RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose på storfe (Kategori 1) s. 4 IV. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose på geit og det også er storfe i besetningen s. 5 V. Tiltak i kontaktbesetninger (Kategori 2) s. 6 VI. Tiltak i besetninger med mistanke (Kategori 3) s. 7 VII. Oppfølging i besetninger med usikker status (Kategori 4) s. 8 VIII. Håndtering av restriksjoner s. 8 IX. Videre prøvetaking i besetninger med restriksjoner s. 10 X. Grunnlag for oppheving av restriksjoner s. 10 XI. Overvåkings- og kontrollprogram s. 11 november 1998 Side1

2 I. Innledning Det er et overordnet mål at sjukdommen paratuberkulose hos storfe skal bekjempes og på sikt utryddes i Norge. For å nå dette målet er det utarbeidet en bekjempelsesstrategi som har vært gjennomført av Statens dyrehelsetilsyn 1997/1998. Bekjempelsstrategien baserer seg bl.a. på faglige råd gitt fra Veterinærinstituttet. Paratuberkulose er en kronisk, granulomatøs tarmsykdom hos drøvtyggere og kanin forårsaket av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis. Paratuberkulose forekommer i en viss utstrekning i geitepopulasjonen, mens det hos storfe har vært sporadiske enkelttilfeller fram til På 1980 og -90 tallet har ikke sjukdommen vært påvist hos norsk storfe inntil sommeren I 1997 ble det påvist 7 smittede dyr fra 4 ulike kjøttfebesetninger. Alle påvisningene i 1997 var knyttet til import. I september 1998 ble sjukdommen igjen påvist i mjølkeku fra en besetning som tidligere hadde vært båndlagt pga. paratuberkulose hos geit. Paratuberkulose ble siste gang påvist hos norsk sau i Disse retningslinjene er ment som en veiledning for å forenkle og harmonisere håndteringen av sjukdommen på fylkes- og distriktsnivå. Retningslinjene ble første gang gitt 10. oktober 1997, er justert 26. november 1997, videre revidert 1. mai 1998 og igjen revidert 24. november Ny kunnskap, nye analysemetoder samt erfaringer fra det praktiske arbeidet kan medføre ytterligere justeringer. Retningslinjene er gitt med hjemmel i Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer, 32. II. Definisjoner Besetningsprøve: Fullblod og avføringsprøve fra alle storfe over 24 mnd. alder. Kategori 1: Besetning med paratuberkulose (smittet besetning): Besetning hvor ett eller flere storfe har fått påvist paratuberkulose (smittet dyr). Med påvisning menes: sikre obduksjonsfunn med patognomoniske forandringer (jfr. OIE - Manual of Standards for Diagnostic Tests and Vaccines - Vedlegg 1) og rikelig med syrefaste staver eller påvisning av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis ved dyrking fra organer og/eller avføring Diagnosen paratuberkulose stilles av Statens dyrehelsetilsyn - Distriktsveterinæren. november 1998 Side 2

3 Kategori 2: Kontaktbesetning: Besetning som har kjøpt/mottatt dyr fra smittet besetning, besetning hvor smittet dyr tidligere har oppholdt seg eller besetning som har hatt annen kritisk kontakt med smittet besetning. Eksempler på annen kritisk kontakt: Kontakt med drøvtyggere fra smittet besetning av noe varighet (f. eks. på felles innmarksbeite). Kontakt via vann. Det tenkes her f.eks. på beiter med felles vannkilde. For stillestående vann kan en regne avstand under 400 m som kritisk, for rennende vann noe lenger. Kontakt via utstyr eller personer. Felles utmarksbeite regnes ikke som kritisk kontakt. Kategori 3: Besetning som er mistenkt for paratuberkulose av annen årsak enn kontakt: Besetning hvor ett eller flere dyr er mistenkt for å være smittet med paratuberkulose. Med mistanke menes: 1. påvisning av seropositivt dyr; her definert som dyr med ELISA (Herd Chek TM IDEXX, Metode ME06_088, VI) OD-verdi (S/P-ratio) > 0,5 (verdien må være bekreftet ved ny prøve på Veterinærinstituttet) og verifisert positiv med annen immunologisk metode eller 2. påvisning av S/P- ratio > 0,15 hos mer enn 20 % av dyra eldre enn 24 mnd. eller 3. kliniske symptomer på paratuberkulose eller 4. slaktefunn som indikerer paratuberkulose (makroskopiske forandringer i tarm jfr. Vedlegg 1) Kategori 4: Besetning med usikker status for paratuberkulose: Besetning hvor ett eller flere dyr har usikker status for paratuberkulose. Med usikker status menes: påvisning av dyr med ELISA (Herd Chek TM IDEXX, Metode ME06_088, VI) OD-verdier (S/P-ratio) > 0,15. Prøvene må nødvendigvis ikke verifiseres for at besetningen skal komme i denne kategorien. november 1998 Side 3

