RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

Transkript

1 RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning. Målet er at oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet. Vektlegginga er en prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke gjennom drift, rutiner for dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker. De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget oppgjør. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Rånetest (alder v/40 kg) Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide purker per kull og inngrisingsalder) Produksjon; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall fedre til førstekullspurker) Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Avlsbesetningsoppgjøret på Avlsweb Avlsbesetningsoppgjøret er tilgjengelig på Avlsweb og består av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I tillegg er det en rapport for hvor man kan følge utviklingen i egen besetning for de forskjellige delelementene. Avlsbesetingsoppgjøret blir oppdatert daglig og data for 365 dager tilbake i tid inngår i oppgjøret. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøtet, vil poengene og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november. Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøtet, inkluderer data fra 1. oktober til 30. september.

2 Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Landsvin Duroc Vekt ved 21 dager 5 5 Alder v/40 kg, rånetest 5 7,5 Vekt v/150 dager, unggrismåling 10 12,5 Inngrisingsalder 2,5 2,5 Andel målte av antall veide purker per kull 5 2,5 Beregnet antall avvente per årspurke 12,5 10 Seleksjonsverdi, purker Seleksjonsverdi, kull 12,5 12,5 Antall fedre til ungpurker Etterslep grisingsregistrering 3,5 3,5 Etterslep treukersregistrering 4 4 Sum Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke leverer til rånetest. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Alder v/40 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/40 kg i rånetest for den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden. Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden. Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker (treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet, slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er

3 forskjøvet med ca. to uker. Kun landsvin- eller durocpurker teller med. Z-linepurker teller ikke med for de som har det. Seleksjonsverdi, purker: Landsvin: Det er gjort en endring i «Seleksjons- verdi purker» i avlsbesetningsoppgjøret for landsvin foredling. Endringen går ut på at bare avlsverdier knyttet til kull med eliteråne som far teller med. Dersom noen har landsvinpurker som for høyere kullnummer blir inseminert med «blandasæd» for salg til bruksbesetninger, telles disse ikke med i oppgjøret. Det har tidligere vært en ujevnhet ved at første drektighetsperiode ikke teller, mens at seinere drektighetsperioder teller med. For hver grisning etter eliteråneparing inkluderes en måned med avlsverdier per purke. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Dette ble gjeldende fra om med 29. september i Det er allerede gjort slik i oppgjøret for formeringsbesetningene. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke leverer til rånetest. Duroc: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes. Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes.

4 Foredlingsbesetninger uten rånetest Landsvin foredlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør. Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Landsvin Datakvalitet, total feilprosent 5 Vekt ved 21 dager 15 Vekt v/150 dager, unggrismåling 12,5 Andel målte purker av andel veide per kull 7,5 Ber. antall avvente per årspurke 20 Avlsverdi aktive purker 35 Etterslep grisingsregistrering 2,5 Etterslep treukersregistrering 2,5 Sum 100

5 RANGERING FORMERINGSBESETNINGER Innledning Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på purkesiden mellom AVLSKJERNEN og BRUKSBESETNINGENE. Formeringsbesetningene bidrar med verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene. Rapporten RANGERING FORMERINGSBESETNINGER er en del av et AVLSBESETNINGSOPPGJØR som har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i ønsket retning. Slik sett blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir mer inspirerende for formeringsbesetningene å produsere de beste livdyrene til kunden og samtidig levere de dataene som Norsvin trenger for avle for en purke med gode mor- og reproduksjonsegneskaper. Nye ferske data blir henta fra avlsdatabanken hos Norsvin hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil rangering og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november, hvert år. Elementer i oppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse:

6 Rangering: Besetningene er rangert ut i fra «Poeng totalt». Utvida registreringer: Besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som veiing av 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet har «ja» i denne kolonnen. De som ikke gjør utvida registreringer har «nei», og disse har ikke data for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og «Etterslep treukersregistrering». Delelementene: Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. to uker. Kun landsvinpurkene teller med. Avlsverdi aktive purker, mor til hybridkull: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i beregningene. Landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvinkull i kjernen til egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med blandasæd, er ikke inkludert. Dette likestiller besetningstypene og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt. Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt.

7 Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes.