter gjeldende regelverk 6. Erstatning etter offentlige pålegg annet ledd står det: Offentlige pålegg gitt for å utrydde, hindre spredning eller begrense utbredelsen av planteskadegjørere som nevnt i vedlegg 1,2 og 6 samt 40 i forskrift 1.desember 2000 nr som planter og tiltak mot planteskadegjørere, gir rett til erstatning. I høringsbrevet er det vist til rundskrivet til gjeldene forskrift og at tap som følge av omsetningsrestriksjoner og omsetningsforbud er definert som indirekte tap som ikke er erstatningsberettiget. Det er videre vist til at i forvaltningskontrollen hos fylkesmannen ble forståelse av om tap som følge av omsetningsrestriksjoner i planteproduksjonen kan erstattes vurdert forskjellig, og at dette kan ha stor betydning for erstatningsberegningen. Som følge av foreslåtte skjerping (kun gi erstatning ved pålegg om destruksjon av planter) i ny forskrift ventes det at utbetalingene etter pålegg i planteproduksjonen blir noe lavere. Mattilsynet har hjemmel til å pålegge restriksjoner ved mistanke/forekomst av karanteneskadegjørere. Offentlig erstatning på planteområdet dekker i hovedsak ikke tap som oppstår når Mattilsynet ilegger restriksjoner. Etter forskrift om planter og planteskadegjørere har Mattilsynet følgende restriksjoner: 1. forby eller sette vilkår for avhending av planter og plantemateriale 2. påby destruksjon av planter og plantemateriale 3. påby desinfeksjon og andre tiltak for å sanere eller bekjempe mulig smitte 4. legge jord i karantene 5. forby maskinsamarbeid 6. forby såing eller planting av visse planteslag 7. gi påbud om vekstskifte 8. fastsette sikkerhetssoner og iverksette ovennevnte tiltak innenfor disse Der Mattilsynet ikke pålegger destruksjon av planter og plantemateriale, står produsenten etter Landbruksdirektoratets anbefaling, nå uten rett til offentlig erstatning. Da det kun

6 Norges Bondelag 6 av 7 etter forslaget til ny 5 er pålegg om destruksjon som gis rett til erstatning. I de fleste tilfeller vil et omsetningsforbud eller restriksjoner på salg av planter gi et økonomisk tap for produsenten, i motsetning til husdyr hvor det kan være aktuelt med behandling eller eventuelt slakt for å hindre spredning/forekomst. Regelverket knyttet til planter og husdyr kan etter vår oppfatning ikke sammenlignes direkte. Ved at omsetningsforbud og restriksjoner på salg/ dyrking ikke lenger skal gis rett til erstatning er vår oppfatning at formålet med erstatningsordningen svekkes, og at det gir produsentene svekket insentiver for tidlig å varsle om en eventuell planteskadegjører. Det virker også urimelig at planteprodusenter som får sine arealer båndlagt/ i karantene forårsaket av utbrudd av karanteneskadegjører ikke skal være berettiget noen form for erstatning da dette regnes som indirekte tap. Dette var tidligere ivaretatt i 7. omlegging til annen produksjon. I høringsbrevet opplyses det at ordningen er lite i bruk. Dette er et godt tegn i forhold til plantehelse, likevel er denne ordningen viktig for å opprettholde gode insentiver for å varsle og gjennomføre tiltak som på lang sikt bidrar til god plantehelse. Dersom man skal trekke paralleller til husdyrproduksjonen foreslås det å gi erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode. Norges Bondelag foreslår å opprettholde ordlydene og endre praksis til hva som står i gjeldene forskrift om når man har rett til erstatning etter offentlig pålegg for planteprodusenter. I tillegg bør omlegging til annen produksjon videreføres som et viktig tiltak for å redusere den økonomiske belastningen for produsenten. 6. Utmåling av erstatning 1: Det er en utfordring i at satser som fastsettes i forskrift ikke oppdateres rutinemessig. Det vil si at produsentene både kan få et større økonomisk tap enn hva som er forutsatt og man få urettmessig stor erstatning. Begge deler er uheldig for ordningens legitimitet. Slaktevektene som legges til grunn for storfe er henta fra slaktestatistikken i 2009 og den gjennomsnittlige slaktevekta som legges til grunn er 260 kg. Legger man tilgrunn de siste tre åra er gjennomsnittlig slaktevekt på storfe 270 kg. I tillegg har satsen for kvalitetstilskudd økt fra 3,70 kr pr kg til 4 kr, og avregningsprisen på storfe har fra 2014 til 2016 økte med 1,87 i følge tall fra Nortura. Legger man til grunn at en ung okse har økt sin slaktevekt fra 260 til 270 kg, produsenten får 1,87 kr høyere pris og 0,30 øre med i tilskudd utgjør dette over 1040 kr pr dyr. Tilsvarende gjelder for lam, der har også slaktevektene økt om man legger de tre siste åra tilgrunn og nærmer seg 19 kg i snitt. Det er i følge prognosene fra markedsregulator nå overskudd på både svin og lam. Det betyr også at prisene kan endres fortløpende. For at erstatningsutbetalingen skal være i tråd med forventet utbetaling (og heller ikke fordelaktige) må det hensyntas endringer i prisløypa. Slakteverdien vil også påvirke livdyrverdien.

7 Norges Bondelag 7 av 7 Norges Bondelag foreslår derfor at prisene og satsene som ligger til grunn for utmåling av erstatning oppdateres årlig. 5: Nytt forskriftsutkast har følgende ordlyd: Nødvendig forbruksmateriell til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon. Nåværende forskrift har, jf 6, 3: nødvendige utlegg til gjennomføring av pålagte tiltak. Den språklige endringen innebærer en vesentlig reduksjon av gjeldene erstatningsordning. Slik ordlyden er i forskriftsforslaget, vil nødvendige utlegg til utarbeidelse av saneringsplaner, kostnader ved slakting utenfor normal arbeidstid, innleid arbeidskraft, spesialutstyr og kompetanse til sanering o.l ikke dekkes. En slik reduksjon av erstatningsordningen vil påføre stor økonomisk belastning på rammende produsenter og slik uthule formålet med forskriften. Norges Bondelag foreslår derfor at opprinnelig ordlyd opprettholdes, jf 6, 3: nødvendige utlegg til gjennomføring av pålagte tiltak. Viser for øvrig til Landbruksdepartementets brev med saksnummer 15/1701, datert , til Landbruksdirektoratet og Mattilsynet vedrørende vurdering av hva som er nødvendige utlegg. 7. Erstatning etter frivillig nedslakting av sauebesetninger 2: materiellkostnader ved pålagt sanering må endres til nødvendige utlegg jf Bondelagets innspill ovenfor om 6, nr Erstatning for tap i pålagt oppholdsperiode Norges Bondelag forutsetter at en legger til grunn samme vilkår som rett til erstatning for dyr og saneringskostnader for rett til erstatning etter pålagt oppholdsperiode. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Anne Thorine Brotke Elin Marie Stabbetorp, Anja Lillehaug