AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig"

Transkript

1 Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test ifm ferie Erfaringsvis er det ofte ventetid for å få legetime. Dere som allerede nå vet at dere i ferien skal til utlandet og oppsøke svinemiljøer, bør dere passe på å bestilletime for MRSA-test umiddelbart etter planlagt hjemkomst. Dette er Topigs Norsvin sine kjerneverdier som også Norsvin SA skal leve opp til som utvikler av genetikk og leverandør av avlsmateriale til selskapet. Gjennom disse kjerneverdiene skal Topigs Norsvin bekrefte og utvikle seg som verdens mest innovative svinegenetikkselskap. Ambisjonen er å være blant de beste leverandørene av svinegenetikk i alle viktige markeder. Å framstå som verdens mest innovativ genetikkselskap er derfor ikke nok. En må også overfor kunder og markedet vise til at selskapet leverer i forhold til visjonen. Dette gjøres ved å ligge i front innen FoU og implementere den nyeste teknologien og kunnskapen i det operative avlsarbeidet. En strategi som Norsvin over mange år har lagt stor vekt på for å sikre utvikling av et konkurransedyktig og verdensledende avlsmateriale, og som en nå ser resultatet av, blant annet hos Norsvin Landsvin. Denne strategien må forsterkes og utvikles i samarbeid med Topigs Norsvin i årene framover. Dette vil sette store krav til tempo i beslutninger og gjennomføringsevne.i løpet av høsten vil det bli tatt stilling til, og forhåpentlig beslutninger, innen følgende utviklingsområder: Norsk duroc som en global farrase, organisering, finansiering og økt satsing hva gjelder økt populasjonsstørrelse, testingsomfang og økt genotyping. Videreutvikling av Norsvin landsvin som verdensledende morlinje. Dette vil innebære økt testingsomfang, økt genotyping og gjennomgang av populasjonsstruktur (organisere for optimere kostnadseffektivitet) GOD SOMMer Som følge av de to ovenfor nevnte punktene settes det nå i gang planlegging av en utviding av Delta råneteststasjon som vil bli lagt fram de besluttende organer i løpet av høsten/vinteren. Gjennom fokus på innovasjon, dyktighet, faglig engasjement og framtidstro skal vi sammen klare å møte de framtidige kravene som vi vil bli stilt overfor. Jeg gleder meg! Med ønske om en riktig god sommer! Olav Eik-Nes

2 Endringer i avlsmålet Avlsmålet for landsvin og duroc blir justert fra og med torsdag 16. juli. De viktigste endringene er som følger: Landsvin Framgangen for antall avvente vil øke, først og fremst gjennom en økning i antall totalfødte, men vi vil fortsatt ha framgang også for dødfødte og spedgrisdødelighet. Framgangen for antall spener vil øke i samsvar med framgangen levendefødte, fortsatt framgang for inverterte spener Stabilisering av kjøttprosent og slakteprosent (sammenlignet med svak framgang for kjøttprosent og svak tilbakegang for slakteprosent med dagens avlsmål) Stabilisering av treukersvekter (i dag: litt framgang), fortsatt framgang for skuldersår og hold ved avvenning Stabilisering av koder, positiv utvikling for andre viktige eksteriøregenskaper (understilthet, bevegelse, innerklauver) Duroc Økt framgang for tilvekst og fôrforbruk i slaktegrisperioden Vektlegging og økt framgang for muskelmål i felt (i påvente av bedre CT-data på stykningsdeler) I stedet for en forbedring av kjøttkvalitet er målet å stabilisere den på dagens nivå Ingen vektlegging, men fortsatt framgang på kullstørrelse Kontrollert utvikling for eksteriør Endringen får litt større utslag for duroc enn for landsvin (se fi gurer!). Jevnt over vil landsvin som er gode på både kullstørrelse og morsevne, gå litt opp, mens de som er gode på produksjon, vil gå litt ned. Duroc som er gode på produksjon vil gå opp, mens de som er gode på kjøttkvalitet, vil gå litt ned. For landsvin vil de aktive purkene i populasjonen slik det ser ut nå i gjennomsnitt få en liten økning i avlsverdi (ca 0,5 poeng), mens det for duroc vil være en liten nedgang (ca 1,0 poeng). To tredeler av landsvinpurkene vil endre seg mindre enn ±4 poeng, mens to tredeler av durocpurkene vil endre seg mindre enn ±5 poeng. Helt unntaksvis vil endringen i avlsverdi for begge raser være på over 10 poeng Forventet respons for nytt avlsmål sammenlignet med dagens avlsmål er vist i tabellene under for ulike grupper av egenskaper: Landsvin Egenskapsgruppe Dagens avlsmål Nytt avlsmål Produksjon 17 % 15 % Slaktekvalitet 8 % 7 % Kjøttkvalitet 4 % 4 % Kullstørrelse 25 % 27 % Reproduksjon 1 % 1 % Morsevne 20 % 25 % Styrke/helse 27 % 22 % Total 100 % 100 % Duroc Egenskapsgruppe Dagens avlsmål Nytt avlsmål Produksjon 30 % 48 % Slaktekvalitet 33 % 34 % Kjøttkvalitet 22 % 4 % Styrke/helse 15 % 14 % Kullstørrelse 0 % 0 % Total 100 % 100 %

