Semesterpakke molecular bioscience

Transkript

1 NO EN Semesterpakke molecular bioscience SEMESTERPAKKE MOLECULAR BIOSCIENCE Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Søknadsfrist Fakultet for biovitenskap og akvakultur YRKESMULIGHETER VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Side 1 av 14

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 VELG EMNE Molekylær cellebiologi - Valgfrie emner Mikrobiologi - Valgfrie emner Genomikk og bioinformatikk - Valgfrie emner Bioteknologi - Valgfrie emner Vitenskapelige metoder - Valgfrie emner Side 2 av 14

3 Emnebeskrivelser (5) Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Generell kompetanse Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Emnet er primært forbeholdt studenter som har emnet i studieplanen. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. Side 3 av 14

4 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Side 4 av 14

5 VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappeevaluering - 2 labrapporter (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 2 studiepoeng. BI210F-001 Molekylær cellebiologi - 8 studiepoeng. BI210F-001, BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 14

6 Mikrobiologi BI217F Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: Hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratoriemetoder for deres isolering og identifikasjon er presentert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MIKROBIOLOGI BI217F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Når emnet er fullført skal studenten ha: Kunnskap Studenten skal: ha oversikt over den historiske utviklingen av faget mikrobiologi som funksjon av den teknologiske utviklingen og økte kunnskapen innen cellebiologien kunne redegjøre for metabolsk og strukturell diversitet hos eukaryote og prokaryote mikroorganismer og den økologiske og anvendte betydningen dette har har grunnleggende kjennskap til dagens metoder for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer forstå de grunnleggende begrepene for infeksjoner og sykdommer hos mennesker og dyr lære virulens faktorer som de ulike mikrobielle patogener bruker for å invadere og spre innenfor sine verter, samt forsvar som vertene benytter. Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre rutinemessige arbeidsprosedyrer på et mikrobiologisk laboratorium innenfor sikre rammer kunne studere bakterier fra både renkulturer og miljøprøver ved bruk av oljeimmersjon og fargeteknikker kunne utføre anriking og diagnostisering av bakterier ut fra økologiske og biokjemiske kriterier Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå mikroorganismer som: Studenten skal: kunne forstå mikroorganismer som smittestoffer kunne forstå mikroorganismer som fremtidige industrielle elementer og verktøy Side 6 av 14

7 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4TH Edition. Pearson James Cappuccino & Natalie Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL (10th edition) Benjamin Cummings. ISBN- 10: a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger (48 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter. Sammensatt vurdering består av skriftlig eksamen, obligatorisk arbeid og mappevurdering. Alle komponenter må være bestått for å bestå emnet som helhet. 1. Skriftlig eksamen 4 timer. Teller 60% av karakteren. Bokstavkarakterer fra A-F. 2. Obligatorsk arbeid. Må bestås, men teller 0% av karakteren. Det forventes at studentene forbereder en kort litteraturanmeldelse på et valgfritt tema og presentere det muntlig ved kursets slutt. 3. Mappeevaluering, bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av karakteren. Mappen består av: 5 laboratorierapporter 2 multiple choice Studenten må bestå enten a) 2 multiple choice og minimum 3 lab-raporter eller b) 1 multiple choice og minimum 4 lab-rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 7 av 14

8 OVERLAPPENDE EMNER BI217F-001 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 4 studiepoeng. BI217F-002 Mikrobiologi - skoleeksamen - 6 studiepoeng. BI217F-001, BI217F-002 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 14

9 Genomikk og bioinformatikk BI229F Bioinformatikk innebærer å anvende informatikk, datateknologi, statistikk og matematikk for å finner ut av biologiske problemstillinger. Viktige forskningsområder innen bioinformatikk er relatert til å modellere evolusjon, sammenligne gensekvenser, forutsi proteinstrukturer og interaksjoner, samt å forutsi hvordan gener kommer til uttrykk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI229F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor i biologi. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk LARS MARTIN JAKT Emneansvarlig Forsker Tlf: E-post: lars.m.jakt@nord.no Søknadsfrist LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette emnet vil studenten være i stand til: Kunnskap: Å forstå prinsippene og forutsetningene som basale matematiske økologimodeller bygger på. Å analysere grunnleggende økologiske prosesser ved hjelp av matematiske modeller. Ferdigheter: Å konstruere enkle matematiske modeller for å analysere økologiske problemer. Å benytte computersimuleringer som verktøy for å analysere økologiske problemstillinger. Generell kompetanse: Å beskrive og analysere populasjonsdynamikk basert på datasett. Å demonstrere evner til å delta i vitenskapelig diskusjon om mekanismer bak variabiliteten i populasjoners størrelse og utbredelse. FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi KJ100 Grunnleggende kjemi MA116F Matematikk for biologer (eller tilsvarende) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI122F Genetikk og evolusjon. Side 9 av 14

10 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 10 av 14

11 Bioteknologi BI228F Bioteknologi er anvendelsen av biologiske prosesser til nytte for mennesker, i industriell eller andre sammenhenger. For eksempel er bioteknologi viktig i produksjon av mat og i antibiotikaproduksjon ved hjelp av genetisk manipulerte mikroorganismer. Emnet gir en introduksjon til bioteknologifeltet, dets historie og moderne anvendelse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOTEKNOLOGI BI228F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi: Bachelor i biologi. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 IGOR SZCZEPAN BABIAK Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: igor.s.babiak@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette kurset skal studenten: Kunnskap Ha bred grunnleggende kunnskap om tema, teorier, prosesser og verktøy i bioteknologifaget Ha grunnleggende forståelse av utviklingen av metodikk i bioteknologi Ferdigheter Være i stand til å forklare grunnleggende særtrekk ved bioteknologifaget Være i stand til å forklare de mest grunnleggende teoriene i bioteknologifaget Generell kompetanse Være i stand til å utveksle faglige synspunkt og erfaringer med andre biologer og bidra til utviklingen av gode faglige standarder Ha utviklet forståelse for modern vitenskapelig bioteknologiforskning FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Thieman WJ, Palladino MA (2012) Introduction to Biotechnology (3rd ed.) Benjamin Cummings. Pensumlitteraturen kan oppdateres ved semesterstart. Side 11 av 14

12 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 14

13 Vitenskapelige metoder BI224F Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse av vitenskapelig metodikk i biologifaget fra hypoteseformulering, datainnsamling og statistisk dataanalyse til presentasjon av vitenskapelige resultater. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. VITENSKAPELIGE METODER BI224F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk HENNING REISS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: henning.reiss@nord.no Søknadsfrist LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten vil: Ha grunnleggende kunnskap om sentrale teorier og metoder for vitenskapelige undersøkelser Ha kunnskap om grunnleggende dataanalyse Ha forståelse for etiske utfordringer involvert i vitenskapelig analyse Ferdigheter Kandidaten vil: Være i stand til å finne, vurdere og referere til vitenskapelig informasjon fra et specter av kilder og gjøre begrunnede vurderinger Være i stand til å reflektere over egen akademisk utførelse samt å justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten vil: Demonstrere forståelse for sentrale aspekter ved vitenskapelig forskning Være i stand til å kommunisere biologisk kunnskap som teorier, forskningsspørsmål og resultater muntlig og skriftlig FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER MA116F Matematikk/statistikk for biologer eller tilsvarende. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bernard C, Gilbert F, McGregor P (2011) Asking Questions in Biology (4th ed.) 250p. Benjamin Cummings. I tillegg: Litteratur tilpasset studentprosjektene. Avklares etter kursstart. Side 13 av 14

14 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Sentralt i undervisningsopplegget er flere studentprosjekter hvor et spekter av vitenskapelige metoder utføres av studentene basert på egne data. Grunnleggende dataanalyse gjennomgås på datalab ved bruk av analyseverktøyet R. Forelesninger, seminarer, veiledet studentprosjekt, lab. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2012 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. OVERLAPPENDE EMNER BI135F Biostatistikk - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 14 av 14