Klimasmart landbruk Klimarådgiving i landbruket Fagsamling Oppland 21.mars Svein Skøien. Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimasmart landbruk Klimarådgiving i landbruket Fagsamling Oppland 21.mars Svein Skøien. Prosjektleder"

Transkript

1 Klimasmart landbruk Klimarådgiving i landbruket Fagsamling Oppland 21.mars 2018 Svein Skøien. Prosjektleder

2 Norsk Landbruksrådgiving 10 regioner i 2018 dekker til sammen hele landet eid og styrt av medlemmene medlemmer 330 ansatte 100 kontorsteder

3 Internasjonale klimaavtaler FN s klimapanel 1988 FN s klimakonvensjon 1992 Kyotoavtalen 1997 Parisavtalen 2015 EU-kommisjonens klimamål Norsk Klimalov fra 1. januar 2018

4 «Jordbrukets organisasjoner inviteres til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å kunne inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.» «Dersom det ikke lykkes å oppnå enighet med landbruket om hvordan sektorens kostnadseffektive andel kan utløses, vil regjeringen ta initiativ til at nødvendige tiltak kommer på plass.»

5 Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formå : Utvik e bedre verktøy for å dokume tere og redusere a dbrukets k imaavtrykk. Prosjektet eies av samvirket La dbrukets K imase skap SA. I viterer f ere medeiere.

6 Hvorfor bedre klimaverktøy i landbruket? Ma ge k ima øs i ger i a dbruket me ma ge fu t k imareg skap F ere k imati tak i a dbruket fa ges ikke opp Usikre uts ippsta for f ere ki der behov for mer ku skap La dbrukets KLIMAKALULATOR b ir et edd i ku skapsdug ade

7 Utvikling av landbrukets egen «klimakalkulator» - Datainnsamling på gårdsnivå Klimadata for jordbruket Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i landbruket etc. Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos landbruksrådgivere

8 Klimagassutslipp på gården

9

10 Registrere i Dataflyt 10

11 Fra vår første utprøving av modellen

12 Visning av Landbrukets klimakalkulator Har bedt Erland om skjermutsnitt.

13 Beregning på skiftenivå 13

14 r_login/ 14

15 CO 2 ekv per kg vare 1,02 kg per kg melk 17,2 kg per kg kjøtt, kombinert storfeproduksjon 0,5-0,9 kg per kg korn Etter Bonesmo og Korsæth Sve sk Mjø k 2004

16 Andel av glob. oppvarmingspot., gårdsgrinda (%) Kilder for klimagassutslipp 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,3 7,8 15,5 19,4 19,6 0,4 1,7 Bygg 16,2 18,6 0,5 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Prod. bygninger Fra jordet: ca 54 % Før gården: ca 37 % Datagrunnlag: Gjennomsnitt av tre typiske korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden

17 Plan og ambisjon Utprøving på 20 gårder med melkeproduksjon i Trøndelag, Rogaland og Hedmark Vår/høst utprøving på gårder med kornproduksjon her på Østlandet Høst 2018 utprøving på gårder med ammeku Høst 2018 oppstart full skala beregning på gårder med melkeprod Fra 2020 er målet å kunne tilby rådgiving og mulighet for klimaberegning på alle bruk (avhengig av data) 17

18 18

19 Virkemidler for klimatiltak Lover og regler. Forbud, påbud, krav? Økonomiske insentiver, tilskuddsordninger Informasjon og kunnskap Rådgiving Teknologi, innovasjon 19

20 Landbruk påvirker klima Vindhastighet Temperatur Fordamping Albedo Påvirker hydrologi og avrenning Vår arealbruk har hatt en stor virkning på det globale klimaet

21 Trender, men store årsvariasjoner i værforhold Fra Klimaprofil Østfold 21

22 Har det vært endringer i avrenning? Mørdrefeltet på Romerike

23 Kornavling, statistikk 23

24 CO 2 - ekvivalenter GWP (Global Warming Potential). Drivhuseffekt av ett tonn utslipp av gassen sammenliknet med ett tonn CO 2 over et tidsrom på 100 år Karbondioksid CO 2 1 Metan CH 4 28 Lystgass N 2 O 265 Metan har en mye sterkere effekt på kortere sikt, 84 Har sammenheng med levetiden i atmosfæren, hvilken bølgelengda de absorberer og kjemiske reaksjoner i atmosfæren IPPC 5. hovedrapport

25 Utslipp fra jordbruk

26 Norsk jordbruk bare 8 %

27 Utslipp fra landbruk stabilt, litt synkende

28 Tiltak mot metanutslipp Høyere ytelse per melkeku God dyrehelse Avlsmessig framgang Tidligere høsting bedre grovfôrkvalitet Mer fett i fôret redusere metanproduksjon Tilsettingsstoff til foret, hemme utvikling av metan Mindre forbruk av kjøtt? Mindre husdyrproduksjon?

29 Husdyrgjødsel, Ny forskrift underveis Gjødselplan viktige verktøy 29

30 Biogass Kan erstatte fossilt brensel. Metan har høy brennverdi Mindre tap av ammoniakk og metan til luft Bioresten er god gjødsel

31 Gårdsanlegg biogass 31

32 Lystgass IPPC faktor 1,25 % av tilført N i gjødsel. Korrigert med norske klima- og jorddata Målinger fra eng med husdyrgjødsel på Vestlandet: ca 1% Tap fra korndyrking er trolig lavere Vi trenger mer forskning 32

33 Tiltak mot tap av lystgass (N 2 O) Gjødslingsplan, redusert N- gjødsling Rask nedmolding av husdyrgjødsel Presisjonsgjødsling BAT nitrogengjødsel God jordkultur, unngå jordpakking Drenering

34 Oppdyrking av myr? 34

35 Kalking Netto utslipp? God agronomi? Påvirker vekstforhold og dannelse av lystgass 44 % CO 2 i kalkstein CaCO 3 35

36 Drenering 36

37 Tap av karbon fra jord I kg karbon = 3,7 kg CO2 Det er estimert et tap av karbon fra dyrka jord i Norge Fra mineraljord tonn CO2 Fra myrjord 1,5 millioner tonn CO2 37

38 Karbonbalansen 38

39 Karbontap fra jorda Gjennomsnitt for Østlandet: Årlig nedgang: 1% av opprinnelig C-innhold (leirjord minst nedgang) (Riley & Bakkegard 2006) Tilsvarer ca 60 kg C (200 kg CO 2 ) per dekar og år Parisavtalen: Øke jordas karboninnhold med 0,4% per år Ett dekar jord kan inneholde over 10 tonn C En økning i moldinnhold i jorda med 1% kan binde 40 mill tonn CO 2 for hele Norges jordbruksareal.

40 Jordarbeidingsmetode

41 Presisjonsjordbruk

42 Fangvekster, ettervekster Mer biomasse Bedre jordstruktur Bedre jord 42

43 Biokull Lagre stabilt karbon i jorda

44 CO 2 -høsting i landskapet? Vinn-vinn Høsting av energi i form av karbon og hydrogen samt forbedre CO 2 - balansen Aktive tiltak for å binde CO 2 ved skogskjøtsel Tilplanting av buffersoner Høsting av gras og andre vekster på til biobrensel eller biogass Positive virkninger for miljø? Redusert avrenning

45 Fra et langvarig forsøk i Ås God struktur under langvarig eng Dårlig struktur under langvarig korn 45

46 CO 2 fra fossilt brensel og andre innsatsfaktorer Landbruk og næringsmiddelindustri 3% av landets totale energiforbruk Dieselforbruk i jordbruket er synkende. 121 mill liter i ,3 CO2 -ekv per liter diesel

47 Bioenergi i offentlige bygg 47

48 Solenergi store muligheter. En del av løsningen 48

49 Forbruk av fyringsolje. Korntørker. NIBIO Totalkalkylen Fyringsolje korntørker 1000 liter 49

50 Rødt kjøtt. Ammeku 50

51 Beite. Mange effekter 51

52 Effektiv fôrdyrking 52

53 Effekten av gjengroing og omdisponering av arealer 53

54 Skog Skog og skogsjord er viktig karbonlager Skogen i Norge har et årlig nettoopptak av CO 2 på mill tonn Vi får kreditert 3 mill tonn pga reglene i Kyotoavtalen Opptak kan økes ved skogplanting og skogkultur Reduseres ved økende avvirkning Bruk av mer virke til bioenergi og byggematerialer positivt

