Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 3: Symbolmanipulasjon"

Transkript

1 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 3 Presentasjon av symbolmanipulasjon Bruke udefinerte eller definerte variabler Bruke eksakt, tilnærmet og automatisk modus Automatisk forenkling Forsinket forenkling for visse innebygde funksjoner Substituere verdier og begrense grunnmengden Oversikt over menyen Algebra Vanlige algebraiske operasjoner Oversikt over menyen Calc Vanlige operasjoner innen matematisk analyse (calculus) Brukerdefinerte funksjoner og symbolmanipulasjon Hvis du får meldingen Out-of-Memory Spesielle konstanter som brukes i symbolmanipulasjon Dette kapitlet gir en oversikt over grunnleggende bruk av symbolmanipulasjon for å utføre algebra og matematisk analyse. Du kan enkelt utføre symbolske beregninger fra Home-skjermbildet. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 45

2 Presentasjon av symbolmanipulasjon Løs ligningssystemet 2x ì 3y = 4 og ë x + 7y = ë 12. Løs den første ligningen slik at x uttrykkes som en funksjon av y. Sett utrykket for x inn i den andre ligningen og løs deretter for y. Til slutt setter du y-verdien tilbake i den første ligningen og løser for x. Fremgangsmåte Tastetrykk Skjermbilde 1. Åpne Home-skjermbildet og tøm kommandolinjen. Løs ligningen 2x ì 3y = 4 for x. 1 velger solve( fra menyen Algebra. Du kan også skrive inn solve( direkte fra tastaturet, eller trykke på ½og velge den. 2. Begynn å løse ligningen ë x + 7y = ë 12 for y, men ikke trykk på ennå. " MM 1 2X 3YÁ4 bxd 1 X «7YÁ 12bYd 3. Bruk with -operatoren (Í) til å sette inn uttrykket for x som du fant fra den første ligningen. Dette gir verdien til y. With -operatoren vises som på skjermen. Bruk autoinnliming til å merke det siste svaret i loggområdet og lime det inn på kommandolinjen. Í C 4. Merk ligningen for x i loggområdet. CCC 5. Autolim det merkede uttrykket inn på kommandolinjen. Deretter setter du inn verdien for y som du fant fra den andre ligningen. Løsningen er: x = ë 8/11 og y = ë 20/11 Í C Dette eksemplet er en demonstrasjon av symbolmanipulasjon. Det finnes også en ett-trinns funksjon for løsing av ligningssystemer. (Se side 61.) 46 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

3 Bruke udefinerte eller definerte variabler Når du utfører operasjoner innen algebra eller matematisk analyse (calculus), er det viktig at du forstår virkningen av å bruke udefinerte og definerte variabler. Hvis ikke, kan du få et tall som resultat i stedet for det algebraiske uttrykket du hadde forventet. Hvordan udefinerte og definerte variabler behandles Tips: Når du definerer en variabel, er det en god vane å bruke mer enn ett tegn i navnet. La ett-tegns navn være udefinerte for symbolske beregninger. Når du skriver inn et uttrykk som inneholder en variabel, behandler TI-89 variabelen på én av to måter. Hvis variabelen er udefinert, blir den behandlet som et algebraisk symbol. Hvis variabelen er definert (også hvis den er definert som 0), erstattes variabelen av verdien. For å se hvorfor dette er viktig, kan du anta at du vil finne den førstederiverte av xò med hensyn på x. Hvis x er udefinert, vil resultatet bli slik du sannsynligvis hadde forventet. Hvis x er definert, kan resultatet bli noe annen enn det du hadde forventet. Hvis ikke du visste på forhånd at 5 var lagret i x, kunne svaret 75 vært forvirrende. Avgjøre om en variabel er udefinert Metode: Skrive inn variabelens navn. Eksempel: Hvis den er definert, vises variabelens verdi. Obs! Bruk 2 hvis du vil se en liste over definerte variabler, slik det er beskrevet i Kapittel 21. Bruke funksjonen gettype. Hvis den er udefinert, vises variabelens navn. Hvis den er definert, vises variabelens type. Hvis den er udefinert, vises NONE. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 47

4 Slette en definert variabel Du kan gjøre en definert variabel udefinert ved å slette den. Hvis du skal slette: En eller flere angitte variabler Gjør du dette: Bruk funksjonen DelVar. Obs! Hvis du vil vite mer om mapper, kan du se Kapittel 5. Alle en-bokstavs variabler (a z) i den gjeldende mappen Du kan også slette variabler ved å bruke VAR-LINK-skjermbildet ( 2 ). Se Kapittel 21. Trykk på 2ˆ 1:Clear a-z fra Homeskjermbildet. Du vil bli bedt om å trykke på for å bekrefte slettingen. Overstyre en variabel midlertidig Ved å bruke Í til å skrive inn with -operatoren ( ), kan du: Midlertidig overstyre den definerte verdien til en variabel. Obs! Hvis du vil vite mer om operatoren, kan du se side 55. Midlertidig definere en verdi for en udefinert variabel. 48 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

5 Bruke eksakt, tilnærmet og automatisk modus Innstillingene for Exact/Approx-modus, som er kort omtalt i Kapittel 2, har direkte innvirkning på presisjonen og nøyaktigheten når TI-89 beregner et resultat. Denne delen beskriver disse modusinnstillingene i sammenheng med symbolmanipulasjon. EXACTinnstillingen Når Exact/Approx = EXACT, bruker TI-89 eksakt rasjonal aritmetikk med opptil 614 sifre i telleren og 614 sifre i nevneren. EXACTinnstillingen gjør følgende: Overfører irrasjonale tall til standardformer så mye som mulig uten å bruke tilnærmede verdier. Eksempel: 12 gjøres om til 2 3, og ln(1000) gjøres om til 3 ln(10). Konverterer flyttall til rasjonale tall. Eksempel: 0.25 gjøres om til 1/4. Funksjonene solve, csolve, zeros, czeros, factor,, fmin og fmax bruker bare eksakte, symbolske algoritmer. Disse funksjonen beregner ikke tilnærmede løsninger i EXACT-innstillingen. Noen ligninger, for eksempel 2 x = x, har løsninger som ikke kan uttrykkes med et endelig antall av de funksjonene og operatorene som finnes i TI-89. Med denne typen av ligninger, vil EXACT ikke finne tilnærmede løsninger. Eksempelvis har 2 x = x en tilnærmet løsning i x , men dette vises ikke med EXACT-innstillingen. Fordeler Resultatene er nøyaktige. Ulemper Når du bruker mer kompliserte rasjonale tall og irrasjonale konstanter, kan beregningene: Bruke mer minne, slik at minnet blir fullt før løsningen blir funnet. Ta lenger tid. Gi store, klumpete svar som er vanskeligere å tolke enn flyttall. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 49

6 APPROXIMATEinnstillingen Når Exact/Approx = APPROXIMATE, konverterer TI-89 rasjonale tall og irrasjonale konstanter til flyttall. Det finnes imidlertid noen unntak: Visse innebygde funksjoner som forventer at ett av argumentene er et heltall, vil konvertere det tallet til et heltall så sant det er mulig. Eksempel: d(y(x), x, 2.0) konverteres til d(y(x), x, 2). Hele flyttallseksponenter blir konvertert til heltall. Eksempel: x 2.0 konverteres til x 2 også med APPROXIMATE-innstillingen. Funksjoner som for eksempel solve og (integral) kan bruke både eksakte symbolske og tilnærmede numeriske teknikker. Disse funksjonene ignorerer noen av eller alle de eksakte symbolske teknikkene med APPROXIMATE-innstillingen. Fordeler Hvis det ikke er nødvendig med et helt nøyaktig resultat, kan dette spare tid og/eller bruke mindre minne enn EXACT-innstillingen. Tilnærmede resultater er ofte mer kompakte og lettforståelige enn eksakte resultater. Hvis du ikke har tenkt å bruke symbolske beregninger, minner tilnærmede resultater om de velkjente, tradisjonelle numeriske kalkulatorene. Ulemper Resultater med udefinerte variabler eller funksjoner gir ofte ufullstendig kansellering. Eksempelvis kan en koeffisient som egentlig er 0, vises som et lite tall, for eksempel E-11. Symbolske operasjoner, deriblant grenseverdier og integrasjon, gir ofte utilfredsstillende resultater med APPROXIMATE-innstillingen. Tilnærmede resultater er noen ganger mindre kompakte og lettforståelige enn eksakte resultater. Det kan for eksempel hende at du foretrekker 1/7 fremfor Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

7 AUTO-innstillingen Når Exact/Approx = AUTO, bruker TI-89 eksakt rasjonal aritmetikk når alle operandene er rasjonale tall. Ellers brukes flyttallsaritmetikk etter at eventuelle rasjonale operander er konvertert til flyttall. Flyttall er med andre ord smittsomme. Eksempel: 1/2 1/3 transformeres til 1/6 men 0.5 1/3 transformeres til Denne "flyttallssmitten" strekker seg ikke over barrierer som for eksempel udefinerte variabler eller mellom elementer i lister eller matriser. Eksempel: (1/2-1/3) x + (0.5 1/3) y transformeres til x/ y og {1/2-1/3, 0.5 1/3} transformeres til {1/6, } Med AUTO-innstillingen finner funksjoner som for eksempel solve så mange løsninger som mulig så nøyaktig som mulig, og bruker deretter tilnærmede numeriske metoder om nødvendig for å finne flere løsninger. På samme måte bruker (integral) tilnærmede metoder etter behov dersom de eksakte symbolske metodene ikke fører frem. Fordeler Du får eksakte resultater når det er praktisk mulig, og tilnærmede numeriske resultater når eksakte resultater er upraktiske. Du kan ofte kontrollere formatet på et resultat ved å velge å oppgi noen koeffisienter som enten rasjonale tall eller flyttall. Ulemper Hvis du bare er interessert i eksakte resultater, vil denne innstillingen ofte kaste bort tid på å lete etter tilnærmede resultater. Hvis du bare er interessert i tilnærmede resultater, vil denne innstillingen ofte kaste bort tid på å lete etter eksakte resultater. Dette kan i tillegg overbelaste minnet. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 51

8 Automatisk forenkling Når du skriver inn et uttrykk på kommandolinjen og trykker på, forenkler TI-89 automatisk uttrykket i henhold til de innebygde standardreglene for forenkling. Standardregler for forenkling Alle disse reglene brukes automatisk. Du vil ikke se noe mellomresultat av enkelte av dem. Hvis en variabel har en definert verdi, erstattes variabelen av den verdien. Hvis variabelen er definert med hensyn på en annen variabel, erstattes variabelen med verdien på det å slå opp (uendelig mange ganger). Obs! Hvis du vil vite mer om mapper, se Kapittel 5. Obs! Se Forsinket forenkling for visse innebygde funksjoner på side 54. Standard forenkling endrer ikke variabler som bruker banenavn for å indikere en mappe. Eksempel: x+class\x blir ikke forenklet til 2x. For funksjoner: Argumentene blir forenklet. (Noen innebygde funksjoner forsinker forenklingen av noen av argumentene.) Hvis funksjonen er innebygd eller brukerdefinert, brukes funksjonsdefinisjonen på de forenklede argumentene. Deretter erstattes funksjonsformen med dette resultatet. Numeriske deluttrykk settes sammen. Produkter og summer sorteres. Produkter og summer med udefinerte variabler sorteres etter den første bokstaven i variabelnavnet. Udefinerte variabler fra r til z antas å være sanne variabler, og plasseres i alfabetisk rekkefølge i begynnelsen av summen. Udefinerte variabler fra a til q antas å representere konstanter, og plasseres i alfabetisk rekkefølge på slutten av summen (men foran eventuelle tall). Lignende faktorer og lignende ledd samles. 52 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

9 Identiteter som involverer nuller og enere løses opp. Dette flyttallet gjør at numeriske resultater vises som flyttall. Hvis et helt flyttall oppgis som eksponent, blir det behandlet som et vanlig heltall (og produserer ikke et flyttallsresultat). Største polynome fellesnevner blir forkortet. Polynomer blir utvidet når det ikke kan foretas ytterligere eliminasjon. Fellesnevnere blir funnet når det ikke kan foretas ytterligere eliminasjon. Kan ikke eliminere mer Kan ikke eliminere mer Funksjonelle likheter utnyttes. Eksempel: ln(2x) = ln(2) + ln(x) og sin(x)ñ + cos(x)ñ = 1 Hvor lang tid tar forenklingen? Avhengig av kompleksiteten til kommandoen, resultatet eller et mellomresultat, kan det ta lang tid å utvide et uttrykk og eliminere fellesnevnere slik at forenklingen blir så fullstendig som mulig. Hvis du vil avbryte en forenklingsprosess som tar for lang tid, trykker du på. Deretter kan du forsøke å forenkle en del av uttrykket. (Autolim hele uttrykket inn på kommandolinjen og slett de uønskede delene.) Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 53

10 Forsinket forenkling for visse innebygde funksjoner Vanligvis blir variablene automatisk forenklet til lavest mulig nivå før de sendes til en funksjon. For enkelte funksjoner blir imidlertid forenklingen forsinket til etter at funksjonen er utført. Funksjoner som bruker forsinket forenkling Funksjoner som bruker forsinket forenkling har et obligatorisk varargument som utfører funksjonen med hensyn på en variabel. Disse funksjonene har minst to argumenter på følgende generelle form: funksjon(uttrykk, var [,... ]) Obs! Ikke alle funksjoner som bruker et var-argument bruker forsinket forenkling. Obs! Du vil muligens eller muligens ikke definere en numerisk verdi for var, avhengig av den aktuelle situasjonen. For eksempel: solve(x^2ì xì 2=0,x) d(x^2ìxì2,x) (x^2ì xì 2,x) limit(xñ ì xì 2,x,5) Følgende skjer med en funksjon som bruker forsinket forenkling: 1. Variabelen var blir forenklet til det laveste nivået der den forblir en variabel (selv om det skulle være mulig å forenkle den videre til en verdi som ikke er en variabel). 2. Funksjonen utføres med denne variabelen. 3. Hvis var kan forenkles ytterligere, blir den verdien så satt inn i resultatet. Eksempel: x kan ikke forenkles. Obs! Eksemplet til høyre finner den deriverte av xò i x=5. Hvis xò hadde blitt forenklet til 75, ville du ha funnet den deriverte av 75, som ikke er det du er ute etter. x forenkles ikke. Funksjonen bruker xò, og setter deretter 5 inn for x. x forenkles til t. Funksjonen bruker tò. x forenkles til t. Funksjonen bruker tò, og setter deretter inn 5 for t. 54 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

11 Substituere verdier og begrense grunnmengden Med with -operatoren ( ) kan du midlertidig substituere verdier i et uttrykk eller definere begrensninger på grunnmengden. Skrive inn With - operatoren Substituere for en variabel Når du skal skrive inn with -operatoren ( ), trykker du på Í. For hver forekomst av en bestemt variabel, kan du sette inn en numerisk verdi eller et uttrykk. Førstederiverte av xìò i x = 5 Hvis du skal substituere for flere variabler samtidig, bruker du den Boolske operatoren and. Substituere for et enkelt uttrykk Obs! acos(x) er forskjellig fra a*cos(x). For hver forekomst av et enkelt uttrykk, kan du sette inn en variabel, en tallverdi eller et annet uttrykk. Ved å erstatte en mye brukt (eller lang) komponent, kan du vise resultatet på en mer kompakt form. Ved å sette inn s for sin(x) kan du se at uttrykket er polynomisk med hensyn på sin(x). Substituere komplekse verdier Obs! Du finner en oversikt over komplekse verdier i Tillegg B. Tips: Trykk på 2) for å skrive inn den komplekse i. Ikke tast j [I] på tastaturet. Du kan substituere komplekse verdier på samme måte som andre variabler. Alle udefinerte variabler blir behandlet som reelle tall i symbolske beregninger. Hvis du skal utføre kompleks symbolsk analyse, må du definere en kompleks variabel. Eksempel: x+yi! z Deretter kan du bruke z som en kompleks variabel. Du kan også bruke z_. Hvis du vil vite mer om dette, kan du se under _ (understrek) i Tillegg A. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 55

12 Vær oppmerksom på begrensningene ved substitusjon Substitusjon gjøres bare der den passer nøyaktig. Bare x 2 ble erstattet, ikke x 4. Det kan oppstå uendelige rekursjoner hvis du definerer en variabel med hensyn på seg selv. sin(x) x=x+1 Definer substitusjonen med enklere komponenter for en mer komplett substitusjon. Substituter sin(x+1), sin(x+1+1), sin(x+1+1+1), osv. Følgende skjer hvis du oppgir en substitusjon som fører til en uendelig rekursjon: En feilmelding vises. Når du trykker på N, vil du se en feil i loggområdet. Internt sorteres et uttrykk i henhold til de automatiske reglene for forenkling. Derfor vil produkter og summer muligens ikke vises i samme rekkefølge som du skrev dem inn. Tips: Bruk funksjonen solve som en hjelp til å finne substitusjonen av en enkel variabel. Som en tommelfingerregel bør du substituere for én enkel variabel. Substitusjon for mer generelle uttrykk (enten mø cñ =e eller cñøm=e) vil kanskje ikke fungere som forventet. Ingen substitusjon 56 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

13 Angi begrensninger på grunnmengden Mange likheter og transformasjoner er bare gyldige innenfor en avgrenset grunnmengde. Eksempel: ln(xù y) = ln(x) + ln(y) sinê (sin(q)) = q bare hvis x og/eller y ikke er negativ(e) bare hvis q ë p/2 og q p/2 radianer Bruk with -operatoren til å definere grunnmengden. Tips: Skriv inn ln(xù y) i stedet for ln(xy); ellers blir xy tolket som én variabel med navnet xy. Tips: For å skrive inn eller, trykk à eller Â. Du kan også bruke 2I8 eller 2 2 til å velge dem fra en meny. Q Siden ln(xùy) = ln(x) + ln(y) ikke alltid er gyldig, blir logaritmene ikke kombinert. Med en avgrenset grunnmengde er likheten gyldig, og uttrykket forenkles. Siden sinê(sin(q)) = q ikke alltid er gyldig, blir uttrykket ikke forenklet. Med en avgrenset grunnmengde kan uttrykket forenkles. Bruke substitusjoner eller definere en variabel I mange tilfeller kan du oppnå det samme som en substitusjon ved å definere variabelen. Substitusjoner er imidlertid å foretrekke i de fleste tilfeller siden variabelen bare defineres for den inneværende beregningen, og kan ikke ha utilsiktet innvirkning på senere beregninger. Substitusjon av x=1 har ingen innvirkning på den neste beregningen. Advarsel: Når x er definert, kan den ha innvirkning på alle beregninger som involverer x (til du sletter x). Lagring av 1!x virker inn på de etterfølgende beregningene. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 57

14 Oversikt over menyen Algebra Du kan bruke verktøylinjemenyen Algebra til å velge de mest vanlige algebraiske funksjonene. Algebra-menyen Fra Home-skjermbildet trykker du på for å vise følgende: Obs! For en fullstendig beskrivelse av hver funksjon og dens syntaks, viser vi til Tillegg A. Denne menyen er også tilgjengelig fra menyen MATH. Trykk på 2Iog velg 9:Algebra. Menyoppføring solve factor expand zeros approx comdenom propfrac nsolve Beskrivelse Løser et uttrykk for en bestemt variabel. Dette returnerer bare reelle løsninger, uansett innstilling for modusen Complex Format. Viser svarene med forbindelsesløsninger med "and" og "or". (For komplekse løsninger velger du A:Complex fra menyen Algebra.) Faktoriserer et uttrykk med hensyn på alle variablene eller bare med hensyn på en spesifisert variabel. Utvider et uttrykk med hensyn på alle variablene eller bare med hensyn på en spesifisert variabel. Finner verdiene for en angitt variabel som gjør at et uttrykk blir null. Viser resultatet i en liste. Evaluerer et uttrykk ved hjelp av flyttallsaritmetikk, dersom det er mulig. Dette er det samme som å bruke 3 til å sette Exact/Approx = APPROXIMATE (eller bruke til å evaluere et uttrykk). Finner en fellesnevner for alle leddene i et uttrykk og transformerer uttrykket til en redusert brøk med en teller og nevner. Returnerer et uttrykk som et ekte brøkuttrykk. Finner én løsning på en ligning som et flyttall (til forskjell fra solve, som kan finne flere løsninger og vise dem på rasjonal eller symbolsk form). 58 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

15 Menyoppføring Trig Beskrivelse Åpner denne undermenyen: Complex texpand tcollect Utvider trigonometriske uttrykk med vinkelsummer og flere vinkler. Samler produktene av heltallspotenser av trigonometriske funksjoner til vinkelsummer og flere vinkler. tcollect er det motsatte av texpand. Åpner denne undermenyen: Extract Disse er de samme som solve, factor og zeros, men de finner også komplekse resultater. Åpner denne undermenyen: Obs! Funksjonene left og right kan også brukes til å trekke ut et bestemt antall elementer eller tegn fra venstre eller høyre side av en liste eller tegnstreng. getnum Utfører comdenom og returnerer den resulterende telleren. getdenom Utfører comdenom og returnerer den resulterende nevneren. left right Returnerer venstre side av en ligning eller ulikhet. Returnerer høyre side av en ligning eller ulikhet. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 59

16 Vanlige algebraiske operasjoner Denne delen inneholder eksempler på noen av funksjonene som er tilgjengelig fra verktøylinjemenyen Algebra. Hvis du vil vite mer om de enkelte funksjonene, kan du se Tillegg A. Noen algebraiske operasjoner krever ikke en spesialfunksjon. Addere eller dividere polynomer Du kan addere og dividere polynomer direkte, uten å bruke en spesialfunksjon. Faktorisere og utvide polynomer Bruk funksjonene factor ( 2) og expand ( 3). factor(uttrykk [,var]) for faktorisering med hensyn på en variabel expand(uttrykk [,var]) for delvis utvidelse med hensyn på en variabel Faktoriser x 5 ì 1. Deretter utvider du resultatet. Legg merke til at factor og expand utfører motsatte operasjoner. Finne primtallsfaktorer til et tall Funksjonen factor ( 2) kan brukes til mer enn bare enkel faktorisering av et algebraisk polynom. Du kan finne primtallsfaktorene til et rasjonalt tall (enten det er et heltall eller en brøk av heltall). Finne delvise utvidelser Med den valgfrie var-prameteren til funksjonen expand ( 3), kan du utføre en delvis utvidelse som samler lignende potenser av en variabel. Utfør en full utvidelse av (xñìx) (yñìy) med hensyn på alle variablene. Deretter utfører du en delvis utvidelse med hensyn på x. 60 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

17 Løse en ligning Bruk funksjonen solve ( 1 ) til å løse en ligning for en bestemt variabel. solve(ligning, var) Løs x + y ì 5 = 2x ì 5y for x. Legg merke til at solve bare viser det endelige resultatet. Hvis du vil se mellomresultater, kan du løse ligningen manuelt trinn for trinn. Obs! En operasjon som 2 p subtraherer 2x fra begge sider. x «y 5 Á 2x 5y 2 x y «5 p 1 Løse et system av lineære ligninger Betrakt et sett med to ligninger som hver har to ukjente: 2x ì 3y = 4 ë x + 7y = ë 12 Bruk en av disse metodene til å løse ligningssystemet. Obs! Matrisefunksjonene simult og rref står ikke på menyen Algebra. Bruk 2I4 eller ½. Metode Bruk funksjonen solve for å løse dem i ett trinn. Bruk funksjonen solve med substitusjon ( ) for trinnvis manipulering. Bruk funksjonen simult med en matrise. Eksempel solve(2xì3y=4 and ëx+7y=ë12,{x,y}) Se innledningen til dette kapitlet, der vi løste for x = ë 8/11 og y = ë 20/11. Skriv inn koeffisientene som en matrise og resultatene som en konstant søylematrise. Bruk funksjonen rref med en matrise. Skriv inn koeffisientene som en utvidet matrise. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 61

18 Finne nullpunktene til et uttrykk Tips: For eller taster du à eller Â. Du kan også bruke 2I8 eller 2 2 til å velge dem fra en meny. Bruk funksjonen zeros ( 4). zeros(uttrykk, var) Bruk uttrykket x ù sin(x) + cos(x). Finn nullpunktene med hensyn på x i intervallet 0 x og x 3. Bruk with -operatoren (Í) til å definere intervallet. Finne ekte brøker og fellesnevnere Bruk funksjonene propfrac ( 7) og comdenom ( 6). propfrac(rasjonalt uttrykk [,var]) comdenom(uttrykk [,var]) for ekte brøker med hensyn på en variabel for fellesnevnere som samler lignende potenser av den variabelen Obs! Du kan bruke comdenom med et uttrykk, en liste eller en matrise. Finn en ekte brøk for uttrykket (x 4 ì 2xñ + x) / (2xñ + x + 4). Deretter transformerer du svaret til en brøk med fullt utvidet teller og fullt utvidet nevner. Legg merke til at propfrac og comdenom utfører motsatte operasjoner. I dette eksemplet er: 31 x Hvis du utfører dette eksemplet på din TI-89, vil funksjonen propfrac rulle ut av skjermbildet. resten av x 4 ì 2xñ +x dividert med 2xñ +x+4. xñ 2 ì x ì 15/8 kvotienten Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

19 Oversikt over menyen Calc Du kan bruke verktøylinjemenyen Calc til å velge vanlige funksjoner for matematisk analyse (calculus). Calc-menyen Fra Home-skjermbildet trykker du på for å vise: Obs!: For en fullstendig beskrivelse av hver funksjon og dens syntaks, viser vi til Tillegg A. Obs! Differensieringssymbolet d er et spesialsymbol. Det er ikke det samme som å skrive j [D] på tastaturet. Bruk 1 eller 2 =. Menyoppføring d differentiate Beskrivelse Denne menyen er også tilgjengelig fra menyen MATH. Trykk på 2I og velg A:Calculus. Differensierer et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. integrate Integrerer et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. limit G sum Π product fmin fmax arclen taylor nderiv nint desolve Finner grenseverdien til et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. Evaluerer et uttrykk ved diskrete variabelverdier i en intervall og finner deretter summen. Evaluerer et uttrykk ved diskrete variabelverdier i en intervall og finner deretter produktet. Finner kandidatverdier for en bestemt variabel som minimerer et uttrykk. Finner kandidatverdier for en bestemt variabel som maksimerer et uttrykk. Returnerer buelengden for et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. Beregner et Taylor-polynom som tilnærming til et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. Beregner den numeriske deriverte av et uttrykk med hensyn på en bestemt variabel. Beregner et integral som et flyttall ved å bruke kvadratur (en tilnærming som går ut på å bruke "vektbelastede" summer av integrandverdier). Løser symbolsk mange første og andre ordens differensialligninger, med eller uten initialbetingelser. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 63

20 Vanlige operasjoner innen matematisk analyse (calculus) Denne delen inneholder eksempler på noen av funksjonene som er tilgjengelig på verktøylinjemenyen Calc. Hvis du vil vite mer om en bestemt funksjon, viser vi til Tillegg A. Integrering og differensiering Bruk funksjonene integrate ( 2) og d differentiate ( 1). (uttrykk, var [,nedre] [,øvre]) d (uttrykk, var [,orden]) lar deg angi grenser eller en integrasjonskonstant Obs! Du kan bare integrere ett uttrykk; du kan differensiere et uttrykk, en liste eller en matrise. Integrer xñùsin(x) med hensyn på x. Differensier svaret med hensyn på x. Finne en grenseverdi Obs! Du kan finne en grenseverdi for et uttrykk, en liste eller en matrise. Bruk funksjonen limit ( 3). limit(uttrykk, var, punkt [,retning])* Finn grenseverdien for sin(3x) / x når x går mot 0. Bruk 1 or 2 = for å skrive inn d. Ikke tast j [D] på tastaturet. negativ = fra venstre positiv = fra høyre utelatt eller 0 = begge deler Finne et Taylor-polynom Bruk funksjonen taylor ( 9). taylor(uttrykk, var, grad [,punkt]) hvis utelatt er ekspansjonspunktet 0 Viktig: Degreemodusskalering med p/180 kan føre til at resultater fra calculus-programmer vises på en annen form. Finn et 6. grads Taylorpolynom for sin(x) med hensyn på x. Lagre svaret som en brukerdefinert funksjon med navnet y1(x). Tegn så opp grafen til sin(x) og Taylorpolynomet. Graph sin(x):graph y1(x) 64 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

