KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG"

Transkript

1 KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG GNR 92 BNR 1 M. FL., NAPPEN, GULEN KOMMUNE

2 INNHOLD INNHOLD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODIKK BAKGRUNN INFLUENSOMRÅDET Geografisk avgrensning Registreringskategorier i influensområdet FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG Verdivurdering ALTERNATIVBESKRIVELSE OMFANG KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING REFERANSER

3 SAMMENDRAG Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i deler av strandsona som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Et av kriteriene er brukerfrekvens, og dagens brukerfrekvens i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og er spesielt av interesse for padlere og dykkere. Endelig verdi for friluftsliv er sett i sammenheng med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet er vurdert gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Til slutt er tiltakets virkning i forhold til friluftsliv vurdert sammen med andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. Som resultat av den sammenlagte vurderingen er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Alle utbyggingsalternativene kan øke muligheten for fritidsfiske grunnet muligheten til å oppføre naust og brygger, og generelt bedre tilgjengeligheten til strandsonen. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre de foreslåtte avbøtende tiltakene (kapittel 10), vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. 2

4 1 INNLEDNING Planarbeidet for Nappen hyttegrend utløser krav om konsekvensutredning jf. konsekvensutredningsforskriften av Som en del av utredningsarbeidet skal virkningen for strandsonen, sjø og vassdrag kartlegges. Utredningen er gjennomført i samsvar med det fastsatte planprogrammet for Nappen hyttegrend. Formålet med planarbeidet er å regulere for fritidsboliger, småbåthavn og naust med tilhørende infrastruktur. Fritidsboligene skal i hovedsak plasseres innenfor området som er avsatt til dette formålet (F05) i kommuneplanens arealdel ( ). 2 METODIKK Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). Verdisetting og vurderingen av tiltakets omfang av området i forhold til strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av resultat for de øvrige KU- temaene som berører strandsonen, dvs. kulturminner, landskap og naturmiljøet. Denne rapporten vil derfor sammenstille de allmenne interessene knyttet til strandsonen og vurdere tiltaket i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til vassdrag innenfor planområdet. Arbeidet med å kartlegge friluftslivsbruken i planområdet er i hovedsak basert på befaring av det aktuelle planområdet, samt gjennomgang av aktuelle kartgrunnlag og tidligere kartlegginger. Feltbefaringene ble foretatt i juni Stier som ble påvist i området ble avmerket med en håndholdt GPS av typen Garmin. Verdi For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Kriteriene som er listet opp i tabellen under, ligger til grunn for verdivurderingen av dagens bruk. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at området skal få den verdien som er fastsatt. I tillegg til kriteriene listet opp i tabell 1, er også økt potensial for å utøve friluftsliv i området vurdert. Videre er tilgjengelighet, tilrettelegging og grad av tekniske inngrep som reduserer friluftsopplevelsen også medtatt i vurderingen. Om et område blir mye eller lite brukt er viktig for verdien til området i forhold til friluftsliv. Det er også viktig om området har potensial til å utvikles til å bli mye brukt. Videre vurderes det om det er årstids- eller døgnvariasjoner i bruken av området (DN-25, 2004). Naturbase.no viser friluftsområder som er nasjonalt og regionalt viktige områder for friluftslivet som er sikret ved hjelp av statlige tilskudd. Eventuelle foreliggende registreringer vil ha betydning for den endelige verdien i forhold til friluftsliv i det aktuelle området. Til slutt kombineres endelig friluftslivsverdi med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. 3

5 Tabell 1. Kriterier for verdivurdering av områders verdi for friluftsliv (Direktoratet for naturforvaltning håndbok 18 (2001). Verdi nasjonalt, regionalt, lokalt Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Kriterier a) Området er svært mye brukt i dag. b) Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området er mye brukt i dag. b) Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området har en del bruk i dag. b) Området er lite brukti dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike. 4

6 Liten verdi Ubetydelig/ingen verdi Området har en viss symbolverdi. Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områdene. Ingen kjente friluftsinteresser Verdi Liten Middels Stor Figur 2. Skala for verdien til et friluftsliv basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre. Med 0 alternativet tar man utgangspunkt i dagens situasjon og at planområdet ikke får inngrep som er vesentlig forskjellige fra dagens tilstand, dvs. at natur, landskap og kulturmiljø består. I en presentasjon av 0-alternativet vurderes også forhold som over tid kan forsterke dagens eventuelle problemer hvis ikke tiltaket som utredes settes i verk. Det er viktig å ta hensyn til øvrige igangsatte planer og planer som allerede er vedtatt uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemene man står ovenfor i dagens situasjon (Statens vegvesen, 2006). Dette er nødvendig for at ikke gevinsten ved å realisere prosjektet blir undervurdert. Forventede endringer i forhold til dagens situasjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn, synliggjøres i beskrivelsen av 0-alternativet. Områder for nærmiljø og friluftsliv kan påvirkes av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barrierer, støy, og endring av urørt natur. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet vurderes gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Kriteriene for å vurdere omfang er listet opp i tabellen under. Det vil alltid være usikkerheter rundt vurdering av omfanget for de ulike alternativene. Til slutt kombineres tiltakets omfang i forhold til friluftslivsbruk sammen med de andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. 5

