Saksframlegg til representantskapet

Transkript

1 Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket

2 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/ Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet Forhandlinger med Regjeringen om en klimaavtale for jordbruket Forslag til vedtak Styrets innstilling til vedtak legges fram i møtet. Saksutredning Jordbruksorganisasjonene er invitert av regjeringen til å inngå en frivillig avtale om utslippsreduksjoner. På basis av dette er det gjennomført flere møter mellom jordbruksorganisasjonene og Regjeringa. På møte 20. desember 2018 var det enighet om at jordbruket skulle komme tilbake med et forhandlingsdokument innen 20. januar Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag la 6. februar 2019 fram et omfattende dokument for de videre forhandlingene om en frivillig klimaavtale med regjeringen. Grunnlaget for forhandlingsdokumentet var bred jobbing i organisasjonen og en rekke faglige innspill, blant annet fra forskningsmiljøene og samvirkeorganisasjonene i landbruket. Dokumentet gjennomgikk blant annet rammer for en avtale og forutsetninger for beregningsgrunnlag for et måltall. I dokumentet etterlyste vi nødvendige avklaringer fra Regjeringen før forhandlingene kunne fortsette. Regjeringa ga svar på vårt dokument ved brev fra Landbruks- og matdepartementet datert 22. mai 2019 «Klimaforhandlingene med jordbruket- veien videre». I brevet ber Regjeringa jordbruket presentere et måltall innen 29. mai 2019 uten å svare på spørsmålene og forutsetningene i jordbrukets forhandlingsdokument. Regjeringen legger opp til at forhandlingene skal avsluttes innen 20. juni. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sendte 29. mai 2019 et svarbrev til Regjeringa hvor vi etterlyser nærmere vurderinger av sentrale forhold. Brevet inneholder ingen måltall fra jordbruket. Klimaforhandlingene er innen i en svært krevende og avgjørende fase. Representantskapet i Norges Bondelag bør derfor behandle klimaforhandlingene som en egen sak i møtet 4. juni Styrets innstilling til vedtak legges fram i møtet. Vedlagt: - Brev fra Landbruks- og matdepartementet av 22. mai Jordbrukets svarbrev av 29. mai 2019

3

4

5

6 1 av 2 Landbruks - og matminister Olaug Vervik Bollestad Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO NBs saksbehandler Vår dato Vår referanse Anne Thorine Brotke / Deres dato Deres referanse Jordbrukets svar i klimaforhandlingene Vi viser til brev fra Landbruks - og matdepartementet datert 22. mai 2019 «Klimaforhandlingene med jordbruket - veien videre», som er et tilsvar til forhandlingsdokument oversendt regjeringen 6. februar 2019 fra Norsk Bonde - og Småbrukarlag og Norges Bondela g. Vi merker oss at Regjeringas tilbakemelding ikke svarer på vårt forhandlingsdokument hvor vi peker på en rekke konkrete rammer for en avtale og hvor vi presentert en lang liste med klimatiltak som kan gjennomføres av næringa, og med det legger til rette for at jordbruksnæringa kan bidra konstruktivt og målretta i klimaarbeidet. Norges Bondelag og Norsk Bonde - og Småbrukarlag gjentar og etterlyser med dette nærmere avklaringer for flere forhold vi mener er avgjørende før man gå r videre med å fastse tte måltall for jordbrukets utslippsforpliktelse. Det gjelder blant annet: Beregning av aktuelle tiltak i jordbruket som ikke er en del av det offisielle regnskapet Justering av måltall sett i forhold til endringene siden juni 2018 Beregning av metangass i måltallet, gitt ny informasjon i Prop.120S ( ) om oppvarmingseffekten av utslipp fra norsk jordbruk siden 1990 Beregningsgrunnlaget for 5 mill. tonn Regjeringa gjentar måltallet 5 mill. tonn CO - 2 ekvivalenter, og gir fortsatt ikke en nærmere fagl ig begrunnelse for beregningsgrunnlaget bak dette tallet. I ettertid har også Nibio uttalt at effekten av å stoppe nydyrking av myr er overvurdert, og basert på en for høy andel dyp myr og antall dekar. Jordbrukets andel Da jordbruket ble invitert inn ti l å forhandle om en frivillig avtale på klima, var utslippsgapet på Norges 40 prosent forpliktelser og nødvendige utslippskutt beregnetil cirka 30 mill. tonn CO - 2 ekvivalenter i perioden I statsbudsjettet for 2019 var Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E - postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Hollendergata OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto: :

7 Norges Bondelag 2 av 2 Vår dato Vår referanse / dette utslippsgapet redusert til 18,8 mill. tonn. I brev til Stortingets presidentskap, datert 8.oktober 2018, skriver Klima- og miljødepartementet at «Utslippsgapet etter at muligheten til å bruke fleksibilitet fra EUs ETS vil da være 8-13 mill. tonn CO 2 - ekvivalenter.». Vi konstaterer at Regjeringa fortsatt står fast på et måltall for jordbruket på 5 mill. tonn CO 2 - ekvivalenter, og gir ingen vurderinger av måltallet relatert til at den totale utslippsreduksjonen er betydelig nedjustert. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at jordbrukets måltall nedjusteres i tråd med endringene i utslippsgapet. Tiltak som skal kunne regnes med Biogass er et av tiltakene som ikke blir fanget opp i dagens offisielle utslippsregnskap. Både jordbruket og Regjeringa anser dette som et viktig tiltak, men dette vil falle ut dersom man kun begrenser seg til dagens metoder for utslippsregnskap slik Regjeringa skisserer i sitt brev. Det samme vil gjelde tiltak som bedre grovfôrkvalitet, tilsetningsstoffer i fôr, biokull, fangvekster, drenering, og mange av de andre 31 tiltakene vi hadde i vårt klimadokument. Denne våren har det kommet mange rapporter om hvordan jordbruket kan bidra med mer opptak, men med dagens metodikk for utslippsregnskap vil ikke disse tiltakene kunne regnes inn. Vi etterlyser Regjeringas vurdering for hvordan klimaarbeidet i jordbrukets skal omfatte gode målretta klimatiltak, herunder hvordan vi kan bruke skyggeregnskap, samt en tilbakemelding på våre forslag til tiltak. Metan har andre egenskaper enn øvrige klimagasser I motsetning til lystgass og karbondioksid er metan en kortlivd og potent klimagass. Forskning har visst at måten metan regnes om til dagens CO 2 - ekvivalenter ikke fanger opp metans kortvarighet. (ref. Jordbrukets klimadokument s. 24). Dette er blant annet bakgrunnen til at New Zealand i sitt netto-null lovforslag for 2050 forslår å dele sine klimamål i to; med et mål for kortlivede klimagasser og et for langlivede klimagasser. New Zealand følger dermed opp anbefalingene om å skille på kortlivede og langlivede klimagasser fra Climate and Clean Air Coalition som Norge er en del av. Storbritannias Committee on Climate Change anerkjenner også utfordringene med metanens rolle, og vi ber Regjeringa fremover vurdere hvordan dette skal reflekteres i målsetninger for metanutslipp fra biologiske prosesser. Vi viser videre til Prop. 120 S ( ) s. 59: «Jordbrukets utslipp av klimagasser er noe redusert siden Det gjelder også metan, noe som innebærer at jordbruket ikke har bidratt til økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren i perioden.». Vi etterlyser en redegjørelse fra Regjeringa for hvordan denne nye kunnskapen vil bli reflektert i Regjeringas forslag til måltall og en avtale med jordbruket. Våre rammer ligger fast I vårt forhandlingsdokument av 6. februar 2019 er vi tydelig på at en avtale om jordbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp kun kan omfatte tiltak som bonden rår over. Videre mener vi det er avgjørende at jordbruket krediteres også gode klimatiltak som ikke fanges opp av klimaregnskapene per i dag. Det må i tillegg ses i forhold til ny kunnskap om at jordbrukets metanutslipp har en annen virkning på oppvarming, enn metan fra fossile kilder, og at metan har en annen innvirkning på oppvarming enn langlevde klimagasser som karbondioksid. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Lars Petter Bartnes Kjersti Hoff