Utvalg: Livsløpskomite Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Utvalg: Livsløpskomite Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1

2 Saksliste Saksnr PS 1/17 PS 2/17 Innhold Rom - og funksjonsprogram for ny barneskole på Lyngmyr Søknad om utvidelse av Blåbærskogen Naturbarnehage AS med 18 plasser fra høsten 2017 PS 3/17 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2016 PS 4/ mai-komité 2017 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon Reviderte vedtekter skolefritidsordningen Referat- og drøftingssaker - Informasjon om arbeidet etter Ung data undersøkelsen v/ungdomsrådet, folkehelsekoordinator og Oppfølgingsenheten - Orientering om høringsuttale fra Gjerstad kommune om ny barnevernslov ved enhetsleder Familiehuset Kristin De Lange Johannessen. - Informasjon om Lyttevenn - Film om velferdsteknologi i praksis 2

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/ Arkiv: 614 Saksbeh: Andreas Gimming Stensland Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Livsløpskomite Kommunestyre Rom - og funksjonsprogram for ny barneskole på Lyngmyr Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre legger ut forslag til rom- og funksjonsprogram for ny barneskole på Lyngmyr (Ramsdalsmyra) til offentlig ettersyn i 3 uker, slik det foreligger. Kommunestyre vedtar endelig rom- og funksjonsprogram for ny barneskole på Lyngmyr i aprilmøte Kommunestyret ber om det utredes nærmere hvilken prinsipiell klima-, miljø- og energiplattform som skolen skal bygges etter. Denne vurderingen med forslag til plattform legges frem for kommunestyret ved endelig behandling av rom- og funksjonsprogrammet. Bakgrunn for saken I tråd med kommunestyrevedtaket av er det utarbeidet et forslag til rom- og funksjonsprogram, og arbeidet med reguleringsplan for ny barneskole på Lyngmyr (alt. C Ramsdalsmyra) er godt i gang, og snart klar for 1.gangsbehandling. Rom- og funksjonsprogram er utarbeidet med følgende forutsetninger: Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en 2-parallell skole med inntil 350 elever fordelt på 7 trinn inkl. SFO, og en spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever med særskilte opplæringsbehov. Skolen skal eventuelt kunne utvides til en 3-parallell skole (det vil si inntil 525 elever) på et senere tidspunkt, og allerede nå skal spesialrom/fellesarealer dimensjoneres for en 3- parallell skole. Protokoll, kommunestyremøte den : 3

4 Problemstilling Kommunestyret skal ta stilling til om forslag til rom- og funksjonsprogrammet for ny barneskole på Lyngmyr kan legges ut til offentlig ettersyn i 3 uker slik det foreligger. Faglige merknader Fremdrift For at prosjektet skal følge fremdriftsplan, må kommunestyret ta stilling til: 1. Rom-og funksjonsprogram (sak til livsløpskomiteen) 2. Gjennomføringsmodell/konkurranseform (sak til formannskapet) Nedenfor følger prosessplan med milepæler, forutsatt gjennomføringsmodell/konkurranseform, slik som anbefalt (totalentreprise med et beskrevet underlag): Faser: Start Slutt Kommentarer 1. Reguleringsfase Inn dokument: Kommuneplanen arealdel 4

5 Planprosess a. Utarbeidelse av planforslag herunder utføre alle utredninger b. Første gangs behandling og høring c. Bearbeide planforslag og sluttbehandling d. Kommunestyrevedtak Nov.16 Des. 17 Forutsetter tett dialog og samarbeid med kommunen gjennom hele prosessen. Ikke rom for uforutsette hendelser. Ut dokument: Reguleringsplan 2. Rom- og funksjonsprogram apr 17 Inndokument: Behovsanalyse, a. Rom og funksjonsprogram 3a. Konkurranse rådgivere Totalentreprise a. Gjennomfør konkurranse prosjekteringsgruppe Mars 17 Mai 17 Utdokument: Vedtatt Rom og funksjonsprogram RFP Inndokument: Reguleringsplan, RFP Tilbud med kompetanse og pris. 4a. Skisseprosjektfase Totalentreprise Utarbeidet skisseprosjekt Juni 17 Sept 17 Ut-dokument Kontrakt arkitekt og rådgivere Utdokument: Verifisert Skisseprosjekt 5a. Forprosjektfase Totalentreprise a. Videreutvikle skisseprosjekt b. Lage grunnlag for totalentreprise Okt17 Des 17 Inndokument: Skisseprosjekt Ut dokument: Godkjent 5

6 5b. Kontrahere totalentreprenør a. Annonsere b. Prekvalifisere c. Konkurranseperiode d. Kontrahere Jan 18 Feb 18 Mars 18 Aug 18 Juli 18 Forprosjekt av kommunestyret Utdokument: Konkurransegrunnla g totalentreprise 6. Gjennomgang forprosjekt, søknad rammetillatelse Aug 18 Sept 18 Utdokument: Kontrakt NS 8407 Valg av totalentreprenør 7. Detaljprosjekt Totalentreprise Sept 18 Nov18 Ut dokument Detaljprosjekt 8. Produksjonsfase Des 18 Mai 2020 Inn dokument: Detaljprosjekt a. Byggeplassproduksjon bygging / overtakelse Ut dokument FDV-dok 9. Garantifase Mai 2020 Mai 2025 Medvirkning Prosjektet er organisert i henhold til vedlagte plan. Det har vært bred medvirkning både med brukere og referansegruppe. Det er gjennomført møter med alle brukergruppene i skolen, i tillegg til drift, renhold og ikt-kontakt (DDØ). I tillegg har representanter fra prosjektgruppa og referansegruppa vært på to studieturer og sett både gode og dårlige planlagte løsninger. Jf. vedlegg. Dimensjoneringsgrunnlag Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en 2-parallell skole med inntil 350 elever fordelt på 7 trinn, og en spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever med særskilte opplæringsbehov. Skolen skal eventuelt kunne utvides til en 3-parallell skole (det vil si inntil 525 elever) på et senere tidspunkt, og allerede nå skal spesialrom/fellesarealer dimensjoneres for en 3-parellell skole. Hva er et rom og funksjonsprogram Et rom- og funksjonsprogram kan sammenlignes med en oppskriftsbok for å bygge ny skole. Hensikten er å angi rammene for hva et godt skoleanlegg er og hvilke funksjoner anlegget skal romme for å gi et godt tilbud til elever, ansatte og nærmiljø. Programmet skal gi føringer som understreker de fysiske rammene som en viktig ressurs i det pedagogiske arbeidet. Alle rom skal tilfredsstille krav til areal, brukbarhet, sikkerhet og innemiljø m.v. iht. lover og forskrifter. For å utarbeide et rom og funksjonsprogram er det viktig å vite hvilken pedagogisk plattform som gjelder for skolen. Pedagogisk plattform 6

7 Den pedagogiske plattformen for Tvedestrand skole (vedlagt) er utarbeidet av skoleeier og rektor sammen med brukerne. En pedagogisk plattform kan sees på som et verdidokument. Den sier noe om grunnleggende verdier og syn på læring og bygger på skolefaglig forskning. Plattformen sier også noe om organisering, ledelse og fysiske rammer: o o o o o o o o Skolen er organisert i fem avdelinger/team: Trinn, trinn og trinn, ressursavdeling og SFO. Basishallen er skolens hjerte. Den brukes blant annet til å samle alle elever og ansatte regelmessig for å bygge en vi-kultur. Skolens ledelse/administrasjon består av rektor, inspektør/-er, SFO-leder, leder ressursavdelingen og en konsulent. SFO og ressursavdelingen ligger i tilknytning til trinn og basishallen. Hvert trinn, SFO og ressursavdelingen disponerer sitt eget hjemmeområde som består av flere store og små rom. Alle elevene har plass og sin egen hylle her. Alle trinn, SFO og spesialavdelingen har tilgang til spesialrom og fellesareal på skolen. Trinnene har egne garderober som tilhører dem. Her har elevene fast plass til yttertøy og sko. Elevene på trinnet vil arbeide i grupper som vil variere i størrelse og sammensetning, avhengig av aktivitet og mål. Arbeidsmåter o Undervisningen er i stor grad preget av elevaktivitet. Undervisningen organiseres i varierende grupper, tilpasset aktivitet og læringsmål. o Motoriske læringsaktiviteter i basishallen er et viktig element både for elevene på trinn og for de som er tilknyttet skolens ressursavdeling. o Elever med spesielle behov integreres, så lang det er mulig, i trinnets daglige rutiner, og får sin oppfølging som en del av disse. Ressursavdelingen bidrar med personal og eller kompetanse etter behov. o o Trinnene får tildelt tid i spesialrom og fellesareal og benytter disse etter behov. Et trygt, inkluderende og romslig læringsmiljø for alle sikres gjennom et høyt og vedvarende fokus på trygghet, trivsel og sosial kompetanse. Profesjonelt felleskap Profesjonalitet innebærer at vi kan tenke annerledes og nytt. Dersom vi skal favne alle krever det kreativitet og en holdning om at vi alltid kan bli bedre. Fokus på løsninger og muligheter ikke problemer og hindringer. Skolen må ha forskjellige typer rom og læringsarenaer og kultur for å samhandle i og mellom team. Kultur for å observere hverandres praksis og veilede hverandre kollegaveiledning. Det må være møteplasser der planlegging, gjennomføring og evaluering av elevenes læring kan skje. o fra den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap/profesjonsfellesskap o fra mine elever til våre elever (kollektivt ansvar) o fra samordnende team til samhandlende og lærende team o fra stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever Det fysiske læringsmiljøet kan i større eller mindre grad støtte opp om ønsket pedagogisk praksis. Tvedestrand skole ønsker at lærere samarbeider i team om å planlegge, gjennomføre og 7

8 evaluere undervisningen i fellesskap. Det innebærer langt mer enn en samordning og parallelle løp i klasser på samme trinn. Rom- og funksjonsprogram Nedenfor følger en kort oppsummering av forslag til rom- og funksjonsprogrammet (jf. vedlagt dokument): Areal/Arealkategorier Romprogrammet legger opp til 5 arealkategorier, i tråd med kommunestyrets bestilling: o Trinnareal o SFO o Spesialisert læringsareal og basishall o Areal støttefunksjoner o Spesialpedagogisk avdeling Areal for 2 parallell skole (inntil 350 elever) inkl. tilrettelagt for eventuell utvidelse: Netto Brutto/netto-faktor Brutto Skole, ordinær , Spesialpedagogisk avdeling 298 1,4 417 Basishall 625 1, SUM AREAL Generelle krav o o o o o o o o Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/nettofaktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Bygget skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom ulike funksjoner i skolebygget. Hele bygget skal være universelt utformet. Plassering av innganger og garderober for avdelingene/trinnområdene og basishall bør være slik at det oppnås klart skille mellom sone for utesko og sone for innesko. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, mellom ulike brukere av anlegget både internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Utforming av de ulike rom må være slik at møblerbarheten og bruksegenskapene blir gode. Eksempelvis er lange og smale undervisningsrom med vinduer på kun en kortvegg ikke akseptabelt. Skolen skal i tillegg til skolefunksjonen også dekke en nærmiljøfunksjon. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt. 8

9 o Akustikk og lydgjennomgang skal tilpasses bruk og funksjon i alle rom og arealer. Arkitektur o o o o o Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg. Skoleanlegget skal inneha en variert bygningsstruktur og med en skala som er tilpasset brukerne. Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med uttrykk som speiler god kvalitet. Bygget skal være inspirerende og kreativt, et bygg brukere skal være stolte av. Bygget skal fremstå som et miljøvennlig læringsbygg. Skolen skal bygges med robuste og slitesterke materialer, hvor bruk av tre vil stå sentralt. Inngangsparti og torg. Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til et torg hvor det, i form av tydelig skilting og digital informasjonsskjerm, vises vei til ulike funksjoner i bygget. I det daglige skal elevene benytte seg av desentraliserte inngangspartier. Fra hovedinngang skal besøkene enkelt finne administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som musikk, kjøkken og basishall. Det er ønskelig med løsninger for utstillinger av elevarbeider nær inngangspartiet. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Samlingsarena Det skal etableres en arena i skolen for samlinger av faglig, sosial og kulturell karakter. Musikkrom, kjøkkenfunksjon og basishallen skal ses i sammenheng for å etablere en slik samlingsarena: Et «hjerte i skolen». For å legge til rette for å samle et større publikum ved ulike tilstelninger skal det et etableres et amfi (teleskoptribune)i basishallen med ca. 200 sitteplasser. Spesialiseret læringsareal - Musikk Musikkavdelingen skal benyttes til dans, drama, komponering og felles instrumentspilling. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i et rom. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med fellesfunksjoner i samlingsarenaen/basishallen og kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Det skal tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg når rommet fungerer som scene. Avdelingen vil bestå av tre rom. 9

10 Spesialsert læringsareal - Kjøkken Skolen skal ha et kjøkken, plassert nær torget. Kjøkkenet skal fungere som et opplæringsrom i undervisningsfaget mat og helse, samt brukes til tilbereding av mat til SFO. Det skal planlegges disk for servering i trafikkareal utenfor kjøkkenfunksjonen. Spesialsiert læringsareal - Verkstedsavdeling for Kunst og håndverk, samt naturfag Skolen skal ha en verkstedavdeling for undervisning i kunst og håndverk og naturfag. For å få en best mulig utnyttelse av spesialrommene, legges det opp til samlokalisering av disse funksjonene. I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med støvete aktiviteter, som treforming. Arbeid med sølete aktiviteter, som leireforming, maling, naturfagsforsøk og utforskning av naturen. Maskinrom med lager for trevirke Lager for materiell og elevarbeider til aktiviteter i både forming og naturfag. Integrerte skap- og skuffeløsninger. Trinnområdene De rom og funksjoner som hvert trinn har til disposisjon skal være samlet i et trinnområde. Samtidig skal flere trinnområder tilhøre en avdeling. Ved ny Tvedestrand skole skal det være 5 avdelinger: 1. og 2. trinn, trinn, 6. og 7. trinn, SFO samt avdeling for elever med sammensatte behov i spesialpedagogisk avdeling. Avdelingene skal bestå av ulike typer læringsmiljøer og ha rom av ulik størrelse. Rom og arealer i trinn skal benyttes av SFO etter skoletid. Den enkelte avdeling og trinnarealene skal ha sin egen identitet som gjenspeiles i arkitektur/utforming. I hver avdeling skal det etableres flere trinnområder, som elevene og det pedagogiske personalet på hvert årstrinn disponerer. I alt skal det være 7 trinnarealer. Dette bryter med tradisjonell klasseromstenkning hvor en ville tenkt «3 parallell skole med inntil 21 klasser, og dermed 21 klasserom» - i den forstand at man her tenker sammenhengende arealfunksjoner for hele årstrinnet og bruker trinnet - ikke klassen - som organiserende prinsipp og utgangspunkt for programmeringen. Trinnområdet skal altså ikke kun inneholde tradisjonelle klasserom, men utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene på trinnet. Rom og arealer i trinnområdene må utformes 10

11 slik at lærerne har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner) samtidig. Møbleringen skal bidra til stor variasjon i læringsmiljøet. Elevgarderober og toaletter Det skal være desentraliserte innganger til hver av avdelingene, slik at elevene kommer direkte til sine garderober når de kommer til skolen. I hver avdeling skal hvert trinn ha sin egen garderobe. Garderoben må være oversiktlig og synlig fra øvrig trinnområde, og det skal ikke være noen skjulte mobbesoner. Elever skal ikke måtte krysse andres avdelinger i løpet av skoledagen. Garderober med toaletter skal være tilpasset elevenes alder. Det skal planlegges for overbygg og hardt dekke utenfor inngang til avdelingene. Spesialpedagogisk avdeling Spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever med sammensatte behov skal være en integrert virksomhet i Ny Tvedestrand skole. Elever og personalet ved denne avdelingen skal utgjøre en del av det totale skolemiljøet. Det betyr at elever og personale må sikres arealfunksjoner som fremmer sosialt og faglig samhandling og samarbeid med resten av elev- og fagmiljøet på skolen. Tvedestrand kommune ønsker ikke en spesialpedagogisk avdeling som blir en virksomhet i virksomheten. Spesialpedagogisk avdeling skal ha sine egne rom og funksjoner, men skal også kunne disponere skolens spesialrom og fellesarealer. Elever i spesialpedagogisk avdelingen skal kunne inkluderes i den ordinære SFO driften ved skolen dersom det er hensiktsmessig for den enkelte, ellers skal arealene i avdelingen benyttes også i SFO-tiden. Hvordan spesialpedagogisk avdeling blir lokalisert og plassert i forhold til skolens samlede funksjoner er avgjørende for graden av inkludering. Det er ønskelig at avdelingen har nærhet til SFO. Skolefridsordning - SFO SFO skal være en integrert del av avdelingen for trinn. Det er avsatt noe eget areal til denne funksjonen i en SFO-base. SFO skal i tillegg disponere rom og funksjoner i trinnområdene, og må ha tilgang til spesialrom og fellesarealer i resten av skoleanlegget. SFO skal gi rom for opplevelser, læring, lek og aktivitet. I fremtidens skole vil barna trolig i større grad veksle mellom skole og fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet. Utformingen av avdelingene for 1.-2.trinn og 3.-4.trinn og SFO må være tilrettelagt for det. Når det ikke er SFO-drift i basen skal elever fra avdelingene for trinn kunne benytte rommet til enkel matlaging og læringsareal. Administrasjon og ledelse Lokalene til personalet skal ligge sentralt plassert i skoleanlegget med enkel tilgang fra hovedinngangen. Noen funksjoner skal kunne sambrukes. Enkelte rom vil likevel være av mer privat karakter, og ha behov for skjerming/låsing. Personal- og møterom Anlegget skal ha et personalrom med kjøkkenløsning lokalisert i nærheten av skoleledelsen. Kjøkkenløsningen skal romme kjøkkenbenk, vask, kjøleskap, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, opplegg for kaffemaskin, kaffetrakter og vannkoker, samt over og underskap til oppbevaring av servise etc. Personalrommet skal, i tillegg til å fungere som pauserom for personalet på skolen, også kunne fungere som møterom og må ha digitale løsninger tilrettelagt for presentasjoner med bilde, film og lyd. Teamrom og pedagogarbeidsplasser 11

12 Alle lærere skal ha hver sin faste arbeidsplass, med muligheter for å gjøre for- og etterarbeid. Lærere i samme avdeling skal ha et felles teamrom. Lærere, som er tilknyttet spesialpedagogisk avdeling, skal ha et eget teamrom. Det skal i alt etableres 4 teamrom. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten skal ha et eget kontor som er lett tilgjengelig for elevene. Funksjonen kan gjerne ligge nær administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen. Det skal være venteplass utenfor kontoret som gjerne kan være felles med velkomstområde for administrasjonen slik at besøkende kan sitte ned. Pedagogisk psykologisk tjeneste og logopedi Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og logopedi har behov for rom og fasiliteter for møter, rådgivning og testing. Disse funksjonene kan sambrukes med skolens møterom for øvrig. I tillegg skal det etableres et eget rom for dette som er godt lydisolert og plassert slik at besøkende og elever er skjermet for innsyn fra for eksempel skoleplassen. Rommet skal ha plass til møte med inntil 10 deltakere. Rommet til denne funksjonen skal kunne disponeres av helsetjenesten og skolen når det ikke benyttes av PPT eller logoped. Lokaliseres nær administrasjonen. Hvilerom Det skal etableres et hvilerom felles for alle brukere av skolen. Her skal være en sofa/benk stor nok til at en voksen kan hvile behagelig der. Rommet skal også ha en vask og speil, samt plass til en stol. Ved inngangen til rommet skal det være skilt eller annet som viser om rommet er opptatt eller ledig. Rommet kan med fordel plasseres nær helsetjenesten og/eller administrasjonen. Basishall Det skal bygges en basishall i tilknytning til skolen. Hallen skal ha en aktivitetsflate på 23 x 20 m = 460 m 2. Basishallen skal tilrettelegge for fysisk aktivitet for flest mulig samt fungere som arena for fellessamlinger eller kulturelle aktiviteter i regi av skole eller eksterne brukere. Ettermiddag og kveld skal den være tilgjengelig for turngruppa m.fl. Musikkrom, kjøkkenfunksjon skal ses i sammenheng med en slik samlingsarena. Et «hjerte i skolen». For å legge til rette for å samle et større publikum ved ulike tilstelninger skal det planlegges et trappeamfi (teleskop) i hallen med ca. 200 sitteplasser. Musikkrommet skal ligge vegg i vegg med hallen, slik at dette kan fungere som scene, og at man enkelt har tilgang til instrumenter og omkledningsrom. Nærhet til kjøkkenfunksjonen gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. For å samle skolen til fellesarrangementer som forestillinger, musikaler, informasjonsmøter og lignende, er det avgjørende at alle kan se og høre godt. Deler av publikum kan sitte på gulv, i tillegg til bruk av trappeamfiet. Videre skal et sceneområde kunne lyssettes på ulike måter, og det må være fleksible muligheter for oppheng av både lys og lyd. Her må også være digitale løsninger som muliggjør at man kan vise presentasjoner med og uten lyd, stillbilde og film. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner og lignende. Det skal også være strømuttak og mulighet for å koble til utstyr som kan styre lyd og lys på en hensiktsmessig måte. Generelt om uteområdet Uteområdet skal oppfordre barn og unge til å holde seg i aktivitet, og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. Det skal være et variert område som tar hensyn til elevers ulike alder, funksjons- og ferdighetsnivå. Uteområdet må utformes slik at behov for regler og restriksjoner begrenses, samtidig som de fysiske rammene ikke begrenser 12

13 handlingsrommet eller forestillinger om hva man kan. Barn og unge skal stimuleres motorisk, fysisk, sosialt og intellektuelt. Lekearealet ute skal være tilgjengelig for offentlig bruk etter skolens åpningstid. Ved utforming og tilrettelegging av uteområdet må en i størst mulig grad: o Benytte de naturkvalitetene som ligger i tomten. o Forsøke å etablere høydeforskjeller, lage et mer kupert uteområde slik at en får akebakker, kuperte sykkelløyper for SFO-elvene og lignende. o Sikre best mulige solforhold, samtidig er det behov for å skjermes for sol av og til. o Trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen. o Ha rikelig med belysning, både på skoleplassen og i turløyper/stier/sykkelveier som gjør det mulig å bruke uteområde på mørke dager og kveldstid. o Legge til rette for bruk på uværsdager, for eksempel takutstikk i bygget, leskur, overbygg. o Gjennom materialbruk, og i arbeidet med utforming av uteområdet, skal behovet for vedlikehold i størst mulig grad begrenses. Videre skal uteareal på Ny Tvedestrand skole tilby; o o o o o o o o barn og unge gode utfoldelsesmuligheter for allsidig fysisk aktivitet Stort areal under tak rom for ulike typer sosial aktivitet trygge og trivselsskapende omgivelser rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring rom for spenning og uforutsigbarhet opplevelse av lokal identitet estetiske og kunstneriske opplevelser i lek og avkobling Det er ønskelig at elevenes leke- og oppholdsareal utformes med soner som er tilpasset de forskjellige alderstrinnene i skolen. Det er viktig å utforme utearealer med tanke på mulighet for bruk hele året. Områder som endrer karakter etter vær og årstider kan gi spennende muligheter og stimulere fantasi og kreativitet. Det bør også legges til rette for at barna kan påvirke, skape og endre omgivelsene sine. Universell utforming i uteareal Skoleanlegg er viktige sosiale arenaer hvor mange aktiviteter for elever og voksne finner sted. Elevene får her tilført mye av sin grunnleggende sosiale erfaring og kompetanse. Foreldre og foresatte forutsettes å delta i et samspill mellom hjem og skole som tidvis innebærer å være tilstede på skolen og delta på møter og andre aktiviteter. Det fordrer et skoleanlegg hvor universell utforming er integrert som en naturlig del av anlegget hvor alle brukerne kan følge samme bevegelsesmønster og delta i ordinære aktiviteter på like vilkår. Trafikk og parkering Ved planlegging av uteområder er det avgjørende at trafikken løses på en oversiktlig og sikker måte. Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering, avsetningsplasser og varelevering. Biltrafikk og myke trafikanter skal så langt som mulig holdes atskilt slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Myke trafikanter skal skilles fra kjørende. Det skal etableres plass for trafikksikker avlevering og henting av elever til skolen kiss and ride. Denne kan være et lite stykke fra skolen, og skal være knyttet til fortau eller gangvei. Det skal legges til rette for enkel adkomst for taxi til spesialpedagogisk avdeling. Ved inngangspartiet skal det etableres en «ventesone» med god sikt mot innkjøring/avleveringssone. Elever som benytter buss skal ha trygg ventesituasjon og fortau/gangvei til og fra skolen. 13

