KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG

Transkript

1 KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG GNR 92 BNR 1 M. FL., NAPPEN, GULEN KOMMUNE

2 INNHOLD INNHOLD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODIKK BAKGRUNN INFLUENSOMRÅDET Geografisk avgrensning Registreringskategorier i influensområdet FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG Verdivurdering ALTERNATIVBESKRIVELSE OMFANG KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING REFERANSER

3 SAMMENDRAG Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i deler av strandsona som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Et av kriteriene er brukerfrekvens, og dagens brukerfrekvens i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og er spesielt av interesse for padlere og dykkere. Endelig verdi for friluftsliv er sett i sammenheng med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet er vurdert gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Til slutt er tiltakets virkning i forhold til friluftsliv vurdert sammen med andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. Som resultat av den sammenlagte vurderingen er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Alle utbyggingsalternativene kan øke muligheten for fritidsfiske grunnet muligheten til å oppføre naust og brygger, og generelt bedre tilgjengeligheten til strandsonen. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre de foreslåtte avbøtende tiltakene (kapittel 10), vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. 2

4 1 INNLEDNING Planarbeidet for Nappen hyttegrend utløser krav om konsekvensutredning jf. konsekvensutredningsforskriften av Som en del av utredningsarbeidet skal virkningen for strandsonen, sjø og vassdrag kartlegges. Utredningen er gjennomført i samsvar med det fastsatte planprogrammet for Nappen hyttegrend. Formålet med planarbeidet er å regulere for fritidsboliger, småbåthavn og naust med tilhørende infrastruktur. Fritidsboligene skal i hovedsak plasseres innenfor området som er avsatt til dette formålet (F05) i kommuneplanens arealdel ( ). 2 METODIKK Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). Verdisetting og vurderingen av tiltakets omfang av området i forhold til strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av resultat for de øvrige KU- temaene som berører strandsonen, dvs. kulturminner, landskap og naturmiljøet. Denne rapporten vil derfor sammenstille de allmenne interessene knyttet til strandsonen og vurdere tiltaket i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til vassdrag innenfor planområdet. Arbeidet med å kartlegge friluftslivsbruken i planområdet er i hovedsak basert på befaring av det aktuelle planområdet, samt gjennomgang av aktuelle kartgrunnlag og tidligere kartlegginger. Feltbefaringene ble foretatt i juni Stier som ble påvist i området ble avmerket med en håndholdt GPS av typen Garmin. Verdi For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Kriteriene som er listet opp i tabellen under, ligger til grunn for verdivurderingen av dagens bruk. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at området skal få den verdien som er fastsatt. I tillegg til kriteriene listet opp i tabell 1, er også økt potensial for å utøve friluftsliv i området vurdert. Videre er tilgjengelighet, tilrettelegging og grad av tekniske inngrep som reduserer friluftsopplevelsen også medtatt i vurderingen. Om et område blir mye eller lite brukt er viktig for verdien til området i forhold til friluftsliv. Det er også viktig om området har potensial til å utvikles til å bli mye brukt. Videre vurderes det om det er årstids- eller døgnvariasjoner i bruken av området (DN-25, 2004). Naturbase.no viser friluftsområder som er nasjonalt og regionalt viktige områder for friluftslivet som er sikret ved hjelp av statlige tilskudd. Eventuelle foreliggende registreringer vil ha betydning for den endelige verdien i forhold til friluftsliv i det aktuelle området. Til slutt kombineres endelig friluftslivsverdi med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. 3

5 Tabell 1. Kriterier for verdivurdering av områders verdi for friluftsliv (Direktoratet for naturforvaltning håndbok 18 (2001). Verdi nasjonalt, regionalt, lokalt Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Kriterier a) Området er svært mye brukt i dag. b) Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området er mye brukt i dag. b) Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området har en del bruk i dag. b) Området er lite brukti dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike. 4

6 Liten verdi Ubetydelig/ingen verdi Området har en viss symbolverdi. Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områdene. Ingen kjente friluftsinteresser Verdi Liten Middels Stor Figur 2. Skala for verdien til et friluftsliv basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre. Med 0 alternativet tar man utgangspunkt i dagens situasjon og at planområdet ikke får inngrep som er vesentlig forskjellige fra dagens tilstand, dvs. at natur, landskap og kulturmiljø består. I en presentasjon av 0-alternativet vurderes også forhold som over tid kan forsterke dagens eventuelle problemer hvis ikke tiltaket som utredes settes i verk. Det er viktig å ta hensyn til øvrige igangsatte planer og planer som allerede er vedtatt uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemene man står ovenfor i dagens situasjon (Statens vegvesen, 2006). Dette er nødvendig for at ikke gevinsten ved å realisere prosjektet blir undervurdert. Forventede endringer i forhold til dagens situasjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn, synliggjøres i beskrivelsen av 0-alternativet. Områder for nærmiljø og friluftsliv kan påvirkes av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barrierer, støy, og endring av urørt natur. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet vurderes gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Kriteriene for å vurdere omfang er listet opp i tabellen under. Det vil alltid være usikkerheter rundt vurdering av omfanget for de ulike alternativene. Til slutt kombineres tiltakets omfang i forhold til friluftslivsbruk sammen med de andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. 5

7 Tabell 2. Kriterier for vurdering av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv (Statens vegvesen, 2006). Bruksmuligheter Stort positivt omfang - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighet ene for området. Middels positivt omfang - Tiltaket vil i bedre bruksmulig hetene for området. Lite/intet omfang - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Middels negativt omfang - Tiltaket vil redusere bruks- muligheten e for området. Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området. Barriere for ferdsel og opplevelse - Tiltaket vil fjerne betydelig barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. - Tiltaket vil i stor grad gjør området mer attraktivt. Identitetsskapende betydning - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsska pende betydning. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 3. Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på friluftslivet er basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 6

8 Konsekvens Hvilken konsekvens det planlagte tiltaket vil ha på strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av forholdet mellom områdets verdi for friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø og hvilket omfang tiltaket fører med seg. Den endelige konsekvensen av de ulike alternativene illustreres i en konsekvensvifte som er vist i figuren under. Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006). 7

9 3 BAKGRUNN Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i plan og bygningsloven av 2008 gjelder generelt. I den reviderte loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging i enkelte kommuner skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Gulen kommune anses som en kommune med mindre press på arealene jf. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Miljøverndepartementet, 2011). I kommuner med mindre press på arealene skal det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet. Følgende retningslinjer skal ligge til grunn i 100-metersbeltet langs sjøen i områder med mindre press på arealene (jf. Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen): Utbyggingen bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbyggingen i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvaliteter. Spørsmål om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges om dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100- metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over. Vurderingen vil være avhengig av hva slags tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over, og muligheten for felles brygger og naust bør også vurderes. 8

10 Naturkvaliteter, landskapsverdier og kulturmiljø i området er utredet i egne rapporter (Opus Bergen AS 2014). Denne rapporten vil derfor ha fokus på allmenne interesser knyttet til friluftsliv. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet for å være en bruker av friluftslivet, mens andre grupper, som barn og eldre, har liten mobilitet. For å oppnå målsettingen av St. mld. 21, om friluftsliv for alle i hverdagen er nærmiljøet svært sentralt. I denne rapporten inkluderer derfor begrepet friluftsliv all uteaktivitet i nærmiljøet jf. beskrivelsen i DN-18 (Direktoratet for naturforvaltning, 2001). Av St. mld. 21 ( ) fremheves det at friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde for god livskvalitet, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Overordnet politisk mål er at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. To tredjedeler av befolkningen ønsker å drive med fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet (Synovate, 2010). I kommuneplanen for Gulen er planområdet satt av til fremtidig fritidsbebyggelse, LNF-område på land og FFNF-område i sjø. Jf. 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. Kommuneplanen ( ) har også en bestemmelse om byggegrense mot sjø, 1-1H: «Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning skal ikkje oppførast nærare enn 40 meter frå strandlina.» I retningslinje R 1-1-A står følgende: «Langs vatn og vassdrag bør ålmenta sine interesser sikrast.» Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet for Gulen kommune ( ) omhandler anlegg og områder for fysisk aktivitet som et virkemiddel for å opprettholde og øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Planen skal være et verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for fysisk aktivitet med formål å bidra til å styrke befolkningens fysiske og psykiske helse. Planen lister blant annet opp anlegg i influensområdet til Nappen. 9

11 4 INFLUENSOMRÅDET 4.1 Geografisk avgrensning Influensområdet for tema friluftsliv omfatter boligområder med beboere og aktuelle brukere som er lokalisert slik at det kun er en liten gangavstand til eventuelle friluftsområder tilknyttet planområdet. Influensområdets utstrekning tar utgangspunkt i friluftsliv i nærmiljøet. Nærmiljøet defineres som menneskers daglige livsmiljø (Statens vegvesen, 2006). Influensområdet er altså foreslått med utgangspunkt i at brukerne skal ha kort eller ingen reiseavstand og at området kan nås av brukerne i fritiden etter arbeidstid. Aktuelle brukergrupper er barn tilknyttet Byrknes barnehage og skole, og beboere på Mjømna. Tidligere registreringer av fri-/aktivitetsområder påvirker også influensområdets utstrekning. Influensområdet vil derfor i dette tilfellet strekke seg vestover til vestre del av Byrknes, nordover på Mjømna og østover til Randalsvatnet. Kyst- og øygruppen som ligger sør for planområdet er også medtatt i influensområdet. Figur 5. Planområdet er markert med mørkerødt felt. Stiplet rød linje indikerer influensområdet for inngrepets konsekvenser for friluftsliv i området. 10

