Planprosessen. Gjeldende arealplan vedtatt i Vedtak i planutvalget om oppstart revisjon i januar 2005

Transkript

1 Planprosessen Gjeldende arealplan vedtatt i 2000 Vedtak i planutvalget om oppstart revisjon i januar 2005 Vedtak av planprogram for planarbeidet i januar 2006 Vedtak om planprinsipper i februar 2006 Første gangs behandling av planforslag desember 2006 Høring av planforslaget i desember2006 / januar2007 Andre gangs behandling av planforslag i mars 2007 Ny høringsrunde av planforslag i mai/juni 2007 Tredje gangs behandling og endelig planvedtak i kommunestyret i 18. september 2007

2 Planprogram Forskrift om konsekvensutredninger 1: Sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres Kommuneplanens arealdel skal alltid behandles etter forskriften Det er vedtatt et planprogram som beskriver opplegg for medvirkning og informasjon avklarer rammer og formål med planarbeidet angir antatte problemstillinger og hvilke temaer som skal vurderes konsekvensutredet Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til ny arealplan

3 Lokale prinsipper og kriterier I Planutvalget vedtok den en del overordnete prinsipper og kriterier for utarbeiding av ny arealplan: Nye områder som tas i bruk skal ikke berøre arealer som: ligger over tregrensa (snaufjell) er viktige for biologisk mangfold, friluftsliv eller er inngrepsfrie områder (i henhold til nasjonal status) er i aktiv jordbruksdrift er viktige i kulturlandskapssammenheng. Utbygging må organiseres på en måte som gir verdiskaping og sysselsetting for lokalsamfunnet Trysil kommune skal opprettholdes som et høykvalitets reisemål

4 Lokale prinsipper og kriterier II Kriterier for boligbygging: Ny boligbygging i Trysil sentrum skal i hovedsak skje i regulerte områder på østsida av Trysilelva, og i nærområdet til sentrumsfunksjoner som skoler, barnehager, forretninger, off. kontorer mv Ved ny boligbygging i Innbygda skal det stilles krav om nødvendig infrastruktur som gang- og sykkelveg til skole, nærlekeområder og annen infrastruktur Ny boligbygging i grendesentrene skal i hovedsak skje i regulerte områder og i tilknytning til offentlig infrastruktur som skole, barnehage, vann og avløp mv. (+ LNF 3) Boligbygging ellers skal skje slik at den styrker eksisterende bomiljøer, grender og tettsteder

5 Lokale prinsipper og kriterier III Kriterier for fritidsbebyggelse: Større sammenhengende natur- og landbruksområder uten konsentrert fritidsbebyggelse fra før skal ikke åpnes Ny fritidsbebyggelse skal i hovedsak lokaliseres i sammenheng med større eksisterende områder for fritidsbebyggelse, eventuelt som fortetting Eventuelle ubebygde reserver skal legges til grunn i vurderingen av nye tiltak Ved fortetting skal eksisterende standard videreføres Ny fritidsbebyggelse skal ikke lokaliseres nært inntil eller slik at det vil medføre økt belastning for etablerte eller framtidige boligområder og nærmiljøfunksjoner Det skal legges inn skjermingssoner/friområder mellom eksisterende og nye hyttefelt Utbyggingen må organiseres på en måte som gir verdiskaping og sysselsetting for lokalsamfunnet og mest mulig utbygging bør organiseres gjennom grunneiersamarbeid Det skal søkes å sette en grønn strek på plankartet og som markerer framtidig grense for bygging av ny fritidsbebyggelse

6 Lokale prinsipper og kriterier IV Kriterier for Trysilfjellet: Trysilfjellet skal planlegges innenfor en ramme på maksimalt reiselivsbaserte senger i området Trysilfjellet/ Innbygda / Nybergsund på lang sikt (i tråd med gjeldende arealplan som angir senger) Både samlet og for de enkelte deler av fjellet må omfanget av utbygging tilpasses planlagt heiskapasitet og Trysilfjellets Masterplan for skianlegget Ski-inn ski-ut prinsippet skal legges til grunn for nye byggeområder innen aktivitetsområdet i Trysilfjellet Det skal settes en grønn strek for framtidige utbyggingsarealer i Trysilfjellet, for derved å sikre de mange besøkende gode og nærliggende friluftsområder

7 Trysilfjellet I Utfordringer: I forhold til videre utbygging i Trysilfjellet har det vært et mål å avklare skianleggets framtidige kapasitet for å ta i mot skiløpere på en måte som ikke reduserer kvaliteten og som tilpasser utbygging av sengekapasitet til dette Å sikre en utbygging som bidrar til økt andel varme senger Å sikre de viktige natur-, tur og rekreasjonsområdene i vestre deler av fjellet Reduserer behov for intern bruk av bil i fjellet og mellom fjellet og sentrum

8 Trysilfjellet II Foreslåtte tiltak: Trysilfjellets kapasitetsvurdering på senger legges til grunn som det maksimale tall for sengeutbygging i planperioden i og rundt Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund Prioritere nye kommersielle senger i de mest attraktive og heisnære områdene på Turistsenteret og i Fageråsen Ski inn og ski ut prinsippet videreføres og legges til grunn for videre utbygging av overnattingskapasitet i Trysilfjellet Unngå utbygging av ny overnattingskapasitet som medfører behov for nye heiser som kun vil ha en transportfunksjon Unngå utbygging av nye hytter i de områdene rundt Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund som har Trysilfjellet som hovedattraksjon og som vil medføre økt dagstrafikk i topperiodene (helger, ferier og høytider) Øke andelen varme senger i forhold til kalde senger

9 LNF-områder - hovedgrep LNF 1 områder med særlige naturforvaltningsinteresser der formålet er å bevare større sammenhengende naturområder og der det tas vare på dyre- og plantelivet, og muligheten til å ferdes i større sammenhengende naturområder. LNF 2 generelle LNF-områder der det ikke er tillatt å oppføre nye boliger eller næringsbygg som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Spredt ervervsbebyggelse kan vurderes jfr. retningslinjer for lokalisering av spredt ervervsbebyggelse. LNF 3 LNF-områder med tanke på å forsterke eksisterende grender/steder og tettsteder. I disse områdene er hovedtanken at det skal være en mer forutsigbar dispensasjonspraksis for boligbygging, jfr egne retningslinjer som er utarbeidet for å håndtere søknader om dispensasjon. Disse er beskrevet i de generelle retningslinjene.

10 Hyttebygging utenom Trysilfjellet I Utfordringer: Å sikre kvalitet for å underbygge varemerket Trysil, men med mangfold i forhold til standard og beliggenhet. Å sikre fortsatt tilgang til arealer for hyttebygging uten å åpne uberørte og verdifulle natur- og turområder. Å sikre en realistisk ramme for utbygging i planperioden og i forhold til gjennomføring.

11 Hyttebygging utenom Trysilfjellet II Foreslåtte tiltak: Å videreføre rammene fra dagens arealplan med gjennomsnittlig 85 hytter pr år, dvs. ca nye hytter i en 12-års periode. Med en beregnet gjenværende reserve på ca. 550 hytter i gjeldende arealplan gir dette rom for ca. 450 hytter i nye områder Å legge til rette for utvidelser av eksisterende hytteområder, og tilsvarende skjerme naturområder uten slik bebyggelse fra før Nye hytteområder skal ha tilstrekkelig friareal og naturlige tur- og rekreasjonsområder i sin umiddelbare nærhet Å opprettholde dagens standarklasser for hytteområder med HA, HB og HC standard Nye hytteområder skal planlegges ut fra HB eller HC standard. Det betyr bl.a. at ingen nye områder skal planlegges uten vegadkomst til hver enkelt hytte (HA standard)

12 Grønn strek Inn mot de viktigste turområdene/fjellområdene er det lagt inn en grønn strek Streken skal vise de områdene hvor en ønsker å være spesielt restriktiv med tanke på videre utvikling og byggeaktivitet Grønn strek kan sammenlignes med en Markagrense Det er ønskelig at den grønne streken er en linje som verner om spesielt viktige naturområder i kommunen som ligger utsatt til for videre utbygging og sikrer nærturområder Grønn strek er foreslått i Trysilfjellet, Trysil-Knuts fjellverden og i Bittermarka

13 Vann og avløp Eksisterende anlegg har ikke kapasitet til å ta unna avløpet etter at Radisson SAS Trysil er åpnet. Kapasiteten i Fageråsen er og nesten sprengt Klarer ikke å levere nok vann ved toppbelastning Anbefalinger: Nytt renseanlegg som skal ta unna avløp fra Fageråsen og Turistsenteret På sikt skal dette bygges ut til å ta alt, eksisterende anlegg skal fases ut Nye brønner og vannbehandlingsanlegg skal anlegges ( risikoanalyse; bra med to separate anlegg ) Investeringskostnad 130 mill på avløp og 40 mill på vann Utfordring med finansiering hvem skal ta kostnadene med dette?

14

15 Trafikkvurderinger Det er utarbeidet en rapport av Rambøll Norge AS som tar for seg temaene transport, trafikk og parkering. Anbefalinger: Ny hyttebebyggelse -> mulig å betjene med internt busstilbud Nye dagparkeringstilbud i Trysilfjellet -> bør ikke belaste de mest kritiske vegstrekninger Heis/ gondolforbindelse og skiløype mellom Trysil sentrum og Trysilfjellet. Innlagt trasè er ikke juridisk bindende! Reservere en trase for en ny vegforbindelse inn mot sentrum fra sør for eksempel over Mosanden. Parkeringskapasitet - reservere aktuelle arealer i sentrum (p-hus?)

16 Trafikk Maksimal døgntrafikk år 2006

17 Trafikk Maksimal døgntrafikk år 2020

18 Trafikk Mulige arealer for parkeringshus

19 Trafikk Ny vegadkomst til sentrum

20