RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING"

Transkript

1 RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning. Målet er at oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet. Vektlegginga er en prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke gjennom drift, rutiner for dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker. De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget oppgjør. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Rånetest (alder v/40 kg) Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide purker per kull og inngrisingsalder) Produksjon; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall fedre til førstekullspurker) Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Avlsbesetningsoppgjøret på Avlsweb Avlsbesetningsoppgjøret er tilgjengelig på Avlsweb og består av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I tillegg er det en rapport for hvor man kan følge utviklingen i egen besetning for de forskjellige delelementene. Avlsbesetingsoppgjøret blir oppdatert daglig og data for 365 dager tilbake i tid inngår i oppgjøret. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøtet, vil poengene og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november. Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøtet, inkluderer data fra 1. oktober til 30. september.

2 Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Landsvin Duroc Vekt ved 21 dager 5 5 Alder v/40 kg, rånetest 5 7,5 Vekt v/150 dager, unggrismåling 10 12,5 Inngrisingsalder 2,5 2,5 Andel målte av antall veide purker per kull 5 2,5 Beregnet antall avvente per årspurke 12,5 10 Seleksjonsverdi, purker Seleksjonsverdi, kull 12,5 12,5 Antall fedre til ungpurker Etterslep grisingsregistrering 3,5 3,5 Etterslep treukersregistrering 4 4 Sum Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke leverer til rånetest. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Alder v/40 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/40 kg i rånetest for den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden. Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden. Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker (treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet, slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er

3 forskjøvet med ca. to uker. Kun landsvin- eller durocpurker teller med. Z-linepurker teller ikke med for de som har det. Seleksjonsverdi, purker: Landsvin: Det er gjort en endring i «Seleksjons- verdi purker» i avlsbesetningsoppgjøret for landsvin foredling. Endringen går ut på at bare avlsverdier knyttet til kull med eliteråne som far teller med. Dersom noen har landsvinpurker som for høyere kullnummer blir inseminert med «blandasæd» for salg til bruksbesetninger, telles disse ikke med i oppgjøret. Det har tidligere vært en ujevnhet ved at første drektighetsperiode ikke teller, mens at seinere drektighetsperioder teller med. For hver grisning etter eliteråneparing inkluderes en måned med avlsverdier per purke. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Dette ble gjeldende fra om med 29. september i Det er allerede gjort slik i oppgjøret for formeringsbesetningene. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke leverer til rånetest. Duroc: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes. Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes.

4 Foredlingsbesetninger uten rånetest Landsvin foredlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør. Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Landsvin Datakvalitet, total feilprosent 5 Vekt ved 21 dager 15 Vekt v/150 dager, unggrismåling 12,5 Andel målte purker av andel veide per kull 7,5 Ber. antall avvente per årspurke 20 Avlsverdi aktive purker 35 Etterslep grisingsregistrering 2,5 Etterslep treukersregistrering 2,5 Sum 100

5 RANGERING FORMERINGSBESETNINGER Innledning Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på purkesiden mellom AVLSKJERNEN og BRUKSBESETNINGENE. Formeringsbesetningene bidrar med verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene. Rapporten RANGERING FORMERINGSBESETNINGER er en del av et AVLSBESETNINGSOPPGJØR som har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i ønsket retning. Slik sett blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir mer inspirerende for formeringsbesetningene å produsere de beste livdyrene til kunden og samtidig levere de dataene som Norsvin trenger for avle for en purke med gode mor- og reproduksjonsegneskaper. Nye ferske data blir henta fra avlsdatabanken hos Norsvin hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil rangering og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november, hvert år. Elementer i oppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse:

6 Rangering: Besetningene er rangert ut i fra «Poeng totalt». Utvida registreringer: Besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som veiing av 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet har «ja» i denne kolonnen. De som ikke gjør utvida registreringer har «nei», og disse har ikke data for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og «Etterslep treukersregistrering». Delelementene: Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. to uker. Kun landsvinpurkene teller med. Avlsverdi aktive purker, mor til hybridkull: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i beregningene. Landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvinkull i kjernen til egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med blandasæd, er ikke inkludert. Dette likestiller besetningstypene og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt. Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt.

7 Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes.

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

God Jul og Godt Nytt år

God Jul og Godt Nytt år Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene. Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper

Detaljer

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Til nytte for flere enn bonden

Til nytte for flere enn bonden Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

[side 1] årsstatistikk 2007

[side 1] årsstatistikk 2007 [side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

Årsmagasin NorsviN Årsmagasin 2011 side 1

Årsmagasin NorsviN Årsmagasin 2011 side 1 Årsmagasin 2011 NorsviN Årsmagasin 2011 side 1 NorsviN årsmagasin 2011 gullklokke Anders Wormdal har jobbet som røkter r på seminstasjonen n på Hamar i 25 år, og ble tildelt gullklokka for sin innsats

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 20. april, 2009 REFERAT Til stede: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Veronica Fagerland, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Rekrutteringsstrategier i svineproduksjon Replacement strategies in swine production "Et forsøk på å sammenligne ulike svineprodusenter gjennom dekningsgrad på fødebinge" "An attempt

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning

Detaljer

Kraftfôr til slaktegris

Kraftfôr til slaktegris Vekst og Komplett 2-2015 Kraftfôr til slaktegris 2016-10-26 Kraftfor til slaktegris-brosjyre FKRA-FKA_Okt-2016.indd 1 26.10.2016 21:23:36 FORMAT Vekst - Felleskjøpets kraftfôr til slaktegris FORMAT Vekst

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

// GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR

// GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 6 // 2012 // GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Lederen har ordet Kjære alle svineprodusenter i Vestfold Jeg starter der jeg sluttet i fjord, tur til Morgedal januar 2011. Fantastisk oppslutning av nåværende og kommende

Detaljer

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste ÅRSMELDING 2013 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste årene, har det også

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tid: Onsdag 19. november kl. 09.00-10.10, 2014 Deltakere: Forfall: Tone Edland (leder), Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Thor Blichfeldt, Tormod

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Salgsvilkår for omsetning av livgris og smågris til framfôring

Salgsvilkår for omsetning av livgris og smågris til framfôring Versjon 01.01.2017 Salgsvilkår for omsetning av livgris og smågris til framfôring Vilkårene gjelder for all omsetning av livdyr av gris, slik som avlsdyr og smågris til framfôring. Vilkårene finnes på

Detaljer

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold.

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold. ÅRSMELDING Lederen har ordet Hei Norsvin Vestfold. Året har også blitt historie, og nok et berg - og dalbane år for svinenæringen har det vært. Vi startet året slik det forrige sluttet, med overproduksjon,

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Sauekontrollen kurs i Hordaland Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,

Detaljer

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr Brukerhåndbok Min Side - Livdyr Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. side 1 Innholdsfortegnelse Generelt om Min Side... 4 Innlogging

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar. Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and

Detaljer