Diabetes hos barn og ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diabetes hos barn og ungdom"

Transkript

1 Diabetes hos barn og ungdom Diabetesforum 2008 Tromsø Dag Veimo Overlege, Barneavd. NLSH, 8092 Bodø

2 Handlingsplan for diabetes i Helse Nord

3 Hvorfor egen beskrivelse for barn/ungdom Egen sykdom med pas. som ikke er myndige Helsesøstre, skole, barnehager og foreldre som samarb.partnere Foreldre har større rettigheter enn pårørende i voksen alder Egne avdelinger for syke barn (Barneavd.) Egne kvalitetskriterier og beh. mål, andre komplikasjonsmønster akutt / kronisk (eks. vekst, ikke fotprobl.) Egne arbeidsmåter, ansvarsområder, pedagogikk o.a. Egen forskning, nasj./internasj. organisasjoner o.a. Andre utviklingstrender av sykdommen (incidens/prevalens) Egne spesialiteter for barneleger, barne-spl., BUPA

4 Involverte yrkeskategorier (Barne)lege -teoretisk opplæring foreldre o.a. -beh.opplegg -pol. kontroller -trygdestønader Sykepleiere -teoretisk/praktisk opplæring i avd. Diabetessykepleier for barn -hjemmebesøk, skole/barnehage -pol. kontroller -LMS-kurs -Benchmarking-studien KEF Sosionom -Rettigheter -Hjelpestønad o.a. (Fysioterapeut) Psykolog - BUP Kontaktfamilier Skolen / lærere -inkl. hjelp til blods.kontroll og ins.beh.

5 Rettigheter og stønader Rettigheter i: -skolen -barnehagen Trygdestønader: -Hjelpestønad -Opplæringspenger -Pleiepenger sykt barn -Økt antall sykedager Foreldre med til kontroller, utvidet aldersgrense (inntil 18 år)

6 Skriftlige retningslinjer for beh. og kontroll Lokale / avdelingsvise Regionale? Nasjonale -Veilederne -Benchmarkings-studien Internasjonale -WHO -ISPAD Guidelines (www.ispad.org) Nasjonale målsetninger for behandlingskontroll (SHdir/Barnelegeforeningen)

7 Barnediabetes

8 Hva skiller diabetes hos barn og ungdom fra hos voksne Barn har nesten bare type-1-diabetes (T1DM), ca % Barn har genetiske diabetes-typer Barn kan ha medfødt diabetes De må nesten alltid behandles med insulin Barn er i vekst og utvikling Livsstil har lite å si for utvikling av sykdommen, men kan ha mye å si for forløpet og behandling Barn er (ofte) for små til å ta eget ansvar for behandlingen behandlingen blir derfor mer komplisert, og de er avhengig av at andre personer kan, vil og greier å ta ansvar for behandlingen

9 Diabetes og vekst Insulin er kraftig vekstfaktor, anabolt hormon virker sammen med veksthormon Dårlig regulert diabetes gir dårligere vekst og senere pubertetsutvikling Ledsage-sykdommer kan komplisere dette ytterligere både ved ernæringsforstyrrelse ved cøliaki, og hypothyreose, og pga. senkomplikasjoner

10 Mental utvikling Diabetes har ingen direkte effekt på mental og kognitiv utvikling, men Barn med dårlig regulert diabetes eller alvorlige hypoglykemier kan få en påvirkning av sin cerebrale funksjon Mange, langvarige og kraftige hypoglykemier, spes. med kramper, før 4-5-årsalder, kan muligens gi nedsatt læreevne Etter denne alder ikke påvist sikre slike effekter av hypoglykemier Kronisk hypoglykemi påvirker våkenhet, konsentrasjon og innlæringsevne, slik at skoleresultater blir dårligere Svært dårlig regulering med mye høye blodsukker, har en depressiv effekt på hjernen Det er også påvist sikre senskader etter dette, mht. både læreevne og kognitiv funksjon, i flere int. studier de senere årene

11 Livsstil Barnediabetes er ikke utløst av livsstil Livsstil har innflytelse på forløpet og senkomplikasjonene Dårlig livsstil med mye hyperglykemi gir økt insulinbehov kan også gi økt insulinresistens disse to tingene sammen kan gi vektøkning og ytterligere dårlig regulering mao. en ond sirkel Livsstil øker heller ikke faren for andre ledsagesykdommer men gir betydelig økt fare for senkomplikasjoner som kan komme allerede i tenårene iflg. nyere (norsk) forskning

12 Diabetes-typer hos barn T1DM T2DM T1,5DM MODY Medfødt diabetes Kir6.2 T3DM - Cel 6-diabetes LADA Late onset diabetes type 1 of adults (T1DM uten antistoffer)

13 T1DM Autoimmun diabetes HLA-typen bestemmer risiko Kan forutsies ut fra antistoffer i blodet (anti-gad, anti-ia2a, insulin auto-antistoff, øycelleantistoff) Grad av medfødt insulin-resistens påvirker debut-tidspunkt, og måten den debuterer på. Med insulin-resistens tidligere debut men sjeldnere alvorlig ketoacidose Barn har oftere ledsagesykdommer av autoimmun type Cøliaki 5-10% Hypo-/hyperthyreose (1-2%) Andre (leddgikt o.a.)

14 Diagnose T1DM hos barn Faste-blodsukker > 6,5 Gjentatte blodsukker > 6-8 ikke-fastende før måltid (uten akutt inflammatorisk sykdom samtidig) Evt. OGTT / (IVGTT)

15 T2DM Utgjør 2-3 % av barnediabetes i Norge (I Asia, Afrika og Sør-Amerika majoriteten av barne-dm) Økende i hele vestlige verden, pga. fedme-epidemien Tydelig sammenheng med sos-øk. faktorer Hos barn forek. nesten ikke T2DM uten fedme Behandlingen må derfor rette seg både mot diabetesen og fedmen, mao. både diett og tabletter, og kanskje insulin e. hvert Økte senkomplikasjoner, og tidligere enn ved T1DM Insulin-resistensen gir i tillegg, hos en del, hormonproblemer som hirsutisme (økt hårvekst), tidlig hår-pubertet, mens-forstyrrelser, økende vekt o.a.

16 Monogen diabetes (MODY) MODY = Maturity Onset Diabetes of the Young, minst 6 ulike typer Skyldes enzym-svikt et el. annet sted på veien fra celleoverflaten til nedbrytningen av glukose i cellen Minst 6 ulike generpåvist (Glucokinase o.a.) Har ikke noe med livsstils-feil å gjøre Kan arves maternelt, via mitochondrier Ulike aldre for debut, men de fleste i tenårene eller skolealder, vanligvis gradvis debut Forekommer neonatalt Noen familier i Norge, de fleste på Vestlandet De kan ha/har normal insulin-produksjon, I-behov avh. av gen-typen Noen kan behandles med tabletter, andre bare med kost eller ingen behandling Hos mange en klinisk grei sykdom, hos andre betydelig problematisk

17 Kontinuum el. separate sykdommer? T1DM Auto-ast I-resistens T2DM

18 Usikkerhet mht. klassifikasjoner T2DM hos ungdom er økende, parallellt med økende overvekt Mange med nyoppdaget T2DM blir feilklassifisert som T1DM Overvektige unge med AI-diabetes kan misdiagnostiseres som T2DM T2DM er mer assosiert med risikofaktorer for CV-sykdom, som kan være til stede ved diagnosen Viktigere å normalisere BT, lipider, nyrefunksjon mm. enn ved T1DM

19 Demografiske forskjeller T2DM og T1DM Sosio-økonomisk: T2DM mer "fattigdomssykdom" Alder: T1DM alle barne-aldre, T2DM tenåringer Familie-erfaringer: - 5% av T1-familier har DM-erfaring - > 80% av T2-familier har T2DM-erfaring, inkl. erfaringen med svikt i kontroll av vekt, diett, blods. fatalisme og resignasjon Beh.-prioriteringer: - Livsstilsintervensjon rel. uinteresant v/t1dm -Er hovedsaken ved T2DM, glykemi-kontroll sek. Teknologi: - Teknologi-revolusjon for T1DM (Ins., blods, ulike device, TX o.a.) - Industrien jobber mot de med T2DM mht. konsum-mat o.a. Incidens: T1DM øker ikke totalt, debut forskyves til lavere aldersgrupper

20

21 Type 1DM blant barn i Norge Øker hele tiden (Norsk Barnediabetesregister) INCIDENS-TALL: rel. stabilt ca. 22,5/ /år < 15 år, tidligere < økning til ca. 28 / /år = ca. 250/år Aldersincidens; år incidens år incidens 30, år Kjønnsforskjell; -gutter / jenter incidens 29,2 / 26,7 Nordland hhv. 26 og 19 nye i -04 og -05 = ca. 41/ /år, tidligere nye/år (incidens 25,5). (I 2008 hittil 15 nye) Dette gir en økning på 25-30% over få år

22 Hvor mange har vi? (i Nordland) Ca. 140 diabetikere går fast til kontroll ved Nordlandssykehuset, og i tillegg en god del ved Helgelandssykehuset nyoppdagete pr. år m. T1DM 1-2 kjente med T2DM Mao. tallmessig er ikke T2DM et stort problem, tilsynelatende Hvor mange feilklassifiserte, el. mellomformer har vi?

23 Tall fra Norsk Barnediabetes-register og Barnediabetes og kvalitet (Benchmarking-studien)

24 - Deltagelse for alle BENCHMARKING Kun Type 1 Diabetes - HbA1c - Behandling - Akutte komplikasjoner - Screening - Kardiovaskulære risikofaktorer - Pubertet

25 Nyoppdaget diabetes pasienter 247 pas. med diagnosedato, 40 pas. uten diagnosedato Kun fått oppgitt at 1 pas. ikke ønsker å deita.

26 Nyoppdaget diabetes År Antall pasienter med nyoppdaget diabetes

27 ÅRSKONTROLLER deltakelse i barneavdelinger deltar med 1834 pasienter 82 % deltagelse 2007

28 Antall pasienter med type I diabetes i Benchmarking studien Antall

29 Deltakelse 2007 T1D (n= 1810) Antall pasienter z x y f m q i a h p n d l b c t g e o u j r k s w v

30 Antall registrerte pasienter pr sykehus Antall a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z

31 Diabetestyper 2007 Diabetes type Antall Kjønn (%) Alder (år)* Varighet (år)* Debut alder (år)* BMI* HbA1c (%) * T1D % T2D 8 0,4% MODY 13 0,7% 52 % gutter 0 % gutter 22 % gutter 12,6 5,0 7,7 20,1 8,4 10,5 2,8 7,6 24,5 6,3 10,4 5,4 6,2 18,9 6,1 * mean 2007

32 Diabetes modellsykdom for kronisk sykdom Sosial- og Helsedirektoratet og DnLF 2004 Fagspesifikke kvalitetsindikatorer i Pediatri HbA1c <8% >50% pasientandel ( ) >70% pasientandel ( ) Insulinsjokk med kramper og/eller bevisstløshet <1 per år <20% pasientandel ( ) <10% pasientandel ( ) 32

33 År n HbA1c Alder Varighet BMI (%) (år) (år) ,6 13,0 5,5 19, ,3 12,2 5,2 20, ,4 12,3 5,0 20, ,1 13,0 5,6 20, ,2 13,1 5,8 20, ,4 12,9 4,9 20, ,5 12,6 5,0 20,1 Mean 2007

34 Gjennomsnittlig HbA1c (%) målt på AUS 2007 Alder n Gj.snitt SD Min Max (år) > Totalt

35 HbA1c målt på Aker US. Gjennomsnitts HbA1c = 8.5 % ( ),0 8,9% 7,8% HbA1c 7,8%,0,0,0,0,0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 2007

36 BEHANDLINGSTYPER Hurtig + middels Superhurtig + middels Superhurtig + langsom analog Ferdige blandinger 2001 % 2002 % 2003 % 2004 % 2005 % 2006 % 2007 % Insulinpumpe

37 IE insulin/ kg kroppsvekt (gjennomsnitt, range) Alder Insulinpumpe Injeksjoner (hurtigvirkende + langsomtvirkende) p-verdi < 12 år 0,74 (0,55-1,27) 0,84 (0,54-1,54) < år 0,80 (0,54-1,46) 1,00 (0,84 1,46) < > 15 år 0,79 (0,62-1,34) 1,01 (0,88 1,37) <

38 BLODSUKKERMÅLINGER pr. uke Antall målinger pr. uke Andel % % % % > % 2007

39 Behandling

40 Behandling av barnediabetes Barn < år deltar begrenset i egenbehandlingen Forståelsen av diabetes som sådan begrenset, og mindre evne til abstract og konkret tenking mht. blodsukker og insulin-dosering De har i større grad stikkeskrekk, og kan motsette seg behandling dvs. injeksjoner og blodsukkermålinger Spes. barn med noen grad av psykisk utviklingshemming kan ha problemer med å forstå - og godta behandlingen Foreldrene og andre foresatte blir behandlerne, og deres evne til å forstå og gjennomføre behandlingen er avgjørende Lærere og barnehagepersonell er viktige støttespillere, og må til dels være aktivt med i behandlingen - og spes. mht. blodsukkermålinger Psykososiale, utdanningsmessige og økonomiske forhold i familien kan ha stor betydning Foreldrene er barnas viktigste hjelpere, og deres evne til å støtte barna har påvirkning på barnas egen evne til å gjennomføre behandlingen

41 Behandlings-start Avhengig av klinisk situasjon har vi enten startet med insulin i.v. i kontinuerlig drypp (ved DKA) el. subcutant som rgm. injeksjoner Tidligere alltid brukt Actrapid s.c. De med behov for i.v. beh. (ketoacidose) får i.v. Actrapid de første 1-2 døgn deretter hurtiganalog (Humalog) s.c. til måltidene og NPH-insulin (Insulatard) morgen og kveld De fleste starter direkte med Humalog og, e. 1-2 døgn, + NPH-insulin Spe- og småbarn (< 3-4 år) starter evt. raskt med insulin-pumpe, for å unngå injeksjoner

42 Forberede videre beh. og undervisning 7-14 dagers primær-opphold Teoretisk og praktisk opplæring av foreldre, pasient og evt. søsken Det kan være 4 foreldre ( mine, dine og våre barn ) Alle skal lære blodsukkermåling, injeksjoner og å vurdere I-behovet til måltider og øvrige situasjoner Lege diabetes teoretisk 2-4 timer Sykepleier(e) diabetes praktisk, og teoretisk til barnet De skal ha grundig kostinformasjon, 2-4 timer hos KEF Sosionom hjelpestønad alle < år Rett til opplæringspenger, utvidet antall stønadsdager for sykt barn og evt. pleiepenger etter utreise til en/begge foreldre Avd. betaler reise og opphold for alle som anses nødvendig i opplæringen

43

44 Begynner-fasen Sjokk Delay i undervisningen Foreldre m. diabetes el. helsevesen-bakgrunn Søsken Splittete familier

45 Senkomplikasjoner Prinsippene HbA1c Ikke < år Ungdomstida viktig

46 Behandlingsmål (ved utskrivelse og senere) En frisk person uten senkomplikasjoner Harmonisk person uten sykdomsopposisjon som har nok kunnskap om sykdommen, og evner å gjøre sitt beste i egenbehandlingen, og med trygghet til å leve normalt Den skal ha en normal utdannelse, et tilfredstillende yrkesliv (utenom enkelte forbudte el. umulige yrker), og normalt familieliv Kvinner skal ha ukompliserte graviditeter Personen skal også ha god metabolsk kontroll, med minst mulig blodsukkersvingninger inkl. hypoglykemier Og normal vekst og pubertetsutvikling Kriteriene for god kontroll er annerledes for barn enn hos voksne

47 Kontroll-opplegget Polikliniske kontroller 3-4 ggr./år hos lege og/eller dia.spl. - HbA1c, blodsukker-kurve - beh. justering Årskontroller: utvidet pol. kontroll med - høyde / vekt / evt. pubertet -BT - utvidete blodprøver: lipider, cøliaki-prøver, FT4+TSH - urinprøve til mikro-albuminuri (MAU) - evt. øyenbunns-us. - evt. føtter kontrolleres, sensibilitets-test? (mikrofiber) Benchmarking-studien ( Barnediabetes & kvalitet ) - årlig rapport + sentralisert HbA1c-kontroll - systematiske tilbakemeldinger for egen pas.gruppe - utgangspunkt for forskning

48 Hypoglykemier Barn opplever hypo-g annerledes, dette er til dels aldersavhengig Hypo-G kan komme mye raskere det er alltid ubehagelig småbarn kan ha få el. spesielle symptomer Tenåringer unngår hypo-g, kan føre til underdosering av insulin, eller de overspiser for å holde høyt nok blodsukker, med påfølgende dårlig regulering og synkende compliance

49 Akutt sykdom Barn oftere syke enn voksne (?) Oftere febersykdom el. gastroenteritt og blir oftere alvorlig syke m/dehydrering osv. Derfor mer utsatt for ketoacidose De kan sjeldnere hjelpe seg selv er avhengige av voksne / foreldrene må oftere legges inn til væske-behandling m/glukose for å tåle insulin Barn blir derimot ofte raskere friske enn voksne

50 2007 Insulinsjokk med bevisstløshet og/ eller kramper År Andel (%)

51 INNLAGT FOR KETOACIDOSE % % % % % % % Andelen pumpebrukere har økt fra 15 til 44 % fra 2002 til 2007 uten økning i alvorlig ketoacidose 2007

52 SCREENIN GAV : NEFROP ATI RETINOP ATI NEVROP ATI HYP O/ HYPERTHYRE OSE CØ LI AKI

53 NEFROPATI Diabetes varighet >5 år, alder > 11 år eller Tanner > 2 Undersøkt iht. guidelines % % % % % % 2007

54 URIN, 2007 Antall med urinprøver 1510 / 1810 (84%) Antall med microalbuminuri Antall med persisterende microalbuminuri 120 / 1510 (8%) 15 / 1510 (1 %) Andel med proteinuri 7 / 1510 (0,5%)

55 Cøliaki - Ofte asymptomatisk - Forekommer i 1-10 (16)% hos barn og ungdom med T1D - Forekommer i 0,3 1 % hos de uten T1D - Økt risiko for cøliaki (3 x økt) hos de som får T1D < 4 års alder sammenlignet med de > 9 år. - Jenter har høyere risiko enn gutter for å få både cøliaki og T1DM

56 CØLIAKI Andel pasienter som er undersøkt for cøliaki % %

57 Hypo- / hyperthyreose Andel pasienter som er undersøkt med TSH % % 2007

58 Antall pasienter med cøliaki / hypothyreose / hyperthyreose i 2007 Påvist før Ikke us. Us / påvist Us / ikke påvist Cøliaki 127 (7%) 82 (5%) 26 (2%) 1486 (86%) Hypothyreose 18 (1%) 49 (3%) 8 (1%) 1643 (96%) Hyperthyreose 2 (0,1%) 48 (3%) 1 (0,1%) 1665 (97%) 2007

59 BLODTRYKK perc. % (range) > 95 perc. % (range) % Kontrollmålt % (range) % % % 3 % % 2 % 22 % % 3 % 27 % % 4 % 25 %

60 Andel pasienter > 15 år som røyker % % % % % % % 2007

61 De problematiske årene

62 Viktige faktorer for god regulering Alder Pubertet Personlighet Livsstil / kultur Insulin-følsomhet Hjemmemiljø / foreldre Omgangskrets / venner

