HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

Transkript

1 HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT

2 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos gris i Norge i 2015, med unntak av to tilfeller av nekrotiserende enteritt. Nekrotiserende enteritt (Tarmbrann) Det ble påvist to tilfeller av sykdommen nekrotiserende enteritt (tarmbrann) hos svin i 2015*. Dette er en gruppe B-sykdom. Besetningene ble derfor pålagt offentlige restriksjoner. Begge besetningene har hatt sykdommen tidligere, og er lokalisert i et område i Rogaland hvor det har vært enkelte tilfeller av tarmbrann de seneste år. Sykdommen forårsakes av bakterien Clostridium perfringens type C og medfører svært alvorlig, blodig diare. Da tarmbrann er en lidelse som skyldes flere faktorer, er det viktig å starte smitteforebyggende tiltak samtidig som en igangsetter vaksinering. Smittsom grisehoste (Mykoplasma hyopneumoniae) Overvåkingen av Mykoplasma lungebetennelse foregår nå i forbindelse med Mattilsynets over - våkingsprogram for virussykdommer hos gris. Analysene finansieres fortsatt av næringen. I 2015 ble 2938 prøver fra 398 besetninger undersøkt*. Mykoplasma ble ikke påvist i noen av prøvene. Svinedysenteri Svinedysenteri skyldes infeksjon med Brachyspira hyodysenteriae. I 2015 ble det påvist infeksjon med bakterien i to besetninger. Det er mistanke om at den ene av disse har vært positiv i lang tid, da en slaktegrisbesetning som kjøpte gris fra denne var positiv både i 2013 og Bakterien kan være vanskelig å påvise når en ikke samtidig har kliniske symptomer i besetningen. De to besetningene er sanert. Ingen påvisning av alvorlige smittsomme sykdommer hos gris i Norge i 2015 Nysesyke Nysesyke forårsakes av toksinproduserende Pasteurella multocida, og medfører skjeve tryner og luftveissymptomer hos gris. Sykdommen har de siste årene vært lite rapportert. Trolig skyldes det at forekomsten ble redusert i forbindelse med saneringen for mykoplasma fra 90-tallet og fram til I 2015 ble nysesyke påvist i en avlsbesetning på Østlandet, med påfølgende spredning til flere smågrisprodusenter. Besetningen mistet status som avlsbesetning. Vaksinering og smitteforebyggende tiltak har ført til at situasjonen ser ut til å være under kontroll i de berørte besetningene. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse I 2015 diagnostiserte Veterinærinstituttet infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) i forbindelse med sykdomsutbrudd i 28 besetninger. APP forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Bakterien forekommer i en eller flere serovarianter i de fleste svinebesetninger, bortsett fra i SPF-besetningene som er fri for spesifikke patogen. Infeksjon med bakterien kan gi både akutte, alvorlige sykdomsutbrudd med økt dødelighet, og mer kroniske forløp med negativ effekt på produksjonen og anmerkninger om brysthinnebetennelse på slakteriet via utvidet sykdomsregistrering (USR). I 2015 ble APP påvist i forbindelse med utbrudd av luftveissyksdom i en SPF-besetning, uten at det kunne påvises brudd på rutinene i besetningen. APP oppleves som en stor utfordring for næringen, både fordi vaksinene som er tilgjengelige på markedet ikke er optimale, og fordi medisinsk sanering med hensyn på bakterien er problematisk. Forebygg- ende tiltak i besetningene kombinert med behandling ved utbrudd er derfor fortsatt den strategien som oftest velges. 2 * Antall undersøkte prøver og påviste tilfeller av de ulike sjukdommene er tall fra Veterinærinstituttet.

