Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 09:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 09:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 40/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM PROSJEKTNUMMER 536 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Espen Tørset leder

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sakliste 40/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM PROSJEKTNUMMER 536

3 Sak 40/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 40/16 Arkivkode: 614 A2 Arkivsaksnr: 16/468 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 14/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM PROSJEKTNUMMER 536 RÅDMANNENS INNSTILLING: Rom- og funksjonsprogram, datert og som vist i denne saken, godkjennes for utsending som en del av konkurransegrunnlaget til anbudskonkurransen vedrørende prosjektet Utvidelse Skaun ungdomsskole. SAKSDOKUMENTER: Rom- og funksjonsprogram datert Forslag til endringer i Rom- og funksjonsprogrammet vedlagt vedlagt SAKSFRAMLEGG: Kommunestyret har og vedtatt rammebetingelsene for prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. I samsvar med rammebetingelsene har prosjektets styringsgruppe med bistand fra WSP ved Beate Aske Løtveit utarbeidet forslag til Rom- og funksjonsprogram datert Rom- og funksjonsprogrammet inkluderer blant annet arealprogram og skal inngå som en del av det totale konkurransegrunnlaget for anbudskonkurransen tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. Andre viktige dokumenter i dette grunnlaget er teknisk kravspesifikasjon, geotekniske forutsetninger, informasjon om eksisterende bygninger, vann- og avløpsanlegg på tomta, areal-, regulerings- og områdeplaner. Dette prosjektet omfatter både skole og kultur inklusivt idrett. Det er følgelig riktig at HOKU behandler forslaget til Rom- og funksjonsprogrammet før det behandles sammen med resten av

4 Sak PS 40/16 konkurransegrunnlaget i prosjektets referansegruppe og kommunestyret. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske vurderinger, konsekvenser og vedtak tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole er gitt i sak 17/16 behandlet i kommunestyret Side 3 av 3

5 Arkivsaksnr.:16/468 SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE, ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM PROSJEKTNUMMER 536 RÅDMANNENS INNSTILLING: Rom- og funksjonsprogram, datert og som vist i denne saken, godkjennes for utsending som en del av konkurransegrunnlaget til anbudskonkurransen vedrørende prosjektet Utvidelse Skaun ungdomsskole. SAKSDOKUMENTER: Rom- og funksjonsprogram datert Forslag til endringer i Rom- og funksjonsprogrammet vedlagt vedlagt SAKSFRAMLEGG: Kommunestyret har og vedtatt rammebetingelsene for prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. I samsvar med rammebetingelsene har prosjektets styringsgruppe med bistand fra WSP ved Beate Aske Løtveit utarbeidet forslag til Rom- og funksjonsprogram datert Rom- og funksjonsprogrammet inkluderer blant annet arealprogram og skal inngå som en del av det totale konkurransegrunnlaget for anbudskonkurransen tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. Andre viktige dokumenter i dette grunnlaget er teknisk kravspesifikasjon, geotekniske forutsetninger, informasjon om eksisterende bygninger, vann- og avløpsanlegg på tomta, areal-, regulerings- og områdeplaner. Dette prosjektet omfatter både skole og kultur inklusivt idrett. Det er følgelig riktig at HOKU behandler forslaget til Rom- og funksjonsprogrammet før det behandles sammen med resten av konkurransegrunnlaget i prosjektets referansegruppe og kommunestyret. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske vurderinger, konsekvenser og vedtak tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole er gitt i sak 17/16 behandlet i kommunestyret

6 Skaun kommune Rom- og funksjonsprogram Skaun ungdomsskole

7 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Rom og funksjonsprogram Beate Aske Skaun ungdomsskole Løtveit Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2

8 Innhold 1 Prosjektinformasjon Prosjektbakgrunn Prosess Dimensjoneringsgrunnlag 6 2 Lover og forskrifter Opplæringsloven Læreplanen (LK06) Plan og bygningsloven Universell utforming Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v 10 3 Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk 12 4 Arealprogram skolefunksjoner 14 5 Arealprogram idrett og kultur 15 6 Samlede arealer 16 7 Overordnede prinsipper for utforming 17 8 Pedagogiske føringer 18 9 Ord og uttrykk Inngangsparti og aula Eksterne aktører Frivilligsentralen Kor og korps Ungdomsklubb 24 3

9 12 Bibliotek Musikk og kulturskolerom Kjøkkenfunksjoner Kjøkken kantinekjøkken Verkstedsavdeling for kunst og håndverk Kulturskole - lager Naturfag Avdeling Generell utforming Nøkkelopplysninger for avdelingene Trinnområde GENERELL UTFORMING NØKKELOPPLYSNINGER FOR AVDELINGENE Hjemmeområdet for en 90-gruppe HVA SKJER I HJEMMEOMRÅDET? NÆRLAGER Elevgarderober og toaletter Spesialpedagogisk avdeling Generelle føringer Elevenes opplæringsbehov Funksjonsbeskrivelse Garasje med verksted Administrasjon, ledelse og personal Administrasjon og ledelse Personalrom Møterom Personalgarderobe Teamrom og pedagogarbeidsplasser Støttefunksjoner Skolehelsetjenesten Hvilerom Drifts- og støtteareal 60 4

