VEDLEGG TIL BYGGEPROGRAM ULSMÅG SKOLE

Transkript

1 VEDLEGG TIL BYGGEPROGRAM VEDLEGG 1: NÆRHETSMATRISE VEDLEGG 2: PEDAGOGISK GRUNNLAG VEDLEGG 3: BESKRIVELSE GENERELT LÆRINGSAREAL VEDLEGG 4: BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL VEDLEGG 5: BESKRIVELSE PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL VEDLEGG 6: BESKRIVELSE AREAL ANDRE FUNKSJONER VEDLEGG 7: BESKRIVELSE IDRETTSAREAL VEDLEGG 8: BESKRIVELSE AV UTEOMRÅDE

2 VEDLEGG 1 NÆRHETSMATRISEN NÆRHETSMATRISE Ønsket sammenheng mellom sentrale funksjoner i skoleanlegget er vist i matrisen: Nærhetsmatrise for Ulsmåg skole 1 = Krav til nærhet 2 = Ønskelig med nærhet 3 = Nærhet ikke ønskelig Hjemmeområde til årstrinn Hjemmeområde til årstrinn SFO-base Hjemmeområde til årstrinn Hjemmeområde til årstrinn * SFO-base 1 3 Bibliotek 2 2 * Kjøkken * 2 * * Bibliotek Kjøkken Forskerrom, årstrinn 1 * 2 * * Forskerrom, årstrinn * 2 * * * 2 Musikk, dans, drama * * Formingsverksted 2 2 * * * * * * Stort formidlingsrom * 2 * * * * * * * Volleyballhall * * * * * * * * * * Kantine * * 2 * * * Skolehelsen * * * * * * * * * * * * Administrasjon * * * * * * * * * * * * * Hvilerom, møterom * * * * * * * * * * * * * 2 Konferanse-/møterom * * * * 3 * * * * * 1 * Personalarbeidsplasser lærere årstrinn 1 * 3 * * * * 3 * * * * * Personalarbeidsplasser lærere årstrinn * 1 3 * * * * 3 * * * * * * Personalgarderobe * * * * * * * * * * * * * Avstigningsfelt 2 * 2 * * * * * * * * * * * * * * * * Parkering * * * * * * * 1 * * * * * * * * * Forskerrom, årstrinn Forskerrom, årstrinn Musikk, dans, drama Formingsverksted Stort formidlingsrom Volleyballhall Kantine Skolehelsen Administrasjon Hvilerom, møterom Konferanse-/møterom Personalarbeidsplasser lærere årstrinn Personalarbeidsplasser lærere årstrinn Personalgarderobe Avstigningsfelt Parkering

3 VEDLEGG 2 PEDAGOGISK GRUNNLAG PEDAGOGISK GRUNNLAG ORGANISERING Ulsmåg skole legger stor vekt på en organisering der elevene tilhører et trinn og ikke en klasse. Trinnorganiseringen har det vært arbeidet med ved skolen i noen år, og denne danner grunnlaget for arbeidet med elevene. De ulike trinnene har felles starttid om morgenen, men har ellers ulike friminutt og starttider i løpet av dagen. Skolen har også en bevisst sammensetning av lærergruppen på de ulike trinn, der bl.a. den totale kompetansen er et viktig element. Samarbeidet på trinnet er omfattende og forpliktende for alle lærerne der. I tillegg til samarbeidet på trinnet er det samarbeid på tvers av skolens to avdelinger, hhv trinn og trinn. Arbeidet på avdelingene ledes av en avdelingsleder som også er medlem i skolens plangruppe sammen med rektor og SFO-leder. Organiseringen av læringsarbeidet skal være fleksibel. I noen perioder arbeider flere klasser sammen, mens i andre perioder blir alle elever i en avdeling delt opp etter varierende kriterier. Læringsarbeidet tilrettelegges normalt slik at eleven og aktiviteten står i sentrum. Valg av aktiviteter bør i stor grad baseres på arbeidsformer som er eksperimenterende, utfordrende og undersøkende og som støtter elevenes nysgjerrighet, selvstendighet og samarbeidsevne. Lokalene skal være innrettet variert og inspirerende, og kunne ta utgangspunkt i den konkrete arbeidsform som er valgt på det gjeldende tidspunkt. Gjennom hele skoleforløpet foregår det en progresjon omkring måten vi organiserer læringsmiljøet på. Arbeidsenhet. Består av de elever og voksne (pedagoger/lærere og assistenter) som arbeider sammen til daglig. En arbeidsenhet på Ulsmåg skole består av elever og 8-12 voksne (pedagoger + eventuelle assistenter). Arbeidsenheten vil vanligvis bestå av elever på samme årstrinn, men kan også bestå av aldersblandede grupper. Ulsmåg skole skal ha 7 arbeidsenheter. Elevene på et trinn deles inn i basisgrupper med en kontaktlærer. Flere basisgrupper har tilhold i et felles hjemmeområde hvor elevene skal oppleve tilhørighet til basisgruppen de er en del av. Hjemmeområdet dimensjoneres for inntil 45 elever, dvs. to hjemmeområder i hver arbeidsenhet. Avdeling. En avdeling består av læringsarealene til flere arbeidsenheter. Arbeidsenhetene er delt i to hovedavdelinger med elever fra hhv trinn og trinn. Læringsarealene i de to avdelingene skal være noe ulikt uformet. Hjemmeområdet. I hver avdeling har den enkelte arbeidsenhet sitt hjemmeområde. Hjemmeområdet består av ulike fleksible og varierte arealer til forskjellige funksjoner, som skal gi rom for varierte læringsaktiviteter. Lærerne sine arbeidsplasser skal ligge i nærheten av hjemmeområde, men det er også ønske om nærhet mellom lærernes arbeidsrom og administrasjonen. Skolefritidsordningen (SFO). SFO skal være en integrert del av skolen sin virksomhet og ha sitt eget hjemmeområde i nærheten av småtrinnavdelingen. 1

4 VEDLEGG 2 PEDAGOGISK GRUNNLAG En ser for seg følgende organisasjonsmessig inndeling ved Ulsmåg skole: Rektor Administrasjon Avdelingsleder med stabfunksjon Avdelingsleder trinn 3 trinn med hjemmeområder Avdelingsleder trinn 4 trinn med hjemmeområder SFO - leder PEDAGOGIKK Ulsmåg skoles pedagogiske mål bygger på : Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) Kunnskapsløftet, K06 Skolebruksplanen Bergen kommune Signaler fra Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen Bergen kommunes visjon for grunnskolen Ulsmåg skoles utviklingsplan og visjon Ulsmåg skoles lokale planer Som det fremgår av sitatene nedenfor, er målene for skolens virksomhet omfattende: Kunnskapsløftet K06 sier b.la. at: "opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnens evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. "opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart og bidra til karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv; forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. I Stortingsmelding 31, Kap 1.3 står det at: "alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. "alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring" I Ulsmåg skoles utviklingsplan poengteres det at: Ulsmåg skole skal være en skole i trivsel og framgang. Gjennom elevaktiv læring, ansvarslæring og samarbeid skal vi utvikle en målrettet læringsarbeid som setter enkeltelevene i stand til faglig og personlig videreutvikling i skole og samfunn. 2

5 VEDLEGG 2 PEDAGOGISK GRUNNLAG Samtidig er det uttrykt en økende uro for at den sosiale tilhørigheten, tryggheten, effektiviteten og læringsfellesskapet i norsk skole er i ferd med å bli svekket på grunn av løse strukturer og fravær av faste klasser (St.meld.31). En konsekvens av dette er endringen av 8-2 i opplæringsloven, som i august 2009 ble endret når det gjelder klassens/basisgruppens betydning og kontaktlærers ansvar for å ivareta det sosiale fellesskapet i denne. Ulsmåg skoles pedagogiske grunnsyn må prege bygging av ny skole. Gjennom skolens pedagogisk grunnlag favnes alle elever, lærere og andre som arbeider sammen ved Ulsmåg skole. Skolen har som mål å legge til rette for tilpasset opplæring som gir høy grad av faglig, metodisk og sosial kompetanse. For at lærere skal kunne gi hver elev den tilbakemelding som eleven har behov for, må det være mulighet for små grupper sammen med en lærer i deler av skolehverdagen samtidig som andre deler av klassen eller trinnet kan ha felles aktivitet i større læringsarealer. Kvalitet avhenger av gode rammer for pedagogisk aktivitet. Gjennom forventninger og krav må lærerens pedagogiske praksis ha de rammevilkår som er nødvendig for at elevene skal oppnå best mulig læringsresultat. PEDAGOGISKE MÅL SOM SKAL LEGGES TIL GRUNN FOR UTFORMINGEN AV DET NYE ANLEGGET Det er noen forutsetninger som alltid må være tilstede for at skolen skal lykkes; Trygghet og trivsel for alle Utvikling og mestring for alle Å sikre disse forutsetningene er et overordnet mål i Ulsmåg skoles arbeid. Når det gjelder mål for de forskjellige fagene/områdene, vises til dokumentene som er nevnt innledningsvis. Trygghet og trivsel for alle Alle elever skal trives og føle seg trygge på skolen. Følgende faktorer kan bidra til dette: Eleven har tilhørighet i en oversiktlig gruppe som ledes av ansvarlige voksne. Eleven blir sett hver dag. Gode relasjoner til voksne og medelever i gruppen. Et fysisk miljø der det er lett for de voksne å holde oversikt. Klare strukturer som gjør skoledagen og læringsarbeidet oversiktlig og forutsigbart. Rammer rundt læringsarbeidet som sikrer godt samarbeid, inkludering, konstruktiv utfoldelse og arbeidsro når ønskelig og som hindrer negativ atferd. Mestring og utvikling for alle Alle elever skal oppleve at de mestrer og får oppgaver som fører til personlig og faglig utvikling. Følgene faktorer kan bidra til dette: Bygningsmessige og organisatoriske strukturer som sikrer at læreren har innsikt i hver enkelt elevs faglige og personlige utvikling og kan tilpasse læringsarbeidet til denne. Varierte og fleksible læringsarenaer som ivaretar variasjonen i læringsstiler og læringsmål og sikrer den enkelte riktig læringstrykk. 3

6 VEDLEGG 2 PEDAGOGISK GRUNNLAG Fleksibilitet i gruppesammensetning og gruppestørrelse slik at den enkeltes behov kan møtes og ressursene utnyttes. En organisering som sikrer at alle elever, også de med svake læreforutsetninger, kan være en del av fellesskapet. En organisering som er tilpasset skolens rammebetingelser, herunder voksentetthet, utstyr og tilgjengelig kompetanse. Dette er avgjørende for kvalitet i gjennomføringen. Tilpasset opplæring for alle En ny skole er utformet slik at det er rom for å tilrettelegge for et bredt spekter av læringsstiler og sikre et gunstig læringstrykk for alle. Bygget er fleksibelt og gir rom for variasjon i organisering og gruppering. Det nye skolebygget tar hensyn til elevenes varierende alder og egenskaper. Å gi elever frihet og ansvar uten at de har de nødvendige forutsetningene for å lykkes, er å gi dem ansvar for egen feiling, en pedagogisk ansvarsfraskrivelse utformingen av det nye skolebygget må bidra til å unngå. Utformingen tar derfor hensyn til den progresjon som finner sted gjennom skoleløpet. For de yngste elevene må hjemmeområdets utforming ivareta behovet for oversikt, voksenstøtte og tilhørighet og gi elevene et godt utgangspunkt for å utvikle de ferdighetene som er nødvendig i videre skolegang (sosial kompetanse, evnen til samarbeid, til å lytte, følge regler, delta i samtaler, strukturere eget arbeid o.s.v.) På de lavere trinnene er det derfor tilrettelagt for mye tid med kontaktlærer og gruppe, oversiktlige rammer, få forflytninger og enkel organisering. Samtidig er det tilrettelagt for aktiviteter som ivaretar variasjoner i læringsstiler og de yngste elevenes behov (lek, verksted, morgensamiling o.s.v.) Hjemmeområdet for de eldre elevene skal også ivareta behovet for oversikt, voksenstøtte og tilhørighet, men åpner i økende grad for større variasjon og kompleksitet i gruppesammensetning, organisering, arbeidsformer og for mer selvstendighet. Skolen er utformet slik at alle har en sjanse til å lykkes. En god skole for de som strever, er en god skole for alle, blant annet fordi man har færre atferdsproblemer, et bedre mellommenneskelig klima og mer effektiv ressursbruk. Det er derfor viktig at bygget er oversiktlig, lett å bevege seg i og har rom som ikke krever for mye hverken av barn eller voksne. Skolen er utformet slik at både gutter og jenters behov møtes på en god måte. Skolen som lærende organisasjon Lærerens egenskaper og kompetanse er avgjørende for graden av måloppnåelse. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for den enkelte lærers personlige utvikling gjennom pedagogisk utviklingsarbeid som oppleves som meningsfylt. Dette gjøres gjennom en god balanse i tid brukt til felles kurs/prosjekter/planer og tid brukt til utvikling og samarbeid på eget trinn. Denne kompetansehevingen foregår som en kontinuerlig prosess i lærerkollegiet. Administrasjonen tilrettelegger for og leder denne prosessen. Lærerne er organisert i team med felles ansvar for eget trinn. Dette bidrar til gode fellesløsninger på trinnet, mer fleksibilitet, mer effektiv planlegging og til at den enkelte lærers sterke sider kan komme flere elever til gode. Det gir også rom for at lærere kan lære av-, avlaste- og korrigere hverandre. Skolen har klare felles rammer og retningslinjer som teamene jobber innenfor. Også disse er under kontinuerlig utvikling. Skolens pedagogiske utviklingsarbeid er nært knyttet til overgangen til et nytt skoleanlegg. 4

7 VEDLEGG 3 BESKRIVELSE GENERELT LÆRINGSAREAL BESKRIVELSE AV GENERELT LÆRINGSAREAL I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av kravene til de ulike funksjonene i generelt læringsareal og sammenhengen mellom dem i anlegget. Det som avviker fra skolebruksplanen eller er supplert/tilført av skolen, er markert i kursiv. Hjemmeområder I hjemmeområdet skal det foregå læringsaktiviteter som ikke har behov for spesialiserte læringsareal. Arealet skal ha: Hjemmeområde med pedagogarbeidsplasser og garderober Arbeidsplasser for pedagoger o o o o o o o Plass til formidling. Plass til lesing, lesekrok med bøker/oppslagsverk. Plass til samarbeid mellom elever. Plass til selvstendig arbeid. Plass til å utforske. Veggplass til utstilling/opphenging av elevarbeider etc. Plass til nærlager. Grupperom av ulik størrelse Plass til formidling Plass til samarbeid Plass til fellessamling Plass til selvstendig arbeid Plass til sekker/utstilling/bøker For å dekke inn disse funksjonene skal det i hjemmeområdet være rom av ulike størrelser, med ulik innredning og med varierende grad av skjerming. Hjemmeområdet må være oversiktelig og transparent. Arealene skal ha en størrelse og organisering som ivaretar behovet for oversikt, kontroll og arbeidsro, slik at alle har mulighet til å lykkes i fellesskapet. Garderober Nærlager Skolen skal enkelt kunne tilpasse arealene til nye organisasjons- og læringsformer og det må være mulig å gjennomføre ulike læringsaktiviteter samtidig. Et eget rom til formidling skal være tilgjengelig i arealet og det må være avsatt areal hvor elevens sekk og bøker har fast plass og er synlig fra elevens arbeidsplass. Hvert hjemmeområde har sin egen inngang. Hjemmeområdene har fleksible arealer utstyrt slik at det kan tilrettelegges for varierte aktiviteter (formidling, gruppearbeid, praktisk arbeid, samtaler o.s.v.) og for variasjon i gruppesammensetningen. Elever skal her kunne arbeide etter stasjonsarbeid, stille lesing, samarbeid, individuelt arbeid, etter arbeidsplan og med ulike konkreter og praktiske oppgaver. Hjemmeområdene er tilrettelagt for morgendagens skole gjennom gode IKT-løsninger og alle hjemmeområdene har tilgjengelige elevmaskiner til bruk i alle fag. Alle hjemmeområdene skal ha vaskrenne med minst 5 kraner. Det skal også være god hylle- og skapplass i hjemmeområdet. Det største rommet skal være et naturlig samlingspunkt for felles aktiviteter, slik at kontaktlærerne kan samle sine grupper regelmessig for å sikre sosial tilhørighet og gjennomføre de praktiske, administrative og sosialpedagogiske tiltakene som er beskrevet i opplæringslovens 8.2. Rommet skal tilby ulike læringsmiljø med tanke på variert organisering og tilpasset opplæring. Videre skal rommet gi mulighet for å samle alle elevene, men alle elevene trenger ikke ha sin egen arbeidsplass i rommet. Fra det store rommet bør en ha god oversikt over alle rom i hjemmeområdet. Grupperom. I hvert hjemmeområde skal det være flere grupperom med ulik størrelse, som kan ha ulike funksjoner. På de laveste årstrinnene vil rommene også måtte brukes til støyende aktiviteter og enkle motoriske øvelser. Utformingen av disse rommene må ta hensyn til dette. Med tanke på at hjemmeområdet kan ha et varierende elevtall bør noen grupperom være 1

8 VEDLEGG 3 BESKRIVELSE GENERELT LÆRINGSAREAL tilgjengelige fra flere hjemmeområder. Ett av grupperommene i hvert hjemmeområde skal også være tilrettelagt som møterom til teammøte og konfidensielle samtaler. Rom for spesielle behov. Skolen skal ha ett rom i hver hovedavdeling som er spesielt tilrettelagt for elever med spesielle behov. Rommene bør ligge nær RWC (rullestoltoalett)/ stellerom og kunne romme nødvendige hjelpemidler som hev/senkbenk o.l. Arealet inngår i generelt læringsareal og de årene det ikke er elever med spesielle behov skal rommene kunne benyttes til andre formål, f.eks. konferanserom, leserom/grupperom etc. Forskerrommet. To av grupperommene i hjemmeområdet for trinn (felles for og 3.-4 trinn) skal være et rom for undring, utforsking og arbeid med ulike materialer fra naturen. Rommet må utformes med en naturlig sammenheng til uterommet. Rommet skal tilpasses formingsaktiviteter og realfagsaktiviteter og planlegges for høye arbeidsbenker med utslagsvasker. Dette skal være et "grovrom" med sluk i gulvet og godt med dagslys inn i rommet. Videre skal det være oppbevaringsplass for enklere materiell og utstyr, og fra rommet skal det være direkte tilgang til uteareal. Formidlingsrom. I hjemmeområdene skal det være et mindre formidlingsrom som kan innredes med plass til alle elevene på trinnet/teamet. Rommet må kunne blendes av og ha tilstrekkelig med gulvplass for å være egnet til elevframføringer. Dette rommet skal ha flatt gulv med løst inventar til fleksibelt bruk. Stort formidlingsrom. Stort formidlingsrom skal plasseres i tilknytning til flere hjemmeområder på trinn som deler på bruken. Stort formidlingsrom/framføringsrom skal ha plass til større elevgrupper (hele trinnet). Her skal det tilrettelegges for flere ulike bruksområder som forelesning, fremføring og kinoopplevelser med god lyd og godt bilde. Arealet skal innredes med amfi. Rommet skal ha en scene med gulv uten permanent oppbygging slik at det også kan møbleres noe med vanlige pulter/bord til for eksempel gruppe og prosjektarbeid. Rommet må kunne blendes av. Til rommet skal det være et teknisk rom for lyd og lys og hele arealet skal være til sambruk med musikkarealene. Formidlingsrom trinn 6. trinn Mulighet for å blende for lys 5. trinn Formidlingsfunksjon Nødvendig IKT-utstyr Fritt gulvareal Amfi 7. trinn Elevgarderober og toaletter Til hvert hjemmeområde skal det være garderober som plasseres sentralt, synlig og oversiktlig i forhold til elevenes hjemmeområde. Garderobene skal være et tydelig skille mellom ren og skitten sone. Dersom avstanden til personaltoalettene er stor, kan det etableres egne desentraliserte toalett for personalet i hjemmeområdene. På trinn deles det i grovgarderobe og tørrgarderobe. I grovgarderobene er det plass for elever og ansatte å henge av seg regntøy/vått yttertøy og plass til tørkeskap/tørkerom. Garderoben skal være inngangen til hjemmeområdet og utenfor skal det legges til rette med sluk/kum og kran. I tørrgarderobene på alle trinn skal det være en bås på 30 cm bredde per elev med knagger til jakke og bukse, hylle til votter og lue, og hylle med metallrist for sko. I garderobene til 1. og 2. trinn skal det være sittebrett foran hver garderobeplass. I garderobene til trinn skal det være plass for å henge fra seg regntøy/vått yttertøy. Barna i SFO skal bruke garderobeplassen sin i hjemmeområdet. 2

9 VEDLEGG 3 BESKRIVELSE GENERELT LÆRINGSAREAL Noen toaletter plasseres i elevgarderobene og noen i fellesområdene. I hver garderobe skal ett toalett være tilgjengelig fra utearealet. Som prinsipp skal det kun benyttes egne toalettrom, ikke toaletter med skillevegger. Ett av toalettene i hver etasje skal være et RWC og innredes som stellerom med plass til høyderegulerbar stellebenk og dusj. SFO Det er et krav at skolefritidsordningen skal ha arealer ute og inne som er egnet til formålet. Skolens lokaler vil i utgangspunktet kunne være egnet til bruk også for SFO, men det forutsettes tilpasninger til dette formålet for å tilfredsstille de særlige behov som SFO har. Derfor skal SFO ha et eget areal lokalisert nær hjemmeområdene for 1. og 2. årstrinn, men samtidig basere virksomheten sin på sambruk med resten av skolen. I SFO-basen avsettes det areal til leke- og aktivitetsareal med kjøkkenkrok og nærlager. En oversiktlig sone for hente-/bringesituasjon plasseres på egnet sted i basen. Ved behov for samtaler med foreldre bør det legges til rette for sambruk med møterom i hjemmeområdet for 1. og 2. trinn. I tillegg til at SFO-leder skal ha kontorarbeidsplass i administrasjonen, er det også behov for et kontor lokalisert i umiddelbar nærhet til SFO-basen. Dette kontoret kan deles mellom SFO-leder og gruppeleder for SFO. Skolens utearealer skal også ivareta SFO s interesser. SFO og skolen må finne gode løsninger på hvordan en skal utnytte de samlede arealer på en best mulig måte for begge parter. Det er viktig at uteområdet, som er en viktig arena for SFO, legges til rette for slik bruk. SFO oppfordres også til å ta i bruk egnede utearealer og anlegg i skolens nærhet. Fordeling av areal i hjemmeområdene I tabellen nedenfor er det foreslått en løsning på inndeling av rom i hjemmeområde for årstrinnene med storrom, formidlingsrom, grupperom (herunder også forskerrom og rom for spesielle behov), stort formidlingsrom m.m. Areal- og rominndelingen er veiledende, og kan fravikes i skisseprosjektet for å tilpasse arealer i eksisterende bygningsmasse og ved godt begrunnede valg så lenge programmets samlede bruttoareal ikke overstiges (arealene i tabellen er nettoarealer): Sum Arbeidsplasser / storrom Arbeidsplasser / storrom Formidlingsrom Grupperom Grupperom Grupperom Fellesareal Stort formidlingsrom SFO-base Elevgarderober og toalett Nærlager Sum allment læringsareal + SFO og garderober

10 VEDLEGG 4 BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av kravene til de ulike funksjonene i generelt læringsareal og sammenhengen mellom dem i anlegget. Det som avviker fra skolebruksplanen eller er supplert/tilført av skolen, er markert i kursiv. Kjøkken Kjøkkenet skal dekke ulike behov. Hovedbruken vil være i faget mat og helse, men det kan også brukes i fm. arrangementer for elever, foreldre og nærmiljø. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Faget har også en teoretisk del hvor elevene bl.a. skal benytte digitale verktøy i forbindelse med arbeid og diskusjon rundt temaene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Arealene til kjøkkenet skal dekke følgende hovedfunksjoner: o Kjøkkenareal o Bespisning o Lager og støttefunksjoner Kjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for produksjon av mat. På kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I tillegg skal det være en bakesone. I kjøkkenarealet må det også avsettes plass til en tavle. Kjøkkenet kan naturlig inngå som del av produksjonen av mat til kantinen og kombineres med elevbedrift. Av lager og støttefunksjoner er det behov for lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. I arealet skal det være et eget kjølelager i sambruk med skolefrukt/melk ordningen og plass til fryseskap. Det må også tilrettelegges med vaskemulighet for håndduker, kluter og lignende. Bibliotek Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek som er felles for alle ved skolen. Et moderne bibliotek skal dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. Biblioteket skal være et samlingspunkt hvor elever og lærere også har tilgang til digitale ressurser, og være en arena for samhandling og læring. Bibliotek Elevbibliotek Lærerbibliotek Utlånsstasjon ved inngang/utgang Bibliotekar Rom for informasjonsinnhenting Rom for samarbeid Rom for lesing Ulike grupperom I biblioteket avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Plasseringen må være sentral, helst ved bibliotekets inngang/utgang. Bibliotekarens arbeidsplass må være synlig og tilgjengelig for elevene og ha låsbare skap/skuffer. Boksamling skal romme både elevbibliotek og lærerbibliotek. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide og sittegrupper som gir mulighet for lesesamlinger. Av andre funksjoner skal det være presentasjon/utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver. I tilknytning til biblioteket skal det også plasseres noen gruppe-/møterom. 1

11 VEDLEGG 4 BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL Forskerrom/naturfag Naturfag barnetrinn Undervisningen for elevene på 1. til. 4 trinn krever mindre spesialutstyr og det er hensiktsmessig å gjennomføre mesteparten av undervisningen i hjemmeområdet. På trinn, vil det være behov for et eget forskerrom tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner. I forskerrommet skal følgende hovedfunksjoner etableres: Forberedelse /lager Lærerstasjon Forskningsareal for elever Utgang Formidlingsfunksjon Forsknings- og forsøksareal Forberedelses- og lagerareal Direkte utgang til uteområde (om mulig) Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Det må være veggplass til og kables for bruk av digital tavle og digitale hjelpemidler. I arealet skal det være mulig å gjennomføre demonstrasjonsforsøk, og derfor må det være tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Forsknings- og forsøksarealet Arbeidsstasjonene skal tilrettelegges med høye benker med ståplasser/barkrakker og ha vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming med god plass til varierte arbeidsformer og materialer. Demonstrasjonsmuligheten i formidlingsfunksjonen skal også være en del av forsøksarealet. Det skal også nøddusj tilgjengelig og rommet bør ha direkte adkomst utenfra. Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr/kjemikalier til undervisningen. Derfor skal det være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier, og skap- og hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske forberedelser læreren har behov for. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Hverdagskjemi fra ting vi har i hjemmet vil ofte være dekkende for barnetrinnet. Men når elevene en sjelden gang håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper vil det oppstå situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres gjennom at det er lett å ha oversikt over hele avdelingen samtidig. Avdelingen skal ha to separate utganger og bør ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Musikk, dans og drama Det skal etableres arenaer der flere trinn kan samles (konserter, presentasjoner, samlinger) gjerne i tilknytning til rom for musikk, dans og drama. Dette kan også brukes til samling av hele personalet (informasjonsmøter, kurs, tilstelninger). Arealet skal tilpasses aktiviteter som lytting, sang, spill og bevegelse. Slike aktiviteter kan bare i begrenset grad gjennomføres i hjemmeområdet, og arealet til musikk, dans og drama skal Scenefunksjon felles med kantine/allmenning 2 Musikkareal, barnetrinn Øvingsrom/digitalt lydstudio Lager Fritt gulvareal i Lille scene Sittemulighet