4 III. Tiltak i besetninger med påvist smitte hos storfe (Kategori 1): 1) Pålegg av restriksjoner: Restriksjoner pålegges av distriktsveterinæren etter påvisning av smitte med hjemmel i Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 13. Pålegget gis skriftlig ved utfylling av vedlagte skjema (Vedlegg 2) evt. ved utfylling av M (M-0340 viser til opphevet sjukdomsforskrift.) Pålegget skal vedlegges kopi av sjukdomsforskriften. I tillegg skal det gjøres vedtak om utfyllende bestemmelser etter sjukdomsforskriftens 13. Eksempel på slikt vedtak følger vedlagt. (Vedlegg 3: Mal for vedtak om utfyllende bestemmelser) 2) Kartlegging av kontaktbesetninger: Distriktsveterinæren skal utrede hvilke besetninger som har hatt kritisk kontakt. Fullstendig rapport oversendes fylkesveterinæren så snart som mulig. Dersom kartleggingen skulle ta lang tid, bør en midlertidig rapport oversendes senest en uke etter at restriksjonene er pålagt. Dersom kartleggingen av besetningen avdekker kontakt med besetning i et annet distrikt, sender distriktsveterinæren straks melding om dette til distriktsveterinæren i mottakerdistriktet med gjenpart til fylkesveterinæren. Dersom distriktet tilhører et annet fylkesveterinærområde, sender distriktsveterinæren melding til distriktsveterinæren i mottakerdistriktet med gjenpart til vedkommende fylkesveterinær og egen fylkesveterinær. 3) Pålegg om slakting av positive/ sjuke dyr: Alle bekreftet smittede dyr (etter dyrkning fra faecesprøve) skal pålegges slaktet jfr. det som er beskrevet under slakting av kontaktdyr i Pkt. V 3). 4) Økonomisk kompensasjon ved nedslakting/sanering av smittet besetning: Etter dyreeiers ønske kan nedslakting og sanering gjennomføres med kompensasjon fra Staten. Formelt vil dette skje som forvaltningsvedtak fra Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen og omfattes av husdyrlovens erstatningsregler. For å få mer kunnskap om smitteomfanget i besetningen skal det ved slakting tas ut blod-, avførings- og organprøver fra de dyr distriktsveterinæren bestemmer. Veterinærinstituttets anvisninger for prøveuttak skal følges. 5) Sanering (gjelder kun besetninger som velger å slakte ned): For å hindre at nye dyr som settes inn i besetningen etter nedslakting skal smittes med paratuberkulose, skal det gjennomføres omfattende saneringstiltak. Veterinærinstituttet har sammen med Statens dyrehelsetilsyn laget en mal for utarbeidelse av saneringsplan (Vedlegg 4). Distriktsveterinæren skal på bakgrunn av malen, retningslinjene og eget skjønn utarbeide en saneringsplan for besetningen. Saneringsplanen skal deretter godkjennes av Fylkesveterinæren. Distriktsveterinæren holder tilsyn med framdriften i saneringsarbeidet og har ansvar for etterkontroll av gjennomføringen. november 1998 Side 4

5 Sentrale elementer i saneringsplanen vil være grundig vask og desinfeksjon av fjøs og gjødselkjeller, oppsamling og håndtering av gjødsel og topplag fra ekstra kontaminerte arealer, samt tiltak på øvrige utearealer. I fjøs og gjødselkjeller vil vask med høytrykksspyler og etterfølgende desinfeksjon være aktuelt. Materiale som må fjernes, håndteres som gjødsel eller brennes. Fôr, strø og lignende som kan være kontaminert skal destrueres og lagerrom gjøres rent. Etter vask og desinfeksjon skal fjøset stå tomt i minst 18 mnd. Dersom driftsbygningen gir mulighet for effektiv sanering kan restriksjoner på fjøset oppheves tidligere. Pga. at saneringstiltak på utearealer ikke kan bli like effektive som i et moderne husdyrrom, vil det sannsynligvis ikke være aktuelt med normal