Kristiansand, Pedagogisk senter

Transkript

1 Beskrivelse av den første, andre og tredje leseopplæringen ( trinn) Hva trenger din skole? Les, velg, sett sammen og gjør avtaler med Pedagogisk senter Kristiansand, Pedagogisk senter

2 Forord Nasjonale prøver, faglige resultater, skolenes prioriteringer og utfordringer har gjort det nødvendig å gi mer differensierte tilbud framover. Skolene er kommet ulikt og ber om assistanse på mange felt og nivåer. Tiden til etterutdanning er knapp og skal brukes optimalt. Derfor tilrettelegges et system for etterutdanning skoleåret , som innebærer muligheter for en skole eller flere skoler til å inngå nærmere definerte kontrakter om samarbeid med Pedagogisk senter på egen skole. Modellen er valgt på bakgrunn av prosesser blant skoleledere og innspill fra rektorgruppa inneværende skoleår. Hovedvekt legges på den første, andre og tredje leseopplæringen gjennom de ulike fasene elevene gjennomgår fra nybegynner til dyktig og allsidig leser av ulike tekster til ulikt bruk. Hovedmålgruppen er lærere og deres trening for å øke egen kompetanse i møte med elevene i tråd med retningslinjer gitt i lovverk og forskrifter. Etter seks år med samlinger sentralt i kommunen, rettes oppmerksomhet og læringstrykk direkte inn i den enkelte skole som lærende organisasjon med sine spesielle forutsetninger og utfordringer. Pedagogiske veiledere involveres i skolens interne pedagogiske utviklingsarbeid og inkluderes i skolens plan for å forbedre sine leseresultater. Nasjonale prøver vil være en del av grunnlaget. Det vil også Standarder for lese og skriveopplæringen i Kristiansand være med sine temahefter. Selv om det er leseopplæringen som er hovedtema, brukes skriving, det muntlige og det digitale til å støtte opp om lesingen. Det pedagogiske læringsmiljøet skal bidra med læringstrykk og tiltak som virker direkte i forhold til elevenes læring og utvikling. Metoder, oppgaver og situasjoner tilpasses elevenes ferdigheter. Kunnskap og innsikt i lesingens ulike faser er nødvendig for å kunne bistå elevene underveis for å oppnå høy lesekompetanse. Forpliktende avtaler i form av kontrakt: Kontrakten blir utformet i etterkant av hver henvendelse. Gjennom samtale skriftliggjøres plan for samarbeidet. Resultater som ønskes oppnådd, innhold, avklaring av gjensidige forventninger, forpliktelser, varighet, tid til disposisjon, arbeidsmåter og involvering er tema som drøftes, skriftliggjøres og danner grunnlaget for de avtalene som får prioritet. Avtalen inngås mellom skolens ledelse og Pedagogisk senter. Det er en forutsetning at rektor tar aktivt del i utviklingsarbeidet som pedagogisk leder. Marie Føreland skoledirektør Nina Skjeseth leder Pedagogisk senter 2

3 Innhold Forord 2 Side Innhold 3 Småskoletrinnet - Den første leseopplæringa 4 Mellomtrinnet Den andre leseopplæringa 8 Ungdomstrinnet Den tredje leseopplæringa 11 Anbefalt faglitteratur 15 Gode nettadresser 16 3 Illustrasjoner Hans Christian Rød

4 Småskoletrinnet Den første leseopplæringa Grunnleggende leseopplæring prioriteres på trinn og videreutvikles og automatiseres på 3. og 4. trinn. Mål med lesing på småskoletrinnet i følge Kunnskapsløftet Å kunne lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig er grunnleggende ferdigheter som oppøves i arbeid innenfor alle fag. Det innøves arbeidsmåter og læringsstrategier som utvikler elevenes opplevelse, forståelse, refleksjon og bevisstgjøring i muntlig og skriftlig arbeid med litterære tekster og fagtekster. Opplæringen sikrer alle elevers deltakelse og utvikling. Den første leseopplæringa På 1. trinn vektlegges knekking av lesekoden. Grunnleggende ferdigheter står sentralt. Det skjer gjennom møter med skriftkulturen i form av tegneserier og enkel tekst til bilder, innlæring av sentrale begreper, språkleker, bokstavene i alfabetet og introduksjon av lyd for lydlesing. Hovedvekten legges på språklyden og gjenkjenning av bokstaven. På 2. trinn gis elevene en systematisk leseopplæring etter en nøye planlagt progresjon med vekt på forbindelsen mellom språklyd og stor og liten bokstav. Elevene blir introdusert for noen ikke lydrette ord. På 3. trinn vektlegges at elevene utvikler leseglede, leseforståelse og leseflyt. Leseferdighetene automatiseres gjennom arbeidet med konsonantforbindelsene og lengre ord. Undervisningen på 4. trinn legger vekt på at elevene benytter ferdighetene i lesing/skriving til å lære fra tekstene og til å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene utvikler seg fra å lære å lese til å lese for å lære. De tilegner seg innholdet i varierte tekster. 4