55 55

56 Norsk korn erstatte import? Import Innsatsfaktorer Omdisponering av jord Diskusjoner om miljøvirkninger av soyadyrking. Regnskogfondet 56

57 Samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. NIBIO Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogass Mer forbruk av frukt, grønt og fisk. Mindre storfekjøtt Større andel av kjøttforbruk svinekjøtt og kylling Redusert matsvinn Stans i nydyrking av myr 58

58 Miljørådgiving, klimarådgiving Individuell rådgiving Grupperådgiving Klimaplan, miljøplan Tiltaksplan

59 .k imasmart a dbruk. o

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Landbrukets bidrag i klimasammenheng Landbrukets bidrag i klimasammenheng Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy Svein Skøien, prosjektleder Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Klimatiltak i landbruket

Klimatiltak i landbruket Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder Klima på gårdsnivå Web seminar Miljødirektoratet 22.mai 2018 Tony Barman, prosjektleder Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy Tony Barman, prosjektleder Prosjektleder Prosjekt 3 år - Bygge hus Mål bygg- nøkkelklart fornøgd kunde I dette tilfelle gardbrukere Ordtak

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Hvor kommer klimagassene fra?

Hvor kommer klimagassene fra? Hvor kommer klimagassene fra? Grunnlaget for beregninger og konkrete tall for Steinkjer kommune Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse i NIBIO Steinkjer kommune Hva er problemet

Detaljer

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul Landbrukets klimaarbeid Ane Hansdatter Kismul Parisavtalen Slår fast at: vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen.

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen

Detaljer

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimaarbeid i landbruket

Klimaarbeid i landbruket Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy Tony Barman, prosjektleder Prosjektleder Prosjekt 3 år - Bygge hus Mål bygg- nøkkelklart fornøgd kunde I dette tilfelle gardbrukere Ordtak

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Status og framdrift for prosjektet

Status og framdrift for prosjektet Status og framdrift for prosjektet Klimasmart Landbruk Tony Barman, prosjektleder Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Hva skal jeg snakke om? Konseptet presisjonsjordbruk (PJ) Klimagasser Utslipp

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Ny forskarrapport: Välj svensk mat så minskar klimat- och miljöavtrycket Norges klimaforpliktelser

Detaljer

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Hvorfor fokus på klima i landbruket Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar Klimakua Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga 2.-3. februar KUA Spiser; gras, grovfor og kraftfôr Mye grovfor gir mye CH4-metan Perspektiv i klimadiskusjonen

Detaljer

Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt!

Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt! Klimasmart landbruk Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt! Illustrasjon fra Bondevennen 2016 Klima og landbruk stort politisk trykk Norge og EU samarbeider om tiltak

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Saksframlegg til representantskapet

Saksframlegg til representantskapet Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger

Detaljer

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Nasjonal økomelk-konferanse, Stjørdal 6 februar 2019. Kim Viggo Weiby Spesialrådgiver klima og bærekraft, TINE Rådgiving Bærekraftig

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Vurdering av klimatiltak i jordbruket

Vurdering av klimatiltak i jordbruket Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 24 2015 Vurdering av klimatiltak i jordbruket Beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak innen 2050 Arne Grønlund Bioforsk Miljødivisjonen Hovedkontor/Head office

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT 1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner

Detaljer

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag

Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag Arbeidsgruppe for klimapolitikk i Norges Bondelag Bondelaget tar tak i klimautfordringene Innspill

Detaljer

Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå

Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå Grovfôrkonferansen 2018, Scandic Hell, Stjørdal, 8. februar Helge Bonesmo Fagansvarlig Klimasmart, Landbrukets Dataflyt SA «Klimasmart»

Detaljer

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018 Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt

Detaljer

NLR Agder. nær, uavhengig og utviklende. Kompetanse for framtida medlemmer

NLR Agder. nær, uavhengig og utviklende. Kompetanse for framtida medlemmer NLR Agder nær, uavhengig og utviklende Kompetanse for framtida 1250 medlemmer Ansatte Kunnskapsutvikling Rådgiving Hva kan NLR Agder tilby? - Teknikk, klima og miljø - Grovfôr - Korn og engfrø - Potet

Detaljer

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk NEWPATH Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk Newpath politisk analyse og anbefalinger Identifisere og analysere strukturelle og politiske føringer som bidrar

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer