Animal Science-bachelor

Transkript

1 NO EN Animal Science-bachelor Drømmer du om å bli veterinær? Start ditt veterinærstudium ved Universitetet i Nordland (UiN) og fortsett studiene ved University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia. UiN og UVMP Slovakia tilbyr en spennende fellesgrad i Animal Science som tilsvarer de tre første årene av veterinærstudiet. De tre første semestrene tar studentene ved Universitetet i Nordland. Deretter fortsetter studiet ved UVMP hvor de tre siste semestrene gjennomføres. Studenter som fullfører sin bahcelorgrad er garantert overgang til videre studier ved det EUgodkjente veterinærstudiet ved UVMP. JOINT BACHELOR DEGREE IN ANIMAL SCIENCE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø og Kosice, Slovakia Søknadsfrist IOANNIS VATSOS Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no TONE ROVE NILSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: tone.r.nilsen@nord.no YRKESMULIGHETER Med denne bachelorgraden oppnår du en grunnleggende biologisk utdannelse med veterinærmedisinsk vinkling. Fullfører du det seksårige veterinærstudiet, vil du kunne arbeide som veterinær på private dyreklinikker. Mange veterinærer... også jobber i Mattilsynet med forvaltning, matkontroll og dyrehelse, mens andre jobber med rådgivning og forebyggende helsearbeid. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i havbruk ved UiN* - Master i marin økologi ved UiN* * For opptak kreves i tillegg 10 sp matematikk/statistikk OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk R1 eller S1+S2 (2MX eller 3MZ før kunnskapsløftet) og Kjemi (3 KJ før kunnskapsløftet). Side 1 av 26

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Kjemi og biofysikk KJ103F 10 SP Obligatoriske emner 90 Studiepoeng Økologi og biodiversitet BI133F 10 SP Akvakultur AK122F 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2016 Zoofysiologi BI105F 10 SP Genetikk og evolusjon BI122F 10 SP Biokjemi og cellebiologi BI132F 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2016 Mikrobiologi BI217F 10 SP Histologi og embryologi BI231F 10 SP Molekylær cellebiologi BI210F 10 SP Side 2 av 26

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Nord universitet tilbyr som det eneste universitetet i Norge å starte veterinærstudiene i Norge, for deretter å avslutte i utlandet. Dermed får du starte studiene i det norske utdanningssystemet, for så å få et spennende utenlandsopphold. Fellesgraden Bachelor in Animal Science gir deg en grunnleggende biologisk utdanning. De tre første semestrene (1,5 år) av bachelorgraden tar du ved Nord universitet, og det omfatter emner i basale biologiske tema som cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi og økologi. Deretter fortsetter studiet ved vår partnerinstitusjon University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia hvor du gjennomfører de tre siste semestrene (1,5 år). I denne delen av studiet får du en innføring i de veterinærmedisinske emnene. Etter fullført Bachelor in Animal Science er du garantert overgang til veterinærstudiet ved UVMP i Kosice, og du vil etter ytterlige tre år være utdannet EU-godkjent veterinær. Studiet er totalt seks år. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal ha bred kunnskap om sentrale teorier, verktøy og metoder innen biologi ha grunnleggende biologisk kunnskap med veterinærmedisinsk tilnærming forstå de etiske utfordringene innen forskning og stell av dyr Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende generell biologisk kunnskap til å vurdere enkle fysiologiske resultater innen dyrehelse, hygiene og avl finne, vurdere og henvise til vitenskapelig informasjon fra et bredt spekter av kilder og foreta begrunnede valg reflektere over etiske problemstillinger, har en etisk handlingsplan og behandle dyr på en etisk forsvarlig måte gjøre rede for dyrevelferdsloven, og kunne arbeide for å fremme god helse og god velferd for dyr Generell kompetanse Kandidaten skal kjenne til sentrale områder i biologi og veterinærmedisin være kjent med en rekke grunnleggende metoder og sikkerhetsrutiner i biologisk forskning kunne formidle biologisk kunnskap som teorier, problemstillinger, forskningsresultater både muntlig og skriftlig være i stand til å utveksle synspunkter og kunnskap med andre biologer og veterinærer OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk R1 eller S1+S2 (2MX eller 3MZ før kunnskapsløftet) og Kjemi (3 KJ før kunnskapsløftet). VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i havbruk ved UiN* - Master i marin økologi ved UiN* * For opptak kreves i tillegg 10 sp matematikk/statistikk UTENLANDSOPPHOLD Ettersom dette er en fellesgrad med UVMP i Slovakia, er utenlandsopphold hos vårt samarbeidsuniversitet en obligatorisk del av graden. Utenlandshopphold starter etter vellykket gjennomføring av de første tre semester hos oss. Side 3 av 26

4 KOSTNADER Det kan påregnes kostnader inntil kr. 1000,- i feltarbeid ved UiN. I tillegg betales semesteravgift hvert semester. For de tre siste semestrene av bachelorgraden (4.-6. semester) som tas ved UVMP, Kosice, må du betale skolepenger. Studenter på dette studiet betaler en lavere skolepengesats på bachelorstudiet enn øvrige studenter ved UVMP; euro per semester. For de resterende tre årene av veterinærstudiet (Doctor of Veterinary Medicine, semester) betaler du euro per semester. Lånekassen gir lån og stipend for å finansiere skolepengene og studieoppholdet i utlandet. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformer er skoleeksamener, mappeevaluering, praktisk og muntlig eksaminering. AVSLUTTENDE EKSAMEN Studiet avsluttes med en bacheloroppgave ved UVMP. Bacheloroppgaven kan etter avtale skrives med veiledere fra UiN. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 26

5 Emnebeskrivelser (10) Kjemi og biofysikk KJ103F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende biofysikk, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KJEMI OG BIOFYSIKK KJ103F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), salter og molekyler i uorganisk og organisk kjemi, inkludert de viktigste biokjemiske stoffklasser regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi modellering av transportprosesser inkludert blodsirkulasjon og respirasjon ikke-ioniserende og ioniserende stråling og deres interaksjon med biologiske systemer Ferdigheter Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid forstå fysiske prinsipper av eksperimentelle metoder med fokus på bildediagnostikk Generell kompetanse Studenten skal forstå at kjemi er et vidtomfattende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser biofysikk gir forklaring på fysiske fenomener i biologiske systemer FORKUNNSKAPSKRAV Kjemi 1+2 eller tilsvarende fra videregående skole. KJ105F Laboratoriesikkerhet må være bestått innen labarbeidet starter. Side 5 av 26

6 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Kjemidelen: Forelesninger kombinert med oppgaveløsning, og laboratorieøvelser. Biofysikkdelen: To uke med konsentrert undervisning fra vårt samarbeidsuniversitet i Slovakia. Undervisningen vil foregå utelukkende på engelsk. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. Sikkerhetskurset er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Kjemi: Chemistry, 2nd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Principles of environmental chemistry, 3rd edition, Jones & Bartlett Learning, Burlington (James Girard) Periodensystem der Elemente, 5. Auflage, Wiley-VCH Verlag, Weinheim (E. Fluck, K. G. Heumann und G. Schulz) Til bruk på skriftlig eksamen. Molekylbyggesett anbefales Biofysikk: Biophysics for Veterinary Medicine, UVM, Kosice, (Jana Stanicová) Chemistry, 2nd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton 2012, kapittel 4 og 27. (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Støttelitteratur: Biophysics. An Introduction ISBN (Rodney M. J. Cotterill) VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen kjemi, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Skriftlig skoleeksamen biofysikk, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Mappeevaluering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F Grunnleggende kjemi - 5 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 5 studiepoeng. Side 6 av 26

7 Økologi og biodiversitet BI133F Dette kurset vil gi studenten kunnskap om grunnleggende økologi og biodiversitet, inkludert økologiske prosesser, økologiske konsekvenser av global oppvarming, fylogeni, zoologi og systematikk. Innhold: Introduksjon til økologi Biosfæren og økosystemene Populasjoner og samfunnsøkologi Bevaringsbiologi Fylogenetikk Systematikk Fylogeni Biodiversitet Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ØKOLOGI OG BIODIVERSITET BI133F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om og forståelse for: sentrale økologiske prosesser samspillet mellom organismer og deres miljø sentrale miljømessige og økologiske utfordringer i vår tid viktige dyregrupper innenfor lavere og høyere ordens systematikk de sentrale livsformenes økologiske rolle og det evolusjonære slektskapet mellom dem Ferdigheter Studenten skal være i stand til å: anvende et vidt spekter av grunnleggende metoder til bruk innen forskning på økologi og biodiversitet Generell kompetanse Studenten bør: ha utviklet en forståelse for hvilke rammer man opererer innenfor når det gjelder dagens forskning innen økologi og biodiversitet kunne demonstrere en bevissthet for menneskets samspill med naturlige populasjoner og økosystem, slik som endringer i habitat, forurensning, utnytting og bevaring. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt undervisning. Side 7 av 26

8 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, datalab (hjemme). PENSUM Campbell, N.A. & Reece, J.B. Biology, Pearson, San Francisco (9 utg.), s , VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI123F Økologi - 5 studiepoeng. BI125F Biodiversitet - 5 studiepoeng. Side 8 av 26

9 Akvakultur AK122F Emnet fokuserer hovedsaklig på typiske fiskearter fra nordatlanteren og Norge, spesielt laks, kveite, torsk og leppefisk. Status og utfordringer ved akvakulturnæringen i ulike deler av verden vil også være en del av emnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAKULTUR AK122F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: sylvie.bolla@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Når emnet er gjennomført skal studenten: Kunnskap: Studenten skal Kunne vise kunnskap om de generelle prinsippene vedrørende oppdrett av laks, kveite, torsk og leppefisk. Ha oversikt over akvakulturindustriens historie, organisasjon, lovgivning, produksjonsvolum og utfordringer knyttet til artene laks, kveite, torsk og leppefisk. Ha innsikt i velferdsaspektet i akvakulturproduksjon, bærekraft og hovedfaktorene som påvirker sjømatkvalitet. Ferdigheter: Studenten skal være i stand til å forklare prinsippene som brukes i oppdrett for den enkelte art; fra egg til høsting. Generell kompetanse: Studenten skal være i stand til å diskutere ulike utfordringer i havbruksnæringen, slik som velferd og bærekraft. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. Side 9 av 26

10 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, lab-arbeid, ekskursjoner, presentasjoner. PENSUM Undervisningsmateriale lastes opp i Fronter. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratorium (første gang 2015 høst). Side 10 av 26

11 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester avstudiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges Side 11 av 26

12 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på tre timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 12 av 26

13 Zoofysiologi BI105F Emnet inneholder følgende tema: Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ZOOFYSIOLOGI BI105F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Bachelor i dyrepleie Joint Bachelor degree in animal science Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 GRETE LYSFJORD Emneansvarlig Amanuensis Tlf: E-post: grete.lysfjord@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: Kunnskap: utvikle grunnleggende kunnskap om de ulike dyregruppers oppbygning og funksjon kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer Ferdigheter Studenten skal: kunne forklare hvordan ulike dyregrupper er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse. kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer Generell kompetanse Studenten skal: få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 13 av 26

14 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer. Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer PENSUM Richard W. Hill, Michigan State University; Gordon A. Wyse, University Massachusett, Amherst; Margaret Anderson, Smith College. Animal Physiology (2012, 3rd Edition, Number of Pages 799, Illustrations 671) VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI105F-007 Zoofysiologi - 6 studiepoeng. BI105F-008 Zoofysiologi - 4 studiepoeng. BI105F-007, BI105F-008 Zoofysiologi - 10 studiepoeng. AK223F Oppdrett av laksefisk - 5 studiepoeng. Side 14 av 26

15 Genetikk og evolusjon BI122F Emnet omhandler følgende tema: Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk. DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-, dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av digitale bananfluer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GENETIKK OG EVOLUSJON BI122F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: Ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget genetikk og evolusjon Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til genetikk og evolusjon og dei viktigast teoretiske retningane innan faget Ferdigheter Studenen skal: Kunne gjera greie for genetikk og evolusjon som fag Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til genetikk og evolusjon Generell kompetanse Studenten skal: Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor genetikk og evolusjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 15 av 26

16 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs. PENSUM Reece, NA & al Campbell Biology, 9th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter (p ), Chromosom structure: Chap. 16 (p ), chap. 17 (p ), chap. 18 (p ), chap. 20 (p ), chap. 21 (p ), chap. 22 (p ), chap. 23 (p ), chap. 24 (p ), chap. 25 (s ). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet må takast samtidig med BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI124F Cellebiologi og biokjemi fra før. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng. BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe - 3 studiepoeng. BI122F-001, BI122F-002 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 16 av 26

17 Biokjemi og cellebiologi BI132F Biokjemi: Biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellebiologi: Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller), dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller, om cellen som den minste levende enhet, mitose, meiose og cellesyklus, signalveier. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOKJEMI OG CELLEBIOLOGI BI132F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og biokjemiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer. Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske og biokjemiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 17 av 26

18 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.48-57, s59-60, s59-60 ), kap. 2-10, kap. 11 (s ; , generelle trekk), kap 12-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap (som referanse litteratur til lab), kap 46 (s ). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN Throndsen, J. & Eikrem, W.: Marine mikroalger i farger ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI115F-2 Cellebiologi - 5 studiepoeng. BI115F-001, BI115F-002 Cellebiologi - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI116F-001, BI116F-002, BI116F-003, BI116F-004 Innføring i kjemi og cellebiologi - Kjemi labøvelser - 5 studiepoeng. BI124F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI124F, BI134F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 10 studiepoeng. BI136F Innføring i cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 18 av 26

19 Mikrobiologi BI217F Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: Hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratoriemetoder for deres isolering og identifikasjon er presentert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MIKROBIOLOGI BI217F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 19 av 26

20 LÆRINGSUTBYTTE Når emnet er fullført skal studenten ha: Kunnskap Studenten skal: ha oversikt over den historiske utviklingen av faget mikrobiologi som funksjon av den teknologiske utviklingen og økte kunnskapen innen cellebiologien kunne redegjøre for metabolsk og strukturell diversitet hos eukaryote og prokaryote mikroorganismer og den økologiske og anvendte betydningen dette har har grunnleggende kjennskap til dagens metoder for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer forstå de grunnleggende begrepene for infeksjoner og sykdommer hos mennesker og dyr lære virulens faktorer som de ulike mikrobielle patogener bruker for å invadere og spre innenfor sine verter, samt forsvar som vertene benytter. Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre rutinemessige arbeidsprosedyrer på et mikrobiologisk laboratorium innenfor sikre rammer kunne studere bakterier fra både renkulturer og miljøprøver ved bruk av oljeimmersjon og fargeteknikker kunne utføre anriking og diagnostisering av bakterier ut fra økologiske og biokjemiske kriterier Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå mikroorganismer som: Studenten skal: kunne forstå mikroorganismer som smittestoffer kunne forstå mikroorganismer som fremtidige industrielle elementer og verktøy FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning Side 20 av 26

21 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger (48 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter. Sammensatt vurdering består av skriftlig eksamen, obligatorisk arbeid og mappevurdering. Alle komponenter må være bestått for å bestå emnet som helhet. 1. Skriftlig eksamen 4 timer. Teller 60% av karakteren. Bokstavkarakterer fra A-F. 2. Obligatorsk arbeid. Må bestås, men teller 0% av karakteren. Det forventes at studentene forbereder en kort litteraturanmeldelse på et valgfritt tema og presentere det muntlig ved kursets slutt. 3. Mappeevaluering, bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av karakteren. Mappen består av: 5 laboratorierapporter 2 multiple choice Studenten må bestå enten a) 2 multiple choice og minimum 3 lab-raporter eller b) 1 multiple choice og minimum 4 lab-rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. PENSUM Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4TH Edition. Pearson James Cappuccino & Natalie Sherman MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL (10th edition) Benjamin Cummings. ISBN- 10: a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi, BI124F Cellebiologi og biokjemi eller tilsvarende VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI217F-001 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 4 studiepoeng. BI217F-002 Mikrobiologi - skoleeksamen - 6 studiepoeng. BI217F-001, BI217F-002 Mikrobiologi - laboratoriejournaler og flervalgsprøve - 10 studiepoeng. Side 21 av 26

22 Histologi og embryologi BI231F Generell histologi : Struktur og organisering av grunnleggende vevtyper; Epitel-, binde- og muskelvev. Spesiell histologi : Struktur og organisering av; Integument, fordøyelsessystemet, immunsystemet, urinsystemet, reproduksjonssystemet og sirkulasjonssystemet. Embryologi: Spermiogenese, oogenese, befruktning, blastogenese, implantering, placenta og organogenese. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTOLOGI OG EMBRYOLOGI BI231F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint bachelor i animal science Valgemne: Bachelor i biologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Ved vellykket gjennomføring av kurset skal studenten kunne følgende: Kunnskap Studenten skal kunne: forstå ulike metoder for vevspreparering og -undersøkelser forstå og beskrive strukturen i normale animalske vev og organsystemer forstå de viktigste hendelsene i normal embryologiske utvikling Ferdigheter Studenten skal kunne: håndtere histologiske snitt og undersøke dem ved hjelp av lysmikroskop identifisere og beskrive de strukturelle egenskapene til de fire grunnleggende vevstypene identifisere, differensiere og beskrive grunnleggende histologisk struktur i alle organer og systemer identifisere ulike blodlegemer i blodutstrykk Generell kompetanse Studenten skal kunne: få en forståelse av sammenhengen mellom struktur og funksjon utvikle ferdigheter for visuell identifisering av histologiske strukturer FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 22 av 26

23 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger/seminarer, totalt 46 timer Laboratorieøvelser og mikroskopistudier, totalt 24 timer. Praktiske øvelser: Studie av vevssnitt av ulike vev og organer. 1. Skriftlig eksamen (4 timer) Bokstavkarakterer A-F. Teller 60% av endelig karakter. 2. Mappeevaluering. Bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av endelig karakter. Består av 2 multiple choice og 8 lab-rapporter. Studenter må består 9 av de 10 komponentene, hvorav en må være embryology lab-rapport, for å bestå mappen som helhet. PENSUM Jo Ann Eurell and Brian L. Frappier. Dellamann s Textbook of Veterinary Histology. Blackwell Publishing McGeady T. A., Quinn P. J., FitzPatrick E. S. Veterinary Embryology. Blackwell Publishing, Oxford, UK, ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Cellebiologi og fysiologi VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI130F Histologi og embryologi - 10 studiepoeng. Side 23 av 26

24 Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Generell kompetanse Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Emnet er primært forbeholdt studenter som har emnet i studieplanen. Side 24 av 26

25 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. Side 25 av 26

26 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappeevaluering - 2 labrapporter (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 2 studiepoeng. BI210F-001 Molekylær cellebiologi - 8 studiepoeng. BI210F-001, BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 26 av 26