KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG"

Transkript

1 KONSEKVENS- UTREDNING STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG GNR 92 BNR 1 M. FL., NAPPEN, GULEN KOMMUNE

2 INNHOLD INNHOLD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODIKK BAKGRUNN INFLUENSOMRÅDET Geografisk avgrensning Registreringskategorier i influensområdet FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG Verdivurdering ALTERNATIVBESKRIVELSE OMFANG KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING REFERANSER

3 SAMMENDRAG Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i deler av strandsona som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Et av kriteriene er brukerfrekvens, og dagens brukerfrekvens i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og er spesielt av interesse for padlere og dykkere. Endelig verdi for friluftsliv er sett i sammenheng med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet er vurdert gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Til slutt er tiltakets virkning i forhold til friluftsliv vurdert sammen med andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. Som resultat av den sammenlagte vurderingen er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Alle utbyggingsalternativene kan øke muligheten for fritidsfiske grunnet muligheten til å oppføre naust og brygger, og generelt bedre tilgjengeligheten til strandsonen. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre de foreslåtte avbøtende tiltakene (kapittel 10), vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. 2

4 1 INNLEDNING Planarbeidet for Nappen hyttegrend utløser krav om konsekvensutredning jf. konsekvensutredningsforskriften av Som en del av utredningsarbeidet skal virkningen for strandsonen, sjø og vassdrag kartlegges. Utredningen er gjennomført i samsvar med det fastsatte planprogrammet for Nappen hyttegrend. Formålet med planarbeidet er å regulere for fritidsboliger, småbåthavn og naust med tilhørende infrastruktur. Fritidsboligene skal i hovedsak plasseres innenfor området som er avsatt til dette formålet (F05) i kommuneplanens arealdel ( ). 2 METODIKK Konsekvensutredningen for strandsona, sjø og vassdrag har tatt utgangspunkt i metodikken i håndbok 140 til Statens vegvesen (2006). Verdisetting og vurderingen av tiltakets omfang av området i forhold til strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av resultat for de øvrige KU- temaene som berører strandsonen, dvs. kulturminner, landskap og naturmiljøet. Denne rapporten vil derfor sammenstille de allmenne interessene knyttet til strandsonen og vurdere tiltaket i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til vassdrag innenfor planområdet. Arbeidet med å kartlegge friluftslivsbruken i planområdet er i hovedsak basert på befaring av det aktuelle planområdet, samt gjennomgang av aktuelle kartgrunnlag og tidligere kartlegginger. Feltbefaringene ble foretatt i juni Stier som ble påvist i området ble avmerket med en håndholdt GPS av typen Garmin. Verdi For verdivurdering av områdets friluftsliv er kriteriene hentet fra håndbøkene 18 (2001) og 25 (2004) av Direktoratet for naturforvaltning. Kriteriene som er listet opp i tabellen under, ligger til grunn for verdivurderingen av dagens bruk. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at området skal få den verdien som er fastsatt. I tillegg til kriteriene listet opp i tabell 1, er også økt potensial for å utøve friluftsliv i området vurdert. Videre er tilgjengelighet, tilrettelegging og grad av tekniske inngrep som reduserer friluftsopplevelsen også medtatt i vurderingen. Om et område blir mye eller lite brukt er viktig for verdien til området i forhold til friluftsliv. Det er også viktig om området har potensial til å utvikles til å bli mye brukt. Videre vurderes det om det er årstids- eller døgnvariasjoner i bruken av området (DN-25, 2004). Naturbase.no viser friluftsområder som er nasjonalt og regionalt viktige områder for friluftslivet som er sikret ved hjelp av statlige tilskudd. Eventuelle foreliggende registreringer vil ha betydning for den endelige verdien i forhold til friluftsliv i det aktuelle området. Til slutt kombineres endelig friluftslivsverdi med de øvrige verdiene knyttet til strandsona, sjø og vassdrag. 3

5 Tabell 1. Kriterier for verdivurdering av områders verdi for friluftsliv (Direktoratet for naturforvaltning håndbok 18 (2001). Verdi nasjonalt, regionalt, lokalt Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Kriterier a) Området er svært mye brukt i dag. b) Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området er mye brukt i dag. b) Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller et av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til noenlunde tilsvarende aktivitet. Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder. Området har svært stor symbolverdi. a) Området har en del bruk i dag. b) Området er lite brukti dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet til for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som en del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike. 4

6 Liten verdi Ubetydelig/ingen verdi Området har en viss symbolverdi. Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områdene. Ingen kjente friluftsinteresser Verdi Liten Middels Stor Figur 2. Skala for verdien til et friluftsliv basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre. Med 0 alternativet tar man utgangspunkt i dagens situasjon og at planområdet ikke får inngrep som er vesentlig forskjellige fra dagens tilstand, dvs. at natur, landskap og kulturmiljø består. I en presentasjon av 0-alternativet vurderes også forhold som over tid kan forsterke dagens eventuelle problemer hvis ikke tiltaket som utredes settes i verk. Det er viktig å ta hensyn til øvrige igangsatte planer og planer som allerede er vedtatt uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemene man står ovenfor i dagens situasjon (Statens vegvesen, 2006). Dette er nødvendig for at ikke gevinsten ved å realisere prosjektet blir undervurdert. Forventede endringer i forhold til dagens situasjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn, synliggjøres i beskrivelsen av 0-alternativet. Områder for nærmiljø og friluftsliv kan påvirkes av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barrierer, støy, og endring av urørt natur. Hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre på friluftslivet vurderes gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet (Statens vegvesen, 2006). Kriteriene for å vurdere omfang er listet opp i tabellen under. Det vil alltid være usikkerheter rundt vurdering av omfanget for de ulike alternativene. Til slutt kombineres tiltakets omfang i forhold til friluftslivsbruk sammen med de andre KU-tema som berører strandsona, sjø og vassdrag. 5

7 Tabell 2. Kriterier for vurdering av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv (Statens vegvesen, 2006). Bruksmuligheter Stort positivt omfang - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighet ene for området. Middels positivt omfang - Tiltaket vil i bedre bruksmulig hetene for området. Lite/intet omfang - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Middels negativt omfang - Tiltaket vil redusere bruks- muligheten e for området. Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området. Barriere for ferdsel og opplevelse - Tiltaket vil fjerne betydelig barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter. - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. - Tiltaket vil i stor grad gjør området mer attraktivt. Identitetsskapende betydning - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskap ende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetssk apende betydning. - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsska pende betydning. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 3. Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på friluftslivet er basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 6

8 Konsekvens Hvilken konsekvens det planlagte tiltaket vil ha på strandsona, sjø og vassdrag er avhengig av forholdet mellom områdets verdi for friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø og hvilket omfang tiltaket fører med seg. Den endelige konsekvensen av de ulike alternativene illustreres i en konsekvensvifte som er vist i figuren under. Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006). 7

9 3 BAKGRUNN Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i plan og bygningsloven av 2008 gjelder generelt. I den reviderte loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging i enkelte kommuner skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Gulen kommune anses som en kommune med mindre press på arealene jf. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Miljøverndepartementet, 2011). I kommuner med mindre press på arealene skal det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet. Følgende retningslinjer skal ligge til grunn i 100-metersbeltet langs sjøen i områder med mindre press på arealene (jf. Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen): Utbyggingen bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbyggingen i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvaliteter. Spørsmål om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges om dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100- metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over. Vurderingen vil være avhengig av hva slags tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt over, og muligheten for felles brygger og naust bør også vurderes. 8

10 Naturkvaliteter, landskapsverdier og kulturmiljø i området er utredet i egne rapporter (Opus Bergen AS 2014). Denne rapporten vil derfor ha fokus på allmenne interesser knyttet til friluftsliv. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet for å være en bruker av friluftslivet, mens andre grupper, som barn og eldre, har liten mobilitet. For å oppnå målsettingen av St. mld. 21, om friluftsliv for alle i hverdagen er nærmiljøet svært sentralt. I denne rapporten inkluderer derfor begrepet friluftsliv all uteaktivitet i nærmiljøet jf. beskrivelsen i DN-18 (Direktoratet for naturforvaltning, 2001). Av St. mld. 21 ( ) fremheves det at friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde for god livskvalitet, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Overordnet politisk mål er at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. To tredjedeler av befolkningen ønsker å drive med fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet (Synovate, 2010). I kommuneplanen for Gulen er planområdet satt av til fremtidig fritidsbebyggelse, LNF-område på land og FFNF-område i sjø. Jf. 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. Kommuneplanen ( ) har også en bestemmelse om byggegrense mot sjø, 1-1H: «Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning skal ikkje oppførast nærare enn 40 meter frå strandlina.» I retningslinje R 1-1-A står følgende: «Langs vatn og vassdrag bør ålmenta sine interesser sikrast.» Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet for Gulen kommune ( ) omhandler anlegg og områder for fysisk aktivitet som et virkemiddel for å opprettholde og øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Planen skal være et verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for fysisk aktivitet med formål å bidra til å styrke befolkningens fysiske og psykiske helse. Planen lister blant annet opp anlegg i influensområdet til Nappen. 9

11 4 INFLUENSOMRÅDET 4.1 Geografisk avgrensning Influensområdet for tema friluftsliv omfatter boligområder med beboere og aktuelle brukere som er lokalisert slik at det kun er en liten gangavstand til eventuelle friluftsområder tilknyttet planområdet. Influensområdets utstrekning tar utgangspunkt i friluftsliv i nærmiljøet. Nærmiljøet defineres som menneskers daglige livsmiljø (Statens vegvesen, 2006). Influensområdet er altså foreslått med utgangspunkt i at brukerne skal ha kort eller ingen reiseavstand og at området kan nås av brukerne i fritiden etter arbeidstid. Aktuelle brukergrupper er barn tilknyttet Byrknes barnehage og skole, og beboere på Mjømna. Tidligere registreringer av fri-/aktivitetsområder påvirker også influensområdets utstrekning. Influensområdet vil derfor i dette tilfellet strekke seg vestover til vestre del av Byrknes, nordover på Mjømna og østover til Randalsvatnet. Kyst- og øygruppen som ligger sør for planområdet er også medtatt i influensområdet. Figur 5. Planområdet er markert med mørkerødt felt. Stiplet rød linje indikerer influensområdet for inngrepets konsekvenser for friluftsliv i området. 10

