Molecular Biosciences

Transkript

1 NO EN Molecular Biosciences Semesterpakken gir studentene en omfattende forståelse av fagområder innen molekulær biovitenskap, som for eksempel anvendt bioteknologi, gensekvensering, bioinformatikk og mikrobiologi. Denne semesterpakken er spesielt tiltenkt utvekslingsstudenter. MOLECULAR BIOSCIENCES Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist KETIL EIANE Studieprogramansvarlig Dekan Tlf: E-post: KRISTINE VEVIK Studieveileder Ekstern med lønn E-post: YRKESMULIGHETER For studenter som søker overgang til bachelor i biologi, gir programmet jobbmuligheter både i privat og offentlig sektor. VIDERE UTDANNING Studenter kan søke overgang til bachelor i biologi. Etter endt bachelorgrad er man kvalifisert for master i biologi og akvakultur. OPPTAKSKRAV Minst 1,5 år med biologistudier på universitets/høgskolenivå. Side 1 av 16

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 VELG EMNE Molekylær cellebiologi - Valgemner Mikrobiologi - Valgemner Genomikk og bioinformatikk - Valgemner Bioteknologi - Valgemner Vitenskapelige metoder - Valgemner Side 2 av 16

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studentene kan velge tre av de følgende emnene: Molekylær cellebiologi Mikrobiologi Genomikk og bioinformatikk Bioteknologi Vitenskapelige metoder LÆRINGSUTBYTTE Upon successful completion of the programme the student should: Knowledge Understand the principles and theories of using various scientific methods to address biological questions Understand the basic structure and functions of the eukaryotic and prokaryotic cells Have a broad know of the developments in Biotechnology Skills Perform a critical evaluation of published scientific information Be able to carry out various types of basic biology techniques Be able to use basic biology terminology General competence Present and disseminate scientific results to other scientists and the public OPPTAKSKRAV Minst 1,5 år med biologistudier på universitets/høgskolenivå. YRKESMULIGHETER For studenter som søker overgang til bachelor i biologi, gir programmet jobbmuligheter både i privat og offentlig sektor. VIDERE UTDANNING Studenter kan søke overgang til bachelor i biologi. Etter endt bachelorgrad er man kvalifisert for master i biologi og akvakultur. KOSTNADER Semesteravgift og pensumlitteratur. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 3 av 16

4 EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Se vurderingsordning for hvert enkelt emne. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 16

5 Emnebeskrivelser (5) Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten: Har bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå. Kjenner til grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor molekylær cellebiologi. Ferdigheter Studenten: Kan anvende relevant teoretisk kunnskap til utførelsen av enkle laboratorieoppgaver. Kan rapportere vitenskapelig ved bruk av riktig molekylær cellebiologi terminologi, resultatene fra grunnleggende molekylærbiologiske teknikker. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkningen av observasjoner innhentet fra molekylære cellebiologiske eksperimenter. Kan reflektere over sine observasjoner innhentet etter å ha utført grunnleggende molekylære cellebiologiske teknikker. Generell kompetanse Studenten: Har kunnskap og forståelse om risikoen ved å arbeidere i et molekylær cellebiologi laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier skriftlig. Kan utveksle meninger med medstudenter ogr jobbe alene eller som deltaker i en gruppe. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen molekylær cellebiologi. Side 5 av 16

6 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet bachelor i biologi. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Side 6 av 16

7 PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappeevaluering - 2 labrapporter (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 2 studiepoeng. BI210F-001 Molekylær cellebiologi - 8 studiepoeng. BI210F-001, BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 7 av 16

8 Mikrobiologi BI217F Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: Hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratoriemetoder for deres isolering og identifikasjon er presentert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MIKROBIOLOGI BI217F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 16

9 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten: Har oversikt over den historiske utviklingen av området i mikrobiologi, i forhold til den teknologiske utviklingen og økt kunnskap i cellebiologi. Har bred kunnskap om metabolsk og strukturell mangfold av eukaryote og prokaryote mikroorganismer. Har en oversikt over de aktuelle rutinemessige laboratoriemetoder som benyttes for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer. Har kunnskap om de grunnleggende prinsippene for infeksjon og patogenesen for de viktigste mikrobielle patogener av mennesker og dyr. Har kunnskap om virulens faktorer de ulike mikrobielle patogener bruke til å invadere og spre innenfor sine verter, så vel som de defensive mekanismer vertene bruker. Har kunnskap om sikkerhetstiltak som gjelder i håndteringen av mikroorganismer. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor mikrobiologi. Ferdigheter Studenten: Kan utføre, innenfor trygge grenser og under tilsyn, hovedrutinemessige laboratoriemetoder som brukes for isolering og identifisering av bakterier. Kan reflektere over sine observasjoner innhentet etter å ha utført grunnleggende mikrobiologiske teknikker. Kan vitenskapelig rapportere, resultatene av ulike grunnleggende mikrobiologiske teknikker. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkningen av mikrobiologiske resultater. Generell kompetanse Studenten: Kan samarbeide med medstudenter, for gjennomføring av laboratorieteknikker og for utarbeidelse av vitenskapelige rapporter. Har kunnskap og forståelse om risikoen ved arbeid i et mikrobiologisk laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier både muntlig og skriftlig. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor mikrobiologi. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning Side 9 av 16

10 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger (48 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter. Sammensatt vurdering består av skriftlig eksamen, obligatorisk arbeid og mappevurdering. Alle komponenter må være bestått for å bestå emnet som helhet. 1. Skriftlig eksamen 4 timer. Teller 60% av karakteren. Bokstavkarakterer fra A-F. 2. Obligatorsk arbeid. Må bestås, men teller 0% av karakteren. Det forventes at studentene forbereder en kort litteraturanmeldelse på et valgfritt tema og presentere det muntlig ved kursets slutt. 3. Mappeevaluering, bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av karakteren. Mappen består av: 5 laboratorierapporter 2 multiple choice Studenten må bestå enten a) 2 multiple choice og minimum 3 lab-raporter eller b) 1 multiple choice og minimum 4 lab-rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. PENSUM Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4TH Edition. Pearson James Cappuccino & Natalie Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL (10th edition) Benjamin Cummings. ISBN- 10: a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI217F-001 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 4 studiepoeng. BI217F-002 Mikrobiologi - skoleeksamen - 6 studiepoeng. BI217F-001, BI217F-002 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 10 studiepoeng. Side 10 av 16

11 Genomikk og bioinformatikk BI229F Bioinformatikk innebærer å anvende informatikk, datateknologi, statistikk og matematikk for å finner ut av biologiske problemstillinger. Viktige forskningsområder innen bioinformatikk er relatert til å modellere evolusjon, sammenligne gensekvenser, forutsi proteinstrukturer og interaksjoner, samt å forutsi hvordan gener kommer til uttrykk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI229F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor i biologi. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk LARS MARTIN JAKT Emneansvarlig Forsker Tlf: E-post: lars.m.jakt@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette emnet vil studenten være i stand til: Kunnskap: Å forstå prinsippene og forutsetningene som basale matematiske økologimodeller bygger på. Å analysere grunnleggende økologiske prosesser ved hjelp av matematiske modeller. Ferdigheter: Å konstruere enkle matematiske modeller for å analysere økologiske problemer. Å benytte computersimuleringer som verktøy for å analysere økologiske problemstillinger. Generell kompetanse: Å beskrive og analysere populasjonsdynamikk basert på datasett. Å demonstrere evner til å delta i vitenskapelig diskusjon om mekanismer bak variabiliteten i populasjoners størrelse og utbredelse. FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi KJ100 Grunnleggende kjemi MA116F Matematikk for biologer (eller tilsvarende) Side 11 av 16

12 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. PENSUM Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI122F Genetikk og evolusjon. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 12 av 16

13 Bioteknologi BI228F Bioteknologi er anvendelsen av biologiske prosesser til nytte for mennesker, i industriell eller andre sammenhenger. For eksempel er bioteknologi viktig i produksjon av mat og i antibiotikaproduksjon ved hjelp av genetisk manipulerte mikroorganismer. Emnet gir en introduksjon til bioteknologifeltet, dets historie og moderne anvendelse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOTEKNOLOGI BI228F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi: Bachelor i biologi. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 IGOR SZCZEPAN BABIAK Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: igor.s.babiak@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette kurset skal studenten: Kunnskap Ha bred grunnleggende kunnskap om tema, teorier, prosesser og verktøy i bioteknologifaget Ha grunnleggende forståelse av utviklingen av metodikk i bioteknologi Ferdigheter Være i stand til å forklare grunnleggende særtrekk ved bioteknologifaget Være i stand til å forklare de mest grunnleggende teoriene i bioteknologifaget Generell kompetanse Være i stand til å utveksle faglige synspunkt og erfaringer med andre biologer og bidra til utviklingen av gode faglige standarder Ha utviklet forståelse for modern vitenskapelig bioteknologiforskning FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. Side 13 av 16

14 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. PENSUM Thieman WJ, Palladino MA (2012) Introduction to Biotechnology (3rd ed.) Benjamin Cummings. Pensumlitteraturen kan oppdateres ved semesterstart. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 14 av 16

15 Vitenskapelige metoder BI224F Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse av vitenskapelig metodikk i biologifaget fra hypoteseformulering, datainnsamling og statistisk dataanalyse til presentasjon av vitenskapelige resultater. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. VITENSKAPELIGE METODER BI224F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk HENNING REISS Emneansvarlig Faggruppeleder Tlf: E-post: henning.reiss@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten vil: Ha grunnleggende kunnskap om sentrale teorier og metoder for vitenskapelige undersøkelser Ha kunnskap om grunnleggende dataanalyse Ha forståelse for etiske utfordringer involvert i vitenskapelig analyse Ferdigheter Kandidaten vil: Være i stand til å finne, vurdere og referere til vitenskapelig informasjon fra et specter av kilder og gjøre begrunnede vurderinger Være i stand til å reflektere over egen akademisk utførelse samt å justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten vil: Demonstrere forståelse for sentrale aspekter ved vitenskapelig forskning Være i stand til å kommunisere biologisk kunnskap som teorier, forskningsspørsmål og resultater muntlig og skriftlig FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. Side 15 av 16

16 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Sentralt i undervisningsopplegget er flere studentprosjekter hvor et spekter av vitenskapelige metoder utføres av studentene basert på egne data. Grunnleggende dataanalyse gjennomgås på datalab ved bruk av analyseverktøyet R. Forelesninger, seminarer, veiledet studentprosjekt, lab. PENSUM Bernard C, Gilbert F, McGregor P (2011) Asking Questions in Biology (4th ed.) 250p. Benjamin Cummings. I tillegg: Litteratur tilpasset studentprosjektene. Avklares etter kursstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER MA116F Matematikk/statistikk for biologer eller tilsvarende. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2012 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI135F Biostatistikk - 5 studiepoeng. Side 16 av 16