Høring. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt

Transkript

1 Høringsinstansene, jf liste Vår dato: Vår referanse: /380 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: 3 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Høring Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt Statens landbruksforvaltning (SLF) sender med dette forslag til ny Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt på høring. Bakgrunnen for høringen er at Lov om dyrevelferd trådte i kraft , noe som gir behov for endringer i bestemmelsene, jf nedenfor. Høringsfrist: Fredag 7. mai Høringsuttalelsene merkes 10/00896 og sendes Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo eller postmottak@slf.dep.no. Innledning I 2007 ble det klart at regjeringen ville foreslå at dyrevelferdsloven skulle inneholde en hjemmel for økonomisk kompensasjon til dyreeier ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner på grunn av rovvilt. Det har vært praktisert en slik økonomisk kompensasjon i 2007 og For beitesesongen 2007 gjaldt Midlertidig forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt, administrert av Direktoratet for naturforvaltning (DN). I juni 2008 fastsatte LMD FOR nr 579 Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite, hjemlet i jordlova og administrert av SLF. Det er nå behov for endringer i forskriften, på bakgrunn av at lov om dyrevelferd har trådt i kraft. De endringer i FOR nr 579 Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 7 bruk av utmarksbeite som nå sendes på høring, innebærer at forskriften blir hjemlet i 31 i dyrevelferdsloven. I tillegg er det gjort endringer i de administrative bestemmelsene, Dette er endringer av generell karakter, som harmoniserer denne forskriften med andre forskrifter som regulerer tilskudds- og erstatningsordninger i landbruket. En innholdsmessig endring er at det er tatt inn en hjemmel for Statens landbruksforvaltning til å foreta stedlig kontroll hos kompensasjonsmottaker. Høringsforslaget inneholder også en endring av storfesatsen for kompensasjon sammenlignet med gjeldende forskrift. Landbruks- og matdepartementet ba SLF om å foreslå endringer i gjeldende forskrift. På bakgrunn av omfanget av endringsforslagene og ny hjemmel i lov om dyrevelferd, innebærer høringsforslaget at gjeldende forskrift oppheves og at en ny forskrift vedtas. Ny hjemling av forskriften I LOV nr 97 Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) 31 heter det: 31. Kompensasjon Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Kongen kan gi nærmere forskrifter om rett til, vilkår for og utmåling av slik kompensasjon. I lovens forarbeider legges det vekt på at kompensasjonsordningen etter 31 ikke skal motvirke insentivene til forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte egne dyr. Etter dyrevelferdsloven 24 b) har dyreeier plikt til å beskytte husdyr mot farer. I loven heter det: 24 Tilsyn og stell Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: a).. b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, Fare for rovdyrangrep vil være omfattet av begrepet andre farer i 24 b), og dette innebærer at dyreeiers plikt til å sikre dyra også omfatter nedsanking fra utmarksbeite i en akuttsituasjon. De siste årene er det satt inn ekstra midler til frivillige forebyggende tiltak, som for eksempel tilskudd til tidlig sanking, hjemmebeite og gjerding. SLF legger til grunn at hovedregelen er at dyreeier selv må dekke kostnader knyttet til å etterleve lovens krav og at kompensasjonsordningen hjemlet i 31 er et unntak knyttet til det spesielle tilfellet at Mattilsynet har gjort vedtak om beiterestriksjoner. Nærmere om i dyrevelferdsloven gir Mattilsynet hjemmel til å fatte vedtak for å medvirke til at dyrevelferdslovens bestemmelser etterleves. Dette omfatter for eksempel vedtak som skal hindre at dyr påføres unødige påkjenninger og belastninger, som vedtak om beiterestriksjoner på grunn av rovvilt. I lovens forarbeider går det fram at det ikke er aktuelt

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 7 å forby utmarksbeite på generelt grunnlag, men at Mattilsynet kan pålegge restriksjoner i spesielle tilfeller. Kompensasjonsordningen etter 31 trer i kraft når Mattilsynet har gitt slike vedtak, som har følgende føringer fra lovens forarbeider: Vedtak om restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt hjemlet i 30 må først fattes etter at andre tiltak er vurdert. Vedtak om restriksjoner i bruk av utmarksbeite skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, Vedtaket må være knyttet til en konkret farevurdering Restriksjonene kan ikke ha lengre varighet enn nødvendig. Dyreeiers selvstendige plikt til å beskytte dyra etter 24 b) og føringene for å fatte vedtak om beiterestriksjoner med hjemmel i 30 underbygger at kompensasjonsordningen hjemlet i 31 kun vil tre i kraft i helt spesielle tilfeller. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1. Formål Formålet med forskriften er å yte økonomisk kompensasjon til dyreeiere som mottar vedtak om restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt. Etter første ledd, andre punktum er formålet med forskriften å bidra til å dekke utgifter til fôr på innmarksbeite eller annet inngjerdet eller rovdyrsikkert beite. Til 2. Vilkår Begge vilkår i paragrafen må være oppfylt for at kompensasjon skal kunne ytes. I henhold til første ledd, kan det kun gis kompensasjon når Mattilsynet med hjemmel i dyrevelferdsloven 30 har fattet vedtak om begrensninger i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt. Det utbetales ikke kompensasjon dersom Mattilsynet har fattet vedtak om at besetningen som følge av andre dyrevelferdsmessige forhold ikke kan slippes på utmarksbeite. Etter andre ledd, må dyreeier uten ugrunnet opphold ha rettet seg etter vedtak fra Mattilsynet. Søker må legge fram dokumentasjon fra Mattilsynet på at dette har skjedd, jf 4. Til 3. Beregning av kompensasjon Etter første ledd, kan det kun gis kompensasjon etter vedtak fra Mattilsynet som gjelder innenfor beitesesongen. Beitesesongen varierer mellom geografiske regioner, og fylkesmannen bestemmer hva som er normal dato for beiteslipp og normal dato for sanking i et område.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 7 I henhold til andre ledd, må begrensningen samlet være mer enn en uke. Hvis det gis flere pålegg i løpet av beitesesongen, kan det gis kompensasjon hvis den totale perioden er lenger enn 7 dager. Etter tredje ledd kan det maksimalt gis erstatning for 100 dager i løpet av en beitesesong. SLF viser til det som er nevnt ovenfor om 30 i dyrevelferdsloven. Disse punktene tilsier at det er svært lite sannsynlig at det vil bli gitt restriksjoner i en så lang periode som 100 dager. I henhold til fjerde ledd er satsen kr 5 pr dyr og dag for småfe og kr 14 pr dyr og dag for storfe. I NILF-rapport Kostnader ved å ha sau på innmarksbeite har NILF beregnet kostnadene ved å ha sau på innmarksbeite hele beitesesongen, som er fastsatt til 100 dager. I beregningen er det tatt med kostnader til bl.a. jordleie, gjerding og variable kostnader knyttet til innleid areal. NILF har i notat Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt foretatt en oppdatert beregning, basert på de samme kostnadsfaktorer som i rapport En av forutsetningene i beregningen er dermed at dyra skal gå på innmarksbeite hele beitesesongen. Basert på oppdatert beregning foreslår NILF i notat å fastsette satsen til kr 8 pr dyr og dag for småfe og kr 37 pr dyr og dag for storfe. SLF anbefaler at formålet med kompensasjonsordningen jf 1, 2. punktum er å dekke utgifter til fôr. Ordningens karakter tilsier at dette vil være utgifter i en begrenset tidsperiode. Kostnadene til fôr på innmark i en begrenset tidsperiode vil være lavere enn kostnadene ved å ha dyr på permanent innmarksbeite. På bakgrunn av dette mener SLF at beregningsmetoden i NILF-rapport 3 ikke direkte kan legges til grunn for å fastsette sats for kompensasjon etter denne forskriften. I notat Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt har NILF også foretatt en sjølvkostberegning basert på fôrbehovet pr dyreslag og kostnad pr fôrenhet. I sjølvkostberegningen er fôrbehovet pr beitedyr for småfe oppgitt til 0,89 Fem pr dag. Kostnad pr fôrenhet er kr 2,40 (jf NILF-notat Hva koster grovfôret?) Fôrkostnad pr beitedyr er kr 2,14 pr dag. Satsen i gjeldende forskrift er kr 5 pr dyr pr dag, og satsen ligger dermed over den reelle fôrkostnaden. SLF har fått opplysninger fra 5 av 8 rovviltregioner om satser for tilskudd til tidlig sanking under frivillige forebyggende tiltak. I fire av regionene er satsen kr 6,- pr dyr og dag, i en region er satsen kr 5,- Kompensasjonsordningen i denne forskriften skal ikke motvirke insentivene til de forebyggende tiltakene. Ut fra NILF-beregningen av fôrkostnad ved sjølvkostmetoden, satsene for tidlig nedsanking under frivillige tiltak og sats i gjeldende forskrift foreslår SLF å beholde satsen på kr 5,- pr dyr og dag for småfe.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 7 For storfe er gjennomsnittlig fôrbehov 5,8 Fem pr dag. Med kr 2,40 pr fôrenhet er kostnaden pr dyr og dag kr 13,92. Ut fra dette foreslår SLF å fastsette satsen for storfe til kr 14 pr dyr og dag. Til 4. Søknad og utbetaling I 4 første ledd framgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. I likhet med flere av erstatningsordningene skal søknaden sendes til fylkesmannen. Vedtak om restriksjon og bekreftelse fra Mattilsynet om at vedtak er fulgt, må følge søknaden. Fristen for innlevering av søknaden er 31. oktober det året restriksjonen i bruk av utmarksbeitet gjelder. I bestemmelsens annet ledd heter det at krav på kompensasjon ikke kan overdras eller pantsettes. Dette innebærer at kompensasjon bare utbetales til dyreeier som har mottatt restriksjon i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt. Til 5. Opplysningsplikt og kontroll Første ledd innebærer at alle søkere av kompensasjon plikter å gi de opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningen. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om kompensasjon, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om kompensasjonsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen gjennomføre stedlig kontroll hos mottaker. Til 6. Retting av feilutbetalinger Av bestemmelsen fremgår det at Statens landbruksforvaltning kan rette feil i utbetalt kompensasjon, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra mottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket, jf. forvaltningsloven 35. Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite kompensasjon og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos forvaltningen. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom forvaltningen har utbetalt korrekt beløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere kompensasjonsbeløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. Krav om tilbakebetaling er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye kompensasjon. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos forvaltningen eller

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 7 mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. Til 7. Avkorting Paragrafen hjemler avkorting av kompensasjon på bakgrunn av forhold hos mottaker. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. SLF ser det derfor som rimelig at den som faller inn under 7 og tilegner seg høyere kompensasjon enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. I nr. 1 fremgår det at kompensasjonen kan avkortes dersom mottaker ikke har opptrådt på en faglig forsvarlig måte eller ikke har iverksatt relevante og forholdsmessige tiltak for skadebegrensning etc. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til at dyreeiere opptrer med tilstrekkelig aktsomhet både før og etter en skade har oppstått. Bestemmelsen i nr. 2 regulerer de tilfeller der mottaker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering etc. som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av kompensasjon. I de tilfeller søker har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til en søkers aktsomhet. Til 8. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Paragrafen tilsvarer bestemmelser i andre erstatnings- og tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdepartementets forvaltningsområde. Av annet ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i kompensasjonsutbetalinger til foretaket. Tredje ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. 1. Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor mottaker burde ha forstått at kompensasjonen måtte betales tilbake løper rentene fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, mens det der dyreeier har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan renter kreves fra utbetalingstidspunktet for den urettmessige kompensasjonen. 1 lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling 3

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 7 Til 9. Administrasjon, klage og dispensasjon Fylkesmannen er gitt ansvaret for å forvalte kompensasjonsordningen. Dette styrker samordningen mellom landbruk og miljøvern, spesielt med sikte på den nære sammenhengen ordningen har med de forebyggende tiltakene som fylkesmannens miljøvernavdeling forvalter. I henhold til annet ledd er Statens landbruksforvaltning klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen. Klagen skal sendes via fylkesmannen. Bestemmelsens tredje ledd fastslår at Statens landbruksforvaltning i særlige tilfeller kan dispensere fra søknadsfristen i forskriften. Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil og skal kun anvendes i helt spesielle tilfeller. Etter fjerde ledd kan Statens landbruksforvaltning gi utfyllende bestemmelser til forskriften. Til 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra beitesesongen Fra samme tid oppheves FOR nr 579 Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Aud Børset direktør Gunn Eide seksjonssjef Saksbehandler: Katrine Andersen Nesse Seniorrådgiver