12 4.2 Registreringskategorier i influensområdet Bebygde områder og befolkning Det er spredt bebyggelse innenfor influensområdet. Tettere bebyggelse finner man først og fremst ved Byrknes nordre og ved Leirvika, og noe på Mjømna nord for fylkesvegen. Det er kun noen få eneboliger med direkte tilknytning til planområdet. Tabell 3. Innbyggertall, per 2013, i grunnkretsene innenfor influensområdet til planområdet. Grunnkrets Antall innbyggere Mjømna og Ånneland 138 Byrknesøy 331 Totalsum 469 Skoler, barnehager og idrettslag Innenfor influensområdet er det kun én skole og én barnehage, disse ligger vest for planområdet på Byrknes. Skolen har både småskoleavdeling og ungdomsskoletrinn. Skolen tilbyr også SFO. Det er to idrettslag som har tilknytning innenfor influensområdet, Ytre Gulen idrettslag og Sandøy pistolklubb. I tillegg har både 4H-nemnda i Gulen og Gulen jeger- og sportsfiskarlag friluftslivsaktiviteter trolig i hele Gulen kommune. Idrettslagene har henholdsvis 150 og 10 medlemmer. Det er ikke kjent at planområdet brukes av idrettslagene. Arbeidsplasser Det er relativt få virksomheter innenfor influensområdet, men det er gårdsdrift og flere fiskebruk på Byrknes. På Mjømna nord for fylkesvegen er det også flere gårdsbruk. 11

13 5 FRILUFTSLIV I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Kartlagte friluftsområder Friluftsområder i Gulen kommune er kartlagt i fylkesatlas.no (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). I følge fylkesatlas.no er det ingen regionalt viktige områder for friluftsliv innenfor planområdet. Innenfor influensområdet ligger det flere lokalt viktig friluftsområder. To av de registrerte områdene har prioritet 2 og to områder har prioritet 3. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 2. Lokalt viktige friluftsområder, prioritet 3. Figur 11. Lokalt viktige friluftsområder i området (FRIDA, Fylkesmannens database for friluftsområder). Planområdet er innenfor blå sirkel. Anlegg Areal som er tilrettelagt for aktiviteter finnes i hovedsak på Byrknes. Like ved skolen er det her lagt til rette for ballbinge og gymnastikksal. I tilknytning til skolen ligger også Byrknes leke- og idrettsplass, med fotballbane og aktivitetsanlegg. I tilknytning til bygdehuset på Mjømna, ca 2 km nord for planområdet, er det en 12

14 ballløkke og en gymnastikksal (idrettsanlegg.no). Vest for planområdet, ved Ånneland på Sandøyna, er det også en ballbinge. Figur 6. Røde merker viser registrerte aktivitetsanlegg innenfor influensområdet. Kilde: Kultur- og kirke departementet, Idrettsanlegg.no (2012). Planområdet er merket med blå sirkel. Sjøsport og aktiviteter tilknyttet strandsonen Gulene er et populært utfartssted for padlere. Byknesøy er den mest kjente øyen for kajakkpadlere, men Mjømna omtales også som et yndet padleområde (Fjordnorway.no). Fiske og sportsdykking er andre populære aktiviteter på Mjømna, Byknesøy og Sandøyna. De beste sandstrendene finner man på Sandøy jf. solgul.no. Det er flere fiskeplasser fra land i plan- og influensområdet. Vei- og stinett for gående i plan- og influensområdet I figuren nedenfor vises et utvalg av stier i planområdet, samt grusvegen som går fra fylkesvegen til gårdstunet på Nappen. Denne grusvegen er i dag stengt med bom, men kan brukes av gående og syklende. Det finnes ikke et større, 13

15 sammenhengende stinett i planområdet, og de fleste påviste stiene ser ut til å ha sammenheng med bruk av de eksisterende fritidsboligene i planområdet. En sti i den midtre delen av planområdet går gjennom kystlyngheilandskapet. Stiene er lett tilgjengelige. Det er forholdsvis greit å bevege seg i det øvrige terrenget på Nappen. Langs strandsonen er terrenget heller bratt og vanskelig framkommelig. Figur 7. Småstier i planområdet er merket med svarte stiplete linjer. Grusveg er merket med rød stiplet linje. En populær tur i influensområdet er fotturen opp til Piltevarden på Mjømna. Terrenget er kupert men passer for alle aldersgrupper. Det er muligheter for å parkere bilen ved Grendahuset. 14

16 Figur 8. Grusvegen fra Fylkesvegen til Nappen gård. Sikrede friluftsområder i plan- og influensområdet Kommunen kan søke om støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftsområder i kommunen. Det er ingen statlig sikrede friluftsområder innenfor planområdet. De nærmeste statlig sikrede områdene ligger 8 km sørvest for planområdet ved Store Stonga i Austrheim (se figur 9). 15

17 Figur 9. Statlig sikrede friluftsområder er merket med mørk blå skravur. Planområdet er innenfor rød sirkel. 16

18 6 POTENSIELLE FRILUFTSOMRÅDER I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET Planområdet har lang strandsone, og med enkel tilrettelegging har spesielt Merkesvågen og Nappsvågen mulighet for å bli attraktive bade- og friluftsområder. Strandsonen på vestsiden er noe brattere og mer utilgjengelig enn østsiden, og har et større preg av skjærgård. Kajakkpadling i Nappssundet kan by på fine naturopplevelser. Inngrepsfrie naturområder har et potensial i forhold til friluftsliv og innenfor influensområdet er det flere områder som er i kategorien inngrepsfrie områder med 1-3 km avstand fra inngrep. Nærmeste inngrepsfrie område fra selve planområdet er Nappstangen, like sør for Nappsvågen. Totalt sett vurderes plan- og influensområdets strandsone til å ha stort potensial for friluftsliv i form av sjøsportsaktiviteter. Området har også en potensiell friluftslivverdi ved å legge til rette for blant annet kyststier. Figur 10. Inngrepsfrie områder i influensområdet per januar

19 7 VERDI STRANDSONE, SJØ OG VASSDRAG I dette kapittelet sammenstilles alle verdiene for allmenne interesser knyttet til strandsonen. Verdien vurderes i forhold til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, samt allmenne interesser knyttet til de to mindre tjerna som ligger innenfor planområdet. Vurderingen er basert på kriteriene som er omtalt i kapittel 2, samt resultat for de øvrige temaene som angår strandsonen (kulturminner, landskap og naturmiljø). 7.1 Verdivurdering Verdisettingsskjema i DN-25 (2004) er brukt som utgangspunkt for å vurdere de ulike kriteriene som er presentert i tabell 1. Nedenfor gjennomgås følgende forhold for friluftsliv: områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk. Verdivurderingene presenteres i tabell 4 til slutt i avsnittet. Brukerfrekvensen Brukerfrekvensen i forhold til friluftsliv vil variere mye innenfor influensområdet. Med utgangspunkt i befaringen juni 2011, har selve planområdet lav brukerfrekvens iht. friluftsliv. På bakgrunn av fylkesatlas og områdets popularitet for padlere og dykkere vil derimot influensområdet ha middels til stor brukerfrekvens. Aktivitetene som utøves i plan- og influensområdet er så å si sesonguavhengig. Samlet sett for plan- og influensområdet består brukergruppen trolig av både lokale og tilreisende (regionalt og nasjonalt). Brukerfrekvens i planområdet er satt til liten, mens influensområdet er vurdert til ha middels til stor brukerfrekvens (tabell 4). Opplevelseskvaliteter Opplevelseskvaliteter av betydning knyttet til landskap i selve planområdet er knyttet til utsiktspunkter som Nappsåsen. Opplevelseskvaliteter knyttet til naturmiljøet er først og fremst strandsonen lengst sør i planområdet (Nappsvågen). Området her er lett tilgjengelig og det er lett å observere dyr og planter i littoralsonen, det er også et rikt fugleliv i området. Videre kan beiteskogen/bjørkeskogen ha en viss verdi i forhold til opplevelseskvaliteter. Det samme gjelder for englandskapet tilknyttet det nedlagte bruket på Nappen gård. Nappsvatnet og tilliggende tjern i vest representerer mulig et oterhabitat, og dette vil absolutt ha en betydning for summen av opplevelseskvaliteter i planområdet. Opplevelseskvaliteter knyttet til kulturminner er i hovedsak representert ved de mange restene etter steingjerder og utløer, samt bygningene på selve gårdstunet Nappen. I influensområdet representerer Mjømnafjellet og Vetenområdet viktige opplevelseskvaliteter som øker verdien i forhold til friluftsliv. Den registrerte naturtypen naturbeitemark ved Mjømna, kan også representere en viss 18

20 opplevelseskvalitet. Det er definert et kulturmiljø på Mjømna nord for fylkesvegen; de mange Sefrak-registrerte bygningene her med tilhørende steingjerder og utløer. Dette er elementer som hever opplevelsesverdien i influensområdet. Influensområdet kan videre by på flere opplevelseskvaliteter i form av alle øyene som ligger i strandsonen; opplevelser som først og fremst er oppnåelige for padlere og båtfolk. Det rike sjølivet langs influensområdet utgjør en viktig opplevelseskvalitet for dykkere. Videre har influensområdet flere utendørsanlegg først og fremst knyttet til ballbinger og gymnastikksal. Samlet sett har selve planområdet middels mange opplevelseskvaliteter i forhold til landskap, kulturmiljø og naturmiljø. Influensområdet har flere kvaliteter i forhold til opplevelse og friluftsliv (tabell 4). Symbolverdi/tilhørighet Et område kan ha en følelsesmessig eller symbolsk verdi som går utover den funksjonelle verdien. Identitetsskapende elementer kan være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. Planområdet brukes i dag ikke til beiting og gårdsdriften er nedlagt. Elementer tilknyttet gårdsdriften er restene etter steingjerder og utløer, og disse strukturene kan sies å gi en viss symbolverdi til planområdet. Det er ikke kjent at planområdets strandsone har en symbolverdi iht. fisking, bading eller som møteplass. Planområdet bærer ikke preg av å være et område med natur-, kultur- eller landskapselementer som er identitetsskapende for dagens barn og unge. Når det gjelder influensområdet, er det trolig mange som knytter stedsidentitet i forhold til friluftsliv til fjellområdene ved Mjømna og Veten, samt flere fiskeplasser langs strandsonen. Funksjon Selve planområdet har i dag ikke en spesiell funksjon som ferdselskorridor eller adkomstområde for et større friluftsområde. Men planområdets strandsone og tilliggende øyer i sør har en funksjon som en del av et større padleområde. Innenfor influensområdet er det flere adkomstområder og områder som er en del av et større friluftsområde, samt knutepunkt for transport ut til øyer uten bilforbindelse. Egnethet Selve planområdet er i seg selv ikke spesielt godt egnet til enkeltaktiviteter som man ikke kan finne alternative områder til. Når det gjelder influensområdets egnethet til enkeltaktiviteter, er det den urørte naturen og sjølivet som har stor betydning. Influensområdet tilbyr fuglekikkere unike muligheter til observere fugler i et nokså uforstyrret miljø. Videre er influensområdet spesielt egnet til både dykking, padling og fisking. Både plan- og influensområdet er egnet til fotturer i kystlynghei, men i planområdet er det kun én dels fragmentert sti i kystlyngheilandskapet. I influensområdet er det flere områder hvor lengre, sammenhengende stier gjør kystlyngheilandskapet tilgjengelig. Tilrettelegging For at området skal ha verdi for friluftsliv er en viss tilrettelegging og tilgjengelighet, blant annet i form av oppgåtte stier og skogsveier, avgjørende. Det 19

21 er ingen parkeringsplasser som er avsatt direkte til friluftsformål i planområdet, men det er en mindre snuplass/parkeringsplass like ved Nappsundsbrua. Det er også mulig å parkere langs veien for inngang til planområdet. Det er ikke kjent informasjonsskilt i tilknytning til planområdet. Langs store deler av planområdet er det satt opp gjerder i forbindelse med sauedrift, noe som forringer tilgjengeligheten til planområdet for friluftslivutøvere. Selve strandsonen rundt planområdet er delvis bratt og det er bare registrert én sti i planområdet som fører ned til strandsonen. I planområdet generelt er det få stier. Grusvegen inn til Nappen gård er den eneste opparbeidete veien i planområdet som kan fungere for turgåere som ikke vil tråkke i kystlynghei og myr. I influensområdet er turmål som for eksempel opp til Piltevarden på Mjømna godt tilrettelagt. Terrenget er kupert men turen passer for alle aldersgrupper, og det er lagt til rette for å parkere bilen ved Grendahuset på Mjømna. I det øvrige influensområdet er det ikke kjent at det er tilrettelagt for friluftslivbruk. Tekniske inngrep Graden av tekniske inngrep i planområdet som berører eventuell friluftsutøvelse er først og fremst høyspentledningene som strekker seg over den sørlige delen av planområdet. Det er også enkelte våningshus med opparbeidet innmark innenfor den vestlige delen av planområdet. En del av strandsonen i vest er delvis privatisert med naust og brygge. Dette setter restriksjoner for eventuell friluftslivsutøvelse i dette området. Utover dette er det få tekniske inngrep som berører planområdets verdi som friluftslivområde. Byrknes er tettere befolket enn de øvrige delene i influensområdet, men samlet sett er graden av tekniske inngrep i influensområdet lav. Potensielt bruk Plan- og influensområdet har stort potensial for utøvelse av friluftsliv. Store arealer er uten tekniske inngrep og tilbyr urørt natur både på land og i sjø. Tilrettelegging med blant annet parkeringsplasser som er tilgjengelige for allmennheten vil også øke tilgjengeligheten til planområdets strandlinje. Det er også et stort potensial i området med tanke på opparbeidelse av stier. Influensområdet brukes i stor grad i dag til friluftsliv. Aktiviteter som dominerer er kajakk, fjelltur og dykking. Det foreligger trolig en potensielt utvidet bruk også av influensområdet. Samlet verdivurdering- friluftsliv En verdivurdering iht. områdets brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, tilhørighet, funksjon, egnethet, tilrettelegging og tilgjengelighet, tekniske inngrep og potensielt bruk gir en middels verdi i forhold til friluftsliv i planområdet. Influensområdets endelige verdi i forhold til brukerinteresse for friluftsliv settes noe høyere enn middels. Samlet sett har derfor plan- og influensområdet en verdi som er noe høyere enn middels i forhold til friluftsliv. 20

22 Tabell 4. Verdivurdering basert på kriteriene i DN-18 (2001) og verdsettingsskjema på s. 18 i DN- 25 (2004). Plan- og influensområdets verdi for friluftsliv er oppsummert i nederste rad. Kriterier Planområdet Influensområdet Bruk 1 Liten Stor 1 Liten Stor Regionale/nasjonale brukere 1 Aldri Ofte 1 Aldri Ofte Opplevelseskvalitet er 1 ingen Mange 1 Ingen Mange Symbolverdi Funksjon Ingen 1 Ikke spesiell funksjon Egnethet 1 Dårlig Tilrettelegging og 1 tilgjengelighet Dårlig Inngrep 1 Utbygd Potensielt bruk 1 Liten Verdi Friluftsliv Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt S t o r Liten Middels Stor Ingen 1 Ikke spesiell funksjon 1 Dårlig 1 Dårlig 1 Utbygd 1 Liten Stor Spesiell funksjon Godt God Inngrepsfritt Stor Liten Middels Stor Samlet plan- og influensområde Friluftsliv Liten Middels Stor

23 Tabell 5. Verdivurdering for strandsona, sjø og vassdrag. Endelig verdi er avhengig av resultat for KU-tema som berører strandsonen jf. de statlige planretningslinjene for forvaltning av sjø- og strandsone. Tema som berører strandsonen Planområdet Influensområdet Kulturminner Liten Middels Stor Liten Middels Stor Landskap Liten Middels Stor Liten Middels Stor Naturmiljø Liten Middels Stor Liten Middels Stor Friluftsliv Liten Middels Stor Liten Middels Stor Verdi- strandsone, sjø og vassrdag Liten Middels Stor Liten Middels Stor Samlet sett vurderes plan- og influensområdets verdi i forhold til retningslinjer for strandsonen å være middels for influensområdet og noe høyere enn middels for planområdet. For nærmere beskrivelse av verdi og omfang for temaene kulturminner/kulturmiljø, naturmiljø og landskap, se egne rapporter for disse (Opus Bergen AS 2014). 22