10 24.1 Kontor Driftsverksted Varemottak Skolefrukt og melk Avfallshåndtering Renhold Lagerareal Garasje/kaldlager Tekniske rom Funksjonsbeskrivelse kultur- og idrettshall generelt om Utforming og tekniske løsninger Mål på aktivitetsflater Takhøyde Vegger Muligheter for ulik halldeling Gulv Lyskilde Multimedia og informasjonssystemer Rømningsveier Korridor Garderober Lærer/dommer garderober Materialrom Andre aktivitets - og bruksrom Nedsenkbar scene Lagerrom for annet utstyr/andre funksjoner Rom for betjening, drift og renhold Sambruk med funksjoner i skolen Aktivitetsareal ute Generelt om uteområdet Stedlig identitet og naturkvaliteter Vegetasjon Materialbruk Universell utforming i uteareal Aktivitets- og oppholdsareal Lagerrom bod ute for utstyr Driftsfunksjoner utomhus Trafikk og parkering 79 5

11 1 Prosjektinformasjon 1.1 PROSJEKTBAKGRUNN Skaun kommune har vedtatt å bygge en 6 parallell forberedt til 7 parallell ungdomsskole i Skaun. Skolen skal ha arealer for en spesialpedagogisk avdeling, kulturskole, bibliotek, samfunnshusfunksjoner, ungdomsklubb og frivilligsentral. Videre skal det bygges en idretts- og kulturhall i håndballstørrelse i tilknytning til skolen. Dette areal- og funksjonsprogrammet med nærhetsmatrise, skal inngå i konkurransegrunnlaget for prosjektet. Eksisterende bygg fra 1968 og 1991 skal rives, mens bygget fra 2005 i skal bevares. Bygget fra 2005 har et nettoareal på 900 m 2. Det nye anlegget må utvides med minimum nettoareal på ca m 2. Den enkelte skal i tillegg gi en vurdering av om en ved å rive 2005-bygget oppnår en bedre planløsning til en lik eller lavere investeringskostnad. 1.2 PROSESS Rom- og funksjonsprogrammet er et resultat av en omfattende brukermedvirkningsprosess der både interne og eksterne brukere av skole, idrettshall, kulturskole, samfunnshus, ungdomsklubb og frivilligsentral har deltatt. Programmeringsarbeidet har vært organisert med forankring i en styringsgruppe. Prosessene har vært ledet av Beate Aske Løtveit Norconsult, som også har ført dokumentet i pennen. Prosessen ble igangsatt høsten 2016 og endelig program godkjent av styringsgruppen DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det nye skoleanlegget skal fremstå som en helhetlig og integrert ungdomsskole for inntil 540 elever. Videre skal anlegget samlokaliseres og sambruke rom og arealer med kulturskole, bibliotek, samfunnshusfunksjoner, ungdomsklubb og frivilligsentral. Samfunnshusfunksjonene skal dimensjoneres for tilstedeværelse av inntil 250 mennesker samtidig. Kulturskolen skal ha kapasitet til å gi et opplæringstilbud til elever som har naturlig undervisningssted i Børsa. Videre skal skolen ha en spesialpedagogisk avdeling for inntil 6 elever med særskilte opplæringsbehov. 6

12 Tabellene under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen: Skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 540 Ordinær skole. Elever 6 Spesialpedagogisk avdeling Pedagoger Dimensjoners for 52 pedagogpedagogarbeidsplasser i ordinær skole og 3 pedagoger i spesialpedagogisk avdeling Ledelse og administrasjon 8 5 Rektor, 3 avdelingsledere, 2 rådgivere, 2 kontorleder/merkantilansatt Støttefunksjoner 2 Fagarbeider/Assistenter 7 6 Skolehelsetjeneste, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Skole (ordinær og spesialpedagogisk) Andre ansatte 4 2 Renhold og drift 7

13 2 Lover og forskrifter Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet) 1. januar Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars OPPLÆRINGSLOVEN Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringslovens 9a, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er blant annet spesifisert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna, samt i 9a-3: Det psykososiale miljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 2.2 LÆREPLANEN (LK06) Læreplanen for grunnopplæringen som trådte i kraft i Læreplanen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål Læreplanen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte 8

14 arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet. 2.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og omfattende rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Når det gjelder spesifisering av krav til universell utforming av bygg og utearealer skal TEK 10 legges til grunn. For øvrig vises til: og «Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg», DIBK ARBEIDSMILJØLOVEN De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 9

15 2.6 FOLKEHELSELOVEN Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, derfor skal «Helse i alt vi gjør» være gjennomgående prinsipp for utforming av skoleanlegget innog utomhus. Særlig med tanke på skolens uteområde skal man planlegge for allsidig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det være seg arealer for lek og utfoldelse, eller tilrettelegging for sykkel- og gangstier, eller tiltak for å begrense motorisert trafikk. 2.7 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven. 10

16 3 Generelle krav 3.1 PLANLØSNING Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle, eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Nybygg skal bindes sammen med bygget fra Bygget skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom ulike funksjoner i skolebygget. Hele bygget skal være universelt utformet. Plassering av innganger og garderober for avdelingene/hjemmeområdene bør være slik at det oppnås klart skille mellom sone for utesko og sone for innesko. Fra hovedinngang og vestibyle skal det være enkelt å orientere seg frem til administrasjonen og utlån-/utleielokaler. Biblioteket skal ha egen inngang. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Utforming av de ulike rom må være slik at møblerbarheten og bruksegenskapene blir gode. Eksempelvis er lange og smale undervisningsrom med vinduer på kun en kortvegg ikke akseptabelt. Skolen skal i tillegg til skolefunksjonen også dekke flere nærmiljøfunksjoner og kulturskolens behov. Skolebygget må utformes slik at det er lett tilgang til utleiearealer, samtidig som resten av anlegget enkelt kan låses av. Innganger til utleieareal bør ha lett og naturlig atkomst fra parkering. 11

17 Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Følgende soner skal etableres, og kunne låses av, samtidig som andre er tilgjengelige: o o Administrasjons- og personalarealer Personalrom og enkelte møterom o Avdelingene med elevenes generelle læringsarealer hjemmeområder. Hvert trinn deles inn i en avdeling. I hver avdeling skal det være to hjemmeområder for 90 elever o o Spesialpedagogisk avdeling Spesialiserte læringsarealer (kunst- og håndverk, naturfag). Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg. o «Skolens hjerte» samlingsarena, kjøkkenfunksjon, musikkrom, samfunnshusfunksjon/kantine/amfi, black-boks. Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg o o Bibliotek Alle rom tilknyttet drift og renhold må kunne låses 3.2 GENERALITET, ELASTISITET OG FLEKSIBILITET I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Bygget skal plasseres og utformes på en slik måte at en i framtiden kan øke kapasiteten. Arkitekten må skissere grovt hvordan en mulig fremtidig utvidelse for omkring 90 elever ekstra, fordelt på tre trinn, kan løses. 3.3 ARKITEKTONISK UTTRYKK Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg. Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. 12

18 Skolen skal bygges med robuste og slitesterke materialer. 13

19 4 Arealprogram skolefunksjoner Funksjon Areal Per elev Avdelingsarealer ,4 Generelle læringsarealer ,4 Elevgarderober m/toalett 540 1,0 Spesialpedagogisk avdeling 72 Aktivitetsrom 30 Grupperom 15 Stellerom med hc-toalett 12 Garderobe med toalett og lager 15 Spesialisert læringsareal 985 Bibliotek (se funksjoner) 0 Kjøkken for mat og helse. 150 Kantinekjøkken 35 ADL 0 Musikk og drama 230 Kunst og håndverk - skole 270 Kunst og håndverk - kulturskole (lager) 20 Naturfag 180 Auditorium (90 plasser) 100 Skolens aula 350 Kantineareal, inngangsparti med trappeamfi 350 Areal støttefunksjoner 753 Ledelse og administrasjon 100 Teamrom (arbeidsplasser pedagoger og ungdomssveiledere) 288 Teamrom spesialavdeling (arbeidsplasser) 20 Kopi-/produksjonsrom m/lagerplass til felles læremidler 30 Møterom 60 Personalrom 75 Personalgarderober med toalett 40 Skolehelsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste 30 Drift, renhold, lager 110 Garasje med verksted 130 Garasje med verksted 60 Undervisning 30 Garderobe med toalett 10 Lager 30 Sum nettoareal ,2 Brutto/nettofaktor 1,4 Sum bruttoareal SKOLE ,9 14

20 5 Arealprogram idrett og kultur Kultur- og idrettshall Antall rom Areal per Areal Aktivitetsflate inkl. sikkerhetssone Apparatlager skole (snitt areal) 3 70 Apparatlager eksterne sportsaktører 1 30 Lager korps, kor, andre eksterne brukere 1 40 Lager stoler og bord 1 30 Garderober med toalett Dusjer Lærer-/dommergarderobe m/toalett Sekretariat/medierom 1 10 Inngangsparti 1 25 Renhold 1 10 Sum nettoareal 1504 Brutto/nettofaktor 1,2 Sum bruttoareal kultur- og idrettshall

21 6 Samlede arealer Samlede funksjoner Netto B/N-faktor Brutto Skolefunksjoner , Bibliotek 200 1,4 280 Frivilligsentral 30 1,4 42 Kultur- og idrettshall , Samlet areal

22 7 Overordnede prinsipper for utforming Skaun ungdomsskole skal i første rekke tilrettelegges for skoleformål. Samtidig skal samfunnshusfunksjonene, kulturskole og bibliotek ivaretas, samt fasiliteter til frivilligsentral og ungdomsklubb. Skolen har behov for en samlingsarena «skolens hjerte» som kan benyttes til faglige, sosiale og kulturelle fellesarrangement for hele skolen. Nærmiljøet skal benytte deler av anlegget som samfunnshusfunksjon. Kulturskolen skal benytte arealer i skolen. Biblioteket skal være tilgjengelig både for skolen og eksterne brukere. Det overlates til arkitekt og de prosjekterende å finne den optimale utformingen for å dekke funksjonsbehovene til skole, kulturskole, bibliotek, frivilligsentral, ungdomsklubb og samfunnshusfunksjonen, og å finne grad av integrasjon og sambruksmuligheter. 17

23 8 Pedagogiske føringer De fysiske rammebetingelsene skal understøtte ønsket pedagogisk praksis. I et vellykket skolebyggprosjekt er det en nær sammenheng mellom arkitektur og pedagogikk. Først og fremst handler det om å utforme skolen slik at den gir mulighet for å realisere den pedagogiske praksisen skolen ønsker. Dernest handler det ofte om å videreutvikle en pedagogisk praksis slik at personalet har kompetanse til å ta bygget i bruk, med alle de mulighetene et framtidsrettet skoleanlegg gir. I dette kapittelet beskrives skolens pedagogiske føringer for utforming av skoleanlegget og det fysiske læringsmiljøet, slik at arkitekter og andre prosjekterende best mulig skal forstå hvordan elever, lærere og skoleledere skal arbeide og lære i den nye skolen. Utforming av skoler generelt kan i hovedsak deles inn i to kategorier. På den ene siden finner vi tradisjonelle klasseromskoler bestående av rom for inntil 30 elever og tilhørende grupperom. På den andre siden har vi mer «baseorganiserte» eller «fleksible» skoler der elevenes generelle læringsarealer er utformet med rom av ulik størrelse for det enkelte trinn. De rene klasseromskolene inviterer til en mer fast gruppeinndeling av elever i «klasser» som har tilhørighet til et bestemt «klasserom» og en lærer. De mer «varierte og fleksible» skolene muliggjør at elever og lærere i fellesskap eier alle trinnets rom og læringsarealer. Elevene kan undervises i bolker, skjevdeles, stasjonsundervisning, parallellegging av fag og differensiert undervisning i ulike rom for ulike grupper. Skaun ungdomsskole ønsker en skole som er framtidsrettet og fleksibel samtidig som vi ivaretar en forutsigbarhet og trygghet i romløsningen for elever og ansatte. Vi tenker oss en skole med velfungerende lederteam, profesjonelle lærere som tilhører et læringsfellesskap og elever som er aktive i egen læringsprosess. I praksis innebærer det: Videreføring/utvikling av lederteam bestående av rektor og avdelingsledere som gjennom tett samarbeid leder personalet, har felles ansvar for 18

24 planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, driver pedagogisk utviklingsarbeid og løser administrative oppgaver. Trinnorganisering av elever med to team av lærere på hvert trinn som i samarbeid planlegger og gjennomfører læringsaktiviteter for hver sin «storgruppe», det vil si en elevgruppe på inntil 90 elever. Både organisatorisk og bygningsmessig er det et mål for oss å få løsninger som ivaretar behovet for egne rom for primærgrupper på inntil 30 elever (klasserom). 3 slike primærgrupper tilhører en storgruppe, på inntil 90 elever, som sammen disponerer grupperom i ulik størrelse og areal med varierte og fleksible fysiske læringsmiljøer i tillegg til hver sine klasserom. Det fysiske læringsmiljøet kan i større eller mindre grad støtte opp om ønsket pedagogisk praksis. Skaun ungdomsskole ønsker en mer motiverende, elevaktiv og variert hverdag for sine elever. Det skal derfor legges til rette for at lærere samarbeider i team om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen i fellesskap. Skaun ungdomsskole ser for seg en blanding av de to pedagogiske modellene beskrevet innledningsvis. Den første pedagogiske modellen gir en mulighet for gode introduksjoner av nye tema i fagene og noe individuelt arbeid som krever moderat tilpassing og tilrettelegging. Den siste modellen krever en annen regi og kan være mer krevende å få til å fungere. På den annen side gir den større rom for variasjon i læringsaktiviteter og tilpasning for den enkelte elev, samt grunnlag for et tett faglig og sosialt nettverk rundt den enkelte lærer. Skaun ungdomsskole ønsker å bygge en framtidsrettet skole med varierte og fleksible fysiske læringsmiljøer for å skape mer elevaktiv læring. Det vil vi lettere klare ved å velge klasserom i tillegg til varierte og fleksible areal uten brede korridorer. 19

25 9 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Trinn Storgruppe Elevgruppe Team Avdeling Hjemmeområde Fellesområde Spesialiserte arealer Sambruk Elevgruppen på samme årstrinn. En elevgruppe på inntil 90 elever fra samme årstrinn En gruppe elever fra samme trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever i samme storgruppe (på samme trinn). Hvert årstrinn tilhører en avdeling. Hver avdeling skal ha to hjemmeområder for inntil 90 elever. Spesialpedagogisk avdeling har egne rom og arealer for en elevgruppe på inntil 6 elever. De rom og arealer som halve trinnet disponerer i fellesskap, dvs. generelle læringsarealer for inntil 90 elever. Areal og rom i anlegget som er tilgjengelig for alle elever. Dette kan være samlingsarena/ «skolens hjerte», auditorium, bibliotek eller andre mer uformelle møteplasser. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinn. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk, naturfag og musikkrom. Når et areal brukes av flere, for eksempel kulturskole og skole, andre lag og organisasjoner. 20

26 Formidling Skoletime Læringsøkt Aula Situasjon der lærer, eller andre, gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for elever og andre tilhørere.. En skoletime er 60 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. I praksis varierer en læringsøkt i tid. Lengden på en læringsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere. Festrom i skolen 21

27 10 Inngangsparti og aula Anlegget skal ha en overbygd hovedinngang hvor det, i form av tydelig skilting og digital informasjonsskjerm, vises vei til ulike funksjoner i bygget. I det daglige skal elevene benytte inngangene til avdelingen de tilhører når de ankommer og forlater skolen. Fra hovedinngang er det ønskelig at besøkende ledes inn i skolens aula og «hjerte» av bygget. Fra hovedinngangen skal man enkelt finne resepsjon og administrasjonen. Når man går inn i «hjerte» av skoleanlegget skal man kjenne på en opplevelse av høytid eller forventning. Aulaen skal fungere som en samlingsarena for faglige, sosiale og kulturelle arrangementer både i regi av skolen og nærmiljøet. Aulaen er derfor også bygdas storstue og har dermed en nærmiljøfunksjon. Her skal vi finne funksjoner som amfitrapp og fellesarealer/vrimleareal med kantine omsluttet av spesialrom som skolekjøkken med kantinekjøkken, musikkavdeling og bibliotek. Biblioteket, som både skal være et offentlig bibliotek og skolebibliotek, kan være i utkanten av dette hjertet. Biblioteket må først og fremst fungere som et offentlig tilbud, med egen inngang utenfra. I skolens hjerte skal det være en amfitrapp som binder etasjene sammen. Ved enkelte arrangementer skal amfiet og området rundt gi plass for 220 sittende publikummere i amfiet og om mulig like mange i kantineområdet. Amfiet skal henvende seg mot blackboksen i musikkavdelingen. Blackboksen skal ha ekstra høyde under taket, og kunne åpnes opp mot amfitrappen. Det skal være anlegg for lys og lyd, samt en rekke strømuttak for instrumenter og lignende i sceneområdet. Lyd og lys skal kunne styres fra amfitrappen. Øverst i denne skal det derfor være opplegg for strøm. Det skal være mulig å vise film og presentasjoner slik at alle i amfiet ser godt, for eksempel i anledning et informasjonsmøte. Dette betyr at amfi og blackbox-området må kunne mørklegges. Det skal være egen utgang fra amfi/blackbox-området slik at det er mulig å komme inn og ut av bygget uten å gå gjennom kantina. Dette for å kunne rigge til konserter og kulturarrangementer. 22

28 Mellom kantineområdet og amfi/blackbox skal det være mulighet til å lukke igjen, slik at kantina kan brukes samtidig med at det foregår aktiviteter i amfi/blackbox. Skilleveggen mellom disse arealene må være lydtett, solid og estetisk utformet. Når amfi er i bruk til arrangement, må trapper andre steder i bygget benyttes. Det er ønskelig med smarte løsninger for utstillinger av elevarbeider nær inngangspartiet, eventuelt kan elevarbeider stilles ut i andre fellesarealer hvor elever og besøkende beveger seg. I tilknytning til aulaen skal det være noen separate gjestetoaletter og ett handicaptoalett. Mobile garderobestativ kan trekkes fram ved behov. 23

29 11 Eksterne aktører 11.1 FRIVILLIGSENTRALEN Frivilligsentralen skal lokaliseres i nærheten av hovedinngangen, og med nærhet til biblioteket. Frivilligsentralen tilbyr blant annet kurs- og språkkafé. De har behov for eget kontor/møterom og lager, ellers skal de sambruke rom og arealer som ellers finnes i bygget; kantine, møterom, auditorium og undervisningsrom i skolen. Lagerrom/løsning må være slik at ulike lag og organisasjoner kan ha sine avlåste skap som leies/disponeres for en periode og etter avtale med frivilligsentralen KOR OG KORPS Eksterne brukere som blant annet kor og korps skal ha lager i skolen. Disse bør ha nærhet til aulaen, men kan plasseres i idrettshallen UNGDOMSKLUBB Ungdomsklubben skal benytte aulaen, kantinekjøkken og spesialrom som musikkrom for sine aktiviteter. 24

30 12 Bibliotek Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Ønsket plassering er nær fellesfunksjoner som hovedinngang og samlingsarena aulaen, men tilgjengelighet for publikum er viktigst. Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, PC-arbeidsplasser Åpent og tilgjengelig på dagtid, ettermiddag og helg. Biblioteket må derfor ha en egen inngang, og det må være mulig å stenge av øvrig del av skoleanlegget. «Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord, digitale søkestasjoner Skoleanlegget skal inneholde et bibliotek som både skal være et offentlig bibliotek og et skolebibliotek. Et moderne bibliotek fungerer som et servicesenter. Det skal være tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for ung og gammel. Her skal man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig. Det bør vurderes muligheten for å etablere et mer åpent bibliotek som vil si tilgjengelighet for selvbetjening ut over ordinær åpningstid. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide eller besøkende kan sitte ned. Det må også tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PC-terminaler) med tilgang til skriver. I biblioteket skal det avsettes areal til en betjent og en selvbetjent elektronisk utlåns-/ innleveringsstasjon/-skranke. Denne skal være synlig og tilgjengelig. I den betjente skranken skal det være plass til 2 arbeidsplasser. I bakkant, men med oversikt over 25

31 skranken, skal det være et noe transparent, men lukket kontor med plass til 3 arbeidsplasser. Arbeidsplassene skal ha arbeidsbord, låsbare skap og skuffer. Arbeidsrommet skal ha dagslys. Det skal være plass til noen mer skjermede arbeidsplasser for besøkende med stasjonære PCer og plass til å lese/skrive. Her må det også være tilgang på skriver og kopimaskin. I tilknytning til biblioteket skal det være et møterom, med mulighet for sambruk med andre i skolen. Biblioteket skal ha et magasin, enten i eget, tilstøtende rom eller i form av rullemagasin i bibliotekarealet. Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. Det er derfor viktig at biblioteket får en sentral plassering i bygget. Samtidig må biblioteket enkelt kunne være åpent for publikum mens resten av skoleanlegget er avlåst. 26

32 13 Musikk og kulturskolerom Elever Inntil 60 elever samtidig Pedagoger 2-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Hele skoledagen etter middag og kveld. I tilknytning til «skolens aula»/amfitrapp/kantine. Undervisningsrom, blackbox, 5 øvingsrom, lager, omkledning, scene Utforming Innredning og utstyr Speil på vegg for dans i blackbox, vegger som tåler oppheng av en rekke instrumenter i musikkrom og øvingsrom Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Øvingsrommet må lydisoleres for bruk av slagverk. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3) Blackbox og skolens aula skal kunne blendes helt. Musikkavdelingen skal benyttes til dans, drama, komponering og felles musisering i skolen. Den skal også benyttes av kulturskolen Avdelingen skal bestå av flere ulike rom: Blackbox som skal egne seg for dans og teater. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i rommet. 27

33 Speilet må kunne dekkes til av sceneteppe eller annen funksjonell løsning. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med aulaen. Blackboxen skal kunne åpnes opp mot amfiet og fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Her må være opplegg for to scenetepper (hvitt og svart), lys, lyd og en rekke strømpunkter for instrumenter, mikrofoner, forsterkere osv. Det skal tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når blackbox fungerer som scene. Det må særlig tas hensyn til at lyd fra blackbox ikke skal forstyrre aktivitet i kantina og omvendt. Lydisoleringen må derfor være svært god. Musikkrom for teori, komponering, sang og øving på instrumenter. Det må være god lydisolasjon mellom rom i hele musikkavdelingen. Fem øvingsrom i musikkavdelingen. Et av disse skal kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring, og ligge i tilknytning til blackboksen. Her må være vask og speil for sminking. Øvrige øvingsrom bør utformes slik at det blir enkelt å holde oversikt og å holde kontakt mellom det enkelte øvingsrom og det store undervisningsrommet. Samtidig er det ønskelig med egen inngang til øvingsrom, slik at disse kan benyttes uavhengig av hverandre og øvrige rom i musikkavdelingen. God lyddemping er avgjørende. Lagerplass for skolens instrumenter, kulisser og kostymer skal ligge med enkel tilgang fra undervisningsrom og blackbox. En del av skolens instrumenter o.l. skal også kunne lagres i integrerte skap i undervisningsrommet og øvingsrom eller på vegg (gitarer for eksempel). Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper samtidig. Videre må dans, teoriundervisning og øving på instrument kunne foregå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig. 28

34 14 Kjøkkenfunksjoner 14.1 KJØKKEN Skoleanlegget skal ha to undervisningsrom for «mat og helse», et ADL-kjøkken og et kantinekjøkken (som dekker skolens behov og behov ved andre arrangement i aula og kulturhall), plassert ved skolens aula. Kjøkkenrommene skal fungere som opplæringsrom i undervisningsfaget «mat og helse» og i arbeidslivfaget «restaurant og matfag». Kantinekjøkkenet skal brukes til tilbereding av mat for salg i kantinen. Tabellen viser bruk av kjøkkenfunksjonene og krav til utforming: Elever samtidig Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Inntil elever samtidig. 2 3 pedagoger Hvert kjøkken blir brukt ca. 14 timer i uken til undervisning i mat og helse, valgfag, ADL og arbeidslivsfaget. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Aulaen Soner for matlaging og demonstrasjon Sone for formidling/teori og bespisning Kjølerom Lager og oppbevaring Stell av tøy Plass til kjøleskap og fryseskap Utforming Hvert rom skal ha 4 like arbeidsstasjoner for matlaging, anretning og oppvask med stekeovn og induksjonskokeplate. 29

35 I det ene rommet skal 1 arbeidsstasjon for matlaging, anretning, oppvask og induksjonsplate for kok, samt stekeovn være universelt utformet. Formidlingssone med digital tavle i kombinasjon med bord for bespisning. Plass til kildesortering, hensiktsmessig plassert. Plass til vask og tørk av tøy på stativ Innredning og utstyr I hvert rom skal det være 4 kjøkkenøyer med stekeovn, induksjonsplate og plass for tilbereding og anretning av mat. Til hvert arbeidslag skal det være en egen sone for oppvask med doble vaskekummer. Det skal være en industrioppvaskmaskin m/ skyllevask med spyler til hver av dem i hvert av kjøkkenrommene. Plass til vaskemaskin, tørketrommel og tørkestativ En vaskerenne for håndvask til 3 elever samtidig i hvert kjøkken. Spiseplass/undervisningsplass til 18 personer med bord og stoler i hvert kjøkken. Digital tavle mot spise- /teorisone. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Hovedstrømbryter Gode akustiske forhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever som sammen tilbereder et måltid, og rommet må utformes hensiktsmessig i forhold til dette. Det skal være arbeidsstasjoner for totalt fire grupper i hvert rom. Hver gruppe skal ha tilgang til en bestemt sone for å koke/steke, anretning og oppvask. Det er ønskelig at sonen for matlaging er utformet som en kjøkkenøy, mens sonen for oppvask og lagring av servise/utstyr er 30

36 plassert nær øya, men likevel adskilt. Hver øy må ha plass til 60x60 cm benk for hver elev. Det skal være godt avtrekk over stekesonene, typen «storkjøkkenavtrekk». I et av kjøkkenrommene skal en arbeidsstasjon være universelt utformet. Det vil si at arbeidsbenker må kunne stilles i korrekt høyde for rullestolbrukere. Elever skal på egen hånd klare å hente fram utstyr, matvarer og servise som skal brukes til matlagingen eller servering. Elever skal i størst mulig grad få lov til å være selvhjulpne. I kjøkkenrommene skal det være plass til to oppvaskmaskiner av typen industrioppvaskmaskin (ikke steamer). De to kjøkkenrommene skal ha felles kjølerom og lager for tørrvare, plass til fryseskap og vaskemaskin for tøy. Det skal være et felles vaskerom med vaskemaskin, og plass for oppheng for tøy på stativ. I kjøkkenarealet må det avsettes plass til digitale hjelpemidler for presentasjoner og nettsøk. Det skal være plass til bespisning og teoriundervisning i formidlingssonene. Det kan være hensiktsmessig at spise-/teorifunksjonen er løst i egne rom mot kantine/skolens hjerte. Da kan rommene også benyttes som møterom for skole og nærmiljø. Det betinger imidlertid at rommene er tilgjengelig fra fellesarealer, samtidig som det er direkte tilgang fra respektive kjøkken. Det er ønskelig med utgang ut til overdekket spiseplass med tregulv utenfor kjøkken KANTINEKJØKKEN Her skal det kunne tilberedes mat til mange mennesker. Kjøkkenet skal utstyres med benkeplate med dobbelvask og skåldesperre. Det skal være plass til å tilberede og anrette mat. Det skal være plass til to store kjøleskap og fryseboks, induksjonsplate med 6 koke-/stekesoner, dobbelt innbygd stekeovn for storhusholdning plassert slik at den kan betjenes stående, industrioppvaskmaskin, høye skap og overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. Det skal være en funksjonell og integrert løsning for sortering av avfall. I tilknytning til kantinekjøkkenet skal det være en løsning for oppstilling og utlevering av mat. For eksempel en serveringsdisk med god kapasitet til at flere kan betjene den samtidig. Denne skal brukes i forbindelse med servering av mat til kantinen i skolens hjerte, og ved større arrangementer 31

37 I tilknytning til kantinekjøkken og må det være lagringsplass for servise til inntil 200 mennesker. Dette skal benyttes både av skole og eksterne leietakere. Dette må være utformet og plassert slik at avstand mellom oppvaskmaskin og lagring ikke er stor. 32

38 15 Verkstedsavdeling for kunst og håndverk For å få en best mulig utnyttelse av spesialrommene, legges det opp til å samlokalisere alle kunst- og håndverksfunksjoner, som også innbefatter valgfag, og garasjeområde og verksted for arbeidslivsfag (kapittel 20). Elever samtidig 70 elever totalt Pedagoger 6-8 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Daglig i skoletiden, kulturskole om ettermiddagen og utleie om kvelden. Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak. Samlokalisering med garasje og verksted er ønsket. Soner/funksjoner Utforming Finverksted. Grovverksted for trearbeid. Maskinrom med lager for trevirke. Rom for arbeid med leire og plass til keramikkrom. Egnet lagring/tørking av leire slik at den får stå i fred og har gode tørkebetingelser. Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Se omtalen av de ulike funksjonene. Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Hovedstrømbrytere. Verksteder har egne støykrav. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) 33

39 Støv/luftkvalitet Sikre tilfredsstillende luftkvalitet og godt avtrekk knyttet til aktiviteter med støv og løsemidler. Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. De ulike metodene som benyttes må ses i en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler blir lett tilgjengelig. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Miljøet må virke inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen skal det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Om det skal være transparente løsninger mellom arealene på kunst og håndverksavdelingen og gangarealer, kan deler av disse utformes som glassmontere for utstilling. I avdelingen skal det etableres areal for følgende funksjoner: Undervisningsarealer for fagene kunst og håndverk, valgfag og arbeidslivsfag (ALF). Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler. Digitale og interaktive hjelpemidler. Arbeid med støvete aktiviteter, som trearbeid. Arbeid med sølete aktiviteter, som leire og maling. Maskinrom med lager for trevirke. Rom for keramikkovn og tørking av elevarbeider i leire. Materiallager knyttet til ulike aktiviteter. Lager for elevarbeider, utformet som et stort rom der alle fagene har sitt område; K&H, Valgfag og ALF. Ekstra lagerplass som skal løses som integrerte skap- og skuffeløsninger i verkstedene. Avdelingen skal bestå av følgende rom: 34

40 1. Et sentralrom for arbeid med tekstil, tegning, billedkunst, bruk av digitale verktøy i arbeid med design og planlegging av oppgaver. Lagring av materialer og utstyr integreres i skap- og skuffeløsninger. 2. Verksted for tre, metall og støvete aktiviteter. 3. Multifunksjonsrom for arbeid med leire, malingsaktiviteter og andre aktiviteter som krever grovrenhold. Rommet må fungere som et våtrom, ha sluk i gulvet og gulvet må kunne spyles. 4. Maskinrom med lager for trevirke. 5. Egnet areal/rom for keramikkovn og tørking av keramikk. 6. Lagerplass. Eget rom som fungerer som lager for elevarbeider i K&H, valgfag, ALF og kulturskolen. Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner, med 30 arbeidsplasser. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler og det må være whiteboardtavle. I arealet skal det være integrerte løsninger for oppbevaring av mindre elevarbeider og utstyr. De integrerte løsningene skal bestå av en kombinasjon av skuffer, skap og hyller til arbeider i ulike formater og være av god kvalitet. Flere skap skal ha dører i glass slik at utstyr, stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Verksted for trearbeid skal ha rom for inntil 20 arbeidsplasser. Det må være plass til 12 arbeidsplasser ved høvelbenker. Høvelbenkene kan gjerne utformes og settes sammen slik at de danner «øyer», som også kan brukes som arbeidsbord med ubrutt flate. Dersom det velges en slik løsning, må det likevel utformes med løsninger for å feste trevirke, men uten fordypning i bordplaten for å plassere verktøy. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet må det være plass til låsbare skap for oppbevaring av verktøy. Disse skal utformes med plassbesparende dører som skyves opp. Lagerareal med plass til oppbevaring av mindre elevarbeider må også integreres. Dette skal også løses i form av integrerte og robuste løsninger. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale/interaktive tavler og det må være whiteboardtavle. Det må være en kraftig støvsuger i verksted/maskinrom for effektiv rengjøring av arealene. 35

41 Multifunksjonsrommet skal ha plass til inntil 20 elever. Rommet må være stort nok til at 20 elever kan jobbe med malearbeid på hvert sitt staffeli. Rommet skal videre kunne brukes til sølete aktiviteter som leireforming og maling, og må utrustes med følgende funksjoner: Overflater som tåler hard bruk Benker med ståhøyde Tilgang til vann og avløp, sluk i gulv med sandfangkum. Det må være mulig å spyle gulv. Plass for oppbevaring materiell og verktøy Lagringsplass for malingsarbeider/ark/lerret. Opplegg for digital tavle. Maskinrommet, med lager for trevirke, må ligge med direkte tilgang fra verkstedet for trearbeid og en lærer som arbeider i maskinrommet må kunne se elevene som arbeider i disse arealene. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, bordsirkelsag, kapp/gjær-sag, dimensjonshøvel, slipemaskin, dreiebenk, støvavsug, søylebor. Det er nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer som lange planker. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Trevirke og materiell til bruk i grovverkstedet skal lagres her. Rommet skal ha en form som gjør at man kan håndtere og lagre lange planker, og langveggen bør være minst seks meter. Et eget rom med plass til keramikkovn og for tørking av keramikkarbeider må ligge i tilknytning til multifunksjonsrommet. Dette rommet/arealet må ha god ventilasjon og gode forhold for tørking av keramikk. Lagerrom for elevarbeider. Skal ha plass til de større elevarbeidene i alle relevante fag. Rommet må deles inn med åpne reoler, på vegger og frittstående på gulv. Det må tas hensyn til at tresløyd og keramikk har behov for å enkelt trille inn tyngre materialer gjennom store dører porter, via garasjen. Det må være utslagsvasker og vaskerenner, med plass til at tre-fire elever kan vaske hender samtidig hovedrom. 36

42 Det er ønskelig med utgang ut, slik at en enkelt kan ta med seg arbeid ut på et dekke som egner seg som uteverksted. Avdelingen bør derfor ligge på bakkenivå KULTURSKOLE - LAGER Kulturskolen skal ha et eget lagerrom som kan nås uten å gå inn i selve kunst og håndverkavdelingen. 37

43 16 Naturfag Elever samtidig 60 elever. 30 i hvert rom. Pedagoger 2-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Daglig i skoletiden Nærhet til auditorium er ønskelig. 8 arbeidsstasjoner for elevforsøk og demonstrasjoner/formidling per rom. Lagerareal. Utforming Innredning og utstyr Planlegges slik at ungdomsskoleelever kan arbeide funksjonelt i arealene. Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp og strøm. Digital tavle, digital lupe/mikroskop. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Nøddusj med sluk i gulv med lås som er gasstett, avtrekk ved arbeidsplassene. Lærer må enkelt kunne stenge av vann og strøm til elevarbeidsplassene. God akustikk som demper støynivået under praktisk arbeid. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) Selv om mye av naturfagundervisningen kan foregå i trinnarealene, er det behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget naturfagrom. Rommene spesialiseres til henholdsvis fysikk/teknologi og kjemi/biologi. Naturfagsområdet vil 38

44 være delt i tre; 2 naturfagrom for 30 elever pr. rom og ett felles forberedelsesrom. Valgfag og arbeidslivsfag vil også bruke ressursene her. Ofte er det behov for å veksle mellom formidling utføre forsøk rapportarbeid. Det er derfor en fordel hvis naturfagrommet kan ses i sammenheng med auditoriet, slik at elever enkelt kan bevege seg mellom de to rommene. Selve naturfagrommet skal i hovedsak være et forsøksareal, men det skal også være mulig å formidle og demonstrere forsøk. Formidlingsfunksjonen er utformet slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og det som demonstreres av forsøk eller vises fra tavlen (digitalt eller i form av skrift). Demonstrasjonsbenken må utformes med god arbeidsflate, samt tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen er tilrettelagt for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital tavle. Forsøksarealet Det skal tilrettelegges for 8 arbeidsstasjoner til elevene med vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges slik at en gruppe elever kan arbeide funksjonelt der. Lærerens demonstrasjonsbenk skal også kunne benyttes som arbeidsstasjon for en gruppe elever, slik at det totalt blir 9 mulige arbeidsstasjoner. I naturfagrommet skal det være eget avtrekksskap for forsøk med farlige stoffer. Skapet kan gjerne plasseres nær formidlingssonen slik at det også kan brukes til demonstrasjoner, for eksempel ved videooverføring til interaktiv tavle. Ved døren til rommet skal det også være knagger til å henge opp laboratoriefrakker. Et av rommene skal kunne blendes for å gjøre forsøk med lys. Hvert forsøksrom må ha egen oppvaskmaskin, med spesiell innredning for forsøksutstyr. Dette bør være raske maskiner slik at utstyr er klar til neste gruppe. Forberedelsesrom/lager. Det skal etableres et mindre lager/forberedelsesrom som lærerne kan benytte. Farlige stoffer skal oppbevares i låsbare kjemikalieskap med eget avtrekk i dette rommet. Behovet for øvrig lagringsplass i forbindelse med naturfagrommet skal løses slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet. Utformingen skal bidra til å vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever som for eksempel går forbi naturfagrommet. 39