Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
|
|
- Morten Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen
2 HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere effekten av utvalgte praktisk gjennomførbare tiltak innen fôring, drift og miljø for å redusere nivåene av skatol og androsteron i norske hanngrisslakt
3 Oversikt over delprosjekter Delforsøk Utøver Organiske syrer i fôr til hanngris UMB Inulin fra sikorirot i sluttfôr til hanngris UMB Potetstivelse i sluttfôr til hanngris UMB Formalingsgrad av korn i sluttfôr til hanngris UMB Bruk av lysprogrammer for å påvirke kjønnsmodning Animalia Oppstalling av griser i stabile sosiale grupper Animalia Kartlegging av skatol- og androstenon nivåene i norske svinebesetninger Animalia Effekt av utslaktingsstrategi på dyrevelferd og økonomi i hanngrisproduksjon Animalia
4 Kan vi redusere problemet med rånelukt ved å ta i bruk lysprogrammer i grisehuset? Hypotese: Kjønnsutviklingen vil stimuleres hos hanngrisene som utsettes for en kunstig høst Større testikler og gl. bulbouretralis Høyere androstenon (og skatol?)-verdier Mer aggressivitet og seksuell aktivitet
5 Resultater: Studiedesign: Aggressiv atferd Daglengde Avdeling I Avdeling II % 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, reg 2.reg 3.reg Vår Høst Uke 1 Uke 3 Uke 5 Uke 7 Uke 9 Uke 11 Uke 13 Uke 15 Uke 17 Uke 19 Konklusjon: Høst Vår Lysprogrammer med økt lysintensitet/økende daglengde er ikke veien å gå for å reduserer androstenonnivået i slakt Testikkelvekt Lengde glb. Skatol Androstenon ,8 0,085 1, ,9 0,081 1,72
6 Oppstalling av griser i stabile sosiale grupper Bygger på FTS-forsøket Kombinertbesetning Smågrisprod/Slaktegrisprod Kombinertbesetning Slaktegrisbesetning Kullvis Blandet 2x Blandet 1x Kullvis Blandet 2x Tilvekst avvenning flytting (g) *** 442*** Tilvekst flytting slakting (g) 1074* 1033* 1029* 1060* 1029* Tilvekst fødsel-slakt (g) * 733* Androstenon 1,02** 0,90** 0,55** 0,85 0,81 Skatol 0,09 0,10 0,08 0,07 0,07 Testikkelvekt (g) Lengde gl. bulbouretralis (cm) 10,7 11,0 *p<0,10 for forskjell mellom grupper eller puljer **p<0,05 for forskjell mellom grupper eller puljer ***p<0,01 for forskjell mellom grupper eller puljer
7 Konklusjoner fra gruppesammensetningsprosjektet Framfôring av hanngris i søskengrupper gir sammenlignet med blandede grupper Bedre tilvekst Bedre dyrevelferd Mindre aggressiv og seksuell atferd Mindre sårskader Liten eller ingen effekt på kjønnsmodningen Ingen gunstig effekt på androstenon- eller skatolnivået
8 Kartlegging av skatol- og androstenonnivåene i norske svinebesetninger 60 Utsorteringsprosent A=1 S=0,20 A=1 og S=0,20 Landsvin Noroc Landsvin/Yorkshire
9 Kartlegging av skatol- og androstenonnivåene i norske svinebesetninger 60 Utsorteringsprosent Landsvin Noroc Landsvin/Yorkshire A=1 S=0,20 A=1 og S=0,20 A=3 S=0,25 A=3 og S=0,25 Utsortering nye grenseverdier:10,7 %
10 Kartlegging av skatol- og androstenonnivåene i norske svinebesetninger 0,7 0,6 0,5 Skatol 0,4 0,3 0,2 0, Androstenon
11 Effekt av utslaktingsstrategi på dyrevelferd og økonomi i hanngrisproduksjon Formål Formålet med delprosjektet var å belyse de praktiske, økonomiske og dyrevelferdsmessige konsekvensene av å gå over til hanngrisproduksjon under ulike utslaktingsstrategier Hanngris Plukkslakting Kastrater Bingevis slakting
12 1,1 Tilvekst 4 3,5 Fôrforbruk 1 3 Hanngris-1 Kg 0,9 0,8 0,7 0,6 0-53(59) 59-80/ / Dager etter innsett Hanngriser Kastrater FE 2,5 2 1, Uker etter innsett Kastrater-1 Hanngriser-2 Kastrater-2 3,5 Fôrutnytting FE/kg tilvekst per dag FE 3 2,5 Hanngris Kastrater 2 1,5 0-59(53) 59-80(53-81) 80-87(81-88) Periode (dager fra innsett) Gjennomsnittlig fôrforbruk - hele perioden sett under ett: Kastrater: 2,75 FE/kg tilvekst Hanngris: 2,50 FE/kg tilvekst
13 Effekt av plukkslakting på fôrforbruk 4,0 FE/kg tilvekst 3,5 3,0 2,5 2,63 2,89 2,79 2,99 3,22 3,38 3,22 3,24 2,0 H1 H2 K1 K2 Gjennomsnittlig antall fôrenheter/kg tilvekst i perioden før (lys brun og lys gul) og perioden etter (mørk brun og mørk gul) at de første grisene i bingen var sendt til slakt. H = Hanngris, K = Kastrater, 1 = runde 1, 2 = runde 2.
14 Aggressiv atferd registrert på slakteri Index Hanngrisplukkslaktet Hanngris-samlet Kastrat-plukkslaktet kastrat-samlet
15 Sårskader registrert på slakteri 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hanngris - plukkslakting Hanngris - samlet slakting Kastrater - plukkslakting Kastrater - samlet slakting Totalscore er samlet score for seks forskjellige regioner av slakteskrotten. Hver region ble vurdert etter en skala fra 1-4.
16 Androstenon og skatol Antall dyr Androstenon Skatol Runde ,29 0,10** Runde ,13 0,06** Plukkslakting ,60* 0,10 Plukkslakting ,05* 0,06 Plukkslakting ,78* 0,07 Plukkslakting - totalt 64 1,15 0,07 Samlet slakting 64 1,27 0,09 Totalt 128 1,21 0,08
17 Konklusjon Dersom androstenonnivået reduseres ved avl og skatolnivået reduseres ved avl eller fôringstiltak vil hanngrisproduksjon være ønskelig sett fra et økonomisk synspunkt. For at dette skal kunne anbefales ut fra et dyrevelferdsmessig synspunkt forutsetter det imidlertid at man finner bedre løsninger for å minimere behovet for blanding av dyr gjennom hele produksjonsløpet.
18 Konklusjoner Ca. 10 % av norsk hanngris over (nye) anbefalte utsorteringsgrenser Androstenon er vanskelig å påvirke ved tiltak i besetningen Mulig sammenheng androstenon tilvekst Bedre fôrutnytting og høyere kjøttprosent ved hanngrisproduksjon Ugunstig effekt av blanding av dyr forsterkes ved hanngrisproduksjon I besetning (kullvis oppstalling/blanding, plukkslakting) Ved transport og oppstalling på slakteri (plukkslakting)
19 Takk til medarbeidere Cathrine Hexeberg, Mari-Janne Rasmussen, Terje Frøystein, Ola Nafstad (Animalia) Jadwiga Coinski og Anne Karin Bøvolden, Skatollaboratoriet, Nortura Rudshøgda Ellen Dahl og medarbeidere, Hormonlaboratoriet, NVH Forsøksverter Velvillige medarbeidere på fjøs og i slaktehall ved Nortura Rudshøgda
Hva har vi lært av Hanngrisprogrammet? Har det betydning for kjøttindustrien? - Status og oppsummering Bente Fredriksen
Hva har vi lært av Hanngrisprogrammet? Har det betydning for kjøttindustrien? - Status og oppsummering Bente Fredriksen Bakgrunn Hanngrisforskningen i Norge 2004-2008 2009 - Dagens situasjon og nye utfordringer
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR 16.04.2009 Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
DetaljerAlternativer til kirurgisk kastrering av hanngris
28.01.2015 Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris Rapport fra en arbeidsgruppe Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Problemstilling... 2 3. Lovgrunnlaget... 2 4. Arbeidsgruppe for alternativer til
DetaljerImmunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad
Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Disposisjon Hva er immunkastrering? Hva har Animalia gjort? Forbrukerholdninger Status godkjenning og tilgang Utfordringer
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerJORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB
JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET Stine Gregersen Vhile IHA, UMB INNHOLD Hvorfor skal vi fôre hanngris med jordskokk? Foreløpige resultater Foreløpig konklusjon HVORFOR
Detaljer2007-2009. Helsetjenesten for svin
2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet
DetaljerUidentifiserte stoffer... 28 Androstenon... 28 Slaktevekter... 29 Kjøttprosent... 30 Avvik/Problemer... 30 Vurdering/Diskusjon...
