Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø

Transkript

1 Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø

2 Fakta om Nordland Består av 44 kommuner innbyggere 12 % av Norges landareal 25 % av Norges kystlinje 800 km i luftlinje fra Andenes i nord til Bindal i sør 2 helseforetak som består av 1 psykiatrisk sykehus og 7 somatiske sykehus (men Narvik sokner til UNN) helsepersonell Diabetessykepleiere knyttet til alle sykehusene, hel eller deltid 350 barnehager 250 grunnskoler med til sammen elever 17 videregående skoler med 9500 elever

3

4 Barneavdelinga i Nordland Ei barneavdeling tilknyttet Nordlandssykehuset Bodø Barnemedisinsk enhet med 16 sengeplasser Ø-hjelpsfunksjon for barn fra hele Nordland 0-14 år, med unntak av Bindal i sørfylket som sokner til Nord-Trøndelag og Ofoten i nord (6 kommuner) som hører under UNN Barnepoliklinikk med bla diabetessykepleier i 150 % stilling fordelt på to personer 5-6 leger som følger opp diabetespasienter, pt. Ingen definert som hovedansvarlig overlege

5 Ca barn og unge med nyoppdaget diabetes i Nordland hvert år. Alle disse blir innlagt Barneavd. Bodø for opplæring og oppstart behandling, ligger inne ca 10 (7-14) dager. De siste årene har de som sokner til Narvik gått til UNN, men vi følger fortsatt noen i Bodø. Selv om barnemedisinsk enhet tar imot barn fra 0-14 år, blir de fleste med nyoppdaget diabetes opptil 16 år også innlagt her for opplæring.

6 Hvor mange innlagte? stk stk stk stk stk (18) stk stk stk stk stk stk

7 Nyoppdaget Diabetes På legevakta Høyt blodsukker Hvor mye haster det? Tiltak?

8 Nyoppdaget Diabetes På lokalsykehuset Veileder Barnelegeforeningen Akuttveileder i Diabetes

9 Som App på mobil

10 Prosedyre ved NLSH Bodø DocMap prosedyre PR Diabetisk ketoacidose hos barn

11 Foresatte informeres om plan for behandling. Evt andre pårørende innkalles for opplæring. Informasjon om Barnediabetesregisteret

12 Hvilken behandling starter vi med? Avhengig av: Allmenntilstand Grad av dehydrering (sirkulasjon) Biokjemisk derangering

13 Alle vi anser å ha behov for i.v. væske skal ha i.v. Insulin. Som regel i samarbeid med intensivavdeling. De dårligste pas.trenger arteriekran og full overvåkning. Blodprøver 1x/time. Lar blodsukker ligge mellom første døgn.

14 Overgang til s.c. insulin etter ca 1-2 døgn. Starter da både langtidsvirkende insulin og direktevirkende insulin. Lar ofte pasientens preferanse for penn avgjøre hvilket insulin man bruker. Kun de minste barna (<ca 4 år) starter direkte på insulinpumpe.

15 Oppegående pas. med lite vekttap, små forandringer i ph og bikarbonat, startes gjerne direkte med s.c insulin. I starten kun direktevirkende insulin (insulin lispro/ Humalog) hver time. Ved ktr. på blodsukre suppleres med langtidsvirkende insulin (Insulin glargin/ Lantus eller Insulin detemir/ Levemir).

16 Blodsukre måles før hvert måltid, 2 t etter hvert måltid samt kl 24 og 04. Mål for blodsukre 4-8 mmol/l De første dager mest praktisk opplæring, men starter nå umiddelbart med karbohydrattelling. Følger så behandlingslinjer.

17 Når en familie blir innlagt.. Avdelingen tilbyr og ønsker at begge foreldre er tilstede for opplæring under oppholdet Evt. bonusforeldre, søsken, besteforeldre etc. er også velkommen for opplæring, men må dekke reise og opphold selv Under oppholdet møter de mange; sykepleiere, leger, sosionom, lærere ved sykehusskolen, klinisk ernæringsfysiolog Mange er i sjokk over at barnet har fått en kronisk sykdom, og dette må vi ta hensyn til i opplæringssituasjonen

18 Utforming av behandlingslinjer i avdelingen Ønske om å systematisere, kvalitetssikre og forbedre opplæringen, uavhengig av hvem som var på jobb Hentet idè, inspirasjon og rutiner fra Haugesund og Drammen blant annet. Fikk skriftlige informasjonsark fra Drammen som vi tok utgangspunkt i, og laget våre versjoner av Samarbeid mellom avdelingens tre ressurssykepleiere på diabetes, diabetessykepleiere på poliklinikk, lege, klinisk ernæringsfysiolog og sosionom Jobbet med dette i over et halvt år før det ble startet utprøving Har nå brukt dette i et halvt år, og evaluerer stadig hva som fungerer etter hensikten, og hva som evt. kan forbedres videre

19 Behandlingslinjene Alt er lagt inn i DocMap «Mottak av pasient med nyoppdaget diabetes» forteller i detaljnivå hva som skal gjøres klart og hva sykepleier og lege skal gjøre når pasient ankommer avdelingen Pasienten og foreldrene får utdelt velkomstmappe fra Diabetesforbundet med noe skriftlig informasjon og timeplan, hvor det er skissert hva de skal gjennom i løpet av oppholdet

20 Timeplan for oppholdet, 1. uke

21 Diabetes sjekkliste Pasient: Ansvarlig sykepleier: Ansvarlig lege: Time Kef: Time sosionom: Gått gjennom følgende informasjonsark: Informasjon om diabetes Informasjon om bl.s måling Måling av ketoner & glukose i urin Informasjon om insulinbehandling Informasjon om injeksjonsteknikk & insulinpenn Informasjon om karbohydratvurdering og insulindosering Informasjon om hypoglykemi Informasjon om GlucoGel/GlucoTabs Informasjon/demonstrasjon om glukagon Informasjon om hyperglykemi/høyt blodsukker Informasjon om diabetes og fysisk aktivitet Informasjon om HbA1c Informasjon om ferie og diabetes Informasjon om diabetes og sykdom Informasjon om diabetes og pubertet Informasjon om seinkomplikasjoner ved diabetes Informasjon om diabetes og alkohol Informasjon om kosthold hos Kef Informasjon om rettigheter hos sosionom Lege: Dato/sign Sykepleier: Dato/sign

22 Sjekkliste forts. Diverse: Dato/sign. Velkomstperm Fått info Fått diabetesdagbok og tatt i bruk Ja Vil ta forskningsprøver Ja Nei Sett film Ja Nei Gått gjennom undervisning for Ja Nei barn, Aasepermen Fått blodsukkerapparat Behersker blodsukkermåling Pasient Pårørende Behersker injeksjonsteknikk Pasient Pårørende Demostrert Glucagon sprøyte Ja Fått resepter Info om kontaktfamilie Fått spørrebok Ja Gjennomgått spørrebok Ja

23 Eks; Informasjonsark om blodsukkermåling Informasjon om blodsukkermåling Ved diabetes må sukkernivået i blodet måles, fordi kroppen ikke lenger klarer å regulere dette selv. Blodsukkeret må måles for å se hvor mye insulin kroppen trenger. Det er ikke mulig å regulere sin diabetes uten å måle blodsukkeret. Ideelle mål for blodsukker: Før måltider: 4-7 mmol/l 2 timer etter måltid: under 10 mmol/l Før sengetid: 6-8 mmol/l Blodsukkermålingene brukes til å: vurdere hvor godt man traff med insulindosen til siste måltid beregne insulindosen til måltid se på mønster for blodsukkerverdier fra dag til dag avklare om det er føling eller for høyt blodsukker ved symptomer vurdere om nattinsulindosen er riktig Blodsukkeret kan måles på forskjellige steder på kroppen. For eksempel; på tærne i øreflippen i fingeren Primært brukes fingeren, men andre steder kan brukes hvis man for eksempel trenger å avlaste fingrene. Oppbevaring og håndtering av blodsukkerstrimler Oppbevares i romtemperatur Unngå direkte sollys og varme ved oppbevaring Oppbevar teststrimlene kun i original beholder. Beholderen inneholder tørkemidler for å beskytte teststrimlene. Ikke flytt teststrimlene til en ny beholder eller andre beholdertyper Lokket på beholderen til strimlene må være lukket til enhver tid Ikke bøy eller endre teststrimlene på noe vis. Ikke bruk ødelagte teststrimler. Ha rene og tørre hender når teststrimlene håndteres Blodsukkermålinger har ingen hensikt dersom man ikke bruker dem til noe! Hvordan måle blodsukkeret steg for steg På sykehuset bruker vi Contour next, men det finnes mange andre alternative måleapparater. Beskrivelsen under gjelder Contour next. 1. Sett inn ny lansett (nål) i stikkeren 2. Sett en strips inni blodsukkerapparatet 3. Velg en finger du skal stikke i, husk å vaske hendene og tørke vekk den første bloddråpen. Man skal ikke stikke i tommel og pekefinger. Det gjør minst vondt å stikke på siden av fingeren. 4. Før stripsen mot dråpen slik at den blir sugd opp Ved hjemkomst måles blodsukkeret 5. Det tar ca 5 sekunder før blodet er ferdig analysert for sukker. Resultatet kommer opp på skjermen. Hvis du har for lite blod på stripsen vil apparatet gi beskjed om dette og du må da etterfylle mer blod. Claudi T. (red.) Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetes: forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; IS På morgenen Før hvert måltid 2 timer etter et måltid for vurdering om forrige måltidsdose var riktig. Dette er viktig i begynnelsen, før man blir rutinert, eller når man har spist noe nytt eller uvant Rett før leggetid Hos små barn- rett før pårørende legger seg Eventuelt også på natten mellom kl hvis dere lurer på om insulindosen på kvelden er for stor eller for liten, og i forbindelsen med øking av insulindoser Ved symptomer på høyt eller lavt blodsukker Før trening eller aktivitet Måleresultatene Vi anbefaler at det føres blodsukkerdagbok. Måleresultatene bør drøftes med legen, for å lære mest mulig om hvordan diabetes best kan reguleres. Det er viktig at du vet at behandlingen er for din egen skyld, ikke for dine foreldre eller for familien og i hvert fall ikke for din lege eller sykepleier. Referanser Abbott Norge AS. Bruksanvisning på Freestyle Lite Abbott Norge AS. Pakningsvedlegg på Freestyle Lite teststrimler Hanås R. Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne. 1. Utgave. Oslo: Symphony medical communication, Prosedyre utarbeidet etter mal fra Vestre Viken HF, sykehuset Buskerud

24 Hva skjer når barnet skrives ut? Opplæring av personalet i barnehager og skoler? Diabetessykepleier på poliklinikken er ansvarlig for at de som trenger opplæring får det Ikke alltid vi har anledning til å reise ut selv, og samarbeider da i første omgang med diabetessykepleiere ved lokalsykehus eller i aktuell kommune Også samarbeid med helsesøstre ved skolene Er også i klassene til de barna som går på skolen og informerer medelevene

25

26 Erfaringer? Barnehagene er alltid positivt innstilt på å få opplæring og bistå barn med behandlingen I skoler og på SFO er det litt mer delte erfaringer Ihht opplæringsloven har alle barn rett til skolegang Samarbeid og skriftlige avtaler Hva kan barnet gjøre selv når? Ansvarsgruppe?

27 Oppfølging etter utskriving Oppfølging pr. tlf. etter hjemkomst Første kontroll etter en måned Vanlig forløp: kontroll hver tredje måned; annenhver gang hos lege (årskontroll) og dia.spl. Hyppigere hos dia.spl. ved behov for tettere oppfølging Ungdomskurs for 10. klassingene Nytt tilbud fra 2015; gruppe for alle fra klasse en gang i året. Skolestartkurs for de som begynner i 1.klasse. Insulinpumpekurs for de som ønsker dette gjennomføres ved behov Overføring voksenavdeling; v årsalder. Noen ønsker å ha sine kontroller hos oss til de er ferdige på VGS.

28 Utfordringer? De som har det vanskelig Mangel på psykolog Avstand Manglende tilbakemeldinger på hva som gjøres lokalt Opplæringsbehovet i skoler og barnehager; ved bytte og overganger mellom barnehager/skoler

29 Takk for oss