3 INGRIS Forbedring, men store forskjeller mellom besetninger Landsgjennomsnittet for alle besetninger ble 24,3 beregna avvente per årspurke og beste besetning produserte 31,6. Gjennomsnitt for landsvin foredlingsbesetninger 23,2 avvente per årspurke og for formering ble snittet 24,5. Duroc-besetningene produserte 16,0 griser per årspurke i gjennomsnitt. Foredlings- og formeringsbesetningene hadde halvparten så stor økning i antall beregna avvente per årspurke som bruksbesetningene i Foredlingsbesetninger landsvin Gruppe Alle Alle Beste 25% Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Antall kull per besetning Beregna avv. per årspurke 22,9 23,2 26,5 25,7 23,1 21,2 Kull per årspurke 2,19 2,17 2,27 2,27 2,16 2,08 Levendefødt per kull 12,4 12,5 12,9 13,0 12,6 12,1 Dødfødt per kull 1,4 1,3 1,2 1,2 1,4 1,3 Avvent per kull 10,6 10,7 11,5 11,3 10,7 10,2 Dødfødte av totalfødte, % 10,1 9,3 8,7 8,4 10,1 9,4 Døde til avvenning, % 14,7 14,2 10,8 13,0 14,6 15,0 Totaldødelighet, % 23,3 22,2 18,5 20,2 23,2 22,9 Alder ved avvenning 33,7 32,7 30,7 32,0 32,2 33,7 Prosent 1. kull 61,6 61,8 58,5 60,1 62,9 62,2 Dager fra avv. til bedekning 5,8 5,6 5,6 5,8 5,2 5,8 Tomdager per kull 15,5 18,3 12,5 11,2 19,1 23,8 Omløps% 6,1 6,1 4,8 4,1 5,0 9,0 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 12,9 13,1 11,4 10,2 11,6 17,2 Grisings% 79,5 78,9 82,0 84,2 79,6 73,4 Grisings% inkl. solgt drektig 81,4 80,2 82,8 85,3 81,5 74,5 Inngrisingsalder Drektighetslengde 117,3 117,2 117,2 117,2 117,5 Rangeres alle foredlingsbesetninger etter antall beregna avvente per årspurke hadde den beste besetningen 29,5. Gjennomsnittet for alle foredlingsbesetninger er økt med 0,4 beregna avvente per årspurke i 2014 til 23,2. Både antall levendefødt og avvente per kull har økt 0,1 sist år er i gjennomsnitt 12,5 og 10,7 griser. Andel dødfødte og dødelighet fram til avvenning er begge redusert. Dødeligheten i dietida er 14,2%. Antall kull per årspurke er gått ned med 0,2 til 2,17. Antall tomdager er økt med 2,8. Dette henger sannsynligvis sammen med at grisingsprosenten har falt med vel ett prosentpoeng. Alder ved avvenning er redusert med en dag. Det er store forskjeller mellom besetningene når det gjelder produksjonsresultater. Den beste tredje-delen produserer 25,7 griser per årspurke. Sammenligner vi den beste og den dårligste tredjedelen av besetninger er differansen 4,5 beregna avvente per årspurke. Forskjellen skyldes i stor grad at de dårligste har langt færre kull per årspurke, mange flere tomdager og 10 prosentpoeng lavere grisingsprosent.

4 Formeringsbesetninger Gruppe Alle Alle Beste 25% Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Antall kull per besetning Beregna avv. per årspurke 24,1 24,5 27,4 26,9 24,6 21,4 Kull per årspurke 2,18 2,18 2,28 2,27 2,21 2,03 Levendefødt per kull 12,8 12,8 13,5 13,4 12,6 12,4 Dødfødt per kull 1,2 1,2 1,2 1,2 1,1 1,2 Avvent per kull 11,3 11,4 12,1 12,0 11,4 10,7 Dødfødte av totalfødte, % 8,6 8,3 7,9 8,3 7,7 9,0 Døde til avvenning, % 12,0 11,1 10,1 10,5 9,5 13,8 Totaldødelighet, % 19,6 18,4 17,2 17,9 16,5 21,6 Alder ved avvenning 33,3 32,3 32,2 32,1 31,9 33,0 Prosent 1. kull 44,9 46,0 48,8 47,5 45,5 44,7 Dager fra avv. til bedekning 6,5 6,5 6,0 5,9 6,9 6,9 Tomdager per kull 18,4 19,4 11,9 12,6 16,9 31,1 Omløps% 9,3 9,6 3,9 4,2 9,6 16,2 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 14,5 14,6 8,2 9,1 13,3 22,9 Grisings% 74,8 74,3 85,3 84,2 74,7 61,7 Grisings% inkl. solgt drektig 80,8 80,0 87,5 86,7 81,6 69,7 Inngrisingsalder Drektighetslengde 115,8 115,8 115,8 115,8 115,6 Beste formeringsbesetning når vi rangerer etter antall beregna avvente per årspurke har 29,9. Produktiviteten i formeringsbesetningene har økt med 0,4 beregna avvente per årspurke i 2014 til 24,5. Antall kull per årspurke er stabilt i forhold til året før slik at det forbedrede resultatet skyldes en økning i antall avvente per kull på 0,1 til 11,4 i gjennomsnitt. Dødeligheten i dietida har falt med nær en prosent og ligger på 11,1 %. Antall tomdager har økt med en dag og alder ved avvenning har gått tilsvarende ned. Grisingsprosenten inkludert solgt drektige er nær ett prosentpoeng lavere enn foregående år. Det er store forskjeller i produksjonsresultat blant de 52 nåværende formeringsbesetningene. Den beste tredje-delen av besetningene produserer 26,7 griser per årspurke, men den dårligste tredje-parten ligger 5,5 griser lavere på 21,4. Den dårligste gruppa ligger ca. en unge lavere både på antall levendefødt og avvente per kull enn den beste gruppa, men hovedårsaken til den store resultatforskjellen finner vi i antall kull per årspurke. Antall tomdager per kull er dobbelt så høyt hos de dårligste sammenlignet med de beste. Grisingsprosenten er 17 prosentpoeng høyere hos den beste tredje-delen av besetningene sammen med del dårligste tredje-delen.

5 Ren duroc har ikke sine fortrinn når det gjelder kullstørrelse og produksjonsresultater og duroc-besetningene produserte 16 beregna avvente per årspurke i gjennomsnitt i Det er ganske stor variasjon mellom besetninger den beste 1/3-delen har 17,5 avvente per purke og den dårligste tredje-delen 14,7. Forskjellene skyldes både kullstørrelse og kull per årspurke. Ulik grisingsprosent er viktig årsak til resultatforskjellen mellom gruppene. Foredling duroc 2014 Gruppe Alle B25% B1/3 M1/3 D1/3 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Antall kull per besetning Beregna avv. per årspurke 16,0 17,5 17,5 16,6 14,7 Kull per årspurke 2,20 2,22 2,22 2,28 2,12 Levendefødt per kull 8,3 8,6 8,6 8,7 7,8 Dødfødt per kull 0,8 0,5 0,5 0,9 0,9 Avvent per kull 7,3 8,0 8,0 7,2 7,0 Dødfødte av totalfødte, % 8,7 5,7 5,7 9,0 9,9 Døde til avvenning, % 12,6 7,8 7,8 16,6 10,6 Totaldødelighet, % 20,3 13,1 13,1 24,5 19,5 Alder ved avvenning 31,8 33,3 33,3 31,1 31,7 Prosent 1. kull 68,1 68,8 68,8 70,3 65,4 Dager fra avv. til bedekning 5,3 4,8 4,8 5,6 5,2 Tomdager per kull 18,3 14,4 14,4 13,7 25,3 Omløps% 5,2 5,0 5,0 3,4 7,3 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 14,9 15,5 15,5 13,3 16,3 Grisings% 77,1 78,1 78,1 81,7 71,5 Grisings% inkl. solgt drektig 77,2 78,4 78,4 81,8 71,7 Inngrisingsalder Drektighetslengde 115,8 116,3 116,3 115,6 115,8

6 Hverdag og satsing Det er nå gått litt over et år siden dannelsen av Topigs Norsvin. Det har vært et begivenhetsrikt år. Vi har hatt en kritisk gjennomgang av avlsplanene og utarbeidet kriterier for hva som må til for å være et ledende internasjonalt svineavlsselskap. De viktigste områdene vi har jobbet med har vært krav til størrelse av avlspopulasjonene, økt omfang av testing og program for genotyping. Nå har «hverdagen» kommet og det er tid for å innføre de forbedringene som allerede er besluttet, og gjøre utprøvinger av forslag til nye. Et av de forslag, som for oss er nytt, er veiing av smågris ved fødsel. Dette har vært rutinemessig registrert i Topigs. Veiing ved fødsel skal utprøves i to foredlingsbesetninger i et drøyt års tid, hos Aannerud og Himberg/Haugen. Tilsvarende skal veiing ved treukers alder testes i Nederland. Analyse av disse dataene vil gi oss svar på hva disse to egenskapene innebærer, hva som er likheter og hva som er forskjeller mellom dem. Det vil danne grunnlaget for hvorvidt vi skal velge en av dem eller om begge bør registreres. I Durocbesetningene er det iverksatt unggrismåling av kastrater/vaksinerte råner. Dette dobler familiestørrelsene og øker sikkerheten på avlsverdiene. I tillegg er veiing ved 70 dager like om hjørnet. En validering av disse tiltakene vil vise om dette også er aktuelt for Landsvin. Omfanget av genotyping er per i dag samtlige råner på Delta og alle bedekte purker i landsvin foredlings-besetningene. Snart gjøres dette også for alle eksisterende purker og bedekte ungpurker i duroc foredlingsbesetningene. Det utredes nå utvidelse av dette programmet. Eksempler kan være genotyping av smågris fra utvalgte kull. Her vil kost/nytte være viktig å vurdere. Ellers vil det bli lagt stor vekt på datakvalitet i tiden framover. Det er viktig å jakte på de marginene som skal gjøre oss bedre enn konkurrentene! Datakvaliteten er jevnt over svært god i avlsbesetningene, selv om noen fortsatt har en vei å gå. Men dette er et område hvor vi ser det er viktig å ha kontinuerlig fokus. MRSA-forskriften klar Den endelige forskriften om kompensasjon for nedslakting ved MRSA er nå fastsatt. Vi har ikke fått gjennomslag for full kompensasjon, og den kompensasjonen som blir gitt er generell, dvs. ikke ut fra faktisk tap, men ut fra antall livdyr eldre enn 18 uker (kr 3300 per stk). Næringen har imidlertid lykkes i å få aksept for at dette ikke er en dyresykdom, og at formålet med forskriften nå er å bidra til å sikre human helse. Dette er et godt utgangspunkt for det videre påvirkningsarbeidet opp mot neste statsbudsjett. Det primære mål er å få fl yttet saken over til Helse- og omsorgs-departementet, få en tilstrekkelig bevilgning over neste Statsbudsjett og en ny forskrift som gjør svineprodusentene skadesløse om de må sanere. Se mer informasjon på Norsvins hjemmeside. å undersøke norske svineprodusenters erfaringer med TN70 purka» den 15. juni ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet. Som tittelen tilsier var hovedformålet med oppgaven å undersøke norske svineprodusenters erfaring med den nye TN70-purka og sammenligne dette med erfaringer fra LY-purka. Et annet formål var å se på produsentenes svar opp mot produksjonsresultater fra Ingris. En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle formeringsbesetningene og til alle bruksbesetninger som hadde hatt minst 20 kull fra både LY og TN70 etter 1. februar Et annet kriterium for å motta undersøkelsen var at de måtte være registrert med e-post i Norsvins database. Produsentene fi kk spørsmål som dreide seg om purkenes atferd, moregenskaper, eksteriør, fôring og produksjonsresultater. Masterstudenten konkluderte med at LY-purka har vært i formering- og bruksbesetninger over lengre tid, og er derfor forutsigbar og kjent. Og mange av hennes positive egenskaper, særlig vennligheten overfor røkter, oppleves som vesentlig. Når denne purka utfases, og den nye TN70-purka overtar mer og mer, er det sannsynlig at LY-purkas positive atferdskvaliteter er et mål i forhold til utviklingen av TN70-purka. Norske svineprodusenter er stort sett enige om at TN70-purka, på den ene siden representerer til tider en utfordring i tilknytning til atferd overfor røkter og eget kull, samt atferd hos smågris, ungpurker og kastrater. På den andre siden har svineprodusentene erfart bedre produksjonsresultater i form av fl ere levendefødte, færre dødfødte og fl ere avvente smågris hos TN70-purka. Dette stemmer også overens med tallmaterialet fra Ingris, spesielt for 2.kullspurkene. Ny fôringsmanual for TN70 Topigs Norsvins fôringsgruppe er godt i gang med å lage første versjon av en fôrmanual for TN70. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår, men målet er at en engelsk versjon skal være klar tidlig på høsten Manualen blir utarbeidet i en mer generell form slik at den kan passe til fl ere markeder, og så må det gjøres en ekstra jobb for å tilpasse en versjon til hvert enkelt marked. Jobben med å samle inn data og dermed øke erfaringsgrunnlaget rundt den nye purka vil fortsette fremover. Ny faglig leder på Delta Lina Marie Neby er ansatt som faglig leder rånetest fra 1. juni. Lina har mastergrad fra IHA/NMBU med masteroppgave i svineavl (Delta-data). Hun har også vært ferievikar på Delta tidligere. Hun vil arbeide med råneseleksjon og datakvalitet fra rånetesten. Hun overtar etter Kjersti Wold som går over i ny stilling som fagrådgiver i fagavdelingen. Masteroppgave om TN70 ved NMBU Ingvild Annysdatter Fremmerlid forsvarte sin masteroppgave med tittelen «Topigs Norsvins TN70-purke, en studie for

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken. Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til

Detaljer

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene. Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

God Jul og Godt Nytt år

God Jul og Godt Nytt år Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/ Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status 2018 Hver 5. gris i verden har Norsvin gener, 110 millioner Topigs Norsvin leverer positivt økonomisk resultat

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

[side 1] årsstatistikk 2007

[side 1] årsstatistikk 2007 [side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir. Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør

Detaljer

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper

Detaljer

Kullstørrele fordelt på kullrase

Kullstørrele fordelt på kullrase Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap

Detaljer

Årsmagasin NorsviN Årsmagasin 2011 side 1

Årsmagasin NorsviN Årsmagasin 2011 side 1 Årsmagasin 2011 NorsviN Årsmagasin 2011 side 1 NorsviN årsmagasin 2011 gullklokke Anders Wormdal har jobbet som røkter r på seminstasjonen n på Hamar i 25 år, og ble tildelt gullklokka for sin innsats

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere

Detaljer

VI HAR SLAPPERE MYKOTOKSINKRAV ENN EU HALEBITING EIT ALVORLEG VELFERDSPROBLEM

VI HAR SLAPPERE MYKOTOKSINKRAV ENN EU HALEBITING EIT ALVORLEG VELFERDSPROBLEM FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 53. ÅRGANG NUMMER 4 // 2018 // ALDRI HAR FLERE OVERLEVD S. 14 // KJØTTINDUSTRIEN SLITER S. 24 // LØNNSOMHETEN YTTERLIGERE NED S. 36 VI HAR SLAPPERE MYKOTOKSINKRAV ENN EU

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri 2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Fjorden pigs 2019 Kine Letnes Format Vekstmodell - SmartHold I dag: Majoriteten har ingen annen kontroll enn slakteoppgjøret 26 % deltar i Ingris 20

Detaljer

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning

Detaljer

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.

Detaljer

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Fjorden Pigs Mars 2018 Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Innhold Hva påvirker smågrisoverlevelse og vitalitet? Fødselsprosess Råmelksproduksjon

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Til nytte for flere enn bonden

Til nytte for flere enn bonden Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Gris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd

Gris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd Gris Atferd og velferd hos gris NORSØK FAGINFO NR 3/2018, ISBN: 978-82-8202-066-4 Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no Naturlig atferd vil si

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

NORSVIN ÅRSMELDING 2006

NORSVIN ÅRSMELDING 2006 Årsmelding 2006 NORSVIN ÅRSMELDING 2006 2 NORSVIN ÅRSMELDING 2006 Innhold STYRELEDER 4 Et år i ubalanse 4 Srukturgrisen 4 Stor framgang 4 DIREKTØREN 6 Ny testingsstasjon 7 Eksporten finansierer 40 % av

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2015

Norsvin SA Årsberetning 2015 Norsvin SA Årsberetning 2015 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Budsjett KPI er 2015 Marked: Norge Hovedstrategier Opprettholde salgsvolum KPI Budsjett 2015 Antall solgte semindoser 428.000 KPI Budsjett Opprettholde salg av avlssæd

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

MRSA hvor står vi i dag?

MRSA hvor står vi i dag? MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 52. ÅRGANG NUMMER 9 // 2017 // SLIK BRUKER DU ROTEMATERIALET S. 24 // UNNGÅ UJEVNE GRISER S. 34 // NY VERSJON INGRIS TILVEKST S. 46 HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG?

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer