NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV VESTLIA Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014

2 Konsekvensutredning NÆRMILJØ & FRILUFTSLIV VESTLIA Reiselivs- alpin- og aktivitetsområde Hol kommune Områderegulering

3 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved områderegulering til formål reiseliv, alpin- og aktivitetsområdet i Vestlia, på Geilo, Hol kommune. Forslaget til utbygging kan virke både positivt og negativt inn på friluftsliv. Økt belastning kan redusere mulighetene for noen typer friluftsliv (tur, jakt, og lignende). Andre typer friluftslivsaktiviteter vil derimot kunne styrkes gjennom tilrettelegging av løyper, stier, alpinanlegg, med mer. Dagens situasjon, innbefattet allerede vedtatte planer, utgjør 0-alternativet. Dette vil bety liten positiv til middels positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Alternativ A medfører ingen videre utbygging av alpinanlegg, men tilrettelegger for inntil 500 enheter i form av varme og kalde senger. En slik løsning vil ha middels positive til store positive konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Alternativene B og C medfører ytterligere utbygging av alpinanlegg på begge sider av dagens anlegg, samt henholdsvis 700 enheter (B), eller inntil 900 enheter (C). Dette medfører i all hovedsak store positive konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Rapporten er basert på tilgjengelige rapporter, kartdatabaser, befaringer i området og intervju med nøkkelinformanter. Forsideillustrasjon: Detaljfoto fra Vestlia: Opus Bergen AS

4 INNHOLD Sammendrag... 2 Innhold Innledning Datagrunnlag og Metode Data Kriterier verdisetting Kriterier omfang Konsekvensvurdering Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Bakgrunn Nærmiljø og friluftsliv begreper og vilkår Nærmiljø og friluftsliv formelle rammer Nærmiljø, friluftsliv og arealplanlegging Alternativbeskrivelse Alternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ C Dagens situasjon Overordnede karakteristiske trekk Registreringskategorier Øvrige bebygde områder Vei- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder Konsekvensvurdering Verdi Øvrige bebygde områder Verdi for Vei- og stinett for gående og syklende Verdi for identitetsskapende områder/elementer Verdi for friluftsområder Samlet verdi for nærmiljø og friluftsliv Omfang Alternativ Alternativ A Alternativ B Alternativ C Konsekvens Alternativ Alternativ A Alternativ B Alternativ C Avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering Referanser... 38

5

6 1. INNLEDNING Denne konsekvensutredningen (KU) er gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Vestlia reiselivsområde, ca 1,5 km fra Geilo sentrum i Hol kommune, Buskerud. Tiltaksområdet er indikert med svart linje på Figur 1. Rapporten er utarbeidet av OPUS Bergen AS på bakgrunn av eksisterende kilder og tallmateriale, befaringer i området, intervju og offentlig tilgjengelige rapporter, kart og informasjon (se kilder til slutt for utdypning). Analysen tar for seg mulige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved utvikling av planområdet til reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Hovedalternativene går ut på å bygge ut turistanlegg, fritidsboliger og næringsbebyggelse med a) inntil 500 enheter, b) 700 enheter, eller c) inntil 900 enheter. KU vedrørende friluftsliv dreier seg om brukernes mulighet for trivsel, samvær og fysisk aktivitet. På bakgrunn av planområdets karakter vil friluftslivskomponenten bli særlig vektlagt. KU en følger premissene i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006) og Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) håndbok 18 (2001) så langt dette er hensiktsmessig 1. Etter en nærmere redegjørelse for hva som menes med nærmiljø og friluftsliv i plansammenheng, følger en beskrivelse av dagens situasjon i tiltaksområdet og evt. influensområder med henblikk på ulike registreringskategorier som vei og stinett, boliger og varme senger, friluftsområdetype, med mer. På bakgrunn av dette vurderes områdets verdi for friluftsliv, og videre vurderes omfanget av endringer som tiltaket vil innebære. Verdi og omfang sammenstilles så, for å vurdere de aktuelle konsekvenser på en etterprøvbar måte. Figur 1: Lokalisering og avgrensing av planområdet 1 Statens Vegvesens håndbok 140 er utarbeidet spesielt med tanke på veiutbygging. Arealplanlegging med andre formål vil ikke alltid kunne følge disse retningslinjene. Likevel er det nyttig å bruke elementer fra håndboken for å etterstrebe størst mulig grad av sammenlignbarhet mellom ulike konsekvensutredninger.

7 2. DATAGRUNNLAG OG METODE 2.1. Data Nasjonale institusjoner som Statistisk Sentralbyrå (SSB), kartportalen Kilden ved Institutt for Skog og landskap, m.fl. har offentlig tilgjengelig kart og statistikk, som er nyttig for å kartlegge nærmiljø og friluftsliv knyttet til planområdet. Videre er det benyttet kilder som planer og rapporter fra Hol kommune, fylkesmannen i Buskerud, og lignende, samt nettsider for lokale aktører og organisasjoner. Dette er supplementert med telefon og/eller e-post intervju med nøkkelinformanter og befaringer i området til ulike årstider Kriterier verdisetting Med verdi menes i denne sammenheng hvor verdifullt et område er for ulike brukere og brukskategorier i forhold til nærmiljø og friluftsliv. I kapittel 6 foretas det en verdivurdering av det konkrete planområdet og eventuelle influensområdet på bakgrunn av informasjonen som fremkommer i kapittel 5. Vi baserer oss på Vegvesenets tredelte glidende verdiskala, med henholdsvis liten, middels og stor verdi, (Statens vegvesen 2006) som vist i Figur 2. Liten Middels Stor Figur 2: Skala for verdien for en naturressurskategori (pilmarkering er kun et eksempel) I forbindelse med verdisetting av det aktuelle området bruker Statens vegvesen (2006) ulike registreringskategorier, som for eksempel boligområder, sti- og veinett og friluftsområder. Tabell 1 viser de som er mest fremtredende registreringskategoriene i forbindelse med denne områdereguleringen av Vestlia, sammen med kriterier for å vurdere et områdes verdi i relasjon til de ulike registreringskategoriene. Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok 18 (2001) bruker imidlertid en femdelt verdiskala fra ingen verdi, via liten, middels, og stor verdi til svært stor verdi for verdisetting av friluftsområder. DNs kriterier for verdivurdering refereres i Tabell 3. Forholdet mellom de to skalaene synliggjøres i Tabell 2. Verdikriteriene er knyttet til bruksfrekvens, noe som er relativt og må ses i forhold til hvert enkelt steds lokale skala. DN (2001) fremhever behovet for å se på nasjonale, regionale og lokale verdier separat, i.o.m. den nasjonale målsettingen om at alle skal ha gode muligheter til å drive friluftsliv i sitt nærmiljø/hverdag. Enhver verdivurdering vil naturlig nok bero på skjønn, men ved å ta utgangspunkt i de overnevnte kriterier kan man etterstrebe størst mulig grad av sammenlignbarhet og overførbarhet mellom ulike utredere og ulike prosjekter, slik at vurderingen ikke er prisgitt hver enkelt utreders skjønn alene. 2

8 Tabell 1: Statens vegvesens (2006:173) kriterier for å bedømme verdien for nærmiljø og friluftsliv Liten verdi Middels verdi Stor verdi Øvrige bebygde områder 2 - Lav bruks- og oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge Veg- og stinett - Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs - Ferdselslinje med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og derfor er lite brukt Identitetsskapende område/element Friluftsområder (i flg. Statens vegvesen 2006) - Områder/elementer som få knytter stedidentitet til - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Middels bruks- og oppholdsintensitet - Fritidstilbud der en del barn oppholder seg - Veg- og stinett som er mye brukt - Ferdselslinjer til sentrale målpunkter 3 - Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter - Områder/ elementer som noen knytter stedsidentitet til - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv 4 - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet - Grunnskoler/barnehager der mange barn og unge oppholder seg - Sentrale ferdelslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs - Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter 3 - Områder/ elementer som svært mange knyter stedsidentitet til - Områder som brukes svært ofte/ av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Tabell 2: Sammenstilling verdivurdering for friluftsområder DN 2001 Statens Vegvesen 2006 Ubetydelig verdi Liten verdi Middels stor verdi Stor verdi Svært stor verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi 2 Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 3 Sentrale målpunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkt 4 Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre former for friluftsaktiviteter med spesielle krav til området 3

9 Tabell 3: Direktoratet for naturforvaltnings (2001:27) kriterier for å bedømme verdien for friluftsliv Friluftsområder Ubetydelig verdi Liten verdi Middels stor verdi Stor verdi Svært stor verdi (i flg. DN 2001) - Ingen kjente friluftsinteresser - Området lite brukt - Området har ingen symbol eller opplevelsesverdi av betydning - Liten betydning i forhold til den over ordnede grønnstrukturen for de omkringliggende områdene a) Området har en del bruk i dag b) Området lite brukt, men oppfyller ett av følgende kriterier: - Landskap, natur/ kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter - Området egnet for enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/ nasjonalt ikke finnes alternative områder til - Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike - Området har en viss symbolverdi a) Området mye brukt b) Området ikke mye brukt, men oppfyller ett av følgende kriterier: - Landskap, natur/ kultur miljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning - Området er godt egnet for en enkelt aktivitet som det lokalt/ regionalt/ nasjonalt ikke finnes alternative områder tilav noenlunde tilsvarende kvalitet - Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter - Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder - Området har stor symbol verdi a) Området er svært mye brukt b) Området er ikke svært mye brukt, men oppfyller ett av følgende kriterier: - Landskap, natur/ kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning - Området er svært godt egnet for en enkelt aktivitet som det lokalt/ regionalt/ nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet - Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter - Området inngår som en del av en større sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder - Området har svært stor symbolverdi 4

10 2.3. Kriterier omfang Omfang er basert på en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket ansees å medføre for nærmiljø og friluftsliv. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, dvs. områdets sannsynlige utvikling uten at tiltaket gjennomføres. Vi baserer omfangsvurderingen på Statens vegvesens 5-delte glidende skala (Statens vegvesen 2006), som vist i Figur 3. Omfanget har en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Figur 3: Skala for vurdering av påvirkningens omfang (Kilde: Statens vegvesen 2006) DN (2001) bruker begrepet virkning, og vurder etter en firedelt skala (betydelig negativ negativ begrenset negativ og positiv virkning). For å kunne bedømme omfanget (/virkningen) av endring for nærmiljø og friluftsliv, dvs. hvor på skalaen den bør plasseres, har Statens vegvesen skissert kriterier som vist i Tabell 4. DNs spørsmål for å vurdere virkning er lagt inn samme tabell i tilknytning til relevant undertema, slik at Statens vegvesens momenter er i blått mens DNs er grønne. DN (2001) søker også å vurdere hvordan eventuelle endringer i opplevelseskvalitet og tilgjengelighet vil påvirke ulike grupper av dagens og fremtidens (potensiell verdi) brukere. Tabell 4: Kriterier for å bedømme omfang av endring for nærmiljø og friluftsliv (Kilde: Statens vegvesen 2006:174, DN [2001:29-33]) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Barrierer for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Bruksmuligheter Identitetskapende betydning Stor neg. Middels neg. Lite /Intet Middels pos. Stor pos I stor grad bedre bruksmulighete ne for området Bedre bruksmulighete ne for området Ikke endre bruksmulighete ne for området Redusere bruksmulighete ne for området - Blir området mindre/bedre egnet til å utøve bestemte friluftsaktiviteter? Fjerne I noen grad I liten grad I noen grad betydelige redusere endre barrierer medføre barrierer barrierer barrierer mellom viktige mellom viktige mellom viktige målpunkter målpunkter målpunkter Ødelegge bruksmulighete ne for området Medfører betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Endres tilgjengeligheten til området, eller endres tilgjengeligheten inne i området? I stor grad gjøre Gjøre området Stort sett ikke Gjøre området Vil i stor grad området mer mer attraktivt endre områdets mindre redusere attraktivt attraktivitet attraktivt områdets attraktivitet - Skjer det endringer m/landskapet, natur/ kulturmiljøet som fører til at opplevelseskvalitetene endres? - Endres graden av uberørthet (fysiske inngrep, støy, forurensning)? Vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Vil øke områdets identitetsskapende betydning Stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Forringe områdets identitetsskapende betydning Ødelegge områdets identitetsskapende betydning 5

11 Omfanget av tiltaket innebærer virkninger for nærmiljø og friluftsliv både under anleggsfasen og etter selve utbyggingen. Virkningene kan gi forskjellig utslag for ulike brukere, derfor kan ulike grupper vurderes hver for seg. Virkningen på eventuelle influensområder er også vurdert Konsekvensvurdering Konsekvensanalysen er basert på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen, 2006). Den endelige konsekvensen av tiltaket finnes ved å sammenstille verdi og omfang, og kan illustreres i en konsekvensvifte (Figur 4). Konsekvensen for tiltaket er angitt på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). For eksempel vil den negative konsekvensen bli liten (-) hvis verdien for friluftsliv er liten og omfanget stort negativt. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Figur 4: Konsekvensvifte for sammenstilling av verdi og omfang 6

12 2.5. Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Avgrensing av tiltaksområdet vises i figur 1, og vil være indikert i de fleste kartillustrasjoner i denne rapporten. Avgrensingen er gjort på bakgrunn av kommunedelplanen for Geilo. Influensområdet er det eller de områder som vil bli influert av tiltaket, noe som kan variere i forhold til ulike vurderingskriterier. I praksis vil de ulike vurderingskategoriene kunne gi et noe varierende influensområde. I sammenheng med nærmiljø og friluftsliv vil det først og fremst være aktuelt å vurdere ringvirkninger for tettstedet Geilo. Dette fordi det er Geilos fastboende befolkning som kan nytte Vestlia og omegn som nærmiljø, og det er resten av reiselivsnæringen og fritidsområdene på Geilo som i størst grad vil merke økt konkurranse og/ eller økt trykk som følge av en ev videre utbygging i planområdet. 7

13 3. BAKGRUNN 3.1. Nærmiljø og friluftsliv begreper og vilkår Nærmiljø og friluftsliv er allmenne begreper som er knyttet til beboere og brukere, og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. I sammenheng med denne områdereguleringen er det i all hovedsak friluftslivsaspektet som vil bli vektet, på bakgrunn av planområdets karakter: ingen fastboende, men flittig brukt til å utøve friluftsliv. I KU sammenheng defineres nærmiljø som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Motorisert ferdsel inngår ikke som en del av friluftslivsdefinisjonen her. I lov om friluftslivet (28. juni 1957) vektlegges følgende aspekter ved friluftslivet: Formålet med loven er å verne friluftlivets naturgrunnlag og klargjøre allmennhetens rett til ferdsel, opphold, mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. (Direktoratet for naturforvaltning 2004:6 Statens vegvesen 2006:166) DN (2001) setter selve opplevelsen i fokus, og peker på at friluftslivsopplevelsen henger sammen med (bl.a.) både fysiske omgivelser, aktivitet og sosiale omgivelser, se Figur 5. For eksempel vil en tur med barn i skogen gi en annen opplevelse enn en joggetur på kvelden i den samme skogen. I DNs (2001) veileder regnes uteaktiviteter i nærmiljøet også som friluftsliv, siden dette er en form for friluftsliv som er tilgjengelig for flest mulig. Kulturelle tradisjoner Fysiske omgivelser Sosiale normer Friluftslivsopplevelsen Sosiale omgivelser Aktivitet Personlige erfaringer Figur 5: Hvordan friluftslivsopplevelsen er sammensatt (Kilde: etter DN 2001:7) 8

14 Skillet mellom aspekter som kan vurderes i tilknytning til nærmiljø/ friluftsliv og andre fagtema som naturressurser eller naturmiljø vil i noen tilfeller være uklar. For å unngå dobbeltvekting benytter vi Statens vegvesens (2006) avgrensing, som tilsier at jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under nærmiljø og friluftsliv, mens vilt, fiske, bær, vann, sandog grusressurser (med mer) som nåværende/ fremtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. Statens vegvesen (2006) har foreslått følgende registreringskategorier, som det i sin tur er utarbeidet verdikriterier for (se tabell 1 og tabell 3): a. Vanlige boligfelt og boligområder b. Øvrige bebygde områder c. Offentlige/ felles møtesteder d. Vei- og stinett for gående og syklende e. Identitetsskapende område/ element f. Friluftsområder I sammenheng med denne reguleringen er det punktene b, d, e og særlig f som er sentrale og vil bli vektet i utredningen Nærmiljø og friluftsliv formelle rammer Lovverk som ligger til grunn for forvaltningen av nærmiljø og friluftsliv er listet i boksen under. Disse regulerer ulike aspekter av friluftslivet og bruk av nærmiljø, sammen med kommunale og fylkeskommunale planer og vedtak (se også referanser til sist). Fjelloven Folkehelseloven Friluftsloven Lakse- og innmarksfiskeloven (Motorferdselsloven) Naturmangfoldloven Naturoppsynsloven Plan- og bygningsloven Viltloven Regional delplan for reiselivet i Buskerud (2010) Regional plan for Hardangervidda ( ) Planprogram, kommuneplan vedtatt Kommuneplan for Hol Hytteveileder for Buskerud (2007) Kommunedelplan for Geilo (2010) Kommunedelplan for stier og løyper vedtatt

15 3.3. Nærmiljø, friluftsliv og arealplanlegging Formålet med den aktuelle reguleringen er å tilrettelegge for reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde, dvs. mer fritidsbebyggelse og friluftsaktiviteter innen et område som allerede i stor grad er dominert av slik bruk. Som tidligere nevnt er friluftsliv knyttet til opplevelse, og opplevelsen er igjen avhengig av sosiale- og fysiske omgivelser. Det er særlig de fysiske omgivelsene man kan tilrettelegge for gode nærmiljø- og friluftslivsopplevelser gjennom arealplanlegging. St.meld. nr. 21 ( ) gir føringer for kommuners planlegging og utbygging av fritidsbebyggelse. Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Kommunene bør tenke langsiktig og helhetlig, og trekke klare grenser mellom områder som skal utbygges og ikke. Hovedtyngden av fritidsutbyggingen bør skje gjennom fortetning eller utvidelse av eksisterende hytte- og fritidsområder, slik at Norge fortsatt vil ha store sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep (Miljøverndepartementet 2005). Attraktiviteten i et hytteområde henger nært sammen med biologisk mangfold, landskap, vegetasjon, klima og andre naturgitte kvaliteter og ressurser. Kunnskap om og hensyn til dette er derfor viktig i planlegging av fritidsområder, slik at utbyggingen ikke ødelegger kvalitetene i området, men heller bidrar til å sikre dem og evt. tilfører nye kvaliteter. Det er gjennomført ABC analyse for Geilo som reisemål med tanke på å klassifisere arealer i forhold til reisemålets attraksjonskraft (Asplan Viak 2007). A-områder har høye krav til arealets egnethet og/eller tilgjengelighet, slik som områdene med hotell, serveringssteder, handel og alpinanlegg. Områder for fritidsbebyggelse kan tåle noe mer perifer lokalisering. Som vist i Figur 6 utgjør sentrale deler av planområdet kategori A, mens områdene i sør og nord er B områder, og områdene lengst vest og lengst vest er C områder. Figur 6: ABC-kart over Geilo. Planområdet indikert med rød stiplet linje (Kilde: Asplan Viak 2007) 10

16 Etter vedtak i Hol kommunestyre 2014 ble en ny arealkategori, «fritidsformål tilrettelagt for utleie» innført, basert på behov for en revurdering av den tidligere 70-30% fordelingspolitikken vedrørende «varme» og «kalde» senger, og anbefalinger fra rapporten «Arealpolitikk for varme og kalde senger på reisemål» (Plathe & Jervan 2013). Som vist i Figur 7 faller hele planområdet inn under denne nye arealkategorien. I følge vedtak i kommunestyret og senere detaljering skal enheter innen slik områder utformes med tanke på mulig utleie, i forhold til blant annet krav til planløsning, type bygg, størrelse, uteareal og servicefunksjoner. Figur 7: Utbredelse av arealkategorien «fritidsformål tilrettelagt for utleie» (vist i rødt) for Geilo (Kilde: Hol kommune), planområdet indikert med grønn stiplet linje. 11

