HELSETJENESTEN FOR SVIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSETJENESTEN FOR SVIN"

Transkript

1 HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3

2 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble Salmonella påvist i tre besetninger*. Salmonella virchow ble påvist som et bifunn i forbindelse med obduksjon av innsendt gris. Ved retesting av besetningen var den negativ og restriksjonene ble opphevet. Monofasisk S. typhimurium ble på slutten av året påvist i en formeringsbesetning. Bakterien ble også påvist i en slaktegrisbesetning som hadde fått smågris fra formeringsbesetningen. Ved årsskiftet var det ikke påvist smitte til andre kontaktbesetninger, men saken følges videre i 214. Utover tilfellene av Salmonella, ble det i 213 ikke registrert alvorlige smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos svin i Norge. INFLUENSA H1N1/9 Influensa H1N1/9 inngår i Mattilsynet overvåkingsprogram for virussjukdommer hos gris. Resultatene viser at andelen besetninger hvor man finner antistoffer, og som således har vært smittet, er relativt stabil; 46 % var positive i 213, mot 49 % i 212 og 48 % i 211*. Det er imidlertid store regionale variasjoner når det gjelder andelen positive besetninger. Totalt ble det i 213 undersøkt 538 prøver fra 737 besetninger. I to besetninger ble det påvist influensavirus etter uttak av nesesvaberprøver. I begge tilfellene var eierne selv syke med influensa. Fra den ene besetningen ble det rapportert om feber hos purker og hoste og snufsing hos avvent gris. MYKOPLASMA LUNGEBETENNELSE Også Mykoplasma lungebetennelse inngår i overvåkingsprogrammet. Tallene for antall prøver og besetninger er det samme som for Influensa. Også i 213 var alle undersøkte prøver negative. SVINEDYSENTERI Svinedysenteri ble i 213 påvist i prøver fra fire besetninger*. Dette er en alvorlig tarmsjukdom som forårsakes av infeksjon med bakterien Brachyspira hyodysenteriae. Alle besetningene vil bli sanert i løpet av våren 214 og kontaktbesetninger følges opp med prøvetaking. SMITTSOM LUNGE- OG BRYSTHINNEBETENNELSE Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse eller ondartet lungesyke forårsakes av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (App). Infeksjonen kan gi både akutte sjukdomsutbrudd, særlig i slaktegrisbesetninger, og mer kroniske forandringer som registreres på slakteriet (USR). SPF-besetningene er fri for bakterien, men ellers forekommer den i en eller flere serovarianter i de fleste svinebesetninger. I 213 diagnostiserte Veterinærinstituttet infeksjon med App i forbindelse med sjukdomsutbrudd i 48 besetninger. Dette er en økning fra tidligere år (34 i 212, 28 i 211 og 25 i 21). Også USR-registreringene tyder på at sjukdommen er et økende problem i enkelte regioner. Det har vist seg vanskelig å utvikle gode vaksiner mot sjukdommen, og sanering kan heller ikke anbefales. Forebyggende tiltak i besetningene kombinert med behandling ved utbrudd er derfor den løsningen som oftest velges. * Antall undersøkte prøver og påviste tilfeller av de ulike sjukdommene er tall fra Veterinærinstituttet. 2

3 REGISTRERINGER I DYREHELSEPORTALEN Fra 1. januar 212 ble det meldeplikt for bruk av legemidler til dyr. Dyrehelseportalen er et registreringssystem for veterinærer og dekker forskriftskravene. Det eies av Animalia og er et samarbeid mellom Tine, Geno og ProfVet (fagsystem for veterinær praksis). Data som registreres i Dyrehelseportalen videresendes til Mattilsynet og til slakteriene (matkjedeinformasjon). Veterinærene kan også velge å rapportere direkte til Mattilsynet via deres system VetReg. Disse registreringene er ikke med i tallene under. I 213 ble det i Dyrehelseportalen registrert behandlinger på gris, fordelt på 131 besetninger. Av dette var ca. 5 % kastreringer, 37,5 % var vaksineringer og annet forebyggende helsearbeid, mens ca. 77 (12 %) var behandling av sjukdom. Sjukdomsbehandlinger fordelte seg som vist i figuren. Leddbetennelse er den vanligste diagnosen, og utgjør en tredjedel av alle behandlinger, alle aldersgrupper sett under ett. Deretter kommer mage-/tarmbetennelse med ca. 16 %. Behandling av halebitt gris og grisingsfeber/mma utgjør ca. 8 % hver. Vi ser på Dyrehelseportalen som et nyttig verktøy som på sikt vil gi oss god oversikt over diagnoser og behandlinger i våre husdyrpopulasjoner. Leddsjukdommer < 1 mnd Leddsjukdommer 1-6 mnd Leddsjukdommer > 6 mnd Halebiting Grisingsfeber Mage-/tarmbetennelse < <7 7 dg dg Mage-/tarmbetennelse > 7 >7 dg dg (i (i dieperioden) Mage-/tarmbetennelse etter dieperioden Skabb (sanering Skabb 1 (sanering) besetning) Luftveissjukdommer Mastitt Brunstmangel Brunstmangel/brunstsynkronisering / Klauvlidelser Fødselsvansker Rødsjuke Ødemsjuke Transportsjuke Brokk Brokk/kryptorkisme / kryptorkisme Adenomatose Andre % av alle sjukdomsbehandlinger Prosentvis fordeling av alle sjukdomsregistreringer på gris i Dyrehelseportalen i UTVIDET SJUKDOMSREGISTRERING PÅ SLAKTERIENE Det var i 213 en viss økning i registrering av brysthinneog hjertesekkbetennelse og halebitt gris/korte haler. Ellers har USR-tallene vært stabile de siste årene. Det har lenge vært en usikkerhet rundt USR-registreringene i forhold til om dette fortsatt skulle være Mattilsynets ansvar eller om det skulle overlates til slakteriene. Mattilsynet har nå konkludert med at det er deres ansvar å registrere alle forhold som oppdages i kjøttkontrollen og som er av betydning for folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd. Det er i den forbindelse startet et arbeid med å gå igjennom kodeverket og registreringsrutiner. Forhåpentligvis vil dette medføre mer enhetlig registrering ved de ulike slakteriene Halesår / kort hale Byller Brysthinne- og hjertesekkbetennelse Lungebetennelse Lever - parasittforandringer Leddbetennelse Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden

4 MRSA MRSA er forkortelse for meticillinresistente Staphylococcus aureus. Dette er en spesiell variant av bakterien gule stafylokokker som har utviklet resistens mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle mennesker og dyr. En spesiell variant av MRSA er de siste 5-1 årene påvist hos produksjonsdyr, og da særlig hos griser, i en rekke land verden over. Denne varianten kalles ofte dyreassosiert MRSA. Den er ikke spesielt sjukdomsfremkallende, men har vist stor evne til å etablere seg og spre seg i svinepopulasjonen i mange land. Bakterien kan smitte fra griser til mennesker og infeksjon med MRSA er definert som en allmenfarlig smittsom sykdom hos folk og er i Norge meldepliktig. Folkehelseinstituttet ønsker å holde forekomsten av MRSA så lav som mulig i den norske befolkningen. MRSA hos folk vil kunne gi store kostnader for samfunnet blant annet ved innleggelse på sykehus. Prøvetaking i Norge i årene 28, 211 og 212 har vist svært lav forekomst av bakterien. I 211 ble dyreassosiert MRSA påvist ved ett slakteri og i 212 i én slaktegrisbesetning. Våren 213 ble MRSA påvist hos en slaktegrisbesetning. Smitten ble sporet tilbake til en smågrisproduserende besetning som selger smågris til mange slaktegrisbesetninger. Da MRSA ble påvist, var det allerede planlagt en overgang til SPF-produksjon på grunn av andre sjukdomsproblemer i besetningen, og det ble bestemt å forsøke å sanere også for MRSA. I juli 213 ble MRSA påvist i en smågrisproduserende besetning, trolig smittet av en veterinær som også hadde praksis i den først påviste smågrisproduserende besetningen. Sommeren 213 ble det påvist MRSA hos en person som ble innlagt på sykehus i Rogaland med en alvorlig infeksjon. Personen arbeidet som røkter i en slaktegrisbesetning. Besetningen fikk smågris fra en smågrisprodusent der det også ble påvist MRSA. Fem besetninger som hadde fått smågris fra denne produsenten fikk påvist MRSA. Alle isolater fra MRSA fra gris i Norge tilhører samme klon. De 3 positive purkebesetningene fikk pålegg om nedslakting og vask/desinfeksjon, mens slaktegrisbesetningene (totalt 15) fikk pålegg om vask og desinfeksjon etter utslakting. I alle besetningene ble det satt krav om negative prøver, samt minimum tre ukers tomtid før de fikk sette inn nye dyr. Ved utgangen av 213 var et overvåkings- og kontrollprogram for dyreassosiert MRSA under planlegging. Ledelsen i Helsetjenesten har vært involvert i håndteringen av utbruddet på Østlandet og har deltatt i en arbeidsgruppe sammen med Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Norsvin. Animalia og Norsvin har sammen utarbeidet anbefalinger for å unngå å smitte norske svinebesetninger med dyreassosiert MRSA. Veterinærkonsulenter og konsulenter i de berørte regionene har vært involvert i forbindelse med saneringsarbeidet i besetningene. 4

5 HELSEOVERVÅKING I AVLSBESETNINGENE Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvar for å overvåke helsetilstanden i de norske avlsbesetningene for svin. Per var det 12 avlsbesetninger, noe som er en nedgang på to fra 212. Av avlsbesetningene er det 41 foredlingsbesetninger og 61 formeringsbesetninger. Alle besetningene skal ha besøk av avtaleveterinær hvert tertial, og ett årlig besøk av en veterinærkonsulent i helsetjenesten. Dette er besetningene forpliktet til gjennom Helse- og hygienereglementet for avlsbesetninger. I tillegg inngår alle avlsbesetningene i det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet og sjekkes årlig for flere alvorlige virussjukdommer som vi per i dag ikke har i Norge, samt for mykoplasma lungebetennelse og Salmonella. Én formeringsbesetning er i OK-programmet testet positivt for Salmonella i 213, ellers har helsesituasjonen vært uendret fra de forrige år. HELSETJENESTEN REGIONALT De regionale veterinærkonsulentene og konsulentene har en svært aktiv oppgave når det gjelder forebyggende helsearbeid, med mer enn 5 besetningsbesøk over hele landet i 213. Utenom rutinebesøk knyttet til helse og hygiene-reglementet i avlsbesetningene og forebyggende helsearbeid og sjukdomsutredninger i bruksbesetninger, er kunnskapsformidling viktig. Kurs og møter for svineprodusenter, blant annet gjennom Norsvinskolen, er noen av aktivitetene. I 213 har de viktigste temaene vært App, MRSA, reproduksjon og brunst, vaksiner og aktuelle sjukdommer. Samtlige veterinærkonsulenter og konsulenter var også medforfattere for studieheftet Redd en spedgris som kom ut i 213. NYTT FAGSYSTEM FOR HELSE, VELFERD OG HYGIENE Helsetjenesten har startet forberedelser til utarbeidelse av et dokumentasjons- og oppfølgingssystem for helse, velferd og hygiene i norske svinebesetninger. Gjennom systematisk dokumentasjon vil en kunne heve nivået på svineproduksjonen. I tillegg ønsker en å ivareta tilliten fra forbruker og gjøre næringen mer robust for kritikk og imøtekomme krav om mer åpenhet. Systemet vil bygge på et nært samarbeid mellom veterinær og svineprodusent, med utvikling av helseplan for besetningen og regelmessige veterinærbesøk. Det vil danne grunnlag for målrettet rådgivning og forbedring av produksjonen i den enkelte besetning. Systemet skal utvikles som en felles bransjestandard, og innebærer utvikling av et elektronisk journalsystem og avtaleformular som dekker behovet innen forebyggende helsearbeid. Det nye systemet vil overta og utvide funksjonene som i dag ligger i Helseweb (elektronisk system for oppfølging av avlsbesetninger) og Helsegrisordningen for smågrisselgende besetninger. Gjennom systematisk dokumentasjon vil en kunne heve nivået på svineproduksjonen. 5

6 % 13,6 % av purkene hadde forstadium til bogsår, 5, % hadde moderate sår, mens 3,3 % hadde alvorlige sår. BOGSÅR HOS PURKER I 24 og i 28 ble det gjennomført registrering av bogsår hos purker ved fire norske slakterier. Høsten 213 ble det gjennomført en ny undersøkelse. Denne gangen ble alle slakterier som slakter mer enn 5 gris/år inkludert. Mattilsynet ved de enkelte slakteriene gjennomførte registreringene, etter først å ha gjennomgått en kalibrering med de regionale veterinærkonsulentene. Graderingsskalaen som ble benyttet var den samme som ved undersøkelsene i 24 og 28, men informasjonsmateriellet (faktaark) som ble benyttet er senere forbedret. Bogsår grad 1 regnes som et forstadium til bogsår, grad 2 er et moderat sår, mens grad 3 og 4 regnes som alvorlige sår. Også størrelse og hold på purkene ble registrert i undersøkelsen. Totalt ble 2287 dyr undersøkt. Antallet per slakteri varierte fra 37 til 428. Det ble registrert forandringer i huden hos 21,9 % av purkene. 13,6 % av purkene hadde forstadium til bogsår, 5, % hadde moderate sår, mens 3,3 % hadde alvorlige sår. Størrelse og hold på purkene ble registrert på i alt 1975 purker ved 12 slakterier. Både størrelse og hold var signifikante faktorer i forhold til bogsår (Figur). Både det å være stor og det å være tynn er risikofaktorer i forhold til utvikling av bogsår. For de som var både store og tynne ble det funnet forandringer hos 58,5 % av purkene og 12,2 % hadde alvorlige sår Liten Stor Grad 4 Grad 4 Grad 3 Grad 2 Grad 1 Grad 3 Grad 1 2 Antall dyr (%) Grad 1 Liten Stor Fordeling av bogsår hos purker relatert til hold og størrelse på purkene. 6

7 Kursansvarlig Kursholder Kursansvarlig Norsvin KURSBEVIS DYREVELFERD SVIN - KOMPETANSEBEVIS Mange svineprodusenter gjennomførte i 24/25 studiering-kurs som ga kompetansebevis innen dyrevelferd. Næringen ønsker å videreføre tilbud om kurs og kompetansebevis. Kursopplegget for Kompetansebevis - Dyrevelferd svin har nå gjennomgått en omfattende revisjon. Dyrevelferd er fra 213 inkludert i Norsvinskolens tre modulkurs; smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse. Også disse kursene har derfor gjennomgått en omfattende revidering, og framstår nå i ny drakt, hvor fokus på dyrevelferd er vektlagt gjennom hele produksjonen. For å oppnå kompetansebevis må man imidlertid, i tillegg til å gjennomføre aktuelle moduler av den reviderte Norsvinskolen, gjennomføre et dagskurs i dyrevelferd. Dagskurset i dyrevelferd vil gjennomføres første gang i 214, som et samarbeid mellom Helsetjenesten for svin, slakteriene og Norsvin. Kurset tar utgangspunkt i forholdene i deltagernes egne besetninger, blant annet ved at alle skal ha gått gjennom en velferdsprotokoll i egen besetning før kurset og at innsamlede data benyttes på kurset. Kurset vil også fokusere på dyrevelferd på et overordnet nivå, og samfunnets syn på dyrevelferd. Forskrift om hold av svin stiller krav om kompetanse - næringen anbefaler kompetansebevis. Kompetansebevis for dyrevelferd i svineproduksjon 213 har oppnådd kompetansebevis for dyrevelferd svineproduksjon ved å gjennomføre kurset Dyrevelferd gris i tillegg til Norsvinskolen. Kurset omfatter følgende temaer: Hva er dyrevelferd? Naturlig atferd og atferdsbehov hos gris Samfunnets krav og forventninger til dyrevelferd Hvordan måle velferd? Kurset omfatter også gjennomgang og utfylling av velferdsprotokoll i egen besetning. Helsetjenesten for svin REDD EN SPEDGRIS Helsetjenesten for svin er hovedansvarlig for årets studiehefte for svineprodusenter. Studieheftet er godkjent av Studieforbundet Næring og Samfunn til bruk i studiering uten lærer. Studieringene har mulighet for å leie inn f.eks veterinærer som foredragsholdere. Utarbeidelse av studieheftet er gjennomført med støtte av Matmerk (KIL-midler). Kurset setter fokus på hva du som svineprodusent kan gjøre for å få enda flere grisunger til å overleve fram til avvenning. Heftet er inndelt i 4 studieenheter, og det anbefales å legge opp til 4 samlinger i studieringen. Den første samlingen fokuserer på å sette seg mål, og gir også regneeksempler på hvor mye en ekstra smågris per kull er verdt. De tre andre samlingene tar for seg henholdsvis forberedelsene til grising, selve grisinga og dietida. Arbeidet med studieheftet har blitt gjennomført som en stor dugnad hvor alle helsetjenestens veterinærer, konsulenter og rådgivere, samt Norsvin har bidratt. Studieheftet kan bestille fra Norsvin. REDD EN SPEDGRIS STUDIEHEFTE 213 7

8 HELSETJENESTEN FOR SVIN Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbe kjempelse i svine produksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat 3 Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Tekst Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget er Helsetjenestens utøvende organ og består av den sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. Spesialveterinær: Anne Jørgensen / Spesialveterinær: Bente Fredriksen / Spesialveterinær: Atle V. Meling Domke Spesialrådgiver: Cathrine Hexeberg / Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. RÅDGIVERE Slakteri Navn Tlf E-post Fagsjef Terje Iversen Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik Region Nord Vet.konsulent Annbjørg Nernæs Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund og Scanpig Vet.konsulent Odd Magne Karlsen Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland Midt Norge Slakteri AS Konsulent Per Arne Nesjan Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen TLF: Lørenveien 38 Fax: Pb 396 Økern, 513 Oslo Foto og layout: Cathrine Hexeberg, Trykk: Konsis

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Høringsinstansene Vår dato: 27.02.2015 Vår referanse: 14/65165-4 Deres dato: Deres referanse: Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland

Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland Rapport 1 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland Helga R. Høgåsen Bjørn Lium Veterinærinstituttets

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013 LA-MRSA NATURE VOL 499 25 JULY 2013 Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr 1 Cutler, Emerging Infect Dis 2010 LA-MRSA S.aureus med meca/ mecc gen nytt penicillinbindende

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SMITTSOM GASTROENTERITT (TGE) HOS GRIS VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SMITTSOM GASTROENTERITT (TGE) HOS GRIS VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SMITTSOM GASTROENTERITT (TGE) HOS GRIS VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2014 2017 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Forsidebilde: Thorbjørn

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Klassifisering av reinsdyrslakt blir obligatorisk fra høsten 2015

Klassifisering av reinsdyrslakt blir obligatorisk fra høsten 2015 Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling virker! Klassifisering av reinsdyrslakt blir obligatorisk fra høsten 2015 Vesentlig variasjon for langtidsmodna spekeskinke 8 36 40 Go mørning Tidsskrift fra Animalia

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

Overvåking av influensa i sykehus

Overvåking av influensa i sykehus Influensasesongen 2015/16 Overvåking av influensa i sykehus Område Smittevern, miljø og helse Avdeling for influensa Sammendrag 2 067 pasienter ble innlagt i sykehus med influensa i influensasesongen 2015/16

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Mer og bedre dokumentasjon

Mer og bedre dokumentasjon Sauen er bedre enn sitt rykte Animalia fikk i oppdrag å drifte det nye klassifiseringssystemet for reinsdyrslakt. 6 28 SimPlate er en enzymatisk hurtigmetode for analyse av E. coli. 36 Go mørning Tidsskrift

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2011 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering, finansiering og regnskap 3. Prinsipper

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon 52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Halebiting. Hvordan oppstår halebiting?

Halebiting. Hvordan oppstår halebiting? Halebiting Halebiting er et atferdsavvik som primært er knyttet til mangler ved miljøet som grisen lever i. Halebiting er først og fremst et velferdsproblem, men har også økonomiske konsekvenser. Vi kan

Detaljer