3 Registreringer i Dyrehelseportalen I 2015 ble det registrert behandlinger på gris i Dyrehelseportalen, fordelt på besetninger. Antall registreringer økte med 18,7 % i forhold til Ca registreringer var sykdomsbehandling (12 %), ca (47 %) var kastrering (kirurgisk eller ved vaksinasjon), mens ca (40,8 %) var vaksinering og annet forebyggende helsearbeid. Dette er omtrent samme fordeling som i Som tidligere er leddbetennelse den vanligste sykdomsdiagnosen, med totalt 35 % av alle behandlinger når en ser alle aldersgrupper under ett. Relativt sett økte andelen registreringer av leddbetennelse hos dyr i aldersgruppen 1-6 mnd. og > 6 mnd., men de fleste behandlinger er fortsatt i aldersgruppen < 1 mnd. Mage-/tarmbetennelse utgjør ca. 22 % av behandlingene. Andelen behandlinger for grisingsfeber/mma er litt lavere i 2015 (6,5 %) enn i 2013 og For luftveisinfeksjoner har det vært en økning i forhold til tidligere år (7,1 % i 2015 og 5,3 % i 2014). Leddsykdommer <1 mnd Leddsjukdommer 1-6 mnd Leddsjukdommer > 6 mnd Halebiting Grisingsfeber Mage-/tarmbetennelse <7 dg Mage-/tarmbetennelse >7 dg (i dieperioden) Mage-/tarmbetennelse etter dieperioden Luftveissjukdommer Mastitt Brunstmangel/brunstsynkronisering Klauvlidelser Fødselsvansker Rødsjuke Ødemsjuke Transportsjuke Brokk/kryptorkisme Adenomatose Andre Leddbetennelse utgjør 35 % av alle sykdomsregistreringer i Dyrehelseportalen % av alle sjukdomsbehandlinger (korrigert data) Prosentvis fordeling av alle sykdomsregistreringer på gris i Dyrehelseportalen i Dyrevelferd Samfunnets forventninger og krav til dyrevelferd hos våre produksjonsdyr skjerpes stadig. Dette er noe næringen tar på alvor, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. De fleste produsenter er også svært bevisste på at dyrene skal ha det bra og at regelverket skal etterleves. Selv om mye er bra i norsk svineproduksjon, har vi til nå hatt et problem med å dokumentere forholdene. Med det nye Helsegris-systemet vil vi få en helt ny mulighet til å dokumentere forhold knyttet til dyrevelferd i norske besetninger. I første omgang gjelder dette avlsbesetningene, purkeringene og smågrisselgende besetninger, men på sikt vil også øvrige bruksbesetninger inkluderes. 3

4 HELSEGRIS Etter flere års planlegging og intens systemutvikling det siste året, ble det nye fagsystemet Helsegris tatt i bruk i november Systemet er en forbedring og videreutvikling av gamle Helsegris, og erstatter både dette og HelseWeb for avlsbesetninger fra 1. januar I Helsegris registreres og dokumenteres helse, velferd og hygiene i norske svinebesetninger. Det er et dynamisk, web-basert system laget for også å imøtekomme de krav og forventninger som samfunnet vil kunne stille til norsk svineproduksjon i fremtiden. Helsegris er også et godt og enhetlig verktøy for veterinærer og rådgivere som jobber med forebyggende helsearbeid i svinebesetninger. Ved årsskiftet var det rundt 115 produsenter og 60 veterinærer som hadde registeret seg i Helsegris. Hvordan fungerer Helsegris? I Helsegris skal alle produsentene knytte seg til en fast veterinær som regelmessig skal følge opp besetningen ved hjelp av Helsegris-systemet. Produsentene og veterinærene logger seg inn på Helsegris via nettsiden helsegris.animalia.no. Hver produsent har sin egen profil i Helsegris tilpasset sin produksjon. Produsenten er ansvarlig for å lage en helseplan som beskriver gårdens drift. Denne er tilrettelagt av systemet slik at den kun inneholder spørsmål og elementer som er aktuelle for de enkelte produksjonsformene. Hovedelementene i Helseplanen er helse og hygiene, dyrevelferd, smittebeskyttelse og livdyrhåndtering og andre faste rutiner innenfor driften. Helseplanen skal oppdateres årlig. I Helsegris registreres og dokumenteres helse, velferd og hygiene norske svinbesetninger 4