drift med drøvtyggere på gården før etter 18 mnd. 6) Tiltak i besetninger som ikke slaktes ned/ ikke saneres: Tiltakene med båndlegging og kartlegging gjelder også her. Velges en slik strategi må besetningen følges opp kontinuerlig over en lengre periode. Det skal tas avføringsprøver av alle dyr over 24 mnd. hver måned i restriksjonsperioden. Samtidig skal det ved slakting tas ut prøver for bakteriologi og histologi fra tarminnhold, tarmvegg og tarmlymfeknuter fra alle dyr over 24 mnd. Alle dyr med positiv bakteriologi samt avkom av slike kyr pålegges slaktet. Det vil ikke være aktuelt å oppheve restriksjonene på besetningen før etter en periode på 5 år etter siste påvisning av smitte. Distriktsveterinæren må deretter, på grunnlag av sitt faglige skjønn, vurdere hva som er forsvarlig i de enkelte tilfeller. IV. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose på geit og det også er storfe (eller andre drøvtyggere) i besetningen: I kombinerte besetninger med storfe (eller andre drøvtyggere) og geit der geitene er pålagt restriksjoner pga. paratuberkulose, skal hele besetningen (både geit og andre drøvtyggere) båndlegges iht. Sjukdomsforskriftens 13. Det bør gis mulighet for å sende dyr fra slike besetninger på felles utmarksbeite. Bekjempelsesstrategien for paratuberkulose hos geit vil bli gjennomgått på ny. november 1998 Side 5

6 V. Tiltak i kontaktbesetninger (Kategori 2): 1) Pålegg av restriksjoner: Restriksjoner pålegges av Distriktsveterinæren med hjemmel i Sjukdomsforskriftens 13 på bakgrunn av mistanke. Se ellers pkt. III 1). Pålegg av restriksjoner grunnet mistanke skal ikke registreres på OCR-skjema! RAPPdatabasen er et diagnoseregister, og bare diagnoser skal rapporteres. (NB! RAPP systemet nedlegges ) RAPP blir fra og med erstattet med Dyrehelsetilsynets eget sjukdomsrapporteringssystem, ANISTAT. I dette datasystemet skal både mistanke og diagnose registreres. 2) Kartlegging i besetningen: Det er viktig for det videre arbeid å få oversikt over hvilke kontaktdyr og avkom etter slike kyr som nå står i besetningen. Dersom dyr som nevnt over er ført ut av besetningen, registreres dette. Det skal videre kartlegges eventuelle besetninger hvor kontaktdyr har stått tidligere. Det kan også være aktuelt å få oversikt over andre besetninger med omfattende kontakt. Rapport sendes fylkesveterinæren snarest. 3) Pålegg om avlivning av kontaktdyr og avkom av kontaktkyr: Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen, kan med hjemmel i husdyrlovens 3 fatte vedtak om avliving av dyr for å begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr. I henhold til forvaltningsloven blir det først gitt forhåndsvarsel til eier om at det vurderes å gi pålegg om slakting. Deretter blir det fattet et vedtak om å pålegge dyret slaktet. Vedtaket kan påklages til Landbruksdepartementet. Alle kontaktdyr og avkom av kontaktkyr vil normalt bli pålagt slaktet og undersøkt for paratuberkulose. Pålegg om slakting utløser erstatningsplikt for staten med de begrensninger som følger av Husdyrlovens 11. Ifølge 12 i samme lov skal erstatningens størrelse fastsettes ved skjønn styrt av lensmannen. Skjønn begjæres av fylkesveterinæren etter at pålegg om slakting er gitt av Sentralforvaltningen. Fylkesveterinæren kan overlate til distriktsveterinæren å begjære skjønn. Vedtaket om pålagt slakting er skjønnsgrunnlag. Distriktsveterinæren eller annen representant for Statens dyrehelsetilsyn skal være tilstede ved skjønnsforretningen som representant for saksøker. Distriktsveterinæren kan ikke opptre som skjønnsmann. Skadetakst skal settes til dyrets livdyrverdi, og det skal ikke tas hensyn til eventuelle framtidige tap. Skadetakst skal beregnes uten merverdiavgift. Skjønnet skal forkynnes for Landbruksdepartementet. Fylkesveterinæren skal imidlertid be om kopi av skjønnsprotokollen og videresende denne til Sentralforvaltningen med sin vurdering. På grunn av frister for videre behandling må skjønnsprotokollen og gjenpart av undertegnet forkynnelsesdokument foreligge i Sentralforvaltningen senest 2 uker etter at skjønnet er forkynt. Eventuell verdi av slakt som kan nyttiggjøres skal trekkes fra erstatningsbeløpet. Av den grunn må gjenpart av avregning fra slakteri som viser slakteverdien av dyret sendes Landbruksdepartementet, som forestår den faktiske utbetalingen. Administrative utgifter i forbindelse med skjønnet har de november 1998 Side 6