14 Bibliotek og Kulturskole Bibliotek er ikke medtatt i rom- og funksjonsprogrammet, da dette er en av funksjonene som kan sambrukes med ungdomsskolen. Kulturskolen er forutsatt ikke lagt til ny barneskole, da dette vil medføre økt areal og merkostnader for prosjektet selv om flere av funksjonene kan sambrukes i den nye skolen. Rådmannen vurderer samlet sett bruk av gamle videregående skole som en bedre løsning for kulturskolens behov for lokaler. Dette er i tråd med de faglige vurderingene og konklusjonen til kulturskolerektor. Det vises også til at ordfører og rådmann har fått i oppdrag av kommunestyre å forhandle med Aust-Agder fylkeskommune om eventuelt kjøp av den gamle videregående skolen på Lyngmyr. Et annet alternativ er at kulturskolen blir i dagens lokaler på Middelsskolen. Klima, miljø og energi Etter rådmannens vurdering bør det gjennomføres en nærmere vurdering på hvilken prinsipiell klima-, miljø- og energiplattform skolebygget som skal legge til grunn ved utbygging. I utgangspunktet er det tatt utgangspunkt i standard tek-10, noe som også er lagt til grunn ved beregningen av m.a. kostnadsoverslaget. Dersom bygget skal oppføres som f.eks. passiv-hus eller pluss-hus, vil det kunne få konsekvenser for kostnadssiden, både for investeringsrammen og driftsopplegget. Innen kommunen skal sende inn byggemelding vil også tek-15 være gjeldende. Hvilke konsekvenser dette får er p.t. ikke utredet. Dette bør etter rådmannens vurdering utredes nærmere, og tas stilling til ved endelig behandling av rom- og funksjonsprogram ved kommunestyrets behandling i aprilmøte Ellers vil kommunens gjeldende klimaplan legges til grunn ved denne utbyggingen. Forutsetninger / føringer som må legges til grunn for seinere utvidelse Fellesarealer/spesialrom dimensjoneres allerede i første byggetrinn for økningen i elever fra 350 til 525. Utvidelsen til 3-parallell skole (525 elever) innebærer at arealene til basisundervisning må utvides i et eventuelt byggetrinn 2. En tydelig føring for den seinere eventuelle utvidelsen skal beskrives og legges til grunn allerede ved oppstart av prosjekteringen. All erfaring tilsier at en seinere kostnadseffektiv utvidelse best skjer ved en enkel og logisk utvidelse i form av færrest mulig tilbygg, og ikke ved knoppeskyting av mindre, spredte løsninger. Prosjekteringen må også legge til grunn at behovet for endringer ved seinere utvidelse skal reduseres til et minimum. Utvidet bygningsmessige konstruksjoner og tekniske løsninger som tilrettelegges for et eventuelt byggetrinn gir en merkostnad i første fase, men vil erfaringsmessig falle prisgunstig ut i totalregnskapet. Følgende må vurderes for eventuelt neste byggetrinn: - Skolen må kunne driftes under utvidelsen nytt riggområde med skjermet inntransport må enkelt kunne avgrenses fra øvrig skolegård. - Sjenerende støy fra bygningsmessige arbeider må unngås dette løses enklest med tilbygg i lengderetningen, og ikke som påbygg. - Tekniske rom med tilhørende installasjoner dimensjoneres og utformes også for neste byggetrinn. Ventilasjonsaggregater krever både elektrisk kabling, automatikk, styring og rørtilkobling som tilsier at det er mest kostnadseffektivt å montere store nok aggregater allerede i første byggetrinn, med tilstrekkelig kapasitet til å ventilere fullt utbygd skole. - Branntekniske løsninger bør planlegges for fullt utbygd skole. 14

15 - Utvidelsen av basisarealene skjer ved at den tredje parallellen overtar garderobe og undervisningsrom fra en annen klasse, som flyttes tilsvarende innenfor en utvidet gjentakende sekvens av undervisningsrom og garderober. Gangarealer/trapper videreføres tilsvarende. Se vedlegg som viser et eksempel på en slik løsning. Kvalitetssikring Rom og funksjonsprogrammet vil bli kvalitetssikret av en ekstern skoleplanlegger i høringsperioden. Videre vil høringsperioden være en god mulighet for brukere og andre til å komme med innspill til mulige forbedringer av foreliggende program. Kostnadskonsekvenser Forenklete kostnadsestimater for ny skole i Tvedestrand er utarbeidet for 3 ulike utbyggingsalternativer, henholdsvis A, B og C, jfr. vedlegg. A. 2 parallell (inntil 350 elever) dimensjonert for utvidelse B. 2 parallell skole (inntil 350 elever) ikke dimensjonert for utvidelse. C. 3 parallell skole (inntil 525elever) fullt dimensjonert i første byggetrinn Bygging av basishall forventes å gi tilskudd av spillemidler på om lag 5 mill. kroner. Dermed blir kostnadsestimatene som følger etter fratrekk av spillemidler til basishallen: Alternativ A Alternativ B Alternativ C Kr inkl. mva. Kr inkl. mva. Kr inkl. mva. Samlet total prosjektkostnad for alt. A = 145 mill. kroner inkl. mva. I økonomiplanen er det forutsatt en ramme på 169 mill. kroner inkl. mva. I dette estimatet er ikke løst inventar og utomhusanlegg medtatt. I tillegg må det påregnes en noe merkostnad i grunnarbeid/fundamentering, da tomta har krevende grunnforhold og må tilføres en del steinmasser Dette vil beskrives nærmere nå vi mottar den geotekniske rapporten seinere i februar/mars. Ut fra foreløpig estimat og vedtatt kostnadsramme vil det være disponibelt 24 mill. kroner til å dekke disse tilleggene, samt til ekstra uforutsette utgifter. Generelt synes prisnivået å være svært avhengig av markedssituasjonen hos de store entreprenørene, og derfor rommer alle estimater i dette underlaget stor usikkerhet. Til grunn for kostnadsestimatene er brukt erfaringstall hentet fra Norsk Prisbok (Norsk Prisbok er et oppslagsverk for den norske byggebransjen) Rom- og funksjonsprogrammet, som er utarbeidet av Norconsult as, er lagt til grunn for alternativene, med unntak av Alternativ B, hvor romprogrammets arealer er tilpasset en fullt utbygd 2-parallell skole, uten å ta høyde for seinere utvidelse til 3-paralleller. Til grunn for nedskalerte romstørrelser i Alternativ B er brukt erfaringer fra referanseprosjekter, og må her betraktes som foreløpige. Alternativ B er totalt redusert 322 m2 i forhold til Alternativ A, 15

16 Samlet prosjektkostnad Alternativ B er tilnærmet 9 mill kr lavere enn Alternativ A, som følge av redusert arealbruk til støttefunksjoner og til spesialisert læringsareal. Tidligere vedtak Kommunestyre sak 33/2016 Valg av lokalisering og dimensjonering for ny barneskole for sentrum. Kommunestyre sak 129/16 Utredning knyttet til plassering av basishall Gjeldende regelverk på området Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: o Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) o Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 o o o Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) o Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet) 1. januar o Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars Gjeldende budsjettforutsetninger Utdrag fra vedtatt økonomiplan : Kommunestyret har vedtatt å bygge en ny barneskole i Tvedestrand sentrum, lokalisert til Ramsdalen ved Lyngmyr. Rom- og funksjonsprogrammet for den nye skolen legges frem for kommunestyret i løpet av første halvår I økonomiplan for var det anslått en samlet kostnad på 165 mill. kroner. I økonomiplanen for har en tatt utgangspunkt i 165 mill. kroner (målt i 2016-kroner) og prisjustert det til 2017-nivå. Samlet sum blir da 169 mill. kroner. Beløpet er høyst usikkert. Prosjektets kostnader avhenger av innholdet i rom- og funksjonsprogrammet. I denne økonomiplanen er det forutsatt at den nye skolen er ferdig til skolestart høsten 2020, samtidig med at ny videregående skole på Mjåvann tas i bruk. Konklusjon Det har vært gjort et grundig arbeid hvor både brukere og referansegruppe har vært involvert. Representanter for brukerne og referansegruppa har vært på 2 studieturer hvor det er innhentet nyttige erfaringer. For prosjektets framtidsplan er det viktig at programmet blir politisk forankret, slik at prosjektet kan gå over i en ny fase; skisse- og forprosjektfasen. Kulturskolen er forutsatt ikke lagt til ny barneskole, da dette vil medføre økt areal og merkostnader for selv om flere av funksjonene kan sambrukes i den nye skolen. 16

17 Rådmannen vurderer samlet sett bruk av gamle videregående skole som en bedre løsning for kulturskolens behov for lokaler. Dette er i tråd med de faglige vurderingene og konklusjonen til kulturskolerektor. Rådmannen anbefaler at vedlagt forslag til rom- og funksjonsprogram for ny barneskole på Lyngmyr legges ut til offentlig ettersyn i 3 uker. Endelig vedtak om rom- og funksjonsprogram vedtas av kommunestyret i aprilmøte 2017, samtidig tas det også stilling til hvilken prinsipiell klima-, miljø- og energiplattform som skal legges til grunn for bygget. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Forslag til Rom- og funksjonsprogram 2 Prosjektorganisering 3 Eksempel på utvidelse av ny barneskole - volumstudie 4 Referat studietur 5 Kostnadsestimater 17

18 Tvedestrand kommune Rom- og funksjonsprogram Ny Tvedestrand 1-7 skole med spesialpedagogisk avdeling og basishall 18

19 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Rom og funksjonsprogram Beate Aske Terje Gregersen BAL Ny Tvedestrand skole Løtveit Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS og WSP-Norge som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult og WSP-Norge. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2 19

20 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Innhold 1 Prosjektinformasjon Prosjektbakgrunn Prosess Dimensjoneringsgrunnlag 6 2 Lover og forskrifter Opplæringsloven Læreplanen (LK06) Plan og bygningsloven Universell utforming Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v 10 3 Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger 13 4 Arealprogram Ordinær skole Spesialpedagogisk avdeling Basishall Samlede arealkategorier 18 5 Overordnede prinsipper for utforming 19 6 Pedagogiske føringer 20 7 Ord og uttrykk 23 8 Inngangsparti og samlingsarena 25 9 Spesialisert læringsareal Musikk Mat og helse Verkstedsavdeling for Kunst og håndverk, samt naturfag Trinnområde Generell utforming

21 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 10.2 Nøkkelopplysninger for trinnarealene Hva skjer i trinnområdene? Nærlager Elevgarderober og toaletter Spesialpedagogisk avdeling Generelle føringer Elevenes opplæringsbehov Funksjonsbeskrivelse Skolefritidsordning - SFO Generell utforming Administrasjon, ledelse og personal Administrasjon og ledelse Personal- og møterom Møterom Personalgarderobe Teamrom og pedagogarbeidsplasser Støttefunksjoner Skolehelsetjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste og logopedi Hvilerom Drifts- og støtteareal Drift Lagerareal Skolefrukt og melk Renhold Avfallshåndtering Varemottak Tekniske rom Funksjonsbeskrivelse Basishall Generelt om Utforming og tekniske løsninger Mål på aktivitetsflater Tak Vegger Halldeling Gulv Apparater og utstyr dette må brukerne diskutere og skrives om, for utstyrsliste man eventuelt kan velge fra se kapittel Faste installasjoner i den frie aktivitetsflaten Lyskilde

22 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Multimedia og informasjonssystemer Rømningsveier Korridor Garderober Lærer/trener garderober Materialrom Teleskoptribune Andre aktivitets - og bruksrom Rom for betjening, drift og renhold Aktivitetsareal ute Generelt om uteområdet Stedlig identitet og naturkvaliteter Vegetasjon Materialbruk Universell utforming i uteareal Aktivitets- og oppholdsareal Utearealet som læringsarena Særlige hensyn til Uteområde for spesialpedagogisk avdeling Lagerrom bod ute for leker Driftsfunksjoner utomhus Trafikk og parkering Nærhetsmatrise

23 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 1 Prosjektinformasjon 1.1 PROSJEKTBAKGRUNN Tvedestrand kommune har vedtatt å bygge Ny Tvedestrand 2-parallell 1-7 skole. Dette areal- og funksjonsprogrammet med nærhetsmatrise, skal inngå i konkurransegrunnlaget for prosjektet. 1.2 PROSESS Rom- og funksjonsprogrammet har blitt utarbeidet gjennom en prosess med bred brukermedvirkning. Prosessen ble igangsatt våren Programmeringsarbeidet har vært organisert med forankring i styringsgruppe og en brukerprosess med brukere av skolen skole. Arbeidet har vært ledet av eksterne konsulenter, Beate Aske Løtveit fra WSP-Norge AS og Terje Gregersen fra Norconsult AS, som også har ført dokumentet i pennen. 1.3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en 2-parallell skole med inntil 350 elever fordelt på 7 trinn, og en spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever med særskilte opplæringsbehov. Skolen skal imidlertid kunne utvides til en 3-parallel skole (det vil si 525 elever) på et senere tidspunkt, og allerede nå skal spesialrom og fellesrom dimensjoneres for en 3-parallell skole. Ved en utvidelse av skolen må trinnarealer og garderober bygges ut. I tillegg må det etableres 3 teamrom for lærere i tillegg til de 4 som bygges i første byggetrinn. 6 23

24 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Tabellene under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen: Skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 350 Ordinær skole. Ved utvidelse 525 elever. Spesialrom dimensjoneres for 525 elever. Elever 15 Spesialpedagogisk avdeling Pedagoger Dimensjoners for 35 pedagogarbeidsplasser i ordinær skole og 5 pedagoger i spesialpedagogisk avdeling Ledelse og administrasjon 6 4 Rektor, 2 inspektører, leder for spesialpedagogisk avdeling, SFOleder, kontorleder/merkantilansatt Støttefunksjoner 2 Fagarbeider/Assistenter Skolehelsetjeneste, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), sosiallærer/miljøterapeut Skole (ordinær og spesialpedagogisk), samt SFO Andre ansatte 3 1 Renhold og drift 24 7

25 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 2 Lover og forskrifter Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet) 1. januar Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars OPPLÆRINGSLOVEN Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringslovens 9a, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er blant annet spesifisert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna, samt i 9a-3: Det psykososiale miljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 2.2 LÆREPLANEN (LK06) Læreplanen for grunnopplæringen som trådte i kraft i Læreplanen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål Læreplanen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like 8 25

26 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet. 2.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og omfattende rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Når det gjelder spesifisering av krav til universell utforming av bygg og utearealer skal TEK 10 legges til grunn. For øvrig vises til: og «Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg», DIBK ARBEIDSMILJØLOVEN De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 26 9

27 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 2.6 FOLKEHELSELOVEN Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, derfor skal «Helse i alt vi gjør» være gjennomgående prinsipp for utforming av skoleanlegget inn- og utomhus. Særlig med tanke på skolens uteområde skal man planlegge for allsidig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det være seg arealer for lek og utfoldelse, eller tilrettelegging for sykkel- og gangstier, eller tiltak for å begrense motorisert trafikk. 2.7 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven

28 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 3 Generelle krav 3.1 PLANLØSNING Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Bygget skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom ulike funksjoner i skolebygget. Hele bygget skal være universelt utformet. Plassering av innganger og garderober for avdelingene/trinnområdene og basishall bør være slik at det oppnås klart skille mellom sone for utesko og sone for innesko. Fra hovedinngang og vestibyle skal det være enkelt å orientere seg frem til administrasjonen og utlån-/utleielokaler. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, mellom ulike brukere av anlegget både internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Utforming av de ulike rom må være slik at møblerbarheten og bruksegenskapene blir gode. Eksempelvis er lange og smale undervisningsrom med vinduer på kun en kortvegg ikke akseptabelt. Skolen skal i tillegg til skolefunksjonen også dekke en nærmiljøfunksjon. Skolebygget må utformes slik at det er lett tilgang til utleiearealer, og slik at resten av skolen kan låses av på en enkel måte. Innganger til utleieareal bør ha lett og naturlig atkomst fra parkering

29 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Følgende soner skal etableres, og kunne låses av, samtidig som andre er tilgjengelige: o o o o o o o o Administrasjons- og personalarealer Personalrom og enkelte møterom. Generelle læringsarealer (elevenes trinnområder og spesialpedagogisk avdeling). Det presiseres at de ulike avdelingene med trinnområdene ( trinn + SFO, trinn og trinn), samt spesialpedagogisk avdeling skal være i egne soner. Spesialiserte læringsarealer (kunst- og håndverk, naturfag). Torg med samlingsarena, kjøkkenfunksjon, musikkrom og basishall. Basishall Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg. Alle rom tilknyttet drift og renhold må kunne låses. 3.2 GENERALITET, ELASTISITET OG FLEKSIBILITET I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål. Arkitekten må skissere grovt hvordan en mulig fremtidig utvidelse for omkring 175 elever ekstra kan løses. 3.3 ARKITEKTONISK UTTRYKK Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg. Skoleanlegget skal inneha en variert bygningsstruktur og med en skala som er tilpasset brukerne

30 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygget skal være inspirerende og kreativt, et bygg brukere skal være stolte av. Bygget skal fremstå som et miljøvennlig læringsbygg. Skolen skal bygges med robuste og slitesterke materialer, hvor bruk av tre vil stå sentralt. Det skal være infotavle ved hovedinngang og ved SFO 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Anleggets utforming og de valgte tekniske løsningene skal tilfredsstille alle relevante krav i TEK10. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering skal tilpasses kildesortering. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale og interaktive hjelpemidler og kommunikasjonssystemer (pc, brett, tavler/skjermer, telefoni, projektorer o.l.) i alle rom for opplæring og møter. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett som dimensjoneres for at den enkelte bruker benytter flere enheter med behov for nettilgang. Det gjelder voksen og elever. Det skal også være noe kablet nettverk for direkte tilkopling. Dette gjelder alle kontorer, møterom og undervisningsrom. Alle elevene benytter pc/nettbrett ol. Utstyr og digitale/interaktive verktøy må lades, og det skal etableres hensiktsmessige løsninger for lagring av dette. I alle læringsareal og møterom må utformingen ta hensyn til plassering og bruk av digitale og interaktivt utstyr. For presentasjon og visualisering i undervisningen, fra PC, brett etc. skal det benyttes løsninger med interaktive projektorer og touch storskjermer. Dette gir mulighet for intuitiv samhandling mellom lærere og elever ved hjelp av dynamiske funksjoner. Med åpen programvare som fungerer på alle typer skjermer skal 30 13

31 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole de kunne klippe, lime, forstørre, notere, tegne og redigere direkte i filene. Samt skape en dynamisk plattform for hele klassen, små grupper eller i individuell læring. Hvor det effektivt kan integrere elevenes enheter (mobiltelefon, nettbrett) og annen teknologi som brukes i undervisningsrom/-arealer. Slikt presentasjonsutstyr trenger nettilgang som kabel eller trådløst, for tilknytning til intranett. Det skal være strømuttak flere steder i formidlingsrom/grupperom/møterom. Kreativ og smart løsning for strømtilgang for alle elever i et undervisningsrom. Løsningen skal ikke hindre bevegelse, sikt eller renhold av rommet. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt. Dagslysfaktor i rom for varig opphold skal være minimum 2,5 %. Viser til SINTEF Byggforskrift, detaljblad for beregningsmåte av gjennomsnittlig dagslysfaktor. Solskjerming skal kunne reguleres sentralt og fra det enkelte rom. Akustikk og lydgjennomgang skal tilpasses bruk og funksjon i alle rom og arealer. Spesielt kan følgende utheves: o o I administrasjon/kontorer, møterom, rom for skolehelsetjenesten/ pedagogisk psykologisk tjeneste og teamrom med lærerarbeidsplasser skal det være mulig å føre konfidensielle samtaler. Dette gir høyere krav til lydskjerming enn standard. Trinnområdene skal ha en akustikk som også egner seg for hørselshemmede elever, uten at det må gjøres særskilte tilpasninger. Elektrisk lys skal planlegges slik at ingen digitale tavler eller lignende får dårligere bildekvalitet pga. taklys og lignende. Lys i et rom må derfor kunne styres slik at elever og andre får lys til å skrive eller lese, samtidig som lys mot digitale tavler kan slås av. Alle rom skal kunne håndtere maksimal brukerkapasitet med tanke på inneklima og luftkvalitet. For eksempel er et trinnareal dimensjonert for ca. 90 elever totalt, men fordi elevene benytter ulike rom til ulik tid og dermed ikke fordeler seg jevnt ut over alle rom, må det enkelte rom i trinnarealet være dimensjonert for å håndtere maksimalt antall personer som det er plass til i rommet. Tekniske løsninger: ventilasjon, digital kapasitet osv. skal derfor håndtere maksimalt antall brukere i det enkelte rom til enhver tid selv om det ikke alltid er så mange personer der til vanlig

32 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Det skal etableres et varslingssystem som kan benyttes ved fare-/trusselsituasjoner

33 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 4 Arealprogram 4.1 ORDINÆR SKOLE Antall Areal Pr.elev Antall Areal Pr.elev Maksimalt elevtall Antall pedagoger Antall trinnarealer 7 Trinnareal Generelle læringsaraeler , ,0 Elevgarderober og toalett 280 0, ,8 SFO Base skolefritidsordning SFO Spesialisert læringsareal Skolekjøkken med enkel kantineløsning Musikk og drama Kunst og håndverk, Naturfag Areal støttefunksjoner Ledelse og administrasjon Arbeidsrom for lærere Møterom Personalrom Personalgarderober med toalett Torg Skolehelsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste mm Drift, renhold, lager, eksterne brukere (FAU, korps) SUM NETTOAREAL , ,6 Brutto/nettofaktor (ekskl idrettsareal) 1,4 SUM BRUTTOAREAL , ,

34 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 4.2 SPESIALPEDAGOGISK AVDELING SPESIALPEDAGOGISK AVDELING Antall Areal Antall elever 15 Antall pedagoger og andre faggrupper 5 Assistenter/fagarbeidere 8 Elevenes læringsareal 160 Aktivitetsrom med kjøkken - skal kunne deles i to 1 80 Læringsrom for arbeid i grupper eller individuelt 1 20 Læringsrom for arbeid i grupper eller individuelt - skal kunne deles i to rom 1 45 Læringsrom for arbeid i grupper eller individuelt 1 15 Støttefunksjoner 83 Hvilerom, trening og fysioterapi 1 20 Garderobe 1 15 Stellerom med dusj og HC-toalett 1 12 HC-Toalett 2 9 Personaltoalett 1 2 Lager for plasskrevende utstyr til elever 1 20 Nærlager for læringsmateriell, integrerte skapløsninger 5 Personalfunksjoner 55 Avdelingsleder (sitter sammen med skolens øvrige ledelse) 1 15 Kontorarbeidsplasser 5 30 Møte- og konferanserom i sambruk med øvrig skole 1 10 SUM NETTOAREAL FORSTERKET AVDELING 298 Brutto/nettofaktor forsterket avdeling 1,4 SUM BRUTTOAREAL FORSTERKET AVDELING BASISHALL Antall rom Areal Sum Areal Aktivitetsflate inkl sikkerhetssone 20 x 23 m Materiallager Garderober med toalett Dusj Lærer-/trenergarderobe med toalett Teleskoptribune SUM NETTOAREAL IDRETTSHALL 625 Brutto/nettofaktor idrettshall 1,20 SUM BRUTTOAREAL IDRETTSHALL

35 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 4.4 SAMLEDE AREALKATEGORIER Netto Brutto/netto-faktor Brutto Skole, ordinær , Spesialpedagogisk avdeling 298 1,4 417 Basishall 625 1, SUM AREAL

36 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 5 Overordnede prinsipper for utforming Ny Tvedestrand skole skal i første rekke tilrettelegges for skoleformål, men i tillegg skal anlegget brukes av andre i nærmiljøet utenom skoletiden. Det skal legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom aktører i skolen, og mellom skolen og eksterne aktører. Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk bør legge føringer for utforming av arealer. Variasjon og fleksibilitet er derfor viktige prinsipp. Anlegget skal også fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Løsninger med nisjer av glass i vegger og dører skaper oversikt og lys, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i skolen. Samtidig skal det være veggplass til hyller, skap, tavler og oppheng av utsmykning, kunst og elevarbeider, og rom må kunne være skjermet/adskilt. Bruk av glass skal derfor balanseres på en hensiktsmessig måte med tanke på oversikt, åpenhet, transparens på den ene siden og behovet for skjerming, konsentrasjon, avgrensning på den andre

37 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 6 Pedagogiske føringer Organisering, ledelse og fysiske rammer Skolen er organisert i fem avdelinger/team: Trinn, trinn og trinn, spesialavdelingen og SFO. Basishallen er skolens hjerte. Den brukes blant annet til å samle alle elever og ansatte regelmessig for å bygge en vi kultur. Skolens ledelse/administrasjon består av rektor, to inspektører, SFO-leder, leder ressursavdelingen og en konsulent. SFO og spesialavdelingen ligger i tilknytning til trinn og basishallen. Hvert trinn, SFO og spesialavdelingen disponerer sitt eget hjemmeområde som består av flere store og små rom. Alle elevene har plass og sin egen hylle her. Alle trinn, SFO og spesialavdelingen har tilgang til spesialrom og fellesareal på skolen. Trinnene har egne garderober som tilhører dem. Her har elevene fast plass til yttertøy og sko. Elevene på trinnet vil arbeide i grupper som vil variere i størrelse og sammensetning, avhengig av aktivitet og mål. Teamsamarbeid blant de voksne Vi arbeider i lærerteam som har felles ansvar for alle elevene på trinnene. Hvert team har en teamleder. Teamlederoppgaven går på omgang. Teamet har et felles arbeidsrom. Vi ser på alle elevene på skolen som våre elever. Vi er fleksible og kan endre ressursbruken vår for å utnytte hverandre og kompetansen vår best mulig

38 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Arbeidsmåter Undervisningen er i stor grad preget av elevaktivitet. Undervisningen organiseres i varierende grupper, tilpasset aktivitet og læringsmål. Motoriske læringsaktiviteter i basishallen er et viktig element både for elevene på trinn og for de som er tilknyttet skolens ressursavdeling. Elever med spesielle behov integreres, så lang det er mulig, i trinnets daglige rutiner, og får sin oppfølging som en del av disse. Ressursavdelingen bidrar med personal og eller kompetanse etter behov. Trinnene får tildelt tid i spesialrom og fellesareal og benytter disse etter behov. Et trygt, inkluderende og romslig læringsmiljø for alle sikres gjennom et høyt og vedvarende fokus på trygghet, trivsel og sosial kompetanse. Rutiner og systemer Alle elever benytter den inngang/garderobe som er tildelt deres trinn. Elevene skifter til innesko før de går videre inn i bygget. Vi skal respektere hverandres arbeidsro. Ved forflytting av større elevgrupper i bygget (gjelder ikke innen trinnets hjemmeområde), går lærer først. Elevene går på rekker bak læreren. Vi går stille og holder alltid til høyre i korridorer og trapper. Det er regler for hva som kan henges opp på veggene i fellesarealene. Vi bruker oppslagsvegger godkjent til dette når vi stiller ut elevarbeid eller legger ut informasjonsskriv. Profesjonelt felleskap Profesjonalitet innebærer at vi kan tenke annerledes og nytt. Dersom vi skal favne alle krever det kreativitet og en holdning om at vi alltid kan bli bedre. Fokus på løsninger og muligheter ikke problemer og hindringer. Skolen må ha og forskjellige typer rom og læringsarenaer og kultur for å samhandle i og mellom team. Kultur for å observere hverandres praksis og veilede hverandre kollegaveiledning. Det må være møteplasser der planlegging, gjennomføring og evaluering av elevenes læring kan skje

39 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole fra den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap/profesjonsfellesskap fra mine elever til våre elever (kollektivt ansvar) fra samordnende team til samhandlende og lærende team fra stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever Det fysiske læringsmiljøet kan i større eller mindre grad støtte opp om ønsket pedagogisk praksis. Tvedestrand skole ønsker at lærere samarbeider i team om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen i fellesskap. Det innebærer langt mer enn en samordning og parallelle løp i klasser på samme trinn

40 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 7 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Trinn Elevgruppe Team Avdeling Trinnområde Fellesområde Spesialiserte arealer Sambruk Elevgruppen på samme årstrinn. En gruppe elever fra samme trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever på samme trinn. 1. til 2. trinn utgjør en avdeling 3. til 5. trinn utgjør en avdeling 6. til 7. trinn utgjør en avdeling Spesialpedagogisk avdeling utgjør en avdeling SFO utgjør en avdeling Arealet som tilhører et bestemt årstrinn. Alle elever har fast tilhørighet til et slikt trinnområde. Areal og rom i anlegget som er tilgjengelig for alle elever. Dette kan være samlingsarena/«skolens hjerte», eller andre mer uformelle møteplasser. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinn. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk/verksted/forskerrom og musikkrom. Når et areal brukes av flere, for eksempel SFO og skole, skole og nærmiljø eller skole og kulturskole, og så videre

41 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Formidling Skoletime Læringsøkt Situasjon der lærer, eller andre, gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for en elevgruppe. En skoletime er 60 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. I praksis varierer en læringsøkt i tid. Lengden på en læringsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere

42 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 8 Inngangsparti og samlingsarena Inngangsparti Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til et torg hvor det, i form av tydelig skilting og digital informasjonsskjerm, vises vei til ulike funksjoner i bygget. I det daglige skal elevene benytte inngangene til avdelingen de tilhører når de ankommer og forlater skolen. Fra hovedinngang skal besøkende enkelt finne administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner som musikkrom, kjøkkenfunksjon og basishall. Det er ønskelig med smarte løsninger for utstillinger av elevarbeider nær inngangspartiet, eventuelt kan elevarbeider stilles ut i andre fellesarealer hvor elever og besøkende beveger seg. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Tillatelse og begrensing av tilgang må være fleksibelt, slik at ulike deler er tilgjengelig for ulike leietakere. Dette må løses med et system for adgangskontroll tilpasset kommunens eksisterende løsning. Torget/Basishall Det er ønskelig at det etableres en arena i skolen for samlinger av faglig, sosial og kulturell karakter. Musikkrom, kjøkkenfunksjon og basishallen skal ses i sammenheng for å etablere en slik samlingsarena: Et «hjerte i skolen». For å legge til rette for å samle et større publikum ved ulike tilstelninger skal det et etableres et amfi (teleskoptribune)i basishallen med ca. 200 sitteplasser. Musikkrommet skal kunne åpnes opp mot basishallens frie aktivitetsflate (se funksjonsbeskrivelse for basishall kapittel 18) slik kan musikkrommet fungere som en scene mot et sittende publikum i basishallens teleskoptribune. Nærhet til kjøkkenfunksjonen skal gjøre servering og salg av mat og drikke enkelt. Det er ønskelig med sitteplasser/bord for bespising i torget utenfor kjøkkenfunksjonen. Blant annet skal SFO ha sine måltider her. Plassen må utformes slik at det er god akustikk i området for spising, gjerne litt skjermet fra trafikkareal

43 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Det skal være to toalett i tilknytning til torget for besøkende, ett ordinært og ett handicaptoalett. Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av de ulike funksjonene: 26 43

44 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 9 Spesialisert læringsareal 9.1 MUSIKK Elever 40 elever Pedagoger 2-3 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Hele skoledagen, i SFO-tiden og utleie ettermiddag og kveld. I tilknytning til torg, basishall og kjøkken. Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Undervisningsrom/scene, øvingsrom og lager Undervisningsrommet skal kunne åpnes opp mot basishallen, slik at musikkrommet kan utgjøre en scene. Speil for dans på vegg, vegger som tåler oppheng av en rekke instrumenter. Forsterkninger i tak slik at det er mulig å henge opp installasjoner for spesialpedagogisk avdeling. Hopsaseler i tak for eksempel. Disse må kunne tåle vekten av en voksen person. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Øvingsrommet må lydisoleres for bruk av slagverk. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) 44 27

45 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Musikkavdelingen skal benyttes til dans, drama, komponering og felles musisering. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i et rom. Speilet må kunne dekkes til av sceneteppe eller annen funksjonell løsning. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med torg og basishall, slik at en kan åpne opp mot basishallen og musikkrommet kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Det skal tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg når rommet fungerer som scene. Musikkrommet skal også kunne benyttes som et musikk-sanse-bevegelsesrom for elever i spesialpedagogisk avdeling. Det skal derfor kunne monteres installasjoner i taket (hoppsaseler) som elever kan benytte. Øvingsrommet bør utformes slik at man har innsyn til rommet fra selve musikkrommet. Lagerplass for instrumenter, kulisser og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. En del av skolens instrumenter o.l. skal også kunne lagres i integrerte skap i musikkrommet eller på vegg (gitarer for eksempel). Lagerrommet skal også kunne fungere som omkledningsrom og må derfor ha vask og speil. Omkringliggende funksjoner må skjermes for lyd fra musikkavdelingen. Avdelingen skal kunne leies ut på ettermiddag- og kveldstid. Videre skal musikkrommet kunne åpnes opp mot basishallen, slik at rommet kan fungere som en scene mot et sittende publikum i den delen av basishallen som ikke har faste installasjoner. Sceneområde må kunne lyssettes på ulike måter, og det må være fleksible muligheter for oppheng av både lys og lyd. I basishallen skal det også være digitale løsninger som muliggjør at man kan vise presentasjoner med og film. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner og lignende. Det skal også være strømuttak og mulighet for å koble til utstyr som kan styre lyd og lys på en hensiktsmessig måte i basishallen

46 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av funksjoner: 9.2 MAT OG HELSE Kjøkken Skolen skal ha et kjøkken, plassert ved torget og basishallen. Kjøkkenet skal fungere som et opplæringsrom i undervisningsfaget «mat og helse», samt brukes til tilbereding av mat til SFO. Tabellen viser bruk av kjøkkenfunksjonen: Elever samtidig Pedagoger Brukstid 20 elever. 1 2 pedagoger Ca. 10 timer i uken til undervisning i ordinær skole. Elever i spesialpedagogisk avdeling skal også benytte kjøkkenet og kantinefunksjon. SFO skal tilberede varmmat og spise i kantine/samlingsarenaen. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner I skolens hjerte (samlingsarena/torget) Om mulig: nær SFO. Sone for matlaging og demonstrasjon, kjøleskap, 46 29

47 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole fryseskap, lager og oppbevaring, stell av tøy. Sone for formidling/teori og bespisning. Kjølerom Tørrlager Utforming 4 like arbeidsplasser for matlaging, anretning og oppvask. Disse skal ha felles koke-/stekesone med 4 induksjonstopper og hver sin stekeovn. Steke/kokesonen kan være utformet som en eller to øyer i rommet. Det skal være oppvaskmaskin på hver arbeidsplass. 1 sone for matlaging, anretning, oppvask og induksjonsplate for kok, samt stekeovn. Universelt utformet. Formidlingssone med digital tavle, gjerne i kombinasjon med bord for bespisning. Plass til kildesortering, hensiktsmessig plassert. Innredning og utstyr Vasker, komfyrer, anretning for totalt fem arbeidsstasjoner. 2 industrioppvaskmaskiner i kjøkkenrommet. Vaskemaskin og plass til tørkestativ i kjøkkenrommet for stell av tøy i kjøkkenrommet. Vaskerenne med 3 kraner for håndvask. Spiseplass/undervisningsplass til 20 personer med bord og stoler. Digital tavle mot spise-/teorisone. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Hovedstrømbryter Gode akustiske forhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Kjøkkenet skal dekke inn funksjonene for 30 47

48 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole produksjon av mat og må utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat i skolesammenheng. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4-5 elever som sammen tilbereder et måltid, og rommet må utformes hensiktsmessig i forhold til dette. Det skal være arbeidsstasjoner for totalt fem grupper. Hver gruppe skal ha tilgang til bestemt sone for å koke/steke, anretning og oppvask. Fire av gruppenes koke-/stekesone (stekeovn og -plater) skal imidlertid samles i ett eller to områder/på en kjøkkenøy, slik at det også er funksjonelt for matlaging til SFO eller ved ulike arrangementer. Denne/disse kan også brukes til demonstrasjon. Det skal være godt avtrekk over stekesonene av typen «storkjøkkenavtrekk». I tillegg skal en av arbeidsstasjonene som er universelt utformet, og som kan fungere som en demonstrasjonssone. Det vil si at arbeidsbenker må kunne stilles i korrekt høyde for rullestolbrukere. Elever skal på egen hånd klare å hente fram utstyr, matvarer og servise som skal brukes til matlagingen eller servering. Elever skal i størst mulig grad få lov til å være selvhjulpne. I kjøkkenrommet skal det være plass til fem oppvaskmaskiner; to av typen industrioppvaskmaskin (ikke steamer), kjølerom, fryseskap og en vaskemaskin for tøy, samt lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. Disse funksjonene skal være i sambruk med SFO, men må være såpass romslige at SFO kan ha sine egne skaphyller for utstyr og servise til 80 elever. Lager kan løses som integrerte låsbare skapløsninger, ikke langt fra industrioppvaskmaskin. Det skal være plass for vask og stell av tøy i kjøkkenrommet. Tøy skal tørkes på stativ. I arealet må det også avsettes plass til digitale hjelpemidler for presentasjoner og nettsøk. Det skal være plass til bespisning og teoriundervisning Kantinedisk I tilknytning til kjøkkenet skal det være en løsning for oppstilling og utlevering av, for eksempel en serveringsdisk med god kapasitet til at flere kan betjene den samtidig. Denne skal brukes i forbindelse med servering av mat til SFO-elever og arrangementer i skolen/hallen, som Høstmarked, 17. mai, skoleavslutninger eller utleiearrangementer. Løsningen må være slik at man enkelt kan frakte mat fra kjøkkenet til disken, samtidig skal det være mulig å låse av kjøkkenet og likevel bruke kantinedisken. Det må være mange strømuttak ved disken til for eksempel vaffelsteking, kaffekoking ol. Bak disken 48 31

49 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole skal det være plass til et bord/benk til å sette varer/kaffetraktere osv. på. I hverdagen skal disken benyttes som et bord elever kan stå og henge ved (en uformell møteplass for eksempel med høye barkrakker man kan sitte på). Det skal være plass til bord/stoler/benker for bespising i torget utenfor kjøkkenet til ca. 20 personer. Denne spisesonen skal oppleves som noe avgrenset fra det rene trafikkarealet. Det skal være en transparent løsning ut mot torget og mulighet for å åpne opp med skyvedør. 9.3 VERKSTEDSAVDELING FOR KUNST OG HÅNDVERK, SAMT NATURFAG Skolen skal ha en verkstedsavdeling for undervisning i kunst og håndverk og naturfag. For å få en best mulig utnyttelse av spesialrommene, legges det opp til samlokalisering av disse funksjonene. Elever samtidig 70 elever totalt Pedagoger 3-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Daglig i skoletiden + utleie om kvelden. Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak

50 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Soner/funksjoner Utforming Finverksted. Grovverksted for trearbeid. Maskinrom med lager for trevirke. Multifunksjonsrom for naturfag og leire med plass til keramikkrom. Egnet lagring/tørking av leire slik at den får stå i fred og har gode tørkebetingelser. Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Se omtalen av de ulike funksjonene. Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Verksteder har egne støykrav. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. De ulike metodene som benyttes må ses i en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler blir lett tilgjengelig. I naturfag er det behov for å kunne gjøre enkle undersøkelser og forsøk. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Miljøet må virke inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen skal det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med støvete aktiviteter, som treforming. Arbeid med sølete aktiviteter, som leireforming, maling, naturfagsforsøk og utforskning av naturen. Maskinrom med lager for trevirke Lager for materiell og elevarbeider til aktiviteter i både forming og naturfag. Integrerte skap- og skuffeløsninger

51 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Avdelingen skal bestå av tre hovedrom: 1. Et sentralrom for arbeid med tekstil, tegning, billedkunst, bruk av digitale verktøy i arbeid med design og planlegging av oppgaver. Lagring i integrerte skap- og skuffeløsninger. 2. Verksted for tre og støvete aktiviteter. Maskinrom med lagringsplass for trevirke. 3. Multifunksjonsrom for naturfagsforsøk/utforskning av naturen og arbeid med leire og andre sølete aktiviteter. Rommet må fungere som et våtrom, ha sluk i gulvet og gulvet må kunne spyles. Egnet areal/rom for keramikkovn og tørking av keramikk. Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre: Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 30 arbeidsplasser. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler. I arealet skal det være integrerte løsninger for oppbevaring av elevarbeid og utstyr. De integrerte løsningene skal bestå av en kombinasjon av skuffer, skap og hyller til arbeider i ulike formater og være av god kvalitet

52 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Flere skap skal ha dører i glass slik at utstyr, stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Verksted for trearbeid skal ha rom for inntil 20 arbeidsplasser. Det må være plass til 8 arbeidsplasser ved høvelbenker. Høvelbenkene kan gjerne utformes og settes sammen slik at de danner «øyer», som også kan brukes som arbeidsbord. Dersom det velges en slik løsning må det likevel utformes med løsninger for å feste trevirke. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet må det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Dette skal også løses i form av integrerte og robuste løsninger. Det må være en kraftig støvsuger i verksted/maskinrom for effektiv rengjøring av arealene. Maskinrommet må ligge nær verkstedet. En lærer som arbeider i maskinrommet må kunne se elevene som arbeider i grovverkstedet. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag o.l. Det er nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet har plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer som lange planker. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Trevirke og materiell til bruk i grovverkstedet skal lagres her. Rommet skal ha en form som gjør at man kan håndtere og lagre lange planker, og langveggen bør være minst fire meter. I multifunksjonsrommet skal det være mulig å gjøre enkle eksperimenter og forsøk, hente inn naturmaterialer til formingsaktiviteter eller gjennomføre undersøkelser. Det skal dimensjoneres for 20 elever. Selv om mye av naturfagundervisningen kan foregå i trinnområdene, er det også behov for et rom for utforskning og å gjøre praktiske naturfagforsøk. Rommet skal videre kunne brukes til sølete aktiviteter som leireforming og maling, og må utrustes med følgende funksjoner: Overflater som tåler hard bruk Benker med ståhøyde Tilgang til vann og avløp, sluk i gulv. Det må være mulig å spyle gulv. Plass for oppbevaring av enklere materiell Plass for øyedusj Behovet for lagringsplass i forbindelse med naturfagsfunksjonen skal løses slik at utstyr og modeller er synlig og lett tilgjengelig for bruk

53 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Et eget rom (egnet areal) med plass til keramikkovn og for tørking av keramikkarbeider må ligge i tilknytning til multifunksjonsrommet. Dette rommet/arealet må ha god ventilasjon og gode forhold for tørking av keramikk. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer. Lagerarealet må derfor ha en enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. Det må være utslagsvasker/vaskerenner i alle kunst- og håndverk-/naturfagavdelingens rom. Vaskerenne med plass til at 3 elever vasker hender samtidig Det er ønskelig med utgang ut, slik at en enkelt kan ta med seg arbeid ut på et dekke som egner seg som uteverksted. Det er derfor ønskelig at avdelingen ligger på bakkenivå

54 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 10 Trinnområde 10.1 GENERELL UTFORMING Avdeling De rom og funksjoner som hvert trinn har til disposisjon skal være samlet i et trinnområde. Samtidig skal flere trinnområder tilhøre en avdeling. Ved Ny Tvedestrand skole skal det være tre avdelinger: avdeling, avdeling og avdeling. Størrelsen på elevgruppene på hvert trinn er inntil 50 elever. Avdelingene skal bestå av ulike typer læringsmiljøer og ha rom av ulik størrelse. Avdelingen for elever med sammensatte behov i spesialpedagogisk avdeling, skal være en egen avdeling, men skal være en del av skolens pulserende liv. Rom og arealer i trinn skal benyttes av SFO etter skoletid. Den enkelte avdeling og trinnarealene skal ha sin egen identitet som gjenspeiles i arkitektur/utforming. Det er også et viktig poeng at arealene skal vokse med elevene og utformes ulikt med tanke på variasjon og et mangfold av læringsmiljøer NØKKELOPPLYSNINGER FOR TRINNAREALENE Arealer for årstrinn Elever Pedagoger Brukstid i trinnarealet Plassering i forhold til andre funksjoner 50 elever per trinn 3-5 per trinn Ca. 22 av 25 skoletimer per uke per elevgruppe Nær SFO

55 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Innredning og utstyr Digitale tavler i alle rom hvor det skal foregå formidling, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, sofa/myke møbler, integrerte skap og hyller til oppbevaring, samt oppbevaringsmøbler på hjul. Fast installerte trappeamfi eller lignende for å unngå rigging. Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Arealer for årstrinn Elever Pedagoger Brukstid i trinnarealet Plassering i forhold til andre funksjoner Innredning og utstyr 50 elever per trinn 3-5 per trinn Ca. 22 av 25 timer per uke per elevgruppe Nær de spesialiserte læringsarealene. Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, integrerte skap og hyller til oppbevaring, samt oppbevaringsmøbler på hjul. Mer uformelle møbler og arbeidsstasjoner (sofa, høye arbeidsbord, osv.) Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning, også i grupperom. Fast amfi Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) 38 55

56 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Trinnområde I hver avdeling skal det etableres flere trinnområder, som elevene og det pedagogiske personalet på hvert årstrinn disponerer. I alt skal det være 7 trinnarealer. Dette bryter med tradisjonell klasseromstenkning hvor en ville tenkt «3 parallell skole med inntil 21 klasser, og dermed 21 klasserom» - i den forstand at man her tenker sammenhengende arealfunksjoner for hele årstrinnet og bruker trinnet - ikke klassen - som organiserende prinsipp og utgangspunkt for programmeringen. Trinnområdet skal altså ikke kun inneholde tradisjonelle klasserom, men utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene på trinnet. Rom og arealer i trinnområdene må utformes slik at lærerne har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner) samtidig. Møbleringen skal bidra til stor variasjon i læringsmiljøet. For de minste elevene vil det være naturlig å bruke trinnområdet og SFO-arealene til de fleste formål, mens eldre elever i økende grav også benytter seg av spesialrom. Elevene skal oppleve at de vokser med bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Hver avdeling skal ha sin identitet. Yngre barn ligger like gjerne på et gulv med læringsmateriell som å sitte ved et bord, eldre elever har kanskje større behov for den uformelle møteplassen og arbeidsplasser? Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted». I trinnarealet skal elevene på trinnet kunne oppbevare utstyr og materiell som bøker og skolesekk. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på trinnet, samt en smart løsning for oppheng av skolesekker. En kombinasjon av integrerte løsninger og hyllemøbler på hjul er ønskelig. Hvert trinnområde skal anses som ett felles læringsareal for alle elevene på trinnet. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom i trinnområdet. Rolige og litt mer bråkete aktiviteter, samt formidling må kunne foregå til samme tid i et trinnareal. Vegger og dører i trinnarealene skal ha innslag av glass for å sikre en viss transparens, samtidig som rom skal utgjøre egne soner. Nedenfor er noen eksempler på ønskede læringsmiljøer: 56 39

57 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Formidlingssoner hvor både lærere og elever kan presentere/demonstrere noe Lese- og lyttekrok Ulike arenaer for kommunikasjon og samarbeid Arbeidsstasjoner, for eksempel høye bord hvor man står og arbeider eller sitter på høye stoler. Soner for samtale og læring i et mer uformelt miljø; ulike typer behagelige sittemøbler. Gulvplass, særlig med tanke på de yngste som gjerne arbeider på gulv. Soner for ro og konsentrasjon Arbeidsplasser for individuelt arbeid Arena for kreativt arbeid I alle avdelinger skal det være flere vaskerenner i tilpasset høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm høyde for trinn, og 90 cm for trinn. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnarealene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Det betyr at selv om skolen skal være åpen og transparent skal det også være mange vegger uten glass i et trinnareal. Alle rom og læringsarealer hvor det skal foregå undervisning skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn tilpasset elevenes alder/høyde. Alle trinnområder skal ligge mot yttervegg og undervisningsrom skal ha den lengste siden mot yttervegg, dersom rommet ikke er kvadratisk. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom rom HVA SKJER I TRINNOMRÅDENE? Trinnområdet er de læringsarealene hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr. Opplæringen i trinnområdene varierer mellom formidling, kreative og praktiske læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, lese, skrive, digitalt arbeid, refleksjon og samtale, veiledning og oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og 40 57

58 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole samarbeid. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i trinnområdet samtidig. I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle, og annet relevant utstyr for formidling av bilde, lyd, film. Det må planlegges for at den enkelte bruker (elever og voksne) har flere digitale kommunikasjonsmidler som er på nett samtidig (pc, mobiltelefon, nettbrett ol). Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lydog lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Taklys skal planlegges slik at eventuelle lysarmaturer foran tavler skal kunne slås av separat. Fellesøkter for trinnet I hver avdeling skal det være mulig å samle en større elevgruppe, minst et trinn, for kortere informasjons- eller fellesøkter i et amfi. Der skal være digital tavle for framvisninger. Sittehøyden i amfiet må tilpasses elevgruppen slik at det er behagelig å sitte. Amfiet skal være felles for alle i avdelingen og enkelt å nå for alle elevgrupper. Samlinger i amfiet vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen. Varierte organiseringsformer Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i like store grupper, og i skjevdelte grupper. I avdelingen er det derfor behov for formidlingsrom av ulik størrelse. De største rommene må ha plass til grupper på henholdsvis elever. I tillegg er det behov for grupperom med plass til henholdsvis elever. Alle grupperom må plasseres slik at de kan disponeres i fellesskap av elever på trinnet, eller i avdelingen. Samtidig skal de kommunisere med formidlingsrommene slik at lærer i et større rom har oversikt over aktiviteter i et mindre rom. Det kan løses gjennom transparens og for eksempel flere dører inn til et grupperom. I hver avdeling er det en fordel dersom et av de mindre formidlingsrommene kan åpnes opp mot et grupperom slik at rommet ved behov kan bli større. Størrelsen på elevgruppen per trinn varierer fra år til år, og rom og arealer må kunne tilpasses slike endringer. Ulike læringsaktiviteter Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle trinnområder. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom ulike aktiviteter

59 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i trinnområdet må være variert og fleksibel, og det må være enkelt å forflytte seg mellom rommene. De fem grunnleggende ferdighetene (lese, skrive, muntlig, regne og digital) kan være utgangspunkt for utforming av arealer, og hvordan man tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for å lese og lytte, gjerne med mulighet for et lite trinnbibliotek og bokutstilling. Et annet areal (amfiet) kan egne seg for lytte, høye arbeidsbenker kan være fint for stående arbeid med bøker, praktiske oppgaver eller bruk av en pc. Samtidig kan elever like å lære liggende på en Fatboy/saccosekk med nettbrett og høretelefoner. De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte forflytte seg vesentlig. Behov for avgrensing og skjerming skal løses. Alle materialer og alt inventar må være av robust kvalitet. Nedenfor illustreres sammenheng mellom ulike rom/funksjoner i en avdeling NÆRLAGER Aktive barn lærer best enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hvert trinnområde skal derfor ha 42 59

60 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole rikelig med lagerplass. Elevene skal enkelt kunne finne frem til materiell selv, når det er ønskelig. Lagerløsninger skal utformes som nisjer i vegg med skyvedører, slik at løsningen oppleves som integrert i bygget, og man slipper å gå inn i et rom med hyller på hver side. I en avdeling må det være ulike steder for å lagre bøker, læringsmateriell, konkreter, utstyr o.l. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnområdene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. En del av hylle- og skuffeløsninger skal være løse møbler på hjul

61 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 11 Elevgarderober og toaletter Det skal være desentraliserte innganger til hver av de tre avdelingene, slik at elevene kommer direkte til sine garderober når de kommer til skolen. I hver avdeling skal hvert trinn ha sin egen garderobe. Garderoben må være oversiktlig og synlig fra øvrig trinnområde, og det skal ikke være noen skjulte «mobbesoner». Elever skal ikke måtte krysse andres avdelinger i løpet av skoledagen. Garderober med toaletter skal være tilpasset elevenes alder: Avdeling for trinn: Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser, og de skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin årstrinn skal ha felles garderobe for skole og SFO. Arealet til garderobe for de minste må være noe romsligere enn for de eldre elevene. Her skal være plass til sko og støvler, yttertøy og vinterdresser, byttetøy og innesko. Avdeling for 3.-4.trinn: Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser årstrinn skal ha felles garderobe for skole og SFO. De skal ha plass til sko og støvler, yttertøy og vinterdresser, byttetøy og innesko trinn må, i tillegg til sko for ute og innebruk, samt yttertøy, ha plass til byttetøy og at elevene kan henge fra seg bag/veske til gymtøy. Garderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og oppbevaringsbehov. Den enkeltes garderobeplass skal både ha hyller og knagger i en slik høyde at alle klær henger over gulvet. Hyller skal romme sko, lue og votter og oppbevaring av skiftetøy. Hver garderobeplass skal være ca. 40 cm. I tillegg til klær og sko, skal det være en god løsning for å henge fra seg skolesekker og gymtøy i garderobeområdet

62 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Det skal for eksempel være metallrist i hyller for sko og støvler og vegghengte hyller. Materialvalget må bidra til minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal tilrettelegges for bruk av innesko. Garderobene skal ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv må det være varme, sluk og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørkes opp. Det skal være plass til tørkeskap i garderobene for trinn. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og vått, skittent areal ute. Alle innganger må utformes slik at smuss og skitt ikke kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngang til 1.-2 trinn/sfo. Vannkran må kunne stenges fra innsiden av bygget. Eventuelle innvendige trapper fra uteområde til garderober skal være skitten sone, og ikke være de samme trappene som benyttes når man er inne i skolebygget og beveger seg mellom etasjer. Det skal planlegges for minst ett toalett per 20 elever i trinnområdet. Ett av toalettene i hver avdeling skal være tilrettelagt for elever med nedsatt bevegelsesfunksjon. Dersom skolen har flere etasjer må det være HC-toalett i hver etasje. Toalettene skal utføres som separate rom. Det skal ikke benyttes spanskdører. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Det er ønskelig med overbygg og hardt dekke utenfor inngang til avdelinger. I forbindelse med inngangen som benyttes av ressursavdelingen bør det være en bod til spesialutstyr

63 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 12 Spesialpedagogisk avdeling 12.1 GENERELLE FØRINGER Spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever med sammensatte behov skal være en integrert virksomhet i Ny Tvedestrand skole. Elever og personalet ved denne avdelingen skal utgjøre en del av det totale skolemiljøet. Det betyr at elever og personale må sikres arealfunksjoner som fremmer sosialt og faglig samhandling og samarbeid med resten av elev- og fagmiljøet på skolen. Tvedestrand kommune ønsker ikke en spesialpedagogisk avdeling som blir en virksomhet i virksomheten. Spesialpedagogisk avdeling skal ha sine egne rom og funksjoner, men skal også kunne disponere skolens spesialrom og fellesarealer. Elever i spesialpedagogisk avdelingen skal kunne inkluderes i den ordinære SFO driften ved skolen dersom det er hensiktsmessig for den enkelte, ellers skal arealene i avdelingen benyttes også i SFO-tiden. Hvordan spesialpedagogisk avdeling blir lokalisert og plassert i forhold til skolens samlede funksjoner er avgjørende for graden av inkludering. Det er ønskelig at avdelingen har nærhet til SFO. Avdelingen skal bygges med varierte og fleksible arealer. Det skal gis mulighet for et mangfold av aktiviteter, og rom for å skape gode lærings- og utviklingsmuligheter for elever med ulikt funksjonsnivå. Samtidig må bygget gi anledning til å ta imot og tilpasse elevgruppene etter etterspørsel. Hele avdelingen skal ha god lydisolasjon. Et av rommene skal være svært godt lydisolert (hvilerommet). Gjennomgående dører som slår utover. Rom og arealer skal utformes slik at voksne kan ha oversikt inn til rom uten at elever nødvendigvis kan se ut. Transparens. Det skal være sammenhengende skinner i tak mellom garderobe, stellerom og til rom for fysioterapi, samt til det store oppholdsrommet

64 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 12.2 ELEVENES OPPLÆRINGSBEHOV Alle elever skal gis et tilbud i samsvar med Kunnskapsløftets fagområder, også elever i spesialpedagogisk avdeling, men elever med vedtak om spesialpedagogisk undervisning vil i større eller mindre grad ha opplæringsbehov som avviker fra elever i ordinær undervisning. Selv om det er stor variasjon innad i disse gruppene, vil opplæringen i hovedsak ta sikte på å styrke elevenes selvhjelpsferdigheter, kommunikasjonsevner og sosiale ferdigheter. Det er et mål at elevene skal fungere best mulig i det hverdagslige og sosiale livet på skolen, i fritid og hjemme. På lengre sikt er målet for disse elevene å fungere i et bofellesskap, vekstbedrift eller ordinære bedrifter, dagsenter. Skolens hovedoppgave blir å forberede elevene på et liv der de kan leve, arbeide og ha en meningsfull fritid i samhandling med andre. Skolens pedagogiske virksomhet og utforming av rom og funksjoner blir avgjørende for at disse elevene skal få utvikle sitt potensiale og sitt talent i størst mulig grad, og at de får trene på og lære nødvendige ferdigheter og kompetanse. Elever i denne gruppen har sammensatte funksjonshemninger, og alle vil ha behov for fysisk trening og fysioterapi - om enn i ulik grad og på ulik måte. I møte med omgivelsene og andre elever og voksne i skolen skaper eleven kunnskap og egen opplevelse av seg selv. Den enkelte elev må bli sett som subjekt og aktiv aktør i eget liv. Dette elev- og læringssynet betinger at den enkelte elev blir sett og møtt ut fra sine unike egenskaper. Organiseringen av elevgruppene må ivareta elevens behov for tilknytning og relasjon til faste voksne. Elevenes behov for oppfølging av voksne kan variere. Det kan for eksempel være en voksen på tre elever, eller tre voksne på en elev. Enkelte elever trenger skjermede omgivelser som sikrer oversiktlighet, nærhet og tillit. Samtidig skal alle elever oppleve at de er del av et større fellesskap og samhandle med andre barn og voksne. Det er derfor avgjørende at bygget gir mulighet for inndeling i større og mindre grupper og gir rom for et varierende antall voksne. Elevens trivsel, læring og utvikling fremmes av god samhandling mellom skole og hjem, samt andre fagmiljøer. Bygget må gi rom for dette

65 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 12.3 FUNKSJONSBESKRIVELSE Med bakgrunn i elevenes opplæringsbehov har spesialpedagogisk avdeling behov for rom og arealer som gir muligheter for; å fremme åpenhet og samarbeid at sammensetning av grupper kan tilpasses endringer i funksjonsnivå effektiv utnyttelse av bemanning og areal å styrke elevens læring og utvikling av kompetanse og ferdigheter gjennom tilrettelegging av varierte læringsmiljø trening på dagliglivets hverdagsaktiviteter forberedelse til et yrkesliv i vekstbedrift eller dagsenter større variasjon i opplevelser, lek og erfaringer gjennom et stimulerende miljø plass til kroppslig trening, lek og aktivitet å gi språkstimulering og kommunikasjon gode vilkår trygghet, omsorg, hvile og ro å skape noe nytt Videre er det særlig behov for at rom og funksjoner utformes i robuste materialer som tåler utagerende atferd. Kontaktpunkter og lignende må være i flukt med vegger, slik at elever ikke kan plukke det løs. Det er ønskelig å kunne åpne opp mellom noen rom og funksjoner, samtidig er det også behov for god lydisolering i denne avdelingen. Elevene her er ofte rullestolbrukere, og kan gjerne ligge på gulv for å trene, leke eller hvile. Vinduer som går til gulvet, slik at elevene kan oppleve vær og vind eller se medelever utenfor, er fint Aktivitetsrom med kjøkken Avdelingen skal ha et felles aktivitetsrom med kjøkken. Her skal det være mulig å tilberede varm og kald mat. Kjøkkenfunksjonene skal tilrettelegges for både elevers og voksnes bruk. Kjøkkenet skal utstyres med kjøleskap, komfyr/stekeovn, oppvaskmaskin, 48 65

66 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole dobbeltvask med skåldesperre, høye skap og overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. Komfyr/stekeovn må sikres med hovedbryter til strøm, slik at elever ikke kan slå den på alene. Kjøkkenet må ha robuste fasiliteter med benke- og arbeidsplasser til at flere kan tilberede et måltid sammen. I tillegg skal det være bord for måltider og for aktivitet, sofakrok og arbeidsplasser for elevene. Kjøkkenet skal ha muligheter for sortering av avfall. Rommet skal også kunne benyttes som formidlingsrom og må ha digitale løsninger og tavler som muliggjør dette. Det skal være plass til trygg oppbevaring av medisiner i låsbart kjøleskap. Rommet skal kunne deles i to med skillevegg Læringsrom eller temarom Det skal etableres flere læringsrom/temarom for arbeid i grupper eller individuelt. Disse skal kunne innredes slik at de kan benyttes av elever med ulikt funksjonsnivå til ulike aktiviteter og for ulike gruppestørrelse. Rommene skal ha ulik størrelse og kunne endre funksjon gjennom innredning og bruk. Slik kan et rom et år være et arbeidsrom, for neste år å være et sanserom eller språkverksted. Rommene skal være utstyrt for digital formidling og bruk av interaktive tavler og lignende Hvilerom, trening og fysioterapi Elevene kan ha ulike diagnoser som krever hvile/søvn i løpet av skoledagen, eller tid for seg selv. Videre har ofte elever i denne avdelingen et stort behov for trening av fin- og grovmotoriske ferdigheter og fysisk aktivitet. I tillegg til enkelte timer i gymsal trenger de et rom for daglige økter med bevegelighetstreing og fysioterapi. Det er derfor behov for et rom som kan ivareta disse funksjonene. Rommet skal utstyres med følgende funksjoner: Gulv, tak og vegger som tåler hard bruk Ribbevegg Takmonterte hoppsaseler og annet utstyr som må tåle mye vekt Det må tas høyde for at det er behov for løfteanordninger, skinner i tak i dette rommet

67 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Gulvplass til matter Garderobe Behandlingsbenk Garderoben skal etableres i direkte tilknytning til avdelingen. Garderobene må ha tilfredsstillende plass slik at elevene kan bre ut klær på gulvet for å organisere påkledning og gode tørkemuligheter med varme i gulv og god ventilasjon. Det skal dimensjoneres for minimum 40 cm bredde garderobeplass per elev. Garderoben skal gi plass til alt yttertøy og skotøy tilpasset ulike årstider. Garderobe skal ha sittemuligheter, innredes med hyller med skuffer eller skap og det må være plass (rist) til oppbevaring av sko, slik at disse ikke trenger å stå på gulvet. Toalett og stellefunksjon skal være tilgjengelig fra garderobe. Det må være noen knagger og hyller til sko og yttertøy for voksne i elevgarderoben. De fleste elevene i denne gruppen kommer til skolen i taxi, og avstanden mellom inngang og avsettingsplass må være så kort som mulig. Det er ønskelig at elevene kan bringes direkte til sin elevinngang slik at ansatte kan møte dem i døren uten å forlate avdelingen. Dersom en slik løsning er vanskelig å realisere kan hovedinngang benyttes ved bringehente-situasjon Stellerom og toalett Det skal etableres et stellerom i tilknytning til garderoben. Her skal være veggmonterte HC-toalett, dusj i nisje (ikke kabinett) og hev-/senk stelleplass med tilgang til vask. Her må også være plass til elevenes skiftetøy og utstyr, forbruksvarer til stell. Elevtoaletter skal kunne låses fra begge sider Lager Arealet må tilrettelegges for tungt og plasskrevende utstyr og hjelpemidler til enkelte elever. Differensiert hjelpemidler til bevegelseshemmede elever stiller store krav til lager og oppbevaring. Noe av dette kan være kaldlager, men det må etableres et godt innelager i tilknytning til innvendige funksjoner. Aller helst bør et slikt lager ha inngang både fra utsiden og fra garderoben. Det er behov for å skylle av vogner/rullestoler/sykler, enten utenfor garderoben eller inne i lagerrommet. I tillegg er det behov for et par mindre nærlager for læringsmateriell og undervisningsutstyr i avdelingen. Dette kan med fordel utformes som integrerte 50 67

68 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole skyvedørsløsninger. Det er fint hvis lager for spesialpedagogisk materiell også er tilgjengelig for andre i skolen Personalfasiliteter Avdelingsleder skal ha kontor sammen med skolens øvrige ledere. Pedagogarbeidsplasser skal etableres i tilknytning til avdelingen, gjerne nær et arbeidsrom for et annet trinnteam. For mer utfyllende beskrivelse av pedagogarbeidsplasser les kapittel Ansatte deler garderobe og pauserom med skolens øvrige tilsatte, men det er behov for et voksentoalett i nærheten av denne avdelingen med enkel dusjmulighet. I elevgarderoben må det også være knagger og hyller til noe yttertøy og sko for de voksne. Møterom i skolen skal sambrukes

69 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 13 Skolefritidsordning - SFO SFO skal være en integrert del av avdelingen for 1-2 trinn. Det er avsatt noe eget areal til denne funksjonen i en SFO-base. SFO skal i tillegg disponere rom og funksjoner i trinnområdene, og må ha tilgang til spesialrom og fellesarealer i resten av skoleanlegget. SFO skal gi rom for opplevelser, læring, lek og aktivitet. I fremtidens skole vil barna trolig i større grad veksle mellom skole og fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet. Utformingen av avdelingene for 1.-2.trinn og 3.-4.trinn og SFO må være tilrettelagt for det. Når det ikke er SFO-drift i basen skal elever fra avdelingene for trinn kunne benytte rommet til enkel matlaging og læringsareal GENERELL UTFORMING Innenfor avsatt areal i arealprogrammet er følgende funksjoner løst: Storrom med kjøkkenkrok To mindre aktivitets-/temarom Lagerplass Storrom med kjøkken SFO-basen skal bestå av ulike aktivitetssoner og en kjøkkenkrok. SFO-basen må kunne benyttes som en del av trinnenes læringsareal i skoletiden. Samtidig skal SFO-basen benyttes av elever som er på SFO, uten at øvrig undervisning forstyrres. I SFO-basen skal ulike aktiviteter som håndarbeid, bygge, konstruere, tegne, male, forme, spille og leke foregå. Bord som brukes til fritidsaktiviteter (lage, leke, spille) kan også brukes til bespising. Rommet skal utformes slik at det tåler arbeid med våte og sølete 52 69

70 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole materialer. Rommet bør også ha en sofakrok eller lignende til lesing/avslapping, samt plass til spill, leker og aktivitetsmateriell. SFO-basen skal romme en åpen kjøkkenløsning for enkel matlaging. Varmmat skal tilberedes på skolekjøkkenet. Enklere servering av oppskåren frukt og brødmat skal kunne skje i SFO-basen. Kjøkkenkroken skal inneholde: Kjøkkenbenk med dobbeltvask for tilbereding av mat Komfyr med induksjonsplate og stekeovn Skap over og under kjøkkenbenk Avsatt plass til kildesortering av søppel Vaskerenne til håndvask og drikkevann Kjøleskap Oppvaskmaskin Det er ønskelig at SFO-basen ligger i nærheten av skolekjøkkenet, siden dette skal brukes til tilbereding av varmmat og bespisning. Basen skal om mulig også ha kort avstand til avdelingen for 3-4 trinn. Rommet skal ligge mot yttervegg og har gode lysforhold Aktivitets-/temarom I SFO-basen skal det være to mindre rom, som er glasset inn. De voksne i SFO-basen må kunne se inn i rommet. Det er ønskelig med skyvedør i glass inn til rommene slik at de kan åpnes og oppleves som nisjer i det store rommet Lager SFO skal ha rikelig med skapplass i form av integrerte løsninger. I skapene oppbevares spill, formingsmateriell og produkter elevene holder på å jobbe med. Skapløsning skal plasseres i SFO-Basen. SFO skal ha lagringsplass til mat og servise i kjøkkenfunksjonen for Mat og helse-faget. SFO skal disponere et utelager. Dette er omtalt i funksjonsbeskrivelsen av uteområdet

71 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Sambruk mellom skole og SFO Sambruk mellom skole og SFO gir bedre utnyttelse av samlet areal i SFO og resten av rom og funksjoner i avdelingene for trinn og trinn. For eksempel skal SFObasens areal kunne benyttes til undervisning når SFO ikke er åpen. Arealer og rom i trinnområdene må også kunne benyttes av SFO. Det samme gjelder spesialisert læringsareal og skolens samlingsarena. Elevene skal benytte garderobene i trinnområdene også i SFO-tiden. De voksne skal ha felles garderobe med resten av personalet, men det skal settes av plass i elevgarderobene til oppbevaring av utedresser og skol til de voksne

72 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 14 Administrasjon, ledelse og personal Lokalene til personalet skal ligge sentralt plassert i skoleanlegget. Noen funksjoner skal kunne sambrukes. Enkelte rom vil likevel være av mer privat karakter, og ha behov for skjerming/låsing. Det er viktig at alle hensyn til konfidensialitet ivaretas ADMINISTRASJON OG LEDELSE Lokalene til skolens ledelse skal plasseres med enkel tilgang fra hovedinngang. Her skal være resepsjon med kontor i bakkant til merkantilt ansatt og kontorfellesskap for skoleledere med transparente vegger mot et fellesområde. Det er behov for 4 kontorer. Kontorer for skolelederne skal ha plass til arbeidsbord, hyller og stoler til inntil to besøkende. Avtalte møter skal foregå på møterom. Mens ad-hoc samtaler og mer uformelle møter med inntil to personer skal kunne foregå på kontorene. Resepsjon med forkontor må utformes slik at man slipper å rydde unna konfidensielt materiale når elever eller andre er i nærheten. Ved resepsjonen bør det være mulighet for at besøkende kan sette seg ned mens de venter. I administrasjonen skal det være rom for skriver og lager. Lagerbehov kan løses som egne rom eller integrerte skap, eventuelt en kombinasjon. Arkivskap etc. bør kunne låses. Det er ønskelig med transparente løsninger som gir et åpent, luftig inntrykk og godt lys til rom som ikke vender mot yttervegg. Alle kontor og arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %, viser til kapittel 3.4. Det skal være mulig å føre konfidensielle samtaler i alle kontorer og møterom, samt rom for skolehelsetjenesten. Dette gjelder også teamkontor for lærerarbeidsplasser

73 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Avstand til personalrom og personalgarderober bør være kort. Det må være veggplass til oppslag og posthyller for de ansatte i forbindelse med garderobe eller personalrom. Disse må plasseres skjermet, slik at uvedkommende ikke får tilgang. I tillegg skal Skolehelsetjenesten og PPT plasseres nær administrasjonen (se for øvrig egne kapitler) PERSONAL- OG MØTEROM Anlegget skal ha et personalrom med kjøkkenløsning lokalisert i nærheten av skoleledelsen. Kjøkkenløsningen skal romme kjøkkenbenk, vask, kjøleskap, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, opplegg for kaffemaskin, kaffetrakter og vannkoker, samt over og underskap til oppbevaring av servise etc. Personalrommet skal, i tillegg til å fungere som pauserom for personalet på skolen, også kunne fungere som møterom og må ha digitale løsninger tilrettelagt for presentasjoner med bilde, film og lyd MØTEROM I skolen skal det være minst tre møterom av ulik størrelse med muligheter for oppkobling av PC, digital tavle mm. Et av møterommene må ha plass til 12 personer, et annet skal ha plass til 6-8 personer. Det skal det søkes å finne gode sambruksmuligheter med elevenes læringsarealer (grupperom og lignende) for å etablere flere mulige møterom PERSONALGARDEROBE Skolen skal ha en garderobeløsning for de ansatte, sentralt plassert i forhold til personalrommet. Garderoben skal bestå av en felles funksjon for oppheng av ytterklær etc., samt separate toaletter (minst et HCWC) med plass for omkledning og vask. I tilknytning til garderoben skal det også være to dusjrom med speil, vask og toalett. Det skal være plass til noen låsbare skap i garderoben TEAMROM OG PEDAGOGARBEIDSPLASSER En organisering som bygger på samhandling og felles ansvar for elevenes læring krever at lærerne på det enkelte trinn samarbeider tett. Både menneskelige og materielle ressurser vil kunne utnyttes bedre dersom man lykkes med en slik organisering

74 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Alle lærere skal ha hver sin faste arbeidsplass, med muligheter for å gjøre for- og etterarbeid. Lærere i samme avdeling skal ha et felles teamrom. Lærere, som er tilknyttet spesialpedagogisk avdeling, skal ha et eget teamrom. Det skal i alt etableres 4 teamrom. Disse skal være av litt ulik størrelse. Ved en utvidelse til 525 elever, skal det etableres 3 teamrom til, slik at hvert trinn får et tilhørende arbeidsrom for lærere. For å motvirke at det dannes «skoler i skolen» og for å legge til rette for samhandling på tvers av trinn skal teamrommene ha nærhet til hverandre og øvrig personalareal. Samtidig er det ønskelig at teamrom ligger nær den enkelte avdeling. Det skal tilrettelegges for gode arbeidsplasser for alle lærerne. Arbeidsplassene skal ha plass til stol, bord, hyller, skuffer og skap. Det skal også være tilrettelagt for bruk av bærbar PC og telefon. Det skal avsettes noe areal i teamrommene til arbeidsplasser for andre ansatte (assistenter, miljøarbeider, morsmålslærere) eller personer med liten stillingsprosent. Disse arbeidsplassene må også være tilrettelagt for bruk av PC. Fra teamrommet skal det være kort avstand til kopi-/produksjonsrom. Alle arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %, viser til kapittel

75 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 15 Støttefunksjoner 15.1 SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten skal ha et eget kontor som er lett tilgjengelig for elevene Funksjonen kan gjerne ligge nær administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen. Det skal være venteplass utenfor kontoret. Denne kan gjerne være felles med velkomstområde for administrasjonen slik at besøkende kan sitte ned. Helsetjenesten skal ha plass til bord, stoler og låsbare skap, samt vask/liten laboratoriebenk, plass til et mindre kjøleskap for vaksiner, plass til synstester (minimum 4 meter). Synstest kan ikke tas mot et vindu. Det skal være plass til en sofa eller behandlingsbenk, eventuelt gulvplass til en matte hvor elever kan legge seg ned på etter vaksinasjon eller ved skade. Kontoret skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 % og god lydisolasjon slik at det kan føre konfidensielle samtaler. Skolehelsetjenesten har behov for tilgang til møterom for inntil 12 personer. Dette skal sambrukes med skolen for øvrig. Det skal være toalett i nærheten PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE OG LOGOPEDI Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og logopedi har behov for rom og fasiliteter for møter, rådgivning og testing. Disse funksjonene kan sambrukes med skolens møterom for øvrig. I tillegg skal det etableres et eget rom for dette som er godt lydisolert og plassert slik at besøkende og elever er skjermet for innsyn fra for eksempel skoleplassen. Rommet skal ha plass til møte med inntil 10 deltakere. Rommet til denne funksjonen skal kunne disponeres av helsetjenesten og skolen når det ikke benyttes av PPT eller logoped. Lokaliseres nær administrasjonen HVILEROM Det skal etableres et hvilerom felles for alle brukere av skolen. Her skal være en sofa/benk stor nok til at en voksen kan hvile behagelig der. Rommet skal også ha en vask 58 75

76 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole og speil, samt plass til en stol. Ved inngangen til rommet skal det være skilt eller annet som viser om rommet er opptatt eller ledig. Rommet kan med fordel plasseres nær helsetjenesten og/eller administrasjonen

77 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 16 Drifts- og støtteareal 16.1 DRIFT Driftsleder har behov for en kontorarbeidsplass med plass til oppbevaring av bygginformasjon og noe verktøy, og hvor fra det er mulig å styre tekniske systemer. Kontorarbeidsplassen bør ligge i tilknytning til varemottak, renholdsentral og lagerareal LAGERAREAL Skolen skal ha et sentrallager med plass til å oppbevare noe inventar som stoler og bord samt diverse annet materiell. Tilkomsten skal være utformet med brede dører. Lagerarealet skal ha ventilasjon/varme som gjør at lagret materiale ikke blir ødelagt av fukt og råte. Renhold vil ha behov for å lagre papir, vaskemidler etc. Dette kan lagres i sentrallageret dersom slik lagring er hensiktsmessig (enkelt å komme til, kort vei fra varelevering og fra vaskesentralen). Drift har behov for et lager for uteredskaper. I elevenes trinnområder, i spesialrom, i SFO, administrasjon og teamrom er det behov for lagringsplass for ulike formål; undervisningsmateriell, bøker, utstyr, elevutstyr og elevarbeider og lignende. Lagerbehov er omtalt under den enkelte funksjon, men generelt gjelder at lagerbehov skal søkes løst med integrerte og smarte løsninger som er tilpasset rommet og lagerets funksjon. Integrerte skyvedørsskap i rom og gangareal er eksempel på ønskede løsninger, skuffer og skap som også kan fungere som arbeidsbord/produksjonsbord er andre eksempler. Noen ganger skal innholdet være synlig og glasskap kan være en løsning, andre ganger skal noe lagres lett tilgjengelig som for eksempel gitarer på en vegg. Skolen har behov for et stort lager, eller en bod ute, for leker, sykler, akebrett osv

78 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Drift skal også ha et mindre lager for utstyr til vedlikehold ute. Kaldbod ca. 8 m SKOLEFRUKT OG MELK Det skal være gode og trafikksikre løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er ikke et krav at denne funksjonen må ligge ved kjøkkenet, men det kan være praktisk at den ligger i tilknytning til fellesarealene sentralt i skoleanlegget. Elevene må, uansett plassering, kunne hente frukt og melk selv. Skapene bør plasseres i en nisje, eller slik at de ikke virker forstyrrende, visuelt eller i form av støy RENHOLD Renholdsentralen med vask for håndvask, utslagsvasker (vann og avløp), sluk i gulv på minimum 1,5 m x 0,8 m med avløpsrist og sandfangkum, skal plasseres slik at renholdsmaskiner kan tømmes og rengjøres over den. Rommet skal ha plass til: 2 stk. renholdsmaskin med el-stikk for lading Poleringsmaskin Skuremaskin med el-stikk for lading Våt- og tørrstøvsugere 2 stk. rengjøringsvogner 2 moppevaskemaskiner med lo-kasse (trefaset strøm) Plass til bøtter for bløtlegging av pads. Håndvask med svingbare blandebatterier og dusjslange for vask av vogner. Kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper og kluter Medisinskap for førstehjelp, blant annet øyeskylling Hyller til oppbevaring av pads og maskinelt utstyr som er i bruk Lager/integrerte hyller med skyvedør til nærlagring av vaskemidler, kjemikalier og annet forbruksmateriell

79 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Av hensyn til varme, fuktighet og avgasser ved opplading av maskiner må renholdsentralen ha god ventilasjon. Renholdsentralen er plassert nær varelevering og med lett tilkomst til byggets eventuelle heis. Utformingen av renholdsrom, og plasseringen av utslagsvasker og reoler, må være slik at alle funksjoner er tilgjengelig når maskiner og vaskertaller er lagret i rommet. Renholdsrom. På hvert plan i anlegget er det renholdsrom med vann og avløp, plass til utslagsvask, liten lagerreol, støvsuger og vasketralle. Renholdsrommet har også sluk i gulv og el-punkter. Utformingen av renholdsrommene, og plasseringen av utslagsvasker og reoler, må være slik at alle funksjoner er tilgjengelig når maskiner og vaskertaller er lagret i rommet. Lagerbehov. Det er behov for egnet areal for lagring av blant annet papir og vaskemidler. Det kan ikke skje i renholdsentralen pga. fukt. Se for øvrig kapittel AVFALLSHÅNDTERING Desentralisert i bygget skal det være avfallsstasjoner med kildesortering. Container for avfall skal være plassert i låsbar bod 8 meter fra bygget. Avfallsbod må være plassert med omtanke for trygg og trafikksikker tilkomst med bil. Utvendige søppelstasjoner skal utformes slik at de ikke kan flyttes på eller er sårbar for hærverk VAREMOTTAK Skolen skal ha en trygg tilkomst for varelevering. Vareleveringen må fungere slik at det er god logistikk i forhold til videre transport i bygget, og med nærhet til rom for drift og renhold. Via varemottaket skal skolen motta paller med papir-, renholds- og formingsmateriell, videre er det her skolemelk/frukt leveres. Avhengig av hvor funksjonene er plassert i bygget kan levering også skje via f. eks. hovedinngang (for eksempel melk), eller direkte til funksjonen (for eksempel lager for tresløyd). Det må også være mulig å få inn lift i bygget ved behov for vedlikehold og annen drift

80 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 16.7 TEKNISKE ROM Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske løsninger. Utformingen av rommene må ta hensyn til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold. Rommene skal ha mobildekning

81 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 17 Funksjonsbeskrivelse Basishall Det skal bygges en basishall i tilknytning til skolen. Hallen skal ha en aktivitetsflate på 23 x 20 m = 460 m 2. Denne skal benyttes som aktivitetsrom og av elever i SFO-tiden. Ettermiddag og kveld skal den være tilgjengelig for turngruppa/idrettslag og nærmiljø. Basishallen skal være tilrettelagt for fysisk aktivitet for flest mulig samt fungere som arena for fellessamlinger eller kulturelle aktiviteter i regi av skole eller eksterne brukere. Arealene skal derfor ses i sammenheng med torget i skolen, musikkrom og skolekjøkken. Noen definisjoner: Idrettens basishall er av kulturdepartementet definert som en treningshall for turn med permanent oppmontert utstyr. Garderobesett er to garderober med dusjrom GENERELT OM UTFORMING OG TEKNISKE LØSNINGER Tak av god kvalitet, utformet slik at snø ikke samler seg, men fjernes naturlig. Tilgang rundt bygget med tanke på rydding av snø og lift. Det skal være automatiserte låseanlegg i basishallen med kortleser. Det skal skilles mellom de ulike sonene av bruk. Låseanlegget skal være kompatibelt med samme typer system/kort som kommunens standardsystem og andre kommunale bygg. Hallen skal være bygget av tålige materialer av høy kvalitet. Alle veggmaterialer må tåle ballspill og annen tøff bruk samt dimensjoneres for at vegghengt utstyr, samtidig skal hallen fremstå som et bygg av høy materialkvalitet. Det skal være enkel adkomst fra garderober til hallen, disse skal være tilbaketrukne fra innvendige vegger i hall og med ståldører. Tablåer, styringsmekanismer skal ha hensiktsmessig plassering, slik at man har oversikt over styringsmekanismer og hall samtidig. Dette skal ikke være 64 81

82 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole tilgjengelig for publikum. Det gjelder styring av for eksempel lerret, tavler, lyd, skillevegg. Basishallen skal ha god akustisk demping for både sportsbruk og sammenkomster med inntil 200 deltakere i et teleskopamfi. Det skal være PA-anlegg, og det skal monteres akustiske elementer med demping i klasse A med tålige overflater av høy kvalitet og samstemt med øvrig materialbruk i hall. Gode akustiske tiltak skal dokumenteres i en akustikkrapport for bygget av leverandør. Solide skyvedører til materiallager, høyden på dørene skal være slik at man får inn håndballmål. Plater, himlinger som er fastmontert, ikke løse. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober), eller mellom eventuelle bjelker (hall). Kvalitetssikring av sikkerhetssone MÅL PÅ AKTIVITETSFLATER Basishallens aktivitetsflate skal bestå av to selvstendige deler som kan skilles med heve- /senkevegg. Basishallen skal ha en del som har fri gulvflate uten innvendige hindringer. Leverandør skal i plantegning vise at krav til fri gulvflate oppfylles. I den andre delen skal det være permanent oppmontert utstyr, et stort utvalg av matter og skumapparater, evt. nedfelt trampoline og grop fylt med fast eller løs skumgummi TAK Den frie takhøyden (under dragere, lysarmatur osv.) skal være minst 7 m over hele aktivitetsflaten. Taket skal gi gode akustiske forhold og etterklangstiden (absorpsjon) bør ikke være større enn 1,5 sekunder. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (FOR nr. 33) setter krav til lydisolasjon, trinnlydnivå og etterklangstid for bygninger. Det skal ikke være lysåpninger, og lysrefleksjonsfaktoren skal følge gjeldende anbefalinger. Det skal også monteres utstyr i tak. Tak skal dimensjoneres for dette

83 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 17.4 VEGGER Innvendige overflater på vegg skal kles med materialer som tåler de fysiske påkjenningene i hallen uten at overflater skades eller reduseres nevneverdig i kvalitet. Det skal monteres annet vegghengt utstyr som basketkurver og lignende i basishallens frie aktivitetssone. Vegger skal dimensjoneres for vegghengt utstyr. En av veggene i basishallens aktivitetsflate for fast montert utstyr skal det kunne gis feste (og plass) for ribbevegg med 6 ribber. Fargene på veggene skal helst være ensfargede og matte. Refleksjonsfaktoren (ro) skal være lavere enn 0,5. Hallen skal ikke eksponeres for direkte sollys HALLDELING Basishallen skal kunne deles i 2 deler med lydskillevegg. Delingen skal ikke forringe rommene eller akustikken i de to delene av hallen. Delingen skal ikke påvirke rømningskonsept eller maks antall personer i hall. I en basishall vil det bli benyttet høy musikk Det skal derfor monteres en heve-/senkevegg lydskillevegg med elektrisk motor og en lyddemping på minimum 20 db. Soliditet gjelder både veggmaterialet og de mekaniske elementene. Veggen skal være motordrevet med styring som bare er tilgjengelig for personer som er gitt adgang til systemet. Det skal være mulig å bevege seg mellom de ulike saldelene når veggen er nede, for eksempel gjennom dør i veggen. En av delene i hallen tilrettelegges for turnaktiviteter og grunnleggende bevegelsestrening og har fast montert utstyr. Den andre for ballspill og andre aktiviteter som krever fri aktivitetsflate GULV Gulvet i hallen skal bestå av punktelastisk gulv på den delen som har fastmonterte utstyr. Den andre delen skal enten ha kombielastisk gulv eller parkettgulv (eller tilsvarende) med liten friksjon. Halldelen med fri gulvflate skal ha oppmerking for ballspill. Oppmerking må gi kontrast, både mellom gulvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. For øvrig må merkeplanen følge de lokale behov. Dette avklares i senere faser. Det skal være fester i gulv for løst og fast utstyr i hele basishallen, festene skal være anpasset levert utstyr og gulvoppbygging

84 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 17.7 APPARATER OG UTSTYR DETTE MÅ BRUKERNE DISKUTERE OG SKRIVE OM FASTE INSTALLASJONER I DEN FRIE AKTIVITETSFLATEN FORELØPIG Fastmonterte mål i den «frie» aktivitetsflaten. Fastmonterte basketkurver i den «frie» aktivitetsflaten hvor høyden er regulerbar slik at både voksne og yngre elever kan spille basketball. Det skal være mulig å spille basketball på hele spilleflaten, samt når spilleflaten deles i tre. I tillegg skal det være opplegg for lyd og lys, samt fastmontert motorisert lerret. Dette skal planlegges slik at utstyr ikke kan bli ødelagt ved normal aktivitet i idrettshallen. Det skal planlegges for et sceneområde hvor publikum sitter på gulv og det bygges scene for anledningen. Her skal være flere kontaktpunkter for strøm til instrumenter, mikrofoner, forsterkere og lignende. Plassering og oppsett av faste installasjoner/apparater nevnt ovenfor planlegges i samspillsfaser fram til forprosjektet LYSKILDE Lysanlegg skal dimensjoneres i henhold til norsk standard for idrettshaller og basishaller. Det skal kunne differensiere på trenings- og konkurranselys. Løsningen må utformes på en slik måte at konkurranselyset ikke brukes unødig. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober) eller mellom eventuelle bjelker (aktivitetsflaten inkludert sikkerhetssone) MULTIMEDIA OG INFORMASJONSSYSTEMER Hallen skal tilrettelegges for tidsriktig multimedia-anlegg og digitale informasjonssystemer. Løsningene skal være tilgjengelige og funksjonelle. I halldelen med fri aktivitetsflate skal det være mulig å bruke digitale kilder for å vise presentasjoner, film og annet mot et publikum i amfiet Det skal derfor etableres en løsning for dette som er skjult i det daglige. For eksempel motorisert, stort lerret og takhengt projektor. Projektoren skal plasseres slik at den ikke begrenser den frie takhøyden på 7 meter og heller ikke kan bli ødelagt av normal aktivitet i salen

85 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole RØMNINGSVEIER Det skal legges ekstra hensyn til rømning fra hall da hall også skal kunne brukes til større samlinger med inntil x deltakere. Rømningsveier skal dimensjoneres for dette og oppfylle gjeldende krav. En av rømningsveiene skal også fungere som kjøreport/rulleport hvor større redskaper eller materiell skal kunne transporteres inn i hallen, som for eksempel faste installasjoner, lift til renhold og lignende. Høyde og bredde? KORRIDOR Materiale i korridor skal være av høy kvalitet og mest mulig tålig mot hærverk. Korridorer skal være godt opplyst. Om mulig skal det være oversikt over alt korridorareal fra andre rom/arealer for å hindre mobbesoner. Korridor skal ha robust himling GARDEROBER Det skal være ett sett garderober, totalt to garderober med hvert sitt dusjrom og tilhørende toaletter. Hver garderobe skal dimensjoneres for 15 personer. Fra den enkelte garderobe skal det være enkel tilgang til begge saldeler. Elever skal ikke måtte gå i en lang korridor for å komme fra sal til garderobe. Det skal tilrettelegges at den enkelte skal dusje noe skjermet. Garderobene skal ha enkel adkomst til uteareal. Garderober skal ligge samlet. I hele garderobeanlegget skal det anvendes gulv som er slitesterke, enkelt å rengjøre, og som ikke tar opp i seg lukt eller urenheter. Garderober og dusj skal løses på en rasjonell måte og alle inngangs- og utgangsdører fra garderober skal ha sluser som hindrer innsyn. Garderober skal være universelt utformet. Det skal i plantegning vises av leverandør at krav til garderobe oppfylles. Alle innvendige vegger i garderober skal oppføres av uorganiske materialer helt igjennom. Alle innvendige vegger skal leveres med slagtålig overflate. Alle vegger i dusj og WC samt de vegger som grenser til dusjsone skal dekkes med flis av høy kvalitet. Utvendige hjørner skal ha list i metall, ikke plast. Øvrige flater skal tåle både slag og evt. vannsprut og være fuktbestandige. Det skal leveres fast himling i alle garderober. Himling skal være slagtålig og av uorganiske materialer. Felter av himling skal leveres med akustisk dempende elementer med dempingsklasse A. Disse skal også være slagtålige og fuktbestandige samt om mulig fuktighetsregulerende. Alle gulv i garderobe og dusj skal være sklisikre og skal kunne trykkspyles, de skal ha overflate flis av høy kvalitet

86 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Garderober skal ha benk og 3 kroker pr omkledningsplass til 15 personer. Det skal være plassbygde faste benker utført i robust materiale. Alt av utstyr generelt skal monteres på vegg og være løftet opp fra gulv (skal ikke hindre trykkspyling). Dusj Det er behov for 8 dusjsoner per garderobe. Det skal være skillevegger mellom dusjer med svingdører inn til hver bås/avlukke. Skillevegger/svingdører må lages i et material som tåler all type hærverk, for eksempel rustfritt stål. Skilleveggene skal ha sideavstiver festet til perpendikulær vegg. Svingdørene skal ha spesialhengsler som tåler belastning på 150 kg. En av dusjene i hver garderobe må være universelt utformet. WC garderobe Alle WC skal være med vinylbelegg på gulv med hulkil og oppvik langs vegg samt flis på vegg. Alt sanitærutstyr skal leveres i porselen av god kvalitet som tåler robust bruk. Alle WC skal være vegghengte med utvendig sisterne. Servant armaturer skal være berøringsfrie LÆRER/TRENER GARDEROBER Det skal være egen inngangsdør til hver av disse garderobene. Garderobene skal ha egen dusj og toalett. Det skal være plass hyller og skap, førstehjelpsskrin eller låsbart medisinskap. Vegg mot dusj og dusj samt WC skal ha keramikkfliser av høy kvalitet på vegger. Dusj skal også ha fliser på gulv. Det skal være låsbare skap for minimum 4 personer i hver garderobe MATERIALROM I tilknytning til idrettshallen skal det være ett materialrom. Dette skal utformes slik at utstyr enkelt kan fraktes ut og inn på store vogner/traller. Materialrommet skal kunne låses av og ha stor skyvedør eller garasjeport. Lageret må ha en dybde på mellom 3,0-5,0 m. Lageret skal ha port med åpning på minimum 2,20 m bredde, men helst full bredde, min høyde på dør/port skal være 2 m. Innvendig høyde i lager skal minimum være 2,75 m, gulv skal være i plan med hallen, uten terskel

87 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole TELESKOPTRIBUNE Basishallen skal kunne benyttes som publikumsarena ved kulturelle arrangementer. I den forbindelse er det ønskelig med en teleskoptribune med plass til 200 tilskuere. Tribunen skal orienteres mot et sceneområde (åpent musikkrom). Publikum skal ikke sitte for langt fra scenen, men slik at de kan se ansiktsuttrykk og andre detaljer i det som vises på lerret eller live. Ved slike fellesarrangementer, eller forestillinger skal deler av gulvet også benyttes til å sitte på. Det skal altså være mulig å vise forestillinger av ulike art (konserter, teaterforestillinger o.l.). Samtidig skal det etableres en løsning for framvisning av digitale presentasjoner med lyd og bilde for andre typer arrangementer/fellessamlinger.» ANDRE AKTIVITETS - OG BRUKSROM Basishallen skal være en integrert del av skolen, og elever og lærere skal kunne bevege seg tørrskodd mellom skole og hall. Ved utleie skal besøkende bruke skolens hovedinngang til basishallen. Ved større idretts- eller kulturarrangementer skal hallen enkelt kunne brukes i kombinasjon med skolens torg og funksjoner rundt dette (skolekjøkken og musikkrom) samtidig som skolen for øvrig er stengt ROM FOR BETJENING, DRIFT OG RENHOLD Drifts- og renholdstjeneste skal være felles med skolen. Det er ønskelig at renholdsentralen med stor gulvvaskemaskin er plassert nær basishallen

88 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 18 Aktivitetsareal ute 18.1 GENERELT OM UTEOMRÅDET Uteområdet skal oppfordre barn og unge til å holde seg i aktivitet, og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. Det skal være et variert område som tar hensyn til elevers ulike alder, funksjons- og ferdighetsnivå. Uteområdet må utformes slik at behov for regler og restriksjoner begrenses, samtidig som de fysiske rammene ikke begrenser handlingsrommet eller forestillinger om hva man kan. Barn og unge skal stimuleres motorisk, fysisk, sosialt og intellektuelt. Lekearealet ute skal være tilgjengelig for offentlig bruk etter skolens åpningstid. Ved utforming og tilrettelegging av uteområdet må en i størst mulig grad: Benytte de naturkvalitetene som ligger i tomten. Forsøke å etablere høydeforskjeller, lage et mer kupert uteområde slik at en får akebakker, kuperte sykkelløyper for SFO-elvene og lignende. Sikre best mulige solforhold, samtidig er det behov for å skjermes for sol av og til. Trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen. Ha rikelig med belysning, både på skoleplassen og i turløyper/stier/sykkelveier som gjør det mulig å bruke uteområde på mørke dager og kveldstid. Legge til rette for bruk på uværsdager, for eksempel takutstikk i bygget, leskur, overbygg. Gjennom materialbruk, og i arbeidet med utforming av uteområdet, skal behovet for vedlikehold i størst mulig grad begrenses

89 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 18.2 STEDLIG IDENTITET OG NATURKVALITETER Ny Tvedestrand skole har en tomt i landlige omgivelser med fjell og en flott bekk tett på. Skolen har direkte nærhet til skog og naturområder. Selve tomten har naturlige høydeforskjeller som kan utnyttes for å skape et spennende eller utfordrende lekemiljø. Det er derfor et mål at tomten bearbeides slik at det kan etableres akebakke eller mer kuperte sykkelløyper for SFO-elever. Nettverket av stier og lysløyper må opprettholdes og integreres i utearealene til skolen. Stiene skal være en naturlig måte å binde sammen utearealene, de ulike aktivitetsområdene og nærmiljøet. Vintersnøen skal benyttes for å skape foranderlige og spennende uteområder. Belysning skal lyse opp, lys skal skape stemninger og opplevelser. Sol, regn, snø, vann, is skal gi muligheter for ulike aktiviteter og erfaringer ferdigheter og kunnskaper VEGETASJON Beplantning må være tilpasset stedet og bruken av området. Det må gjerne innføres nyttevekster, og et lite dyrkningsområde med drivbenker/plantekasser, til bruk i undervisning. Ved valg av vegetasjon skal det fokuseres på arter som fremhever de ulike årstidene, fremmer læring og som tåler tøff behandling av elever, vær og vind. For å tilfredsstille krav til universell utforming, må allergifremkallende vekster unngås. I tillegg skal det i skolemiljø ikke plantes vekster med giftige plantedeler MATERIALBRUK Slitasjen i et skolemiljø er stor, og det må benyttes gode, holdbare materialer som tåler aktiv bruk og som eldes med verdighet. Multifunksjonelle elementer utført i solide materialer (betong, granitt) skal supplere tradisjonell møblering. Tredekker kan benyttes i begrensede områder i tilknytning til overdekkede utearealer med liten belastning. Enkelte sittemøbler ute skal være i tre. Tre skal også vurderes i amfiet, gjerne i kombinasjon med stein/betong. Det benyttes fortrinnsvis helstøpte gummidekker, eventuelt kunstgress, som fallunderlag. Fallsand benyttes ikke av hensyn til universell utforming. Lek- og aktivitetsapparater/utrustning skal ha et transparent, moderne uttrykk og skal harmonere med bygg og omkringliggende natur

90 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Det skal benyttes varierte dekketyper (gress, gummi, asfalt, tre, betong, natur, stein ol) for å skape ulike oppholdssoner. Asfalt kan bearbeides eller fargesettes som et alternativ til tradisjonell utførelse, og for å tilføre kvalitet til oppholdsarealene. Naturelementer, som steiner og stokker, er fine innslag UNIVERSELL UTFORMING I UTEAREAL Skoleanlegg er viktige sosiale arenaer hvor mange aktiviteter for elever og voksne finner sted. Elevene får her tilført mye av sin grunnleggende sosiale erfaring og kompetanse. Foreldre og foresatte forutsettes å delta i et samspill mellom hjem og skole som tidvis innebærer å være tilstede på skolen og delta på møter og andre aktiviteter. Det fordrer et skoleanlegg hvor universell utforming er integrert som en naturlig del av anlegget hvor alle brukerne kan følge samme bevegelsesmønster og delta i ordinære aktiviteter på like vilkår. Vesentlige momenter å ta med seg i planleggingen er: Enkel og logisk planløsning: Helheten i anlegget skal ivaretas i forhold til terrengtilpasning og overordnet utforming av anlegget. Orientering og tilgjengelighet: Enkel orientering og lesbarhet. Det skal være enkelt å finne inngang og skille mellom ulike innganger. Adkomstveg og hovedinngang skal være den samme for alle besøkende. Enkle forbindelseslinjer: Interne forbindelser mellom ulike deler av anlegget skal være lett lesbare og tilgjengelige. Det skal være samme bevegelsesmønster for alle. Ledelinjer, belegg: Ulike kantmarkeringer og elementer i belegget gjør det enklere å finne frem. Det er også viktig at man bevisst bruker underlagsmaterialer som gir lett fremkomst også for bevegelseshemmede. Lek og sanseopplevelser: Uteanlegget må inneholde utfordringer og opplevelser for alle. Det skal være områder som gir mulighet for både stillhet og aktivitet og elementer som stimulerer sansene. Kunstgress, eller gummibelegg, i stedet for sand/grus gjør at alle kan nå frem til lekeinnretninger. Forurensningskilder, planter og materialer som kan gi astma/allergiproblemer unngås

91 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 18.6 AKTIVITETS- OG OPPHOLDSAREAL Uteareal på Ny Tvedestrand skole skal tilby; barn og unge gode utfoldelsesmuligheter for allsidig fysisk aktivitet Stort areal under tak rom for ulike typer sosial aktivitet trygge og trivselsskapende omgivelser rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring rom for spenning og uforutsigbarhet opplevelse av lokal identitet estetiske og kunstneriske opplevelser i lek og avkobling Det er ønskelig at elevenes leke- og oppholdsareal utformes med soner som er tilpasset de forskjellige alderstrinnene i skolen. Det er viktig å utforme utearealer med tanke på mulighet for bruk hele året. Områder som endrer karakter etter vær og årstider kan gi spennende muligheter og stimulere fantasi og kreativitet. Det bør også legges til rette for at barna kan påvirke, skape og endre omgivelsene sine. Innspill fra brukerne i skolens uteområde: Skatepark utformet i betong. Det er i dag en skatepark på tomten, men denne er i trekonstruksjoner. Brukerne av eksisterende skatepark ønsker å være involvert i utformingen av skateparken. Det er en fordel hvis denne også kan benyttes med sykler. Sykkelløype (BMX) Baner og utstyr til ballspill som slåball, smashball (3 stykker), mindre fotballbaner (7er-baner), volleyball. Oppmerkede paradiser og spill 4 ulike steder å sitte, noen under tak. Disse skal utformes i varige materialer og gjerne kunne brukes til annet enn å sitte på (klatre, klyve, balansere). Akebakke med kunstgress for helårsbruk

92 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole Bruke naturen i kombinasjon med installasjoner for å utforme hinderløype, parkour-baner o.l. (jf. Tuftepark, Høyt & Lavt, Jungelstien i Kristiansand dyrekpark). Muligheter for å klatre, henge, slenge seg Tarzanjungel/ klatrepark/hinderløype som gjerne er utformet slik at den utløser tippemidler (Flemmen-park). Sklier/rutsjebaner som er brede slik at man kan sitte flere ved siden av hverandre. (Rutsjebanen kan gjerne ta en sving). 2 store sandkasser. Disse må ikke plasseres nær bygget og gjerne utformes slik at sanden i størst mulig grad blir værende i sandbassenget. 3 «Fuglerede-husker» 5 vanlige husker plassert i ring mot hverandre. 1 pendelhuske/apehuske Rom/ installasjoner for rollelek f.eks. båt, hus, butikk, kiosk (disse kan gjerne utformes slik at de er en del av en helhetlig installasjon som en hinderløype eller flerfunksjonelt lekeapparat). Flere apparater for balanselek f.eks. Rampball og Rampline ( Leker de står på/sitter i og som snurrer rundt, eller kommer i bevegelse når man bruker kroppen. Disse skal plasseres slik at de kan brukes i kombinasjon med hverandre og slik at flere elever kan delta samtidig. Veier for SFO-syklene. Veiene kan males på asfalt, eller utformes på annet vis slik at det oppleves som en egen vei med trafikkskilt og vegmerking, gjerne med broer, tunneler o.l. Det skal også være mulig for elevene å sykle over store deler av skolens uteområde på disse veiene. 2 store (ca. 2mx3m) trampoliner, nedfelte i bakken. 2 bordtennisbord i robust materiale under tak Støpte groper i bakken til Beyblade og andre spill. To utendørs kildesorteringspunkter for avfallshåndtering. Disse må være robuste for hærverk, og ikke kunne flyttes på

93 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 18.7 UTEAREALET SOM LÆRINGSARENA Bekken som renner forbi er et enestående naturelement i en skoletomt og må bevares og foredles slik at den kan benyttes som en læringsarena og samtidig ikke utgjør en stor fare. Utearealet skal tilrettelegges for læringsaktiviteter ved å tilby funksjoner/soner for: Amfi, som bør ses i sammenheng med skateparken. Her skal skolen kunne ha faglige og sosiale samlinger ute. Bålplass, med gapahuk, gjerne plassert slik at man kan se bekken. I tillegg skal det legges til rette for: Utforming som stimulerer til å lese, regne, lytte og muntlig aktivitet (grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet). For eksempel gjennom utsmykking (tall, bokstaver, kart, kompass, opptegnet labyrint o.l.) Enkelte steder skal overflatevann ledes over bakken i mindre «kanaler», som for eksempel er brosteinlagt SÆRLIGE HENSYN TIL UTEOMRÅDE FOR SPESIALPEDAGOGISK AVDELING Elever i spesialpedagogisk avdeling skal ha tilgang til og kunne benytte skolens øvrige uteareal. I tillegg er det behov for at det etableres en egen uteplass særlig tilrettelagt for elever i denne avdelingen. Her skal det tenkes kreativt med tanke på sansestimulerende installasjoner lys, lyd, bevegelse, taktile opplevelser LAGERROM BOD UTE FOR LEKER Skolen har behov for et stort lager, eller en bod ute, for leker, sykler, akebrett osv. Lagring av leker og utstyr er også beskrevet under støttefunksjoner, kapittel Kaldbod ca. 35 m DRIFTSFUNKSJONER UTOMHUS Alle nye prosjekter i kommunen skal følge kommunens retningslinjer for drift av uteområde og krav knyttet til det. Her nevnes kort noen viktige hensyn ved planlegging av skolens uteområde: 76 93

94 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole For å lette arbeidet med vedlikehold må beplantningen som velges være enkel å stelle. Det skal ikke etableres blomsterbed, eventuelle plener må anlegges slik at de er enkle å klippe. Flere steder i uteområdet skal det være fastmonterte avfallsbøtter, og spesielt i områder der mange vil oppholde seg. Området må ha god belysning. Rundt bygningsmassen må det gis mulighet for utvendig vedlikehold og vask av vinduer. Ute skal det være tilgang til vann flere steder slik at uteområdet kan spyles. Det er også nødvendig med tilgang til strøm flere steder på området. Vann og strømpunktene må kunne låses/stenges både utenfra og innenfra. Drift skal ha et lagerrom for vedlikeholds- og driftsutstyr; gressklipper, river, spader, snøfreser og lignende

95 Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 19 Trafikk og parkering Ved planlegging av uteområder er det avgjørende at trafikken løses på en oversiktlig og sikker måte. Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering, avsetningsplasser og varelevering. Biltrafikk og myke trafikanter skal så langt som mulig holdes atskilt slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Myke trafikanter skal skilles fra kjørende. Det skal etableres plass for trafikksikker avlevering og henting av elever til skolen kiss and ride. Denne kan være et lite stykke fra skolen, og skal være knyttet til fortau eller gangvei. Det skal legges til rette for enkel adkomst for taxi til spesialpedagogisk avdeling. Ved inngangspartiet skal det etableres en «ventesone» med god sikt mot innkjøring/avleveringssone. Elever som benytter buss skal ha trygg ventesituasjon og fortau/gangvei til og fra skolen. Det forutsettes ikke at skolebusser skal kjøre helt opp til skolen. Parkeringsplasser for sykkel skal være nær skolen og må plasseres slik at risiko for tyveri og hærverk reduseres. Skolens elever kan komme til skolens område fra flere kanter, Sykkelparkering splittes opp og etableres nær de ulike inngangsområdene på skolen. 50 % av all sykkelparkering bør være takoverdekket. Det må være god visuell kontroll med parkeringsplassene slik at risiko for hærverk og tyveri reduseres. Kommunen ønsker å legge til rette for parkering for skolens ansatte. Dimensjonerende tall for bilparkering i prosjektet utredes i reguleringsplan. Skolen mottar ferskvarer som melk og frukt flere dager i uken, og ellers jevnlige vareleveranser. Det skal legges til rette for enkel adkomst til varemottaket og det skal planlegges for tydelige trafikkarealer for biltransport til varemottak. Varemottaket skal være nær heis, dersom bygget er over flere etasjer

96 Trinnareal trinn Trinnareal trinn Garderober trinn Garderober trinn Pedagogarbeidsplasser SFO Spesialpedagogisk avdeling Mat og helse Musikk Auditorium Verksted (Kunst og håndverk, naturfag) Personalrom Personalgarderobe Torget Hovedinngang Administrasjon Varemottak, drift og lager Basishall Rom og funksjonsprogram for Ny Tvedestrand skole 20 Nærhetsmatrise Nærhetsmatrisen angir hvilke funksjoner det er krav til nærhet mellom, hvilke det er ønskelig med nærhet mellom, samt hvilke funksjoner det ikke er ønskelig med nærhet mellom. Nærhet kan forstås både som horisontal nærhet på samme plan i bygget, eller vertikal nærhet mellom de ulike planene. Nærhetsmatrise for Tvedestrand skole 1 = Krav til nærhet 2 = Ønskelig med nærhet 3 = Nærhet uønsket * = Ikke behhov for nærhet Trinnareal trinn Trinnareal trinn Garderober trinn 1 Garderober trinn 1 Pedagogarbeidsplasser SFO 1 Spesialpedagogisk avdeling 1 Mat og helse 2 Musikk 2 Auditorium Verksted (Kunst og håndverk, naturfag) Personalrom 2 Personalgarderobe Torget Hovedinngang Administrasjon 2 1 Varemottak, drift og lager Basishall

97 PROSJEKTEIER (PE) KOMMUNESTYRET OPPDRAGSGIVER (O) RÅDMANN PROSJEKTANSVARLIG (PA) Svein O. Dale ENHETSLEDER PME REFERANSEGRUPPE (RG) PROSJEKTLEDER (PL) INNLEID PROSJEKTLEDELSE Andreas Stensland ETTER BEHOV Skole ( SFO, FAU og Kulturskole) John H. Johansen Jarle Johnsen PROSJEKTGRUPPE ARBEIDSGRUPPER ETTER BEHOV Solveig Eriksen Elisabet Andersen Arne T. Aanonsen Teknisk drift Monica M. Güttrup Andreas Stensland Anton Thomasen enhetsleder Terje Sunne Elisabet Christiansen Andreas Grimsland VA Kari Norman Bernhoft John H. Johansen Otto Bugge veg Ingeborg Sjaavaag Monica M. Güttrup Martin Due Tønnessen Plan, miljø og eiendom Emma Smeland Nygårdseter Asbjørn Aanonsen miljøvernrådgiver Barn og unges repr. Konsulenter Areal og funksjonspr. Lars Molleklev beate.aske.lotveit@norconsult.com terje.gregersen@norconsult.com Ungdomsrådet Simen Nævestad Konsulenter reg.plan/mulighetsstudiet Feste landskap as Hovedvernombud Hilde Marie Nistov Rådet for funksjonshemmede Kjell Rune Løvdal Vaktmester og renhold Svein O. Hageli Narcis Subasic Cristina S Woxmyhr HTV Utdanningsforbundet Britt Anniken Thomassen HTV Fagforbundet Anita Lunde Idrettsrådet Jarle Hagane Livsløpkomiteen / varaordfører Ole Goderstad Aud Anglestad June Marcussen IKT DDØ 97

98 nedskalert skole inngang på kt +57 buss/ kiss&ride felles parkering med U-skole og videregående bygg LYNGMYR BARNESKOLE - studier av organisering, trinnvis utbygging og nedskalering 98

99 1 - skolen som helhet 2 - organisering av trinnvolum 3 - organisering i samme volum spesialpedagogisk avdeling trinnundervisning trinnundervisning 2-paralleller i volum 5.trinn 2.trinn sfo 4.trinn 4.trinn 3.trinn 3.trinn 2.trinn 2.trinn Lyngmyr barneskole felleskap/ hjerte spesialisert undervisning 6.trinn 3.trinn 1.trinn trinnundervisning 2-paralleller 3 trinn på et volum administrasjon 7.trinn 4.trinn basishall trinnundervisning 3-paralleller legge til et bygg 7.trinn 5.trinn 3.trinn sfo 2.trinn 3.trinn 3.trinn 6.trinn 4.trinn 2.trinn 1.trinn 2.trinn 2.trinn 3.trinn trinnundervisning 3-paralleller 2 trinn på et volum 4 - organisering av trinnvolum med felleskapet 5., 6. og 7 trinn 2., 3. og 4 trinn basishall 1.trinn og sfo base med skolens hjerte, alle spesial undervisning, basishall, administrasjon og spesialpedagogikk 2 paralleller 4. og 5. trinn 2. og 3. trinn basishall 1.trinn og sfo 6. og 7. trinn i nybygg base med skolens hjerte, alle spesial undervisning, basishall, administrasjon og spesialpedagogikk 3 paralleller 99

100 ventilasjon/ overlys ventilasjon/ overlys skjermet lek ventilasjon 5.-7.trinn spesial undervisning 2.-4.trinn basishall volum ventilasjon/ overlys inngang 1.trinn og sfo spesialpedagogikk grønn lek åpent uteområde 17.plass Volumstudie med nedskalerte former - 2 paralleller sokkel med administrasjon, fellesfunksjoner og basishall og spesialpedagogisk avdeling 2.etg med trinnarealer, toppen av basishallen og sfo 3.etg ventilasjonsbokser og overlys 100

101 6.-7.trinn ventilasjon/ overlys ventilasjon/ overlys ventilasjon/ overlys skjermet lek ventilasjon 4.-5.trinn spesial undervisning 2.-3.trinn basishall volum ventilasjon/ overlys inngang 1.trinn og sfo spesialpedagogikk grønn lek åpent uteområde 17.plass Volumstudie med nedskalerte former - 3 paralleller fordeling av volumer som 2 paralleller + et nybygg for 2 trinn nybygget kobler seg direkte på sokkelen med fellesfunksjoner 101

102 perspektiv fra kiss & ride mot inngangen perspektiv fra baksiden mot trinnvolumene som kommer ut på terrenget 102

103 Studietur 14 oktober - prosjekt ny barneskole på Lyngmyr Disse deltar, jf. referansegruppe: Svein O. Dale John H. Johansen Martin Due-Tønnessen Arne Th. Aannonsen Elisabet Christiansen Andreas Stensland Jarle Johnsen Solveig Eriksen Terje Sunne Elisabet Andersen Monica M. Güttrup Linda S. Laukus Heidi Storm-Olsen June Marcussen Ole Goderstad Program Kontaktperson/omviser Avreise Tvedestrand kl kommunehus 14. okt Stuenes skole Kl Rune Speikland Sør Amfi (turn) Kl Ragnar Bakken Lunsj Sam Eyde Kl Fevik barneskole Kl Dineke Heck Tingstveit Turnhall i Grimstad Kl Arno Riefenstahl Transport Vi kjører egne biler. Fint om dere selv avtaler samkjøring. 103

104 Stuenes skole - Veien til mestring - Veien til økt kunnskap og en bedre skole Stuenes skole er en 1-10 skole i Arendal kommune, som ligger på Saltrød 7 km øst for Arendal sentrum. Det er 530 elever på skolen. Ungdomstrinnet får elever fra Flosta, Eydehavn og Nesheim skole, i tillegg til elevene fra Stuenes. Overordnet mål for Stuenes skole: Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring. Skolens pedagogiske plattform Skolen skal være et sted for læring og utvikling i et trygt og samarbeidende miljø. Elevene skal møtes med tillit, forventninger, krav og oppfølging. Skolen skal gi elevene opplevelse av å bli sett og verdsatt Stuenes skole skal være åpen for nye impulser og nye samarbeids- og læringsformer - en lærende organisasjon. Satsingsområder Realfag Inkluderende læringsmiljø Klasseledelse Organisering Lærere arbeider i all hovedsak på et trinn. Det innebærer en organisering der et team av lærere har et felles opplæringsansvar for alle elevene på ett trinn. Målet er mer distribuert ledelse, slik at pedagogisk ledelse skjer tettere på den enkelte lærer, og nærmere elevene. Utstrakt samarbeid og samhandling er viktige prinsipp. Teamet samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen for elevene på trinnet i fellesskap. Valg av mål, innhold, metodikk, organisering av elever, bruk av voksenressurser og bruk av rom/arealer velges for å gi elevene et best mulig læringsutbytte. Det er 60 minutters undervisningstimer. Vi vil i perioder arbeide med tema som går på tvers av fag og vi vil arbeide i dybden i motsetning til overflatelæring. Dybdelæring vil si at elevene utvikler forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Faglig utvikling Stuenes skole har som mål at ingen elever er under kritisk grense på kartleggingsprøver og vi skal ligge på nasjonalt nivå eller over på nasjonale prøver. Stuenes skole vil holde fokus på vurdering som motiverer til læring. (Vurderingsforskriften) 104

105 Det utarbeides halvårsplaner og ukeplaner med konkrete læringsmål. Planer for det pedagogiske arbeidet legges ut på skolens hjemmeside og på It`s learning. Undervisningen ved Stuenes skal være variert, praktisk og relevant. Godt skolemiljø For å få til god læring er arbeid med skolemiljøet svært viktig. Vi skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid ( 9a-4) for å fremme helse, miljø og sikkerhet, samt evaluere effekt av tiltak. Vårt mål er at ingen opplever mobbing og krenkende atferd. Elevene skal oppleve å være en del av et felleskap og at hver enkelt er viktig for fellesskapet. Stuens skole har nulltoleranse mot mobbing. Oppdages mobbing har alle voksne på Stuenes plikt til å gripe inn og følge skolens rutiner. Det er mitt valg er et opplæringsprogram som brukes i forbindelse med forebyggende arbeid. Målet med Det er mitt valg er å hjelpe barn og unge å utvike en positiv, emosjonell kompetanse og personlig vekst og utvikling. Det er lagt en link på skolens hjemmeside hvor en også kan melde inn bekymring Skolens regler mot mobbing: Vi skal ikke mobbe andre Vi skal forsøke å hjelpe den som blir mobbet Vi skal være sammen med elever som lett blir aleine Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlæreren, (eller en annen lærer), og de hjemme. Det betyr også at hvis en blir mobbet selv så forteller man det. Skolens ordensreglement, handlingsplan mort mobbing er lagt på skolen hjemmeside under fanen skolemiljø Skole-hjem samarbeid På Stuenes skole skal vi ha god dialog rundt gjensidige forventninger skole- hjem. Vi skal ha et godt samspill mellom foresatte, elever og ansatte. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. SFO skolefritidsordning Skolen har en aktiv SFO, som legger vekt på aktiviteter i et bredt spekter. Ordningen er preget av barns behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring. SFO er åpen mandag fredag fra kl til alle årets virkedager med unntak av juli mnd., 5 planleggingsdager, samt jul- og nyttårsaften. 105

106 Fevik skole Om skolebygningen Publisert av Solveig Krøger Jentoft. Sist endret Nye Fevik skole, som ble åpnet i januar 2014, skiller seg ut fra andre skoler i Grimstad. Skolen er bygd som et velfungerende skole- og nærmiljøanlegg med flerbruksprofil (kultur og idrett) med sentral betydning for lokalsamfunnet på Fevik. Skoledelen av anlegget er delt inn i tre avdelinger: SFO og trinn, trinn og trinn. Bygningen gir svært gode muligheter for mer helhetlige læringsopplegg, enda større kreativitet og trivsel i skolen, enda bedre dialog og samarbeid mellom pedagogikk, fagdidaktikk og tilpasset og differensiert opplæring, forbedret kommunikasjon gjennom et arbeidsnettverk mellom kolleger, økt foreldremedvirkning m.m. Skolens visjoner og verdier Publisert av Solveig Krøger Jentoft. Sist endret Vår visjon er å være en skole med rom for mangfold Med dette mener vi at: Fevik skole er en inkluderende skole med undervisning som er tilpasset elevenes nivå. Skolen ser hele eleven og legger til rette for den enkelte elevs sosiale og faglige utvikling. Alle er verdifulle for fellesskapet Vi har også fire verdier som vi vil skal prege vår skole Verdiene er: Respekt Inkludering Tydelighet Engasjement 106

107 Organisering av skoledagen Publisert av Solveig Krøger Jentoft. Sist endret Organisering Elevene er organisert på trinn og i grupper. Hver gruppe er knyttet til en kontaktlærer. Undervisningsgruppa er ikke det samme som kontaktlærergruppa. Vi oppretter mindre grupper og grupper på tvers ved behov. Vi ønsker en organisering som på en god måte ivaretar et inkluderende fellesskap samtidig at den er fleksibel nok slik at vi kan gi støtte til elevene selv om de har ulike behov. Skoleåret 2015/2016 er administrasjonen delt inn med enhetslder, 3 fagledere som har ansvar for henholdsvis trinn, trinn og trinn. Administrasjonen har også to sekretærer. Lærerstaben organisert i 3 avdelinger med hver sin fagleder som leder for avdelingen. Vi tilstreber at lærerne kun skal undervise på det teamet de tilhører. Hvert trinn deles inn i basisgrupper med hver sin kontaktlærer. Skoleåret 2015/2016 er skolen organisert i 35 kontaktlærergrupper. Undervisningen foregår i 2 store undervisningsgrupper pr. trinn. Det tilstrebes å ha to lærere i undervisningen i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Inndeling av skoledagen 1. og 2. trinn Mandag, torsdag og fredag: Tirsdag: Onsdag: og 4. trinn Mandag og tirsdag: Onsdag: Torsdag og fredag: og 6. trinn Mandag, tirsdag og torsdag: Onsdag: Fredag: trinn har fysisk aktivitet på fredager kl trinn Mandag, tirsdag og torsdag: Onsdag: Fredag: trinn har fysisk aktivitet på onsdager kl , 9. og 10. trinn Mandag, tirsdag, torsdag og fredag: Onsdag:

108 Referat fra turen Stuenes skole Bruttoareal: kvm Entreprisekostnad eks. mva.: 192 mill. kroner - Totalentreprenør: Veidekke Arkitekt: Asplan Viak Skolen er bygget som passivhus med energiklasse A. Det er brukt ferdige sandwich-elementer og hulldekker. Skolen er bygget på et område med myr og småskog. Massen er skiftet ut, og det måtte peles noe i område lengst bort fra hovedinngangen på grunn av setningsproblemer. Mobilfri skole 1-10 skole dim. for maks 825 elever (nå ca. 500) S-formet bygningskropp med hovedinngang mot nordvest. Hovedinngang leder inn til skolens hjerte med kantina, black box-sceneområde, musikkavdeling og bibliotek. Hvert trinn har sitt baseareal som er det primære området hvor læringen skal foregå. Her er det både undervisningsrom for hver klasse og et felles amfi for hele trinnet. Grupperom lå ikke inne i basearealene (klassearealene) Egen inngang for småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Garderobene: stor plass pga elevantall, men hyllesystenene noe små Desentralisert arbeidsstasjoner for lærerne - ønske om bedre oppmøte på lærerværelse Materialbruk: stor bruk av ferdigplater, vinyl/lineoleum på gulv, lite trebruk. Fargebruk: hvitt-gråtoner på vegsystem, bevisst bruk av farger ved inngangsområder/dør for å lede elever til riktig sted. Helhetsinntrykket virker noe sterilt Egne utstillingmontere Kunstnerisk utsmykking- egen prosess med kunstner, lærere og elever. Bl.a. Utsmykking i kantina - nedheng fra tak- krystaller. Bruk av fargerike lydplater/absorbenter eget mønster/fargepalett som går igjen. Sonebasert uteareal for småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet Lite overdekte arealer Problematisk med bekk i uteområde, men nyttig for undervisningen Ikke inngjerdet mot skog Skogområder til fri lek anbefales Populært med lagspill - fotball, basket Redehuske og klatrestativ populært Treningsapparater er ikke i bruk, og anbefales ikke. Grønn filtbakke er populært Populært med bordtennis, men kan gjøres enda mer attraktivt ved å ha tak over Varierte dekker - asfalt, betong og støpt gummi 108

109 Populært med egne soner for sparkesykkel Fraråder storskala sjakk i uteområdet. Blir lite brukt tungvint med oppbevaring av sjakkbrikkene. Egen flerbrukshall som brukes aktivt i friminutter og samlingsareal for skolen Når hele skolen skal samles brukes Nedneshallen. Varmekilder: Elkjel, flisfyring og varmepumpe. Bruk av kameraovervåkning av skolen forhindrer hærverk. Tenke praktisk/drift ved utforming av uteområder (vedlikehold/brøyting av snø) var tilbakemeldingen fra driftsingeniøren. Fevik skole Bruttoareal: 9500 kvm Prosjekttype: Totalentreprise Entreprisekostnader eks mva.: 147 mill. kr. Totalentreprenør: BRG Arkitekt: Link arkitektur 1-10 skole med 560 elever Mobilfri skole Bygget er reist i stål og betong. Taket er lett-takk Manonite. I yttervegg er det brukt teglforblending og tre. Bygget er fundamentert på faste morenemasser og etasjeskillene er i hulldekker. Skolen er bygget i henhold til Tek 10 og har VAV ventilasjon, vannbåren varme i rør og en kombinasjon av el-kjele og varmepumper. Lavenergibygg i klasse 1. Stort fokus på vedlikeholdskostnader og varighet. Fasadene er vedlikeholdsfrie med tegl og formicaplater. Innendørs er det gulvbelegg med oppkant og veggene er systemvegger med doble robustplater. Synlige betongvegger innendørs. Skolen er delt i to sider en for første til og med fjerde, og en til de som er i fra femte til tiende trinn. Bruk av signalfarger for å vise hvor inngangspartiene er. Undervisningsarealene er løst med tradisjonelle klasserom. 1 stort klasserom for 2 klasser med mulighet for å dele opp. Grupperommene ligger utenfor. Denne løsningen gir lange transportavstander og mye arealer avsatt til brede ganger. Hjerte i skolen ligger i tilknytning hovedinngang v/kantineområdet med auditorium og amfiløsning. Her virket romakustikken skarp. Arbeidsrom til lærerne ligger sentralisert er usikker på om dette er det riktige valget. SFO virket noe kaotisk lang vei til utearealer/ andre lekearealer. Eget hvilerom anbefales. Helhetsinntrykket virker noe sterilt. 109

110 Tilbakemelding fra bruker av bygget: noe lite areal satt av til inngang for elevene/garderober. Ikke satt av penger til kunstnerisk utsmykking Utearealene har noen fine lekeapparater. Todelt lekeareal. De største barna er mye inne. Kunne derfor vært bedre tilrettelagt for denne gruppa. Savner også her mer takoverbygg/paviljonger. En del unødvendige apparater som elevene ikke bruker. Også areal avsatt til dyrking, er ikke brukt etter intensjonen. Fotballbanen ligger for langt unna (forbi parkeringa). Fraråder bygging av skategrop lite brukt. 110

111 Alternativ A Nettoareal Bruttoareal 2-parallell/ 350 elever Dimensjonert for utvidelse Trinnareal Generelle læringsarealer 1400 Elevgarderober m toaletter 280 SFO Base skolefritidsordning 110 Spesialisert læringsareal Mat-/ helse m kantineløsning 100 Musikk 150 Kunst/ håndverk, Naturfag 250 Auditorium - utgår Spesialpedagogisk avdeling 298 Areal støttefunksjoner Ledelse og administrasjon 100 Arbeidsrom for lærere 210 Møterom 60 Personalrom 70 Pers.garderober m toaletter 40 Torg 70 Skolehelsetjeneste 45 Drift, renhold, lager 100 Sum nettoareal skole 3283 Sum bruttoareal (B/N = 1,4) 4596 Basishall Aktivitetsflate 20x23 m 460 Teleskoptribune 35 Lager, garderober, dusjer m wc 130 Sum nettoareal idrett 625 Sum bruttoareal idrett (B/N = 1,20) 750 Kostnadsestimat alternativ A Prosjektkostnad skole inkl mva 4596 m2 x kr/m2 = kr Prosjektkostnad idrett inkl mva 750 m2 x kr/m2 = kr Samlet total prosjektkostnad Alt. A: Kr

112 Alternativ B. Mrk: Arealer til støttefunksjoner revidert Nettoareal Bruttoareal 2-parallell/ 350 elever Ikke dimensjonert for utvidelse Trinnareal Generelle læringsarealer 1400 Elevgarderober m toaletter 280 SFO Base skolefritidsordning 110 Spesialisert læringsareal Mat-/ helse m kantineløsning 80 Musikk, drama 120 Kunst/ håndverk, Naturfag 220 Auditorium Spesialpedagogisk avdeling 298 Areal støttefunksjoner Ledelse og administrasjon 80 Arbeidsrom for lærere 150 Møterom 40 Personalrom 70 Pers.garderober m toaletter 35 Torg 70 Skolehelsetjeneste 20 Drift, renhold, lager 80 Sum nettoareal skole 3053 Sum bruttoareal skole (B/N = 1,4) 4274 Basishall Aktivitetsflate 20x23 m 460 Teleskoptribune 35 Lager, garderober, dusjer m wc 130 Sum nettoareal idrett 625 Sum bruttoareal idrett (B/N = 1,20) 750 Kostnadsestimat alternativ B Prosjektkostnad skole inkl mva 4274 m2 x kr/m2 = Prosjektkostnad idrett inkl mva 750 m2 x kr/m2 = kr Samlet total prosjektkostnad Alt. B: Kr

113 Alternativ C Nettoareal Bruttoareal 3-parallell/ 525 elever Fullt dimensjonert i første byggetrinn Trinnareal 2520 SFO 150 Spesialisert læringsareal 500 Areal støttefunksjoner 845 Spesialpedagogisk avdeling 417 Sum nettoareal skole 4432 Sum bruttoareal skole (B/N = 1,4) Basishall Aktivitetsflate 20x23 m 460 Teleskoptribune 35 Lager, garderober, dusjer m wc 130 Sum nettoareal idrett 625 Sum bruttoareal idrett (B/N = 1,20) 750 Kostnadsestimat alternativ C Prosjektkostnad skole inkl mva m2 x kr/m2 = Prosjektkostnad idrett inkl mva 750 m2 x kr/m2 = kr Samlet total prosjektkostnad Alt. C: Kr

114 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/ Arkiv: A10 Saksbeh: Linda Fedje Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Livsløpskomite Kommunestyre Søknad om utvidelse av Blåbærskogen Naturbarnehage AS med 18 plasser fra høsten 2017 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre avslår søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS om å få tilskudd til 18 nye barnehageplasser (1 avdeling) f.o.m. august 2017 med bakgrunn i vedtatt budsjett for 2017 og økonomiplan for Bakgrunn for saken Blåbærskogen Naturbarnehage AS søker om å utvide driften og få kommunalt tilskudd til 18 nye barnehageplasser fra høsten 2017 (utvide fra 1 til 2 avdelinger). Problemstilling Skal Blåbærskogen Naturbarnehage AS få kommunalt tilskudd til 18 nye barnehageplasser (1 avdeling) f.o.m. august 2017? Faglige merknader/historikk Blåbærskogen Naturbarnehage AS er en barnehage som i dag er godkjent for 18 barnehageplasser. Barnehagen ble bygget i 2013 på Glastadheia. Barnehagen eies og drives av Siv Iren Eilertsen. Kommunestyret behandlet tilsvarende søknad om utvidelse Søknaden fikk avslag. Etter dette er barnehageplanen rullert og det konkluderes der med at en skal vurdere barnehagekapasiteten ved å utvide Blåbærskogen barnehage med en avdeling til to avdelinger i forbindelse med budsjett I kommunestyrets budsjettbehandling ble det vedtatt å holde kapasiteten på 2016 nivå, og vurdere en utvidelse i I tillegg kom det et oversendelsesforslag som ba rådmannen om å fremme en sak på hvordan en skal løse mangel på barnehageplasser i Holt. I gjeldende økonomiplan ligger det inne en økning med en halv barnehageavdeling fra Tidligere vedtak Kommunestyresak 101/14 har slik ordlyd: Tvedestrand kommunestyre avslår søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS om å få 114

115 tilskudd til 18 nye barnehageplasser f.o.m. august Oversendelsesforslag i kommunestyresak 155/16 har slik ordlyd: Tidligere i år hadde Tvedestrand kommunestyre til behandling en sak som gikk på å bygge ut Grotten barnehage på Nes Verk. Så vidt oss bekjent er denne saken lagt bort. I Holt er der behov for flere barnehageplasser, og vi ber derfor at det fremmes en sak på hvordan dette best kan løses. Gjeldende regelverk på området Barnehageloven 14 har slik ordlyd: Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Barnehageplanen har slik ordlyd: Sikre forsvarlig bemanningsnorm og hensiktsmessige gruppestørrelser. Sikre at retningslinjer for mat og måltider i barnehagen blir fulgt gjennom egnede kjøkken, og eget fagkyndig kjøkkenpersonale. Utvidelse av antall barnehageplasser i Holt skolekrets innen barnehageåret 2016/2017 innenfor den totale vedtatte barnehagekapasiteten. Vurdere barnehagekapasiteten ved å utvide Blåbærskogen barnehage med 1 avdeling til 2 avdelinger i forbindelse med budsjett Erstatte Villa Utsikten og Skriverstua barnehager, og eventuelt Bøklia barnehage med nytt bygg i sentrum. Ha styrerassistent i de store barnehagene. Gjeldende budsjettforutsetninger Tilskudd til private barnehager beregnes ut fra kostnader til og barnesammensetningen i kommunale barnehager. Følgende satser er gjeldende for 2017: Driftstilskudd: kr for små barn og kr for store barn pr plass pr år. Kapitaltilskudd: Byggeår Tilskuddssats pr plass Til og med kr kr kr 115

116 kr Ved en økning på 18 barnehageplasser vil driftstilskudd være på om lag 1,6 mill. kroner på årsbasis om barna er store, og på om lag 1,7 mill. kroner om barna er små. Kapitaltilskuddet vil være på om lag kroner om barna er store, og om lag kroner om barna er små. Totalt vil kommunens utgift bli i underkant av 2 mill. kroner på årsbasis ved å innvilge søknaden fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS. Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand kommune har full barnehagedekning i Tvedestrand sentrum. I 2016 ble barnehagekapasiteten i kommunen redusert med 9 plasser. Etter hovedopptaket i 2016 viste det seg at behovet for barnehageplasser var redusert på Songe, og det er Fjellhulen barnehage som har fått redusert sin barnegruppe fra I budsjettprosessen for 2017 er det tatt en vurdering på å opprettholde 2016 nivået. Det er ikke lagt inn penger i budsjettet for 2017 til å utvide antall barnehageplasser i kommunen. Tvedestrand kommune skal bygge barnehage på Bronsbu til erstatning for egne barnehager og eventuelt en økning av antall plasser om det er behov for det. Blåbærskogen Naturbarnehage AS ligger i samme område som Bronsbu. Det er pr i dag nok barnehageplasser totalt i sentrum, og en eventuell utvidelse må komme som resultat av mangel på barnehageplasser i området. I 2017 er det kun Holt skolekrets som ikke har nok barnehageplasser. Barn fra Holt har tilbud om barnehageplass i sentrum. Høsten 2017 er det 18 ledige barnehageplasser i Grotten barnehage, og en ser muligheten for at fler av de som i dag ikke har fått innfridd ønske om plass i Holt nå kan få tilbud om det. Det har vært en prosess med å se på mulighetene for å utvide kapasiteten ved Grotten barnehage. Barnehagen drives i lokaler som kommunen leier av HIF, og prosessen med å bygge ut lokalene er foreløpig «lagt på is». Rådmannen har fortsatt fokus på problemstillingen rundt situasjonen i Holt og kommunestyrets oversendelsesforslag om å se på en mulighet for å utvide antall barnehageplasser i Holt vil komme som egen sak til kommunestyret i løpet av våren Bestillingen er i tråd med barnehageplanen, og en eventuell utvidelse av antall barnehageplasser i kommunen må gjøres med bakgrunn i et økt behov. Pr i dag ser en at det kun er Holt skolekrets som har mangel på barnehageplasser. Dersom kommunestyret vedtar en økning nå, må de samtidig finne dekning for om lag 2 mill. kroner på årsbasis. Konklusjon Tvedestrand kommunestyre avslår søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS om å få tilskudd til 18 nye barnehageplasser (1 avdeling) f.o.m. august 2017 med bakgrunn i vedtatt budsjett og økonomiplan. Tvedestrand, Rådmannen 116

117 Vedlegg: Vedlegg 1 Søknad 117

118 118

119 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2017/51-1 Arkiv: X06 Saksbeh: Kristin de Lange Johannessen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/17 Livsløpskomite Kommunestyre Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2017 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommune søker på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for Tvedestrand kommunestyre prioriterer prosjektene og søknadene i følgende rekkefølge: 1. Tvedestrand kommune Frivilligsentralen og Familiehuset 2. Grimstad Røde kors Bakgrunn for saken Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Ordningen er et av flere tiltak som inngår i Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi ( ). Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter. Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilskuddet skal så langt som mulig ha lave eller ingen kostnader. Det er et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø. Problemstilling Ønsker Tvedestrand kommune å søke på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2017? Dersom ja, i hvilke rekkefølge skal de 2 innkomne søknadene prioriteres? 119

120 Faglige merknader/historikk Det er kommet 2 søknader til kommunen for denne ordningen. Søknad 1 Tvedestrand kommune Tiltak om en aktiv hverdag-trygg framtid Et lavterskeltilbud, et samarbeid mellom Frivillighetssentralen og Familiehuset Tvedestrand kommune søkte også om og fikk tildelt tilskudd mot barnefattigdom i 2014, i 2015 og i I 2016 har tilbudet vært i utvikling, nye familier har mottatt tilbud om aktiviteter og ferieopplevelser. Innkjøp og fornying av utstyr til utlån har medført at barn, unge og familier har fått muligheter til aktiviteter også i egen regi. Tilbakemeldingene på aktivitet- og ferieopplevelser har vært gode. Barn og unge og familier har både uttalt og vist takknemlighet. I 2017 søkes det om å få tilskudd til tiltak som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter, tiltak som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer kan delta i ferieaktiviteter og tiltak som bidrar til deltagelse for barn og ungdom berørt av fattigsomproblemer på alternative mestringsarenaer. Frivilligsentralen søker også om tilskudd fra andre støtteordninger, om nytt aktivitetsutstyr /nye aktivitetsarenaer til alternativ aktivitet og mestringsarena prosjekter til lands og til vanns. Det er ikke kommet svar på søknaden enda. Det søkes om tilskudd fra nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til noe av tilretteleggingen og organiseringen av disse nye planlagte arrangement i Dette for å kunne og barn og ungdom i tvedestrand, som er berørt av fattigdomsproblemer, mulighet til deltagelse på alternative mestringsarenaer, på lik linje med andre barn og unge. Det søkes om et tilskudd på kr ,-. Grunnet krav om krav om egenfinansiering for offentlige instanser som må forplikte seg til å bidra med 20 % av tilskuddsbeløpet må Tvedestrand kommune bidra med kr ,- og av denne grunn blir beløpet til bruk i lavterskeltilbudet kr ,-. Søknad 2 Grimstad Røde kors FUN 365, KilandSenteret, Tvedestrand kommune har fått tilbudet fra Grimstad Røde kors i 2015 og Målsettingen for tiltaket i 2017 er å gi barn/unge og deres familier i 10 kommuner i Aust Agder et svært varierende aktivitetstilbud gjennom hele året. Måler er at barn/unge (alene) gjennom tiltakene skal oppleve gode, trygge og aktive dager. I 2016 har barn/unge og familier i Tvedestrand fått tilbud om og benyttet seg av aktivitetene som FUN 365 har tilbudt. Vurdering og prioritering søknadene til Tvedestrand kommune På bakgrunn av de erfaringer Tvedestrand kommune har gjort seg med tilskuddsordningen ser en det som viktig, riktig og kjærkommet å kunne videreføre og videreutvikle de tiltak det Frivilligsentralen og Familiehuset har søkt om i

121 Krav om egenfinansiering i 2017, der offentlige instanser forplikter seg til å bidra med 20 % av tilskuddsbeløpet, medfører at Frivilligsentralen og Familiehuset må dekke egenfinansieringen på kr ,- innenfor tildelt budsjett for Grimstad Røde kors KilandSenteret, Fun 365, sin søknad og tilbud, har en liten egenkostnad ved bruk av tilbudet, men vurderes også som et viktig tilbud da barn, unge og deres familier kan få en god mulighet til aktiviteter og ferieopplevelser. Tilskuddsordning mot barnefattigdom er også i tråd med Tvedestrand kommune sine satsningsområder i folkehelseoversikten, der tidlig innsats og psykisk helse er to av fire hovedutfordringer. Dette gir grunnlag for en samlet faglig vurdering av de to søknadene i følgende prioriterte rekkefølge: 1. Tvedestrand kommune Frivilligsentralen og Familiehuset 2. Grimstad Røde kors Konklusjon Rådmannen anbefaler ut fra en faglig vurdering at Tvedestrand kommune søker på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for Tvedestrand kommunestyre prioriterer prosjektene og søknadene i følgende rekkefølge: 1. Tvedestrand kommune Frivilligsentralen og Familiehuset 2. Grimstad Røde kors Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Søknad Tvedestrand kommune - Frivillighetssentralen og Familiehuset Søknad Grimstad Røde Kors Regelverket for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 121

122 122

123 123

124 124

125 125

126 126

127 127

128 128

129 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: bufdir.no 01 / 2017 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 129

130 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Formål, innretning og prioriteringer Hvem kan søke Kommunal forankring, jf. punkt 1 a) Søknadsprosessen Tilskudd prioriteres ikke til Regnskap og rapportering Klageadgang Utsatt rapporteringsfrist/ubenyttede midler Kontroll og oppfølging Frister Råd og veiledning

131 Innledning Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Ordningen er et av flere tiltak som inngår i Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi ( ). Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom er et av flere tiltak i regjeringens strategi som skal bidra til å nå regjeringens mål, om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Løsningen for å nå barn vil variere fra kommune til kommune og frivillige organisasjoner, og idretten som allerede får offentlig støtte forventes å bidra i de ulike løsningene. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Målgruppe Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter. Formål, innretning og prioriteringer Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. Det er et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø. Det kan søkes om tilskudd til tiltak som a) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter b) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter c) bidrar til deltakelse for barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer på alternative mestringsarenaer Bufdir kan i saksbehandlingen vektlegge følgende for 2017: Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer. Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester. Tiltak som fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker

132 1. Hvem kan søke a) Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler. Det skal opplyses om hvilken kommune tiltakene hører inn under. Søknadene vurderes og prioriteres av de respektive kommunene (se punkt 2 og 3 g). Privatpersoner kan ikke motta tilskudd gjennom ordningen. b) Frivillige organisasjoner, som arbeider for å gi et tilbud til barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer, kan søke direkte til Bufdir. Søknaden skal sendes av organisasjonens sentralledd. Det enkelte tiltaket må omfatte deltakere i målgruppen fra minimum tre kommuner. Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir, og omfattes ikke av punkt 2. Organisasjoner som søker og mottar tilskudd direkte vil ikke kunne motta midler til de samme tiltakene gjennom underliggende ledd ved søknad via kommunen. Se veilederen til rundskrivet for mer informasjon. 2. Kommunal forankring, jf. punkt 1 a) - Kommunal forankring: Kommunene/bydelene skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader etter at disse er oversendt fra Bufdir. Med dette menes at vurdering og prioritering enten gjøres i politisk utvalg/komite, eller gis en politisk og administrativ vurdering og prioritering av øverste politiske og administrative nivå. Dersom søknadene ikke behandles i politisk utvalg, må det legges ved en signert bekreftelse fra øverste politiske og administrative nivå. Med øverste politiske nivå menes ordfører, leder for bydelsutvalg eller byråd, og med øverste administrative nivå menes rådmann, bydelsdirektør eller kommunaldirektør. Søknader i de 8 utvalgte bydelene 1 i Oslo vurderes og prioriteres av de respektive bydelene. Søknader fra øvrige bydeler, samt byomfattende tiltak, vurderes og prioriteres av Oslo kommune sentralt. Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltaket, der det er naturlig. - Knutepunktsfunksjon Kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen skal sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Denne funksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå. Den skal videre sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. På den måten etableres et bindeledd mellom de familiene som behøver hjelp og tiltakene som finnes i kommunene. Målet med knutepunktsfunksjonen er å skape synergieffekter mellom offentlig og privat innsats, samt å samle kunnskap og kompetanse om hvordan man skal arbeide målrettet og forebyggende for å motvirke konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Kommunene skal beskrive hvordan de organiserer denne funksjonen og bekrefte at den er ivaretatt. 3. Søknadsprosessen For frivillige organisasjoner som søker direkte til Bufdir, jf. punkt 1 b), gjelder ikke punktene 3a) og 3b). a) Kommuner/bydeler som ønsker å søke om midler gjennom tilskuddsordningen må ha en kontaktperson i kommunen/bydelen og fylle ut skjemaet «Bekreftelse fra kommunen». Bufdir vil ikke behandle søknader fra kommuner/bydeler som ikke fyller 1 De utvalgte bydelene i Oslo er: Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Sagene, Stovner og Søndre Nordstrand

133 ut skjemaet, og søkere fra disse kommunene/bydelene vil ikke ha anledning til å søke på tilskuddsordningen. b) Kommunen/bydelen skal gjøre ordningen offentlig kjent på sine nettsider og/eller i lokalpressen senest 2 uker før søknadsfristen til Bufdir. Kommunen/bydelen skal veilede søkere i søknadsprosessen. c) Bufdirs søknadsskjema skal benyttes av alle søkere (dette gjelder også søknader fra kommunen). Lenke til søknadsskjema, rundskriv og veileder finnes på: Søknader som blir sendt inn etter fristen kan bli avvist. d) Offentlige og private aktører som søker forplikter seg til å bidra med 20 % av tilskuddsbeløpet i egenfinansiering. Frivillige organisasjoner forplikter seg til å bidra med 5 % i egenfinansiering. Egenfinansieringen skal fremgå av budsjett og regnskap, og kostnadene skal føres på tiltakets kostnadssted eller prosjektnummer. Se veilederen til rundskrivet for eksempler på beregning av egenfinansiering. e) Søker skal oppgi om tiltaket søker om eller mottar støtte fra andre statlige tilskuddsordninger. f) Etter søknadsfristen vil kommunen/bydelen motta søknadene som gjelder sin kommune/bydel fra Bufdir for vurdering og prioritering. Kommunen/bydelen skal uttale seg om kvalitet og prioritering av søknader til Bufdir innen direktoratets fastsatte frist. Dette gjelder også ved kun én søknad. Kommunen/bydelen er direktoratets samarbeidspartner og utbetaler midler. Det gjelder også for tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner og private aktører som har blitt vurdert og prioritert av kommunen. Kommunen/bydelen kan forskuttere utbetalinger etter å ha mottatt tilskuddsbrev fra direktoratet. g) Dersom søknaden ikke er fullstendig, kan direktoratet sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlag. Direktoratet kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det anses nødvendig for å gjøre en vurdering av søknaden. 4. Tilskudd prioriteres ikke til a) eksisterende virksomhet. Det vil si at bevilgningen ikke skal gå til å finansiere lovpålagte eller eksisterende tilbud eller stillinger b) tiltak av behandlende karakter, samt aktiviteter av individuell karakter c) tiltak som inngår i skolefritidsordningen ordinære virksomhet, som skal dekkes gjennom skolenes budsjetter. d) tiltak der tilskuddsmidlene skal gå til å dekke medlemsavgifter. e) tiltak som er drevet på forretningsmessig basis f) rene utviklings- og samordningstiltak, samt stillinger til kompetanseheving og utviklingsarbeid i NAV g) tiltak med liten grad av aktivitet/tilbud til målgruppen h) tiltak hvor det forekommer direkte utbetalinger til bruker Se veilederen til rundskrivet for utdypning av punktene ovenfor. 5. Regnskap og rapportering a) Tilskuddsåret regnes fra 1. mars til 1. mars påfølgende år b) Alle tilskuddsmottakere (kommuner, bydeler, private aktører og frivillige organisasjoner) skal opprette et eget prosjektnummer eller kostnadssted for det enkelte tiltak. c) Informasjon om rapportering finnes på: d) Det skal årlig sendes inn rapport og prosjektregnskap som viser om midlene er benyttet i tråd med søknaden, gjeldende rundskriv og eventuelle merknader fra 5 133

134 direktoratet i tilskuddsbrevet. Dersom tilskuddet ikke benyttes i tråd med disse bestemmelsene, kan tilskuddet kreves helt eller delvis tilbakebetalt. e) Regnskapet skal vise om tiltaket har mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger i løpet av tilskuddsåret. f) Regnskapet for hvert enkelt tiltak skal omfatte alle inntekter, utgifter og eventuelle overføringer av ubenyttede midler. Det stilles krav om at søker bidrar med egenfinansiering og denne skal fremgå av regnskapet. Regnskapet skal fremstille inntekter og utgifter i tråd med budsjettet i søknaden. g) Regnskapet skal være kontrollert av revisor. For kommunale tiltak skal regnskap kontrolleres av kommunerevisjonen uavhengig av tilskuddsbeløp. For private aktører skal regnskap kontrolleres av statsautorisert eller registrert revisor uavhengig av tilskuddsbeløp. Når frivillige organisasjoner står ansvarlig for tiltakene, skal regnskap kontrolleres av statsautorisert eller registrert revisor når tilskuddssummen er på kroner eller mer. Hvis tilskuddsbeløpet er lavere, skal prosjektregnskapet fremdeles være kontrollert av revisor, men det er da ikke krav om at revisor er statsautorisert eller registrert. Det kan ikke velges noen som er ugild til revisor, jf. Revisorloven 4-1. Revisor skal kontrollere regnskapene i henhold til standard for avtalte kontrollhandlinger (ISRS 4400) og de spesifiserte kravene som er tilgjengelig på Alle tilskuddsmottakere skal kunne legge frem hovedbok/spesifisert regnskapsrapport hvor det tydelig fremkommer hvordan midlene er benyttet. h) Bufdir vil i enkelte situasjoner kreve tilbake midler. Se veilederen for mer informasjon. i) Dersom regnskap og rapport ikke er levert innen fristen, eller rapporten og regnskapet ikke er fullstendig, kan direktoratet sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake. j) Kommunen/bydelen skal varsle Bufdir ved mistanke om mislighold. k) Direktoratet rapporterer til departementet på måloppnåelse for tilskuddsordningen. 6. Klageadgang Enkeltvedtak truffet av Bufdir kan påklages til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28. Klagen fremsettes for Bufdir, jf. fvl. 32 første ledd bokstav a). Klagefristen er tre uker fra mottakelsen av tilskuddsbrev, jf. fvl. 29, første ledd. Kommunene og bydelene skal uten unødig opphold sørge for at alle søkere blir gjort oppmerksom på vedtakene i tilskuddsbrev og klageadgangen. 7. Utsatt rapporteringsfrist/ubenyttede midler Hovedregelen er at tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret, jf. punkt 5 a). Tilskuddsmottakere kan søke til Bufdir om å få utvidet prosjektperiode og utsatt rapporteringsfrist. Det er en forutsetning at midlene skal benyttes til gjennomføring av det opprinnelige prosjektet. Ved søknad om utvidelse av prosjektperioden, vil Bufdir blant annet vurdere hvor langt prosjektet er kommet, hvor raskt prosjektet kan gjennomføres, beløpets størrelse og om det er knyttet høy eller lav risiko til gjennomføringen av prosjektet. Dersom direktoratet ikke har godkjent utvidelse av prosjektperioden, skal ubenyttede midler tilbakeføres til Bufdir etter utgangen av tilskuddsåret. Ved manglende tilbakeføring av ubenyttede midler, kan fremtidige tilskudd stanses eller kreves tilbakebetalt

135 8. Kontroll og oppfølging Kommunen/bydelene skal sikre at tilskudd til tiltak de har vurdert og prioritert, benyttes i tråd med formålet for ordningen og i henhold til Bufdirs vedtak. Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette den kontroll de anser som nødvendig for å sikre at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. 9. Frister Alle frister bestemmes av Bufdir, og vil kunngjøres på direktoratets nettside. Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende hverdag. 10. Råd og veiledning Kommunene skal veilede søkere i søknadsprosessen lokalt. Direktoratet bistår kommunene i deres arbeid, men gir i utgangspunktet ikke veiledning til den enkelte lokale søker. Vedlegg 1: Veileder til rundskrivet Vedlegg 2: Søknadsprosess og årsplan 7 135

136 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/ Arkiv: C03 Saksbeh: Anette Pedersen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Livsløpskomite Kommunestyre 17. mai-komité 2017 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret velger følgende representanter til 17. mai-komiteen for 2017:.. fra Formannskapet (1år).. fra Formannskapet (2år).. fra Livsløpskomiteen (1år).. fra Livsløpskomiteen (2år).. fra Eldrerådet (1år) Som leder for 2017 velges: Rådmannen oppnevner en sekretær for komiteen. Bakgrunn for saken Siden 2003 har partiene i kommunestyret tatt ansvar for ledelsen og medlemskap i 17. Mai-komiteen i en turnusordning, til sammen 5 medlemmer. Frem til og med 2013 ble alle valgt for to år, og nestleder ene året avanserte til leder året etter. Enhetsleder for kultur og næring var komiteens kontaktperson i administrasjonen. I 2014 ble det innført en ny ordning for representasjon i 17. mai-komiteen. I anledning grunnlovsjubileet ble det oppnevnt 2 politikere fra Formannskapet og 2 fra Livsløpskomiteen samt en representant fra Tvedestrand kommunale foreldreutvalg. Rådmannen ved Enhetsleder for skole var sekretær. I 2015 ble det oppnevnt ny komite med medlemmer fra Formannskapet (2), Livsløpskomiteen (2) og en representant fra Eldrerådet. Enhetsleder for barnehage var sekretær. I 2016 ble følgende valgt: Kommunestyret velger følgende representanter til 17. mai-komiteen for 2016: Ole Morten Sundsdal for formannskapet (1år) Håkon Engenes Johnson for formannskapet (1år) 136

137 May-Lill Skjeggedal fra Livsløpskomiteen (1år) Stine Rønbeck for Livsløpskomiteen (1år) Aud Solli Sjåvåg fra Eldrerådet (1år) Gruppen konstituerer seg selv. Rådmannen oppnevner en sekretær for komiteen. Rådmannen oppnevnte kulturrådgiveren som sekretær for komiteen. De siste tre årene har medlemmene vært oppnevnt for bare ett år av gangen, noe som kan svekke kontinuiteten og erfaringsoverføringen fra år til år. For å styrke arrangementet og lette komiteens arbeid foreslås det derfor at medlemmer fremover velges for 2 år med en rullering som gir et overlapp i forhold til sammensetningen av gruppen. På samme måten som det ble foreslått i fjor foreslås det derfor også i år at det velges tre medlemmer for 1 år mens de resterende to velges for 2 år. Dersom noen fra fjorårets 17.- maikomite kan re-oppnevnes kunne det sikre en kontinuitet inn i årets komité. Det foreslås videre at leder av komiteen ikke velges blant de som er inne i sitt første år i komiteen. Problemstilling Hvem skal velges inn i 17. mai-komiteen for 2017? Hvem velges som leder for 2017? Skal komitémedlemmer velges for 2 år? Faglige merknader/historikk 17. mai-komiteen har ansvar for all felles nasjonaldagsmarkering i Tvedestrand sentrum fra kl til fellesarrangementet i Tjennaparken er ferdig rundt kl Oppgaven innebærer koordinering av de ulike enkeltelementene i arrangementet. Mai-komiteen er ansvarlig for felles annonsering og at programmene fra kretsene blir lagt inn i hovedprogrammet. Komiteen inngår avtale med musikkorpset om spilling i sentrum, og står videre ansvarlig for formidling av korpsmusikk til kretsene. Komiteen finner talere, herunder barnetaler fra 7. klasse etter oppsatt plan, hovedtaler samt taler ved Minnestøtten. Det er utarbeidet en detaljert kjøreplan for komiteens oppgaver og ansvarsområder. Kiwanis har gjennom mange år stått for matsalg i Tjennaparken, men de seneste årene har dette blitt ivaretatt av andre. Både i 2014, 2015 og 2016 har salget i Tjennaparken tilfalt det respektive årets Polenkomité, som består av elever og foreldre i 9. klasse, som samler inn penger til klassetur. Årets 9. klasse hadde allerede i fjor ansvaret for matsalg på 17. mai, da daværende 9. klasse ikke skulle på tur og derfor ikke hadde dannet komité. Flere lag og foreninger har meldt sin interesse for å komme i betrakting til å stå for matsalg etter samme avtalen som har blitt inngått med Polenkomiteen de senere år. Tildelingen avgjøres imidlertid av årets komité. Komiteen for 2016 har evaluert ordningen og gjennomføringen av fjorårets markering og gir anbefalinger vedr. bl.a. matsalg videre til den nye komiteen i et eget notat. Ansvar for flagging på offentlige flaggstenger på nasjonaldagen ligger hos Tvedestrand 137

138 kommune, og dette organiseres på utsiden av komiteen. Gjeldende budsjettforutsetninger Det er avsatt kroner i budsjettet for 2017 under budsjettpost: 17.mai-arrangement. Dette gir komiteen noen utfordringer i forhold til kostnader, da det må finnes en del sponsorer for å holde budsjettet. Alternative løsninger og konsekvenser Alle medlemmer i 17. mai-komiteen oppnevnes for et år av gangen (2017). Konklusjon Rådmannen anbefaler at 17. mai-komiteen består av to representanter fra Formannskapet og to fra Livsløpskomiteen samt en representant fra Eldrerådet. Videre anbefales det at komiteen oppnevnes for to år, med årlig rullering av deler av komiteen for å sikre kontinuitet i arbeidet. Rådmannen oppnevner sekretær. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg som ikke sendes ut 138

139 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2017/123-1 Arkiv: G00 Saksbeh: Sigfrid Baasland Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/17 Livsløpskomite Kommunestyre Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon Rådmannens forslag til vedtak Foreliggende forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon legges til grunn for høring i tråd med forvaltningslovens 37. Kommunestyret ber om at saken behandles endelig i mai Forslaget legges ved som trykt vedlegg. Bakgrunn for saken I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm ledd er kommunene med virkning fra pålagt å etablere lokal forskrift i forbindelse med tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon. Før forskriften blir gjort gjeldende for Tvedestrand skal den ut til høring, endelig vedtak i kommunestyret og kunngjøres i Norsk Lovtidende. Problemstilling Er fremlagt forslag til forskrift tilfredsstillende for utsending på ekstern høring? Faglige merknader/historikk Gjeldende regelverk på området I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: Ny 2-1 e skal lyde: 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.] 139

140 I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester er 3-2 a er endret slik: Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. [Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.) Avsnittene i () er ikke iverksatt. Forvaltningslovens 37 gir anvisning på saksbehandlingsbestemmelsene når det gjelder etablering av en lokal forskrift. Overordnede plandokumenter/retningslinjer I forbindelse med ovennevnte lovendring, har Omsorsjuss A/S avholdt flere kurs for ansatte i kommunene om lovendringen og konsekvensene av denne. Tildelingstjenesten i Tvedestrand kommune har deltatt i opplæringen. Gjennom opplæringen har kommunene i fellesskap utarbeidet vedlagte forslag til forskrift som er likelydende med forskrift som vil bli benyttet i flere kommuner. I Tvedestrand er det utarbeidet kommunale retningslinjer og kriterier for tildeling av langtidsopphold i institusjon. Disse retningslinjene er konkrete i forhold til mål, kriterier og begrensninger for tildeling av langtidsopphold på sykehjemmet. Det gjelder egne inntaksregler for inntak ved skjermet avdeling. Retningslinjene følger saken som trykt vedlegg. Forslag til forskrift kommer ikke i konflikt med kommunens gjeldende retningslinjer på området. Alternative løsninger og konsekvenser Kommunen er forpliktet til å etablere en forskrift som omfatter tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon. Gjennom opplæring og arbeid på tvers av kommuner, mener rådmannen at en er kommet frem til et forslag til forskrift på området som tilfredsstiller lovkravene. Konklusjon Rådmannen anbefaler forslaget som høringsutkast. Tvedestrand, Rådmannen 140

141 Vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon 2 Utskrift av gjeldende retningslinjer for tildeling av langtidsopphold 141

142 Tvedestrand kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Tvedestrand kommune i kommunestyret.med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Tvedestrand kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Tvedestrand kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tildeling av helse- og omsorgstjenester i privat bolig, herunder bolig som nevnt i første setning, er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, b og d, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. også 3-6 og Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for 1 142