5 I forbindelse med obligatoriske besetningsbesøk, lager veterinæren en besetningsjournal. Antall obligatoriske besøk avhenger av besetningstype. Avlsbesetningene har fortsatt sine tre årlige besøk, mens smågrisselgende besetninger har ett. Besetningsjournalen har mange av de samme elementene som helseplanen, og er en dokumentasjon av situasjonen i besetningen ved besetningsbesøket. Besetningsjournalen henter automatisk inn eksterne opplysninger fra Ingris og USR. Helsegris-systemet kontrollerer om besetningen oppfyller kravene til Helsegris-godkjenning basert på opplysningene i besetningsjournalen. Denne beregningen er lik, uavhengig av hvilket slakteri produsenten tilhører. Dersom det er forhold som ikke er forenelig med Helsegris-godkjenning opp rettes et avvik. Dersom avviket ikke er rettet innen fristen som er satt av systemet, eller en attest går ut på dato, sendes det automatisk beskjed til slakteriet om at besetningen ikke oppfyller kravene til Helsegris. Produsent blir varslet i god tid før slikt skjer, sånn at det er mulighet for å ordne opp før en mister «Helsegristillegget». AVLSBESETNINGER HT-svin har det overordnede ansvar for å overvåke helsetilstanden i de norske avlsbesetningene. Per var det 90 avlsbesetninger, hvorav 41 foredlingsbesetninger og 49 formeringsbesetninger. Besetningene besøkes av avtaleveterinær hver fjerde måned og av veterinærkonsulent i helsetjenesten årlig. Avlsbesetningene har et eget Helse- og hygienereglement som de er forpliktet til å følge. Alle avlsbesetningene inngår i det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet, og sjekkes dermed årlig for flere alvorlige virussykdommer som vi per i dag ikke har i Norge. I tillegg undersøkes de for mykoplasma lungebetennelse, Salmonella og MRSA. Helsetilstanden i formeringsbesetningene har vært stabilt god i 2015, med unntak av ett utbrudd av nysesyke og ett utbrudd av MRSA. HELSETJENESTEN REGIONALT Veterinærkonsulenter og fagkonsulenter tilknyttet slakteriene, utgjør den regionale helsetjenesten. I 2015 gjennomførte de omtrent 500 besetningsbesøk over hele landet, inkludert rutinebesøk knyttet til helse- og hygienereglementet i avlsbesetningene, forebyggende helsearbeid og sykdomsutredninger i bruksbesetninger. Flere av konsulentene har hatt en sentral oppgave i forbindelse med MRSA-saneringene. Den regionale helsetjenesten har også en omfattende aktivitet når det gjelder kunnskapsformidling med kurs og møter for svineprodusenter, blant annet gjennom Norsvinskolen. Noen av temaene i 2015 har vært MRSA, smittebeskyttelse og vaksinering mot rånelukt. Alle avlsbesetninger sjekkes årlig for mange sykdommer, i tillegg MRSA 5

6 MRSA LA-MRSA MRSA = Methicillinresistente Staphylococcus aureus LA-MRSA = «livestock-associated MRSA». Dette er oftest MRSA CC398 Epidemiologisk definisjon på LA-MRSA: MRSA som har evne til å etablere seg og spres mellom dyr i besetningene Resistent mot mange typer antibiotika, både hos folk og dyr Vanlig hos produksjonsdyr, særlig gris, i en rekke land Også i 2015 har håndteringen av MRSA vært svært ressurskrevende for norsk svinenæring. Totalt har det vært fire separate hendelser i løpet av året (Hendelse 4-7 i tabellen under). Mens overvåkingsprogrammet i 2014 omfattet alle besetninger med purker/smågrisproduksjon, ble alle slaktegrisbesetninger som hadde slaktet minst 70 gris året før, undersøkt i I tillegg ble alle avlsbesetninger og purkeringer undersøkt på nytt. To av hendelsene (5 og 7) i tabellen, ble oppdaget gjennom overvåkingsprogrammet, mens de to andre (4 og 6) ble oppdaget fordi røkterne ble testet. Omfanget av de ulike hendelsene, samt hendelser tidligere år, framgår av tabell 1. Disse fire hendelsene førte til at totalt 11 smågris- og kombinertbesetninger og 21 slaktegrisbesetninger ble smittet i løpet av Blant de nysmittede besetningene i 2015 ble MRSA for første gang påvist i en besetning med utedrift med gris. Dette ga spesielle utfordringer for saneringsarbeidet. Fire MRSAhendelser i 2015 medførte 32 smittede besetninger Alle besetninger med påvist MRSA-smitte er sanert, og oppfølgende prøvetaking foretas av Mat - tilsynet. Prøveresultater så langt tyder på at saneringene har vært vellykket i de aller fleste besetningene. Det er imidlertid enkelte besetninger hvor smitten ser ut til å være vanskelig å bli kvitt. Arbeidet med å finne mulig årsak til at saneringen ikke lykkes i disse besetningene pågår fortsatt. Oversikt over MRSA-hendelser hos svin i Norge. Hendelse År-mnd Sted Stamme Oppdaget Avlsbesetninger Smågris-/kombinertbesetninger Slaktegrisbesetninger Østlandet CC398 t034 Obduksjon gris Rogaland CC398 t034 Røkter Toten CC398 t011 OK Trøndelag CC398 t034 Røkter Haugalandet CC1 t177 OK Hadeland CC398 t034 Røkter Rogaland CC398 t034 OK Totalt En ny forskrift om kompensasjon i forbindelse med pålegg om nedslakting pga MRSA trådte i kraft i juni Forskriften gjelder ved produksjonstap utover 12 måneder. Kompensasjonen gis etter faste takster. Til tross for den nye forskriften, faller fortsatt en stor andel av saneringskostnadene på svineprodusentene selv, dels den enkelte produsent og dels kollektivt gjennom forsikringsordningene. MRSA kan få alvorlige konsekvenser for mennesker som er syke eller har svekket helse. Å holde norsk svinenæring fri for bakterien, vil derfor ha stor betydning for folkehelsa. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet gikk i 2015 ut med oppdaterte råd om testing av personer som skal ha kontakt med norske svinebesetninger. De anbefaler testing av personer som skal ha daglig arbeid med husdyr og som i løpet av de siste 12 måneder: har hatt fast bosted i utlandet pendler mellom utlandet og arbeidssted i Norge vet at de har vært i kontakt med en positiv husdyrbesetning har besøkt eller arbeidet i husdyrbesetninger i andre land har vært innlagt i helseinstitusjoner eller fått omfattende undersøkelse i helsetjenesten, (også tannlegebehandling) i land utenfor Norden Inntil negativt svar foreligger, må det benyttes beskyttelsesutstyr, engangs-/ overtrekksklær, kirurgisk munnbind, engangshansker og hodeplagg, dersom en skal inn i husdyrrom. Gode daglige rutiner med korrekt bruk av smittesluse er også viktig. 6

7 VAKSINERING MOT RÅNELUKT Næringen hadde en målsetting om at 10 % av slaktede hanngiser skulle være vaksinert mot rånelukt innen utgangen av 2015 (1,3 % i 2014). For å nå målet ble regelverket revidert og forenklet flere ganger. Gebyret for å levere slakt med rånelukt (androstenon over grenseverdien) ble redusert fra til kr i april. I november ble trekket på 30 øre/kilo for immunologisk kastrert gris (vakgris) fjernet. I 2015 ble det slaktet totalt vak-griser. Dette var 5 % av totalt antall slaktede hanngriser. Andelen vak-griser ved de ulike slakteriene varierte sterkt. Tre slakterier har mer enn 10 % vak-gris på årsbasis, men mange ligger svært lavt og et par slakterier har ikke registrert vak-gris i det hele tatt % av totalt slaktet hanngris Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Andelen vak-griser per måned ved norske slakterier i 2014 og 2015 i prosent av alle slaktede hanngriser. Totalt ble det tatt 310 prøver for androstenonanalyse. Seksti av prøvene hadde androstenonverdier over grenseverdien på 1. Prøveuttaket skal være risikobasert. Primærkriteriet som alltid skal brukes, er store testikler. Bruken av Improvac er nær firedoblet i forhold til i Likevel har en bare klart å oppnå halvparten av det som var målet. Vår vurdering er at dette i stor grad skyldes skepsis blant svineprodusenter pga. erfaringer med for høye androstenonverdier ved vaksinering, og dels en utrygghet knyttet til svinekjøttets omdømme og mulige forbrukerreaksjoner. I 2016 starter et nytt forskningsprosjekt, hvor Animalia er prosjektleder og samarbeider med blant annet Norsvin og NMBU. Prosjektet består av fire deler: Utvikle en ny on-line metode for måling av rånelukt Karakterisere kvalitet og utbytte av slakt fra immunologisk kastrert gris Undersøke forbrukerholdninger og -aksept i forhold til kjøtt fra immunologisk kastrert gris Undersøke DNA-variasjon for rånelukt og implementering av genomiske avlsverdier Prosjektet er delfinansiert av BIONÆR i Forskningsrådet. Animalia er medfinansør. Animalia er også med på søknad om forskningsmidler i EU. I prosjektet «CASTRUM» inngår kartlegging av alternative metoder for bedøvelse og smertelindring ved kastrering, samt kartlegging av alternative produksjonsmetoder, spesielt for produksjon av tradisjonelle produkter (spekeskinker av tung gris). Regelverket for levering av immunologisk kastrert gris, er revidert og forenklet 7

8 HELSETJENESTEN FOR SVIN Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sykdomsbe kjempelse i svine produksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter fra Nortura, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av midler fra omsetningsrådet. Spesialveterinær: Bente Fredriksen (frem til 1.juni 2016) bente.fredriksen@animalia.no Spesialveterinær: Stine Margrethe Gulliksen stine.gulliksen@animalia.no Spesialveterinær: Sondre Stokke Naadland sondre.naadland@animalia.no Spesialrådgiver: Cathrine Hexeberg cathrine.hexeberg@animalia.no Brukerstøtte for Helsegris (hverdager mellom ) helsegris@animalia.no Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. Rådgivere Slakteri Navn Tlf E-post Nortura Fagsjef, Odd Magne Karlsen odd.magne.karlsen@nortura.no Nortura, Region Øst Spesialveterinær, Audun Skomsøy audun.skomsoey@nortura.no Nortura, Region Øst Spesialveterinær, Eli Maria Stenklev eli.maria.stenklev@nortura.no Nortura, Region Nord Spesialveterinær, Oddbjørn Kjelvik oddbjorn.kjelvik@nortura.no Nortura, Region Nord Spesialveterinær, Annbjørg Nernæs annbjorg.nernes@nortura.no Nortura, Region Vest Spesialveterinær, Flemming Meland flemming.meland@nortura.no KLF - Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund Spesialveterinær, Karl Kristian Kongsted karl.kristian@kjottbransjen.no Fatland AS Fagkonsulent, Rolf Gunnar Husveg husveg@fatland.no Furuseth Slakteri AS Fagkonsulent, Oscar Brundtland ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Fagkonsulent, Per Arne Nesjan per-arne.nesjan@norsk-slakt.no Prima Slakt AS Fagkonsulent, Bjørn Høyland bjorn.hoyland@prima.as Foto: Grethe Ringdal, layout: Cathrine Hexeberg, Trykk: Konsis animalia@animalia.no TLF: Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 0513 Oslo