Julsundet skole, utbygging.

Transkript

1 Aukra kommune Julsundet skole, utbygging. Kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag

2 Første versjon OYA/BALO DL OYA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 2 av 20

3 Innhold 1 Innledning og bakgrunn 5 2 Evalueringselementer og metode 6 3 Evaluering Prognose elevtallsutvikling Funksjons- og arealprogram Funksjonsprogram Arealprogram Areal Vatne Arkitekter Arealer Solem Arkitektur Skisseprosjekt Vurdering Oppsummering skisseprosjekt Kostnader Kalkyle Vatne Arkitekter Kalkyle Solem Arkitektur Oppsummering kostnader 19 Vedlegg: Rom og funksjonsprogram n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 3 av 20

4 Sammendrag Det er utført en kvalitetssikring av elevprognoser og skisseprosjekt for Julsundet skole. Det er påvist behov for å utarbeide ny oppdatert prognose for elevtallsutvikling. Det er i samarbeid med brukerne utarbeidet et rom- og funksjonsprogram for skolen, med tilhørende arealprogram for 2 ulike skolestørrelser. Rom- og funksjonsprogrammet bør bearbeides videre og forankres ytterligere, dette har det ikke vært rom for innenfor oppdragets tidsramme. Skisseprosjekt fra hhv Vatne Arkitekter og Solem Arkitektur er vurdert opp mot rom- og funksjonsprogrammet, og avvik er beskrevet. Det er gjort en grovmasket vurdering av kostnader for de to skisseprosjektene, og for de to programmerte skolestørrelsene. I det videre arbeidet må det besluttes hvilket elevtall skolen skal dimensjoneres for, og rom-og funksjonsprogram må vedtas. På basis av dette anbefales det at det utarbeides et byggeprogram som danner ramme for videre prosjektutvikling, i den form kommunen måtte ønske. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 4 av 20

5 1 Innledning og bakgrunn Forventet elevtallsvekst gjør at det er aktuelt å bygge ut Julsundet skole i Aukra kommune. Norconsult AS er gitt i oppdrag å kvalitetssikre beslutningsgrunnlag for utbygging. Omfang av utbygging påvirkes av tre hovedmomenter: Hvor stor elevkapasitet er det behov for i anlegget Hvordan skal skolens arealer innrettes, slik at de blir mest mulig effektive for den læring som skal foregå Anlegget skal i tillegg til skole også være samfunnshus og storstue for bygda Kommunen har fått utarbeidet to ulike skisseprosjekt for en mulig utbygging av skolen, og det inngår i oppdraget å vurdere disse opp mot omforent program for prosjektet. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 5 av 20

6 2 Evalueringselementer og metode Nedenfor framgår hvilke elementer som skal kvalitetssikres, og metode for å gjøre dette: Prognose o Kvalitetssikring av prognose gjøres ved en overordnet vurdering av om kommunens prognose gir et realistisk bilde av forventet elevtallsutvikling, basert på den datafil som er generert fra kommunens prognoseverktøy. Det lages med andre ord ikke ny prognose. Vurdering baseres på erfaring fra prognosearbeid i en lang rekke kommuner, samt data fra SSB. Arealprogram o Det defineres et rom- og funksjonsprogram for anlegget inklusive samfunnshusdelen, i samarbeid med kommunen. Dette beskriver på et teoretisk plan hvordan kommunen ønsker at anlegget skal fungere, og danner, sammen med kvalitetssikret elevtallsprognose grunnlag for arealprogram. Eksisterende skisseprosjekt o Det gjøres en kvalitativ vurdering av i hvilken grad de foreliggende skisseprosjekt samsvarer med rom og funksjonsprogrammet. Kostnader o Det gjøres vurderinger basert på erfaringstall for pris pr m2 BTA. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 6 av 20

7 3 Evaluering 3.1 PROGNOSE ELEVTALLSUTVIKLING Vår vurdering av prognose for elevtallsutviklingen er basert på regneark mottatt fra Aukra kommune 26 april Regnearkene inneholder bl.a. tabeller for befolknings- og barnetallsutvikling i plansonene Julsundet i Aukra kommune og Søre Fræna i Fræna kommune. Det er disse to sonene som leverer elever til Julsundet skole (Søre Fræna kun på ungdomstrinnet). Vi mener at den tilsendte prognosen ikke kan legges til grunn for vurdering av behovskapasitet på den nye skolen. Dette begrunner vi ut fra følgende punkter: Prognosen er utarbeidet med utgangspunkt i befolkningstall pr , og den faktiske befolkningsutviklingen de siste to årene stemmer relativt dårlig med prognosen, bl.a. er det registrert lavere fødselstall. Siden forutsetningene ikke har slått til så langt, bør det, før en planlegger store investeringer basert på prognosetallene, lages ny prognose med oppdaterte befolkningstall og eventuelle nye forutsetninger. De historiske befolkningstallene for plansone Julsundet, som prognosen bygger på, stemmer så langt vi kan se ikke med offisielle befolkningstall (SSB tall) for grunnkretsene 112 og 113 (som er de to grunnkretsene som plansonen består av). Vi finner heller ikke ut hvordan plansone Søre Fræna er definert. Heller ikke her får vi de offisielle historiske tallene til å stemme med prognosen sitt utgangspunkt (men dette kan kanskje forklares dersom plansonen ikke er identisk med det området som Statistisk Sentralbyrå kaller "Søre Fræna"). Tabellene som viser antall barn på hvert alderstrinn for plansonene er enten blitt gjort noe med etter at prognosen ble laget, eller så viser disse at prognoseberegningene ikke er til å stole på. Tabellene viser at kullene med og 9 åringer er like store fra første prognoseår og ut perioden. Det samme er tilfelle for og 14 åringene. I Søre Fræna er det f.eks. blitt 5 flere 12 åringer og 8 færre 13 åringer i løpet av 2011, slik at kullene er blitt like store ved slutten av året. Ingen korrekte prognoseberegninger ville gitt slike resultater. Så her må det være en feil (gjelder alle plansoner og endringer i første prognoseår). Konklusjon: Det bør utarbeides en ny prognose for å sikre at dimensjoneringen av den nye skolen blir så riktig som mulig. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 7 av 20

8 3.2 FUNKSJONS- OG AREALPROGRAM Funksjonsprogram Det er avholdt 2 møter med brukerne på Julsundet skole, der formålet var å få innspill fra brukersiden på ønsket funksjonalitet i anlegget. Det ene møtet var med skolens personale, med skolefunksjonen i fokus,. Det andre var med frivillige lag og organisasjoner, der hovedtema var hvordan samfunnshusdelen ønskes utformet. I møtene ble det vist eksempler på ulike måter å løse skole- og samfunnshusfunksjon på, som grunnlag for diskusjon om hvilke konkrete løsninger som ønskes på Julsundet. De innspill som kom i møtet og etterpå er søkt innarbeidet i et rom- og funksjonsprogram, som er vedlegg til denne rapporten. Av hensyn til stram framdrift har det dessverre ikke vært rom for å sende dette på høring til brukerne, og enkelte mer perifere funksjoner gjenstår å detaljere. Rom- og funksjonsprogrammet uttrykker kommunens ønsker for hvilke funksjoner anlegget skal inneholde, hvordan disse skal utformes, hvilken kapasitet de skal ha, og hvordan funksjonene skal plasseres i forhold til hverandre. Det legges opp til utstrakt sambruk og flerbruk i anlegget, for å redusere arealbruk og dermed investerings- og driftskostnader Arealprogram De skisseprosjekt som foreligger synes å være basert på et arealprogram som forutsetter fulle klasser, med 1 parallell på barnetrinnet og 2 på ungdomstrinnet. Dette gir i alt 376 elever. Selv om dette er flere elever enn det prognosen viser, har vi valgt å lage et romprogram for dette elevtallet, slik at sammenligning blir riktigere. Vi har i tillegg vist et romprogram for et elevtall tilsvarende prognostisert elevtall i slutten av perioden. Kommunen må i det videre arbeidet avgjøre hvilket dimensjonerende elevtall som skal legges til grunn for byggeprosjektet. I romprogrammet er det lagt inn til sammen 340 m2 nettoareal NTA for å dekke samfunnnshusfunksjonen. Dette gjelder følgende rom: bibliotek, skolekjøkken, musikk og drama, kunst- og håndverk, auditorium, samt lager eksterne brukere. Tabell nedenfor viser nettoareal og antatt bruttoareal for disse to modellene, basert på en teoretisk brutto/nettofaktor på 1,4 for skoledel og 1,3 for idrettsdel. Det er opplyst fra kommunen at bruttoareal for eksisterende bygg er m2, det antas utifra sammenhengen at dette er bruttoareal BTA. (Ref notat fra Julsundet skole, datert , vedlagt konkurransegrunnlaget) n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 8 av 20

9 Areal Vatne Arkitekter Det er ikke samsvar mellom arealer oppført i kalkyle ( =4.750 m2), areal oppført på tegning ( =3.897 m2) og arealer oppgitt i tekst (BRA ungdomstrinn m/gymsal /»samfunnshus» = m2), dette kan evt ha å gjøre med at det i kalkyle er regnet med teoretiske plan i idrettshall. Forutsatt at areal oppført i tekst er korrekt, og areal for eksisterende bygg oppført ovenfor er korrekt, får skolen i Vatne arkitekters forslag et samlet bruttoareal på = m2 BTA. Arealsammensetning framgår av tabell under: Julsundet skole Programmert for 376 elever Programmert for 270 elever VATNE ARKITEKTER DIMENSJONERING Antall elever Pedagoger Antall elever Pedagoger Antall elever Pedagoger 1-7 trinn trinn SUM DIMENSJONERING KOMBINERTSKOLE Areal Per elev Areal Per elev Areal Per elev Antall avdelinger Antall trinn GENERELT LÆRINGSAREAL 1-7 trinn 784 2, , , trinn 720 1, , ,18 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL , , ,97 ELEVGARDEROBER MED TOALETT trinn 156 0, , , trinn 108 0, ,60 - SUM ELEVGARDEROBER MED TOALETT 264 0, , ,52 - SFO - Base skolefritidsordning SFO 80 0, , ,48 SUM SFO 80 0, , ,48 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: - Bibliotek 200 0, , ,24 Skolekjøkken med enkel kantineløsning 120 0, , ,26 Naturfag 80 0, , ,26 Musikk og drama 170 0, , ,36 Kunst og håndverk 250 0, , ,74 Auditorium 100 0, , ,56 SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 920 2, , ,41 FELLESAREAL Samlingsarena (kantine, vrimleareal, evnt trappeamfi) SUM FELLESAREAL AREAL STØTTEFUNKSJONER: Ledelse og administrasjon 100 0, , ,37 Møterom 40 0, ,17 - Arbeidsrom for lærere (med møtefunksjon og produksjonsrom?) 260 0, , ,07 Personalrom ,22 - Personalgarderober med toalett, dusj 45 0, , ,37 Elevkontor 12 0, ,04 - Skolehelsetjeneste 30 0, ,11 - Drift, renhold, lager - skole 100 0, , ,37 Lager - eksterne brukere 60 0, ,22 - SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER 647 1, , ,19 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal , , ,66 Brutto/nettofaktor (ekskl idrettsareal) 1,4 1,4 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal , , IDRETTSAREAL VOLEYBALL GYMSAL BASKET Antall rom Areal Per elev Antall rom Areal Per elev Areal Per elev Spilleflate inkl sikkerhetssone 384 1, , ,98 Apparatlager , , Lager , , ,74 Garderober med toalett , , ,27 Dusj , , Lærer-/dommergarderobe med toalett , , Sosiale rom , SUM NETTOAREAL IDRETTSHALL Brutto/nettofaktor idrettshall 1,3 1,3 SUM BRUTTOAREAL IDRETTSHALL SUM NETTOAREAL inkludert idrettsareal , , ,64 SUM BRUTTOAREAL inkludert idrettsareal , , ,96 Brutto/nettofaktor totalt 1,38 1,39 1,44 n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 9 av 20

10 Brutto/nettofaktor (bruttoareal BTA, dividert på nettoareal NTA) er 1,44 som er noe høyere enn teoretisk faktor. Dette indikerer at prosjektet har litt mye trafikkareal i forhold til nettoareal Arealer Solem Arkitektur Julsundet skole Programmert for 376 elever Programmert for 270 elever SOLEM ARKITEKTUR DIMENSJONERING Antall elever Pedagoger Antall elever Pedagoger Antall elever Pedagoger 1-7 trinn trinn SUM DIMENSJONERING KOMBINERTSKOLE Areal Pr elev Areal Pr elev Areal Pr elev Antall avdelinger Antall trinn GENERELT LÆRINGSAREAL 1-7 trinn 784 2, , , trinn 720 1, , ,56 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL , , ,90 ELEVGARDEROBER MED TOALETT trinn 156 0, , , trinn 108 0, ,60 - SUM ELEVGARDEROBER MED TOALETT 264 0, , ,33 - SFO - Base skolefritidsordning SFO 80 0, ,22 - SUM SFO 80 0, , SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: - Bibliotek 200 0, , ,46 Skolekjøkken med enkel kantineløsning 120 0, , ,19 Naturfag 80 0, , ,19 Musikk og drama 170 0, , ,31 Kunst og håndverk 250 0, , ,51 Auditorium 100 0, , ,40 SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 920 2, , ,06 FELLESAREAL Samlingsarena (kantine, vrimleareal, evnt trappeamfi) SUM FELLESAREAL AREAL STØTTEFUNKSJONER: Ledelse og administrasjon 100 0, , ,32 Møterom 40 0, , ,10 Arbeidsrom for lærere (med møtefunksjon og produksjonsrom?) 260 0, , ,70 Personalrom , ,28 Personalgarderober med toalett, dusj 45 0, ,15 - Elevkontor 12 0, ,04 - Skolehelsetjeneste 30 0, ,11 - Drift, renhold, lager - skole 100 0, , ,30 Lager - eksterne brukere 60 0, ,22 - SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER 647 1, , ,70 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal , , ,22 Brutto/nettofaktor (ekskl idrettsareal) 1,4 1,4 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal , , IDRETTSAREAL VOLLEYBALL GYMSAL GYMSAL Antall rom Areal Per elev Antall rom Areal Per elev Areal Per elev Spilleflate inkl sikkerhetssone 384 1, , ,06 Apparatlager , , Lager , , ,53 Garderober med toalett , , ,37 Dusj , ,11 2 inkl Lærer-/dommergarderobe med toalett , , Sosiale rom , SUM NETTOAREAL IDRETTSHALL Brutto/nettofaktor idrettshall 1,3 1,3 SUM BRUTTOAREAL IDRETTSHALL SUM NETTOAREAL inkludert idrettsareal , , ,19 SUM BRUTTOAREAL inkludert idrettsareal , , ,28 Brutto/nettofaktor totalt 1,38 1,39 1,40 Brutto/nettofaktor (bruttoareal BTA, dividert på nettoareal NTA) er 1,4, som er innenfor slingringsrommet når det gjelder omfang av bruttoareal, og indikerer at prosjektet er rasjonelt mht arealbruk. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 10 av 20

11 3.3 SKISSEPROSJEKT Vurdering Tabeller nedenfor viser vår vurdering av skisseprosjekt opp mot rom- og funksjonsprogram (RFP). Vurderingen følger disposisjonen i RFP. I kolonne til venstre er det ført opp hovedfunksjoner, samt nevnt stikkordsmessig momenter som er viktige å få inn i prosjektet. I kolonner til høyre er det så gjort vurdering av prosjektene opp mot dette. EVALUERING AV PROSJEKTER FRA VATNE ARKITEKTER OG SOLEM ARKITEKTUR Generelt om utforming Variasjon og fleksibilitet Arealer og rom skal kunne brukes til flere formål flerbruk. Ulike aktører, internt og eksternt, skal kunne sambruke rom og funksjoner. Gode trafikk- og bevegelsesmønstre, flyt, logistikk. Anlegget skal fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden innsyn og utsikt. Det er viktig at anlegget tilrettelegges for et bredt utvalg av aktivitet og fritidstilbud, kunst- og kulturformer, og at tilbudet er godt synlig og lett tilgjengelig for publikum. Ulike aktiviteter må kunne foregå samtidig, og det viktig at man ivaretar både synlighet og skjerming. Lyst, åpent og luftig er stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i vegger og dører skaper oversikt og gode dagslysforhold, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i skolen. Tydelig sonedeling slik at utleie av rom og funksjoner i bygget er enkelt. Fellesskapet er vesentlig, og det kan derfor godt legges til rette for at ulike grupper som driver med ulike aktiviteter møtes. Samtidig vil noen aktiviteter kreve mer skjerming, blant annet lydmessig, og trenger lokaler tilrettelagt for dette. Kulturskolen i Aukra skal benytte skole- og kultursenteret til sine tilbud, og trenger derfor også tilgang til egnede lokaler. På grunn av det mangfoldige tilbudet vil det være behov for sambruk av en del lokaler. Slik får man best utnyttet arealet i bygget. Man skal i så stor grad som mulig unngå spesialiserte arealer som ikke kan brukes av flere grupper. Det vil være nødvendig med en god dialog mellom de ulike aktørene, og en timeplanfordeling av de ulike rommene vil være påkrevd for å oppnå en god arealutnyttelse. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 11 av 20

