HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE
|
|
- Randi Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE STRATEGI
2 INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ 5 STRATEGISK AMBISJON 5 FOKUSOMRÅDER 6 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 7 a) Sykdomskontroll og -bekjempelse 7 b) Smittebeskyttelse 9 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 11 a) Holdningsskapende arbeid 12 b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer 13 c) Dyretragedier skal forebygges 13 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE 14 a) Antibiotikaresistens (inkl. MRSA) 15 b) Zoonoser 15 Alle foto: Animalia/Cathrine Hexeberg. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
3 01 INNLEDNING INNLEDNING INTENSJON Strategiplanen skal være et samlende dokument for helse og velferd hos gris, med en sterk faglig forankring. PROSESS Prosessen med å utarbeide en ny strategi for norsk svinehelse ble startet på et seminar for Helsetjenesten for svin (HT-svin) i februar HT-svin sine avtaleparter Norsvin, Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) sammen med Den Norske Veterinærforening (DNV) representert ved Produksjonsdyrveterinærenes Forening (PVF) var invitert til å innlede med sine perspektiver på fremtiden for svinehelsa og utfordringer som en ny strategi skal forholde seg til. Strategiplanen ble videre behandlet på møte i Samarbeidsrådet i mars. Det ble i møtet foreslått å gjøre en omverdensanalyse (vedlegg 1). Videre ble det lagt vekt på at HT-svin sitt Arbeidsutvalg (AU) skulle ha en aktiv rolle videre i prosessen. Møtet i Samarbeidsrådet i september besluttet at ledelsen i HT-svin skulle ferdigstille arbeidet med ny strategiplan. Endelig forslag til Strategi for helse og velferd hos svin i Norge ble behandlet på møte i Samarbeidsrådet i november. Planen ble behandlet i eierorganisasjonene vinteren , med gyldighet fra 1. februar. FØRINGER Visjon, formål og virksomhetsidé fra forrige strategiplan videreføres. Dette gjelder også fokusområdene, men «Mattrygghet - begrepet bør erstattes med «Folkehelse. Grunnen er at en erfarer at det forventes at næringen tar ansvar for folkehelsa, også utover mattrygghetsbegrepet (jfr. MRSA-håndteringen). Det er viktig med en helhetlig verdikjede-tenkning fra jord til bord, men dette inkluderer etter hvert også politiske og markedsstyrte aspekter innenfor svinenæringen. Samtidig som vi skal forsyne etterspørselen øker kravene både til kvalitet i forhold til forbruker og til ressurseffektivitet. Begrepet kvalitet er også i endring, og vi ser at etiske og dyrevelferdsmessige aspekter stadig vektlegges sterkere. Behovet for dokumentasjon langs hele verdikjeden i svineproduksjonen har økt, og kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, det være seg helse, velferd eller å sikre folkehelsen. PLANENS VIKTIGSTE PUNKTER Helsegrissystemet lanseres, og vil bli et viktig verktøy i rådgivingen og bidra til bedre helse og velferd i besetningene. Samtidig vil det bidra til bedre dokumentasjon av helse- og velferdssituasjonen i svinebesetningene. Drift av Helsegrissystemet og arbeid for økt oppslutning om ordningen, også i besetninger som ikke tidligere har vært omfattet av systemene, vil være viktig i perioden. Selv om helsetilstanden i norske besetninger fortsatt er svært god, er det utfordringer, og det er ønskelig å forbedre helsetilstanden ytterligere. Spesielt smittsom brysthinne- og lungebetennelse forårsaket av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) utpeker seg Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
4 01 INNLEDNING som et problem, og det bør gjøres mer for å få kontroll med denne sykdommen. Å få flere besetninger over på SPF-produksjon blir et hovedsatsingsområde. For å sikre trygg livdyrhandel i Norge, er det en forutsetning at det foreligger enighet om tiltak og gjennomføringsevne i næringen. Det er derfor et mål å få på plass Bransjeretningslinjer for livdyrhandel. Situasjonen i våre nære naboland vedrørende en del svinesykdommer som eksempelvis svinepest er i stadig endring. Samtidig er det en utbredt reisevirksomhet blant nordmenn og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i svinenæringen. Det er derfor nødvendig å få handlings- og beredskapsplaner for de mest aktuelle sykdomssenarioene på plass. FORSKNINGSSTRATEGI OG ETTERUTDANNING Næringen ser det som svært viktig at kompetansen på svinehelse ved de aktuelle forskningsinstitusjonene opprettholdes og utvikles. Det vil derfor være viktig å være en pådriver og støttespiller for forskningsprosjekter på svin som faller innenfor strategiplanen. Det bør legges større vekt på etterutdanning og forskningsaktivitet som styrker rekruttering av fagkompetanse innen svinenæringen. GJENNOMFØRING AV PLANEN Nortura, Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Norsvin, (avtalepartene), har inngått avtale om Samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen. Den sentrale ledelse i Helsetjenesten for svin skal samordne faglig virksomhet innen forebyggende helsearbeid på svin. Strategiplanen beskriver en felles intensjon for helse og velferd hos svin i Norge. Det er den enkelte aktørs ansvar å bidra til gjennomføringen av planen. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
5 02 VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ Strategi for helse og velferd hos svin i Norge Frisk gris for gris, bonde og forbruker En samlet norsk svinenærings redskap for en fersk gris med god helse i godt miljø som gir god velferd for grisen, god økonomi for svineprodusenten og trygg mat for forbrukeren. Visjon Formål Virksomhetsidé Å forbedre helse, dyrevelferd, smittebeskyttelse og hygiene gjennom samhandling om forebyggende helsearbeid, sykdomskontroll og sykdomsbekjempelse, i den enkelte svinebesetning og i populasjonen som helhet STRATEGISK AMBISJON En plan som sikrer og styrker helse og velferd hos norsk gris, og hvor alle aktører deltar mot felles mål. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
6 04 FOKUSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER 1. DYREHELSE a) Sykdomskontroll og -bekjempelse b) Smittebeskyttelse 2. DYREVELFERD a) Holdningsskapende arbeid b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer c) Forebygging av dyretragedier 3. FOLKEHELSE a) Antibiotikaresistens (inkl. MRSA) b) Zoonoser Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
7 05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 1A) SYKDOMSKONTROLL OG -BEKJEMPELSE Situasjonsbeskrivelse: Den generelle helsesituasjon i norske besetninger er svært god. Det er viktig å jobbe for å sikre denne statusen og bedre den ytterligere. Kravene til effektivitet i landbruket øker stadig, og friske dyr produserer bedre. Samtidig kan man tenke seg at endrede produksjonsforhold også kan medføre endringer i sykdomsbildet. Tiltak for å forebygge sykdom blir derfor enda viktigere. Både infeksiøse og ikke-infeksiøse dyresykdommer er av betydning. SPF-grisen er fri for APP og nysesyke. Undersøkelser fra 2013/2014 har vist at også de fleste avlsbesetningene er fri for nysesyke. Det er derfor hovedsakelig APP som helsemessig skiller avlsbesetningene fra SPF-besetningene. I dag er ca. 10 % av slaktegrisen SPF og det er et stort potensial for økning. Omlegging til SPF er imidlertid svært kostbart. Men ved nybygg og etter sanering bør SPF-produksjon være det naturlige valget. APP utpeker seg som et problem, og det bør gjøres mer for å få kontroll med denne sykdommen. Det er et viktig mål å etablere et kontrollprogram for APP med sikte på frihet, først i avlspopulasjonen og senere i resten av populasjonen. Det er også nødvendig å intensivere arbeidet med å kontrollere sykdommen i konvensjonelle besetninger. Arbeid for å forbedre helsestatus må baseres på bransjeenighet. En del svært alvorlige smittsomme sykdommer angår kun dyrehelsa, ikke folkehelsa eks. afrikansk svinepest som stadig kommer nærmere. Dette vil ha stor økonomisk betydning for husdyrholdet. Utviklingen med færre men større besetninger fortsetter. Eksisterende sykdommer vil få større betydning med mer intensiv produksjon. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
8 05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE Mål: Forhindre at nye sykdommer etablerer seg i svinepopulasjonen og redusere forekomsten av eksisterende sykdommer. SPF Øke andel SPF-slaktegriser til 25 % innen Delmål Helsegris Etablere Helsegris som et tilbud til alle typer besetninger og gjennom dette bidra til et generelt løft for forebyggende helsearbeid i norske svinebesetninger. Videreutvikling av Helsegris for integrering med eksterne systemer som f.eks. diagnostiske laboratorier. APP Designe og vedta en langsiktig og forpliktende plan, for å kontrollere og redusere forekomsten av APP. Innledningsvis bør det gjøres en kost-nyttevurdering for ulike tilnærmingsmåter. Samarbeid med myndighetene bør tilstrebes. Implementere et kontrollprogram for APP med sikte på frihet, først i avlspopulasjonen (2025) og senere i resten av populasjonen. Nysesyke Kontroll med toksinproduserende Pasteurella multocida i avlsbesetningene og frihet fra kliniske symptomer på nysesyke i bruksbesetningene. Helseovervåking Gjennomgå og revidere helseovervåkingssystemet i avlsbesetningene, med tanke på bedre sykdomsdeklarasjon. Legge til rette for en aktiv og mer samordnet diagnostikk og helseovervåkning i alle svinebesetningene. Helseovervåking Beredskap Utarbeide og oppdatere beredskaps - og bekjempelsesplaner for sykdommer vi er fri for i dag, inkludert PRRS, mykoplasma, PED og TGE. Antibiotikabruk Bidra til redusert og riktig bruk av antibiotika til svin gjennom å identifisere sykdommer/skader hvor det benyttes for mye eller uhensiktsmessig antibiotika. Følge opp mistanker om antibiotikaresistens i svinepopulasjonen i samarbeid med offentlig myndighet. Etterutdanning og forskningsaktivitet Initiere etterutdanning og forskningsaktivitet som styrker rekruttering av fagkompetanse innen svinenæringen. Utedrift Øke kompetansenivået om utedrift, med tanke på å takle eventuelt nye utfordringer knyttet til helse (og -dyrevelferd) ved denne driftsformen. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
9 05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 1B) SMITTEBESKYTTELSE Situasjonsbeskrivelse: Manglende smittebeskyttelse utgjør en fare for å få inn nye smittestoffer i besetningen, og ved en endret helsesituasjon er det små muligheter for å beskytte besetningen mot smitte. Den største risikoen for smittespredning mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Mer enn 60 % av smågris og purker omsettes i dagens system. Det er behov for et forpliktende regelverk som regulerer livdyrhandelen. Smittebeskyttelse omfatter både nasjonal, regional (mellom områder) og lokal smittebeskyttelse (for den enkelte gård). Den nasjonale smittebeskyttelsen i næringens regi ivaretas av KOORIMP i samarbeid med Helsetjenesten. Utenlandsk arbeidskraft representerer en stor utfordring, både når det gjelder språk og kompetanse. Det er behov for bedre rutiner ved ansettelse av utenlandsk personell og bedre rutiner rundt utenlandskontakt generelt i norske besetninger, som overholdelse av karensdager etter utenlandsopphold. Lokal smittebeskyttelse omfatter blant annet inngangsparti for personer, forflytting av gris, strø - og fôrhåndtering og definering av grenser mellom rene og urene soner. Omsetning av avlsdyr utenfor helsepyramiden forekommer. Dette utgjør en stor helserisiko fordi dyr da omsettes fra besetninger som ikke er underlagt en systematisk helseovervåking. Over halvparten av all smågris fôres opp i spesialiserte slaktegrisbesetninger og omsettes i regi av slakteriene. Det er ønske om at smågris også i størst mulig grad omsettes via faste avtaler. Omsetning av smågris uten faste avtaler bryter med helheten i helsepyramiden og utgjør en helserisiko. Det fører også til ekstra utfordringer med å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. Dagens gode situasjon med få alvorlige, smittsomme sykdommer sammen med en spredt besetningsstruktur, kan ha medført manglende fokus på viktigheten av smittebeskyttelse, både hos produsenter, veterinærer, rådgivere og myndigheter. Situasjonen med MRSA de siste par årene (og influensa før det) har gitt næringen nye utfordringer ved at en må ta hensyn til smittestoffer som kan smitte fra mennesker til dyr. Mer intensiv produksjon og nye samarbeidsformer fører også til at konsekvensen av smitteintroduksjon blir mer alvorlig enn for bare noen år siden. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
10 05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE Mål: Alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse og all forflytting av dyr mellom besetninger skal følge nye bransjeretningslinjer for livdyrhandel. Delmål Livdyrhandel Utarbeide og implementere Bransjeretningslinjer for livdyrhandel, med hensikt å redusere, strukturere og trygge livdyrforflyttingen i norsk svineproduksjon. Helsegris Helsegris skal være det gjennomgående dokumentasjonsverktøy med hensyn på smitteforebygging. Felles krav og lik praktisering av Helsegrisordningen gjennom Helsegris. Godkjenningsordning for Helsegris utvides til også å gjelde øvrige bruksbesetninger. Innføring av toprissystem for slakt basert på Helsegrisgodkjenning. Avlsbesetningene Avlsbesetningene skal ha smittebeskyttelse slik at de kan drive sin virksomhet også ved endret helsesituasjon i landet. Helse- og hygiene-reglementet må revideres jevnlig og etterfølges og praktiseres likt. Utenlandsk arbeidskraft Iverksette tiltak for å hindre smittespredning fra utenlandsk arbeidskraft i norske svinebesetninger. Karantene Jobbe for bruk av karantene av innkjøpte avlsdyr, alternativt bidra til at det lages produksjonssystemer som ivaretar plass for egenrekruttering. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
11 06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD Situasjonsbeskrivelse: Den norske dyrevelferden er fortsatt god, men våre muligheter for dokumentering av forholdene har vært begrenset. Implementering av Helsegris i alle typer besetninger vil kunne gi et løft for dyrevelferden gjennom å dokumentere forholdene, sette fokus på problemområder og målrette rådgiving i besetningene. Det er et stadig økende fokus på dyrevelferd internasjonalt, dette gjelder også for svin. Mens vi tidligere har hatt et regelverk som har vært langt strengere enn regelverket i EU, ser vi nå at EU skjerper sitt regelverk. Mens forventningene til god dyrevelferd før handlet om at dyr ikke skulle lide, er forventningene nå at dyra skal ha et godt liv, med mulighet til å utøve naturlig atferd og med krav om miljøberikelse for økt trivsel og sysselsetting. Nye fagområder og stadig flere interessenter entrer dyrevelferdsareaen: Etikere, kriminologer, matskribenter, forbrukere, økofilosofer mv. Samtidig har samfunnet blitt mer gjennomsiktig i den nye mediehverdagen. Utviklingen vil trolig fortsette og kravet om dokumentasjon av god dyrehelse og velferd vil øke. God dyrehelse er en grunnleggende og viktig forutsetning for god dyrevelferd. Det er viktig at grisens velferd settes i fokus i det daglige praktiske arbeidet i svineholdet. Kompetanse hos produsentene er derfor avgjørende. Næringen må fortsatt ta aktivt del i holdningsskapende arbeid. Etterlevelsen av regelverket på enkelte områder er ikke alltid like god. Nye krav i Helsegris kan være et effektivt redskap til å øke etterlevelsen av regelverket. Forekomsten av spesifikke dyrevelferdsmessige lidelser som for eksempel smågrisdødelighet, bogsår, halebiting og klauvlidelser er fortsatt for høy. Fokus på forebygging av disse problemene må opprettholdes. Det må arbeides for økt forståelse av viktigheten av å tilby grisen et miljø som tilfredsstiller deres atferdsbehov. Det må fortsatt være fokus på korrekt håndtering av syke dyr, tilfredsstillende sykebinger og bruk av disse. Systemene som myndighetene og husdyrnæringen har for å avdekke mulige dyretragedier eller å identifisere risikobesetninger bør bli bedre. Manglende dokumentasjon av status i den enkelte besetning og manglende konsekvenser ved brudd på regelverk er en utfordring. Implementering av Helsegris i slaktegrisbesetninger og kombinertbesetninger som ikke tidligere har hatt regelmessig helsekontroll vil kunne bidra til å bedre disse forholdene. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
12 06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 2A) DYREVELFERD HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Mål: Implementere beste praksis i tråd med regelverk og oppdatert kunnskap Delmål Helsegris Implementere Helsegris som et tilbud for alle besetninger. Dette vil avdekke brister i dyrevelferden og bidra til bedre etterlevelse av regelverket. Ved å sammenstille aggregerte data fra Helsegris kan en framskaffe en objektiv beskrivelse av den generelle dyrevelferden i norsk svinepopulasjon. Dyrevelferdskurs God velferd for den enkelte gris er avhengig av bevissthet om verdien av dyrevelferd for alle som jobber i svinenæringen. Kurset Dyrevelferd for gris videreføres. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
13 06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 2B) DYREVELFERD REDUKSJON AV SPESIFIKKE VELFERDSPROBLEMER Mål: Forekomsten av spesifikke sykdommer og velferdsproblemer skal reduseres Delmål Forskning Initiere et større prosjekt om velferd hos svin sammen med Veterinærinstituttet. Bogsår Frekvensen av bogsår hos purker skal reduseres. Bogsår innføres som en parameter med minimumskrav innen Helsegris, samtidig som bogsår opprettholdes som en del av avlsmålet. Spedgristap Det bør fortsatt jobbes for å redusere spedgristapet, både på besetningsnivå og populasjonsnivå. I avlsmålet bør fokus på overlevelse være større enn fokus på økt kullstørrelse, og implementering av nye parametere knyttet til overlevelse i avlsmålet vurderes (jfr. Spedgrisprosjektet). Halebiting Frekvensen av halebiting skal reduseres. Intensivert fokus på betydningen av aktiviserende tiltak. Kastrering Bidra til forskning som reduserer behovet for kirurgisk kastrering av gris. 2C) DYREVELFERD DYRETRAGEDIER SKAL FOREBYGGES Mål: Bidra til å forebygge og avdekke dyretragedier og skjødselssvikt Delmål Helsegris Økt nærvær av veterinærer i besetninger som tidligere har hatt lite besøk. Beredskap Samhandle med andre organisasjoner om kurs, kampanjer o.l. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
14 07 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE Situasjonsbeskrivelse: Mattrygghet er godt ivaretatt i norsk svineproduksjon og overvåking er i hovedsak ivaretatt av det offentlige. De siste årene har svinenæringens ansvar for folkehelsa blitt skjerpet ytterligere gjennom arbeidet med å holde svinepopulasjonen fri for MRSA. MRSA er ikke et helseproblem for svin. Målet med dagens MRSA-strategi er å hindre at MRSA etablerer seg i svinebesetninger og deretter spres til mennesker og helseinstitusjoner. En spredning av MRSA i den norske svinenæringen kan, ut fra erfaringer i andre europeiske land, medføre økt MRSA-forekomst i befolkningen og økt smittepress mot landets helseinstitusjoner. Sanering av positive besetninger har vært en stor og ressurskrevende oppgave for svinenæringen de siste to årene. Denne situasjonen vil trolig vedvare og representerer en stor utfordring for svinenæringen. Det er fortsatt stor variasjon i medisinbruk og -forvaltning mellom besetninger og veterinærer. Ny forskrift om legemidler vil trolig komme på plass i løpet av perioden. Det vil da være en oppgave å legge til rette for dokumentasjon og oppfølging gjennom registrering av avtaler og medisinbruk i Helsegrissystemet. Mange infeksjoner hos matproduserende dyr er zoonoser. Disse får stadig økende betydning og man regner med at ca. 75 % av nye infeksjonssjukdommer hos menneske ( emerging infectious diseases, evt. også «re-emerging») har opprinnelse hos dyr. Smitte mellom dyr og mennesker kan skje både direkte fra dyr til mennesker, fra mennesker til dyr eller via produkter eller vektorer. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
15 07 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE 3A) ANTIBIOTIKARESISTENS (INKL. MRSA) Mål: Norsk svinepopulasjon og produkter av norsk gris skal ikke representere helsefare for den norske befolkning Delmål MRSA Hindre at MRSA introduseres og etablerer seg i norske svinebesetninger. Jobbe for forskriftsfestet krav om testing av mennesker og tilfredsstillende økonomiske kompensasjonsordninger. Bidra til strategiarbeidet på området og bidra lokalt/regionalt med faglig rådgiving i saneringsarbeidet Resistente bakterier Hindre utvikling og spredning av resistente bakterier ved å redusere behovet for bruk av antibiotika i norske svinebesetninger og gjennom etterlevelse av terapianbefalingene. Inkludere avtaler og registrering av medisinbruk i Helsegris Medisinrester Ingen ulovlige restkonsentrasjoner av legemidler i produkter av norsk gris. Dokumentasjon og sporing/rapportering av dyr som er behandlet. 3B) ZOONOSER Mål: Produkter av norsk gris skal være fri for eller ha minimal risiko for overføring av zoonoser Delmål Salmonella Sikre salmonellafrihet i norske svinebesetninger. Bidra med generelle råd om smittebeskyttelse. Ved påvist salmonella, bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitte fra besetningen for å hindre spredning av smitte til andre besetninger. Trikiner Frihet for trikiner i norsk svinepopulasjon. Etablere et trikindokumentasjonsprogram gjennom Helsegris Nye zoonoser Hindre introduksjon av nye zoonoser til den norske grisepopulasjon. Jobbe sammen med og bistå KOORIMP. Opplysning om smittefare fra menneske til gris og fra andre husdyr til gris. Utedrift Økt kompetanse om utedrift og økodrift av svin for å bidra til at dette skjer under betingelser som bidrar til å sikre mot smitte fra omgivelsene. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge
16 Tlf.: Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 0513 Oslo
Strategi for norsk svinehelse 2011-2015
Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6
DetaljerÅrsrapport 2012. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN
HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble
DetaljerFremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang
Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
Detaljer2007-2009. Helsetjenesten for svin
2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerÅrsrapport 2011. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.
DetaljerÅrsrapport Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT
HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerSPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA
SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT
HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos
DetaljerVillsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA
Villsvin i Norge Synspunkter fra svinenæringa Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA Kan villsvin utgjøre en smittefare til norske tamsvin? To viktige rapporter i 2018 Utredning om villsvin Norsvin,
DetaljerFaglig bekjempelsesplan (FBP)
Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet
DetaljerLangtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010
Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid
DetaljerSPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?
SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014
DetaljerOvervåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge
Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM
DetaljerMRSA hvor står vi i dag?
MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerHøringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 10. april 2015 Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
DetaljerÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import
ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk
DetaljerKontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens
Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger 30.05.2017 MRSA, antibiotikaresistens Gunnar Hynne Seniorinspektør/ veterinær Mattilsynet, Region Midt Avd Trondheim og omland Kontaktmøte Mattilsyn-Kommuneoverleger
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Næringskomiteen Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 1411722-5.11.2014 Dokument 8:5 S (2014-2015) Representantforslag
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerSmittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerStrategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015
Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:
DetaljerSmittefritt oppdrett
Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som
DetaljerÉn helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen
Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner
DetaljerHØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR
Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt
DetaljerInnst. 187 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:5 S (2014 2015)
Innst. 187 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:5 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og
DetaljerAvtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid
Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov...
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer
DetaljerMRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerEn foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland
Oslo, 11.07.2018 En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Sammendrag Denne foreløpige risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av større
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerKoorimp - The very beginning
Koorimp - The very beginning Trygve Grøndalen Fra generelt forebyggende arbeid til samordnet innsats mot smittespredning ved import Henry Ford: Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang
DetaljerForslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerDelavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune
4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune
DetaljerREGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008
REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre
1 2 3 4 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 22.05.19 Anerkjent av Mattilsynet
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen
BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins
DetaljerHøringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til
DetaljerBekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge
Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:
DetaljerStrategi Mattilsynets strategi
Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet
DetaljerHELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING
HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2018 2021 Formålet med handlingsplanen Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk forbedringsarbeid
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerMATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012
02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerRisikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland
Rapport 1 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Risikovurdering for import av yorkshirepurker og sæd fra Nederland Helga R. Høgåsen Bjørn Lium Veterinærinstituttets
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerIngrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar
Snart 20 år med veterinæravtalen: hva har skjedd med dyrehelse og mattrygghet? Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar Disposisjon 1. Hva ble endret? 2. Hva trodde man
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerGodkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008
REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter
DetaljerSTRATEGIPLAN HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER
STRATEGIPLAN HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 2017 2019 STRATEGIPLAN FOR HELGELAN LANDBRUKSTJENESTER, PERIODEN 2017-2019 FORORD Helgeland Landbrukstjenester SA (HLT) er et andelslag etter samvirkeprinsippet
DetaljerIK system for Fredikstad Seafood
IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHøringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerHvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?
Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten? Yngvar Tveten Smittevernoverlege, dr.med. Sykehuset Telemark Bilder lånt fra KAS 1 2 For at antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for
DetaljerForskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR
Deres ref: Vår ref: 2018/197160 Dato: 19.09.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås
Detaljer3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET
SMITTEVERNPLAN MRSA. Dato utarbeidet: 16.09.15 Dato revidert:02.03.2016 Dok. nr (ihht. Innholdsfortegnelsen):5-18 Godkjent av: Wenche Lamo og Inger K. Haugen Utarbeidet av: Ellen A. Svarstad kommunelege
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern
Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane
KSL-medisinstandard Bruk av medisinar til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innleiing KSL-medisinstandard
DetaljerTuberkulosekontrollprogram for Helse Nord
Møtedato: 22. februar 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Raymond Dokmo/Hanne H. Haukland Bodø, 10.2.2017 Styresak 14-2017 Smittevernplan 2016-2020 og Tuberkulosekontrollprogram 2016-2020 for Helse
DetaljerFotråte: Bekjempelsen fortsetter
NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
Detaljer2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway
2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har
DetaljerHandlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 2021 Godkjent av Bransjestyremøtet 12. desember 2017 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk
DetaljerHØRING. Høringsinstansene jf. liste
Høringsinstansene jf. liste Deres ref: Vår ref: 2017/186794 Dato: 24.11.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING Forslag til forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD)
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
Detaljer