7 Tabell 2. Kriterier for vurdering av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv (Statens vegvesen, 2006). Bruksmuligheter Stort positivt omfang - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighet ene for området. Middels positivt omfang - Tiltaket vil i bedre bruksmulig hetene for området. Lite/intet omfang - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Middels negativt omfang - Tiltaket vil redusere bruks- muligheten e for området. Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området. Barriere for ferdsel og opplevelse - Tiltaket vil fjerne betydelig barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. - Tiltaket vil i stor grad gjør området mer attraktivt. Identitetsskapende betydning - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsska pende betydning. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 3. Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på friluftslivet er basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 6

8 Konsekvens Hvilken konsekvens det planlagte tiltaket vil ha på strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av forholdet mellom områdets verdi for friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø og hvilket omfang tiltaket fører med seg. Den endelige konsekvensen av de ulike alternativene illustreres i en konsekvensvifte som er vist i figuren under. Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006). 7

9 3 BAKGRUNN Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i plan og bygningsloven av 2008 gjelder generelt. I den reviderte loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging i enkelte kommuner skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Gulen kommune anses som en kommune med mindre press på arealene jf. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Miljøverndepartementet, 2011). I kommuner med mindre press på arealene skal det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet. Følgende retningslinjer skal ligge til grunn i 100-metersbeltet langs sjøen i områder med mindre press på arealene (jf. Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen): Utbyggingen bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbyggingen i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvaliteter. Spørsmål om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges om dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100- metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over. Vurderingen vil være avhengig av hva slags tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over, og muligheten for felles brygger og naust bør også vurderes. 8

10 Naturkvaliteter, landskapsverdier og kulturmiljø i området er utredet i egne rapporter (Opus Bergen AS 2014). Denne rapporten vil derfor ha fokus på allmenne interesser knyttet til friluftsliv. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet for å være en bruker av friluftslivet, mens andre grupper, som barn og eldre, har liten mobilitet. For å oppnå målsettingen av St. mld. 21, om friluftsliv for alle i hverdagen er nærmiljøet svært sentralt. I denne rapporten inkluderer derfor begrepet friluftsliv all uteaktivitet i nærmiljøet jf. beskrivelsen i DN-18 (Direktoratet for naturforvaltning, 2001). Av St. mld. 21 ( ) fremheves det at friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde for god livskvalitet, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Overordnet politisk mål er at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. To tredjedeler av befolkningen ønsker å drive med fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet (Synovate, 2010). I kommuneplanen for Gulen er planområdet satt av til fremtidig fritidsbebyggelse, LNF-område på land og FFNF-område i sjø. Jf. 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. Kommuneplanen ( ) har også en bestemmelse om byggegrense mot sjø, 1-1H: «Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning skal ikkje oppførast nærare enn 40 meter frå strandlina.» I retningslinje R 1-1-A står følgende: «Langs vatn og vassdrag bør ålmenta sine interesser sikrast.» Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet for Gulen kommune ( ) omhandler anlegg og områder for fysisk aktivitet som et virkemiddel for å opprettholde og øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Planen skal være et verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for fysisk aktivitet med formål å bidra til å styrke befolkningens fysiske og psykiske helse. Planen lister blant annet opp anlegg i influensområdet til Nappen. 9

11 4 INFLUENSOMRÅDET 4.1 Geografisk avgrensning Influensområdet for tema friluftsliv omfatter boligområder med beboere og aktuelle brukere som er lokalisert slik at det kun er en liten gangavstand til eventuelle friluftsområder tilknyttet planområdet. Influensområdets utstrekning tar utgangspunkt i friluftsliv i nærmiljøet. Nærmiljøet defineres som menneskers daglige livsmiljø (Statens vegvesen, 2006). Influensområdet er altså foreslått med utgangspunkt i at brukerne skal ha kort eller ingen reiseavstand og at området kan nås av brukerne i fritiden etter arbeidstid. Aktuelle brukergrupper er barn tilknyttet Byrknes barnehage og skole, og beboere på Mjømna. Tidligere registreringer av fri-/aktivitetsområder påvirker også influensområdets utstrekning. Influensområdet vil derfor i dette tilfellet strekke seg vestover til vestre del av Byrknes, nordover på Mjømna og østover til Randalsvatnet. Kyst- og øygruppen som ligger sør for planområdet er også medtatt i influensområdet. Figur 5. Planområdet er markert med mørkerødt felt. Stiplet rød linje indikerer influensområdet for inngrepets konsekvenser for friluftsliv i området. 10

12 4.2 Registreringskategorier i influensområdet Bebygde områder og befolkning Det er spredt bebyggelse innenfor influensområdet. Tettere bebyggelse finner man først og fremst ved Byrknes nordre og ved Leirvika, og noe på Mjømna nord for fylkesvegen. Det er kun noen få eneboliger med direkte tilknytning til planområdet. Tabell 3. Innbyggertall, per 2013, i grunnkretsene innenfor influensområdet til planområdet. Grunnkrets Antall innbyggere Mjømna og Ånneland 138 Byrknesøy 331 Totalsum 469 Skoler, barnehager og idrettslag Innenfor influensområdet er det kun én skole og én barnehage, disse ligger vest for planområdet på Byrknes. Skolen har både småskoleavdeling og ungdomsskoletrinn. Skolen tilbyr også SFO. Det er to idrettslag som har tilknytning innenfor influensområdet, Ytre Gulen idrettslag og Sandøy pistolklubb. I tillegg har både 4H-nemnda i Gulen og Gulen jeger- og sportsfiskarlag friluftslivsaktiviteter trolig i hele Gulen kommune. Idrettslagene har henholdsvis 150 og 10 medlemmer. Det er ikke kjent at planområdet brukes av idrettslagene. Arbeidsplasser Det er relativt få virksomheter innenfor influensområdet, men det er gårdsdrift og flere fiskebruk på Byrknes. På Mjømna nord for fylkesvegen er det også flere gårdsbruk. 11

13 5 FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Kartlagte friluftsområder Friluftsområder i Gulen kommune er kartlagt i fylkesatlas.no (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). I følge fylkesatlas.no er det ingen regionalt viktige områder for friluftsliv innenfor planområdet. Innenfor influensområdet ligger det flere lokalt viktig friluftsområder. To av de registrerte områdene har prioritet 2 og to områder har prioritet 3. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 2. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 3. Figur 11. Lokalt viktige friluftsområder i området (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). Planområdet er innenfor blå sirkel. Anlegg Areal som er tilrettelagt for aktiviteter finnes i hovedsak på Byrknes. Like ved skolen er det her lagt til rette for ballbinge og gymnastikksal. I tilknytning til skolen ligger også Byrknes leke- og idrettsplass, med fotballbane og aktivitetsanlegg. I tilknytning til bygdehuset på Mjømna, ca 2 km nord for planområdet, er det en 12

14 ballløkke og en gymnastikksal (idrettsanlegg.no). Vest for planområdet, ved Ånneland på Sandøyna, er det også en ballbinge. Figur 6. Røde merker viser registrerte aktivitetsanlegg innenfor influensområdet. Kilde: Kultur- og kirke departementet, Idrettsanlegg.no (2012). Planområdet er merket med blå sirkel. Sjøsport og aktiviteter tilknyttet strandsonen Gulene er et populært utfartssted for padlere. Byknesøy er den mest kjente øyen for kajakkpadlere, men Mjømna omtales også som et yndet padleområde (Fjordnorway.no). Fiske og sportsdykking er andre populære aktiviteter på Mjømna, Byknesøy og Sandøyna. De beste sandstrendene finner man på Sandøy jf. solgul.no. Det er flere fiskeplasser fra land i plan- og influensområdet. Vei- og stinett for gående i plan- og influensområdet I figuren nedenfor vises et utvalg av stier i planområdet, samt grusvegen som går fra fylkesvegen til gårdstunet på Nappen. Denne grusvegen er i dag stengt med bom, men kan brukes av gående og syklende. Det finnes ikke et større, 13

15 sammenhengende stinett i planområdet, og de fleste påviste stiene ser ut til å ha sammenheng med bruk av de eksisterende fritidsboligene i planområdet. En sti i den midtre delen av planområdet går gjennom kystlyngheilandskapet. Stiene er lett tilgjengelige. Det er forholdsvis greit å bevege seg i det øvrige terrenget på Nappen. Langs strandsonen er terrenget heller bratt og vanskelig framkommelig. Figur 7. Småstier i planområdet er merket med svarte stiplete linjer. Grusveg er merket med rød stiplet linje. En populær tur i influensområdet er fotturen opp til Piltevarden på Mjømna. Terrenget er kupert men passer for alle aldersgrupper. Det er muligheter for å parkere bilen ved Grendahuset. 14

16 Figur 8. Grusvegen fra Fylkesvegen til Nappen gård. Sikrede friluftsområder i plan- og influensområdet Kommunen kan søke om støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftsområder i kommunen. Det er ingen statlig sikrede friluftsområder innenfor planområdet. De nærmeste statlig sikrede områdene ligger 8 km sørvest for planområdet ved Store Stonga i Austrheim (se figur 9). 15

17 Figur 9. Statlig sikrede friluftsområder er merket med mørk blå skravur. Planområdet er innenfor rød sirkel. 16

18 6 POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Planområdet har lang strandsone, og med enkel tilrettelegging har spesielt Merkesvågen og Nappsvågen mulighet for å bli attraktive bade- og friluftsområder. Strandsonen på vestsiden er noe brattere og mer utilgjengelig enn østsiden, og har et større preg av skjærgård. Kajakkpadling i Nappssundet kan by på fine naturopplevelser. Inngrepsfrie naturområder har et potensial i forhold til friluftsliv og innenfor influensområdet er det flere områder som er i kategorien inngrepsfrie områder med 1-3 km avstand fra inngrep. Nærmeste inngrepsfrie område fra selve planområdet er Nappstangen, like sør for Nappsvågen. Totalt sett vurderes plan- og influensområdets strandsone til å ha stort potensial for friluftsliv i form av sjøsportsaktiviteter. Området har også en potensiell friluftslivverdi ved å legge til rette for blant annet kyststier. Figur 10. Inngrepsfrie områder i influensområdet per januar

19 7 VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG I dette kapittelet sammenstilles alle verdiene for allmenne interesser knyttet til strandsonen. Verdien vurderes i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til de to mindre tjerna som ligger innenfor planområdet. Vurderingen er basert på kriteriene som er omtalt i kapittel 2, samt resultat for de øvrige temaene som angår strandsonen (kulturminner, landskap og naturmiljø). 7.1 Verdivurdering Verdisettingsskjema i DN-25 (2004) er brukt som utgangspunkt for å vurdere de ulike kriteriene som er presentert i tabell 1. Nedenfor gjennomgås følgende forhold for friluftsliv: områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk. Verdivurderingene presenteres i tabell 4 til slutt i avsnittet. Brukerfrekvensen Brukerfrekvensen i forhold til friluftsliv vil variere mye innenfor influensområdet. Med utgangspunkt i befaringen juni 2011, har selve planområdet lav brukerfrekvens iht. friluftsliv. På bakgrunn av fylkesatlas og områdets popularitet for padlere og dykkere vil derimot influensområdet ha middels til stor brukerfrekvens. Aktivitetene som utøves i plan- og influensområdet er så å si sesonguavhengig. Samlet sett for plan- og influensområdet består brukergruppen trolig av både lokale og tilreisende (regionalt og nasjonalt). Brukerfrekvens i planområdet er satt til liten, mens influensområdet er vurdert til ha middels til stor brukerfrekvens (tabell 4). Opplevelseskvaliteter Opplevelseskvaliteter av betydning knyttet til landskap i selve planområdet er knyttet til utsiktspunkter som Nappsåsen. Opplevelseskvaliteter knyttet til naturmiljøet er først og fremst strandsonen lengst sør i planområdet (Nappsvågen). Området her er lett tilgjengelig og det er lett å observere dyr og planter i littoralsonen, det er også et rikt fugleliv i området. Videre kan beiteskogen/bjørkeskogen ha en viss verdi i forhold til opplevelseskvaliteter. Det samme gjelder for englandskapet tilknyttet det nedlagte bruket på Nappen gård. Nappsvatnet og tilliggende tjern i vest representerer mulig et oterhabitat, og dette vil absolutt ha en betydning for summen av opplevelseskvaliteter i planområdet. Opplevelseskvaliteter knyttet til kulturminner er i hovedsak representert ved de mange restene etter steingjerder og utløer, samt bygningene på selve gårdstunet Nappen. I influensområdet representerer Mjømnafjellet og Vetenområdet viktige opplevelseskvaliteter som øker verdien i forhold til friluftsliv. Den registrerte naturtypen naturbeitemark ved Mjømna, kan også representere en viss 18

20 opplevelseskvalitet. Det er definert et kulturmiljø på Mjømna nord for fylkesvegen; de mange Sefrak-registrerte bygningene her med tilhørende steingjerder og utløer. Dette er elementer som hever opplevelsesverdien i influensområdet. Influensområdet kan videre by på flere opplevelseskvaliteter i form av alle øyene som ligger i strandsonen; opplevelser som først og fremst er oppnåelige for padlere og båtfolk. Det rike sjølivet langs influensområdet utgjør en viktig opplevelseskvalitet for dykkere. Videre har influensområdet flere utendørsanlegg først og fremst knyttet til ballbinger og gymnastikksal. Samlet sett har selve planområdet middels mange opplevelseskvaliteter i forhold til landskap, kulturmiljø og naturmiljø. Influensområdet har flere kvaliteter i forhold til opplevelse og friluftsliv (tabell 4). Symbolverdi/tilhørighet Et område kan ha en følelsesmessig eller symbolsk verdi som går utover den funksjonelle verdien. Identitetsskapende elementer kan være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. Planområdet brukes i dag ikke til beiting og gårdsdriften er nedlagt. Elementer tilknyttet gårdsdriften er restene etter steingjerder og utløer, og disse strukturene kan sies å gi en viss symbolverdi til planområdet. Det er ikke kjent at planområdets strandsone har en symbolverdi iht. fisking, bading eller som møteplass. Planområdet bærer ikke preg av å være et område med natur-, kultur- eller landskapselementer som er identitetsskapende for dagens barn og unge. Når det gjelder influensområdet, er det trolig mange som knytter stedsidentitet i forhold til friluftsliv til fjellområdene ved Mjømna og Veten, samt flere fiskeplasser langs strandsonen. Funksjon Selve planområdet har i dag ikke en spesiell funksjon som ferdselskorridor eller adkomstområde for et større friluftsområde. Men planområdets strandsone og tilliggende øyer i sør har en funksjon som en del av et større padleområde. Innenfor influensområdet er det flere adkomstområder og områder som er en del av et større friluftsområde, samt knutepunkt for transport ut til øyer uten bilforbindelse. Egnethet Selve planområdet er i seg selv ikke spesielt godt egnet til enkeltaktiviteter som man ikke kan finne alternative områder til. Når det gjelder influensområdets egnethet til enkeltaktiviteter, er det den urørte naturen og sjølivet som har stor betydning. Influensområdet tilbyr fuglekikkere unike muligheter til observere fugler i et nokså uforstyrret miljø. Videre er influensområdet spesielt egnet til både dykking, padling og fisking. Både plan- og influensområdet er egnet til fotturer i kystlynghei, men i planområdet er det kun én dels fragmentert sti i kystlyngheilandskapet. I influensområdet er det flere områder hvor lengre, sammenhengende stier gjør kystlyngheilandskapet tilgjengelig. Tilrettelegging For at området skal ha verdi for friluftsliv er en viss tilrettelegging og tilgjengelighet, blant annet i form av oppgåtte stier og skogsveier, avgjørende. Det 19

21 er ingen parkeringsplasser som er avsatt direkte til friluftsformål i planområdet, men det er en mindre snuplass/parkeringsplass like ved Nappsundsbrua. Det er også mulig å parkere langs veien for inngang til planområdet. Det er ikke kjent informasjonsskilt i tilknytning til planområdet. Langs store deler av planområdet er det satt opp gjerder i forbindelse med sauedrift, noe som forringer tilgjengeligheten til planområdet for friluftslivutøvere. Selve strandsonen rundt planområdet er delvis bratt og det er bare registrert én sti i planområdet som fører ned til strandsonen. I planområdet generelt er det få stier. Grusvegen inn til Nappen gård er den eneste opparbeidete veien i planområdet som kan fungere for turgåere som ikke vil tråkke i kystlynghei og myr. I influensområdet er turmål som for eksempel opp til Piltevarden på Mjømna godt tilrettelagt. Terrenget er kupert men turen passer for alle aldersgrupper, og det er lagt til rette for å parkere bilen ved Grendahuset på Mjømna. I det øvrige influensområdet er det ikke kjent at det er tilrettelagt for friluftslivbruk. Tekniske inngrep Graden av tekniske inngrep i planområdet som berører eventuell friluftsutøvelse er først og fremst høyspentledningene som strekker seg over den sørlige delen av planområdet. Det er også enkelte våningshus med opparbeidet innmark innenfor den vestlige delen av planområdet. En del av strandsonen i vest er delvis privatisert med naust og brygge. Dette setter restriksjoner for eventuell friluftslivsutøvelse i dette området. Utover dette er det få tekniske inngrep som berører planområdets verdi som friluftslivområde. Byrknes er tettere befolket enn de øvrige delene i influensområdet, men samlet sett er graden av tekniske inngrep i influensområdet lav. Potensielt bruk Plan- og influensområdet har stort potensial for utøvelse av friluftsliv. Store arealer er uten tekniske inngrep og tilbyr urørt natur både på land og i sjø. Tilrettelegging med blant annet parkeringsplasser som er tilgjengelige for allmennheten vil også øke tilgjengeligheten til planområdets strandlinje. Det er også et stort potensial i området med tanke på opparbeidelse av stier. Influensområdet brukes i stor grad i dag til friluftsliv. Aktiviteter som dominerer er kajakk, fjelltur og dykking. Det foreligger trolig en potensielt utvidet bruk også av influensområdet. Samlet verdivurdering- friluftsliv En verdivurdering iht. områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk gir en middels verdi i forhold til friluftsliv i planområdet. Influensområdets endelige verdi i forhold til brukerinteresse for friluftsliv settes noe høyere enn middels. Samlet sett har derfor plan- og influensområdet en verdi som er noe høyere enn middels i forhold til friluftsliv. 20

22 Tabell 4. Verdivurdering basert på kriteriene i DN-18 (2001) og verdsettingsskjema på s. 18 i DN- 25 (2004). Plan- og influensområdets verdi for friluftsliv er oppsummert i nederste rad. Kriterier Planområdet Influensområdet Bruk 1 Liten Stor 1 Liten Stor Regionale/nasjonale brukere 1 Aldri Ofte 1 Aldri Ofte Opplevelseskvalitet er 1 ingen Mange 1 Ingen Mange Symbolverdi Funksjon Ingen 1 Ikke spesiell funksjon Egnethet 1 Dårlig Tilrettelegging og 1 tilgjengelighet Dårlig Inngrep 1 Utbygd Potensielt bruk 1 Liten Verdi Friluftsliv Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt S t o r Liten Middels Stor Ingen 1 Ikke spesiell funksjon 1 Dårlig 1 Dårlig 1 Utbygd 1 Liten Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt Stor Liten Middels Stor Samlet plan- og influensområde Friluftsliv Liten Middels Stor

23 Tabell 5. Verdivurdering for strandsona, sjø og vassdrag. Endelig verdi er avhengig av resultat for KU-tema som berører strandsonen jf. de statlige planretningslinjene for forvaltning av sjø- og strandsone. Tema som berører strandsonen Planområdet Influensområdet Kulturminner Liten Middels Stor Liten Middels Stor Landskap Liten Middels Stor Liten Middels Stor Naturmiljø Liten Middels Stor Liten Middels Stor Friluftsliv Liten Middels Stor Liten Middels Stor Verdi- strandsone, sjø og vassrdag Liten Middels Stor Liten Middels Stor Samlet sett vurderes plan- og influensområdets verdi i forhold til retningslinjer for strandsonen å være middels for influensområdet og noe høyere enn middels for planområdet. For nærmere beskrivelse av verdi og omfang for temaene kulturminner/kulturmiljø, naturmiljø og landskap, se egne rapporter for disse (Opus Bergen AS 2014). 22

24 8 ALTERNATIVBESKRIVELSE 0-alternativ: Ingen utbygging/dagens situasjon. Alternativ 1: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 2: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i vest, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 3: En kombinasjon av alternativ 1 og alternativ 2, med småbåthamn både i aust og i vest. Området for utbygging og plassering av hytter er det samme i alle utbyggingsalternativene. Alternativene skiller seg i hovedsak fra hverandre ved plasseringen av småbåthavn. Mulige områder for småbåthavn som utredes er i Nappssundet i vest og i Ånnelandssundet i øst. Planprogrammet slår fast at småbåthavnene skal ha flere enn 20 båtplasser. Konsekvensutredningene tar utgangspunkt i inntil 200 båtplasser i øst og inntil 200 båtplasser i vest. Figur 11 Utdrag fra KPA Blå sirkler markerer vurdert lokalisering av småbåthavn. Alt. 1 på østsida: Ånnelandssundet, og alt. 2 på vestsida: Nappssundet. 23

25 9 OMFANG Virkningen av utbyggingen som planlegges i planområdet vil kunne være både av negativt og positivt omfang i forhold til friluftsliv, kulturminne, landskap og naturmiljø. En virkning med negativt omfang for friluftsliv kan bestå av at de fysiske inngrepene i landskapet påvirker estetikk, gir barrierer eller reduserer adkomstmulighetene. Videre vil fysisk nedbygging kunne forringe kultur- og naturmiljø og redusere opplevelseskvalitetene i området. Økt menneskelig aktivitet vil kunne føre til økte forstyrrelser og slitasje i området, og økt biltrafikk og anleggsaktivitet kan medføre støy, støv og forurensning. Omfanget av de ulike alternativene vurderes ut ifra dagens og fremtidig bruk. Endelig omfang av tiltaket i plan- og influensområdet i forhold til friluftsliv er først oppsummert. Omfang for de øvrige temaene for strandsonen, sjø og vassdrag kombineres deretter med omfang i forhold til friluftsliv. Omfang for de andre temaene er beskrevet i egne rapporter. 0- alternativet (friluftsliv) Et scenario der dagens situasjon opprettholdes uten at man legger til rette for utbygging på Nappen er det man ser for seg når man vurderer omfanget etter 0- alternativet. En videreføring av dagens situasjon vil trolig ikke føre til at tilgjengeligheten til strandsonen i planområdet forbedres. Det vil heller ikke føre til bedre skilting for turgåere eller bedre stinett internt i planområdet. En videreføring av dagens situasjon vil heller ikke føre til flere parkeringsplasser rettet mot friluftslivsutøvere. Tatt i betraktning at selve planområdet i dag er lite tilgjengelig i forhold til friluftsliv og har lav brukerfrekvens, og at et tiltak innenfor området vil kunne øke tilgjengeligheten for allmennheten, kan et 0-alternativ ha et negativt utslag. Men ettersom området representerer et potensielt stort uberørt sammenhengende friluftslivareal og sammenhengende strandsone, har 0-alternativet ubetydelig konsekvens for omfang for friluftslivet i planområdet. Videre vil 0-alternativets virkning på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i influensområdet ikke ha betydning i forhold til friluftslivutøvelse. Alternativ 0 vil heller ikke ha noe negativt omfang på friluftslivet i influensområdet. Alternativ 1 (friluftsliv) En utbygging med fritidsboliger med småbåthavn (omtrent 200 båter) og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter vil beslaglegge store deler av et uberørt areal innenfor planområdet. Tiltaket fører til infrastruktur som strekker seg helt ned til Nappsvågen. For selve planområdet vil en utbygging med alternativ 1 kunne føre til et forbedringspotensial når det gjelder bruksmulighetene og tilgjengelighet. Men når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdi og identitetsskapende betydning vil trolig en utbygging som foreslått i alternativ 1 medføre forringelse av planområdet. I tillegg 24

26 vil en potensiell badevik ved Nappsundet bli forringet av båttrafikk tilknyttet båtanlegget. Samlet sett vurderes tiltak av typen som er foreslått i alternativ 1 til å gi liten til middels negativt omfang. Når det gjelder influensområdet vil en potensiell allmenn bruk av planområdet kunne øke som følge av hytteetableringen og småbåtanlegget i Nappssundet. Området mister sitt preg av uberørthet, men et båtanlegg vil trolig kunne føre til at friområdet på Nappen er lettere tilgjengelig for allmennheten. For influensområdet vil alternativ 1, samlet sett, trolig ha ingen eller liten negativ virkning i forhold til friluftslivbruk. Alternativ 2 (friluftsliv) Alternativ 2 medfører mindre arealbeslag i form av vei sammenlignet med alternativ 1. Det legges opp til omtrent samme antall hytter som i alternativ 1. Båtanlegget og småbåthavn med inntil 200 båtplasser vil ligge på vestsiden, i Nappssundet, i et område som allerede er noe preget av inngrep. På samme måte som alternativ 1 kan medføre et forbedringspotensial når det gjelder bruksmuligheter og tilgjengelighet, vil alternativ 2 medføre lettere tilkomst til for eksempel fiskeplasser langs strandsonen. Alternativ 2 vil også gjøre området lettere tilgjengelig via båt og bil, betinget med at det tilrettelegges for gjesteparkering. Når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdier og identitetsskapende betydning, vil alternativ 2 trolig ha de samme negative virkningene som alternativ 1. Men ettersom alternativ 2 ikke medføre vei ned til Nappsvågen vil alternativet medføre færre tekniske inngrep og mindre forringelse av opplevelsesverdien i området. Det vil etableres vei fra planområdet og ned til sjøen i Nappssundet, noe som bedrer tilgjengeligheten hit. Det kan også vurderes å etablere en sti fra hytteområdet og ned til Nappsvågen. Tiltak som følger alternativ 2 vurderes å ha lite negativt omfang for friluftslivet i planområdet. Når det gjelder friluftslivet i influensområdet er tiltak under alternativ 2 vurdert til å ha ingen eller lite negativt virkning. Til tross for en utbygging i Nappen, vil det være flere uberørte sammenhengende turarealer og strandsone innenfor influensområdet. Alternativ 3 (friluftsliv) En kombinasjon av alternativ 1 og 2 tilsier at det etableres båthavn både i øst og vest; Ånnelandssundet og Nappssundet. Dette alternativet vil trolig medføre tiltak som har middels negativt omfang på planområdets verdi i forhold til friluftsliv. Dette begrunnes først og fremst med mengde inngrep i uberørt sammenhengende natur og en forringelse av opplevelsesverdien. Grunn til at tiltakene ikke slår sterkere negativt ut er først og fremst den lave brukerfrekvensen som er i området, og at tiltaket også medfører økt tilgjengelighet sett fra dagens situasjon. Når det gjelder tiltak som følge av alternativ 3 og influensområdet, vil dette trolig ha lite negativt omfang på friluftsliv. Tiltak som følger av dette alternativet vil 25

27 berøre mer av det urørte landskapet og vil kunne forringe influensområdets attraksjonsverdi for blant annet kajakkpadlere. Tabell 6. Sammenstilling av omfang av tiltak under 0-alternativet Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Ingen Landskap Liten/ingen Liten/ingen Naturmiljø Lite negativt Ingen Friluftsliv Ingen Ingen Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 7. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 1 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort Lite til middels negativt Friluftsliv Lite til middels negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

28 Tabell 8. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 2 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels negativt Middels negativt Friluftsliv Lite negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 9. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 3 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort negativt Middels til stort negativt Friluftsliv Middels negativt Lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

29 10 KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV Vurdering av konsekvenser følger metodikken i håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Konsekvensene for friluftsliv blir sammenstilt med konsekvensene for undertemaene, som sammen utgjør den endelig konsekvensen for strandsone, sjø og vassdrag. 0-alternativet Når det gjelder plan- og influensområdets verdi i forhold til friluftsliv er denne vurdert til å være middels jf. kriteriene listet opp i tabell 1. Et scenario uten gjennomføring av foreslått plan er vurdert til å ikke ha noe virkning for bruksmulighetene, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i plan- og influensområdet. En oppsummering av omfang på undertemaene kulturminne, landskap, naturmiljø og friluftsliv gir samlet en liten virkning (plan- og influensområdet) på strandsone. En sammenstilling av verdi og omfang for plan- og influensområdet med en framskriving av situasjonen med alternativ 0, gir da en ubetydelig konsekvens. Alternativ 1 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og intet til lite negativt omfang på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 1 et middels negativt omfang på planområdets strandsone, sjø og vassdrag. Samlet sett har alternativ 1 en middels til liten negativ virkning på influensområdet. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten (-) til middels negativ konsekvens (- -). Alternativ 2 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 2 vil ha et lite negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 2 et middels til lite negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten negativ konsekvens (-). Alternativ 3 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 3 et middels 28

30 negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til å være middels negativ konsekvens (- -) Figur 12. Konsekvensmatrise for plan- og influensområdet. Alternativene er markert fra 0-3. Alternativ 2 har lavest konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag. 29

31 11 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak for tema kulturminner, landskap, naturmiljø er omtalt i de respektive rapportene. I dette kapittelet blir derfor kun avbøtende tiltak i forhold til friluftsliv tatt opp. Avbøtende tiltak er positive viktige virkemidler som kan redusere de, eventuelle, negative effektene på friluftslivet en utbygging kan medføre. Når det gjelder friluftsliv og nærmiljø vil avbøtende tiltak variere etter type inngrep. For den aktuelle utbyggingen kan flere avbøtende tiltak være aktuelle: Legge til rette for tursti/vei for turgåere/badegjester/fiskere ned til Nappsvågen. Ha en bred buffer mellom utbygging og Nappsvatnet med tilliggende tjern. Legge til rette for en felles utendørs aktivitetsplass innenfor planområdet. 30