12 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM (RFP) VATNE ARKITEKTER SOLEM ARKITEKTUR Intensjon med anlegget Skole og samfunnshus skal fungere som et samlende nærmiljøanlegg I tillegg til å være en skole, skal bygget fungere som et nærmiljøanlegg, eller samfunnshus, som blir samlingssted og storstue for bygda. Skal kunne feire høytidsdager som dåp og bryllup, være et møtested for eksempel pensjonistkafe, kunne sette opp musikaler, konserter ol, kunne brukes som ungdomsklubb. Oppfyller i begrenset grad intensjon i rom- og funksjonsprogrammet Oppfyller i begrenset grad intensjon i rom- og funksjonsprogrammet Inngangsparti og samlingsarena Tydelig hovedinngang til en foaje. Enkel adkomst fra foaje til administrasjon og fellesfunksjoner (samlingsarenaen). Fungerer som møte- og samlingsarena for skole og nærmiljø Samlingsarenaen fungerer som en slags storsal. Det er sammenheng mellom funksjoner som kunnskapstrapp, musikk, auditorium, kjøkken/kantine og bibliotek, slik at det kan brukes til ulike forestillinger og arrangementer. Idrettshall/gymsal kan brukes i sammenheng med samlingsarena. Amfi/kunnskapstrapp fungerer som trafikkareal og binder bygget sammen. God sonedeling som gjør funksjoner egnet til bruk for utleie, samtidig som øvrig skole kan stenges av. Egen inngang til idrettshall uten å gå via skolens samlingsarena. Lyst, trivelig, høyt under taket. Inngangsparti og samlingsarena Skolen har en tydelig hovedinngang for besøkende, men lang og kronglete vei til administrasjon. Fungerer som møte- og samlingsarena for skole og nærmiljø i form av uformelle sosiale sammenkomster, foredrag i auditoriet, kafe utenfor skolekjøkken, men mangler kontakt med øvrig aktivitet i skolen. Hovedårsaken til dette synes å være at hensynet til ønsket om utsikt mot vest har blitt tillagt for stor vekt i forhold til å oppnå en optimal plassering for skolefunksjonene. Det er vanskelig å etablere en hovedinngang og samlingsarena med tilhørende funksjoner i hjerte av bygget når hovedfunksjoner som inngang, idrettsareal og skolekjøkken er plassert i utkanten av anlegget. Idrettshallen kan fungere som en storsal, men er ikke sett i sammenheng med funksjoner som musikkrom, slik at det kan fungere optimalt for Inngangsparti og samlingsarena Skolen har en tydelig hovedinngang med enkel adkomst til administrasjon og fellesfunksjoner (samlingsarena). Samlingsarenaen er etablert over to plan, administrasjon i andre etasje. Samlokalisering og sammenheng mellom kantine, bibliotek/mediatek, mat og helse med buffet-ordning gir skole og nærmiljø en møte- og samlingsarena. Plasseringen av auditorium, med mulighet for å åpne opp mot kantineområdet muliggjør oppsettinger av forestillinger og konserter med et publikum. Dersom musikkrom tilrettelagt for scenerom, lys, lyd osv., også var en del av denne samlingsarenaen ville løsningen vært svært god. Plassering av fellesfunksjoner og spesialrom gir anlegget en tydelig soneinndeling, og gjør det enkelt å leie ut deler av skolen, samtidig som generelle læringsarealer (elevenes hjemmeområder) og administrasjonsarealer kan låses n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 12 av 20

13 Mulighet for å blende for. Gode bevegelsesmønstre, god logistikk og trafikkmønstre. teaterforestillinger, konserter ol. Det er heller ikke en god sammenbinding av øvrig vrimleareal/kantine. Det er muligheter for servering av mat ved arrangementer i idrettshall. Tegningene gir ikke inntrykk av et lyst, trivelig miljø med høyde under taket. Skolen har ikke kunnskapstrapp som kunne fungert som samlingsamfi/publikumarena. av. Det er logiske mønstre for bevegelse, logistikk og trafikk i dette området. Samlingsarenaen har imidlertid begrensninger når det gjelder antall brukere/publikummere. Dersom idrettshallen også var lokalisert/plassert i dette området ville det vært rom for betraktelig flere mennesker/brukere samtidig. I tillegg kunne man lagt til rette for et større mangfold av aktiviteter og arrangementer (for eksempel bryllup, dans, 17.mai-feiring, loppemarked ol). Tegningene gir ikke inntrykk av et lyst, trivelig miljø med høyde under taket. Skolen har ikke kunnskapstrapp som kunne fungert som samlingsamfi/publikumarena. Spesialisert læringsareal Auditorium Plassert i sentralsone. Fungere i sambruk med funksjoner der (kjøkken, vrimleareal) Auditorium Riktig plassert i forhold til ungdomsskole og samfunnshusdel, men dårlig tilgjengelighet for resten av skolen. Auditorium Riktig plassert i forhold til samfunnshusdelen/samlingsarenaen. Muligheten for å åpne opp mot kantine er flott. God løsning med inngang fra begge etasjer til auditoriet. Hensiktsmessig med god «sceneplass» i auditoriet. Bibliotek Bibliotek plassert sentralt i bygget (hjerte i bygget), fungerer som samlingspunkt og servicesenter, areal til lånestasjon og arbeidsplass. Grupperom nær bibliotek. Muligheter for å lese, samarbeide, gjøre lekser og være sosial, for eksempel gjennom nærhet til kantine med mulighet for å «trekke ut» der med en bok eller avis. Folkebibliotek? Bibliotek Bibliotek er plassert i 3. etasje i idretts/samfunnshusfløyen. Dette oppleves som svært usentralt i forhold til skolens bruk, men kan være ok dersom det legges opp til folkebibliotek, og denne funksjonen prioriteres, selv om det ville være en fordel om det hadde lagt på inngangsplanet. Det er satt av ca 130 m3 mer areal enn det det er behov for, gitt at biblioteket også skal være folkebibliotek. Hvis det bare skal være skolebibliotek, kan arealet reduseres med ytterligere 100 m2, til 100 m2. Bibliotek Plassert i «hjerte» av anlegget, i 2. etg sammen med administrasjon og spesialrom, men usentralt ift undervisningsarealene i avdelingene. Plassering kan være ok dersom det legges opp til folkebibliotek, og denne funksjonen prioriteres, selv om det ville være en fordel om det hadde lagt på inngangsplanet. Arealet er noe knapt dersom det skal dekke folkebibliotekfunksjonen, ca 70 m2 for stort som skolebibliotek. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 13 av 20

14 Musikk Musikkrom med funksjoner som øvingsrom, hovedrom, scene, black-box, lager både til skole og eksterne brukere. Ulike rom kan brukes av flere grupper uten å forstyrre hverandre. Skole: Arealene skal kunne brukes til teoriundervisning, sang, dans, drama. Samfunnshus: Kan brukes i forbindelse med teaterforestillinger eller andre typer konserter, oppsetninger med et publikum. Soneinndeling slik at utleie er enkelt. Musikk Musikkrommet består av et rom på 90 m2 som ligger for seg selv, uten dagslys. Rommet mangler funksjoner som øvingsrom og scene. Sambruksmuligheter blir derfor begrenset (forestillinger og arrangementer for et publikum, bandøvelser eller diskotek for ungdomsklubben). De har imidlertid beholdt eksisterende gymsal til dette formålet, men da uten å se det i sammenheng med øvrige fellesfunksjoner. Musikk Musikkrommet består av et rom på 117 m2. Plassert litt bortgjemt bak auditoriet, og uten sammenheng med øvrige fellesareal (samlingsarena) Plassering og form gir begrensninger når det gjelder funksjonell utforming og bruk. For eksempel er det vanskelig å etablere øvingsrom eller teorirom som kan benyttes samtidig som for eksempel rom for dans er i bruk. Musikkrom kan heller ikke benyttes til scene med et publikum. Mat og helse, kantinekjøkken med salgsdisk. Mat og helse i samsvar med funksjoner som beskrevet; arbeidsstasjoner, spisesone (møterom), kjølerom, fryseskap og lager, Spiseplass kan brukes til møterom. God løsning med kantinekjøkken med salgsdisk. Enkel varelevering Utgang ut til skolehage og uteservering. Naturfag Naturfag 5-10 trinn har nødvendige funksjoner (sone for elevforsøk, demonstrasjon og formidling, forberedelsesrom, nøddusj). Utgang ut. Mat og helse, kantinekjøkken med salgsdisk Kjøkkenets arbeidsstasjoner ligger i første etasje. Spisesone og kantinekjøkken med salgsdisk/samfunnshusdel ligger i andre etasje. Dette er svært uhensiktsmessig. Mangler lager og kjølerom. Ok når det gjelder varelevering. Utgang til parkeringsplass, ingen ideell plassering for skolehage og uteservering kanskje? Naturfag Ønsket plassering for naturfag er nær avdelingen for kunst og håndverk med tanke på arbeid med kompetansemål knyttet til teknologi og design. Mat og helse, kantinekjøkken med salgsdisk Riktig plassert, men har ikke nok areal til å romme nødvendige funksjoner. Ikke heldig at kjøkken og «buffet» er så adskilt. Utgang til parkeringsplass er ikke optimal med tanke på ønske om uteservering og skolehage. Mangler kantinekjøkken og salgsdisk. Naturfag Plassert nær kunst og håndverk. Fint med tanke på sammenheng mellom teknologi og design. Kunst og håndverk Kunst og håndverk. Har verksteder for leire, tre/metall som er sett i sammenheng med sentralrom for tegne-male-sy-forme-design), samt lager og maskinrom. Lager har enkel adkomst utenfra. Utgang ut. Egnet for utleie (sonedeling, sambruk, flerbruk). Gode dagslysforhold og utsikt. Gode bevegelsesmønstre, god Kunst og håndverk Plassering på første plan med utgang ut, er ok. Rommets form gjør utforming av sammenheng mellom sentralrom og verksteder noe vanskelig, men kan trolig løses gjennom omdisponering av areal til lager for eksempel. Grei plassering i forhold til utleie. Nærhet til naturfag er ønskelig med tanke på tverrfaglighet og teknologi Kunst og håndverk Plassering av disse funksjonene i andre etasje er uheldig med tanke på hvordan støy forplanter seg i bygg og levering av varer som lange planker og tunge leirsekker blant annet. Rom som kunst og håndverk bør dessuten ligge på bakkeplan, slik at man kan ta med staffeli ut, elever på SFO kan sitte ute og tegne eller arbeide med enkel snekring eller n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 14 av 20

15 logistikk og trafikkmønstre. Generelle læringsareal Avdelinger De rom og funksjoner som 1-4. trinn, 5-7. trinn og trinn har til disposisjon skal være samlet i tre avdelinger. Har varierte læringsarealer og utformet med rom av ulik størrelse. Egnet for ulike undervisningsformer og et mangfold av læringsaktiviteter. Mulig å åpne opp mellom rom, støyende og rolige aktiviteter kan foregå samtidig. Tilrettelagt for hylleplass. Hjemmeområder med plass til 28/30 elever. Ligger mot yttervegg. Fin balanse mellom private områder og fellesfunksjoner for hele avdelingen. Mulig for voksne å ha oversikt over flere rom/funksjoner samtidig. Samlingssted (miniamfi) for ca. xx elever (må defineres) med mulighet for å presentere, formidle digitalt. Lese- og lytteareal med mulighet for minibibliotek. Mulighet for gode digitale løsninger. Tilgjengelige grupperom egnet for elevsamtaler, samarbeid og gruppeundervisning. Skyvedørsløsning, heller enn dører. Skal ikke være foldevegger. Praktiske løsninger for lagring. Vask i hjemmeområdene. Avdelingene «vokser» med elevene, og utformes noe ulikt. Lagt til rette for elever med særskilte behov, for eksempel muligheter for å omgjøre grupperom til stellerom. og design. Kan løses ved å bytte om på naturfag og mat og helse. Gode dagslysforhold. Avdelinger Stort sett sammenhengende rom og funksjoner i avdelinger, men utformet som tradisjonelle klasserom med grupperom. Administrasjonene plassert i mellomtrinnet ødelegger noe for helhet og sammenheng i elevenes hjemmeområde. Alle avdelinger er relativt likt utformet. Viser mulighet for å åpne opp mellom rom i ungdomstrinnet, men med foldevegg, noe som ikke er ønskelig pga. at de er tungvinte å bruke, og at mulighet for veggplass reduseres. Slik rom og arealer er utformet, er det vanskelig for voksne å ha oversikt over flere rom/funksjoner samtidig. Fellesarealet utenfor hjemmeområdene kan vanskelig brukes til undervisning/læringsaktiviteter pga. trafikk i avdeling for mellomtrinn og ungdomstrinn Mangler samlingssted (for eksempel miniamfi), lese- og lyttearal med minibibliotek (gjelder først og fremst 1-4 trinn) og variert utformede læringsarealer. For både 1-5 trinn og 5-7 trinn kan en trolig løse dette. Hjemmeområde mot yttervegg gir gode lysforhold. Gang og trafikkareal gjennom avdelingen for mellomtrinn og ungdomstrinn vil kunne virke forstyrrende. håndarbeid ute. Gode dagslysforhold. Avdelinger Rom og funksjoner er samlet i avdelinger for henholdsvis 1-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn. Avdelingene er utformet som tradisjonelle klasserom med grupperom, og har derfor i begrenset grad varierte læringsarealer og rom av ulik størrelse. Mangler for eksempel amfi/samlingsareal, minibibliotek og lesekrok som er mer skjermet for støy og trafikk. Fellesarealet utenfor hjemmeområdene kan brukes til pause/vrimleareal, men pga. trafikk er de ikke ideelle til undervisning eller læringsaktivitet. Alle avdelinger er relativt likt utformet. De «vokser» ikke med elevene. Viser mulighet for å åpne opp mellom rom i alle avdelinger. 1-4 og 8-10 har løsninger med foldevegg, noe som ikke er ønskelig pga. at de er tungvinte å bruke, og at mulighet for veggplass reduseres. Grupperom er plassert slik at voksne enkelt kan ha oversikt over aktivitet i disse fra klasserom, særlig dersom det benyttes glass i vegger/dører. Det er imidlertid vanskelig å sambruke grupperom fordi man må gjennom hjemmeområder for å nå flere av dem. Hjemmeområde mot yttervegg gir gode lysforhold. Idrettshallen er plassert i forlengelsen av 5-7 trinn. Fører til en del trafikk gjennom 5-7 trinn trinn vil også gå gjennom denne avdelingen og SFO for å komme til spesialrom. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 15 av 20

16 Gode dagslysforhold og utsikt. Gode bevegelsesmønstre, god logistikk og trafikkmønstre. Elevgarderober og toaletter Desentralisert inngang med garderobe og toalett. Skille mellom våt og tørr sone. Gode bevegelsesmønstre og logistikk (trafikk inn og ut av bygget). Garderobene er felles for skole og SFO. Ingen mobbesoner oversikt fra øvrig trinnareal. Gulvplass for de minste til å brette ut tøy ved påkledning. Låsbare skap i ungdomstrinnet. Toalett tilgjengelig utenfra i våt sone. Handicaptoalett. 1-4 trinn: Har egen inngang og garderobe med toalett, som også er tilgjengelig utenfra. Det er ikke skille mellom våt og tørr garderobe. Har ikke felles garderobe mellom SFO og skole. Dessuten uheldig at avstanden mellom garderobe og SFO er så stor. 5-7 trinn: Har egen inngang og toalett ved inngangspartiet, men kan ikke se at de har tilfredsstillende garderobeløsning trinn. Egen inngang, men ingen garderobeløsning med låsbare skap. Har ok toalettløsning. Har handicaptoalett. 1-4 trinn: Har egen inngang og felles garderobe med SFO. Toalett er tilgjengelig utenfra, men må gå et stykke inn i garderoben. Garderoben er romslig, men det er ikke skille mellom våt og tørr sone. 5-7 trinn: Har egen inngang og toalett ved inngangspartiet, men kan ikke se at de har tilfredsstillende garderobeløsning trinn: Egen inngang, men ingen garderobeløsning med låsbare skap. Har ok toalettløsning. Har ikke handicaptoalett. Skolefritidsordning SFO, sambruk skole og SFO Plassert nær 1-2. trinn. Storrom med: Kjøkken Arbeidsplass for ansatte Innsjekk og utsjekk av elever. Lagerplass ute og inne. Skapplass integrert eller frittstående. Gode muligheter for sambruk med rom i avdelingen for 1-2 trinn. Hjemmeområder kan stenges av for SFO. Er ikke plassert i umiddelbar nærhet til 1-2 trinn. Sambruksmuligheter er derfor svært begrenset. SFO har imidlertid de funksjonene en har bruk for, og en del tilleggsareal ut over hva som er nødvendig, ettersom SFO er plassert i nåværende gymsal/samfunnshusdel. Hjemmeområder kan enkelt stenges av for SFO. SFO er plassert i nærheten av 1-4 trinn, men adskilt av garderoben. Mer umiddelbar nærhet kunne gjort sambruk både i skoletid og SFO-tid enda enklere. SFO har alle nødvendige funksjoner. Hjemmeområder kan enkelt stenges av for SFO. Personalfasiliteter i skole Administrasjon og ledelse Administrasjon plassert sentral med kort avstand til personalrom og personalgarderober. Resepsjon med forkontor utformet slik at de som arbeider i Administrasjon og ledelse Administrasjon plassert sentralt, men ligger mellom avdelingen for mellomtrinnet og SFO, slik at det oppstår gjennomgangstrafikk. Administrasjonsareal er ikke samlokalisert med personalrom og Administrasjon og ledelse Administrasjonen er sentralt plassert med kort avstand til personalrom og personalgarderober. Resepsjon med forkontor kan n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 16 av 20

17 kontorlandskap ikke forstyrres. personalgarderobe. Mangler resepsjon med forkontor. enkelt utformes slik at de som arbeider i kontorlandskap ikke forstyrres. Teamrom og lærerarbeidsplasser Desentraliserte teamrom, for hver avdeling, med arbeidsplasser. Nærhet til andre teamrom. Kort avstand til produksjonsrom og møterom. Teamrom og lærerarbeidsplasser Har desentraliserte teamrom, for hver avdeling, med arbeidsplasser. Har ikke nærhet til andre teamrom. Løsninger for produksjonsrom og møterom er i begrenset grad vist. Personalrom kan benyttes til møterom. Teamrom og lærerarbeidsplasser Lærerens arbeidsplasser er desentraliserte i teamrom for den enkelte avdeling. Det er vist hvordan arbeidsrom kan deles i mindre enheter (fra et stort til to mindre teamrom). Teamrommene ligger i kort avstand fra hverandre. Det er ikke vist løsninger for produksjonsrom og møterom. Personalrom med møtefunksjoner Personalrom med møtefunksjon. Personalrom med møtefunksjoner Møterom i administrasjonen fungerer ikke som møterom pga. gjennomgangstrafikk fra kontorer og arbeidsrom. Det er imidlertid mulig å bruke nåværende personalrom, som her er avsatt til uspesifiserte administrasjonsareal, til møterom eller andre aktuelle funksjoner. Generelt sett er personalfasilitetene spredt i anlegget, med de ulemper det medfører. Personalrom med møtefunksjoner Har personalrom med møtefunksjon, samt eget møterom. Personalgarderober Personalgarderobe med toalett og dusj, plassert nær personalrom. Personalgarderober Personalgarderobe mangler toalett og dusj. Toalett er plassert inne i administrasjonen. Personalgarderober Personalgarderober er ok plassert og løst nær inngang/trapp og personalrom. Løsning for toalett og dusj er ikke vist Oppsummering skisseprosjekt Skisseprosjektene er utført før rom og funksjonsprogram vedlagt denne rapport, og det er derfor naturlig nok momenter i RFP som ikke er ivaretatt i prosjektene. Prosjektet utført av Vatne arkitekter har lagt vekt på å legge samfunnshusdel mot vest mot utsikten, men dette har ført til at man mister muligheter for å etablere et sentralt «hjerte» i anlegget med gode synergieffekter ift andre fellesfunksjoner i anlegget og kort vei til trinnarealene. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 17 av 20

18 Solem Arkitektur sitt prosjekt har den svakhet at fellesfunksjonene er delt opp i 2 adskilte soner, noe som reduserer mulighet for å oppnå synergieffekter og sambruksmuligheter når det gjelder fellesfunksjonene. Spesialrom er tradisjonelt utformet og plassert i begge prosjektene. De enkelte rom har derfor begrenset funksjon ut over å legge til rette for opplæring i faget. Begge prosjekter bør styrkes når det gjelder helhet, der skolens og nærmiljøets mange behov er ivaretatt og rom og funksjoner dermed er sett i sammenheng med hverandre. Både Vatne og Solem har utformet de generelle læringsarealene, det vil si elevenes hjemmeområder, i form av klasserom og grupperom. De mangler derfor den variasjonen og fleksibiliteten i læringsarenaer og læringsmiljøer som er ønskelig. Handlingsrommet for å tilrettelegge undervisningen og ta i bruk ulike læringsaktiviteter er derfor begrenset. I en lærende organisasjon er kunnskapsdeling og samhandling på alle nivå kjerneprosesser. Disse prosessene får ikke bare konsekvenser for hvordan elevenes læringsarealer er utformet, men også for plassering og utforming av personalfunksjoner. Vatne arkitekter og Solem Arkitektur har gjennom desentraliserte lærerarbeidsplasser en riktig bevegelse i retning av dette i sine prosjekter. Administrasjons og ledelsesarealene er imidlertid tradisjonelt avgrenset og hierarkisk utformet. Oppsummert bør begge skisseprosjektene revideres mht plassering av de fellesfunksjoner som utgjør skolens «hjerte»/samlingsarena, og som også skal fungere som samfunnshus. Når det gjelder utforming av undervisningsareal og personalareal er det potensial for endring i skisseprosjektene. 3.4 KOSTNADER Utbygging av Julsundet skole vil i tillegg til nytt areal, også medføre ombygging av eksisterende skole i varierende grad. Omfang av ombygging for Solem Arkitekturs prosjekt synes utifra tegninger å være større enn i Vatne Arkitekters prosjekt. Det legges generelt til grunn for kostnadsvurdering av begge prosjekt at omfang av ombygginger av eksisterende bygg ikke blir så omfattende at det utløses krav til Hovedombygging» etter Planog bygningsloven (PBL). Et slikt krav vil føre til at bestemmelsene i teknisk forskrift (TEK 10) til PBL ville blitt gjort gjeldende for hele den eksisterende bygningsmassen. Oppfyllelse av TEK 10-krav for eksisterende bygg ville bli kostbart og komplisert å gjennomføre. Aukra kommune ferdigstiller i disse dager ny Risfjord skole på Gossen. Kostnadsnivået for dette prosjektet gir en god pekepinn på hvilke kostnader man kan forvente for utbyggingen ved Julsundet skole. Riksfjord skole har et omfattende utomhusanlegg, og dersom en justerer ned utomhuskomponenten noe, kan kostnad for Riksfjord skole vurderes til ca kr /m2 BTA inkl mva. Dette tallet er da å forstå som pris pr mai-13. I den avsluttende kostnadsoppsummeringen er dette tallet benyttet. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 18 av 20

19 3.4.1 Kalkyle Vatne Arkitekter Ombyggingskostnader er ikke medtatt i kalkylen. Dersom en legger areal for nybygg oppgitt i tekst til grunn, og dividerer kalkulert kostnad tillagt mva med dette, blir kalkulert kostnad/m2 BTA ca kr ,- inkl mva. Dette er lavere enn det en ville lagt til grunn for kalkulering nå, men det forutsettes i kalkylen at tomt er ferdig grovplanert, noe som er med på å bringe kostnad ned Kalkyle Solem Arkitektur Det er her levert en egen kalkyle for ombyggingsarbeider, som med forbehold indikerer en kostnad pr ombygd m2 på ca kr 9.000,-, med en samlet avsetning på 25 mill inkl mva for et areal oppgitt til m2. Selv om vi slutter oss til kommentaren fra Solem om at det er vanskelig å kalkulere ombygginger (og særlig vanskelig så vidt tidlig i prosessen), er dette trolig knapt når det gjelder avsetning /m2 for de arealene som bygges om. Erfaringsmessig bør avsetning ligge nærmere kr/ m2 for tyngre ombygginger. På den annen side er det ikke gitt at det er nødvendig å bygge om så mye areal som kalkylen legger opp til. Særlig de nyeste delene av skolen har etter vår vurdering rimelig god standard. En avsetning på 25 mill inkl mva gir eksempelvis rom for omfattende ombygging av et areal på m2 med kostnad ,-/ m2. Det påpekes også at det er en inkonsistens i materialet ved at Solem Arkitektur oppgir at det skal bygges om m2, men kommunen oppgir at eksisterende bygg er m2. For sammenligningens del er det i oversiktstabell under brukt det tall som kommunen oppgir for eksisterende bygg. I det videre arbeidet bør areal for eksisterende bygg kvalitetssikres. Vi har ikke hatt tilgang til målholdig tegningsmateriell for å kunne gjøre dette i denne fasen. Solem arkitektur opererer med en prosjektkostnad/m2 for nybygg på kr ,- inkl mva, altså samme nivå som Vatne. Dette er lavere enn det en ville lagt til grunn for kalkulering nå. Videre er det angitt at det ikke er tatt med noe til utomhusarbeider Oppsummering kostnader I tabell under er det ført opp prosjektkostnader slik de framkommer i skisseprosjektene, prosjektkostnad for skisseprosjektene, dersom erfaringstall fra Riksfjord legges til grunn, prosjektkostnader for de teoretiske arealprogrammene som er utledet fra RFP. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 19 av 20

20 Ombygging Nybygg Prosjekt/variant Areal Kr/m2 BTA Delsum Areal Kr/m2 BTA Delsum Sum areal Sum kostnad Vatne skisseprosjekt Solem skisseprosjekt Vatne erfaringstall Solem erfaringstall Programmert skole 376 elever Programmert skole 270 elever Kommentarer til tabell: Tall inkl mva. Det er benyttet samme areal for eksisterende bygg for alle prosjektene / variantene. Det er benyttet det arealet som er oppgitt fra Aukra kommune. Vatne arkitektur har ikke kalkulert ombyggingskostnader, selv om deres prosjekt også forutsetter at det skal utføres ombygginger av eksisterende bygg, dog i mindre grad enn i Solemprosjektet. Det er derfor skjønnsmessig lagt inn 10 mill under denne posten. Solem Arkitektur har ikke medregnet utomhusarbeider. Skjønnsmessig legges til samme kostnad som Vatne, 3 mill ekskl mva, for å gjøre prosjektene mer sammenlignbare. Det er lagt inn samme sum, 10 mill, i programmert skole for hhv 376 og 270 elever, som en rundsum for å ivareta ombygginger i eksisterende anlegg Det framgår av tabellen at dersom prisnivå for Julsundet skole ligger på «Riksfjordnivå», vil de framlagt skisseprosjektene få en vesentlig høyere kostnad enn oppgitt i skisseprosjektene. Videre ser en at det naturlig nok er viktig å være trygg på hvor mange elever skolen skal dimensjoneres for, og dermed hvilket areal den får, ettersom dette får en direkte følge for kostnad. For de programmerte skolemodellene er det forutsatt at man kan implementere romprogrammet på en rasjonell måte i eksisterende bygg, og da slik at det ikke genereres mer nybyggareal/bruttoareal enn forutsatt. Dette kan man imidlertid ikke være trygg på før det er utført en mulighetsstudie/skisseprosjekt på dette. Det bemerkes derfor at areal og kostnad kan bli noe høyere for de programmerte skolemodellene dersom det ikke lar seg gjøre å finne en rasjonell løsning. For videre budsjettering anbefales det således at det på basis av ønsket elevkapasitet og tilhørende arealprogram utføres et revidert skisseprosjekt, der det sjekkes ut i hvilken grad det er mulig å få til mest mulig av ønsket funksjon fra rom og funksjonsprogrammet i en kombinasjon av ombygd eksisterende bygg og nybygg. n:\513\23\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapport\rapport_julsundet_skole_versjon_ docx Side 20 av 20