12 4.2 Registreringskategorier i influensområdet Bebygde områder og befolkning Det er spredt bebyggelse innenfor influensområdet. Tettere bebyggelse finner man først og fremst ved Byrknes nordre og ved Leirvika, og noe på Mjømna nord for fylkesvegen. Det er kun noen få eneboliger med direkte tilknytning til planområdet. Tabell 3. Innbyggertall, per 2013, i grunnkretsene innenfor influensområdet til planområdet. Grunnkrets Antall innbyggere Mjømna og Ånneland 138 Byrknesøy 331 Totalsum 469 Skoler, barnehager og idrettslag Innenfor influensområdet er det kun én skole og én barnehage, disse ligger vest for planområdet på Byrknes. Skolen har både småskoleavdeling og ungdomsskoletrinn. Skolen tilbyr også SFO. Det er to idrettslag som har tilknytning innenfor influensområdet, Ytre Gulen idrettslag og Sandøy pistolklubb. I tillegg har både 4H-nemnda i Gulen og Gulen jeger- og sportsfiskarlag friluftslivsaktiviteter trolig i hele Gulen kommune. Idrettslagene har henholdsvis 150 og 10 medlemmer. Det er ikke kjent at planområdet brukes av idrettslagene. Arbeidsplasser Det er relativt få virksomheter innenfor influensområdet, men det er gårdsdrift og flere fiskebruk på Byrknes. På Mjømna nord for fylkesvegen er det også flere gårdsbruk. 11

13 5 FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Kartlagte friluftsområder Friluftsområder i Gulen kommune er kartlagt i fylkesatlas.no (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). I følge fylkesatlas.no er det ingen regionalt viktige områder for friluftsliv innenfor planområdet. Innenfor influensområdet ligger det flere lokalt viktig friluftsområder. To av de registrerte områdene har prioritet 2 og to områder har prioritet 3. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 2. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 3. Figur 11. Lokalt viktige friluftsområder i området (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). Planområdet er innenfor blå sirkel. Anlegg Areal som er tilrettelagt for aktiviteter finnes i hovedsak på Byrknes. Like ved skolen er det her lagt til rette for ballbinge og gymnastikksal. I tilknytning til skolen ligger også Byrknes leke- og idrettsplass, med fotballbane og aktivitetsanlegg. I tilknytning til bygdehuset på Mjømna, ca 2 km nord for planområdet, er det en 12

14 ballløkke og en gymnastikksal (idrettsanlegg.no). Vest for planområdet, ved Ånneland på Sandøyna, er det også en ballbinge. Figur 6. Røde merker viser registrerte aktivitetsanlegg innenfor influensområdet. Kilde: Kultur- og kirke departementet, Idrettsanlegg.no (2012). Planområdet er merket med blå sirkel. Sjøsport og aktiviteter tilknyttet strandsonen Gulene er et populært utfartssted for padlere. Byknesøy er den mest kjente øyen for kajakkpadlere, men Mjømna omtales også som et yndet padleområde (Fjordnorway.no). Fiske og sportsdykking er andre populære aktiviteter på Mjømna, Byknesøy og Sandøyna. De beste sandstrendene finner man på Sandøy jf. solgul.no. Det er flere fiskeplasser fra land i plan- og influensområdet. Vei- og stinett for gående i plan- og influensområdet I figuren nedenfor vises et utvalg av stier i planområdet, samt grusvegen som går fra fylkesvegen til gårdstunet på Nappen. Denne grusvegen er i dag stengt med bom, men kan brukes av gående og syklende. Det finnes ikke et større, 13

15 sammenhengende stinett i planområdet, og de fleste påviste stiene ser ut til å ha sammenheng med bruk av de eksisterende fritidsboligene i planområdet. En sti i den midtre delen av planområdet går gjennom kystlyngheilandskapet. Stiene er lett tilgjengelige. Det er forholdsvis greit å bevege seg i det øvrige terrenget på Nappen. Langs strandsonen er terrenget heller bratt og vanskelig framkommelig. Figur 7. Småstier i planområdet er merket med svarte stiplete linjer. Grusveg er merket med rød stiplet linje. En populær tur i influensområdet er fotturen opp til Piltevarden på Mjømna. Terrenget er kupert men passer for alle aldersgrupper. Det er muligheter for å parkere bilen ved Grendahuset. 14

16 Figur 8. Grusvegen fra Fylkesvegen til Nappen gård. Sikrede friluftsområder i plan- og influensområdet Kommunen kan søke om støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftsområder i kommunen. Det er ingen statlig sikrede friluftsområder innenfor planområdet. De nærmeste statlig sikrede områdene ligger 8 km sørvest for planområdet ved Store Stonga i Austrheim (se figur 9). 15

17 Figur 9. Statlig sikrede friluftsområder er merket med mørk blå skravur. Planområdet er innenfor rød sirkel. 16

18 6 POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Planområdet har lang strandsone, og med enkel tilrettelegging har spesielt Merkesvågen og Nappsvågen mulighet for å bli attraktive bade- og friluftsområder. Strandsonen på vestsiden er noe brattere og mer utilgjengelig enn østsiden, og har et større preg av skjærgård. Kajakkpadling i Nappssundet kan by på fine naturopplevelser. Inngrepsfrie naturområder har et potensial i forhold til friluftsliv og innenfor influensområdet er det flere områder som er i kategorien inngrepsfrie områder med 1-3 km avstand fra inngrep. Nærmeste inngrepsfrie område fra selve planområdet er Nappstangen, like sør for Nappsvågen. Totalt sett vurderes plan- og influensområdets strandsone til å ha stort potensial for friluftsliv i form av sjøsportsaktiviteter. Området har også en potensiell friluftslivverdi ved å legge til rette for blant annet kyststier. Figur 10. Inngrepsfrie områder i influensområdet per januar

19 7 VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG I dette kapittelet sammenstilles alle verdiene for allmenne interesser knyttet til strandsonen. Verdien vurderes i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til de to mindre tjerna som ligger innenfor planområdet. Vurderingen er basert på kriteriene som er omtalt i kapittel 2, samt resultat for de øvrige temaene som angår strandsonen (kulturminner, landskap og naturmiljø). 7.1 Verdivurdering Verdisettingsskjema i DN-25 (2004) er brukt som utgangspunkt for å vurdere de ulike kriteriene som er presentert i tabell 1. Nedenfor gjennomgås følgende forhold for friluftsliv: områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk. Verdivurderingene presenteres i tabell 4 til slutt i avsnittet. Brukerfrekvensen Brukerfrekvensen i forhold til friluftsliv vil variere mye innenfor influensområdet. Med utgangspunkt i befaringen juni 2011, har selve planområdet lav brukerfrekvens iht. friluftsliv. På bakgrunn av fylkesatlas og områdets popularitet for padlere og dykkere vil derimot influensområdet ha middels til stor brukerfrekvens. Aktivitetene som utøves i plan- og influensområdet er så å si sesonguavhengig. Samlet sett for plan- og influensområdet består brukergruppen trolig av både lokale og tilreisende (regionalt og nasjonalt). Brukerfrekvens i planområdet er satt til liten, mens influensområdet er vurdert til ha middels til stor brukerfrekvens (tabell 4). Opplevelseskvaliteter Opplevelseskvaliteter av betydning knyttet til landskap i selve planområdet er knyttet til utsiktspunkter som Nappsåsen. Opplevelseskvaliteter knyttet til naturmiljøet er først og fremst strandsonen lengst sør i planområdet (Nappsvågen). Området her er lett tilgjengelig og det er lett å observere dyr og planter i littoralsonen, det er også et rikt fugleliv i området. Videre kan beiteskogen/bjørkeskogen ha en viss verdi i forhold til opplevelseskvaliteter. Det samme gjelder for englandskapet tilknyttet det nedlagte bruket på Nappen gård. Nappsvatnet og tilliggende tjern i vest representerer mulig et oterhabitat, og dette vil absolutt ha en betydning for summen av opplevelseskvaliteter i planområdet. Opplevelseskvaliteter knyttet til kulturminner er i hovedsak representert ved de mange restene etter steingjerder og utløer, samt bygningene på selve gårdstunet Nappen. I influensområdet representerer Mjømnafjellet og Vetenområdet viktige opplevelseskvaliteter som øker verdien i forhold til friluftsliv. Den registrerte naturtypen naturbeitemark ved Mjømna, kan også representere en viss 18

20 opplevelseskvalitet. Det er definert et kulturmiljø på Mjømna nord for fylkesvegen; de mange Sefrak-registrerte bygningene her med tilhørende steingjerder og utløer. Dette er elementer som hever opplevelsesverdien i influensområdet. Influensområdet kan videre by på flere opplevelseskvaliteter i form av alle øyene som ligger i strandsonen; opplevelser som først og fremst er oppnåelige for padlere og båtfolk. Det rike sjølivet langs influensområdet utgjør en viktig opplevelseskvalitet for dykkere. Videre har influensområdet flere utendørsanlegg først og fremst knyttet til ballbinger og gymnastikksal. Samlet sett har selve planområdet middels mange opplevelseskvaliteter i forhold til landskap, kulturmiljø og naturmiljø. Influensområdet har flere kvaliteter i forhold til opplevelse og friluftsliv (tabell 4). Symbolverdi/tilhørighet Et område kan ha en følelsesmessig eller symbolsk verdi som går utover den funksjonelle verdien. Identitetsskapende elementer kan være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. Planområdet brukes i dag ikke til beiting og gårdsdriften er nedlagt. Elementer tilknyttet gårdsdriften er restene etter steingjerder og utløer, og disse strukturene kan sies å gi en viss symbolverdi til planområdet. Det er ikke kjent at planområdets strandsone har en symbolverdi iht. fisking, bading eller som møteplass. Planområdet bærer ikke preg av å være et område med natur-, kultur- eller landskapselementer som er identitetsskapende for dagens barn og unge. Når det gjelder influensområdet, er det trolig mange som knytter stedsidentitet i forhold til friluftsliv til fjellområdene ved Mjømna og Veten, samt flere fiskeplasser langs strandsonen. Funksjon Selve planområdet har i dag ikke en spesiell funksjon som ferdselskorridor eller adkomstområde for et større friluftsområde. Men planområdets strandsone og tilliggende øyer i sør har en funksjon som en del av et større padleområde. Innenfor influensområdet er det flere adkomstområder og områder som er en del av et større friluftsområde, samt knutepunkt for transport ut til øyer uten bilforbindelse. Egnethet Selve planområdet er i seg selv ikke spesielt godt egnet til enkeltaktiviteter som man ikke kan finne alternative områder til. Når det gjelder influensområdets egnethet til enkeltaktiviteter, er det den urørte naturen og sjølivet som har stor betydning. Influensområdet tilbyr fuglekikkere unike muligheter til observere fugler i et nokså uforstyrret miljø. Videre er influensområdet spesielt egnet til både dykking, padling og fisking. Både plan- og influensområdet er egnet til fotturer i kystlynghei, men i planområdet er det kun én dels fragmentert sti i kystlyngheilandskapet. I influensområdet er det flere områder hvor lengre, sammenhengende stier gjør kystlyngheilandskapet tilgjengelig. Tilrettelegging For at området skal ha verdi for friluftsliv er en viss tilrettelegging og tilgjengelighet, blant annet i form av oppgåtte stier og skogsveier, avgjørende. Det 19

21 er ingen parkeringsplasser som er avsatt direkte til friluftsformål i planområdet, men det er en mindre snuplass/parkeringsplass like ved Nappsundsbrua. Det er også mulig å parkere langs veien for inngang til planområdet. Det er ikke kjent informasjonsskilt i tilknytning til planområdet. Langs store deler av planområdet er det satt opp gjerder i forbindelse med sauedrift, noe som forringer tilgjengeligheten til planområdet for friluftslivutøvere. Selve strandsonen rundt planområdet er delvis bratt og det er bare registrert én sti i planområdet som fører ned til strandsonen. I planområdet generelt er det få stier. Grusvegen inn til Nappen gård er den eneste opparbeidete veien i planområdet som kan fungere for turgåere som ikke vil tråkke i kystlynghei og myr. I influensområdet er turmål som for eksempel opp til Piltevarden på Mjømna godt tilrettelagt. Terrenget er kupert men turen passer for alle aldersgrupper, og det er lagt til rette for å parkere bilen ved Grendahuset på Mjømna. I det øvrige influensområdet er det ikke kjent at det er tilrettelagt for friluftslivbruk. Tekniske inngrep Graden av tekniske inngrep i planområdet som berører eventuell friluftsutøvelse er først og fremst høyspentledningene som strekker seg over den sørlige delen av planområdet. Det er også enkelte våningshus med opparbeidet innmark innenfor den vestlige delen av planområdet. En del av strandsonen i vest er delvis privatisert med naust og brygge. Dette setter restriksjoner for eventuell friluftslivsutøvelse i dette området. Utover dette er det få tekniske inngrep som berører planområdets verdi som friluftslivområde. Byrknes er tettere befolket enn de øvrige delene i influensområdet, men samlet sett er graden av tekniske inngrep i influensområdet lav. Potensielt bruk Plan- og influensområdet har stort potensial for utøvelse av friluftsliv. Store arealer er uten tekniske inngrep og tilbyr urørt natur både på land og i sjø. Tilrettelegging med blant annet parkeringsplasser som er tilgjengelige for allmennheten vil også øke tilgjengeligheten til planområdets strandlinje. Det er også et stort potensial i området med tanke på opparbeidelse av stier. Influensområdet brukes i stor grad i dag til friluftsliv. Aktiviteter som dominerer er kajakk, fjelltur og dykking. Det foreligger trolig en potensielt utvidet bruk også av influensområdet. Samlet verdivurdering- friluftsliv En verdivurdering iht. områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk gir en middels verdi i forhold til friluftsliv i planområdet. Influensområdets endelige verdi i forhold til brukerinteresse for friluftsliv settes noe høyere enn middels. Samlet sett har derfor plan- og influensområdet en verdi som er noe høyere enn middels i forhold til friluftsliv. 20

22 Tabell 4. Verdivurdering basert på kriteriene i DN-18 (2001) og verdsettingsskjema på s. 18 i DN- 25 (2004). Plan- og influensområdets verdi for friluftsliv er oppsummert i nederste rad. Kriterier Planområdet Influensområdet Bruk 1 Liten Stor 1 Liten Stor Regionale/nasjonale brukere 1 Aldri Ofte 1 Aldri Ofte Opplevelseskvalitet er 1 ingen Mange 1 Ingen Mange Symbolverdi Funksjon Ingen 1 Ikke spesiell funksjon Egnethet 1 Dårlig Tilrettelegging og 1 tilgjengelighet Dårlig Inngrep 1 Utbygd Potensielt bruk 1 Liten Verdi Friluftsliv Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt S t o r Liten Middels Stor Ingen 1 Ikke spesiell funksjon 1 Dårlig 1 Dårlig 1 Utbygd 1 Liten Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt Stor Liten Middels Stor Samlet plan- og influensområde Friluftsliv Liten Middels Stor

23 Tabell 5. Verdivurdering for strandsona, sjø og vassdrag. Endelig verdi er avhengig av resultat for KU-tema som berører strandsonen jf. de statlige planretningslinjene for forvaltning av sjø- og strandsone. Tema som berører strandsonen Planområdet Influensområdet Kulturminner Liten Middels Stor Liten Middels Stor Landskap Liten Middels Stor Liten Middels Stor Naturmiljø Liten Middels Stor Liten Middels Stor Friluftsliv Liten Middels Stor Liten Middels Stor Verdi- strandsone, sjø og vassrdag Liten Middels Stor Liten Middels Stor Samlet sett vurderes plan- og influensområdets verdi i forhold til retningslinjer for strandsonen å være middels for influensområdet og noe høyere enn middels for planområdet. For nærmere beskrivelse av verdi og omfang for temaene kulturminner/kulturmiljø, naturmiljø og landskap, se egne rapporter for disse (Opus Bergen AS 2014). 22

24 8 ALTERNATIVBESKRIVELSE 0-alternativ: Ingen utbygging/dagens situasjon. Alternativ 1: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 2: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i vest, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 3: En kombinasjon av alternativ 1 og alternativ 2, med småbåthamn både i aust og i vest. Området for utbygging og plassering av hytter er det samme i alle utbyggingsalternativene. Alternativene skiller seg i hovedsak fra hverandre ved plasseringen av småbåthavn. Mulige områder for småbåthavn som utredes er i Nappssundet i vest og i Ånnelandssundet i øst. Planprogrammet slår fast at småbåthavnene skal ha flere enn 20 båtplasser. Konsekvensutredningene tar utgangspunkt i inntil 200 båtplasser i øst og inntil 200 båtplasser i vest. Figur 11 Utdrag fra KPA Blå sirkler markerer vurdert lokalisering av småbåthavn. Alt. 1 på østsida: Ånnelandssundet, og alt. 2 på vestsida: Nappssundet. 23

25 9 OMFANG Virkningen av utbyggingen som planlegges i planområdet vil kunne være både av negativt og positivt omfang i forhold til friluftsliv, kulturminne, landskap og naturmiljø. En virkning med negativt omfang for friluftsliv kan bestå av at de fysiske inngrepene i landskapet påvirker estetikk, gir barrierer eller reduserer adkomstmulighetene. Videre vil fysisk nedbygging kunne forringe kultur- og naturmiljø og redusere opplevelseskvalitetene i området. Økt menneskelig aktivitet vil kunne føre til økte forstyrrelser og slitasje i området, og økt biltrafikk og anleggsaktivitet kan medføre støy, støv og forurensning. Omfanget av de ulike alternativene vurderes ut ifra dagens og fremtidig bruk. Endelig omfang av tiltaket i plan- og influensområdet i forhold til friluftsliv er først oppsummert. Omfang for de øvrige temaene for strandsonen, sjø og vassdrag kombineres deretter med omfang i forhold til friluftsliv. Omfang for de andre temaene er beskrevet i egne rapporter. 0- alternativet (friluftsliv) Et scenario der dagens situasjon opprettholdes uten at man legger til rette for utbygging på Nappen er det man ser for seg når man vurderer omfanget etter 0- alternativet. En videreføring av dagens situasjon vil trolig ikke føre til at tilgjengeligheten til strandsonen i planområdet forbedres. Det vil heller ikke føre til bedre skilting for turgåere eller bedre stinett internt i planområdet. En videreføring av dagens situasjon vil heller ikke føre til flere parkeringsplasser rettet mot friluftslivsutøvere. Tatt i betraktning at selve planområdet i dag er lite tilgjengelig i forhold til friluftsliv og har lav brukerfrekvens, og at et tiltak innenfor området vil kunne øke tilgjengeligheten for allmennheten, kan et 0-alternativ ha et negativt utslag. Men ettersom området representerer et potensielt stort uberørt sammenhengende friluftslivareal og sammenhengende strandsone, har 0-alternativet ubetydelig konsekvens for omfang for friluftslivet i planområdet. Videre vil 0-alternativets virkning på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i influensområdet ikke ha betydning i forhold til friluftslivutøvelse. Alternativ 0 vil heller ikke ha noe negativt omfang på friluftslivet i influensområdet. Alternativ 1 (friluftsliv) En utbygging med fritidsboliger med småbåthavn (omtrent 200 båter) og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter vil beslaglegge store deler av et uberørt areal innenfor planområdet. Tiltaket fører til infrastruktur som strekker seg helt ned til Nappsvågen. For selve planområdet vil en utbygging med alternativ 1 kunne føre til et forbedringspotensial når det gjelder bruksmulighetene og tilgjengelighet. Men når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdi og identitetsskapende betydning vil trolig en utbygging som foreslått i alternativ 1 medføre forringelse av planområdet. I tillegg 24

26 vil en potensiell badevik ved Nappsundet bli forringet av båttrafikk tilknyttet båtanlegget. Samlet sett vurderes tiltak av typen som er foreslått i alternativ 1 til å gi liten til middels negativt omfang. Når det gjelder influensområdet vil en potensiell allmenn bruk av planområdet kunne øke som følge av hytteetableringen og småbåtanlegget i Nappssundet. Området mister sitt preg av uberørthet, men et båtanlegg vil trolig kunne føre til at friområdet på Nappen er lettere tilgjengelig for allmennheten. For influensområdet vil alternativ 1, samlet sett, trolig ha ingen eller liten negativ virkning i forhold til friluftslivbruk. Alternativ 2 (friluftsliv) Alternativ 2 medfører mindre arealbeslag i form av vei sammenlignet med alternativ 1. Det legges opp til omtrent samme antall hytter som i alternativ 1. Båtanlegget og småbåthavn med inntil 200 båtplasser vil ligge på vestsiden, i Nappssundet, i et område som allerede er noe preget av inngrep. På samme måte som alternativ 1 kan medføre et forbedringspotensial når det gjelder bruksmuligheter og tilgjengelighet, vil alternativ 2 medføre lettere tilkomst til for eksempel fiskeplasser langs strandsonen. Alternativ 2 vil også gjøre området lettere tilgjengelig via båt og bil, betinget med at det tilrettelegges for gjesteparkering. Når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdier og identitetsskapende betydning, vil alternativ 2 trolig ha de samme negative virkningene som alternativ 1. Men ettersom alternativ 2 ikke medføre vei ned til Nappsvågen vil alternativet medføre færre tekniske inngrep og mindre forringelse av opplevelsesverdien i området. Det vil etableres vei fra planområdet og ned til sjøen i Nappssundet, noe som bedrer tilgjengeligheten hit. Det kan også vurderes å etablere en sti fra hytteområdet og ned til Nappsvågen. Tiltak som følger alternativ 2 vurderes å ha lite negativt omfang for friluftslivet i planområdet. Når det gjelder friluftslivet i influensområdet er tiltak under alternativ 2 vurdert til å ha ingen eller lite negativt virkning. Til tross for en utbygging i Nappen, vil det være flere uberørte sammenhengende turarealer og strandsone innenfor influensområdet. Alternativ 3 (friluftsliv) En kombinasjon av alternativ 1 og 2 tilsier at det etableres båthavn både i øst og vest; Ånnelandssundet og Nappssundet. Dette alternativet vil trolig medføre tiltak som har middels negativt omfang på planområdets verdi i forhold til friluftsliv. Dette begrunnes først og fremst med mengde inngrep i uberørt sammenhengende natur og en forringelse av opplevelsesverdien. Grunn til at tiltakene ikke slår sterkere negativt ut er først og fremst den lave brukerfrekvensen som er i området, og at tiltaket også medfører økt tilgjengelighet sett fra dagens situasjon. Når det gjelder tiltak som følge av alternativ 3 og influensområdet, vil dette trolig ha lite negativt omfang på friluftsliv. Tiltak som følger av dette alternativet vil 25

27 berøre mer av det urørte landskapet og vil kunne forringe influensområdets attraksjonsverdi for blant annet kajakkpadlere. Tabell 6. Sammenstilling av omfang av tiltak under 0-alternativet Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Ingen Landskap Liten/ingen Liten/ingen Naturmiljø Lite negativt Ingen Friluftsliv Ingen Ingen Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 7. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 1 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort Lite til middels negativt Friluftsliv Lite til middels negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

28 Tabell 8. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 2 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels negativt Middels negativt Friluftsliv Lite negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 9. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 3 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort negativt Middels til stort negativt Friluftsliv Middels negativt Lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

29 10 KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV Vurdering av konsekvenser følger metodikken i håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Konsekvensene for friluftsliv blir sammenstilt med konsekvensene for undertemaene, som sammen utgjør den endelig konsekvensen for strandsone, sjø og vassdrag. 0-alternativet Når det gjelder plan- og influensområdets verdi i forhold til friluftsliv er denne vurdert til å være middels jf. kriteriene listet opp i tabell 1. Et scenario uten gjennomføring av foreslått plan er vurdert til å ikke ha noe virkning for bruksmulighetene, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i plan- og influensområdet. En oppsummering av omfang på undertemaene kulturminne, landskap, naturmiljø og friluftsliv gir samlet en liten virkning (plan- og influensområdet) på strandsone. En sammenstilling av verdi og omfang for plan- og influensområdet med en framskriving av situasjonen med alternativ 0, gir da en ubetydelig konsekvens. Alternativ 1 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og intet til lite negativt omfang på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 1 et middels negativt omfang på planområdets strandsone, sjø og vassdrag. Samlet sett har alternativ 1 en middels til liten negativ virkning på influensområdet. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten (-) til middels negativ konsekvens (- -). Alternativ 2 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 2 vil ha et lite negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 2 et middels til lite negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten negativ konsekvens (-). Alternativ 3 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 3 et middels 28

30 negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til å være middels negativ konsekvens (- -) Figur 12. Konsekvensmatrise for plan- og influensområdet. Alternativene er markert fra 0-3. Alternativ 2 har lavest konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag. 29

31 11 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak for tema kulturminner, landskap, naturmiljø er omtalt i de respektive rapportene. I dette kapittelet blir derfor kun avbøtende tiltak i forhold til friluftsliv tatt opp. Avbøtende tiltak er positive viktige virkemidler som kan redusere de, eventuelle, negative effektene på friluftslivet en utbygging kan medføre. Når det gjelder friluftsliv og nærmiljø vil avbøtende tiltak variere etter type inngrep. For den aktuelle utbyggingen kan flere avbøtende tiltak være aktuelle: Legge til rette for tursti/vei for turgåere/badegjester/fiskere ned til Nappsvågen. Ha en bred buffer mellom utbygging og Nappsvatnet med tilliggende tjern. Legge til rette for en felles utendørs aktivitetsplass innenfor planområdet. 30

32 12 OPPSUMMERING I denne rapporten representerer verdier innen friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø den endelig verdien i strandsona, sjø og vassdrag innenfor plan- og influensområdet. Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i strandsoner som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens på strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredning som berører kulturminne, landskap og naturmiljø er gjort i separate rapporter. Konsekvensvurdering i forhold til friluftsliv er omtalt i denne rapporten. I forhold til strandsona, sjø og vassdrag er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Dagens brukerfrekvens i strandsona, sjø og vassdrag i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og spesielt av interesse for padlere og dykkere. Tidligere konsekvensutredninger for tema friluftsliv i Gulen kommune, viser at for flere innbyggere i Gulen kommune at det er det en stor verdi å ha tilgang på urørt natur, og at tilgjengelighet til dette kan være en avgjørende grunn til å velge å bosette seg i Gulen. Planområdet representerer trolig ikke et område som folk velger å ferdes i i dag, men å ha muligheten til å ferdes i, og ha urørt natur rundt seg er en verdi i seg selv. Men for at flere skal kunne få tilgang til planområdet er man avhengig av tilrettelegging av blant annet flere parkeringsplasser. Innenfor influensområdet har man imidlertid et godt utvalg av andre områder som er urørte og som representerer populære turområder. Toppen av Mjømnafjellet er for eksempel et populært turmål innenfor influensområdet. Samlet sett vurderes ikke Nappen-området til et urørt område med spesielle friluftsinteresser, natur- eller landskapskvaliteter, men det er kulturminneinteresser i området. Alle utbyggingsalternativene vil øke muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak (kapittel 11) vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. Man vil med dette ivareta bestemmelsen i kommuneplan for Gulen , 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. 31