7 aktuelle fylkesveterinærene fått fullmakt til å belaste Landbruksdepartementets budsjett, Kap post 73. Hvis det ikke foreligger grunnlag for at dyret skal gå til fullstendig obduksjon, skal det ved slakting tas ut organprøver og faecesprøver etter Veterinærinstituttets anvisning for videre undersøkelse. Grunnlag for obduksjon er blant annet klinisk sjukdom (som selvfølgelig umuliggjør prøveuttak på slakteri). Distriktsveterinæren sender melding om slakteri o.s.v. til Veterinærinstituttet på fastsatt skjema i henhold til utsendt prosedyre. Dersom dyret skal obduseres, avtales detaljer rundt tidspunkt for forsendelse, frakt, evt avlivning før transport etc., mellom Distriktsveterinæren og Veterinærinstituttet. 4) Tiltak i kontaktbesetninger der kontaktdyret ikke lenger er i besetningen: I mottakerbesetninger der kontaktdyret er i live, men nå står i en annen besetning enn den primære kontaktbesetningen, knyttes restriksjoner i besetningene opp mot undersøkelsen av kontaktdyret. I mottakerbesetning der kontaktdyret ikke lenger er levende og derfor ikke kan underlegges diagnostiske undersøkelser samt i besetning hvor smittet dyr tidligere har oppholdt seg, skal det tas ut besetningsprøve så raskt som mulig for å avklare smittestatus. 5) Tiltak i besetninger med annen kritisk kontakt: I besetninger som er definert som kontaktbesetning pga. annen kritisk kontakt, skal det tas ut besetningsprøve så raskt som mulig for å avklare smittestatus. I den perioden besetningen underlegges restriksjoner, skal det ved slakting tas ut organ- og faecesprøver for videre undersøkelse etter Veterinærinstituttets anvisning. VI. Tiltak i besetninger med mistanke (Kategori 3): 1) Pålegg av offentlige restriksjoner: Restriksjoner pålegges av distriktsveterinæren med hjemmel i Sjukdomsforskriftens 13 på bakgrunn av mistanke. Se ellers pkt. III 1). 2) Pålegg om slakting av mistenkt dyr: Mistanke om paratuberkulose på bakgrunn av kliniske symptomer kan utløse pålegg om slakting av det aktuelle dyret (Jfr. pkt V 3). Dette avgjøres av Sentralforvaltningen etter innspill fra fylkesveterinæren. Fylkesveterinæren må derfor snarlig oversende begrunnet anmodning til Sentralforvaltningen om avlivningsvedtak for aktuelle dyr. Ved mistanke om paratuberkulose på bakgrunn av seropositivt dyr (jfr. pkt II) vil dyret bli pålagt slaktet av Sentralforvaltningen etter innspill fra fylkesveterinæren. Fylkesveterinæren må derfor snarlig oversende begrunnet anmodning til Sentralforvaltningen om avlivningsvedtak for aktuelle dyr. Hvis det ikke foreligger grunnlag for at dyret skal gå til fullstendig obduksjon, skal det ved slakting tas ut organ- og avføringsprøver for videre undersøkelse etter Veterinærinstituttets anvisning. november 1998 Side 7

8 3) Besetningsutredning: Det tas besetningsprøve jfr. definisjonen i Kap. II. VII. Oppfølging av besetninger med usikker status (Kategori 4): 1) Besetningsutredning: Dersom ett eller flere dyr i besetningen avgir prøve med ELISA OD-verdi > 0,15 skal det tas besetningsprøve. 2) Overvåknings- og kontrollprogram Besetningen følges opp spesielt i overvåkningsprogrammet for paratuberkulose. VIII. Håndtering av restriksjoner Formålet er å isolere eventuell smitte til den restriksjonsbelagte besetningen. Restriksjonene ifølge Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 13 og utfyllende bestemmelser som er foreslått vedtatt med hjemmel i denne forskrift, bør i utgangspunktet pålegges hele eiendommen og alle dyrearter. Distriktsveterinæren kan vurdere å begrense restriksjonene slik at de ikke omfatter enkelte deler av gården/besetningen, dersom det kan godtgjøres at det har vært tilfredsstillende smittehygienisk adskilt drift. 1) Levende dyr: a) Generelt Ifølge 13 er det forbudt å føre dyr ut av besetningen. Ifølge forslag til vedtak om utfyllende bestemmelser i henhold til 13 (Vedlegg 3) blir det også gitt forbud mot å føre dyr inn i besetningen. Denne siste bestemmelsen er tatt med for å sikre at Staten ikke påføres unødig risiko eller utgifter, ved at ytterligere dyr tas inn i besetning som skal eller kan komme til å bli gjenstand for nedslakting. Det bør imidlertid gis tillatelse til rekruttering fra andre besetninger, dersom det er nødvendig for å opprettholde planlagt drift i besetningen. b) Storfe Det skal normalt ikke gis dispensasjon for å føre storfe ut av besetningen, unntatt direkte til slakteri (jfr. pkt. VIII 2), til ren slaktedyrbesetning eller til felles utmarksbeite (jfr. pkt. VIII 6). Med ren slaktedyrbesetning menes besetning hvor det kjøpes inn dyr bare med formål å fôre opp dyra til slakt og hvor det ikke forekommer selvrekruttering. Tillatelse til å føre storfe til annen besetning kan gis med hjemmel i Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer, 13, 5. og 6. ledd. Dersom dyr fra restriksjonsbelagt besetning flyttes til annen besetning, skal mottakerbesetningen pålegges de samme restriksjoner som avsenderbesetningen. Både november 1998 Side 8

9 distriktsveterinæren i distriktet der avsenderbesetningen er lokalisert og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet skal godkjenne overføringen. c) Andre drøvtyggere og kanin: Det brukes samme skjønn som for storfe. d) Andre dyrearter: Andre dyrearter regnes ikke som mottakelige/ smittefarlige. Distriktsveterinæren kan gi dispensasjon for å føre andre dyr enn drøvtyggere og kanin ut fra dyrehold/ eiendom som er pålagt restriksjoner pga. paratuberkulose på det vilkår av at de ikke tas inn i besetning med drøvtyggere før tidligst etter én uke, og etter at de er grundig vasket. Det skal således ikke settes begrensninger for f. eks. løpshesters adgang til å delta i løp. 2) Slakting Dyr tillates ført direkte til slakteri. Distriktsveterinæren skal i slike tilfelle gi særskilt tillatelse, jfr. vedlegg (Vedlegg 5: Tillatelse til slakting av storfe fra besetning pålagt restriksjoner p.g.a. paratuberkulose). 3) Gjødsel (herunder også talle og dypstrø) Gjødsel er særlig smittefarlig. Distriktsveterinæren skal ifølge forslag til vedtak om utfyllende bestemmelser (Vedlegg 3) gi særskilt tillatelse til fjerning eller spredning av gjødsel. Fra besetninger med restriksjoner skal det ikke tillates å føre gjødsel ut fra den restriksjonsbelagte driftsenheten. Det bør bare tillates å pløye eller grave ned gjødsel, men andre løsninger kan velges etter en individuell risikovurdering. Når håndtering av gjødsel planlegges er det viktig å komme fram til løsninger som vil redusere konsekvensene dersom smitte skulle påvises i besetningen. 4) Beite og fôrproduksjon Areal hvor gjødsel er spredd eller innmark hvor dyr fra båndlagt besetning har beitet i lengre tid (mer enn en uke) tillates ikke brukt til beite og fôrproduksjon for dyr fra andre besetninger før restriksjonene er opphevet. Som fôr regnes også halm. Korn kan høstes som normalt. 5) Utstyr og personer Smittefare er knyttet til forurensing med avføring fra smittede dyr. Utstyr skal derfor rengjøres og desinfiseres før det tas ut av gården. Som desinfeksjonsmiddel kan f. eks. Virkon-S i 3% konsentrasjon brukes (andre desinfeksjonsmidler med dokumentert bactericid effekt på mykobakterier kan selvfølgelig også benyttes). Uvedkommende har ifølge Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 13, ikke adgang til husdyrrom. Se ellers forslag til utfyllende bestemmelser (Vedlegg 3). november 1998 Side 9

10 6) Fellesbeite Drøvtyggere fra restriksjonsbelagt besetning kan ifølge Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 13, ikke føres til fellesbeite. Det kan, etter individuell faglig vurdering, gis dispensasjon fra dette forbudet slik at dyrene kan føres til felles utmarksbeite. Ved vurderingen skal det i slike tilfeller legges vekt på følgende: dyr fra smittet besetning (Kategori 1) kan ikke sendes på fellesbeite. Utmarksbeitet skal være av en slik art at det ikke er stor kontakt mellom dyrene. Det bør legges inn som et vilkår i en evt. dispensasjon at dyr fra restriksjonsbelagt besetning etter samling skal skilles ut så snart som mulig. Dette gjelder også dyr fra besetninger som blir pålagt restriksjoner etter at dyr er sluppet på fellesbeite. 7) Smitte til vilt m.m. Ville drøvtyggere kan smittes med paratuberkulose. Sannsynligheten for at dette kan skje er liten. Selv om enkeltdyr skulle bli smittet, er risikoen for en epidemi blant vilt minimal. I smittede besetninger skal imidlertid sikring av gjødsel og kompost samt pløying av beite og gjødslede arealer prioriteres. IX. Videre prøvetaking i besetninger med restriksjoner Videre prøvetaking bør samordnes med uttak av prøver i forbindelse med andre overvåknings-og kontrollprogrammer. Det tenkes her spesielt på uttak av prøver for BVD, IBR og EBL. X. Grunnlag for oppheving av restriksjoner 1) I smittet besetning som er slaktet ut/ sanert: Restriksjoner kan oppheves etter avsluttet sanering i henhold til godkjent plan. Se pkt. III 5). Restriksjonene vil normalt bli opprettholdt i ca. 18 mnd. etter avsluttet sanering. 2) I smittet besetning som ikke slaktes ut: Grunnlag for å oppheve restriksjonene i smittet besetning som eventuelt velger å ikke slakte ut må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det vil ikke være aktuelt å oppheve restriksjonene på besetningen før etter en periode på minimum 5 år etter siste påvisning av smitte. november 1998 Side 10

11 3) I kontaktbesetning/ besetning med mistanke Før restriksjonene kan oppheves må risikoen knyttet til besetningen være redusert til et akseptabelt nivå. I kontaktbesetninger (Kategori 2) der kontaktdyr avlives etter pålegg, oppheves restriksjonene dersom det viser seg at paratuberkulose ikke kan påvises hos det avlivede dyret. Dette vil påføre besetningen en restriksjonsperiode på ca. 6 mnd. (dvs. den tida det tar å dyrke fra faeces og organer). I besetninger der kontaktdyr er slaktet og ikke undersøkt for paratuberkulose, må risikoen evalueres avhengig av dyrets alder og hvor lenge dyret stod i besetningen. Distriktsveterinæren kan oppheve restriksjonene etter at en besetningsprøve er analysert med negativt resultat. Dette vil normalt påføre besetningen en restriksjonsperiode på ca. 6 mnd. (dvs. den tida det tar å analysere besetningsprøven). I besetninger i Kategori 3 der det mistenkte dyret avlives etter pålegg og undersøkes, oppheves restriksjonene dersom det viser seg at agens (sjukdom) ikke kan påvises hos det aktuelle dyret eller i besetningsprøven, og at det ikke lenger knytter seg mistanke til besetningen pga. positive blodprøver. Distriktsveterinæren kan oppheve restriksjonene etter at prøvene er analysert med negativt resultat. Dette vil normalt påføre besetningen en restriksjonsperiode på ca. 6 mnd. (dvs. den tida det tar å analysere prøver fra det avlivede dyret og besetningsprøven). XI. Overvåkings- og kontrollprogram Et overvåkings- og kontrollprogram for paratuberkulose hos storfe ble igangsatt i 1998 og skal heretter omfatte; 1. besetninger med importerte storfe 2. kombinerte besetninger med geit 3. et utvalg av «normale mjølkekubesetninger», 4. et utvalg av «normale ammekubesetninger» og 5. besetninger som tidligere har avgitt positive ikke-verifiserte blodprøver (ELISA OD-verdi 0,15-0,5) for paratuberkulose. I overvåkings- og kontrollprogrammet skal det i besetningene tas blodprøve (fullblod) av alle dyr over 18 mnd. Positive prøver håndteres jfr. disse retningslinjene. Oversikt over besetninger som skal prøvetas for året 1999 samt instruks for prøvetaking vil bli distribuert fra Sentralforvaltningen så snart som mulig. november 1998 Side 11