32 12 OPPSUMMERING I denne rapporten representerer verdier innen friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø den endelig verdien i strandsona, sjø og vassdrag innenfor plan- og influensområdet. Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i strandsoner som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens på strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredning som berører kulturminne, landskap og naturmiljø er gjort i separate rapporter. Konsekvensvurdering i forhold til friluftsliv er omtalt i denne rapporten. I forhold til strandsona, sjø og vassdrag er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Dagens brukerfrekvens i strandsona, sjø og vassdrag i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og spesielt av interesse for padlere og dykkere. Tidligere konsekvensutredninger for tema friluftsliv i Gulen kommune, viser at for flere innbyggere i Gulen kommune at det er det en stor verdi å ha tilgang på urørt natur, og at tilgjengelighet til dette kan være en avgjørende grunn til å velge å bosette seg i Gulen. Planområdet representerer trolig ikke et område som folk velger å ferdes i i dag, men å ha muligheten til å ferdes i, og ha urørt natur rundt seg er en verdi i seg selv. Men for at flere skal kunne få tilgang til planområdet er man avhengig av tilrettelegging av blant annet flere parkeringsplasser. Innenfor influensområdet har man imidlertid et godt utvalg av andre områder som er urørte og som representerer populære turområder. Toppen av Mjømnafjellet er for eksempel et populært turmål innenfor influensområdet. Samlet sett vurderes ikke Nappen-området til et urørt område med spesielle friluftsinteresser, natur- eller landskapskvaliteter, men det er kulturminneinteresser i området. Alle utbyggingsalternativene vil øke muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak (kapittel 11) vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. Man vil med dette ivareta bestemmelsen i kommuneplan for Gulen , 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. 31

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING 13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 Oppdragsgiver: Oppdrag: 528888 Kommunedelplan

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8

Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8 Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8 Bakgrunn: Lindset ligger ved Brattjerfjorden like ved sjøen i Osen kommune. Hytteområdet Lindset har innregulert i alt 32 hyttetomter.

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar

Detaljer

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009 DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Funksjonell strandsone-

Funksjonell strandsone- Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887

Detaljer

Forslag til detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg

Forslag til detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2013 61738/2013 2011/5606 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/62 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 13/150 Bystyret 31.10.2013 Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

God planlegging i strandsonen

God planlegging i strandsonen God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold B17 Lauvåsen 2 N6 Ørntuva 4 SBH Småbåthavn 5 B# Bunesåsen 7 N5 Næringsområde Lauvåsen 9 B17 Lauvåsen Navn Gnr/ bnr Forslagsstiller

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann LEKA KOMMUNE Dato: 27.03.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato PLANUTVALG 16.04.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

RAPPORT. SJØHAUGEN Landskapsbilde Oppdragsnr: Dokumentnummer: 3 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. SJØHAUGEN Landskapsbilde Oppdragsnr: Dokumentnummer: 3 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer: 3 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE Forslag sendt på høring15.07.09 FORORD Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til planprogram

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Institutt for landskapsplanlegging UMB Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Forklaring av områdetypar Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: Innledning/bakgrunn; Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: 076 14.06.2016 Ing. Geir Gjertsen AS, har på vegne av Ole Tommy Egenes, utarbeidet forslag

Detaljer

BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1

BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1 BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1 TILTAKSHAVER: FRØYA KOMMUNE PLANID:1620201304 29. OKTOBER 2013 Mediehuset, 7240 Hitra Innhold BAKGRUNN, FORMÅL OG FORUTSETNINGER... 2 Oppdragsgiver...

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Steigen kommune - kommuneplanens arealdel

Steigen kommune - kommuneplanens arealdel Steigen kommune - kommuneplanens arealdel Delrapport Funksjonell strandsone 9.6.2015 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Strandsonen i Steigen... 3 1.2 Føringer i planprogram... 3 2 Overordnede føringer... 4

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad Revidert 22.04.2008 1 Innholdsfortegnelse 1. Byggeområde... 3 1.1 Fritidsbebyggelse... 3 1.1.1.

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Dette notatet skal gi en kort forklaring av hvordan man skal forstå de fastsatte byggegrensene og hvordan man skal forstå regelverket med byggegrenser.

Detaljer

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013 Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema Nærmiljø og friluftsliv Tromsø 24.09.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 606936-01 Reguleringsplan Åsane sykehjem Dato: 07.04.2017 Skrevet av: Kjersti Møllerup Subba Kvalitetskontroll: Katrine Bjørset Falch VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Presentasjon av områdetyper

Presentasjon av områdetyper Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Sept 16 - oppstartsmøter INNLEDNING Tegn på kart Oversiktskart kommunen Hvor er kommunens store

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/210-10 Arkiv: L12 Saksbeh: Martin Dahlen Krogstad Dato: 17.11.2011 Godkjenning av planprogram Detaljreguleringsplan for Sildvika gnr. 4 bnr. 30

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST Sakstittel: Gbnr 35/43 - Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig Tiltakshaver: Jostein Jakobsen Frist for behandling: 07.05.16 Befaring: Nei Saksfremlegg

Detaljer