Innhold Forord... 3 Introduksjon... 4 Immunologisk kastrering... 4 Forutsetning... 4 Mål... 4 Delmål... 4 Organisering og ansvarsfordeling... 5 Generelt... 5 Kontrolldyr... 5 Kostnadsfordeling... 5 Kostnader
DetaljerLederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.
ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerOvervåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge
Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM
DetaljerRåneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia
Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia Historikk 60-tallet; det kjemiske grunnlaget for rånelukt identifiseres, første ide om hanngris produksjon av produksjonsmessige
DetaljerGnRF vaksine. Bedre dyrevelferd
vaksine Bedre dyrevelferd Androstenon og skatol er hovedårsakene til rånelukt! Hvordan testikkelfunksjonen bidrar til rånelukt Hypothalamus Rånelukt består av 2 stoffer som finnes hos hanngriser. Disse
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
Detaljerwww.grisi10.no [tema: dyrevelferd] Dyrevelferd er enda viktigere side
8 2010 www.grisi10.no [tema: dyrevelferd] Dyrevelferd er enda viktigere side 11 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
DetaljerForskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.
Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerRånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB
Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse Animalia, Nofima Mat og UMB Hovedmål Å bidra til å løse problemene tilknyttet en fremtidig norsk produksjon og foredling av ukastrert hanngris ved å undersøke
DetaljerFÅ KOSTNADENE INN I RYGGMARGEN «GLAD VI HINDRET PURKESLAKTING»
FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 49. ÅRGANG NUMMER 7 // 2014 // SLAKTEGRISHUSET EKSPLODERTE S. 36 // 55 ÅR NYTT GRISEHUS S. 26 // KASTET KASTRERINGSKNIVEN S. 11 FÅ KOSTNADENE INN I RYGGMARGEN «GLAD VI HINDRET
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerÅrsrapport 2012. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
DetaljerUtbredelsen av halebiting i norsk slaktegrisproduksjon. Extensiveness of tail biting in Norwegian slaughter pig production.
Emnekode: BAC350 Navn: Hallvard Sundal og Jenny Lovise Olstad Utbredelsen av halebiting i norsk slaktegrisproduksjon. Extensiveness of tail biting in Norwegian slaughter pig production. Dato: 23.05.16
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerLangtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010
Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid
DetaljerHøy tilvekst med lavt fôrforbruk!
Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerNordlendinger i eliteserien. side
6 2010 Nordlendinger i eliteserien side 12 Premie støldal fotografisk 0610 Fotokonkurranse Ta bilde av fingrisen din og delta i konkurransen om deltakelse på «Grisen og je» 11. og 12. november på Hamar!
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerTilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!
ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne
Detaljer2 Innmelding. Obligatoriske registreringer
2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerS. 11 S. 37 VIL TIDOBLE VAKSINEBRUKEN I ÅR BALANSE I SVINEKJØTTMARKEDET // FARGERIKT FELLESSKAP S. 27 // FIRE MÅ SLAKTE UT S. 24
FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 50. ÅRGANG NUMMER 2 // 2015 // FARGERIKT FELLESSKAP S. 27 // FIRE MÅ SLAKTE UT S. 24 // SVITSJER TIL SVIN S. 40 VIL TIDOBLE VAKSINEBRUKEN I ÅR BALANSE I SVINEKJØTTMARKEDET
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT
HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerVærkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)
Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerSLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012
03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
Detaljer50 årspurker er gjennomsnittet. side
5 21 5 årspurker er gjennomsnittet side 8 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke
DetaljerDen nye avlivingsforordningen
Nå er det klart for Fenalår fra Norge. Nytt regelverk for griser kastrert med vaksine. Vårens vakreste eventyr! 6 18 28 Go mørning Tidsskrift fra Animalia 25. årgang 0112 Hovedsaken: EU sin nye avlivingsforordning
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerVictoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd
Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerPRISER PÅ STORFE HØSTEN
PRISER PÅ STORFE HØSTEN 2018 Vi arbeider hver dag for å være en god varemottaker og kjøttleverandør! Det er mer krevende når leveringsmønsteret endrer seg! Fatland har god kapasitet på slakting og skjæring!
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerGrov flistalle til sau og storfe
Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.
DetaljerØkonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne
Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger
DetaljerREINT DYR REIN SKROTT
REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerKroken på døra for svenske svineprodusenter 26. Sukkersaltet juleskinke eller juletapas? TEMA: energiløsninger. Årets julegave i Andebu.
10 2011 Kroken på døra for svenske svineprodusenter 26 side Årets julegave i Andebu Sukkersaltet juleskinke eller juletapas? TEMA: energiløsninger side side 24 23 God Jul og Godt Nytt År! 2 svin 9/2011
DetaljerForslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises
DetaljerSvinebønder i klemma. side
7 2009 Svinebønder i klemma side 11 Sprayfo smågrismelk+ Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger.
DetaljerKlassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerNY YORKSHIRE TIL NORGE I MAI AMERIKANERNE liker NORSK GRIS
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 2 // 2012 // VAKSINE MOT RÅNELUKT S.12 // SPF STÅR STERKT S.28 // HOLDVURDERING S.32 NY YORKSHIRE TIL NORGE I MAI AMERIKANERNE liker NORSK GRIS s. 36 s.
DetaljerKJØTTETS TILSTAND STATUS I NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON
KJØTTETS TILSTAND 2013 STATUS I NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON REDAKSJON Ole Arne Alvseike Ann-Kristin Kjos Ola Nafstad Torkel Randem Helga Odden Reksnes Tor Arne Ruud Tora Saltnes ANIMALIA Lørenveien 38,
DetaljerÅrsrapport 2011. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.
DetaljerHandlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling 2015 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Prøver fra levende dyr 3 Prøver uttatt på slakteri 4 Oppfølging av positive besetninger 5 Økonomi 2015
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
DetaljerFremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang
Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen
DetaljerStørre fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø
Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,
DetaljerHvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerForord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerNødslakting og bedømmelse av nødslakt
Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt
DetaljerDYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?
DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt? Foto: Grethe Ringdal, Animalia av Marlene Furnes Bagley MARLENE FURNES BAGLEY Marlene er cand. agric (Master i husdyrvitenskap) fra NLH/UMB på Ås (1997)
DetaljerFLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 7 // 2012 // DEBATT OM REKRUTTERING S.19 // BEDRE SPANSK SKINKE S.29 // FÅR ULIKT FÔRFORBRUK S.11 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerAtle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent
Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke
DetaljerHalebiting. Hvordan oppstår halebiting?
Halebiting Halebiting er et atferdsavvik som primært er knyttet til mangler ved miljøet som grisen lever i. Halebiting er først og fremst et velferdsproblem, men har også økonomiske konsekvenser. Vi kan
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerDet svingte på grisekongressen
10 2010 Hvem skal styre sprøyta? Viktig om vaksiner [Grisen og je] Det svingte på grisekongressen side side side 44 38 11 Vi ønsker alle våre kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 2 svin 9/2010
DetaljerForklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerIDEAL Kraftfôr til slaktegris
www.norgesfor.no IDEAL Kraftfôr til slaktegris Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør og svineprodusent når det
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerRåvare-/slakterimøtet
Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128
Detaljer