21 Brukerdefinerte funksjoner og symbolmanipulasjon Du kan bruke en brukerdefinert funksjon som et argument for de innebygde funksjonene i TI-89 for algebra og matematisk analyse (calculus). Informasjon om hvordan du lager en brukerdefinert funksjon Les følgende: Lage og evaluere brukerdefinerte funksjoner i Kapittel 5. Fremstille en graf av en funksjon definert i Home-skjermbildet og Fremstille en stykkevis definert funksjon grafisk i Kapittel 12. Skrive inn en funksjon i Kapittel 17. Udefinerte funksjoner Tips: For å velge d fra menyen Calc, trykk på 1 (eller 2 = på tastaturet). Funksjoner som består av ett uttrykk Tips: Trykk på 3 for å velge limit fra menyen Calc. Du kan bruke funksjoner som for eksempel f(x), g(t), r(q), osv., som ikke er definert. Disse udefinerte funksjonene gir symbolske resultater. Eksempel: Bruk DelVar for å forsikre deg om at f(x) og g(x) ikke er definert. Finn så den deriverte av f(x)ùg(x) med hensyn på x. Du kan bruke brukerdefinerte funksjoner som består av ett enkelt uttrykk. Eksempel: Bruk til å lage en brukerdefinert sekantfunksjon, der: sec(x) = 1 cos(x) Finn deretter grenseverdien til sec(x) når x går mot p/4. Bruk Define til å lage en brukerdefinert funksjon h(x), der: Tips: Trykk på 2 for å velge fra menyen Calc (eller trykk på 2 < på tastaturet). Trykk på 9 for å velge taylor. h(x)= 0 x sin(t) / t Finn deretter et 5. grads Taylorpolynom for h(x) med hensyn på x. Definer h(x)= (sin(t)/t,t,0,x). Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 65

22 Funksjoner med ett eller flere uttrykk Funksjoner som består av flere uttrykk bør bare brukes som argumenter for numeriske funksjoner (for eksempel nderiv og nint). I noen tilfeller er det mulig å lage en ekvivalent funksjon som bare består av ett uttrykk. Se for eksempel på denne stykkevis definerte funksjonen med to deler. Når: Bruk uttrykket: x < 0 ë x x 0 5 cos(x) Tips: Du kan bruke tastaturet på datamaskinen til å skrive inn lengre tekststykker, og deretter bruke TI-GRAPH LINK til å sende teksten til TI-89. Se Kapittel 18 hvis du vil vite mer om dette. Tips: Trykk på j[b] for å velge nint fra menyen Calc. Lag en brukerdefinert funksjon på formen: Func If x<0 Then Return ë x Else Return 5cos(x) EndIf EndFunc Integrer så y1(x) numerisk med hensyn på x. Definer y1(x)=func:if x<0 Then:... :EndFunc Lag en ekvivalent brukerdefinert funksjon med ett uttrykk. Bruk den innebygde TI-89 -funksjonen when. Definer y1(x)=when(x<0,ëx, 5cos(x)) Tips: Trykk på 2 for å velge fra menyen Calc (eller trykk på 2 < på tastaturet). Integrer så y1(x) med hensyn på x. Trykk på for å se et flyttallsresultat. 66 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

23 Hvis du får meldingen "Out-of-Memory" TI-89 lagrer mellomresultater i minnet, og sletter dem når beregningen er fullført. Avhengig av beregningens kompleksitet, kan TI-89 komme til å fylle opp minnet før et resultat er beregnet. Frigjøre minne Slett unødvendige variabler, spesielt hvis de er store. Bruk 2 som beskrevet i Kapittel 21 til å vise og slette variabler. Gjør følgende i Home-skjermbildet: Tøm loggområdet (ƒ 8) eller slett unødvendige loggpar. Du kan også bruke ƒ 9 til å redusere antall loggpar som lagres. Bruk 3 til å sette Exact/Approx = APPROXIMATE. (For resultater som har mange sifre, bruker denne innstillingen mindre minne enn AUTO og EXACT. For resultater som bare har noen få sifre, bruker denne innstillingen mer minne.) Forenkle problemer Del opp problemet. Del solve(aù b=0,var ) inn i solve(a=0,var ) og solve(b=0,var ). Løs hver del og sett samme resultatene. Hvis det er flere udefinerte variabler i en viss kombinasjon, kan du erstatte den kombinasjonen med én enkelt variabel. Hvis m og c bare forekommer som mùcñ, setter du inn e for mùcñ. I uttrykket (a+b)ñ + (a+b)ñ, setter du inn c for (a+b) og 1 ì (a+b)ñ bruker cñ + cñ. I løsningen setter du inn (a+b) for c. 1 ì cñ For uttrykk som er satt sammen over en fellesnevner, kan du erstatte summene i nevnerne med unike, nye udefinerte variabler. I uttrykket x añ +bñ + c + y añ +bñ + c, setter du inn d for añ +bñ + c og bruker x d + y. I løsninger erstatter du d med d añ +bñ + c. Sett inn kjente tallverdier for udefinerte variabler på et tidlig tidspunkt, og spesielt hvis de er enkle heltall eller brøker. Omformuler et problem slik at du unngår brøkpotenser. Utelat forholdsvis små ledd slik at du finner en tilnærming. Kapittel 3: Symbolmanipulasjon 67

24 Spesielle konstanter som brukes i symbolmanipulasjon Resultatet av en beregning kan inkludere en av de spesielle konstantene som er beskrevet i denne delen. I noen tilfeller kan du også ha behov for å oppgi en slik konstant som en del av en kommando. true, false Disse uttrykkene indikerer resultatet av en likhet eller et Boolsk uttrykk. x=x er sant for enhver verdi av x. 5<3 Tips: Trykk på for å skrive Denne notasjonen indikerer et vilkårlig heltall som representerer et hvilket som helst helt tall. Når et vilkårlig heltall forekommer flere ganger i den samme økten, blir hvert av dem nummerert fortløpende. Når antallet når 255, starter den fortløpende nummereringen av de vilkårlige heltallene igjen Bruk 2 ˆ 2:NewProb hvis du vil tilbakestille Det finnes en løsning ved hvert heltallsmultiplum av p. representerer et vilkårlig heltall, men denne notasjonen identifiserer to vilkårlige heltall. ˆ, e Tips: Trykk på * for å skrive inn ˆ. Tips: Trykk på s for å skrive inn e. Dette er ikke det samme som å skrive j [E] på tastaturet. ˆ representerer uendelig, og e representerer konstanten (basen til den naturlige logaritmen). Disse konstantene brukes ofte både i kommandoer og resultater. undef Dette indikerer at resultatet er udefinert. Matematisk udefinert ˆ (ubestemt fortegn) Ikke entydig grenseverdi 68 Kapittel 3: Symbolmanipulasjon

Numeric Solver er spesielt nyttig for slike ligninger.

Numeric Solver er spesielt nyttig for slike ligninger. Kapittel 19: Numeric Solver 19 Innledning til Numeric Solver... 334 Vise Numeric Solver og skrive inn en ligning... 335 Definere de kjente variablene... 337 Løse for den ukjente variabelen... 339 Fremstille

Detaljer

Tabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen.

Tabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen. Kapittel 13: Tabeller 13 Oversikt over tabeller... 222 Oversikt over fremgangsmåten for å generere en en tabell... 223 Velge tabellparametre... 224 Vise en automatisk tabell... 226 Bygge en manuell tabell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 00 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 6. desember 202. Tid for eksamen: 9:00 3:00. Oppgavesettet er på 8

Detaljer

Kapittel 15: Data/Matrix Editor

Kapittel 15: Data/Matrix Editor Kapittel 15: Data/Matrix Editor 15 Introduksjon til Data/Matrix Editor... 226 Oversikt over liste-, data- og matrisevariabler... 227 Starte en økt i Data/Matrix Editor... 229 Legge inn og vise celleverdier...

Detaljer

Tallregning og algebra

Tallregning og algebra 30 Tallregning og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: 12. desember 2003 Tid for eksamen: 9:00 12:00 Oppgavesettet er på 7 sider.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: 15. oktober 004 Tid for eksamen: 11:00 13:00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Denne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple.

Denne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple. MAPLE-LAB 2 Denne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple.. Sett i gang Maple på din PC / arbeidsstasjon. Hvis du sitter på en Linux-basert maskin og opplever problemer

Detaljer

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag HØGSKOLEN I ØSTFOLD, AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI Matematikk Første deleksamen 4. juni 208 Løsningsforslag Christian F. Heide June 8, 208 OPPGAVE a Forklar kortfattet hva den deriverte av en funksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 11 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 12. oktober 26. Tid for eksamen: 9: 11:. Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger del 1 Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

MAPLE-LAB La oss utføre en enkel utregning.

MAPLE-LAB La oss utføre en enkel utregning. MAPLE-LAB Denne labøvelsen (og neste) gir en kort opplæring i elementær bruk av programmet Maple. Dere får dermed et lite glimt av mulighetene som finnes i Maple. Interesserte oppfordres til å utforske

Detaljer

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat Av Sigbjørn Hals 1 Innhold Hva er matematikktillegget for Word?... 2 Nedlasting og installasjon av matematikktillegget for Word...

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA000 Brukerkurs i matematikk B Vår 016 Løsningsforslag Øving 1 Kapittel 7.1: Substitusjon Teorem 1. Hvis u = g() så er f(g())g

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT-INF 1100L Programmering, modellering, og beregninger. Eksamensdag: Fredag 2. Desember 2016. Tid for eksamen: 9:00 13:00.

Detaljer

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Oppgave Vi denerer matrisene A, B, og C som A = [ ] 3, B = 5 9, C = 3 3. a) Regn ut følgende matrisesummer og matriseprodukter, om mulig. Dersom

Detaljer

Løsningsskisser til oppgaver i Kapittel Integrerende faktor

Løsningsskisser til oppgaver i Kapittel Integrerende faktor Løsningsskisser til oppgaver i Kapittel 6.4 - Integrerende faktor Teori: Differensialligninger på formen y fx y gx (lineære i y av første orden) er ikke separable hvis ikke fx og gx er tallkonstanter.

Detaljer

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT-INF 11L Programmering, modellering, og beregninger. Eksamensdag: Fredag 5. Desember 214. Tid for eksamen: 9: 13:. Oppgavesettet

Detaljer

Kapittel 21: Minne og variabler

Kapittel 21: Minne og variabler Kapittel 21: Minne og variabler 21 Introduksjon til minne og variabler... 334 Kontrollere og tilbakestille minnet... 337 Vise VAR-LINK-skjermbildet... 338 Manipulere variabler og mapper med VAR-LINK...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 11 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Fredag 7. desember 27. Tid for eksamen: 9: 12:. Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Matematikk for økonomer Del 2

Matematikk for økonomer Del 2 Matematikk for økonomer Del 2 Formelark Dokument type: Formelark Antall kapitler: 10 kapitler Antall sider: 17 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere rett til bruk av materialet. Det innebærer at

Detaljer

KAPITTEL 1 - ALGEBRA. 1. Regnerekkefølger og regneregler. Legg først merke til at: Legg spesielt merke til at :

KAPITTEL 1 - ALGEBRA. 1. Regnerekkefølger og regneregler. Legg først merke til at: Legg spesielt merke til at : KAPITTEL - ALGEBRA. Regnerekkefølger og regneregler Legg først merke til at: 2( ) = 2 ( ) = 6, ab = a b = b a = ba og a a = a 2 Legg spesielt merke til at : a 2 = a a, ( a) 2 = ( a) ( a) = a 2 og ( a)

Detaljer

Prøve i Matte 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 03. mars 2016 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

Prøve i Matte 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 03. mars 2016 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Prøve i Matte 1 BYFE DAFE 1 Dato: 3. mars 216 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. LØSNINGSFORSLAG Oppgave 1 Gitt matrisene A = [ 8 3 6 2 ] [ og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT-INF 1100L Programmering, modellering, og beregninger. Prøveeksamen 1 Eksamensdag: Onsdag 14. November 2014. Tid for eksamen:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT-INF 1100L Programmering, modellering, og beregninger. Eksamensdag: Fredag 2. Desember 2016. Tid for eksamen: 9:00 13:00.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 1. oktober 2005. Tid for eksamen: 9:00 11:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Figur 62: Faktorisering kan lett gjøres ved å skrive inn uttrykket og så klikke på verktøyet for faktorisering.

Figur 62: Faktorisering kan lett gjøres ved å skrive inn uttrykket og så klikke på verktøyet for faktorisering. 11 CAS i GeoGebra Fra og med versjon 4.2 får GeoGebra et eget CAS-vindu. CAS står for Computer Algebra System og er en betegnelse for programvare som kan gjøre symbolske manipuleringer. Eksempler på slike

Detaljer

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8 Innlevering BYFE DAFE Matematikk HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 5. april 6 kl Antall oppgaver: 8 Funksjonen ft) er vist i guren over. Funksjonen F x) er denert som for x. F x)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Tenkeonsdag i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Dag: Onsdag 28. november 2012. Tid for moroa: 16:00 19:00. Oppgavesettet er på 9

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Mandag 5. desember 2011. Tid for eksamen: 9:00 13:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Fredag 7. januar 2005. Tid for eksamen: 14:30 17:30. Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: Torsdag 10 januar 2008 Tid for eksamen: 9:00 12:00 Oppgavesettet er på 6

Detaljer

Tempoplan: Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra

Tempoplan: Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra Tempoplan: Kapittel 5: /1 1/. Kapittel 6: 1/ 1/. Kapittel 7: 1/ 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra Algebra omfatter tall- og bokstavregninga i matematikken. Et viktig grunnlag for dette

Detaljer

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00 Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Side 1 av 7 BOKMÅL EKSAMEN I EMNET Mat 111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 15 Tid: 9: 14: Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag: Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Løsningsforslag: Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bergen, 8. desember 006. Bokmål Løsningsforslag: Eksamen i MAT - Grunnkurs i Matematikk I Mandag desember 8, 006, kl. 09-4. Oppgave Gitt funksjonen f(x) = ln(

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN Bokmål UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Løsningsforslag til Eksamen i emnet MAT - Grunnkurs i matematikk I Torsdag 22. mai 28, kl. 9-4. Dette er kun et løsningsforslag.

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3 Prøve i Matematikk BYFE DAFE Dato: 27. mai 26 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Løsningsforslag Oppgave Gitt matrisene [ 2 A 4 B [ 2 og C [ 2

Detaljer

IR Matematikk 1. Eksamen 8. desember 2016 Eksamenstid 4 timer

IR Matematikk 1. Eksamen 8. desember 2016 Eksamenstid 4 timer Eksamen 8. desember 16 Eksamenstid 4 timer IR151 Matematikk 1 Bokmål Hvis du blir ferdig med oppgavene under del 1 før kl. 11., så kan og bør du starte på del uten bruk av hjelpemidler. Du kan bare bruke

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. >> 2+2 4 >> -2 1

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med

Detaljer

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Oppgave Vi denerer matrisene A, B, og C som A = [ ] 3, B = 5 9, C = 3 3. a) Regn ut følgende matrisesummer og matriseprodukter, om mulig. Dersom

Detaljer

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5 16 Programmere Skrive et program på TI-86... 248 Kjøre et program... 256 Arbeide med programmer... 258 Laste ned og kjøre et assemblerspråkprogram... 261 Skrive inn og lagre en streng... 263 TI -86 M1

Detaljer

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De

Detaljer

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye.

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye. Eksamen i FO929A - Matematikk Dato: 2013 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 5 (20 deloppgaver) Antall sider: 3 Vedlegg: Formelsamling Hjelpemiddel: Kalkulator Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller

Detaljer

Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark

Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 003 Tid: 9.00 11.00 Kandidatnummer: De 15 første oppgavene teller poeng hver, de siste 5 teller 4 poeng hver. Den totale poengsummen er altså 50. Det er 5 svaralternativer

Detaljer

Prøve i Matte 1000 ELFE KJFE MAFE 1000 Dato: 02. desember 2015 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark

Prøve i Matte 1000 ELFE KJFE MAFE 1000 Dato: 02. desember 2015 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Prøve i Matte ELFE KJFE MAFE Dato: 2. desember 25 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Oppgave Gitt matrisene A = 2 2 3 5 og B = [ 5 7 2 ] Regn

Detaljer

Newtons metode er en iterativ metode. Det vil si, vi lager en funksjon. F x = x K f x f' x. , x 2

Newtons metode er en iterativ metode. Det vil si, vi lager en funksjon. F x = x K f x f' x. , x 2 Newtons metode er en iterativ metode. Det vil si, vi lager en funksjon F x = x K f x f' x, starter med en x 0 og beregner x 1 = F x 0, x = F x 1, x 3 = F x,... Dette er en metode der en for-løkke egner

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bokmål Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 17. desember 2007, kl. 09-14. Oppgave 1 Gitt f(x) = x + x 2 1, 1 x 1. a) Finn og

Detaljer

Algebra. Likningsløsning. tasten) for å komme ned til S, og bla videre nedover til du finner solve(.

Algebra. Likningsløsning. tasten) for å komme ned til S, og bla videre nedover til du finner solve(. Algebra Algebra blir ofte referert til som bokstavregning, selv om man nok mister noe av det helhetlige bildet ved å holde seg til en slik oppfatning. Vi velger her å ta med ting som likningsløsning og

Detaljer

Løsningsforslag. Prøve i Matematikk 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 29. mai 2017 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Oppgave 1 Gitt matrisene.

Løsningsforslag. Prøve i Matematikk 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 29. mai 2017 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Oppgave 1 Gitt matrisene. Prøve i Matematikk BYFE DAFE Dato: 29. mai 27 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Løsningsforslag Oppgave Gitt matrisene A = 2 2 B = [ 2 3 4 ] og C = Regn ut, om mulig, summene A + B, A + B T og A +

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2011. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er

Detaljer

Løsningsforslag: Eksamen i Brukerkurs for informatikere MA 0003, onsdag 30. november 2005

Løsningsforslag: Eksamen i Brukerkurs for informatikere MA 0003, onsdag 30. november 2005 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 8 Løsningsforslag: Eksamen i Brukerkurs for informatikere MA 3, onsdag 3. november 5 Del Oppgave Funksjonen f(x) er

Detaljer

være en rasjonal funksjon med grad p < grad q. La oss skrive p(x) (x a)q(x) = A

være en rasjonal funksjon med grad p < grad q. La oss skrive p(x) (x a)q(x) = A MA 4: Analyse Uke 46, http://homehiano/ aasvaldl/ma4 H Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag Oppgave 73: Først skal vi delbrøkoppspalte (se Eksempel 5 side 558 i boka) 3t

Detaljer

Kapittel 2. Antiderivering. 2.1 Derivasjon

Kapittel 2. Antiderivering. 2.1 Derivasjon Kapittel 2 Antiderivering I dette og neste kapittel skal vi bli kjent med noen typer difflikninger og lære hvordan disse kan løses. Til dette trenger vi derivering og antiderivering. 2.1 Derivasjon I Kapittel

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07 Løsningsforslag til eksamen i MAT H7 DEL. (3 poeng Hva er den partiellderiverte f y når f(x, y, z = xeyz? xze yz e yz xe yz e yz + xze yz e yz + xze yz + xye yz Riktig svar: a xze yz Begrunnelse: Deriver

Detaljer

Manual for wxmaxima tilpasset R1

Manual for wxmaxima tilpasset R1 Manual for wxmaxima tilpasset R1 Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si at den kan forenkle uttrykk,

Detaljer

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne

Detaljer

Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag Oppgave : Obligatorisk oppgave i MAT, H- Løsningsforslag a) Vi skal regne ut dx. Substituerer vi u = x, får vi du = x dx. De xex nye grensene er gitt ved u() = = og u() = = 9. Dermed får vi: 9 [ ] 9 xe

Detaljer

Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 10

Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 10 Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 0 I kapittel 0 får du trening i å løse ulike typer differensialligninger, og her får du bruk for integrasjonsteknikkene du lærte i forrige kapittel. Men

Detaljer

Krasjkurs MAT101 og MAT111

Krasjkurs MAT101 og MAT111 Krasjkurs MAT101 og MAT111 Forord Disse notatene ble skrevet under et åtte timer (to firetimers forelesninger) i løpet av 10. og 11. desember 2012. Det er mulig at noen av utregningene ikke stemmer, enten

Detaljer

Oblig 1 - vår 2015 MAT1012

Oblig 1 - vår 2015 MAT1012 Oblig 1 - vår 15 MAT11 MARI RØYSHEIM University of Oslo, Department of Physics 17. februar 15 Med forbehold om trykkfeil og andre feil! Oppgave 1 a) Vi skal finne det bestemte integralet, og bruker substitusjon.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT111, høsten 2016

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT111, høsten 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT, høsten 206 Innleveringsfrist: Mandag 2. november 206, kl. 4, i Infosenterskranken i inngangsetasjen

Detaljer

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Kapittel Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Vi skal lære en metode for å finne og beskrive alle løsninger av systemer av m lineære ligninger med n ukjente Oppvarming Her er et eksempel på et

Detaljer

Bruk en startverdi på 1:

Bruk en startverdi på 1: Kapittel 9: Grafisk fremstilling av følger 9 Oversikt over grafisk fremstilling av følger... 140 Fremgangsmåte for grafisk fremstilling av følger... 141 Forskjeller mellom grafisk fremstilling av følger

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag 5..7 EKSAMEN Løsningsforslag Emnekode: ITD5 Dato:. desember 7 Hjelpemidler: - To A-ark med valgfritt innhold på begge sider. - Formelhefte. - Kalkulator som deles ut samtidig med oppgaven. Emnenavn: Matematikk

Detaljer

Løsningsforslag. og B =

Løsningsforslag. og B = Prøve i Matte Dato: vår 5 ENDRE Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver ar lik vekt. Oppgave a Gitt matrisene A regn ut A + B, AB. Løsningsforslag 4 og B 7 5 Vi

Detaljer

NTNU Institutt for matematiske fag. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 8. Oppgave 1. Oppgave 2

NTNU Institutt for matematiske fag. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 8. Oppgave 1. Oppgave 2 NTNU Institutt for matematiske fag TMA4 Matematikk høsten Løsningsforslag - Øving 8 Oppgave b. Vi har at f() > og f(π/) π /6

Detaljer

1 Mandag 1. februar 2010

1 Mandag 1. februar 2010 Mandag. februar 200 I dag skal vi fortsette med rekkeutviklinger som vi begynte med forrige uke. Vi skal se på litt mer generell rekker og vurdere når de konvergerer, bl.a. gi et enkelt kriterium. Dette

Detaljer

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009 Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF Modellering og beregninger. Eksamensdag: Fredag. oktober 28. Tid for eksamen: 5: 7:. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-Nspire CAS Innhold 1 Om TI-Nspire 4 2 Regning 4 2.1 Noen forhåndsdefinerte variabler......................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Deleksamen i: MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 9. oktober 2013. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1 EKSAMEN BOKMÅL DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember 15 9:-13: FAGKODE: FAGNAVN: IR151 Matematikk 1 HJELPEMIDLER: Del 1: kl 9.-11. Ingen Del : kl 11.-13. Lommeregner Lærebok etter fritt valg Matematisk

Detaljer

Vektorer TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

Vektorer TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5 12 Vektorer Lage en vektor... 192 Vise en vektor... 195 Redigere vektordimensjon og -komponenter... 196 Slette en vektor... 197 Bruke en vektor i et uttrykk... 197 TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. > 2+2 4 > 3-2 1

Detaljer

Test, 1 Tall og algebra

Test, 1 Tall og algebra Test, 1 Tall og algebra Innhold 1.1 Tallregning... 1. Potenser... 5 1.3 Algebraiske uttrykk... 8 1.4 Likninger... 10 1.5 Faktorisering... 14 1.6 Andregradslikninger... 17 1.7 Faktorisering av andregradsuttrykk

Detaljer

Matriser TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

Matriser TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5 13 Matriser Lage matriser... 204 Vise matriseelementer, rader og delmatriser... 207 Redigere matrisedimensjon og -elementer... 208 Slette en matrise... 209 Bruke en matrise i et uttrykk... 210 TI -86 M1

Detaljer

Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03

Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De 15 første oppgavene

Detaljer

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1100, H-14 DEL 1

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1100, H-14 DEL 1 Løsningsforslag til prøveeksamen i MT, H- DEL. ( poeng Hva er den partiellderiverte f y sin(xy cos(xy y sin(xy x sin(xy cos(xy xy sin(xy cos(xy y sin(xy + xy sin(xy når f(x, y = y cos(xy? Riktig svar:

Detaljer

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være

Detaljer

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øving 6. Tema: funksjoner med vektorer, plotting, preallokering, funksjonsvariabler, persistente variabler Benjamin A. Bjørnseth 13. oktober 2015 2 Oversikt Funksjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT-INF 11 Modellering og beregninger Eksamensdag: Mandag 1 Desember 218 Tid for eksamen: 9: 13: Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005 Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 5 Beregn grenseverdien Oppgave 1 (x 1) ln x x x + 1 Svar: Merk at nevneren er lik (x 1), så vi kan forkorte (x 1) oppe og nede og får (x 1) ln x ln x

Detaljer

TIN15. Tømme, rette og tilbakestille w. Displayindikatorer. Generell informasjon. Grunnleggende operasjoner. Bla i displayet "!

TIN15. Tømme, rette og tilbakestille w. Displayindikatorer. Generell informasjon. Grunnleggende operasjoner. Bla i displayet ! TIN15 Kalkulator og regnetrener Texas Instruments 7800 Banner Dr. Dallas, TX 75251 U.S.A. Texas Instruments Holland B.V. Rutherfordweg 102 542 CG Utrecht - The Netherlands ¾ www.ti.com/calc Opphavsrett

Detaljer

Løsningsforslag. Avgjør om følgende rekker konvergerer. Finn summen til de rekkene som konvergerer. a) 2 2n /3 n

Løsningsforslag. Avgjør om følgende rekker konvergerer. Finn summen til de rekkene som konvergerer. a) 2 2n /3 n Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering Innleveringsfrist Tirsdag. februar 203 kl. 0:30 Antall oppgaver: 9 Løsningsforslag Avgjør om følgende rekker konvergerer. Finn summen

Detaljer

Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter.

Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter. Ulikheter. Vi gir her eksempel på hvordan man kan finne ut hvornår ulikheter er sanne på forskjellige måter. Dersom man ofte ikke er intressert i å finne eksakte løsninger kun sikkre interval, er ulikheter

Detaljer

Difflikninger med løsningsforslag.

Difflikninger med løsningsforslag. Repetisjon i Matematikk : Difflikninger med løsningsforslag. Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Eksamensrepetisjon REA4 Matematikk Difflikninger med løsningsforslag. Difflikninger med løsningsforslag. Dette

Detaljer

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise TMA405 Matematikk 2 Vår 205 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 Alle oppgavenummer referer til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete

Detaljer

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11)

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11) Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11) Knut Mørken 22. november 2004 Vi har tidligere i kurset sett litt på numerisk derivasjon

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4 Matematikk Høst 24 Løsningsforslag Øving 9 4.3.4 Vi bruker Taylor-polynom til å løse denne oppgaven. Taylor-polynomet (Maclaurinpolynomet)

Detaljer

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

3x + 2y 8, 2x + 4y 8. Oppgave En møbelfabrikk produserer bord og stoler Produksjonen av møbler skjer i to avdelinger, avdeling I og avdeling II Alle møbler må innom både avdeling I og avdeling II Det å produsere et bord tar

Detaljer

Fasit, Separable differensiallikninger.

Fasit, Separable differensiallikninger. Ukeoppgaver, uke 46, i Matematikk 0, Separable differensiallikninger. 3 Fasit, Separable differensiallikninger. a ) Denne er ferdig på formenf(y)y = g(x) medf(y) =3y 2 og g(x) =2x: 3y 2 dy dx =2x 3y2 dy

Detaljer

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011 Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 8. august 20 2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden

Detaljer

En konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter.

En konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter. Algebra Variabel Konstant trekke sammen Algebra er bokstavregning. Det er et verktöy som forenkler regneoperasjonene i forskjellige omrôder av matematikken. Bokstavene er symboler for tall og skal behandles

Detaljer

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 6..4 Vi skal evaluere det ubestemte integralet I = ( e k. Vi starter med å dele opp integralet

Detaljer