5 Den første leseopplæringa Den grunnleggende leseopplæringa 1. 2.trinn Innhold 1. trinn Hvordan gjøre elevene leseklare? Hva gjør vi med elever som allerede kan lese? Knekking av lesekoden skjer gjennom et planlagt møte med skriftkulturen via tegneserier og enkel tekst til bilder, innlæring av sentrale begreper, språkleker, bokstavene i alfabetet og introduksjon av lyd for lydlesing. Elever som kan lese må få bøker og utfordringer på sitt nivå. Begreper å begripe er et system med materiell til bruk i begrepstreningen. Det består av en mengde fargerike bildekort som illustrerer ulike begreper. Opplegget brukes til trening i klasseromsituasjoner. Se temaheftet Begreper å begripe nr. 4 som følger den kommunale standarden i lesing, skriving og regning. Hvordan legge tilrette for innlæring av ulike lesestrategier? Læringsstrategier i form av lesestrategier trengs for å utvikle god leseforståelse hos elevene. Arbeidet starter allerede på 1. trinn med blant annet høytlesing. Eksempler på lesestrategier kan være høytlesing med lesestopp og samtale om teksten. Elevene oppfordres til å danne seg indre bilder av handlingen i boka gjennom å tegne det de ser. Elevene stimuleres til å være aktive i sin lytting og senere lesing. Gjenfortelling av det de har hørt/lest på skolen eller hjemme er også en aktuell tilnærming til innholdet i tekster. Se temaheftet Lesing og skriving nr. 4. Utvikling av elevenes evne til å organisere, strukturere og omforme ny kunnskap skal prege undervisningen gjennom hele skolegangen. På 1. trinn lærer elevene å ta i bruk tegnekart som en måte å strukturere ny kunnskap på. Læresamtale innføres. Læresamtalen er en strategi der alle elever er aktive i læringsarbeidet. Det samtales om det de har hørt, lest eller lært. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3. Hvordan følge elevene i leseutviklingen? Underveisvurderingen på 1.trinn bidrar til at elevene har best mulig grunnlag for å lykkes når lese- og skriveopplæringen starter for fullt på 2. trinn. Elevenes språk- og begrepsutvikling kartlegges gjennom samtale, observasjon eller egnet kartleggingsmateriell. Hva er foreldrenes rolle i leseopplæringen? De er viktige støttespillere. På foreldremøtet om høsten gis en grundig informasjon om hvordan skolen arbeider for å gjøre elevene leseklare og dermed forebygge leseog skrivevansker. Foreldrene får konkrete råd om hva de kan gjøre for å hjelpe til i dette arbeidet. Se temaheftet Foreldre som medspillere nr

6 Innhold 2.trinn Hvordan arbeide systematisk med å utvikle lese- og skriveferdighetene? På 2. trinn får elevene systematisk leseopplæring etter en nøye planlagt progresjon: Følgende strategier må være med: Fonologisk lesestrategi innebærer at elevene forstår at bokstavene representerer språklyder som trekkes sammen og blir til ord. Dette kalles for lyd for lyd lesing. En ortografisk lesestrategi innebærer at ord eller deler av ord er lagret i langtidsminnet. Når elevene møter disse ordene eller deler av ordene i tekst, skjer en aktivering uten at elevene går veien om fonologisk analyse. En kontekstbasert lesestrategi innebærer at elevene er i stand til å utnytte signaler i teksten, og dermed øker lesehastigheten. Hvordan utvikle leseglede og skriveglede hos elevene og legge til rette for innlæring av ulike lesestrategier? Lesestrategier og varierte arbeidsmåter hjelper elevene til å tenke, snakke, skrive og reflektere over ulike tekster. Høytlesing med lesestopp brukes for å hjelpe elevene til økt leseforståelse. Ulike førlesingsteknikker presenteres. Elevene oppfordres for eksempel til å se på tittel og illustrasjoner utenpå og inni boka. Hva tror du boka handler om? Hva vet du om dette fra før? Elevene må få trening i å bruke sin bakgrunnskunnskap. Se temaheftet Lesing og skriving nr.4. Kjente læringsstrategier fra 1. trinn videreføres og videreutvikles. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Elevene skal etter gjentatt trening mestre bruk av strategiene som verktøy til hjelp ved egen læring. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3. Hvordan blir elevene fulgt opp? Underveisvurderingen gir elevene løpende faglig veiledning. Den skal hjelpe til å fremme læring. Kartlegging og leseprøver brukes til oppfølging av den enkelte elev. Nasjonal kartleggingsprøve blir holdt i mai. Hva er foreldrenes rolle? Foreldre skal være medspillere. Allerede ved skolestart på høsten får foreldrene en grundig innføring i hvordan lese- og skriveopplæringen praktiseres på skolen og hva/hvordan de kan bidra hjemme i leseopplæringen. Se temaheftet Foreldre som medspillere nr

7 Den første leseopplæringa Den videre leseopplæringa trinn Arbeid med skjønnlitterære tekster Hvordan kan vi hjelpe elevene til å tenke, snakke, skrive og reflektere over det de leser? Lesestrategier og varierte arbeidsmåter hjelper elevene til å observere, hente ut informasjon og reflektere over tekster som leses. Ny barnelitteratur brukes slik at elevene blir kjent med den. Høytlesing med lesestopp for samtale, småskriving med utgangspunkt i barnelitteraturen og loggskriving innføres og brukes sammen med elevene. Gjennom leseverksted og lesetimer tilpasset småskoletrinnet vektlegges gode leseopplevelser, som gir rom for økt leseglede og bedrer lesehastigheten. Litteraturlister og bokpresentasjoner til elevgruppene kan bestilles. Se temaheftet Lesing og skriving nr.4. Kjente læringsstrategier fra 1. og 2. trinn videreføres og videreutvikles. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Elevene lærer ved gjentatt trening å bruke strategiene som verktøy til hjelp ved egen læring. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3. Arbeid med fagtekster Hvordan utvikler elevene sine ferdigheter i lesing av fagtekster? Lesing av fagtekster i læringsarbeidet innarbeider gode strategier for en effektiv leseprosess. Gjennom variert arbeid med faglitteratur over tid mestrer elevene flere arbeidsmåter/strategier for å sortere og tilegne seg innholdet i tekstene. Læringsutbyttet vil øke hvis elevene kan tenke, snakke, skrive og reflektere over det de leser. Personlig tilnærming til faglitteratur, flere former for notat og loggskriving vil hjelpe elevene med å sortere informasjon i teksten sammen med lesekort, todelt logg og kommodeprinsippet. Se temaheftet Lesing og skriving nr 4. Skolene innarbeider arbeidsmåtene i daglig praksis og legger dem inn i skolenes fagplaner/årsplaner. Kjente læringsstrategier fra 1. og 2. trinn videreføres og videreutvikles. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Elevene skal etter hvert lære å bruke strategiene som verktøy til hjelp ved egen læring. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3. Hvordan blir elevene fulgt opp? Underveisvurderingen skal gi oversikt over elevenes lesehastighet, leseteknikk, leseforståelse og rettskriving. Hva er foreldrenes rolle? Foreldre er viktige som medspillere i elevenes leseutvikling. Foreldrene oppmuntres til å lese for og sammen med barna for å stimulere leselyst og skriveglede. Hjemmet kan også støtte opp om arbeidet med fagtekster. Se temaheftet Foreldre som medspillere nr

8 Mellomtrinnet M M Den D andre leseopplæringa Mål med lesing på mellomtrinnet i følge Kunnskapsløftet Lesekompetansen hjelper elevene til å tilegne seg kunnskap og innsikt i de ulike fagene. Elevene utvikler varierte lese- og læringsstrategier. De henter informasjon fra teksten de leser, trekker slutninger, reflekterer og samtaler om innholdet. Skolen stimulerer til leselyst og opplevelse. Den andre leseopplæringa legger vekt på: Det å lese, tenke, samtale og skrive danner en naturlig helhet. Dette helhetlige perspektivet skal på mellomtrinnet bidra til å styrke elevenes leseforståelse og læring. Det skal bidra til å utvikle deres evne til refleksjon, tolkning og vurdering av fag- og skjønnlitterære tekster i bok og i ulike media. Bruk av digitale verktøy er en viktig del av leseopplæringa. Arbeid med skjønnlitterære tekster Hvordan bidra til at elevene inngår i en lesende skolekultur? En rik og variert kultur for lesing i alle fag skapes gjennom presentasjon av faglitteratur og skjønnlitteratur med ulik vanskegrad. Et vidt spekter av sjangere og temaer der faglitteratur, fantasy, barne- og ungdomsromaner, moderne bildebøker og kvalitetstegneserier presenteres side om side med kort-tekster, lettlestbøker, eldre litteratur og fagartikler i avis, tidsskrifter og bok. Det gis veiledning i innkjøp til skolebiblioteket og forslag til hvordan holde i gang jevnlig formidling av litteratur ved hjelp av lærere, elever og skolebibliotekansvarlig. Det utarbeides varierte boklister med innhold som gutter erfaringsmessig tiltrekkes av, og tilsvarende for jenter. Hvordan bruke leseverksted og lesetimer for å fremme leselyst? Leseverksted /lesetimer som tiltak legger vekt på gode leseopplevelser for elevene. Lesestimuleringen fremmer leselyst og interesse for å lese videre. Gjennom ulike lesestrategier og arbeidsmåter får elevene erfaringer med tekst og bøker som utvikler elevenes leseevne og lesekompetanse. Litteraturlister og bokpresentasjoner til elevgruppene kan bestilles. Hva kreves av en funksjonell leser på mellomtrinnet i lys av læreplanen? Kjennetegn på en god og funksjonell leser er nedfelt i Nasjonale prøver og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Strategiene er anbefalt av Lesesenteret/UiS og finnes i Kristiansands kommunale standarder og småhefter. Lesestrategier og varierte arbeidsmåter hjelper elevene til å observere, hente ut informasjon, reflektere, tolke og vurdere teksten som leses. Kjente læringsstrategier fra 1. til 4. trinn videreføres og videreutvikles. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Elevene skal lære å bruke strategiene som verktøy til hjelp ved egen læring. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3 8

9 Skolen skal lære elevene å lese på varierte måter til ulikt bruk. Høytlesning med lesestopp til ettertanke, samtale og loggskriving innføres til bruk ved lesing av skjønnog faglitteratur. Lesestoppene brukes for å øke elevenes ferdigheter i å hente ut både enkel og kompleks informasjon, reflektere og trekke slutninger muntlig og skriftlig. Lesestoppene skal gi tid til å hente fram forkunnskaper, merke seg informasjon og resonnement, gjøre seg opp egne meninger og oppdage tekstens gode formuleringer og estetikk. Se temaheftet Lesing og skriving nr. 5 Hvordan ta i bruk kjennetegn for måloppnåelse når elevarbeider vurderes? Elevvurdering som underveisvurdering har en sentral plass i leseopplæringen. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og medelever er viktig for elevenes leseutvikling. Elevene har krav på vurdering av egne leseferdigheter i forhold til kompetansemålene. Tilbakemeldinger skal være tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer, og hva de trenger å arbeide videre med. Elevene involveres i vurderingen av eget arbeid. For å kunne vurdere hva elevene kan og gi faglige tilbakemeldinger, må læreren kjenne igjen og beskrive elevenes kompetanse i forhold til et definert sett med kriterier. Disse er kjent for elevene, og de vet hva de måles i forhold til. Nye forskrifter, tilgjengelige modeller og prinsipper og erfaringer fra utvalgte skoler brukes som grunnlag. På hvilke måter kan foreldre bidra for å styrke elevenes leseferdigheter? Foreldre som medspillere i læringsarbeidet er fremdeles viktig. Foreldre som lesende rollemodeller påvirker elevene til selv å identifisere seg som lesere. Foreldres holdning til leseferdighet har betydning for hvilken status lesing får hos elevene. Det er en fordel for elevenes leseutvikling at hjem og skole har felles holdninger og mål. Forslag til passende litteratur er naturlig innslag på foreldremøter og utviklingssamtaler med foreldre og elever. Boklister med variert lesestoff er tilgjenglige. Se temaheftet Foreldre som medspillere trinn nr. 14 Arbeid med fagtekster Hvordan hjelpe elevene til å utvikle bevisste strategier for lesing og tekstforståelse? Lesing av fagtekster i læringsarbeidet presenteres ved å bruke bestemte strategier for leseprosesser gjennom fire trinn. De gjennomføres ved at læreren modellerer og leder elevene gradvis inn i et tekstarbeid der elevene leser, tenker, samtaler og skriver om fagteksten (Les og lær prosessen, Lesesenteret/UIS). Målet er at elevene etter gjentatt øving arbeider etter prosessens trinn på egenhånd eller i samarbeid med andre. Se temaheftet Lesing og skriving nr. 5 Høytlesing med lesestopp for samtale og loggskriving innføres til bruk ved lesing av faglitteratur. Lesestoppene øver og øker elevenes ferdigheter i å hente ut enkel og kompleks informasjon, reflektere og trekke slutninger muntlig og skriftlig. Lesestoppene gir tid til å tenke etter, merke seg informasjon og resonnementer, lage egne tanker og meninger og oppdage tekstens oppbygning og sammenheng. Se temaheftet Lesing og skriving nr. 5 9

10 Lesestrategier og varierte arbeidsmåter trengs når elevene sorterer og organiserer kunnskap, henter informasjon, reflekterer, tolker og vurderer teksten som leses. Dette samstemmer med det som forskningsmiljø framhever som kjennetegn på en god og funksjonell leser. Jamfør Nasjonale prøver og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Strategiene er anbefalt av blant annet Lesesenteret/UiS og omtales i Kristiansands kommunale standarder og småhefter. Kjente læringsstrategier fra 1. til 4. trinn videreføres og videreutvikles. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Elevene lærer å bruke strategiene som verktøy til hjelp ved egen læring. Se temaheftet Læringsstrategier nr. 3 Hvordan kan leseverkstedene bidra til å gi elevene innsikt i en faglig tekst? Tverrfaglige leseverksteder innføres der tekster i alle fag er med. Tekster leses på skjerm og i bok. Differensierte arbeidsplaner brukes i verkstedene. Elevene avslutter læringsøkta med å delta i samtaler om litteraturen de har lest, presenterer digitale produkter eller viser skriftlige loggarbeider. Hvordan ta i bruk kjennetegn for måloppnåelse når elevarbeider vurderes? Elevvurdering som underveisvurdering har en sentral plass i leseopplæringen. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og medelever er viktig for elevenes leseutvikling. Elevene har krav på vurdering av egne leseferdigheter i forhold til kompetansemålene. Tilbakemeldingene skal være tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer og hva de trenger å arbeide videre med. Elevene involveres i vurderingen av eget arbeid. For å kunne vurdere hva elevene kan og gi faglige tilbakemeldinger, må læreren kunne kjenne igjen og beskrive elevenes kompetanse i forhold til et definert sett med kriterier. Disse er kjent for elevene og de vet hva de måles i forhold til. Nye forskrifter, tilgjengelige modeller og prinsipper og erfaringer fra utvalgte skoler brukes som grunnlag. Hvordan legge til rette for at foreldre deltar aktivt i leseprosessen? Foreldre som medspillere i leseprosessen er vesentlig. Mer enn noen gang er det viktig at hjem og skole samarbeider for å gi elevene lyst til å lese og gjøre dem kjent med forskjellige tekster. Foreldre kan bidra på mange ulike måter for å støtte leseutviklingen. Kristiansand har utviklet kommunale standarder med temahefter som omhandler forslag og ideer til innhold på foreldremøter og utviklingssamtaler med foreldre og elever. Foreldrebrev er tilgjengelige. Se temaheftet Foreldre som medspillere trinn nr

11 Ungdomstrinnet Den tredje leseopplæringa Mål med lesing på ungdomstrinnet i følge Kunnskapsløftet Utvikle funksjonell leseferdighet på ungdomstrinnets nivå. Lese for å tilegne seg kunnskap og innsikt i fagene. Lese for å oppleve, reflektere, tolke og vurdere tekster i flere sjangre, fag- og skjønnlitteratur. Den tredje leseopplæringa legger vekt på å lese, tenke, samtale og skrive i en naturlig helhet. Det helhetlige perspektivet bidrar til å styrke elevenes leseforståelse og læring. Det bidrar også til å utvikle deres evne til refleksjon, tolkning og vurdering av fag- og skjønnlitterære tekster i ulike media. Arbeid med skjønnlitterære tekster Hvordan skapes og videreutvikles en levende kultur for lesing, der den enkelte elev finner sin litteratur og inspireres til å gå nye veier i sin lesing? God og rik lesekultur skapes først og fremst ved regelmessig litteraturformidling. Skjønnlitteratur av ulik vanskegrad presenteres. Fantasy, ungdomsromaner, moderne bildebøker og tegneserier formidles side om side med kort-tekster, lettlestbøker og eldre litteratur. Regelmessig formidling ved lærere, elever og skolebibliotekansvarlig legges inn i planer. Innkjøp til skolebiblioteket diskuteres. Forslag til kontinuerlige utstillinger og arrangementer i skolebiblioteket og i skolen for øvrig vektlegges. Jevnlig lesetrening sikres ved at tid til lesing settes av i skoletiden. Elevenes bokønsker danner grunnlag for formidlingen, slik at alle elever har mulighet for å finne sin bok. Elevene leser for å oppleve, søke mening og reflektere. Bok og lydbok benyttes. Nye forfattere og deres bøker introduseres. Samtaler om bøkene stimulerer leseinteressen og danner grunnlag for at bøkene stadig lånes og leses av flere. Hvordan lærer eleven å bevege seg på ulike nivåer i teksten og derved utvikle sin litterære kompetanse? Lesestrategiene og arbeidsmåtene fører elevene inn i tekstenes ulike nivåer. De lærer seg å observere, hente ut informasjon, reflektere, tolke og vurdere tekstene som leses. Jamfør kravene til en god og funksjonell leser, slik de er nedfelt i Nasjonale prøver og i Kunnskapsløftet. Strategier fra barnetrinnet utvikles videre til ungdomstrinnets nivå. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering, slik at elevene trenes i å se tekster ut fra flere perspektiver. Et spekter av tilnærmingsmåter gir rike leseopplevelser, skaper rom for refleksjon og utvikler elevenes litterære kompetanse. Sjangerkunnskap videreutvikles og nye begreper tas i bruk. 11

12 Høytlesing med lesestopp for ettertanke, samtale og loggskriving innføres. Lesestoppene øver elevenes ferdigheter i å hente ut enkel og kompleks informasjon, reflektere og trekke slutninger muntlig og skriftlig. Lesestoppene gir tid til å hente fram forkunnskaper, merke seg informasjon og resonnementer, gjøre seg opp egne meninger og oppdage tekstens gode formuleringer og estetikk. Se temahefte Læringsstrategier nr 3. Hvordan styrker lese- og skriveverkstedet elevenes engasjement og ferdigheter i lesing og skriving? I lese og skriveverkstedet sirkulerer bøkene. Muntlige bokpresentasjoner ved elever og lærere gjør bøkene kjent og lar dem finne veien til nye lesere. Verkstedets utgangspunkt er elevens egne bokønsker. Selvvalgt bok leses ofte med større engasjement enn boka som er påtvunget leseren. I lese- og skriveverkstedet gis det ro til å fordype seg i lesingen over tid. Elevene får anledning til å oppholde seg en stund i bokas litterære univers og merke seg flere sider ved handlingen og forfatterens måte å skrive på. Handling og tematikk gir elevene idèer til egen skriving utover kortfattet notatskriving. En tekst som berører, skaper reaksjoner hos leseren og kan gi mange energifylte samtale- og skrivestunder. Et knippe notater, en ansats eller et vendepunkt i ungdomsromanen kan danne grunnlag for en lengre tekst eleven skriver selv. Teksters estetikk og de mange muligheter for refleksjon og tolkning vektlegges. Elevene utvikler sine lese- og skriveferdigheter i møte med ulike forfattere og illustratørers verbaltekster og multimodale tekster. De leser, tenker, samtaler og skriver individuelt og i smågrupper. Se temahefte Lesing og skriving trinn nr.6. Hvordan ta i bruk kjennetegn for måloppnåelse når elevarbeider vurderes? Elevvurdering som underveisvurdering har en sentral plass i leseopplæringa. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og medelever er viktig for elevenes leseutvikling. Elevene har krav på vurdering av egne leseferdigheter i forhold til kompetansemålene. Tilbakemeldingene er tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer, og hva de trenger å arbeide mer med. Elevene involveres i vurderingen av eget arbeid. For å kunne gi en relevant vurdering av elevenes arbeid, må læreren kunne kjenne igjen og beskrive elevenes kompetanse i forhold til et definert sett kriterier. Disse er kjent for elevene, og de vet hva de måles i forhold til. Nye forskrifter, tilgjengelige modeller, prinsipper og erfaringer fra utvalgte skoler brukes som grunnlag. Hvordan støtter foreldre og foresatte elevenes leseutvikling på ungdomstrinnet? Samlinger i skolebiblioteket for eksempel knyttet til klasse- eller trinnforeldremøter, brukes til å presentere nyere ungdomslitteratur for foreldre. Oppdaterte boklister deles ut. Foreldre orienteres om innholdet i den tredje leserutviklingen. De inviteres til bokkveld. 12

13 Arbeid med fagtekster Hvordan utvikler eleven kompetanse i lesing og skriving i fagene? Eleven leser fagtekster i flere sjangre og lærer seg å sortere og ordne informasjonen tekstene gir. Ved lesing av fagtekster innarbeides tjenlige strategier for en effektiv leseprosess. Læreren modellerer og leder eleven gradvis inn i et tekstarbeid der elevene leser, tenker, samtaler og skriver i samfunnsfag, naturfag, matematikk og andre fag. Målet er at eleven ved gjentatt øving kan arbeide etter prosessens trinn og etter flere strategier, i samarbeid med andre og på egen hånd. Variert småskriving vektlegges. Oppøving av ulike typer fagskriving står sentralt, fra enkle tankekart til elevens fagartikkel. Hvordan støtter høytlesing med lesestopp elevenes læring i arbeidet med fagtekster? Høytlesing med lesestopp er en arbeidsmåte som støtter elevenes avsnittslesing, slik at lengre fagtekster deles opp i kortere enheter. Stoppene gir tid til å tenke etter og hente fram assosiasjoner og forkunnskaper. Elevene merker seg ny informasjon, oppdager sammenhenger og resonnementer, gjør seg egne tanker og meninger og stiller spørsmål til teksten. Høytlesing med lesestopp anvendes i samtale og hurtigskriving i smågrupper og plenum, slik at alle elever deltar i en variert lese- og læringsprosess. Hvilken betydning har lese -og læringsstrategiene for elevenes arbeid med tekster i alle fag? Lese og læringsstrategier øver eleven i å organisere stoffet og hente ut informasjon. Strategiene hjelper eleven til å reflektere over, tolke og vurdere teksten som leses. Eleven trenes i å stille spørsmål til det hun ikke forstår og søke svar i ulike kilder. Strategier og arbeidsmåter fra barnetrinnet utvikles videre til ungdoms trinnets nivå. Nye strategier innføres ved gjentatt modellering og utprøving, bl.a. rollelesning. Elevene får trening i å se tekster i ulikt perspektiv til støtte for opplevelse og forståelse, refleksjon og faglig innsikt. Jamfør kravene til en god og funksjonell leser slik de er nedfelt i Nasjonale prøver og i Kunnskapsløftet. Se temaheftet Læringsstrategier nr

14 Hvilken betydning har det tverrfaglige leseverkstedet for elevenes leseutvikling? Det tverrfaglig leseverkstedet byr på et vidt spekter av tekster fra alle fag, både verbaltekster og multimodale tekster. Flere relevante sjangre er representert, og elevene lærer seg de ulike sjangeres kjennetegn, egenart og stil. Kontinuerlige og diskontinuerlige tekster utfordrer elevenes leseferdighet på ulik måte og gir dem trening i å anvende strategier de har lært. Lærere og elever samarbeider om differensierte arbeidsplaner for verkstedene. Elevenes sluttprodukt er deltakelse i samtaler om fagtekstene de har lest, digitale presentasjoner eller skriftlige loggarbeider og fagartikler. Se temahefte Lesing og skriving trinn nr. 6. Hvordan ta i bruk kjennetegn for måloppnåelse når elevarbeider vurderes? Elevvurdering som underveisvurdering har en sentral plass i leseopplæringa. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og medelever er viktig for elevenes leseutvikling. Elevene har krav på vurdering av egne leseferdigheter i forhold til kompetansemålene. Tilbakemeldingene er tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer, og hva de trenger å arbeide mer med. Elevene involveres i vurderingen av eget arbeid. For å kunne gi en relevant vurdering av elevenes arbeid, må læreren kunne kjenne igjen og beskrive elevenes kompetanse i forhold til et definert sett kriterier. Disse er kjent for elevene, og de vet hva de måles i forhold til. Nye forskrifter, tilgjengelige modeller, prinsipper og erfaringer fra utvalgte skoler brukes som grunnlag. Hvordan støtter foreldre og foresatte elevenes arbeid med fagtekster? I klasse- eller trinn foreldremøtene presenteres arbeidet med fagtekster for foreldre. Skolebibliotekets fagavdeling vises, og foreldre får orientering om sentrale strategier forlesing av fagtekster. De inviteres til bokkveld. 14

15 Anbefalt faglitteratur Bjorvand og Seip Tønnessen (2002) Den andre leseopplæringa Universitetsforlaget Forord hva ligger i den andre leseopplæringen? side.7 Utvikling av sjangerkompetanse s.35 s.53 Når barn leser bildebøker s.69 s.82 Når barn leser fagbøker s.82 s.102 Å lede elever inn i teksten s.131 s.150 Maagerø og Seip Tønnessen ( 2006) Å lese i alle fag Universitetsforlaget Å lese i alle fag, side 13 s.29 Sjangre og lesemåter i fagtekster s.31 s.45 Lesestrategier og metoder s.165 s.188 Lillesvangstu, Tønnessen, Dahll-Larssøn (2007) Inn i teksten- ut i livet Fagbokforlaget Den som leser, settes i bevegelse, side16 s.34 Kort og utfordrende s.60 s.67 Et verksted for lesing s.78 s.91 Lesing i møte med andre kunstformer s. 94 s.106 Ord + bilde er sant s s.121 Bok og film s.122 s.134 Fantasy som motivator s.157 s.146 Nasjonalt senter for leseopplæring /UiS (2007) Bok i bruk Fagbok i bruk Hele heftet. Nasjonalt senter for leseopplæring /Uis (2006) Bok i bruk på første til fjerde trinn Hele heftet Nasjonalt senter for leseopplæring /Uis, Engen og Andreassen ( 2007) Ny start for skriftspråklig utvikling Hele heftet Nasjonalt senter for leseopplæring /Uis (2005) Leik og læring. Grunnleggende lese- og skriveopplæring på 1. trinn Hele heftet Pedagogisk senter, Kristiansand (2006) Kommunale standarder for opplæring i Lesing, skriving og regning Pedagogisk senter 15

16 Pedagogisk senter, Kristiansand (2006) Småhefter Pedagogisk senter 1. Skolebibliotek, brukeropplæring 2. Læringsstiler og mange intelligenser 3. Læringsstrategier 4. Lesing og skriving trinn 5. Lesing og skriving trinn 6. Lesing og skriving trinn 7. Arbeidsmåter i regning 8. Begreper å begripe trinn 9. Begreper å begripe trinn 10. Matematikkoppgaver trinn 11. Læringsarenaer 12. Idéhefte, IKT og digitale verktøy. Video og lydarbeid 13. Foreldre som medspillere trinn 14. Foreldre som medspillere trinn 15. Lese og skriveopplæring for NOA elever trinn Gode nettadresser: Barnelitteratur, forfattere, illustratører og leseprosjekter: Barne- og ungdomsbøker: Boksøk basert på lesernes egne erfaringer: Foreningen!les: Kristiansand folkebibliotek: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger: Nettidsskrift for litteraturkritikk: Pedagogisk senter i Kristiansand: Norsk barnebokinstitutt, NBI 16

17 Utkast til kontrakt mellom.. Kontrakten blir utformet i etterkant av hver henvendelse. Gjennom samtale skriftliggjøres samarbeidet. Resultater som ønskes oppnådd, innhold, avklaring av gjensidige forventninger, forpliktelser, varighet, tid til disposisjon, arbeidsmåter og involvering er tema som drøftes, skriftliggjøres og vil danne grunnlaget for de avtalene som får prioritet. Resultater som ønskes oppnådd for skolen som helhet og elevene spesielt: Innhold (velg fra den aktuelle beskrivelsen): Arbeidsmåter i samarbeidet og involvering av aktuelle aktører: Avklaring av gjensidige forventninger: Forpliktelser: Varighet og tidsplan: Annet: Vurdering av resultat, når og hvordan: Skole, dato: Rektor Pedagogisk senter 17

18 Oversikt over kompetanseprogrammet Det vil ikke bli laget et tradisjonelt kompetanseprogram for kommende skoleår. Her har det vært vanlig å presentere etterutdanningstilbud i form av kurs og samlinger til bruk for pedagogisk personale i skolene. Pedagogisk senter vil bruke hjemmesiden til å annonsere, beskrive og legge ut ulike måter skolene kan få assistanse innen etterutdanning relatert til sine utfordringer i Kunnskapsløftet. Innsatsen organiseres i flere ulike kategorier. Kategori 1: Nettverk Ordningen med obligatoriske nettverk videreføres og utvides. Det er nettverk der skolene stiller med en fast representant på vegne av skolen. Eksempler på nettverk er hovedlærersamlinger innen norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. Skolebibliotek er et annet pågående nettverk. For å intensivere læringstrykket, etableres nye nettverk på mellomtrinnet, trinn. Norsk, matematikk, engelsk og naturfag prioriteres i følge utviklingsmålene i kommunen. Kategori 2: Prosjekter Kommunen har i gang flere prosjekter relatert til Kunnskapsløftet. Utvalgte skoler deltar over tid. Eksterne fagmiljøer inngår og bidrar med verdifull kompetanse. Prosjektene presenteres på hjemmesider, som brosjyrer, egne nettsteder og publikasjoner. Flere prosjekter har finansieringskilder som Utdanningsdirektoratet og Sørlandets Kompetansefond. Eksempler på prosjekter er: Aktiv ute der alle skolene i Kristiansand etter hvert inngår. Formålet er å ha tilrettelagte skolegårder for allsidig fysisk aktivitet. Selvaktiviserende miljøer bygges opp. Bystyret har bevilget egne midler til realisering av fysiske tiltak. Egen prosjektplan følges. Universitetet i Agder bidrar med faglig bistand. Teksten i bruk tekster i alle fag der utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler samarbeider. Hensikten er å stimulere til kvalitativ lesing av ulike tekster. Egen prosjektplan følges. Veileder ved Pedagogisk senter koordinerer arbeidet og bistår med faglig innspill og kompetanse. Norsk barnebokinstitutt er involvert. LP- modellen, betyr læringsmiljø og pedagogisk analyse. PPT samarbeider med Lillegården kompetansesenter om prosjektet. Til nå har 8 skoler deltatt over to år. Nye 5 skoler er klare for oppstart. Vurdering til det bedre, Elevvurdering er et annet område hvor det kommer til å bli behov for spesiell innsats. Oppmerksomhet på kompetansemål i Kunnskapsløftet gjør det nødvendig å bygge opp ny kunnskap og innsikt i hvordan måle framgang hos elevene. Utdanningsdirektoratet har fått bestilling fra Kunnskapsdepartementet om å prioritere feltet. I Kristiansand har skoleeier, i samarbeid med fire skoler fått innfridd søknaden Vurdering til det bedre. Prosjektet inngår i programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling, som foregår i Utdanningsdirektoratets regi. Kristiansand er opptatt av å kunne dokumentere elevenes framgang på skolen faglig og sosialt. Prosjektet har knyttet til seg ekstern fagkompetanse på området fra Senter for erfaringslæring. Skolene viderefører arbeidet kommende skoleår og følger egen plan laget for framdriften. Lær bedre matematikk (LBM) er et prosjekt skoleeier deltar i sammen med tre skoler. Kristiansand er interessant å ha med i prosjektet fordi kommunen prioriterer matematikk og har gjort det gjennom flere år. Kompetansefondet støtter prosjektet. Knutepunkt Sørlandet, Det er opprettet et skolenettverk i regionen. Her er pedagogisk utviklingsarbeid prioritert samarbeidsområde. Egen skisse er laget og skal følges opp kommende skoleår. Kommunene i Knutepunktet har ansatt egen prosjektmedarbeider for å bistå gjennomføringen av de områdene som er prioritert. Personen knyttes til Pedagogisk senter. Samarbeid om kompetanseutvikling er det første som tas tak i. Sammenhengende system for leseopplæring i grunnskolen, oppfølging av nasjonale prøver, deltakelse i nettverk, bruk av felles verktøy innen kartlegging, oppbygging av korps for ekstern vurdering er noen felt som er aktuelle å følge opp. Kategori 3: Utredning og utprøving av nytt Kunnskapsløftet innebærer nye utfordringer innen mange ulike områder når det gjelder tilnærming og oppfølging av pedagogisk arbeid. Ferdige løsninger finnes ikke siden hele skolenorge omfattes samtidig av reformen. Felles system for kartlegging For å kunne følge elevenes læring og faglige utvikling på en systematisk måte, trengs nye kartleggingsverktøy. Skolene i Kristiansand ønsker felles ordninger. Kommende skoleår settes av til å 18

19 finne fram til egnete verktøy. Resultatene fra kartleggingen skal utgjøre en del av daglig praksis på skolene og brukes aktivt i samhandling med elever og foreldre. De nasjonale prøvene inngår i opplegget. Elevvurdering Det er kommet lovendringer og nye forskrifter for hvordan elevvurdering skal praktiseres. Her trenger lærere og skolene innsikt og trening. Erfaringer og eksempler på god praksis må skaffes gjennom utprøving i ulike fag og ordninger. Muntlig eksamen Kunnskapsløftet utfordrer dagens praksis. Kompetansemålene skissert etter 10.trinn gjør det nødvendig med andre tilnærminger til eksamen enn tidligere. Her trengs tid og ekstra innsats for å få nye ordninger tilpasset Kunnskapsløftet på plass. Kategori 4: Avtaler med skolene innen første, andre og tredje leseopplæring Pedagogisk senter innretter virksomheten sin slik at det blir mulig for skoler, enkeltvis eller flere sammen, å inngå samarbeid over tid innen feltet leseopplæring. Til leseopplæringen hører også skriving, muntlig bruk av språket og ikt med. Skolene kan selv vurdere hvilke felt de trenger økt kompetanse. Deretter tas kontakt med Pedagogisk senter. Sammen utarbeides en avtale om samarbeid i form av en kontrakt (vedlegg 4). Modellen for internopplæring brukes som mal for handling- og framdriftsplanen. Kategori 5: Videreutdanning Kunnskapsløftet vektlegger bestemte fagområder der dagens skole trenger styrket kompetanse. Spansk Det pågår videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng for 12 lærere i Kristiansand. I tillegg er flere i gang med påbygning inntil 60 studiepoeng. Videreutdanningen skjer i tillegg til at lærerne er i full jobb, det vil si at samlingene legges til helger og ferietid for lærerne. Studiet er tilrettelagt for lærere (studenter) fra begge Agder-fylkene og er lagt til Universitet i Agder Skoleledelse I Kristiansand deltar 30 lærere på et tilbud tilrettelagt for skoleledelse, et rekrutteringsprogram. Første modul er gjennomført. Studiet skjer i regi av Universitetet i Agder i nært samarbeid med Skoledirektøren i Kristiansand. Karriereveiledning 10 rådgivere følger et 30 studiepoengs program sammen med rådgivere i videregående opplæring. Engelsk Her planlegges et tilbud til lærere på mellomtrinnet med fagområder relatert til Kunnskapsløftet. Naturfag Her planlegges et tilbud til lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet med fagområder relatert til Kunnskapsløftet. Kjemi og laboratorieøvelser er ønsket som del av innholdet. Mentor A, veiledning av nytilsatte lærere Dette er et nasjonalt program der mentorene får opplæring i regi av Uia. 19

20 PEDAGOGISK SENTER Skoledirektøren 2008 Pedagogisk senter Epost: 20