24 8 ALTERNATIVBESKRIVELSE 0-alternativ: Ingen utbygging/dagens situasjon. Alternativ 1: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 2: Fritidsboliger med småbåthavn og tilhørende infrastruktur i vest, samt mulige boliger og kombinerte tomter. Alternativ 3: En kombinasjon av alternativ 1 og alternativ 2, med småbåthamn både i aust og i vest. Området for utbygging og plassering av hytter er det samme i alle utbyggingsalternativene. Alternativene skiller seg i hovedsak fra hverandre ved plasseringen av småbåthavn. Mulige områder for småbåthavn som utredes er i Nappssundet i vest og i Ånnelandssundet i øst. Planprogrammet slår fast at småbåthavnene skal ha flere enn 20 båtplasser. Konsekvensutredningene tar utgangspunkt i inntil 200 båtplasser i øst og inntil 200 båtplasser i vest. Figur 11 Utdrag fra KPA Blå sirkler markerer vurdert lokalisering av småbåthavn. Alt. 1 på østsida: Ånnelandssundet, og alt. 2 på vestsida: Nappssundet. 23

25 9 OMFANG Virkningen av utbyggingen som planlegges i planområdet vil kunne være både av negativt og positivt omfang i forhold til friluftsliv, kulturminne, landskap og naturmiljø. En virkning med negativt omfang for friluftsliv kan bestå av at de fysiske inngrepene i landskapet påvirker estetikk, gir barrierer eller reduserer adkomstmulighetene. Videre vil fysisk nedbygging kunne forringe kultur- og naturmiljø og redusere opplevelseskvalitetene i området. Økt menneskelig aktivitet vil kunne føre til økte forstyrrelser og slitasje i området, og økt biltrafikk og anleggsaktivitet kan medføre støy, støv og forurensning. Omfanget av de ulike alternativene vurderes ut ifra dagens og fremtidig bruk. Endelig omfang av tiltaket i plan- og influensområdet i forhold til friluftsliv er først oppsummert. Omfang for de øvrige temaene for strandsonen, sjø og vassdrag kombineres deretter med omfang i forhold til friluftsliv. Omfang for de andre temaene er beskrevet i egne rapporter. 0- alternativet (friluftsliv) Et scenario der dagens situasjon opprettholdes uten at man legger til rette for utbygging på Nappen er det man ser for seg når man vurderer omfanget etter 0- alternativet. En videreføring av dagens situasjon vil trolig ikke føre til at tilgjengeligheten til strandsonen i planområdet forbedres. Det vil heller ikke føre til bedre skilting for turgåere eller bedre stinett internt i planområdet. En videreføring av dagens situasjon vil heller ikke føre til flere parkeringsplasser rettet mot friluftslivsutøvere. Tatt i betraktning at selve planområdet i dag er lite tilgjengelig i forhold til friluftsliv og har lav brukerfrekvens, og at et tiltak innenfor området vil kunne øke tilgjengeligheten for allmennheten, kan et 0-alternativ ha et negativt utslag. Men ettersom området representerer et potensielt stort uberørt sammenhengende friluftslivareal og sammenhengende strandsone, har 0-alternativet ubetydelig konsekvens for omfang for friluftslivet i planområdet. Videre vil 0-alternativets virkning på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i influensområdet ikke ha betydning i forhold til friluftslivutøvelse. Alternativ 0 vil heller ikke ha noe negativt omfang på friluftslivet i influensområdet. Alternativ 1 (friluftsliv) En utbygging med fritidsboliger med småbåthavn (omtrent 200 båter) og tilhørende infrastruktur i øst, samt mulige boliger og kombinerte tomter vil beslaglegge store deler av et uberørt areal innenfor planområdet. Tiltaket fører til infrastruktur som strekker seg helt ned til Nappsvågen. For selve planområdet vil en utbygging med alternativ 1 kunne føre til et forbedringspotensial når det gjelder bruksmulighetene og tilgjengelighet. Men når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdi og identitetsskapende betydning vil trolig en utbygging som foreslått i alternativ 1 medføre forringelse av planområdet. I tillegg 24

26 vil en potensiell badevik ved Nappsundet bli forringet av båttrafikk tilknyttet båtanlegget. Samlet sett vurderes tiltak av typen som er foreslått i alternativ 1 til å gi liten til middels negativt omfang. Når det gjelder influensområdet vil en potensiell allmenn bruk av planområdet kunne øke som følge av hytteetableringen og småbåtanlegget i Nappssundet. Området mister sitt preg av uberørthet, men et båtanlegg vil trolig kunne føre til at friområdet på Nappen er lettere tilgjengelig for allmennheten. For influensområdet vil alternativ 1, samlet sett, trolig ha ingen eller liten negativ virkning i forhold til friluftslivbruk. Alternativ 2 (friluftsliv) Alternativ 2 medfører mindre arealbeslag i form av vei sammenlignet med alternativ 1. Det legges opp til omtrent samme antall hytter som i alternativ 1. Båtanlegget og småbåthavn med inntil 200 båtplasser vil ligge på vestsiden, i Nappssundet, i et område som allerede er noe preget av inngrep. På samme måte som alternativ 1 kan medføre et forbedringspotensial når det gjelder bruksmuligheter og tilgjengelighet, vil alternativ 2 medføre lettere tilkomst til for eksempel fiskeplasser langs strandsonen. Alternativ 2 vil også gjøre området lettere tilgjengelig via båt og bil, betinget med at det tilrettelegges for gjesteparkering. Når det gjelder opplevelseskvaliteter, symbolverdier og identitetsskapende betydning, vil alternativ 2 trolig ha de samme negative virkningene som alternativ 1. Men ettersom alternativ 2 ikke medføre vei ned til Nappsvågen vil alternativet medføre færre tekniske inngrep og mindre forringelse av opplevelsesverdien i området. Det vil etableres vei fra planområdet og ned til sjøen i Nappssundet, noe som bedrer tilgjengeligheten hit. Det kan også vurderes å etablere en sti fra hytteområdet og ned til Nappsvågen. Tiltak som følger alternativ 2 vurderes å ha lite negativt omfang for friluftslivet i planområdet. Når det gjelder friluftslivet i influensområdet er tiltak under alternativ 2 vurdert til å ha ingen eller lite negativt virkning. Til tross for en utbygging i Nappen, vil det være flere uberørte sammenhengende turarealer og strandsone innenfor influensområdet. Alternativ 3 (friluftsliv) En kombinasjon av alternativ 1 og 2 tilsier at det etableres båthavn både i øst og vest; Ånnelandssundet og Nappssundet. Dette alternativet vil trolig medføre tiltak som har middels negativt omfang på planområdets verdi i forhold til friluftsliv. Dette begrunnes først og fremst med mengde inngrep i uberørt sammenhengende natur og en forringelse av opplevelsesverdien. Grunn til at tiltakene ikke slår sterkere negativt ut er først og fremst den lave brukerfrekvensen som er i området, og at tiltaket også medfører økt tilgjengelighet sett fra dagens situasjon. Når det gjelder tiltak som følge av alternativ 3 og influensområdet, vil dette trolig ha lite negativt omfang på friluftsliv. Tiltak som følger av dette alternativet vil 25

27 berøre mer av det urørte landskapet og vil kunne forringe influensområdets attraksjonsverdi for blant annet kajakkpadlere. Tabell 6. Sammenstilling av omfang av tiltak under 0-alternativet Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Ingen Landskap Liten/ingen Liten/ingen Naturmiljø Lite negativt Ingen Friluftsliv Ingen Ingen Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 7. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 1 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Ingen Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort Lite til middels negativt Friluftsliv Lite til middels negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

28 Tabell 8. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 2 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels negativt Middels negativt Friluftsliv Lite negativt Ingen til lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Tabell 9. Sammenstilling av omfang av tiltak under alternativ 3 Tema som berører Planområdet Influensområdet strandsonen Kulturminner Lite negativt Lite negativt Landskap Middels negativt Middels negativt Naturmiljø Middels til stort negativt Middels til stort negativt Friluftsliv Middels negativt Lite negativt Planområdet Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Influensområdet Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos

29 10 KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV Vurdering av konsekvenser følger metodikken i håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Konsekvensene for friluftsliv blir sammenstilt med konsekvensene for undertemaene, som sammen utgjør den endelig konsekvensen for strandsone, sjø og vassdrag. 0-alternativet Når det gjelder plan- og influensområdets verdi i forhold til friluftsliv er denne vurdert til å være middels jf. kriteriene listet opp i tabell 1. Et scenario uten gjennomføring av foreslått plan er vurdert til å ikke ha noe virkning for bruksmulighetene, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i plan- og influensområdet. En oppsummering av omfang på undertemaene kulturminne, landskap, naturmiljø og friluftsliv gir samlet en liten virkning (plan- og influensområdet) på strandsone. En sammenstilling av verdi og omfang for plan- og influensområdet med en framskriving av situasjonen med alternativ 0, gir da en ubetydelig konsekvens. Alternativ 1 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og intet til lite negativt omfang på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 1 et middels negativt omfang på planområdets strandsone, sjø og vassdrag. Samlet sett har alternativ 1 en middels til liten negativ virkning på influensområdet. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten (-) til middels negativ konsekvens (- -). Alternativ 2 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 2 vil ha et lite negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 2 et middels til lite negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til liten negativ konsekvens (-). Alternativ 3 En vurdering av omfang på bruksmuligheter, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning i området viser at tiltaket i alternativ 1 vil ha et lite til middels negativt omfang på planområdet og ingen til lite på influensområdet i forhold til friluftsliv. Samlet sett gir alternativ 3 et middels 28

30 negativt omfang på plan- og influensområdets strandsone, sjø og vassdrag. Med en verdi noe over middels for planområdet og en middels verdi for influensområdet, vurderes endelig konsekvens på plan- og influensområdet til å være middels negativ konsekvens (- -) Figur 12. Konsekvensmatrise for plan- og influensområdet. Alternativene er markert fra 0-3. Alternativ 2 har lavest konsekvens for strandsona, sjø og vassdrag. 29

31 11 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak for tema kulturminner, landskap, naturmiljø er omtalt i de respektive rapportene. I dette kapittelet blir derfor kun avbøtende tiltak i forhold til friluftsliv tatt opp. Avbøtende tiltak er positive viktige virkemidler som kan redusere de, eventuelle, negative effektene på friluftslivet en utbygging kan medføre. Når det gjelder friluftsliv og nærmiljø vil avbøtende tiltak variere etter type inngrep. For den aktuelle utbyggingen kan flere avbøtende tiltak være aktuelle: Legge til rette for tursti/vei for turgåere/badegjester/fiskere ned til Nappsvågen. Ha en bred buffer mellom utbygging og Nappsvatnet med tilliggende tjern. Legge til rette for en felles utendørs aktivitetsplass innenfor planområdet. 30

32 12 OPPSUMMERING I denne rapporten representerer verdier innen friluftsliv, kulturminner, landskap og naturmiljø den endelig verdien i strandsona, sjø og vassdrag innenfor plan- og influensområdet. Jf. retningslinjer for forvaltninga av strandsona ( ) bør det ikke tillates utbygging i strandsoner som har spesiell verdi knyttet til friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Konsekvens på strandsona, sjø og vassdrag av en eventuell utbygging på Nappen beskrives derfor som et resultat av konsekvensutredning på de øvrige temaene. Konsekvensutredning som berører kulturminne, landskap og naturmiljø er gjort i separate rapporter. Konsekvensvurdering i forhold til friluftsliv er omtalt i denne rapporten. I forhold til strandsona, sjø og vassdrag er det alternativ 2 som har minst negativ virkning av utbyggingsalternativene. Dagens brukerfrekvens i strandsona, sjø og vassdrag i planområdet er lav. Brukerfrekvensen er imidlertid høyere i influensområdet, og spesielt av interesse for padlere og dykkere. Tidligere konsekvensutredninger for tema friluftsliv i Gulen kommune, viser at for flere innbyggere i Gulen kommune at det er det en stor verdi å ha tilgang på urørt natur, og at tilgjengelighet til dette kan være en avgjørende grunn til å velge å bosette seg i Gulen. Planområdet representerer trolig ikke et område som folk velger å ferdes i i dag, men å ha muligheten til å ferdes i, og ha urørt natur rundt seg er en verdi i seg selv. Men for at flere skal kunne få tilgang til planområdet er man avhengig av tilrettelegging av blant annet flere parkeringsplasser. Innenfor influensområdet har man imidlertid et godt utvalg av andre områder som er urørte og som representerer populære turområder. Toppen av Mjømnafjellet er for eksempel et populært turmål innenfor influensområdet. Samlet sett vurderes ikke Nappen-området til et urørt område med spesielle friluftsinteresser, natur- eller landskapskvaliteter, men det er kulturminneinteresser i området. Alle utbyggingsalternativene vil øke muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge. Jf. retningslinjene skal dette tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. En økt attraktivitet blant fritidsfiskere er avhengig av at det tilrettelegges for parkering og eventuelt brygger som er allment tilgjengelige. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak (kapittel 11) vil man kunne tilrettelegge for økt brukerfrekvens i og ved det planlagte hytteområdet. Man vil med dette ivareta bestemmelsen i kommuneplan for Gulen , 1-3-D som gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse: Bygging av fritidsbustader skal ikkje hindre ålmenn ferdsel i strandsona. 31

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema Nærmiljø og friluftsliv Tromsø 24.09.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad Revidert 22.04.2008 1 Innholdsfortegnelse 1. Byggeområde... 3 1.1 Fritidsbebyggelse... 3 1.1.1.

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1

BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1 BESKRIVELSE FOR SULA VASSØYA, STRANGØYA OG FØLINGEN GNR 64, BNR 1 TILTAKSHAVER: FRØYA KOMMUNE PLANID:1620201304 29. OKTOBER 2013 Mediehuset, 7240 Hitra Innhold BAKGRUNN, FORMÅL OG FORUTSETNINGER... 2 Oppdragsgiver...

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN - SLETTNES CARAVANPARK

REGULERINGSPLAN - SLETTNES CARAVANPARK PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN - SLETTNES CARAVANPARK Dato: 28.06.2012 Dato for siste revisjon: 23.09.2013 Dato for Kommunestyrets vedtak: **.**.**** REGULERINGSPLAN -... 1 SLETTNES CARAVANPARK... 1 1.

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren 10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Generelt I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder reguleringsbestemmelsene for Tømmervika hytteområde, plankart datert 20.09.2010. Området er etter Plan- og bygningsloven

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART.

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 0 LOGO FOR LYNGSALPAN LVO? i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Planbeskrivelse Planens navn Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Dato 18. 12. 2008 Arkivsak 09/8752 Planid 201002 Vedtatt Forslag ved

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Nytt hytteområde ved Sætergråen - Planbeskrivelse 1

Nytt hytteområde ved Sætergråen - Planbeskrivelse 1 Nytt hytteområde ved Sætergråen - Planbeskrivelse 1 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR «BJONSKOG PRIVATALMENNING - HYTTEFELT VED NORDRE ESPETJERN» Reguleringsplanen for Nordre Espetjern ble vedtatt 19.06.1986.

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177 Søgne kommune Arkiv: 24/56 Saksmappe: 2014/1343-23838/2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.08.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Saksnr.: 200813144/33

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Saksnr.: 200813144/33 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Fra: Etat for plan og geodata Dato: 25.03.2010 Saksnr.: 200813144/33 Emnekode:

Detaljer

ISSN: 1891-5450 ISBN: -

ISSN: 1891-5450 ISBN: - Ole Kristian Larsen ISSN: 1891-5450 ISBN: - Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 MATERIAL OG METODE... 3 2.1 VURDERING AV VERDI...

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef : 201103591 : O: 110-120 : Alf Gyland : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling

Detaljer

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2019 BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Karmøy kommunestyre 19.06.07. PLANKRAV. (Bestemmelse til 20-4, 2.ledd bokstav a). 1. Innenfor arealer

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV VESTLIA Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014 Konsekvensutredning NÆRMILJØ & FRILUFTSLIV VESTLIA

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Ivar Lillenes Nes 7632 Åsenfjord Deres ref: Vår ref: TSI 2008/8470 Dato: 29.01.2009 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 245/2// Saksnr:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget. Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget. Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 Sandnes kommune Kommuneplanrevisjon for perioden 2011-2025 Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 GJELDENDE KOMMUNEPLAN I gjeldende kommuneplan er det avsatt

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6)

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6) REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING INDRE TRYSNES, SØGNE KOMMUNE Dato: 20.4.2015 1. AREALFORMÅL Det regulerte området er på plankartet vist med avgrensningslinje og området er regulert til: Bebyggelse

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL.

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. Plankart datert 29.12.10, rev. 01.03.11 Bestemmelser datert: 29.12.10, sist etter kommunestyrets vedtak 03.10.11

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer