Årsrapport Helsetjenesten for svin

Transkript

1 Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin

2 Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for Salmonella, mot 4 i 2011*. Utover dette ble det i 2011 ikke registrert alvorlige smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos svin i Norge. Svineinfluensa H1N1/09 Prøver tatt av Mattilsynet gjennom overvåkingsprogrammet for virussjukdommer hos gris, viser at det har vært en svak økning i andelen besetninger hvor det påvises antistoffer mot influensa H1N1/09. Totalt er det i 2012 undersøkt 4961 prøver fra 746 besetninger og 50,7 % var positive*. Til sammenligning var 48 % positive i 2011 og 41 % i Dette tyder på at viruset nå er etablert i den norske svinepopulasjonen. Det ble i 2012 kun undersøkt prøver fra tre besetninger i forbindelse med klinisk mistanke om influensa. Ingen av disse prøvene var positive. At det har kommet inn få prøver med klinisk mistanke, kan tyde på at den kliniske betydningen av infeksjon med viruset er begrenset. En generell god helsetilstand i norske besetninger og frihet for andre luftveislidelser som Mykoplasma-lungebetennelse, PRRS og andre influensavarianter hos gris kan være en del av forklaringen på dette. Mykoplasma lungebetennelse Overvåkingen med hensyn på Mykoplasma lungebetennelse fortsetter etter at Norge har vært fri for denne infeksjonen siden I 2012 ble 5344 prøver fra 777 besetninger undersøkt, herunder alle avlsbesetninger og purkeringene*. Alle var negative. Svinedysenteri I 2012 ble det ikke diagnostisert noen nye tilfeller av svinedysenteri (4 tilfeller i 2011), 333 prøver fra 13 besetninger ble undersøkt*. Dette viser at Norge er i en meget gunstig situasjon når det gjelder denne alvorlige tarmsjukdommen hos slaktegris. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse Actinobacillus pleuropneumoniae (App) forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Infeksjon med bakterien kan gi både akutte, alvorlige sjukdomsutbrudd med sterk allmennpåkjenning og dødsfall i slaktegrisbesetninger og mer kroniske forandringer som medfører anmerkninger om brysthinnebetennelse på slakteriet. I 2012 ble infeksjon med App i forbindelse med sjukdomsutbrudd diagnostisert i 34 besetninger (28 i 2011 og 25 i 2010)*. En undersøkelse med gjentagende prøvetaking i fire avlsbesetninger i løpet av 2011 og 2012, viste at både andelen positive prøver og til en viss grad hvilke varianter som ble påvist varierte over tid innen samme besetning. Det var ikke kliniske symptomer på App i noen av besetningene i løpet av prøveperioden. Dette understøtter tidligere undersøkelser som har vist at bakterien forekommer i en eller flere varianter i de fleste svinebesetninger, bortsett fra SPF-besetningene, men også at situasjonen i enkeltbesetninger varierer over tid. Hvilke varianter som påvises som årsak til sjukdom varierer fra land til land, men hvilke varianter som er årsak til sjukdom i Norge har vist seg å være stabil gjennom flere år. * Antall undersøkte prøver og påviste tilfeller av de ulike sjukdommene er tall fra Veterinærinstituttet. 2

3 PCV2-relaterte sjukdommer Porcint circovirus type 2 (PCV2) forekommer i de fleste svinebesetninger og kan forårsake ulike sjukdomstilstander hos gris som PMWS (Postweaning multisystemic wasting syndrome) og reproduksjonsproblemer. Erfaringsmessig har det vært mindre problemer med PCV2-relaterte sjukdommer etter at det ble vanlig å vaksinere i besetninger som har hatt problemer med PCV2-relatert sjukdom og i besetninger med høy rekrutteringsprosent. Allikevel ble det ved Veterinærinstituttet i 2012 påvist PCV2 i forbindelse med obduksjoner av griser fra 26 besetninger. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene Tallene fra den utvidede sjukdomsregistreringen (USR) som gjøres av Mattilsynet ved slakteriene har vært stabile de siste årene. Resultatene fra egen besetning kan være et svært godt hjelpemiddel i det forebyggende helsearbeidet i besetningen. Det er da viktig at man sammenligner med gjennomsnittstall fra eget slakteri, da variasjonen mellom slakteriene er betydelig. Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden

4 Beredskapsarbeid Med stadige rapporter fra omverden om nye utbrudd av smittsomme og tapsbringende sjukdommer som afrikansk og klassisk svinepest blir vi minnet om betydningen av god beredskap. Økende grad av reisevirksomhet og utenlandsk arbeidskraft øker betydningen ytterligere. Beredskapsarbeidet omfatter både tiltak for å forebygge innførsel av sjukdommer som vi foreløpig ikke har i Norge og planer for hva man skal gjøre dersom de oppstår. Et viktig punkt i vår strategiplan er å utarbeide beredskaps - og bekjempelsesplaner for nye sjukdommer. I løpet av 2012 har vi kommet et stykke videre i dette arbeidet. Mattilsynet gjennomførte i november 2012 en omfattende øvelse om Munn og klauvsjuke. Helsetjenesten deltok aktivt i denne. En viktig del av beredskapsarbeidet er å øke kunnskapen om de aktuelle sjukdommene og årvåkenheten mot disse, både blant veterinærer og produsenter. PRRS (porcint respirasjons- og reproduksjonssyndrom) og Afrikansk og Klassisk svinepest er blant de mest aktuelle sjukdommene, og disse har vært tema på seminarer og kurs for helsetjenestekonsulenter/veterinærer og avtaleveterinærer i avlsbesetningene. Helseovervåking i avlsbesetningene Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvar for å overvåke helsetilstanden i de norske avlsbesetningene for svin. Per var det 104 avlsbesetninger som fordelte seg på 44 foredlingsbesetninger og 60 formeringsbesetninger. Helsetilstanden i avlsbesetningene var stabil i Alle avlsbesetningene inngår i det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet og sjekkes årlig for flere alvorlige virussjukdommer som vi ikke har i Norge. I tillegg testes de for mykoplasma og nysesjuke. Alle prøver har vært negative, med unntak av en del prøver positive for influensa H1N1 (se s. 2). 4 Helsetjenesten regionalt Aktiviteten i den regionale helsetjenesten er høy. Veterinærkonsulenter og konsulenter bidrar i tillegg til rutinebesøk knyttet til helse og hygienereglementet i avlsbesetningene, forebyggende helsearbeid og sjukdomsutredninger i bruksbesetninger, også til kunnskapsformidling gjennom kurs, seminarer og møter for svineprodusenter, blant annet gjennom Norsvinskolen. Noen av temaene som har blitt belyst i 2012 har vært fokus på slaktegris, aktuelle sjukdommer, App, melkemangel og planlegging og systematikk i grisehuset. I 2012 avholdt veterinærkonsulentene i samarbeid med slakteriene 6 kurs for produsenter om avlivning av gris, med totalt 90 deltagere.

5 Antibiotikaresistens Det er viktig både for mennesker og dyr at man kan sette inn effektiv antibiotikabehandling ved alvorlige infeksjonssjukdommer. Bakterienes evne til å stå imot antibiotikabehandling kalles resistens. Noen bakterier har en naturlig resistens mot enkelte typer antibiotika, mens de er følsomme overfor andre. Resistens kan også utvikles gjennom seleksjonspress og ved utveksling av arvemateriale mellom bakterier. Dette kalles ervervet resistens og påvirkes blant annet gjennom bruk av antibiotika. Både mengden antibiotika som benyttes over tid, f.eks. i en besetning og typen antibiotika som benyttes er av betydning, da enkelte typer er mer resistensdrivende enn andre. Undersøkelser gjort av Veterinærinstituttet i 2011 (og rapportert i 2012) på bakterier isolert fra norske griser, viser at situasjonen fortsatt er meget gunstig. Kun ca. 10 % av 192 isolater av tarmbakterier var resistente mot én type antibiotika, og svært få var resistente mot flere typer. MRSA Ved uttak av nesesvaberprøver fra ca griser på slakteri, påviste man en såkalt dyreassosiert variant av MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) i 6 prøver 6 fra ett slakteri. Denne bakterietypen ble i 2008 påvist i en miljøprøve fra et grisehus, men er ikke tidligere påvist i prøver fra norske griser. Oppfølgende prøvetaking i svinebesetninger som hadde levert gris til slakteriet de aktuelle dagene ble foretatt av Mattilsynet. Ingen av prøvene var positive. Derimot fant man igjen bakterietypen i flere miljøprøver fra det aktuelle slakteriet. Dette tyder på at grisene kan ha blitt smittet med MRSA mens de oppholdt seg på slakteriet. Smitten kan stamme enten fra dyr eller mennesker. Det spesielle resistensmønsteret som ble påvist ved dette bakterieisolatet kan tyde på at bakterien er importert fra utlandet via persontrafikk, og mindre sannsynlig skyldes antibiotikabruk lokalt. MRSA er sjelden årsak til sjukdom hos griser eller friske mennesker, men kan skape problemer dersom den infiserer svekkede personer eller spres til helseinstitusjoner da infeksjoner kan være svært vanskelige å behandle. 5

6 Magesår hos purker Helsetjenestens magesårprosjekt ble sluttført i Resultatene viser at magesår er et betydelig problem hos norske purker. Ca. 25 % av de undersøkte purkene hadde alvorlige forandringer i mageslimhinna. Stress og fôring er nøkkelfaktorer når det gjelder utvikling av magesår. Lavt fiberinnhold og små fôrpartikler øker risikoen. Ved å tilby purkene godt grovfôr som høy eller silo gjennom hele produksjonssyklus, samtidig som man har fokus på at stressbelastningen ved flyttinger, fôrskifter mm reduseres mest mulig, kan man redusere problemet betydelig. I prosjektet ble det vist at purker som ble slaktet i forbindelse med avvenning hadde større forandringer i mageslimhinna enn dem som ble slaktet etter omløp. Dette tyder på at dieperioden og selve avvenningen kan oppleves som mer stressende for dyra enn det å være i etablerte purkegrupper. I tillegg er det mange som ikke benytter grovfôr i dietida, mens flere er flinke til å bruke det i bedeknings- og drektighetsavdelingene. Det finnes flere typer grovfôrhekker for purker på markedet. En variant med oppsamling under reduserer søl i bingen. Foto: Oddbjørn Kjelvik Resultater fra undersøkelsen styrker holdepunktene for at bruk av grovfôr virker forebyggende med hensyn på magesår hos purker. Purkene er glade i godt grovfôr - og det forebygger magesår. Foto: Oddbjørn Kjelvik 6

7 Bogsår hos purker Også i 2012 har vi opprettholdt fokuset på bogsår og viktigheten av å forebygge lidelsen. Bogsår ble inkludert i avlsmålet i Fra ble registrering av bogsår og hold ved avvenning også innført i formeringsbesetningene. Dette vil forhåpentligvis øke den avlsmessige framgangen på området. Men det er viktig at arbeidet følges opp ute i den enkelte besetning. Forebygging av bogsår og Behandling av bogsår er tittelen på to nye faktaark som kan lastes ned fra Animalias hjemmesider. I tillegg er det skrevet flere fagartikler om emnet i Svin. Skulderputer To forskjellige studentprosjekter har sett på forebyggende effekt av skulderputer. Begge prosjektene konkluderer med at putene har effekt. Særlig i forhold til risikodyr, definert som purker som har hatt bogsår tidligere eller purker som ligger mye på grunn av vonde bein eller annet, er dette et aktuelt tiltak. Man skal imidlertid være nøye med tilpasningen og følge godt med så det ikke utvikles gnagsår av stroppene. En masteroppgave ved UMB viste at gummimatter i fødebingen hadde gunstig effekt på purkenes liggekomfort. I denne undersøkelsen så det imidlertid ut til at mattene hadde ugunstig effekt med hensyn på utvikling av sår på framknærne til spedgrisene. Informasjonsmateriell om bogsår finner du på: Skulderputene som ble benyttet i undersøkelsen var enkle å sette på. Det finnes flere varianter av skulderputer på markedet. Foto: Kristin Haaland Gylstrøm 7

8 Frisk gris for gris, bonde og forbruker! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. ANIMALIA - HELSETJENESTEN FOR SVIN Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Besøksadresse: Lørenveien 38 Hovednummer: Faks: Felles E-post: ht.svin@animalia.no - Hjemmeside: Spesialveterinær: Anne Jørgensen / anne.jorgensen@animalia.no Spesialveterinær: Bente Fredriksen / bente.fredriksen@animalia.no Spesialrådgiver: Cathrine Hexeberg / cathrine.hexeberg@animalia.no Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Arbeidsutvalget Et arbeidsutvalg har blitt etablert som et utøvende organ for Helsetjenesten. Arbeidsutvalget består av Helsetjenestens sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. Rådgivere Slakteri Navn tlf e-post Fagsjef Terje Iversen terje.iversen@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy audun.skomsoey@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev eli.maria.stenklev@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik oddbjorn.kjelvik@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Ola Benan ola.benan@nortura.no Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland flemming.meland@nortura.no Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund og Scanpig Vet.konsulent Odd Magne Karlsen Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg husveg@fatland.no Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Konsulent Ragnar Hogstad ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen alf@prima.as Foto: Grethe Ringdal, illustrasjonstegning: Ida Skaar, layout: Cathrine Hexeberg