Animal Science (Joint Bachelor)

Transkript

1 NO EN Animal Science (Joint Bachelor) Start ditt veterinærstudium ved Nord universitet i Bodø og fortsett studiene ved University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia. Nord universitet og UVMP tilbyr en spennende fellesgrad i Animal Science som tilsvarer de tre første årene av veterinærstudiet. De tre første semestrene tar studentene i Bodø. Deretter fortsetter de studiet i Slovakia hvor de tre siste semestrene gjennomføres. Studenter som fullfører sin bachelorgrad er garantert overgang til videre studier ved det EU-godkjente veterinærstudiet ved UVMP. JOINT BACHELOR DEGREE IN ANIMAL SCIENCE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø og Kosice, Slovakia Søknadsfrist IOANNIS VATSOS Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no GRO ELI STOLTENBERG Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: gro.e.stoltenberg@nord.no YRKESMULIGHETER Med denne bachelorgraden oppnår du en grunnleggende biologisk utdannelse med veterinærmedisinsk vinkling. Fullfører du det seksårige veterinærstudiet, vil du kunne arbeide som veterinær på private dyreklinikker. Mange veterinærer... jobber også i Mattilsynet med forvaltning, matkontroll og dyrehelse, mens andre jobber med rådgivning og forebyggende helsearbeid. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i biologi og akvakultur ved Nord universitet (krever i tillegg 10 sp matematikk/statistikk) Side 1 av 27

2 OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: Matematikk R1 eller S1+S2 og Kjemi Side 2 av 27

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Kjemi og biofysikk KJ103F 10 SP Obligatoriske emner 90 Studiepoeng Økologi og biodiversitet BI133F 10 SP Akvakultur AK122F 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2017 Zoofysiologi BI105F 10 SP Genetikk og evolusjon BI122F 10 SP Biokjemi og cellebiologi BI132F 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Mikrobiologi BI217F 10 SP Histologi og embryologi BI231F 10 SP Molekylær cellebiologi BI210F 10 SP Side 3 av 27

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Nord universitet tilbyr som eneste universitet å starte veterinærstudiene i Norge, for deretter å avslutte i utlandet. Dermed får du starte studiene i det norske utdanningssystemet, for så å få et spennende utenlandsopphold. Alle seks årene studerer du sammen med den samme klassen som du startet med i Bodø. Joint Bachelor Degree in Animal Science omfatter første del av veterinærstudiet, og gir deg en grunnleggende biologisk utdanning. De tre første semestrene tar du ved Nord universitet, og omfatter emner i basale biologiske tema som cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi og økologi. Deretter fortsetter studiet ved vår partnerinstitusjon University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Kosice, Slovakia hvor du gjennomfører de tre siste semestrene. Her får du blant annet en innføring i veterinærmedisin. Studenter som fullfører sin bachelorgrad er garantert studieplass på det treårige EU-godkjente veterinærstudiet "Doctor of Veterinary Medicine" ved University of Medicine and Pharmacy. For en nærmere beskrivelse av studiet, se programoversikt samt egen beskrivelse av emnene ved UVMP i artikkelen nederst på siden (Informasjon om Joint bachelor in animal science). LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal ha bred kunnskap om sentrale teorier, verktøy og metoder innen biologi ha grunnleggende biologisk kunnskap med veterinærmedisinsk tilnærming forstå de etiske utfordringene innen forskning og stell av dyr Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende generell biologisk kunnskap til å vurdere enkle fysiologiske resultater innen dyrehelse, hygiene og avl finne, vurdere og henvise til vitenskapelig informasjon fra et bredt spekter av kilder og foreta begrunnede valg reflektere over etiske problemstillinger, har en etisk handlingsplan og behandle dyr på en etisk forsvarlig måte gjøre rede for dyrevelferdsloven, og kunne arbeide for å fremme god helse og god velferd for dyr Generell kompetanse Kandidaten skal kjenne til sentrale områder i biologi og veterinærmedisin være kjent med en rekke grunnleggende metoder og sikkerhetsrutiner i biologisk forskning kunne formidle biologisk kunnskap som teorier, problemstillinger, forskningsresultater både muntlig og skriftlig være i stand til å utveksle synspunkter og kunnskap med andre biologer og veterinærer OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: Matematikk R1 eller S1+S2 og Kjemi VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i biologi og akvakultur ved Nord universitet (krever i tillegg 10 sp matematikk/statistikk) UTENLANDSOPPHOLD Ettersom dette er en fellesgrad med UVMP i Slovakia, er utenlandsopphold hos vårt samarbeidsuniversitet en obligatorisk del av graden. Utenlandshopphold starter etter vellykket gjennomføring av de første tre semester hos oss. Side 4 av 27

5 KOSTNADER Det kan påregnes kostnader inntil kr. 1000,- i feltarbeid ved Nord universitet. I tillegg betales semesteravgift hvert semester. For de tre siste semestrene av bachelorgraden (4.-6. semester) som tas ved UVMP, Kosice, må du betale skolepenger. Studenter på dette studiet betaler en lavere skolepengesats på bachelorstudiet enn øvrige studenter ved UVMP; euro per semester. For de resterende tre årene av veterinærstudiet (Doctor of Veterinary Medicine, semester) betaler du euro per semester. Lånekassen gir lån og stipend for å finansiere skolepengene og studieoppholdet i utlandet. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformer er skoleeksamener, mappeevaluering, praktisk og muntlig eksaminering. AVSLUTTENDE EKSAMEN Studiet avsluttes med en bacheloroppgave ved UVMP. Bacheloroppgaven kan etter avtale skrives med veiledere fra Nord universitet. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 27

6 Emnebeskrivelser (10) Kjemi og biofysikk KJ103F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende biofysikk, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KJEMI OG BIOFYSIKK KJ103F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har kunnskap om egenskapene til elementene (inkludert den periodiske tabellen), salter og molekyler i uorganisk og organisk kjemi, inkludert de viktigste biokjemiske stoffklasser. Har kunnskap om reglene for navngiving av forbindelser i organisk og uorganisk kjemi Har kunnskap om de viktigste reaksjonstyper i uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi Kjenner til modellering av transportprosesser i legemet av dyr, inkludert blodsirkulasjon og respirasjon Har kunnskap om ikke-ioniserende og ioniserende stråling og deres interaksjon med biologiske systemer Kan oppdatere sin kunnskap innenfor Kjemi og Biofysikk. Ferdigheter Kan regne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, og blandinger av syrer og baser inkludert buffere) Kan anvende teoretisk kunnskap til utførelsen av enkle laboratorieoppgaver. Kan forstå de fysiske prinsippene for eksperimentelle metoder, med hovedfokus på bildediagnostikk. Kan reflektere over sin observasjoner innhentet etter utføre grunnleggende kjemi og biofysikk laboratorieteknikker. Kan vitenskapelig rapportere ved bruk av riktig fagterminologi, resultatene fra grunnleggende kjemiske eksperimenter. Generell kompetanse Har kunnskap om og forståelse av risiko ved arbeid i en kjemi laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier skriftlig. Kan utveksle meninger med medstudenter og jobbe alene eller som deltaker i en gruppe Side 6 av 27

7 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Kjemidelen: Forelesninger kombinert med oppgaveløsning, og laboratorieøvelser. Biofysikkdelen: To uke med konsentrert undervisning fra vårt samarbeidsuniversitet i Slovakia. Undervisningen vil foregå utelukkende på engelsk. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. Sikkerhetskurset er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Kjemi: Chemistry, 3rd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Principles of environmental chemistry, 3rd edition, Jones & Bartlett Learning, Burlington (James Girard) Periodensystem der Elemente, 5. Auflage, Wiley-VCH Verlag, Weinheim (E. Fluck, K. G. Heumann und G. Schulz) Til bruk på skriftlig eksamen. Molekylbyggesett anbefales Biofysikk: Biophysics for Veterinary Medicine, UVM, Kosice, (Jana Stanicová) Chemistry, 2nd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton 2012, kapittel 4 og 27. (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Støttelitteratur: Biophysics. An Introduction ISBN (Rodney M. J. Cotterill) HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Enkel kalkulator (Casio fx-82xxx, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall) "Periodensystem der Elemente" VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen kjemi, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Skriftlig skoleeksamen biofysikk, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Mappeevaluering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F Grunnleggende kjemi - 5 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 5 studiepoeng. Side 7 av 27

8 Økologi og biodiversitet BI133F Dette kurset vil gi studenten kunnskap om grunnleggende økologi og biodiversitet, inkludert økologiske prosesser, økologiske konsekvenser av global oppvarming, fylogeni, zoologi og systematikk. Temaer: Introduksjon til økologi. Biosfæren og økosystemene. Populasjoner og samfunnsøkologi. Bevaringsbiologi. Fylogenetikk. Systematikk. Fylogeni. Biodiversitet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ØKOLOGI OG BIODIVERSITET BI133F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har kunnskap om sentrale økologiske prosesser og interaksjoner mellom organismer og deres miljø. Kjenner til de viktigste miljømessige og økologiske problemer mot samfunnet. Har kunnskap om den økologiske rolle og de evolusjonære relasjonene til de store fyla og artsgrupper. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor økologi og biodiversitet. Ferdigheter Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon innenfor økologi og biodiversitet. Generell kompetanse Kjenner til det moderne omfanget av vitenskapelige undersøkelser innenfor økologi og biodiversitet. Kan kommunisere resultater og teorier både muntlig og skriftlig. Kan utveksle meninger og erfaringer med medstudenter og jobbe alene eller som deltaker i en gruppe. Side 8 av 27

9 UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, datalab (hjemme). PENSUM Campbell, N.A. & Reece, J.B. Biology, Pearson, San Francisco (9 utg.), s , VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI123F Økologi - 5 studiepoeng. BI125F Biodiversitet - 5 studiepoeng. Side 9 av 27

10 Akvakultur AK122F Emnet fokuserer hovedsaklig på typiske fiskearter fra nordatlanteren og Norge, spesielt laks, kveite, torsk og leppefisk. Status og utfordringer ved akvakulturnæringen i ulike deler av verden vil også være en del av emnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAKULTUR AK122F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: sylvie.bolla@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten Har grunnleggende kunnskap om tilpasninger av organismene for vannmiljøet. Har bred kunnskap om betydningen av vannkvalitet og behandling, spesielt etter oppdrettsforhold. Kjenner til produksjon av levende fôr. Har kunnskap om de generelle prinsippene for oppdrett inkludert fiskehelse forvaltningen av laks, kveite, torsk og rensefisk. Har kunnskap om oppdrettsnæringen av utvalgte arter, i forhold til historie, organisering, lovverk, produksjonsvolum og utfordringer. Har innsikt i velferds aspekter av akvakultur produksjon og bærekraft, samt av de viktigste faktorene som påvirker sjømatkvalitet. Har kunnskap om forskning og utfordringer i norsk havbruk. Ferdigheter Kan forklare prinsippene som brukes i oppdrett av akvatiske arter, fra egg til innhøsting. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon om ulike spørsmål knyttet til akvakultur. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor akvakultur. Generell kompetanse Kan diskutere og utveksle meninger på de faktiske utfordringene i havbruksnæringen. Kan kommunisere resultater og teorier både muntlig og skriftlig. Side 10 av 27

11 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, lab-arbeid, ekskursjoner, presentasjoner. PENSUM Undervisningsmateriale lastes opp i Fronter. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratorium (første gang 2015 høst). Side 11 av 27

12 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 27

13 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 13 av 27

14 Zoofysiologi BI105F Emnet inneholder følgende tema: Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ZOOFYSIOLOGI BI105F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GRETE LYSFJORD Emneansvarlig Amanuensis Tlf: E-post: grete.lysfjord@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: Ha kunnskap om grunnleggende struktur og fysiologi for ulike dyregrupper og nivå av organisering, fra gener til organisme, innenfor et økologisk perspektiv. Ha kunnskap om de viktigste fysiologiske prosesser og mekanismer i dyr, eksempelvis osmoregulering, metabolisme, termoregulering, sirkulasjon, respirasjon, reproduksjon, og fordøyelse. Kunne oppdatere sin kunnskap innenfor dyrefysiologi. Ferdigheter Kan på en vitenskapelig måte rapportere resultatene fra grunnleggende fysiologiske eksperimenter ved bruk av riktig fagterminologi. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkning av observasjoner innhentet fra laboratoriearbeid. Kan reflektere over sin observasjoner innhentet fra gjennomføring av grunnleggende fysiologiske teknikker. Generell kompetanse Kjenner til og forstår risiko og etiske problemstillinger ved arbeid på et fysiologisk laboratorium. Kan skriftlig formidle resultater og teori. Kan utveksle meninger med medstudenter og jobbe alene eller som deltaker i en gruppe. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor dyrefysiologi. Side 14 av 27

15 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet bachelor i biologi. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer. Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer PENSUM Richard W. Hill, Michigan State University; Gordon A. Wyse, University Massachusett, Amherst; Margaret Anderson, Smith College. Animal Physiology (2012, 3rd Edition, Number of Pages 799, Illustrations 671) VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI105F-007 Zoofysiologi - 6 studiepoeng. BI105F-008 Zoofysiologi - 4 studiepoeng. BI105F-007, BI105F-008 Zoofysiologi - 10 studiepoeng. AK223F Oppdrett av laksefisk - 5 studiepoeng. Side 15 av 27

16 Genetikk og evolusjon BI122F Emnet omhandler følgende tema: Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk. DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-, dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av digitale bananfluer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GENETIKK OG EVOLUSJON BI122F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: Ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget genetikk og evolusjon Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til genetikk og evolusjon og dei viktigast teoretiske retningane innan faget Ferdigheter Studenen skal: Kunne gjera greie for genetikk og evolusjon som fag Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til genetikk og evolusjon Generell kompetanse Studenten skal: Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor genetikk og evolusjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 16 av 27

17 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs. PENSUM Reece, NA & al Campbell Biology, 9th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter (p ), Chromosom structure: Chap. 16 (p ), chap. 17 (p ), chap. 18 (p ), chap. 20 (p ), chap. 21 (p ), chap. 22 (p ), chap. 23 (p ), chap. 24 (p ), chap. 25 (s ). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet må takast samtidig med BI132F biokjemi og cellebiologi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI132F biokjemi og cellebiologi fra før. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng. BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe - 3 studiepoeng. BI122F-001, BI122F-002 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 17 av 27

18 Biokjemi og cellebiologi BI132F Biokjemi: Biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellebiologi: Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller), dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller, om cellen som den minste levende enhet, mitose, meiose og cellesyklus, signalveier. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOKJEMI OG CELLEBIOLOGI BI132F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enhet, deres struktur og funksjon. Har kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler. Kjenner til grunnleggende forskningsfelt innen feltene cellebiologi og biokjemi. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor cellebiologi og biokjemi. Ferdigheter Kan anvende relevant teoretisk kunnskap til utførelsen av enkle laboratorieoppgaver. Kan vitenskapelig rapportere ved bruk av riktig cellebiologi og biokjemisk terminologi, resultatene fra grunnleggende cellebiologiske eksperimenter. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkningen av observasjoner innhentet fra cellebiologi eksperimenter. Kan reflektere over sin observasjoner innhentet etter å ha utført grunnleggende cellebiologiske teknikker. Generell kompetanse Har kunnskap og forståelse om risikoen ved arbeid i en cellebiologi laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier skriftlig. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor områdene cellebiologi og biokjemi. Side 18 av 27

19 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet bachelor i biologi og animal science. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.48-57, s59-60, s59-60 ), kap. 2-10, kap. 11 (s ; , generelle trekk), kap 12-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap (som referanse litteratur til lab), kap 46 (s ). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN Throndsen, J. & Eikrem, W.: Marine mikroalger i farger ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI115F-2 Cellebiologi - 5 studiepoeng. BI115F-001, BI115F-002 Cellebiologi - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI116F-001, BI116F-002, BI116F-003, BI116F-004 Innføring i kjemi og cellebiologi - Kjemi labøvelser - 5 studiepoeng. BI124F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI124F, BI134F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 10 studiepoeng. BI136F Innføring i cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 19 av 27

20 Mikrobiologi BI217F Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: Hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratoriemetoder for deres isolering og identifikasjon er presentert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MIKROBIOLOGI BI217F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 20 av 27

21 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har oversikt over den historiske utviklingen av området i mikrobiologi, i forhold til den teknologiske utviklingen og økt kunnskap i cellebiologi. Har bred kunnskap om metabolsk og strukturell mangfold av eukaryote og prokaryote mikroorganismer. Har en oversikt over de aktuelle rutinemessige laboratoriemetoder som benyttes for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer. Har kunnskap om de grunnleggende prinsippene for infeksjon og patogenesen for de viktigste mikrobielle patogener av mennesker og dyr. Har kunnskap om virulens faktorer de ulike mikrobielle patogener bruke til å invadere og spre innenfor sine verter, så vel som de defensive mekanismer vertene bruker. Har kunnskap om sikkerhetstiltak som gjelder i håndteringen av mikroorganismer. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor mikrobiologi. Ferdigheter Kan utføre, innenfor trygge grenser og under tilsyn, hovedrutinemessige laboratoriemetoder som brukes for isolering og identifisering av bakterier. Kan reflektere over sine observasjoner innhentet etter å ha utført grunnleggende mikrobiologiske teknikker. Kan vitenskapelig rapportere, resultatene av ulike grunnleggende mikrobiologiske teknikker. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkningen av mikrobiologiske resultater. Generell kompetanse Kan samarbeide med medstudenter, for gjennomføring av laboratorieteknikker og for utarbeidelse av vitenskapelige rapporter. Har kunnskap og forståelse om risikoen ved arbeid i et mikrobiologisk laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier både muntlig og skriftlig. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor mikrobiologi. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning Side 21 av 27

22 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger (48 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter. Sammensatt vurdering består av skriftlig eksamen, obligatorisk arbeid og mappevurdering. Alle komponenter må være bestått for å bestå emnet som helhet. 1. Skriftlig eksamen 4 timer. Teller 60% av karakteren. Bokstavkarakterer fra A-F. 2. Obligatorsk arbeid. Må bestås, men teller 0% av karakteren. Det forventes at studentene forbereder en kort litteraturanmeldelse på et valgfritt tema og presentere det muntlig ved kursets slutt. 3. Mappeevaluering, bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av karakteren. Mappen består av: 5 laboratorierapporter 2 multiple choice Studenten må bestå enten a) 2 multiple choice og minimum 3 lab-raporter eller b) 1 multiple choice og minimum 4 lab-rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. PENSUM Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4TH Edition. Pearson James Cappuccino & Natalie Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL (10th edition) Benjamin Cummings. ISBN- 10: a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI217F-001 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 4 studiepoeng. BI217F-002 Mikrobiologi - skoleeksamen - 6 studiepoeng. BI217F-001, BI217F-002 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 10 studiepoeng. Side 22 av 27

23 Histologi og embryologi BI231F Generell histologi : Struktur og organisering av grunnleggende vevtyper; Epitel-, binde- og muskelvev. Spesiell histologi : Struktur og organisering av; Integument, fordøyelsessystemet, immunsystemet, urinsystemet, reproduksjonssystemet og sirkulasjonssystemet. Embryologi: Spermiogenese, oogenese, befruktning, blastogenese, implantering, placenta og organogenese. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTOLOGI OG EMBRYOLOGI BI231F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint bachelor i animal science Valgemne: Bachelor i biologi Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har kunnskap om den mikroskopiske struktur av normale organer og systemer hos pattedyr Har en oversikt over de ulike metoder som brukes for vevs forberedelse og eksamen Kjenner til de viktigste hendelsene i normal embryologisk utvikling hos pattedyr, fugler og amfibier. Ferdigheter Kan bruke lysmikroskop å undersøke histologiske glass. Kan identifisere og beskrive, både muntlig og skriftlig, ved hjelp av riktig fagterminologi, den normale strukturen i pattedyrs vev som utgjør de ulike organer. Kan finne relevant publisert informasjon og bruke den til tolkning av vevsprøver for pattedyr. Kan forstå og reflektere over sammenhengen mellom strukturen av pattedyrvev og deres funksjon. Generell kompetanse Kan samarbeide og utveksle meninger med medstudenter for utarbeidelse av vitenskapelige rapporter. Kan kommunisere resultater og teorier både muntlig og skriftlig. Side 23 av 27

24 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger/seminarer, totalt 46 timer Laboratorieøvelser og mikroskopistudier, totalt 24 timer. Praktiske øvelser: Studie av vevssnitt av ulike vev og organer. 1. Skriftlig eksamen (4 timer) Bokstavkarakterer A-F. Teller 60% av endelig karakter. 2. Mappeevaluering. Bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av endelig karakter. Består av 2 multiple choice og 8 lab-rapporter. Studenter må består 9 av de 10 komponentene, hvorav en må være embryology lab-rapport, for å bestå mappen som helhet. PENSUM Jo Ann Eurell and Brian L. Frappier. Dellamann s Textbook of Veterinary Histology. Blackwell Publishing McGeady T. A., Quinn P. J., FitzPatrick E. S. Veterinary Embryology. Blackwell Publishing, Oxford, UK, ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Cellebiologi og fysiologi VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI130F Histologi og embryologi - 10 studiepoeng. Side 24 av 27

25 Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Har bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå. Kjenner til grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor molekylær cellebiologi. Ferdigheter Kan anvende relevant teoretisk kunnskap til utførelsen av enkle laboratorieoppgaver. Kan rapportere vitenskapelig ved bruk av riktig molekylær cellebiologi terminologi, resultatene fra grunnleggende molekylærbiologiske teknikker. Kan samle inn og bruke relevant publisert informasjon for tolkningen av observasjoner innhentet fra molekylære cellebiologiske eksperimenter. Kan reflektere over sine observasjoner innhentet etter å ha utført grunnleggende molekylære cellebiologiske teknikker. Generell kompetanse Har kunnskap og forståelse om risikoen ved å arbeidere i et molekylær cellebiologi laboratorium. Kan kommunisere resultater og teorier skriftlig. Kan utveksle meninger med medstudenter ogr jobbe alene eller som deltaker i en gruppe. Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen molekylær cellebiologi. Side 25 av 27

26 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet bachelor i biologi. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Side 26 av 27

27 PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappeevaluering - 2 labrapporter (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 2 studiepoeng. BI210F-001 Molekylær cellebiologi - 8 studiepoeng. BI210F-001, BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 27 av 27