17 4. ALTERNATIVBESKRIVELSE Nordre og sentrale deler av planområdet, er per i dag utbygget til fritidsbebyggelse og fritidsaktiviteter, med hytter, hotell, skiheis og nedfarter, mm. Tiltaket går ut på å tilføre ytterligere fasiliteter og videreutvikle planområdet som reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde, med fritidsboliger tilrettelagt for utleie, næring og alpinanlegg. I det følgende utdypes 0- alternativet og tre ulike utbyggingsalternativer. Figur 8, Figur 9 og Figur 10 er gjengitt samlet for slik å visuelt kunne sammenligne alternativene A, B og C Alternativet 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens faktiske situasjon, samt forventede endringer i planområdet uten tiltaket. En opptelling viser 557 hotellsenger fordelt på 185 rom, 27 utleiehytter, og 190 fritidsboliger innen planområdet pr. i dag. Utover dette er det vedtatt å bygge 27 nye leiligheter til private eie. 4.2 Alternativ A Alternativ A, illustrert i Figur 8 innebærer hovedsakelige fritidsboliger tilrettelagt for utleie, inntil 500 enheter fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Det vil bli tilrettelagt for noe næring for å betjene enhetene, men det er en forutsetning at det ikke skal konkurrere med Geilo sentrum. Det gjøres ingen utvidelser av alpinanlegg. Hotellnæring er lite sannsynlig med en utbygging av denne størrelsesorden uten ytterligere alpintraseer og heiser. 4.3 Alternativ B Alternativ B, illustrert i Figur 9, åpner for inntil 700 enheter fritidsboliger tilrettelagt for utleie, fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Alternativ B vil gi bebyggelse noe høyere opp i lien enn alternativ A. Videre vil alternativ B inneholde næring som ikke skal konkurrere med Geilo sentrum, men kan inneholde hotell. Alternativ B åpner også for nye heiser med tilhørende nedfarter, henholdsvis øst og vest av den eksisterende heisen og nedfartene. Den vestre heisen/nedfartene vil kunne tilby noe brattere nedfarter enn de som finnes på Geilo, mens den østre heisen/ nedfartene vil kunne knyttes opp mot den eksisterende infrastrukturen i Kikutområdet sørøst av planområdet. 4.4 Alternativ C Alternativ C, illustrert i Figur 10, åpner for inntil 900 fritidsboliger tilrettelagt for utleie, fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Alternativ C vil medføre ytterligere forflytning av byggegrense oppover i lien i forhold til alternativ B. A alternativ C vil og inneholde næring som ikke skal konkurrere med Geilo sentrum, men kan inneholde hotell. Vedrørende nye heiser med tilhørende nedfarter, er alternativ C identisk med alternativ B (se over). 12

18 Figur 8: Alternativ A, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) Figur 9: Alternativ B, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) Figur 10: Alternativ C, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) 13

19 VESTLIA: KONSEKVENSUTREDNING NÆRMILJØ & FRILUFTSLIV 5. DAGENS SITUASJON 5.1. Overordnede karakteristiske trekk Friluftsliv har lenge vært viktig på Geilo. Fra Bergensbanen kom i drift i 1909 og frem til i dag har Geilo stadig vokst som turistdestinasjon på bekostning av jordbruk og småindustri. Geilo er såkalt nasjonalparklandsby, med nærhet til vernede områder som Hardangervidda nasjonalpark og Hallingskarvet nasjonalpark. Friluftsliv, sommer som vinter er sentralt, både for bygdens identitet og næringsgrunnlag. På Geilo er det per i dag ca fastboende, mens tettstedet har rundt 5000 senger tilgjengelige for overnatting. I utbyggingen av fritidsboliger har det de senere årene vært lagt stor vekt på å bevare sammenhengende naturområder fri for utbygging. Samtidig er sentrale områder attraktive og kan bruke etablert infrastruktur. Dette illustreres i Figur 11 som viser utbygging av hytter klassifisert etter år. Vi ser en klar tendens til å fortette, i tråd med nasjonale og lokale retningslinjer. Figur 11: Situasjonskart over hytteutviklingen på Geilo med fortetning og utvidelse av eksisterende hytteområder. Planområdet markert med rød stiplet linje (Kilde: Asplan Viak 2007) Hol kommune har innført at ved tomtesalg skal 1% av salgssummen overføres kommunen, samt at nye eiere av eiendommen/fritidsboligen plikter å betale en årlig avgift til kommunen. Disse inntektene er øremerket sti- og løypehold, drift og nyetablering. Jo flere eiendommer som selges og kommer inn under avtalen, jo mer midler og flere potensielle brukere av fasilitetene. Planområdet er lokalisert i området Vestlia på sørsiden av Ustedalsfjorden, ca. 1 km sørvest for Geilo sentrum i Hol. Terrenget i planområdet er skrånende og stiger fra ca. 750 moh. i nordvest (ved Ustedalsfjorden) til høydekote på ca moh. i sørvest (ved Økletoppen). 14

20 Det utgjør bunnen og midten av en dalside. Nordre og sentrale deler har betydelige menneskelig påvirkning og tekniske inngrep i form av utbyggede hyttefelt, hotell og alpinanlegg. Det er ingen helårsboliger lokalisert innenfor planområdet. For øvrig dominerer bjørkeskog med store myrområder. I øst, ved stølen Uthusslåtta, er det åpent landskap med stølsbygninger, tufter, rydningsrøys og beitemark. Sør for stølen er det bratteste området, med blokkmark og bart fjell Registreringskategorier De registreringskategoriene vi har ansett som relevante i forhold til denne nærmiljø- og friluftslivsutredningen for Vestlia er øvrige bebygde områder, vei- og stinett, identitetsskapende områder/elementer og friluftsområder. Friluftsområder er delt inn i a) stor grad av tilrettelegging og b) liten grad av tilrettelegging. I det følgende gis en oversikt over dagens situasjon innen hver registreringskategori, som igjen danner grunnlaget for neste kapittels vurdering av områdets verdi og omfang av konsekvenser Øvrige bebygde områder Øvrige bebygde områder vil si områder som er bebygget og hvor folk oppholder seg store deler av dagen, men uten at det er boliger. Vi har også valgt å inkludere privateide fritidsboliger i form av hytter/leiligheter i denne kategorien, ettersom de gir et område en noe bebygget karakter uten å være boligområde med helårsboliger. Nord i planområdet nær Bakkestølvegen finnes et område med hotell, hytteutleie, driftsbygg for Geilo skisenter/ Geilolia, med mer. Her er også et barnehagetilbud 5 knyttet til skisenteret slik at foreldre kan nytte aktivitetstilbudet mens barna passes. Barnefamilier kan også ha glede av basseng og lekeland på hotellet Vestlia Resort. Like vest for nedre del av eksisterende alpinanlegg ligger en del private hytter i Geilo Hyttegrend og Uthusslåtta, og en mindre klynge ved Bakkestølen lengre vest. Områder som regnes som øvrige bebygde områder er skraverte på figur Barnepass i Trollklubben barnehage er tilgjenglig for turister fra jul til etter påske, men barnehagen fungerer hele året som en vanlig barnehage 15

21 AREALTYPE (AR5) Tegnforklaring Grense planområdet N Kilde: Skog og landskap Figur 12: Øvrige bebygde områder Figur 13 og Figur 14 viser fritidsbebyggelse i henholdsvis Bakkestølen og Geilo hyttegrend, mens Figur 15 (neste avsnitt) viser Bakkestølvegen både sommer og vinter. Denne er lokalisert sentralt nord i planområdet med bl.a. hotellet Vestlia Resort til høyre på bildet og golfbane på venstre side. Figur 13: Fritidsbebyggelse ved Bakkestølen (Foto: Opus Bergen AS) 16