12 VEDLEGG 4 BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL derfor ha følgende funksjoner: Hovedrom Øvingsrom Scene Lagerrom Hovedrommet skal ha et større fritt gulvareal til bevegelsestrening og drama. Rommet skal ha demping i / flytende gulv og speil fra gulv til standard takhøyde på en av veggene. Rommet skal fungere som et samlings-/fremføringsrom for musikk, dans og drama. Det skal være mulig å sitte i et trappeamfi - gjerne med låsbare skuffer til oppbevaring av utstyr i trappene. Rommet må tilrettelegges for bruk av mobilt PA-anlegg (lydanlegg), mobil lysrigg og digital tavle. Siden Ulsmåg skole er en stor barneskole skal det i tillegg til selve hovedrommet også være et mindre rom spesielt tilpasset for de yngste barna. Øvingsrommene skal ligge i tilknytning til hovedrommet. Det skal være minst to grupperom/øvingsrom i forskjellig størrelse. Rommene må være tilstrekkelig lydisolert og et av dem skal tilrettelegges for å kunne brukes som digitalt lydstudio. Øvingsrommene må kunne brukes som scene-/sminke-/omkledningsrom i forbindelse med forestillinger og ha plass til å oppbevare utstyr og instrumenter på fast plass, oppstilte og klare til bruk. Scenen skal ha et eget teknisk rom/studio for styring av lyd og lys til scenefunksjonen og planlegges for sambruk med samlingsrom/ aula/ kantine. Lyd og lys må styres fra det arealet hvor aktiviteten foregår, ikke fra et eget rom. Arealet for de tekniske installasjonene bør være skjermet, men nært nok til brukerne. Lagerrommet skal ha plass for ømtålig utstyr og være stort nok til å romme utstyr som bl.a. mobilt PA-anlegg, instrumenter, kostymer og kulisser og kunne låses av fra resten av avdelingen. Hele musikkarealet bør plasseres og utformes slik at det er mulig å dimme for lys og ha kontroll over lydgjennomgang og akustikk. Formingsverksted Kunst og håndverk Formingsverkstedet skal dekke ulike behov. Hovedbruken vil være i forbindelse med faget kunst og håndverk. Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler, tegning og maling. Kreativitet og kunstnerisk utfoldelse ønskes gjenspeilet i utformingen av arealene. Det er viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. De ulike metodene som benyttes bør sees i en helhet slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. I utformingen av avdelingen må det tas hensyn til behovet for å skjerme mot støy og støv. I formingsverkstedet skal det etableres følgende funksjoner: Verksteder for : Lakk og maling (kun u-trinn) Tre og metall Maskin Leire Lagerrom Storrom til tekstil tegning maling digitalt arbeid Utgang Plass til arbeid med tekstil/tegning/maling. Plass til arbeid med tre/metall og eget maskinrom. Plass til arbeid med leire. Plass til arbeid med teknologi og design (f.eks lego league). Plass til uteverksted. 3

13 VEDLEGG 4 BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL Plass til lager. Avdelingen bør ligge på bakkenivå og ha alle rom/verksteder samlet. I rommene må det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Utformingen må ta spesielt godt hensyn til elevenes sikkerhet. Aktivitetene i faget krever god tilgang til lagerplass og det må være plass til låsbar oppbevaringsplass til elevarbeider. En elevplass i hvert verksted skal tilrettelegges for rullestolbruker. Det skal være plass til 30 arbeidsplasser som er tilrettelagt for tegning, maling og bruk av symaskiner. Det skal være tilgang til strøm fra tak ved hver arbeidsplass som også må være forberedt for arbeid med digitale verktøy. Arealet må planlegges for store og høye bord med mulighet for skuffer/skap under. I rommet må det også avsettes veggplass til og kables for digital tavle. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring av elevarbeid og utstyr. Verksted for tekstil/tegning/maling er avdelingens største rom. Fra dette storrommet skal det være tilkomst til avdelingens andre verksteder. Utformingen av hele avdelingen må være slik at det er mulig å ha oversikt over verkstedene samtidig. Rommet skal innredes med tanke på å kunne utnytte areal langs vegger til utstilling av elevarbeider og under bord til oppbevaringsplass. Verksted for tre og metall skal ha plass til 15 arbeidsplasser. Det skal være plass til 8 høvelbenker (to grupper med fire benker med avtrekk) og noen arbeidsstasjoner ved bord/benker. I arealet skal det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, høvel, dreiebenk osv. Det må være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr/verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Verksted for arbeid med leire skal ha plass til 15 arbeidsplasser. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lette å rengjøre og avløp må tilpasses rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til verkstedet. Uteverksted skal gi mulighet for å arbeide med ulike naturmaterialer i kunst og håndverk og undersøkende aktiviteter i naturfag. Det legges til rette for at deler av undervisningen skal kunne foregå utendørs, og i plasseringen og tilretteleggingen av uteverkstedet må en ta hensyn til at det skal benyttes i all slags vær. Uteverkstedsfunksjonen kan dekkes inn i det andre verkstedsarealet. Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for et fjernlager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materiell som leire. Lageret skal ha enkelt tilkomst til avdelingen og kan løses gjennom sambruk med maskinrom eller verkstedet. Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget. Noe som skal gjenspeilets i utformingen av arealene. Det er derfor viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. Utformingen av formingsarealene (ute og inne) kan også med fordel sees i sammenheng med de mangfoldige aktivitetene som skolens prioritering av arbeid med realfag medfører. Her kan være gevinster for begge fag. 4

14 VEDLEGG 5 BESKRIVELSE PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL BESKRIVELSE PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av kravene til personal- og administrasjonsareal. Det som avviker fra skolebruksplanen eller er supplert/tilført av skolen, er markert i kursiv. Arealene til administrasjonen og personalet skal dekke inn de behov skolen har for kontor- og personalarbeidsplasser, samt møte- og pauserom. Administrasjonen med forkontor skal også være et naturlig henvendelsespunkt for besøkende til skolen. Administrasjonsareal Skolens administrasjon og ledelse skal ligge samlet og plasseres sentralt i anlegget med god tilgjengelighet for ansatte, elever og besøkende, fortrinnsvis ved eller nær hovedinngang/allmenning. Det skal avsettes areal til resepsjon/forkontor som er utformet med to arbeidsplasser, en i skranke og en mer skjermet for arbeid med konfidensielt materiale. Videre skal det være kontorarbeidsplasser for rektor og avdelingsledere. Arbeidsplassene til administrasjonen må tilrettelegges for fortrolige samtaler med elever og foresatte. I tilknytning til kontorarbeidsplassene skal det derfor være et møterom/stillerom tilgjengelig. Rektor skal ha enkeltkontor, mens avdelingslederne kan sitte i landskap eller på små enkeltkontorer alt etter hva som er enklest å få til. I tilknytning til administrasjon/ledelse avsettes det areal til støttefunksjoner som rekvisitarom og kopi/produksjonsrom med særskilte krav til ventilasjon/ avtrekk. Tilgangen på møterom av ulike størrelser er nødvendig når arbeidsplassene er i landskap. Antall møterom bestemmes av skolestørrelsen. Minst ett møterom må være tilrettelagt for avvikling av konfidensielle møter ved at det tas hensyn til lydgjennomgang og innsyn. I tillegg skal det være et lite samtalerom i sambruk med telefonrom. Funksjoner som rekvisita og kopi skal slås sammen. Avstanden mellom administrasjon, hvilerom/møterom og personalgarderober bør være kort. Personalarbeidsplasser Arbeidsplassene til lærerne på samme trinn samles i tverrfaglige teamrom (lærerarbeidsrom) med 5-8 personer per rom. Teamrommet desentraliseres til elevenes hjemmeområder, men det skal være adkomst til teamrommet uten å måtte gå via hjemmeområdet. Til hver arbeidsplass skal det være tilstrekkelig oppbevaringsplass for personlig materiell og rommet skal kunne fungere som møterom for teamet. I tillegg skal det være nærhet til flere/andre møterom. Dette kan gjerne være rom som også fungerer som grupperom i læringsarealet. Arealet må gi plass til støttefunksjoner som kopiering og lignende. Innenfor avsatt areal er det plass til delte arbeidsplasser for assistenter (skole og SFO), morsmålslærere, personer med lav stillingsprosent og studenter. Det er ønskelig med vask på teamrommene. Møterom/hvilerom Arealet tilrettelegges med rom av ulik størrelse. Det skal være tilpasset og innredet for personalets behov for både møter, restitusjon og rekreasjon i løpet av arbeidsdagen. Blant annet skal det være et te-kjøkken i området. Det skal være plass til oppslag og de ansattes posthyller. Arealet skal lokaliseres sentralt og i nærheten av administrasjonen, personalgarderober og gjerne kantinen. Arealet kan nyttes til lunchrom. Arealet skal ikke fungere som møterom for hele personalet, til det er det tenkt benyttet annet areal på skolen 1

15 VEDLEGG 5 BESKRIVELSE PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL Personalgarderober og toaletter Skoleanlegget skal ha garderobeanlegg dimensjonert for personalgruppen. Det skal være låsbare skap for alle i personalgarderoben og tørkemuligheter for klær. I garderobearealet avsettes det eget areal til toalett, dusj og omkledningsrom, dette arealet skal være adskilt for kvinner og menn. Et tilstrekkelig antall personaltoaletter plasseres i personalfasilitetene. Hvis avstandene i anlegget blir store skal det også være desentraliserte personaltoaletter. 2

16 VEDLEGG 6 BESKRIVELSE ANDRE FUNKSJONER BESKRIVELSE ANDRE FUNKSJONER I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av kravene til andre funksjoner i anlegget. Det som avviker fra skolebruksplanen eller er supplert/tilført av skolen, er markert i kursiv. Kantine Sentralt i anlegget skal skolen ha en kombinert kantine/allmenning med amfi/aula. Den Store scenen skal være en del av kantinearealet og amfiet. Rommet skal gjerne være høyere under taket enn andre rom. Kjøkkenet bør plasseres ved dette arealet slik at man kan bruke utstyret der til tilberedning og servering/salg av mat. Kantinen bør ligge slik til at den kan brukes i forbindelse med arrangementer utenom skoletid. Det tilrettelegges med garderobeløsning og toaletter - hvorav ett er RWC toalett. FAU har i mange år drevet klubb for elever ved skolen. Dagens tilflukstrom fungerer som klubblokale og det er et sterkt ønske at aktivitetene kan drives videre i det nye bygget for på den måten å tilrettelegge for kontakt og samhandling med nærmiljøet. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenestens rom må ligge samlet og bestå av venterom, toalett og kontorer til helsesøster og skolelege. Arealene til skolehelsetjenesten skal brukes i sambruk med skolen som et ekstra møterom avhengig av helsepersonellets tilstedeværelse. Det må tilrettelegges for oppbevaring av fortrolig materiale. Funksjonen skal ligge nær administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen. Helsetjenesten skal ha plass til bord, stoler og låsbare skap, samt vask/liten laboratoriebenk, plass til synstester (speil vil redusere krav til avstand) og en behandlingsbenk. Kontorene må ha dagslys og god lydisolasjon. Elevrådet Trenger ikke et eget rom, men skal disponere et grupperom/møterom hvor de har et eget skap med plass til litt utstyr. Det vil være naturlig å legge dette til et av grupperommene i avdelingen til trinn. Renholdsrom En hovedrenholdssentral med plass til moppevaskemaskin, tørkemuligheter, kjøleskap for mopper og lager for vaskemidler og utstyr skal etableres. I tillegg skal det være tilstrekkelig med bøttekott med utslagsvask og plass til vasketralle på alle plan. Eiers rom/driftspersonell Rommet disponeres av driftspersonell til arbeid med kontroll og vedlikehold av bygget. I rommet skal det være plass til styringspanel for tekniske anlegg (SD-anlegg), arkiv for byggdokumentasjon, nøkkelskap, PC-arbeidsplass og møtebord med ekstra stoler. Tele- og datasentralen plasseres også i dette rommet som lokaliseres nær skolens ledelse. IKT-rom Rommet skal disponeres av skolens IKT-kontakt og fungere som lager og kontor. IKT-rommet lokaliseres sentralt i bygget i tilknytning til bibliotek. 1

17 VEDLEGG 6 BESKRIVELSE ANDRE FUNKSJONER Lager/ arkiv Det skal etableres lagerareal i hjemmeområdene, til hvert av spesialrommene og i administrasjonen. Ved volleyballhall / samlingsrom skal det være lager for bord og stoler. I tillegg skal skolen ha et fjernlager for inventar og lignende, arealet kan gjerne ligge usentralt, men tilgjengeligheten må være god. Alle lagerrom må kunne låses av og arkiv etableres i tråd med gjeldende regelverk (Arkivloven). Det skal videre være lagerplass for uteleker (SFO) og uteskole. Dette lageret skal ha tilgang fra utearealet. Verksted Det skal være et arbeidsrom/verksted til vaktmester/ driftspersonell. Rommet skal ha plass til oppbevaring av verktøy og utstyr, og det må være plass til at enkle reparasjoner kan gjennomføres. Avfallsrom Det skal settes av areal for håndtering av avfall. Rommet må plasseres med tanke på enkel og effektiv avfallshåndtering. 2

18 VEDLEGG 4 STANDARDBESKRIVELSE SPESIALISERT LÆRINGSAREAL BESKRIVELSE VOLLEYBALLHALL Kroppsøving på grunnskolens ulike trinn består av aktiviteter som bevegelse gjennom lek, allsidig idrett, dans og friluftsliv. Ut fra egne forutsetninger skal elevene oppleve mestring og mestringsglede. Faget skal inspirere til bevegelse, kreativitet og selvstendighet hos den enkelte. I stedet for tradisjonell gymnastikksal skal det bygges en volleyballhall ved Ulsmåg skole. Hallen skal også brukes av ulike lag- og organisasjoner utenom skoletid og må derfor tilrettelegges med eget inngangsparti/vestibyle og god utvendig adkomst. Samtidig bør hallen gjøres tilgjengelig for skolens brukere uten at de behøver å gå ut. Så langt det lar seg gjøre skal idrettsarealet være en del av ren/tørrsone i skoleanlegget. Hallen bør bygges slik at den utgjør en naturlig del av et nærmiljøanlegg, med nærhet til kantine/allmenning, men med avstengningsmulighet mot de ordinære skolefunksjonene. Volleyballhallen skal tilfredsstille krav for tildeling av til tippemidler, men har fått en litt større spilleflate enn minstemålet for å kunne deles i to gode saler (som skolen har behov for). Arealprogrammet i skolen er i tråd med anbefalinger i skolebruksplanen laget med en relativt lav brutto/nettofaktor på 1,30. I volleyballhallen er b/n faktoren 1,2. Veiledende arealprogram for volleyballhallen er som følger: AREALPROGRAM VOLLEYBALLHALL - AREAL MERKNADER SPILLEFLATE (18m x 24m) 432 Inkl. areal for innbyttere/sekretariat SCENE 45 Fast scene, gjerne tosidig bruk mellom samlingsrom og hall GARDEROBE M/DUSJROM OG TOALETT garderobeenheter x 29 m2 ( ) LÆRER-/DOMMERGARDEROBE M/DUSJ OG TOALETT 16 2 garderober x 8m2 UTSTYRSLAGER 55 Ett lager til hver sal (25 +30)m2 STOLLAGER 30 Felleslager med samlingsrom i skolen LAGER ANDRE BRUKERE (NÆRMILJØ) m2 STYRKEROM 50 VAKTROM 10 Uten kjøkken hvis avstanden til kantinekjøkken er kort 2 TOALETTER + HC-TOALETT VED INNGANGSPARTI 12 (6+3+3), behov vurderes i forhold til resten av anlegget RENHOLDSROM 12 INNGANGSPARTI/VESTIBYLE 30 Reelt behov vurderes i forhold til resten av anlegget SUM NETTOAREAL VOLLEYBALLHALL 867 BRUTTOAREAL VOLLEYBALLHALL (nettoareal * 1,2) 1050 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. 1

19 VEDLEGG 8 BESKRIVELSE UTEOMRÅDE BESKRIVELSE UTEOMRÅDE På lik linje med skolebygningene, skal uteområdet utformes fleksibelt og variert. Det skal være plass for målrettet læring, fysisk aktivitet, avkopling og sosialt samvær, lek og opplevelse. Skolens uteområde er en viktig arena i barn sin danningsprosess og deres utvikling av egen identitet, kropp og helse. Et uteområde som tar vare på denne dimensjonen skal gi mulighet for fysisk og mental utfolding individuelt eller i samhandling med andre. Mulighet for valg, kreativitet, kommunikasjon, fantasi, overskride grenser, læring og utvikling blir sentrale stikkord. Uteområdene skal utformes med tanke på alle brukerne. Det bør tenkes på at jenter og gutter av og til ønsker ulike aktiviteter, samt at uteområdet må fungere og gi tilbud til elever med ulike typer funksjonshemming. Det skal være en hovedinndeling i to soner, en for småskolen og en for mellomtrinnet, men det skal ikke være absolutte grenser. Det er viktig at uteområdets særpreg ved å ligge i naturen blir ivaretatt ved å bruke haugene og bergene. Det skal utvikles gode arealer for lek og utfoldelse, men også rom for stillhet og kommunikasjon i mindre grupper. I tillegg til undervisnings- og pauseareal for skolen, skal uteområdet også være en møteplass for nærmiljøet. Fotballbanen som er hjemmebanen til det lokale idrettslaget må beholdes eller evt. gjenskapes. Uteområdet bør etableres slik at framtidige vedlikeholdsutgifter holdes lave. Det vises for øvrig til BKB sine prosjekteringsanvisere. I utformingen skal det tenkes på behovene til ulike aldersgrupper; 6-åringene har behov for aktivitet som krever mye bevegelse. Viktig for videre utvikling er følelsen av å lykkes og lekeplassen må gi mulighet for dette, og for allsidig bruk av kroppen. For årstrinn bør skoleplassen gi utfordringer og spenning, muligheter til å trene på ferdigheter som å løpe og kaste, samt innby til annen fysisk aktivitet. 5. og 6. årstrinn setter ofte pris på ulike former for lek med ball. For 7. årstrinn betyr det i tillegg mye at skoleområdet har møteplasser for ulike former for samvær. Elever på alle årstrinn kan ha behov for et større areal til ballspill og fri lek. Rapporten Skolegården, jungel eller luftegård? En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården (NIBR rapport 2004:1) gir viktig kunnskap om hvordan skolegården og anleggene brukes, hva utemiljø betyr for barns muligheter for å være fysisk aktive, og for det sosiale miljøet på skolen Utforming av uteområde må balanseres mellom ulike hensyn: bil - barn ball - barn oversikt/inspeksjon - de hemmelige rommene produkt - prosess sikkerhet - fysiske utfordringer de stille - de ville orden kaos det permanente - det forgjengelige gutter jenter de funksjonsfriske - de med en funksjonshemming 1

20 VEDLEGG 8 BESKRIVELSE UTEOMRÅDE konstruksjoner - natur (kilde: Tone Lindheim, Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter) Overordnede prinsipper for utforming av uteområdet på Ulsmåg skole: 1. Tilgjenglighet, sikkerhet og fysiske utfordringer Uteområdet skal anlegges etter gjeldende sikkerhetsregler og prosjekteringsanvisere for Bergen kommunale bygg. Samtidig skal det oppfordre til aktivitet og utfordre det enkelte barn til å prøve sine grenser. Det skal være et variert område som tar hensyn til elevers ulike funksjons- og ferdighetsnivå. Uteområdet må utformes slik at behov for regler og restriksjoner begrenses, samtidig som de fysiske rammene ikke begrenser handlingsrommet eller forestillinger om hva man kan. Barn skal stimuleres både motorisk, fysisk, sosialt og intellektuelt. 2. Uteområdene skal være en viktig del av læringsmiljøet Skolebygg og utearealet bør utgjør et helhetlig læringsmiljø. Uteområdene skal være en lærings- og aktivitetsarena i forlengelse av innearealet. En bevisst holdning til hvilke pedagogiske muligheter utearealer kan gi, kan tilføre skolen verdifulle verdier. Det bør legges til rette for at deler av undervisningen kan foregå ute, for eksempel i et uteamfi. En kjøkkenhage gir tomater og urter til arbeidet med mat og helse, og konkrete erfaringer og referanser i naturfag. Den eksperimentelle og forskningsbaserte delen av realfagundervisningen kan med fordel flyttes ut dersom det er tilrettelagt for det. Hvordan velger man for eksempel å lede vann under jorden eller i kanaler på overflaten? Utfordringen er å se utformingen av utearealet og det pedagogiske innholdet i relasjon til hverandre. Den fysiske utformingen åpner opp, eller setter grenser for den pedagogiske virksomheten. 3. Flerfunksjonelle anlegg der barn kan realisere sine prosjekter Monofunksjonelle steder og anlegg har begrenset brukspotensial, fordi flere typer aktiviteter ikke kan foregå samtidig. Tolkningsrommet for egne prosjekter (rolle, fantasi- og konstruksjonslek) snevres inn. Natur på den andre siden har et stort tolkningsrom for ulike prosjekter. Skolegårdene skal være funksjonsåpne steder og anlegg, fordi det appellerer til barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå alle inkluderes. Det stimulerer til et bredere aktivitetsmønster og egenorganiserte aktiviteter. Uteområde preget av mangfold og funksjonsåpne steder fører til at flere barn er i bevegelse også jentene, et bredere aktivitetsmønster og mindre konflikter fordi elevene fordeler seg over større deler av området. Anlegg med bredt brukspotensial gir muligheter for samhandling på tvers av kjønn, alder og funksjonsnivå. 4. Læring og utfoldelse på ulike alderstrinn Det er grunner for å tilby ulike aldersgrupper noe ulike fysiske rammer. Når 6-åringen begynner på skolen, bør ikke overgangen fra hjem og barnehage være for stor. Trygghet, tilhørighet og kontakt med et oversiktlig antall mennesker, kjente og nære omgivelser antas å være behov som er grunnleggende for denne aldersgruppen. I løpet av de fire første årene er det grunn til å anta at de fleste barn utvikler større trygghet, økt fortrolighet med stadig flere personer og økte muligheter for å mestre varierte fysiske og sosiale utfordringer. Utearealene bør reflektere denne utviklingen hos barnet, men en ønsker likevel ikke et uteområde med avgrensede areal tilrettelagt for bestemte alderstrinn eller kjønn. Det er et mål at uteområdet skal tilby ulike aktivitetsmiljøer. Et viktig prinsipp er at hele uteområdet skal være tilgjengelig for alle elevene, men at ulike elever har mulighet til å ta det i bruk på forskjellig vis avhengig av alder, kjønn og funksjonsnivå. 2

21 VEDLEGG 8 BESKRIVELSE UTEOMRÅDE 5. De stille og de ville gutter og jenter Uteområdene skal ha varierte leke- og oppholdsmuligheter. Det skal være rom for både de stille, avslappende aktiviteter og de ville, energiske utfoldelser. Det bør etableres flere sosiale møteplasser, i tillegg til mer intime uterom. Rolige uteplasser kan representere et godt utgangspunkt for uteundervisning. Støyende aktiviteter og arenaer for ballspill, løp og konkurranser bør etableres slik at stille soner skjermes. Gutter velger ofte aktiviteter som ballspill, konkurranser og arenaer hvor de kan demonstrere fysisk styrke. For jenter er det like viktig å være sammen som å gjøre noe sammen. Jenter velger ofte aktiviteter som innebærer turn, dans, natur, rollelek og ballspill. Liden har påpekt at skolegården er den mest kjønnsdelte arena. Skolen skal ta hensyn til at gutter og jenter søker ulike aktiviteter, samtidig skal det i størst mulig grad anlegges kjønnsnøytrale arenaer aktivitetsløyper og klatreløyper kan være eksempler på det. 6. Balansen mellom det permanente og det forgjengelige Det er viktig å utforme utearealer med tanke på mulighet for bruk hele året, og for at barn kan påvirke, skape og endre omgivelsene. Uteareal som endrer karakter etter vær og årstider kan gi spennende muligheter og stimulere fantasi og kreativitet. Planter og grøntareal endrer form og farge, myker opp og gir estetiske opplevelser. Det er interessant å tenke kreativt omkring hvordan bestandige arealer gjennom utforming (kurver/flater) og utsmykking (mønstre/farger) i møte med leker og utstyr påvirker hvordan barn konstruerer aktivitet, tar det i bruk og leker. 7. Utearealene skal tilrettelegges for effektivt og økonomisk vedlikehold Det innebærer at det etableres slitesterke arealer og bruk av slitesterke og bestandig materialer for eksempel sitteplasser i stein, støpte forhøyninger til skate, sykle, ake og klatre. 8. Trafikk og parkering Utearealet skal planlegges slik at parkering, henting og bringing av elever blir trafikksikkert. Det bør utvikles gang-, sykkel- og kjørevegsystem som sikrer god trafikktrygghet på og rundt anlegget. Et tydelig skille mellom trafikk/parkerings- og elevenes gangareal vil bidra til dette. Konkrete ønsker: (som må tilpasses økonomien i prosjektet ifm prosjekteringen) Variert og mangfoldig tilbud for fysisk aktivitet og kreativ lek, gjerne med soner for forskjellige aktiviteter og tilrettelagt for at mange barn kan være i aktivitet samtidig. Elementer av rennende vann. Vannet kan ledes under jorden og i kanaler på overflaten for lek og undervisning. Beholde mest mulig av naturtomten rundt skolen ved å utvikle og tilrettelegge for mer bruk av området (uteskole). Det er viktig at deler av uteområdet er "naturtomt" der barna kan leke. Lager for utstyr og læremidler til uteskole etableres nær forskerrommet. I tilknytning til forskerrommet etableres uteverksted med tilgang på vask/benk, strøm og vann. Fotballbanens størrelse beholdes, men banen kan eventuelt flyttes. (bør på sikt kunne bli kunstgressbane) Asfaltplass til ulike former for ballaktivitet som kanonball, stikkball, slåball osv. Lager/utebod for fysisk aktivitet bør etableres nær ballplass. Eksisterende buldrevegg bevares eller gjenskapes i det nye uteområdet. Ballbinge 3