63 Problemer med I-behandling hos barn/ungdom De er skiftarbeidere dvs. dags-/døgnrytmen kan være veldig skiftende derfor vanskelig å beregne I-behovet på forhånd skiftende fysisk aktivitet gir skiftende oppsuging og virkning av insulin Barn spiser ikke like mye hver gang, av og til ikke-no (småbarn) noe som gjør det vanskelig å beregne riktig måltidsdose det gir problemer når insulin må settes på forhånd og det kan bli hypo-glykemier for man ikke har "matet insulinet" eller tilsvarende høye blodsukker (ved for lite insulin) Hormonbalansen ulik i ulike aldre, det gir ulikt døgnbehov/-profil aldersavhengig i forhold til hos voksne viser seg spes. godt ved pumpe-behandling, der basaldoseringen på natt må være annerledes

64 Alder Diabetes i førskolealder er: - Total avhengighetsfase

65 Foreldre til (små) barn m. diabetes Isolerte Ingen avlastere / barnevakter Bekymret Angst, evt. depresjon Reguleringen er vanskelig Hyppige blodsukker- kontroller Plager barna sine Opplever ofte store problemer i forhold til skole og barnehage Spes. ved sykdom, da reguleringen er vanskeligere Problem i forhold til helsevesenet

66 Ungdom og diabetes Generelt vanskeligere å få diabetes i ungdomsårene (brudd i autonomi-utviklingen) men også større sjanse for bra utvikling og behandling pga. alder og modenhet og større evne til å velge å delta i ansvar og egenbehandling

67 Personligheten og diabetes-behandling Aktivitetsnivået - generelt - fysisk aktivtet Interesse / kunnskap Konsentrasjonsevne / avledbarhet Stress, angst, depresjon Risiko-utprøvende Samarbeidsevne / -forhold Det har vist seg at det er bra med - en viss grad av risikoutprøvelse - og avledbarhet Risikoutprøving som går på å finne sine grenser Avledbarhet som går på at man har evne til å ta i mot kroppens signaler Samtidig som har god konsentrasjonsevne om oppgaven

68 Sosialt miljø De som greier seg best har: Foreldre som evner å stille opp og som er gode forbilder Har venner som stiller opp og er seriøst hjelpende og interessert Forskning har vist at både foreldrenes - personlighet og -utdannelse har stor betydning for utfallet Men generelle kulturelle faktorer i omgivelsene, inkl. venner, også har stor betydning Rene økonomiske forhold har mindre å bety direkte

69 Det kompliserte livet Erfaringsutveksling Mestring i hverdagen Sosionom rettigheter samliv Avlastning Nettverk Skole Kurs for foreldre til barn med diabetes Søsken Fysisk aktivitet Psykolog Krise Prosesser Ernærings fysiolog Kosthold Diabetes forbundet

70 Problemområder ungdom Skolegang / hybelliv Idrett / mosjon Festing alkohol Seksualliv prevensjon Røyking Spiseforstyrrelser Hjerneskader?

71 Skolegang / hybelliv Mange må reise bort og bo på hybel på VGS Ikke alle er modne nok til å ta ansvaret selv da og det må ordnes særordninger med skolen og hybelvertskap Skolen skal ringe til eleven ved første dags fravær (ikke 3. dags) Hybelvertskap må forplikte seg til å etterse daglig at eleven er frisk og kommer seg til skolen Ved sykdom skal foreldrene kontaktes Større problemer med festing og alkohol mm? Dead-in-bed -syndromet oftest studenter Suicid el. bare dårlig regulering? Overdosering av insulin?

72 Idrett / aktivitet Godt forenlig med diabetes hvis man planlegger aktiviteten godt mht. insulin og mat og sjekker blodsukker hyppig nok og har med reservemat og drikke (MED SUKKER!) Jevnlig trening øker insulin-følsomheten og senker I-behovet Dette må prøves ut under trygge forhold og trener/lærer må ta nødvendige hensyn og legge forholdene til rette og hjelpe ungdommen å få størst mulig utbytte og trivsel slik at den ikke trekker seg fra aktivitet Også maraton, Birken og sykle Trondheim-Oslo går an, og å bli olympisk el. verdensmester

73 Fest dansing - alkohol Byr på spesielle utfordringer Mange ungdommer slurver med beh. i slike sammenhenger for å skjule at de har diabetes (ikke veldig sexy m. penn el. pumpe) eller for å unngå hypoglykemi Dansing forbruker mange kalorier på ei tid av døgnet da man v.vis ikke er så aktiv, slik at beregning av I-behovet blir vanskeligere, og det spises ofte for lite Alkohol senker blods. kraftig og langvarig dette skjer ulikt hos enkeltindivider og avhengig av mange forhold og symptomene på hypo-g blir endret, evt. svakere, med alkoholrus Derfor dårligere forvarsel og man vurderer annerledes og behandler seg for sent Dette har av og til fått fatale følger, fordi man også avkjøles raskere både ved hypo-g og ved rus

74 Seksualliv - prevensjon Viktig å snakke med ungdommene tidlig nok om dette, fordi Det er viktig(ere) med prevensjon, og alle prevensjonsmidler kan brukes også p-piller (obs. familiær risiko) All graviditet bør planlegges, og angrepillen er et dårligere alternativ for jenter med diabetes Dessuten er det lettere å pådra seg soppinfeksjoner, og spre disse, for personer med diabetes For guttene er god regulering også viktig, fordi dårlig regulering (akkurat som røyking) gir impotens og skader på DNA i spermiene Ikke-planlagte svangerskap er en risiko, både mht. diabetikerens (jentas) skolegang og sosiale liv, og fordi dårlig regulering gir økte misdannelser hos fosteret

75 Spiseforstyrrelser Mange opplever konflikten mellom: - stramme tøyler mht. mat - blodsukkerkontroll - insulin Matrelasjoner kan da bli affektive, samtidig som man spiser for å unngå hypo-glykemier Kanskje er kunnskapsnivået for lavt, mangel på relæring Kanskje er det et problem å få/ta ansvar, samtidig som det er det de vil Utrygghet Kan kronisk sykdom brukes som en positiv livsattityde?

76 Overføring til voksen-medisin Alle tilbud om pol. oppfølging ut videregående skole Barn fra lokalsykehusene følges der hele tiden utenom årskontrollene hos oss (ikke alle pas.) Ingen godt utviklet systematikk i overføring, vanskelig å få til felleskontroller ved overføring Lokale forhold avgjør Til lokalsykehuset (el. Fastlege???) Noen flytter andre steder (studier, arbeid o.a.), må henvises

77

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Insulin-pumpe hos barn

Insulin-pumpe hos barn Insulin-pumpe hos barn Dag Veimo Diabetesforum 2006 Mål for diabetes-behandlingen Her og nå: -Minst mulig hypoglykemi / føling -Unngå ketoacidose ( insulin-mangel ) -Minst mulig blodsukker-svingninger

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Helsedirektoratet 11.01.2013 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8

Detaljer

Insulin-pumpe. Diabetesforum 2008. Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø

Insulin-pumpe. Diabetesforum 2008. Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø Insulin-pumpe Diabetesforum 2008 Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø Diabetesforum 2008 D. Veimo 2 Insulin-behandling hos barn og ungdom Standard-behandling 80-tallet blanding av NPH- og hurtig-insulin

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Fakta om Nordland Består av 44 kommuner 238.000 innbyggere 12 %

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. Farfar. Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor.

Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. Farfar. Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. BARNEDIABETESREGISTERET(BDR) Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Pasientnummer Pasient Fødselsdato Fødselnummer Barkode/Navnelapp Registrerings dato Hvor er familien født? (land) Mor Far Kjønn:

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Gjelder nye årskontrollskjema laget med utgangspunkt i elektronisk registering - ereg Veilederen følger ISPAD`s

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke?

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke? Diabetes Barn og diabetes sukkersyke? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) 18.11.2008 2 Type 2 diabetes Sterk genetisk disposisjon Overvekt Manglende fysisk aktivitet Hvorfor fikk jeg type 1-diabetes?

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer/forerkort Legeattest (helseattest)

Detaljer

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Diabetes og karbohydra0elling Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Insulin karbohydrater - balanse Oversikt KH- telling doseveiledning i forhold

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Figurregister. På like vilkår? Figurregister På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen

Detaljer

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P Pasientguide Diabetes type 1 hos barn 1 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2014 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2014 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2014 www.barnediabetes.no Årsrapport 2014 med

Detaljer

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år) Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer