Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Oslo, 10. april 2015 Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Det vises til forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap for svinebesetninger som får pålegg om nedslakting som følge av LA-MRSA. Nortura mener det er riktig å bekjempe LA-MRSA, forutsatt at dette er faglig, praktisk og økonomisk gjennomførbart. Nortura er derfor positiv til at høringsforslaget følger opp tilbakemeldingene om at ambisjonen om å bekjempe LA-MRSA ikke lar seg forene med gjeldende erstatnings- og kompensasjonsordninger. Innledningsvis gis det noen generelle bemerkninger, deretter kommenteres den foreslåtte kompensasjonsordningen og innholdet i forskriftsutkastet mer spesifikt. LA-MRSA strategien Den norske LA-MRSA strategien representerer et unikt og ambisiøst nybrottsarbeid. Med dette utgangspunktet er det kritisk at strategien for å bekjempe LA-MRSA til enhver tid vurderes opp imot hvordan sikre: - En helhetlig, tverrsektoriell offentlig innsats I et kortsiktig perspektiv har man et godt utgangspunktet for å bekjempe LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen. Utenfor Norges grenser utgjør imidlertid LA-MRSA en kontinuerlig og økende smittetrussel. Så langt har folk vært kilden til LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen, og det forventes et vedvarende og økende smittepress fra humanpopulasjonen også fremover. Svinenæringa skal bidra offensivt til at man lykkes med målsettingen om å bekjempe LA-MRSA, blant annet er næringa i gang med å forsterke frivillige tiltak for å redusere risikoen for at smitten introduseres og spres i norsk svinehold. Sannsynligheten for å lykkes med LA-MRSA strategien i et langsiktig perspektiv er imidlertid helt avhengig av at det etableres en helhetlig, tverrsektoriell offentlig innsats der alle involverte myndigheter og forvaltningsorganer bidrar med nødvendige ressursmessige, juridiske og økonomiske virkemidler. Myndighetene valgte å starte bekjempelse av LA-MRSA uten at dette var fullt ut på plass. Med de økonomiske, praktiske og menneskelige konsekvensene som påvisning av LA-MRSA innebærer, må disse virkemidlene snarest mulig komme på plass fra myndighetens side. Nortura SA Postboks 360 Økern Forbrukertelefoner: Bank: DNB NOR Bank ASA Bank EURO: N-0513 Oslo Gilde: Bank Norge: IBAN:NO Lørenveien 37 Prior: IBAN: NO " SWIFT/BIC:DNBANOKKXXX Tel.: SWIFT/BIC: DNBANOKKXXX firmapost@nortura.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 5 - Økonomisk bæreevne for alle berørte sektorer Dersom det lykkes å hindre at LA-MRSA etablerer seg i den norske svinepopulasjonen, vil helsevesenet unngå betydelige kostnader, jf. Mattilsynets samfunnsøkonomisk analyse fra For norsk svineproduksjon og tilhørende verdikjede medfører bekjempelse av LA-MRSA vesentlige kostnader og tap. En bærekraftig strategi om å bekjempe LA-MRSA forutsetter derfor løsninger som både forebygger økte kostnader i humanhelsevesenet, og ivaretar svineprodusentenes økonomi. Dersom man ikke sikrer begge disse hensynene, vil ikke målsettingen om å bekjempe LA-MRSA være realistisk. Prinsippene for kompensasjon ved påvisning av LA-MRSA Norsk husdyrnæring har i samspill med myndighetene lange tradisjoner for vellykkede saneringer av tapsbringende husdyrsjukdommer. Forutsetningen for at man har lykkes har vært tilstrekkelige erstatningsordninger, samt at bekjempelsen har bidratt til å styrke lønnsomheten for husdyrprodusenten og den videre verdikjeden. LA-MRSA er ingen dyresjukdom. Det er en smitte som i seg selv ikke medfører tap for svineprodusentene. LA- MRSA påfører ikke lidelse eller nedsatt produksjon hos dyra, og den utgjør ikke en mattrygghetsrisiko. Tiltakene som følger med bekjempelse av LA-MRSA innebærer derimot en ensidig negativ økonomisk belastning for svineprodusentene og videre verdikjede. Omdømmemessig har problematikken omkring LA-MRSA synliggjort verdien av norsk svinenærings systematiske arbeide for å styrke dyrehelsa og til forskjell fra de fleste andre land står man overfor en situasjon der det er folk som utgjør en smittetrussel for svineproduksjonen. LA-MRSA bekjempelse skiller seg med andre ord prinsipielt fra annen, tradisjonell bekjempelse av husdyrsjukdommer - dette innebærer at man ikke kan bruke samme rimelighetsbetraktninger ved utforming av erstatnings-/kompensasjonsordninger for LA-MRSA bekjempelse som for typiske husdyrsjukdommer. Forslaget om å etablere en kompensasjonsordning anerkjenner at LA-MRSA ikke kan håndteres etter samme prinsipper som for typiske husdyrsjukdommer og at de økonomiske konsekvensene ved LA-MRSA bekjempelse er uforholdsmessige store for svinenæringa. Nortura mener dette er en riktig og helt nødvendig erkjennelse. I praksis er imidlertid den økonomiske belastningen på svinenæringa fortsatt betydelig og innebærer at næringa fremdeles bærer store deler av de økonomiske byrdene og risikoen ved bekjempelse av LA-MRSA: - Hoveddelen av produksjonstapene dekkes fortsatt gjennom forsikringspremier Den foreslåtte kompensasjonsordningen skal være subsidiær forsikringsordninger. Til tross for at LA-MRSA bekjempes for å forebygge kostnader for helsevesenet med påfølgende ensidige tap for svinenæringa, har man i realiteten valgt å følge samme grunnprinsipper som for ordinære husdyrsjukdommer. Det vil si at svineprodusentenes risiko for produksjonstap primært ivaretas av forsikring. Denne løsningen betyr at svinenæringa kollektivt dekker størstedelen av produksjonstapene for LA-MRSA bekjempelse gjennom forsikringspremier. Den foreslåtte kompensasjonsordningen tar riktignok høyde for at hovedparten av dagens forsikringer kun dekker de første 12 månedene med produksjonstap, slik at produksjonstap utover dette delvis kan kompenseres (se kommentar under). Muligheten til å få kompensert tap utover 12

3 Side 3 av 5 måneder er nødvendig, men det totale bildet er at den foreslåtte kompensasjonsordningen i liten grad bidrar til å rette opp i den økonomiske belastningen som svinenæringa påføres ved bekjempelse av LA-MRSA. - Standardisert kompensasjonssats Høringen foreslår å bruke et standardisert beregningsgrunnlag for fastsettelse av kompensasjon. Landbruksdirektoratet har tatt utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske analysen utført av Mattilsynet våren Denne analysen er egnet til å synligere samfunnsøkonomien ved ulike strategivalg og hvordan effektene fordeler seg mellom ulike grupper. Den er ikke egnet som et grunnlag for å fastsette størrelsen på produksjonstap for enkeltforetak, da lønnsomheten i svinenæringa vil variere mellom produsenter og fra år til år og tallene som inngår i analysen representerer kun et øyeblikksbilde på gjennomsnittsnivået på det tidspunktet analysen ble utført. Dette fremgår også delvis av høringsnotatet at en slik løsning vil føre til at: "enkelte foretak under- eller overkompenseres noe". Landbruksdirektoraret vektlegger likevel de næringsmessige og administrative fordelene ved valg av standardisert beregningsgrunnlag. Det er viktig at det legges ned en tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet slik at behandling av erstatnings- og kompensasjonssøknader skjer effektivt. Dette forventer vi at følges opp uavhengig av valgt modell for beregning av kompensasjon, jf. en langsiktig vellykket LA-MRSA strategi forutsetter at alle involverte myndigheter bidrar med tilstrekkelige virkemidler og ressursinnsats. Landbruksdirektoratets valg av modell vil i stor grad kunne forsterke den negative økonomiske belastningen på enkeltforetak; den bidrar også til økt uforutsigbarhet omkring de økonomiske konsekvensene for enkeltforetak ved påvisning av LA-MRSA. Det er urimelig at hensynet til enkel saksbehandling for forvaltningen går på bekostningen av en løsning som kan redusere de negative belastningene på svinenæringa. En løsning der kompensasjon for produksjonstap fastsettes etter det enkelte foretaks dekningsbidrag er nødvendig dersom kompensasjonsordningen skal være rettferdig og fungere som et reelt bidrag til å rette opp den skjevfordelte belastningen som bekjempelse av LA-MRSA innebærer. - Uforutsigbar løsning Til nå har forsikringsbransjen innført tegningsrestriksjoner når det har oppstått situasjoner som har gitt usikkerhet omkring LA-MRSA situasjonen. LA-MRSA er en kontinuerlig smittetrussel, og man må også fremover forvente utbrudd og uavklarte situasjoner omkring forekomst og spredning av smitten. Dette viser at man ikke oppnår nødvendige forutsigbare og langsiktige løsninger for svinenæringa ved å basere bekjempelsen av LA-MRSA på en kompensasjonsordning som skal være subsidiær forsikring. Oppsummert så anerkjenner forslaget om en kompensasjonsordning at LA-MRSA må behandles prinsipielt forskjellig fra husdyrsjukdommer. I praksis så følges imidlertid ikke dette opp. Svinenæringa dekker fortsatt hovedparten av kostnadene for en bekjempelse som gjøres av hensyn til helsevesenet, og det med stor grad av uforutsigbarhet. Den foreslåtte

4 Side 4 av 5 løsningen utfordrer bærekraften i LA-MRSA strategien. Skal man lykkes med målsetting om å bekjempe LA-MRSA i et langsiktig perspektiv må det etableres en ordning som fullt ut kompenserer produksjonstap fra første dag og som ikke gjøres avhengig av forsikringsløsninger slik det nå foreslås. Innholdet i forskriftsutkastet Forslaget til kompensasjonsordning omfatter mulighet for kompensasjon for besetninger som allerede har sanert. Dette er et viktig tiltak overfor produsenter som har blitt påført en betydelig økonomisk belastning, og som har gjort en innsats som gjør det mulig å ha ambisjoner om å holde svinepopulasjonen fri for LA-MRSA. Nortura er glad for at myndighetene erkjenner sitt ansvar for å begrense det økonomisk tapet også for disse produsentene. Videre er muligheten for kompensasjon ved pålagt oppholdsperiode et helt nødvendig tiltak for å kunne håndtere situasjoner der smitten er krevende å sanere. Det foreslås at rett til kompensasjon for produksjonstap først trer i kraft 12 måneder etter at siste dyr i smittet besetning ble slaktet. Det vises til kommentar over mht forslag om kun å kompensere for produksjonstap som løper ut over 12 måneder, samt prinsippet om at hele ordningen gjøres subsidiær forsikring. Når det gjelder grensen som settes "etter at siste dyr i smittet besetning ble slaktet", så skrives det i høringsnotatet at: "Landbruksdirektoratet anbefaler å legge til grunn at dyreeier har et produksjonstap fra det tidspunktet da siste dyr i smittet besetning slaktes". Dette stemmer ikke. Dyreeier vil kunne ha et produksjonstap fra det tidspunkt besetningen båndlegges. Det vil ta tid å slakte ut en besetning, samtidig som produksjonstapene starter å løpe fra det tidspunktet besetningen båndlegges og må fryse / legge om den ordinære drifta. Avgrensning som foreslås vil i praksis innebære at svineprodusentene sitter igjen med tap som ikke vil dekkes. For forslaget om standardisert beregningsgrunnlag for beregning av kompensasjon, så vises det til kommentar over. Når det gjelder selve inndelingen i ulike kategorier av svin / besetningskategorier, så er det vanskelig å bedømme hvordan dette vil fungere i praksis, da kategoriene det legges opp til ikke stemmer med reelle besetningstyper. Dette gjør at hele ordningen fremstår som svært uklar og bidrar dermed til ytterligere uforutsigbarhet. Utover øvrige momenter pekt på tidligere, er det også nødvendig at hele inndeling og oppsettet endres i tråd med hva som er representativ for hvordan svineproduksjonen faktisk foregår dersom forskriften skal kunne fungere og gi mening i praksis. Når det gjelder vurderingen av de administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget, mener vi at Landbruksdirektoratet gir en unyansert fremstilling når de angir at: "Inntil nylig påvisninger i februar 2015, hadde majoriteten av smittede besetninger gjenopptatt driften uten produksjonstap ut over 12 måneder". Dette gir inntrykk av at de færreste besetninger påføres produksjonstap av betydning, når realiteten er at man må skille mellom rene slaktegrisbesetninger og smågrisproduserende besetninger. For smågrisproduserende besetninger er det i tidligere runder godt dokumentert at disse påføres et produksjonstap som løper utover 12 måneder. Det burde derfor vært presisert at majoriteten av smittede besetninger har vært rene slaktegrisbesetninger som har kunnet gjenoppta driften innen 12 måneder. For øvrig vil vi påpeke at også slaktegrisbesetninger vil

5 Side 5 av 5 kunne påføres et produksjonstap dersom det som følge av LA-MRSA bekjempelse i smågrisbesetninger oppstår mangel på smågris. Konklusjon Til tross for at man med høringsforslaget legger til grunn at LA-MRSA er i en særstilling - og ikke kan håndteres etter tradisjonelle erstatningsprinsipper så lykkes man ikke med dette høringsforslaget å balanserer de negative byrdene og uforutsigbarheten som LA- MRSA bekjempelse påfører svinenæringa; noe som er nødvendig å håndtere dersom LA- MRSA strategien skal lykkes i det lange løp. Nortura mener derfor at det må etablere en ordning som fullt ut kompenserer produksjonstap fra første dag og som ikke gjøres avhengig av forsikringsløsninger slik høringsforslaget legger opp til. Med vennlig hilsen Nortura SA Atle Løvland Direktør Samfunnsansvar og Trygg mat