Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014"

Transkript

1 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken og norsk matproduksjon. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon samt kulturlandskapet i landets kornområder. Norsk svinekjøttproduksjon har i alle år tatt sitt samfunnsansvar og levert volum i henhold til befolkningsutviklingen. Norsvin vil på vegne av svineprodusentene, i prioritert rekkefølge, kreve: 1. at prisen på kraftfôr skal både senkes og være forutsigbar. Det må innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. 2. uendret målpris på svinekjøtt (forutsatt uendret kraftfôrpris) Andre viktige punkter er: - Ytterligere styrking av fraktordningene (korn/kraftfôr og innfrakt slakt) - økt dyretallstøtte på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første Opprettholde prisnedskrivningstilskuddet minst på dagens nivå - Tiltak for økt kvalitet i kornproduksjonen. - Tiltak for økt nasjonal fôrproteinproduksjon - Styrking av velferdsordningene. - Mulighet for skattemessig fondsavsetning (jmfr. Skogavgift) - Mattilsynet helt finansiert av Staten Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

2 A. SPESIFIKKE KRAV Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon og kulturlandskapet i landets kornområder. Norsvins hovedkrav finnes i de 2 første punktene, i prioritert rekkefølge: 1 Styrt kostnadsutvikling på kraftfôr Kraftfôrprisene har økt mer enn hva de 2 foregående jordbruksavtalene forventet. Fjorårets jordbruksoppgjør skulle gi en forventet prisøkning på 7 øre per kg kraftfôr. Den reelle økningen har blitt det dobbelte. I tillegg forventes ytterligere 50 % kostnadsvekst på GMO-fri soya fra mars i år. Dette slår ekstra hardt inn i dagens overskuddssituasjon. Norsvin krever at pris på kraftfôr både skal senkes og være forutsigbar. Det innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Det må innføres en fondsordning, finansiert ut fra toll på importerte kraftfôrråvarer, som skal benyttes når importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. 2 Målpris Grunnet dagens markedssituasjon ønsker ikke Norsvin noen endringer i målprisen på svinekjøtt. Dersom forhandlingene mot formodning gir økte kraftfôrpriser må målprisen likevel kunne øke tilsvarende. Siste jordbruksforhandling ga uendret målpris på svinekjøtt. Avtalen og den generelle kostnadsveksten ga likevel økte kostnader tilsvarende ca 1 krone per kg svinekjøtt. På grunn av markedsoverskuddet forventes det at prisuttak i avtaleåret 2013/14 vil ligge ca. 195 øre under målprisen. Markedsprognosen for 2014 viser fortsatt et overskudd. Det er stor grunn til å tro at markedet vil balansere bedre etter 1. tertial i 2014 og på nytt gi mulighet for økt prisuttak. Etter Norsvins vurdering vil markedsbalanse, uttak av dagens målpris og dagens kostnadsnivå på fôrsiden gi en generell lønnsomhet som fortsatt gir liten investeringslyst. Andre punkter (ikke i prioritert rekkefølge): 3 Fraktordningene (korn/kraftfôr og innfrakt slakt) Fraktordningene er svært viktig og målrettet for distriktsjordbruket. Norsvin mener at nivåene må økes ytterligere for å utjevne de reelle kostnadsulempene fraktene gir minst tilsvarende generell kostnadsvekst. 4 Strukturtillegg Stordriftsfordelene i form av puljetillegg og kvantumsrabatter overstiger sterkt de tilskuddene som gis for å utjevne dem. Små besetninger har vi i alle landets fylker. For ikke å akselerere avskallingen må tilskuddet øke både for de første 35 avlspurkene og de første 1400 slaktegrisene. Norsvin mener det er nødvendig med en økning i dyretallstøtten på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første Vi ser dette som et svært viktig grep for å sikre at svinenæringa fortsatt skal være en del av norsk landbrukspolitikk. Også de helt store besetningene i Norge vil være tjent med at svinenæringa har en variert struktur over hele landet. 5 Korn og kraftfôr Forbedret kornøkonomi må ikke føre til høyere kraftfôrpris. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

3 Prisnedskrivningstilskuddet, som er svært viktig for å sikre lik kraftfôrpris over hele landet, må opprettholdes minst på dagens nivå. Kvaliteten på fôrkorn må prisstimuleres. Det må legges til rette for at kjøttbeinmjøl fra andre dyreslag kan tas inn igjen som fôrmiddel for gris. Husdyrorganisasjonene (Geno, Norsvin & Norsk Fjørfelag) står samlet bak følgende krav inn i forhandlingene når det gjelder kornkvalitet; 1. Innføre fondsordning finansiert av toll fra importerte råvarer, for «prisutjevning» på import råvarer i situasjoner der importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Eks dagens soyapriser. 2. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av soyaimport. Støtte videre forskning av mulighet for å utvinne protein fra hav og skog råstoff. 3. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder økt forskning og implementering av tiltak innen: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare 4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere. Det burde og være mulig å forenkle forvaltning av denne tilskuddsordningen. 5. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris. 6. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn). Husdyrorganisasjonene ber også Felleskjøpene og bransjen være svært aktive i veiledning og rådgivning mot bonde for å vri dyrking av kornslag og sorter i ønsket retning. 6 Finansiering Det bør foretas endringer som kan lette finansieringen av eierskifte og muligheter for skattemessige fondsavsetninger (jmfr. skogavgift) for å møte større vedlikehold og investeringer. 7 Velferd Ordningene med tilskudd til ferie og fritid har sakket sterkt akterut, både når det gjelder nivå og antall feriedager. Tilskuddssatsene for avløsning for ferie og fritid, og for avløsning ved sjukdom bør økes (tilhører grønn boks/wto). Taket økes til kr I tillegg bør ordningene rundt sjukdomsavløsning forbedres radikalt. Forskutteringsperioden reduseres. Satsene pr. enhet er i dag kr 1137 pr. avlspurke og kr 39 pr. slaktegris. For en ren smågrisprodusent nås maksimalbeløpet med 63 avlspurker (tilsvarer ca. 82 årspurker), mens det for slaktegris nås ved leveranse av 1846 slaktegris. Ut fra forskjellen i reelt arbeidsforbruk mellom de to driftsgrenene må satsene pr. avlspurke øke betraktelig 8 Mattilsynet helt finansiert av Staten Avgiftene bøndene betaler inn tas ikke inn igjen i form av merpris i sluttleddet. Norsvin understreker at mattrygghet fortsatt skal være svært viktig, men betrakter dette som et offentlig ansvar. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

4 TILSKUDD TIL INSEMINASJON M.M. Det utbetales i dag tilskudd til nedskriving av kostnader til inseminasjonsreiser og reiser i forbindelse med sjukebesøk. Norsvin vil søke om 5,8 millioner til utjevning av seminkostnadene på gris for regnskapsåret Disse midlene er viktig i arbeidet for å holde samme pris på semin i hele landet. Semin hos gris bygger på fersk sæd og er avhengig av et ressurskrevende distribusjonssystem. Norsvin arbeider kontinuerlig for å ha en mest mulig effektiv og sikker distribusjon til hele landet. Både med tanke på de neste jordbruksforhandlingene og den nye runden i WTO, er det viktig å være klar over at disse midlene er plassert i såkalt grønn boks. Midlene har i dag en klar distriktsprofil og er viktige med tanke på at alle skal ta del i avlsframgangen som skapes. KOMPETANSEUTVIKLING Økning i matproduksjonen her i landet vil kreve et kompetanseløft i landbruket. Det er også viktig at det utvikles kurs som gjør at husdyrprodusentene får kunnskap til å tilpasse seg nye krav i forhold til dyrevelferd og samtidig oppnår en effektiv og lønnsom produksjon. Det bør settes av øremerkede midler i jordbruksavtalen til videreutvikling og gjennomføring av denne typen kurs. Norsvin har i gjennom de siste 25 år hatt en kontinuerlig kursing av svineprodusentene i regi av Norsvinskolen. Med en utvikling imot større besetninger og økende krav til effektivitet ser et økende behov for fordypningskurs. "Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket" bør videreføres for å bidra til nyskaping og videreutvikling innenfor etter- og videreutdanningen i landbruket. KILmidlene har vært svært viktige bidrag til utvikling av Norsvins studiekurs gjennom mange år. Dette er kurs som er tilgjengelig for svineprodusenter i hele landet og er det er derfor et svært viktig bidrag til etterutdanning innen uvalgte viktige temaer innen svineproduksjon. Studiekursene har årlig ca 800 deltagere. FORSKNING Forskning og utvikling vil stå helt sentralt med tanke på de utfordringene landbruket står overfor i åra som kommer. Det må satses på å sikre lønnsomhet i produksjonen, samtidig som markedets krav til kvalitet, produktutvalg og pris imøtekommes. Dette må gjøres innen rammene av en bærekraftig utnyttelse av landets naturgitte ressurser og nasjonale konkurransefortrinn som kvalitet, dyrehelse og etikk. Norsvins satsing på forskning og utvikling gjennom mange tiår har gitt oss ett internasjonalt konkurransedyktig dyremateriale, som hvert år bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. For å kunne videreføre dette er det viktig å opprettholde gode finansieringsordninger som støtter opp om et aktivt framtidsrettet forsknings- og utviklings arbeide på et høyt internasjonalt nivå. Viktige områder fremover Et stort område for genetikkselskapene fremover er å kunne ta i bruk genom informasjon inn i avlsarbeidet. Dette krever betydelig kompetanseløft, i tillegg til dyre analyser og utstyr for å gjøre nødvendige oppgraderinger. Vi står foran en milepæl i Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

5 avlsarbeidet ved å ta denne kunnskapen og teknologien i bruk. For å fortsette å være en konkurransedyktig aktør internasjonalt må Norsvin satse innen dette området på likhet med Geno og avlsselskapene på fisk. Det bør jobbes for bedre muligheter for å søke midler til dette forskningskrevende løftet. Andre sentrale forskningsområder som bør prioriteres framover som krever praktisk gjennomføring og økonomisk støtte er både korn- og fôrkvalitet og dyrehelse. Svinenæringa opplever en sterk negativ utvikling i mykotoksiner i kraftfôret og krever økt forskningsinnsats både når det gjelder avl på mer resistente kornsorter, dyrkningsteknikker og analysemetoder som kan gi raske svar. Norsvin mener en styrking av Forskningsmidler over Jordbruksavtalen vil være viktig og riktig. LUF-midler til eksportfremmende tiltak Landbrukets utviklingsfond (LUF) har i 2013 innvilget til sammen 1385 mill. kroner til en rekke målrettede prosjekter knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak. Norsvins næringsutvikling og eksistens, som et nasjonalt avlsselskap, avhenger av å lykkes internasjonalt, da kostnadene ved å drive et nasjonalt avlsarbeid langt overstiger hva de norske bøndene på sikt makter å betale på egenhånd. Alternativet for norsk svinenæring ville være å importere all genetikk. Norsvin har gjennom langsiktig og målrettet samvirkeavl utviklet en griserase (Norsvin landsvin) som er unik i verdenssammenheng. En rekke internasjonale tester bekrefter dette. For å lykkes i de internasjonale markedene er det imidlertid ikke nok med et godt produkt, det kreves også en finansiell ryggrad og langsiktig markedsføring til å bygge opp og utvikle de ulike markedene. Norske svineprodusenter er sterkt opptatt av å ha sitt nasjonale avlsarbeid og er samtidig opptatt av at en internasjonal salgssuksess, med basis vårt unike avlsprodukt, bør kunne bli en suksesshistorie for hele det norske landbruket. Norsvin ønsker derfor at det kan settes av LUF-midler til eksportrettede tiltak, og at avlsselskapene i neste omgang kan søke om prosjektmidler til denne type næringsutvikling. B: GENERELLE BETRAKTNINGER/INFORMASJON 1 Markedssituasjonen Markedsprognosen for 2014 (pr. januar 2014) viser et overskudd på 1650 tonn svinekjøtt, - etter at 1600 tonn er tatt ut gjennom produksjonsregulerende tiltak. Ut over dette har den siste tids fall i semintall ført til færre slaktegris på slutten av året. Reduksjonen i bedekninger gjør nå at siste tertial i 2014 faktisk har en underdekning på 1300 tonn. Semintallene registrert etter at siste prognose ble satt opp, viser negative tall. Prognosen forutsetter at produksjonen av svinekjøtt øker med 2 % i forhold til i fjor. Disse tallene fremkommer som et resultat av 0,5 % færre bedekninger og 0,5 % i økt effektivitet og vektøkning på 1,6 % for hele året. Den store utfordringen ligger fortsatt i salget av svinekjøtt. I januarprognosen har Nortura Totalmarked forutsatt 1 % økt engrossalg i Både i 2013 og 2012 ble engrossalget redusert med 1 %. Med 1 % befolkningsvekst har altså forbruket per person gått ned med 2 % i Bakgrunnen for dagens prognose er en engrospris som ligger kr 2,00 under gjeldende målpris for hele 2014, og en gjennomsnittspris for 2014 som ligger 0,3 % under fjorårets. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

6 2 Økonomi Norsvin følger økonomien i svinenæringa måned for måned. All statistikk viser relativt stor spredning i prestasjonsnivå mellom svineprodusenter. Med svært lite budsjettstøtte til næringa, gis god betaling for produsenter som er svært dyktige. Figur 1 viser utviklingen i lønnsomhet ut fra Norsvins normalkalkyler. Lønnsomhetsmålet her er dekningsbidrag pr. årspurke i kombinert produksjon omregnet til 2013-kroner (heltrukket linje). I figuren (stiplet linje) vises også de faste kostnadene (inkl. rentekrav) ut fra bl.a. nybyggpris de respektive årene. Det er verdt å merke seg at tallene bak kalkylene er hentet fra gjennomsnittsresultatene i Ingris det aktuelle året, og at vel halvparten av landets purker er med. Den årlige effektivitetsøkningen ligger derfor inne DB Faste kostn/rente Figur 1. Utviklingen i dekningsbidrag og faste kostnader inkl. rentekrav pr. årspurke i kombinert (2013 kroner) Kilde: Norsvins dekningsbidragskalkyler Ut fra Norsvins kalkyler lå dekningsbidraget pr. årspurke i kombinert produksjon på ca kroner i 2013 (i 2013 kroner) Dette var ca kroner lavere enn Lønnsomhetssvikten i 2009 og 2010 skyldtes i hovedsak den ekstreme økningen i kraftfôrpris (+ 53 øre/kg i løpet av 2008). Først i 2011 ble det mulighet for å kompensere noe av dette. Fallet i DB fra skyldes overproduksjon som en følge av en heving i konsesjonsgrensene i Ser man de faste kostandene og rentekrav i figur 1 ser vi at arbeidsvederlaget (forskjellen mellom DB og faste kostnader/rente) er tilnærmet 0 i Dersom utbetalingsprisen på svinekjøtt øker med til sammen 3 kroner (uttak av målpris og 1 krone i redusert omsetningsavgift) og vi for øvrig har den samme kostnadsveksten som vi hadde i 2013, vil arbeidsvederlaget ligge på ca 3000 kroner pr årspurke i kombinert i En kombinertbesetning opp mot konsesjonsgrensa har ca 55 årspurker. Samlet arbeidsvederlag vil fortsatt ikke bli mer enn kroner ut fra disse forutsetningene. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

7 Tabell 1: Tall fra Driftsgranskingene, bruk med korn og gris. År Vederlag til arbeid og egenkapital, i kr 1000 per årsverk Ant. avlsp. Ant. slaktegris Kr kg kjøtt Snitt-tall fra brukene Sum fôrkost Kr 1000 Kg bygg/ daa Kr pr kg bygg Gjeld mill. kr ,4 45, ,35 670, , ,0 46, ,98 773, ,93 3, ,6 44, ,17 893, ,04 3, ,3 44, ,31 890, ,08 3, ,1 46, ,60 919, ,08 4, ,3 49, ,04 911, ,12 4,5 Tallene fra driftsgranskingene de fem siste årene ( ) for brukene med gris/korn bekrefter Norsvins tall. Det at disse bruka inneholder forholdsvis mye korn, fører til at avlingsnivå og kornpris vanskeliggjør det å se de klare utviklingstrekkene på gris isolert sett. 3 Distriktsgrisen I Norsvins strategiplan for har vi som mål å ha «Livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler». Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Svineproduksjon i relativt små enheter spredt over hele landet er en garanti for god dyrehelse, lavt antibiotikaforbruk og færre zoonoser (sjukdommer som kan smitte over på mennesker). Det er klare utviklingstrekk der enkelte områder er i ferd med å tape sitt produksjonsvolum (tabell 2). Dette er områder hvor kostnadsnivået på innsatsfaktorene er noe høyere, og der spredeareal er med på å begrense hvor store enhetene kan bli. Norsvin er svært opptatt av at disse områdene fortsatt skal opprettholde sitt volum, da dette har stor landbrukspolitisk betydning, både for landbruket i disse områdene og for landets øvrige svineproduksjon. For disse områdene betyr grisen svært mye for å opprettholde slakterier og andre tjenester. Distriktsgrisen er viktig for å skaffe politisk legitimitet for hele landets svinenæring. Tilstrekkelig prisnedskrivningstilskudd for fôrkorn og rettferdige fraktordninger vil være svært effektive og målrettede ordninger for å sikre distriktsgrisen. Tabell 3 gir en oversikt over produksjonsvolum i de ulike fylker, hvor stor andel av kjøttet som kommer fra svin, hvor stort kornareal som trengs for å produsere kraftfôr til fylket (gått ut fra 4,2 kg fôr pr. kg kjøtt, 70 % norsk fôrkorn i blandingene og 400 kg fôrkorn pr. daa). Tabellen viser også hva dagens distriktstilskudd koster i 2011 (kr 1,10 pr. kg for Agder- og Vestlandsfylkene, kr 5,10 for Nordland og 5,40 for Troms & Finnmark). Dette tiltaket koster ca. 45 millioner kroner i dag. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

8 Tabell 2. Strukturen pr fylke blant de med avlspurker, 5 års utvikling og semintall 2013 Fylke Svineprodusenter med avlspurker pr % av Brukere Purker Snitt landet 5 års endring i % Brukere Purker % < 31 avlspurker Sædsalg 2013 Brukere Purker % Østfold ,2 7,5-26,5-14,8 33,7 13,4-3,4 Akershus ,9 4,3-35,4-14,4 58,5 18,5 15,8 Hedmark ,4 12,4-22,1-5,2 28,3 9,3 2,8 Oppland ,8 8,5-32,8-9,9 48,9 15,4-0,3 Buskerud ,9 1,9-15,6 1,2 44,4 17,9 59,5 Vestfold ,1 5,5-18,9-12,7 38,4 17,7-5,1 Telemark ,3 2,6-30,0-1,7 33,3 5,4 3,3 Aust-Agder ,0 0,4-7,1-22,0 84,6 70,1 12,8 Vest-Agder ,4 1,4-33,3 22,7 57,1 16,9-4,6 Rogaland ,6 26,1-20,9-5,1 35,7 13,3-3,0 Hordaland ,0 1,8-18,4-6,2 65,0 27,0-4,2 Sogn & Fjordane ,0 1,5-25,5-16,8 73,7 47,1 1,1 Møre & Romsdal ,4 2,2-27,3-14,7 82,5 39,7-2,8 Sør-Trøndelag ,7 2,7-17,9-4,1 47,8 19,5-3,9 Nord- Trøndelag ,7 15,6-27,2-11,7 28,0 12,2 1,3 Nordland ,5 4,6-28,0 5,3 40,7 15,2-1,1 Troms ,6 0,7-42,9-30,8 56,3 29,2-10,3 Finnmark ,0 0,1-88,9-79,5 0,0 0,0-15,7 SUM , ,5-8,3 41,3 15,2 0,2 Tabell 3. Svinekjøttets betydning i 2012 og dagens distriktstilskudd Svin, tonn Alt slakt, tonn Svin i % av alt slakt Krav til kornareal i 1000 daa 01 Østfold ,7 71,5 Distriktstilskudd i 1000 kr Akershus og Oslo ,3 40,4 04 Hedmark ,7 126,0 05 Oppland ,3 69,7 06 Buskerud ,1 7,1 07 Vestfold ,0 75,1 08 Telemark ,0 12,0 09 Aust-Agder ,8 7,5 1125,3 10 Vest-Agder ,3 7,0 1043,9 11 Rogaland ,4 289,5 12 Hordaland ,9 16,7 2494,8 14 Sogn og Fjordane ,4 13, Møre og Romsdal ,5 19,4 16 Sør-Trøndelag ,3 20,1 17 Nord-Trøndelag ,2 134,6 18 Nordland ,8 49, ,1 19 Troms ,0 7, Finnmark ,9 0,6 453,6 SUM ,6 967, Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

9 Struktur Nedenfor vises en rekke figurer og tabeller som dokumenterer strukturendringen i næringen. Tallene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd pr hvert år. Antall produsenter med purker Avlspurker pr besetning Figur års strukturendring blant svineprodusenter med purker Antall rene slaktegrisprodusenter Slaktegris Figur års strukturendringer hos svineprodusenter med kun slaktegris Produsenter Volum > Figur 4. Strukturen blant produsenter med avlspurker pr Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

10 Produsenter Volum > 700 Figur 5. Strukturen blant produsenter med kun slaktegris pr Konklusjonen ut fra tabellene og figurene er at vi har en dramatisk strukturendring, og at vi fortsatt har mange mindre besetninger. (Avskallingen har fortsatt også utover i I løpet av årets 7 første måneder sluttet 1,6 % av bøndene som hadde purker, mens samlet antall purker økte med 1,4 %.) Snaut halvparten (41,3 %) av besetningene har under 31 avlspurker. Disse utgjør 15,2 % av volumet. Det er grunn til å anta at ca. 20 % av produsentene med purker produserer opp til konsesjonsgrensa og at dette volumet utgjør ca 35 %. 61,4 % av all slaktegris produseres av spesialiserte slaktegrisbesetninger. Her er det en enda sterkere polarisering, der 38,8 % av besetningene har under 300 slaktegris, - noe som utgjør kun 4,3 % av volumet. Norsvin er sterkt opptatt av at svinenæringa fortsatt skal være av landbrukspolitisk betydning og ser faren ved at utviklingen her går for raskt. Av statistikk ser vi at vi har mindre bruk over hele landet (se tabell 2). Svært mange av disse er kombinasjonsbruk. Selv om det relativt sett er flest mindre bruk i de mer marginale områder er det overraskende mange mindre bruk også i områder med mange svineprodusenter. Kampen om de store svineprodusentene blant slakterier og kraftfôrleverandører har ført til at de store svineprodusentene har langt høyere lønnsomhet pr. enhet enn hva de små har. I tillegg kommer langt høyere faste kostnader (avskrivninger) og høyere arbeidsforbruk pr. enhet hos de små enhetene. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

11 Sum tillegg slakt og rabatt fôr Rabatt fôr Årspurker i kombinert Figur 6. Forskjeller i dekningsbidrag i kr pr. årspurke i kombinert ut fra besetningsstørrelse. 10 årspurker er satt til 0. Grønn linje viser sum effekt. Effekt av puljetillegg, årsbonus (Nortura fra 1/7-2012) og kvantumsrabatt kr.fôr (FKA) Figur 6 viser hvor stort utslag pulje- og kvantumstillegg for svinekjøtt, og kvantumsrabatt fôr til sammen utgjør pr årspurke i kombinert ved ulik besetningsstørrelse. Tabellen nedenfor viser skalaulempene ut fra leveranse og fôr i de tre driftsgrenen innen svinenæring, sett opp mot hva Staten gjør for å kompensere ulempene. Sammenlignet med en besetning på 20 årspurker, vil en besetning på konsesjonsgrensa (ca 60 årspurker) tjene 2252 kroner mer pr. årspurke Tabell 4. Smådriftsulemper pr. januar 2014 Produksjon Leveranse + fôr Forskjell i kr pr enhet Dagens strukturstøtte Smågrisproduksjon: 30 kontra 140 årspurker Kombinert: 20 kontra 60 årspurker Slaktegrisproduksjon: 200 kontra 2100 stk ,7 Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

12 5) Behov for tollvern Faste kost/rente Lønn A. var. Kostn. Fôr 5 0 Norge Sverige Danmark USA Brasil Figur 7. Kostnadene ved å produsere en kg svinekjøtt i 2012 Kilde; InterPig og Norsvin Figur 7 viser kostnadene med å produsere en kg svinekjøtt i Norge kontra noen sammenlignbare land. Dette illustrerer klart at norsk svinenæring er avhengig av beskyttelse for å overleve. Det norske tollvernet gir i dag denne beskyttelsen. Dersom norske svineprodusenter fikk gratis kraftfôr ville kostnadene ved å produsere en pr kg med svinekjøtt være på tilnærmet samme nivå som Danmark og Sverige. Det generelle kostnadsnivået og de særnorske regelverkene (avvenningsalder, kastrering, strø, medisinering, løsdrift, konsesjonsregelverk og krav om større gjødsellager) gir store kostnader. 6) Framtidige markedsutfordringer Figur 8. Hvor mange avlspurker trenger vi ved 1 % vekst i konsum av norskprodusert svinekjøtt Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

13 Figur 8 framskriver en situasjon der vi har en årlig konsumvekst på 1 %. Svinekjøttproduksjonen forventes å ha en effektivitetsvekst på 1 3 % per. Med 1 % vekst i konsum og 3 % effektivitetsvekst trenger vi 16 % færre avlspurker i De 2 siste årene har forbruket gått ned med årlig 1 %. Fortsetter dette, samtidig med 3 % effektivitetsvekst, må purketallet ned med hele 30 % (til avlspurker). Dette belyser godt hvordan en evt. heving av konsesjonsgrensene vil slå ekstra hardt ut, og presse mange svineprodusenter ut av produksjonen. Med vennlig hilsen Norsvin Geir Heggheim Styreleder (sign.) Olav Eik-Nes Adm. dir. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd.

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2015 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 01. mars 2013 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra organisasjoner i representantskapet Norske Landbrukstenester Norsvin Tyr Norsk Fjørfelag Norsk Skogeierforbund Hoff Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau og Geit Landkreditt

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2013

Norsvin SA Årsberetning 2013 Norsvin SA Årsberetning 2013 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014

Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en avholder årsmøte, er det tid for tilbakeblikk, men ikke minst er det også viktig å se fremover. Hvis en skal

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2014

Norsvin SA Årsberetning 2014 Norsvin SA Årsberetning 2014 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Høringsinstanser Vår dato: 29.10.2014 Vår referanse: 14/27140 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene 2017

Inntektssystemet for kommunene 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Prognose 2010 juni 10

Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 700 97 5 850 1) 89 900 98-2 350 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 700 101 600 Gris 128

Detaljer

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132

Detaljer

Prognose 2016 januar 16

Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer Kjøttmarkedet 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter for de ulike dyreslag og distrikter

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen Av: Signe Kårstad 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Kort oppsummering av resultater... 3 2.0 Pelsdyrnæringen...

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Prognose 2016 mars 16

Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Kjøttmarkedet. e-post:

Kjøttmarkedet. e-post: Kjøttmarkedet 2006 e-post: thomas.randem@nortura.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Prognose 2017 juni 17

Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Prognose 2017 november 16

Prognose 2017 november 16 Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450

Detaljer

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris

Detaljer