Rom- og funksjonsprogram
|
|
- Pernille Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aukra kommune Rom- og funksjonsprogram Julsundet Under utarbeidelse Oppdragsnummer:
2 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
3 Innhold 1 Prosjektinformasjon Dimensjoneringsgrunnlag 5 2 Arealprogram Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Overordnede prinsipper for utforming Intensjon med anlegget Generelt om utforming 8 4 Pedagogiske føringer 10 5 Ord og uttrykk 11 6 Inngangsparti og samlingsarena 13 7 Spesialisert læringsareal Bibliotek Musikk Mat og helse Kantinekjøkken Med salgsdisk Naturfag Forskerrom for 5. til 10. trinn Kunst og håndverk 24 8 Avdelinger Nøkkelopplysninger for avdelingene Generell utforming Hva skjer i avdelingene? Elevgarderober og toaletter 33 9 Skolefritidsordning - SFO Generell utforming Sambruk mellom skole og sfo Ledelse og personal Støttefunksjoner Skolehelsetjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste Drifts- og støtteareal 39
4 12.1 Kontorarbeidsplass for drift Lagerareal Renhold Avfallshåndtering Tekniske rom Varemottak Teknisk drift 40
5 1 Prosjektinformasjon Dette funksjons- og romprogrammet skal inngå som del av samlet vurdering av areal og funksjonsbehov ved «Julsundet skole og samfunnshus» Dokumentet er framkommet gjennom et samarbeid mellom Aukra kommune ved enhet for Plan, utbygging og teknikk, Oppvekst og kultur, Julsundet skole og Norconsult. Dokumentet er ført i pennen av Skoleseksjonen i Norconsult, ved Beate Aske Løtveit og Olav Ytre-Arne. Programmet inneholder oversikt over de rammer anlegget skal utformes innenfor, de krav som stilles til anleggets funksjoner, oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene og arealramme med veiledende arealfordeling. Oppdragsgiver er Aukra kommune v/kommunalsjef Geir Göncz Dimensjoneringsgrunnlag Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en skole med 300 elever fordelt på 10 trinn. Tabellen under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen trinn Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 376/ elever pr. trinn Pedagoger Ledelse 4 Rektor, avdelingsledere, merkantil Assistenter 10 Både i skole og SFO Andre ansatte 2 Renhold, tilsyn, drift
6 2 Arealprogram
7 Sammendrag av arealkategorier 376 Pr.elev 270 Pr.elev GENERELT LÆRINGSAREAL , ,0 0,0 0,0 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: 920 2, ,4 0,0 0,0 AREAL STØTTEFUNKSJONER: 647 1, ,2 0,0 0,0 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal , ,6 NETTOAREAL IDRETT 639 1, ,3 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , ,4 SUM BRUTTOAREAL inkl idrettsareal , ,3
8 3 Overordnede prinsipper for utforming 3.1 INTENSJON MED ANLEGGET Aukra kommune ønsker å utvikle Julsundet skole og samfunnshus til et samlende nærmiljøanlegg for fastlandsdelen av kommunen. Kommunen ønsker å skape et anlegg som legger til rette for gode opplevelser, og som har godt omdømme med høy brukertilfredshet og lokal/kulturell identitet. Anlegget, inkludert idrettsareal og nærmiljøfunksjon, skal være en kilde til felles opplevelser og individuell utfoldelse for barn, ungdom og voksne i nærmiljøet, og må derfor tilrettelegges for mange formål og ulike brukere. I tillegg til å være en skole, skal bygget fungere som et nærmiljøanlegg, eller samfunnshus, som blir samlingssted og storstue for bygda. Samfunnshusfunksjonen skal ivareta både frivillig sektors planlagte aktiviteter utenom skoletid, så vel som være et mer uformelt møtested for bygdas befolkning. Eksempelvis skal anlegget kunne brukes til å feire navnedag eller dåp, eller konfirmasjon. Foreldre kan trille innom skolen på sin daglige luftetur med ettåringen, kanskje møter hun der bestefar som har vært på pensjonistkafé i regi av elevbedriften? I skoletiden er det aktivitet ute og inne. Når det nærmer seg skoledagens slutt, kommer kulturskolelærerne til sine timer. Korps, kor og den lokale teaterforeningen øver på ettermiddag- og kveldstid. Kan hende er det en felles musikal som er målet? Fredagsklubben blir trolig ungdommens høydepunkt, mens lørdag og søndag er lokalene leid ut til bryllupsfester og dans, basar eller bursdagsfeiringer. På denne måten blir skoleanlegget noe langt mer enn en skole, selv om det er skoledrift som er primæroppgaven. 3.2 GENERELT OM UTFORMING Etter skoletid skal store deler av anlegget være åpent og tilgjengelig for ulike grupper, og dette må være en sentral premiss for utformingen av bygget. Fordi skoleanlegget skal «eies» og ideelt sett brukes av alle i bygda, er verdier og målsettinger som samhandling, samarbeid, fellesskap, tilhørighet, ansvarlighet, helhet, variasjon og fleksibilitet sentralt.
9 Følgende prinsipper for utforming skal derfor ligge til grunn for planlegging og utforming av bygg og uteområde: Variasjon og fleksibilitet Arealer og rom skal kunne brukes til flere formål flerbruk. Ulike aktører, internt og eksternt, skal kunne sambruke rom og funksjoner. Gode trafikk- og bevegelsesmønstre, flyt, logistikk. Anlegget skal fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden innsyn og utsikt. Det er viktig at anlegget tilrettelegges for et bredt utvalg av aktivitet og fritidstilbud, kunst- og kulturformer, og at tilbudet er godt synlig og lett tilgjengelig for publikum. Ulike aktiviteter må kunne foregå samtidig, og det viktig at man ivaretar både synlighet og skjerming. Lyst, åpent og luftig er stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i vegger og dører skaper oversikt og gode dagslysforhold, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i skolen. Tydelig sonedeling slik at utleie av rom og funksjoner i bygget er enkelt. Fellesskapet er vesentlig, og det kan derfor godt legges til rette for at ulike grupper som driver med ulike aktiviteter møtes. Samtidig vil noen aktiviteter kreve mer skjerming, blant annet lydmessig, og trenger lokaler tilrettelagt for dette. Kulturskolen i Aukra skal benytte skole- og kultursenteret til sine tilbud, og trenger derfor også tilgang til egnede lokaler. På grunn av det mangfoldige tilbudet vil det være behov for sambruk av en del lokaler. Slik får man best utnyttet arealet i bygget. Man skal i så stor grad som mulig unngå spesialiserte arealer som ikke kan brukes av flere grupper. Det vil være nødvendig med en god dialog mellom de ulike aktørene, og en timeplanfordeling av de ulike rommene vil være påkrevd for å oppnå en god arealutnyttelse.
10 4 Pedagogiske føringer Det bør utarbeides et kapittel som beskriver organisering og pedagogisk tenkning i den nye skolen. Formålet er å gi arkitekter og prosjekterende kjennskap til den pedagogiske virksomheten som er tenkt inn i bygget, slik at vi får et samsvar mellom ønsket pedagogisk praksis og arkitektonisk funksjonalitet. Må utarbeides på et senere tidspunkt. For eksempel: - Pedagogisk plattform - Pedagogiske modeller - Organisasjonsstruktur
11 5 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Fleksibel Flerbruk Sambruk Fellesareal Generelt læringsareal Spesialiserte arealer Avdeling Et fleksibelt anlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Når et areal kan brukes til flere formål Når et areal brukes av flere ulike brukergrupper, for eksempel skole og nærmiljø. Areal og rom som er tilgjengelige for flere elevgrupper/brukere av skolen, for eksempel vrimleareal, kantine, sosiale møteplasser. I avdelingene kan det være snakk om rom og funksjoner som er tilgjengelig for flere trinn samtidig. Dette kan være lesekrok, miniamfi, grupperom ol. Arealer som benyttes til ordinær undervisning, elevenes hjemmeområde eller trinnareal er eksempel på generelt læringsareal. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinnene. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk og musikkrom. Arealet som tilhører bestemte årstrinn. Alle elever har fast tilhørighet til en slik avdeling. 1. til 4. trinn utgjør en avdeling
12 5. til 7. trinn utgjør en avdeling 8. til 10. trinn utgjør en avdeling Trinn Elevgruppe Team Formidling Skoletime Undervisningsøkt Elevgruppen på samme årstrinn. En gruppe elever fra samme trinn eller fra flere trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever i samme avdeling. Situasjon der lærer eller andre gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for en elevgruppe. I en framtidsrettet skole må formidling kunne foregå ved hjelp av digitale verktøy. En skoletime er på 45 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. Lengden på en undervisningsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere.
13 6 Inngangsparti og samlingsarena Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til en foaje. Her i fra skal det vises vei til ulike funksjoner i bygget i form av tydelig skilting og digitale oppslagstavler. I det daglige vil elevene benytte sine desentraliserte innganger når de kommer til skolen. Administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som bibliotek, musikk og kantine, skal være en del av dette området, eller enkelt finnes herfra. Fra foajéen skal man enkelt nå skolens samlingsarena. Dette skal fungere som en samlingsarena for skole og nærmiljø. Området skal være et sted for fellesaktiviteter og opplevelser. Her skal være mulig å gjennomføre større arrangementer som samlinger ved høytider og feiringer, informasjonsmøter, teaterforestillinger, konserter, musikaler, filmfremvisninger, galleriutstilling, kafé m.m. Dette skal kunne skje i regi av skole eller nærmiljø, både på dag- og kveldstid. Det er ønskelig at samlingsarenaen fungerer som en slags storsal og skal derfor ses i sammenheng med både musikkavdelingen, biblioteket og et kjøkken-/kantineområde. Her er ønskelig med et sentralt plassert trappeamfi/kunnskapstrapp hvor man kan samle et stort publikum både i skoletiden og i andre sammenhenger. I skoletiden skal amfiet kunne brukes til forestillinger og samlingsstunder. Det må derfor være tilstrekkelig gulvplass foran amfi/kunnskapstrappen slik at gulvareal kan fungere som scene uavhengig av å åpne opp musikkrom. Samtidig skal gulvareal sammen med scene i musikkrom gi et enda større og mer tilrettelagt sceneareal. Alle skolens elever skal kunne samles i og rundt amfiet. Det er viktig at alle kan se og høre godt, og at det er nok sitteplasser. Det er ønskelig at dette området forstyrres unødig av trafikk inn og ut av bygget. Trappeamfiet ønskes også brukt i andre sammenhenger enn til forestillinger og fellessamlinger. Det skal være naturlig for elevene å sitte her og lese, samarbeide med medelever, vente på noen osv. Med andre ord skal dette arealet være et treffsted i både faglige og sosiale sammenhenger. Materialvalget bør være robust og legge til rette for utstrakt bruk.
14 Ved ulike forestillinger er det behov for at publikum kan sitte ned og se godt. Til andre arrangementer er det ønskelig med stående publikum eller en løsning med kafébord. Enkelte ganger er det behov for å dekke langbord, eller å legge til rette for dans. Samlingsarenaen skal ha gode lysforhold og mulighet for god blending. Særlig i sceneområdet bør det være gode løsninger for lysskjerming og blending. I arealet skal det derfor legges opp til en kombinasjon av sitte- og ståplasser, slik at denne delen av bygget kan brukes til nevnte sosiale og faglige aktiviteter. I tillegg må det avsettes plass til utstilling av elevarbeider m.m. Det er svært ønskelig å legge til rette for at eksterne brukere kan besøke/bruke samlingsarenaen også på dagtid. Det kan være foreldre i barselpermisjon som møtes, eller pensjonister. De vil ønske å samtale, lese aviser, handle i elevbedriftens kafé, låne bøker (dersom det legges til rette for folkebibliotek) ol. Det er da ønskelig med en noe skjermet areal for disse besøkende, slik at de opplever at de kan sitte noe tilbaketrukket og observere barn og ungdommer uten å selv være sentrum for aktiviteten. Følgende illustrasjon viser ne mulig plassering av de ulike funksjonene. Musikkrommet skal ligge nær et eventuelt trappeamfi, slik at dette kan fungere som scene, og at man enkelt har tilgang til instrumenter, omkledningsrom mm. I taket må det legges til rette for utstyr til lyd og lys, i tillegg til oppheng av sceneteppe både i forkant og
15 bakkant av scenen. I forbindelse med sceneområdet må det være lerret og prosjektor. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner ol. Samlingsarenaen skal kunne tas i bruk til formidling uten mye «rigging». Bibliotek må plasseres i dette området, som blir skolens «hjerte». Nærhet til skolekjøkken gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. Funksjonene kan fordeles over flere plan. Plassering av gymsal eller eventuelt idrettshallen må ses i sammenheng med samlingsarenaen, slik at en kan utvide arealet ved å åpne opp mellom samlingsarena og idrettsareal, for eksempel ved 17. mai-feiringer eller julemessen. Det kan være ønskelig at kunst- og håndverksavdelingen er i nærhet av musikkrom/scene for arbeid med kulisser og kostymer, men dette er ikke avgjørende for utforming. Plassering av et eventuelt auditorium bør også ligge i dette området slik at utleie, bespisning i forbindelse med kurs ol, enkelt kan gjennomføres. Det kan derfor være ønskelig å ha auditorium i samme etasje som kantine. Samlingsplassen må være lys og trivelig, gjerne noe høyere under taket enn andre rom. Det må være tilgjengelige toalett ved større arrangementer. Samlingsarenaen skal fungere både som konsertlokale og som en uformell møteplass i det daglige. Akustiske forhold som ivaretar variert bruk er avgjørende. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Anlegget må ha sonedeling, eventuelt med elektronisk adgangskontroll, slik at ulike deler kan være tilgjengelig for ulike leietakere. Dette kan løses med et system for adgangskontroll. For eksempel i form av kortløsning, eventuelt supplert med bi-innganger.
16 7 Spesialisert læringsareal 7.1 BIBLIOTEK Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sentralt i bygget nær fellesfunksjoner som inngangsparti/foaje og samlingsarena Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, PC-arbeidsplasser Åpent og tilgjengelig gjennom hele skoledagen «Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek, felles for alle ved skolen. Anleggets nærmiljøperspektiv gjør det aktuelt å vurdere om folkebiblioteket skal lokaliseres hit. Et moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter for alle på skolen. Elever og lærere skal ha tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for elever og ansatte. Her skal man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. En sentral plassering sikrer at biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører. Biblioteket bør være et rolig sted, samtidig som det skal være et sted for aktivt læringsarbeid.. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig, glass og gitterløsning ved stenging, kan bidra til en ønsket fysisk og visuell åpenhet. Slik blir bibliotek og trappeamfi, som tidligere nevnt, en del av skolens «hjerte». Det er ønskelig at biblioteket «strekker seg ut» i kantineområdet slik at det blir naturlig å arbeide sammen ved bord, gjøre lekser, bla i bøker eller aviser ved bord eller i trappeamfiet der. Slik kan også
17 nærmiljøet ta skolen i bruk gjennom å oppsøke folkebiblioteket på dag- eller ettermiddagstid. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide, og det må tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver. I biblioteket skal det avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det må i tillegg være tilrettelagt for en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket. Arbeidsplassen må være synlig og tilgjengelig og ha låsbare skap og skuffer. Arbeidsplassen bør også ha dagslys. Boksamlingen skal romme både elevbibliotek og et lærerbibliotek, der ressurser som lærerveiledninger, filmer og annet materiell skal kunne oppbevares. Et lite lagerrom skal være tilgjengelig. Det er ønskelig med grupperom i tilknytning til biblioteket, men dette må ses i sammenheng med plassering av møterom og grupperom generelt. 7.2 MUSIKK Elever 30 Pedagoger 1-2 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Hele skoledagen, i SFO-tiden og utleie ettermiddag og kveld. I tilknytning til samlingsrommet, amfi og kantine. Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Scene, hovedrom, øvingsrom, lager Rom må utformes slik at de i størst mulig grad kan brukes uavhengig av hverandre Utsyr må kunne henges på vegg. Sikkerhetskrav Lydforhold Øvingsrommene må lydisoleres for bruk av blant annet
18 slagverk. Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Ønskelig med mulighet for full blending. Musikkavdelingen skal benyttes til teoriundervisning, dans, drama, komponering og felles musisering. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv der dans skal foregå. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med fellesfunksjoner i samlingsarenaen ved inngangspartiet, slik at en kan åpne opp mot dette arealet og musikkrommet kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i et rom. Der skal det tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når rom fungerer som scene. Det er et ønske at rommet kan blendes helt av for å kunne fungere som black-box. Øvingsrommene i musikkavdelingen skal kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Øvingsrommene bør utformes slik at det blir enkelt å holde oversikt og det blir god visuell kontakt mellom rommene. Det er ønskelig at rommene kan brukes av elever i friminutt eller fritimer. Enkelte øvingsrom bør derfor kunne nås uten å gå via øvrige musikkrom. Løsninger hvor øvingsrom er synlig fra kantineområdet, kan være spennende. Lagerplass for instrumenter og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. Det er ikke nødvendigvis behov for et eget rom til kostyme, men lagerplassen må kunne låses av. Det må settes av rikelig med lagerplass også til eksterne brukere til korpsutstyr, kulturskoleinstrumenter, utstyr til lokale kor og sanggrupper ol. Lagerrom bør enkelt kunne nås utenfra, slik at tungt utstyr ikke må bæres langt fra bil. I hele musikkarealet skal det være mulig å dimme for lys, og omkringliggende funksjoner må skjermes for lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne foregå samtidig som øvingsrom er i bruk, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig.
19 Avdelingen skal kunne leies ut på ettermiddag- og kveldstid. Musikkrommet skal i tillegg til å fungere som scene, kunne være dansegulv for ungdommer ved kveldsarrangementer (fritidsklubb), eller for eksempel ved bryllupsfeiringer. Det må derfor være mulig å åpne opp rommet mot samlingsarenaen. Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av funksjoner: 7.3 MAT OG HELSE Nær samlingsarenaen plasseres rom for undervisning i mat og helse. I tillegg til dette rommet skal det være et kantinekjøkken som kan brukes både av skolen og nærmiljø (ved utleie). Illustrasjonen viser fordelingen av de ulike arealene:
20 Tabellen viser bruk av mat og helse-rommet / skolekjøkkenet: Elever samtidig 16 Pedagoger Brukstid 1 pedagog Daglig i skoletiden. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Plassering i forhold til andre funksjoner Nær kjølerom, vaskerom og lager. Nær tilstøtende kjøkkenrom til kantine/kafédrift. Nær samlingsarena med amfi og auditorium. Soner/funksjoner Sone for matlaging for inntil 4 arbeidslag a 4 elever, samt demonstrasjon, kjølerom, lager og oppbevaring, stell av tøy. Sone for formidling/teori og bespisning. Utforming Innredning og utstyr Arbeidsbenker med vask, vaskemaskin og tørketrommel til tøy, oppvaskmaskiner, «koke-steke-øy». Skapplass til felles utstyr og dekketøy. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Elevene på 1. til 4. trinn vil ofte kunne benytte seg
21 av en eventuell kjøkkenavdeling i tilknytning til SFO, mens elevene på 5. til 10. trinn i større grad vil benytte mat og helse-rommene. Skolekjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for undervisning i produksjon av mat. I kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I kjøkkenarealet må det også avsettes plass til en tavle. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever, som sammen tilbereder et måltid. Kjøkkenet skal utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat. Det er for øvrig viktig å legge til rette for at kjøkkenet kan brukes i forbindelse med tilberedelse og/eller distribusjon av skolemat dersom dette innføres på et senere tidspunkt. Det er behov for vaskerom, kjølerom og fryseskap, samt lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. Det må etableres et eget vaskerom til vask og stell av tøy. Det skal også etableres gode løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er ikke et krav at denne funksjonen må ligge ved skolekjøkkenet, men elevene må kunne hente frukt og melk selv. Det er viktig at aggregat til kjølesystemer plasseres slik at det ikke forstyrrer undervisning eller annen virksomhet i skolen. Det er ønskelig med utgang til uteområde med hardt dekke til bord og stoler, og nærhet til skolehage fra kjøkken. 7.4 KANTINEKJØKKEN MED SALGSDISK Kantinekjøkkenet skal brukes til tilbereding og salg av enkel mat i skoletiden, og kafedrift i forbindelse med arrangementer på ettermiddag- og kveldstid. Kantinekjøkkenet skal ha egen inngang, og skal kunne brukes både i kombinasjon med skolekjøkken og separat fra dette. I tilknytning til kantinekjøkkenet skal det være en salgsdisk. Her må være plass til at mange mennesker skal kunne selge og handle over disk samtidig. Tabellen gjelder eget kjøkkenrom til kantine / kafédrift: Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Ved arrangementer på kveldstid og i helgene, eventuelt også i skoletiden (elevbedrift og kafédrift). Nær kjølerom og lager. Nær tilstøtende mat og helse-rom. Nær samlingsarena
22 Soner/funksjoner Salgsdisk med kapasitet til å servere mange samtidig. Sone for bespisning i tilstøtende fellesareal Utforming Innredning og utstyr 1 stor komfyr og stekeovn. Integrert kjøleskap med god kapasitet (kjølevegg med skyvedører). Tilberedingsbenk. Steamer. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) 7.5 NATURFAG Forskerrom for 5. til 10. trinn Elever samtidig Inntil 30 elever Pedagoger 1-2 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Daglig i skoletiden I nærheten av kunst og håndverk. Direkte utgang til uteområde. Sone for elevforsøk og demonstrasjoner/formidling. Forberedelsesrom. Lagerareal. Utforming Innredning og utstyr Planlegges slik at elever fra 10 til 16 år kan arbeide funksjonelt i arealene. Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp og strøm. Digital tavle, digital lupe/mikroskop.
23 Sikkerhetskrav Nøddusj med sluk i gulv, avtrekk ved arbeidsplassene, hovedbryter for stikkontakter på elevarbeidsplassene. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Selv om mye av undervisningen kan og vil foregå i avdelingene, vil det for trinn være behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget forskerrom/ naturfagrom. Forskerrommet består av to ulike funksjoner: en formidlingsfunksjon og et forsøksareal. Disse funksjonene skal være innenfor samme rom. Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og det som demonstreres. I arealet skal det være mulig å gjennomføre demonstrasjonsforsøk, og det må derfor være tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen må tilrettelegges for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital tavle. Forsøksarealet må planlegges etter de lover og forskrifter som gjelder. Det skal blant annet være førstehjelpsutstyr tilgjengelig og nøddusj med sluk i gulv. Det er ønskelig med direkte adkomst utenfra. Det skal være tilrettelagte arbeidsstasjoner til elevene med vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges slik at elever fra trinn kan arbeide effektivt. Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr og kjemikalier. Derfor skal det være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier (gjerne på hjul), skap- og hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske forberedelser læreren har behov for. Her skal også være plass til integrert kjøleskap, to dype vasker, samt plass og opplegg for oppvaskmaskin. Det er behov for lagringsplass i forbindelse med forskerrommet. Dette kan gjerne løses slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet.
24 Utformingen skal vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever. Samtidig må oppbevaring av farlige stoffer være i låsbare skap med eget avtrekk. Sikkerhet. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Men når elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper kan det oppstå situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas gjennom at de til en hver tid gjeldende lover og regler følges. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres. Læreren må ha god oversikt over hele avdelingen. I arealet må det være mulig å bevege seg uten å flytte på bord/utstyr. Videre skal avdelingen ha to separate utganger, og ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Ulike typer brannslukkeutstyr må være lett tilgjengelig. Det skal være en hovedbryter for strømforsyningen til forsøksstasjonene. 7.6 KUNST OG HÅNDVERK I skoletiden benyttes denne avdelingen hovedsakelig av 5. til 10. trinn. De yngre elevene bruker som oftest eget forskerrom/grovverksted og avdelingene til ulike formingsaktiviteter. Elever samtidig 30 Pedagoger 1-2 Brukstid Daglig i skoletiden. Avdelingen skal kunne brukes av elever i SFO, og av kulturskolen. Ettermiddag og kveld skal den kunne leies ut til kurs- og lagsvirksomhet. Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak. Areal for tre- og metallsløyd, tekstil/tegning/maling, leire. Maskinrom. Nærlager og fjernlager. Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete, støyende og skitne arealer skjermes fra rene. Innredning og utstyr Se omtalen av de ulike funksjonene.
25 Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Tilfredsstille gjeldende krav Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. Kompetansemålene elevene arbeider mot er ofte sammensatte, og krever at ulike metoder og materialer benyttes for å løse oppgaven. For eksempel kan elevene få i oppgave å designe en lampe. Det kan da være aktuelt å bruke alle verksteder, kanskje også naturfagrommet for å løse oppgaven. Rom og funksjoner må derfor sees i sammenheng og danne en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Det er derfor viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen må det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Kunst- og håndverksavdelingen skal kunne brukes av eksterne brukere på kveldstid. I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med tre/metall og eget maskinrom Arbeid med leire Lager Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre:
26 Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 30 arbeidsplasser. Dette er avdelingens hovedrom, og inngangen til avdelingen bør ligge her. De andre verkstedene skal plasseres rundt dette rommet slik at det er enkel tilkomst fra hovedrommet. Læreren skal kunne oppholde seg her og ha oversikt over hva som foregår i de ulike verkstedene. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det også avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring av elevarbeid og utstyr gjerne integrerte løsninger med kombinasjon av skuffer, skap og hyller. Synlige stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Glassdører i skap er derfor flott. Verksted for tre og metall skal ha plass til 12 arbeidsplasser. Det skal være plass til 12 høvelbenker (tre grupper med fire benker med avtrekk). Benkene skal være utformet slik at de har en felles flat bordplate uten fordypning til verktøy, men med funksjoner for å spenne fast materiale. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet skal det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Rommet skal utformes slik at det også kan brukes til sølete aktiviteter som leire og maling. Rommet skal ha nærhet til maskinrom. En lærer som arbeider i maskinrommet skal kunne se elevene som arbeider i verkstedene. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, dreiebenk osv. Det må være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Det er normalt sett bare læreren som skal bruke dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. 1 verksted for arbeid med leire og maling skal ha plass til 20 arbeidsplasser. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lett å rengjøre og avløp må tilpasses rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til verkstedet.
27 Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for et lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer. Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. Uteverksted skal gi mulighet for å arbeide med ulike naturmaterialer. Det skal legges til rette for at deler av undervisningen kan foregå utendørs i all slags vær. Derfor er det viktig med enkel tilkomst utenfra, og avdelingen bør ligge på bakkenivå.
28 8 Avdelinger 8.1 NØKKELOPPLYSNINGER FOR AVDELINGENE Arealer for årstrinn Elever Pedagoger Brukstid i avdelingen Plassering i forhold til andre funksjoner Innredning og utstyr elever per trinn 1 3 per trinn Ca. 22 av 25 skoletimer per uke per elevgruppe Nær SFO Digitale tavler i alle rom hvor det skal foregå formidling, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, sofa/myke møbler, skap og hyller til oppbevaring. Fast installerte trappeamfi eller lignende for å unngå rigging. Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %) Arealer for årstrinn Elever Pedagoger per trinn 1-3 per trinn
29 Brukstid i avdelingen Plassering i forhold til andre funksjoner Innredning og utstyr Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe Nær de spesialiserte læringsarealene. Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, skap og hyller til oppbevaring. Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning i store eller mindre grupper. Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %) Arealer for årstrinn Elever Pedagoger Brukstid i avdelingen Plassering i forhold til andre funksjoner Innredning og utstyr per trinn 2 4 per trinn Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe Nær de spesialiserte læringsarealene. Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, skap og hyller til oppbevaring. Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning i store eller mindre grupper. Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %)
30 8.2 GENERELL UTFORMING De rom og funksjoner som 1-4. trinn, 5-7. trinn og trinn har til disposisjon skal være samlet i tre avdelinger. På den nye skolen vil det være mellom 60 og 180 elever i hver avdeling. Det skal etableres tre avdelinger, hver med sammenhengende arealfunksjoner for elever tilhørende aktuelle avdeling. Det vil si at elever i en avdeling har enkel tilgang til alle rom og ulike læringsmiljøer i avdelingen. Avdelingen skal bestå av varierte læringsarealer og utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene i avdelingen. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom, og støyende og rolige aktiviteter må kunne foregå til samme tid i en avdeling. For de minste elevene vil det være naturlig å bruke avdelingen til de fleste formål, mens de eldre elevene i økende grad vil benytte seg av spesialrom også. I avdelingen skal elevene møte ulike læringsmiljøer, delta i ulike læringsaktiviteter og oppbevare utstyr og materiell som bøker og annet. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på ulike trinn. Arealene i avdelingen skal deles i mer private hjemmeområder og fellesfunksjoner for hele avdelingen. Hvert trinn skal ha et slikt hjemmeområde fra 1-7. trinn trinn skal ha to hjemmeområder på hvert trinn. Rom og arealer i avdelingen må utformes slik at læreren har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner). Alle avdelinger skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn. Alle hjemmeområder skal ligge mot yttervegg. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom avdelingene, og mellom de ulike rommene innenfor hvert avdeling. Det skal være desentraliserte innganger, slik at elevene kommer direkte til sine garderober og sin avdeling når de kommer til skolen. De skal ikke måtte krysse andres avdeling i løpet av skoledagen.
31 8.3 HVA SKJER I AVDELINGENE? Avdelingen er det området hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr. Opplæringen i avdelingene varierer mellom formidling, kreative og praktiske læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, refleksjon og samtale, veiledning og oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og samarbeid også på tvers av trinn. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i avdelingen samtidig. I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle og annet relevant utstyr. Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Formidling. Formidling må kunne skje i alle rom i avdelingen, men det er i tillegg ønskelig å legge til rette for at dette kan skje i et litt annet miljø enn tradisjonelle «klasseromssituasjonen», for eksempel i et amfi, «Colosseum» eller lignende. Her skal det være mulig å samle elever for kortere informasjons- eller fellesøkter. Ved slike anledninger er det ikke nødvendig at elevene sitter ved et bord, og det bør derfor velges en løsning med trappeamfi eller lignende som egner seg til spontane samlinger. Det er viktig at løsningen er fast installert slik at lærerne ikke må rigge til noe når de vil samle elevene. Slike samlinger vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen. Ungdomstrinnet skal ha et auditorium hvor hele trinnet kan samles, men også i disse avdelingene er det ønskelig med et læringsareal som egner seg til korte informasjons- og fellesøkter og presentasjoner, framvisninger eller diskusjoner og samtaler, i en mer nær/intim setting enn et tradisjonelt klasserom. Varierte organiseringsformer. Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i grupper av ulik størrelse. Ved større tema- og prosjektarbeid, eller ved bruk av læringsplan er det behov for å åpne opp slik at større deler av avdelingen (elever og lærere) kan arbeide i større arbeidsfellesskap. Det er da viktig at man har tilgang til rom av ulik størrelse og at det er mulig å åpne opp mellom rom, skyvedører i glass er ønskelig. Det skal ikke brukes foldevegger. Ulike læringsaktiviteter. Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle avdelinger. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom ulike aktiviteter. Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og
32 noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i avdelingen må være variert og fleksibel, og det må være enkelt å forflytte seg mellom rommene. Arbeid i mindre grupper, elevsamtaler og mer uformelle sosiale møter. Det kan skje i grupperom, eller i mer åpne arealer, rundt et bord eller i en mer uformell setting, for eksempel i en sofa. De fem grunnleggende ferdighetene; regne, lese, skrive, lytte og digital ferdighet kan være utgangspunkt for/gi idéer til utforming. De fem grunnleggende ferdighetene (lese, skrive, muntlig, regne og digital) kan være utgangspunkt for utforming av arealer, og hvordan man tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for aktiviteter som innebærer å lese og lytte, gjerne med mulighet for et lite trinnbibliotek og bokutstilling. De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte forflytte seg vesentlig, samtidig kan behov for avgrensing og skjerming løses gjennom å etablere hjørner og kroker i fellesarealene. Alle materialer og alt inventar må være av robust kvalitet. Lager. Aktive barn lærer best enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hver avdeling skal derfor ha et praktisk nærlager. Elevene bør enkelt kunne finne frem til materiell selv når det er ønskelig. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i avdelingene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Alle avdelinger skal ha vaskerenne i adaptert høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm høyde for trinn, og 90 cm for trinn. Det er naturlig at avdelingene utformes noe ulikt. Elevene skal oppleve at de vokser med bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Yngre barn ligger like gjerne på et gulv med læringsmateriell som på ved et bord, eldre elever har kanskje større behov for den uformelle møteplassen. Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted». Illustrasjonen viser eksempel på funksjoner i en avdeling.
33 Det er også viktig at det i hver avdeling legges det til rette for elever med spesielle behov, for eksempel stellerom. Dette kan løses ved at ett av grupperommene legges til rette for denne funksjonen. 8.4 ELEVGARDEROBER OG TOALETTER Hver avdeling skal ha egne desentraliserte innganger med garderobe og toalett. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og våt, skitten sone ute. Garderobene i avdelingen kan med fordel seksjoneres noe slik at elever på det enkelte trinn samles. På trinn skal garderoben deles i våt og tørr sone. I våtgarderoben skal det være plass til elevenes skotøy og ytterklær. Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser. For årstrinn skal det være felles garderobe for skole og SFO trinn må også sikres plass til byttetøy og kunne henge fra seg bag/veske til gymtøy trinn er det aktuelt med låsbare skap (kodelås). Garderobene må ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv skal det være varme, sluk og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørke opp.
34 Alle innganger skal hindre at smuss og skitt kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode og dimensjonerte løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngang til 1.-2 trinn/sfo. Tørrgarderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og plass til å henge fra seg skolesekk, en jakke og bukse, hyller til sko, lue og votter og oppbevaring av skiftetøy. Elevene på 1. og 2. trinn skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin. Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha metallrist i hyller, skoknagger på vegg, vegghengte hyller og lignende. Materialvalget må sikre minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal legges til rette for bruk av innesko. Garderoben skal være oversiktlig og synlig fra øvrig avdeling, og man må unngå skjulte mobbesoner. Det er positivt dersom tørrgarderoben kan brukes som en utvidelse av læringsarealene. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Dette toalettet kan plasseres i grovgarderoben/den skitne sonen. Det skal også være tilstrekkelig antall toaletter tilgjengelig fra den rene sonen, det vil si minst ett toalett per 20 elever i avdelingen. Ett av toalettene i hver avdeling skal være tilrettelagt for handicappede.
35 9 Skolefritidsordning - SFO SFO skal ha eget areal, nær garderobe og avdelinger for trinn. En naturlig plassering av SFO vil være mellom avdelingene for 1. og 2. trinn. Det er avsatt eget areal til SFO i arealprogrammet. SFO skal i tillegg til dette basere seg på sambruk med skolen. Arealet som er avsatt til SFO i arealprogrammet skal dermed ikke romme alle aktiviteter. SFO skal være en integrert del av skolen, og avdelingene skal utformes og tilpasses behovet for læring, lek og aktivitet. Elevene skal oppholde seg i det samme arealet i skole og fritid. Dette stiller krav om et tett og godt samarbeid mellom de som jobber i avdelingen. Vi tror at i fremtidens skole vil barna i større grad veksle mellom skole og fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet. Elevene skal benytte garderobene i avdelingene også i SFO-tiden. Det skal være et handicaptoalett med dusj i nærheten av SFO. Det må legges til rette for gode lager/skap som kan låses av slik at alt ikke er tilgjengelig til enhver tid. De voksne har felles garderobe med resten av personalet. I tillegg skal det avsettes ekstra plass til utedresser for SFO-personalet nær SFO. Disse skal ikke henge synlig, og må oppbevares slik at de tørker effektivt. 9.1 GENERELL UTFORMING Følgende funksjoner kan være aktuelle, men må beskrives nærmere: Storrom med kjøkken Arbeidsplass for ansatte Lagerplass ute og inne
36 9.2 SAMBRUK MELLOM SKOLE OG SFO Må beskrives nærmere.
37 10 Ledelse og personal Må beskrives nærmere. Skal inneha rom- og funksjoner til følgende: Administrasjon og ledelse Desentraliserte teamrom med lærerarbeidsplasser Personal- og møterom Personalgarderobe
38 11 Støttefunksjoner 11.1 SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten må beskrives 11.2 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Må beskrives
39 12 Drifts- og støtteareal 12.1 KONTORARBEIDSPLASS FOR DRIFT Må beskrives 12.2 LAGERAREAL Lagerbehov må beskrives nærmere brukere, antall og størrelse, nærlager-fjernlager, ute-inne RENHOLD Må beskrives nærmere, noen stikkord: Renholdsentral Bøttekott Lagerbehov Kontorarbeidsplass 12.4 AVFALLSHÅNDTERING Rom eller skur for kildesortering. Dette må plasseres med omtanke for trygg tilkomst med bil TEKNISKE ROM Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske løsninger og løses innenfor byggets bruttoareal. Utformingen av rommene må ta hensyn til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold.
40 12.6 VAREMOTTAK Anlegget skal ha eget varemottak, med trygg tilkomst for varelevering. Varemottaket skal fungere i kombinasjon med lager for drift og renhold, verkstedsplass for driftsansvarlig og kontor for drift/renhold. I varemottaket skal det være tappekran tilgjengelig TEKNISK DRIFT Driftspersonell skal ha eget areal for teknisk drift av bygget. I arealet skal det være plass til verkstedsbenk og oppheng av verktøyskap, samt håndlager av materialer og komponenter. Det settes av plass for kontorfunksjon for styring av SD anlegg.
Rom- og funksjonsprogram
Fauske kommune Rom- og funksjonsprogram Vestmyra skole med spesialpedagogisk avdeling og gymsal Rev Dato: 22.10.2013 Beskrivelse Utarbeidet balo hahog Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerSarpsborg kommune. Vedlegg 5 Utforming av læringsarenaer/skoleanlegg Rom- og funksjonsbeskrivelser
Sarpsborg kommune Vedlegg 5 Utforming av læringsarenaer/skoleanlegg Rom- og funksjonsbeskrivelser Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS
Detaljer05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk
Trondheim eiendom - utbygging Huseby og Saupstad/ Kolstad (HSK) Plan- og designkonkurranse 05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk Innhold 1. Bakgrunn, to skoler på samme tomt... 2 2. Dagens skoler...
DetaljerAtrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse
Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus Dialogkonferanse 12.04.2018 Målsetning for skolen: Atrå barne- og ungdomsskole skal ha kapasitet for 250 elever Skoleanlegget skal fremstå som en integrert barne- og
DetaljerForprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3
Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass
DetaljerJulsundet skole, utbygging.
Aukra kommune Julsundet skole, utbygging. Kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag. 2013-05-30 30.5.13 Første versjon OYA/BALO DL OYA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet
DetaljerRom- og funksjonsprogram
Hammerfest kommune Rom- og funksjonsprogram Baksalen skole Rev. Dato: 17.10.2015 Beskrivelse Rom og funksjonsprogram Baksalen skole Utarbeidet: Beate Aske Løtveit Fagkontroll: Endre Ljones Godkjent: BAL
DetaljerNY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor
NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal
DetaljerBESKRIVELSE AV ENDRINGER I EKSISTERENDE BYGG
BESKRIVELSE AV ENDRINGER I EKSISTERENDE BYGG I de eksisterende skolearealene vil det, foruten bygningsmessige og tekniske oppgraderinger som er beskrevet i kap. 4 i byggeprogrammet, være snakk om enkel
DetaljerSkolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes
Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.
DetaljerRom- og funksjonsprogram
Larvik kommunale eiendom KF Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage 2012-12-15 Oppdragsnummer: 5114693 Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter
DetaljerUtvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen
Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak
DetaljerPresentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner
Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole
DetaljerSjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Innendørs
Sjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Innendørs Dato: Deltakere: Sjekklisten revidert: mai 2017 Ja Nei Ikke Kommentar (beskrivelse av problem / hvilket Undervisningslokaler
DetaljerFaser i byggeprosjekt
Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel
DetaljerKrav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer
Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger
DetaljerVEDLEGG TIL BYGGEPROGRAM ULSMÅG SKOLE
VEDLEGG TIL BYGGEPROGRAM VEDLEGG 1: NÆRHETSMATRISE VEDLEGG 2: PEDAGOGISK GRUNNLAG VEDLEGG 3: BESKRIVELSE GENERELT LÆRINGSAREAL VEDLEGG 4: BESKRIVELSE SPESIELT LÆRINGSAREAL VEDLEGG 5: BESKRIVELSE PERSONAL-
DetaljerKONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON
TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.
DetaljerMidsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1
Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1 Trinn 1-4 (småskolen) Antall elever (2009-10): 37 + 27 + 19 + 31 = 114 elever Plassering Raknes skule Skolen selv har pekt på dagens østfløy som et brukbart
DetaljerBestilling av 2 barnehager med funksjonskrav og arealskjema
Bestilling av 2 barnehager med funksjonskrav og arealskjema Bestiller: Oppvekst og kulturetaten ved oppvekst- og kultursjef Bestilling: 1 barnehage med 8 avdelinger med beliggenhet ved idrettsplassen i
DetaljerLevanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13
1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens
DetaljerDimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller
MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn
DetaljerINFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG
INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE Involvering av brukerne er viktig i den spennende fasen arbeidet med Kongsvinger nye ungdomsskole
Detaljer// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole
// INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall
DetaljerUtforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv
Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet
DetaljerSandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten
Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig
Detaljer1055 WC 2,54 m². 2,52 m². Grovgarderobe. 2,44 m². 13,35 m² Fingarderobe 24,79 m² Øvingsrom 26,04 m² Musikkdansdrama 69,65 m²
1082 28,94 m² 1076 23,36 m² 1078 29,80 m² 1072 SFO 67,66 m² 1062 24,98 m² 1063 10,83 m² 1065 2,52 m² 1053 24,79 m² 1054 13,35 m² 1066 11,08 m² 1040 Musikkdansdrama 69,65 m² 1031 57,54 m² 1037 Gymsal 237,04
Detaljer62185 NY BREVIK SKOLE OG GRENDEHUS ROMBEHANDLINGSSKJEMA dato: / REV A
62185 NY BREVIK SKOLE OG GRENDEHUS ROMBEHANDLINGSSKJEMA dato: 15.04.16 / REV A 13.05.16 ID Romnummer Romnavn Gulv Himling Veggutførelse 1 Generelt læringsareal Baseareal / kl.-/ grupperom 1.- 7. trinn
DetaljerRom- og funksjonsprogram
Tvedestrand kommune Rom- og funksjonsprogram Ny Tvedestrand 1-7 skole med spesialpedagogisk avdeling og basishall Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: 30.05.2016 Rom og funksjonsprogram
DetaljerVedlegg til Funksjonsprogram av 12. april 2014
Vedlegg til Funksjonsprogram av 12. april 2014 Aksepterte avvik fra Funksjonsprogram CK2 av 12. april 2014 1.3.3 Arealer Programareal: Programareal avviker fra aksepterte daterte grunnlagstegninger. 1.3.4
DetaljerYtteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole
Ytteren Barneskole Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole INNHOLD 1. OPPSUMMERING 2. ORGANISASJON 3. BARNE-VS UNGDOMSSKOLER 4. AREALNORMER 5. UNGDOMSSKOLEN (eksisterende
DetaljerGrep for standardisering i Oslo
Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider
Detaljerarbeidsplass i åpent landskap
1 arbeidsplass i åpent landskap Arbeidsplass i åpent landskap, supplert med et tilbud av spesialrom. Der det er mulig bør enheter og team lokaliseres i samme arbeidsareal eller blandes med noen som de
DetaljerOrganisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit
Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle
DetaljerHommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk
Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert
DetaljerRehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer
2018 Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer Nina Bordewich Utdanningsetaten i Oslo kommune 19.10.2018 Innledning og historikk Denne tilbakemeldingen
Detaljerv / Brage Risstad, Rådgiver i Trondheim kommune Møblering av skolebygg
v / Brage Risstad, Rådgiver i Trondheim kommune Møblering av skolebygg Innhold i presentasjonen Styringsdokumenter Skolenes strategier for undervisninga Arbeidsmetodikk møbleringsplan prosjektering valg
DetaljerBestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning ny barnehage på Vardefjellet. Fra kommunalsjef for Utdanning Dato:
Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning ny barnehage på Vardefjellet Fra kommunalsjef for Utdanning Dato: 17.09.2012 1 Behovsutredning Bygget skal dekke følgende behov: Barnehage
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerTrender i nye grunnskolebygg
Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming
DetaljerUniversell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt
DetaljerElevbedrift i valgfaget sal og scene
Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerAndøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole
Andøy kommune Risøyhamn skole Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Desember 2014 1. Innledning. Prosjektgruppa for ny skole i Risøyhamn har bedt skolen om å utarbeide en behovsanalyse
Detaljer100 100 10 10 500 4 600 6 600 2 391 2 6 000 6 000 6 000 6 000 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 1 800 A P 01
0.0 HC m² X.XX.XX V-teknisk m² x =,00 m x =,00 m.0.0 m².0.0 m² 0 00.0.0 m².0.0 0 m² x =,00 m 0 00.0.0 Musikksal m².0 m².0 m² x =,00 m.0 Renholdsentral m².0 Hoved m².0 Varmesentral m² Sluse.0.0 Vakt m².0.0
DetaljerFelles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO
Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.
DetaljerFollo barne- og ungdomsskole Romprogram
Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.
DetaljerPlan og byggekomiteen for ny skole
1 c Plan og byggekomiteen for ny skole Tid: 10.04.18 Kl.1200-14.00 Innkalt av: Rådmann Sted: Kommunestyresalen Ordstyrer: Terje Nyberget Referent: Erlend Kroken Deltakere: Terje Nyberget, Karl Johnny Bjørnsen,
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerSkolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget
Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG
UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming
DetaljerVærøy skole Areal- og funksjonsbeskrivelse
Side 2 Innhold 1 Informasjon om prosjektet 7 2 Lover og forskrifter 9 2.1 Opplæringsloven 9 2.2 Læreplanen (LK06) 9 2.3 Plan og bygningsloven 10 2.4 Universell utforming 10 2.5 Arbeidsmiljøloven 10 2.6
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa Ås ungdomsskole sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf Valgfag 8. og 9. trinn ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghj
DetaljerElevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene
Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer
DetaljerFleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole?
Fleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole? This is me: Cecilie Først lærer og tillitsvalgt i ti år. Så hovedverneombud med stor interesse for : * garderobestørrelse * personalrom
DetaljerKvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerRom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger
Kongsvinger kommune Rom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger 2013-10-30 Oppdragsnr.: 5135185 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet tegre hahog Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerØnsker og målsetninger
VESTBY KULTURKVARTAL 10.10.18 Vestby kulturkvartal skal være et åpent og inkluderende samlingspunkt for amatører og profesjonelle. være et moderne, urbant og fremtidsrettet kulturhus som gir inntrykk og
DetaljerNotat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER
Notat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER Notatet tar for seg noen prinsipper for å holde byggekostnadene nede på formålsbygg. Notatet er ikke uttømmende men tar for seg det som vi oppfatter
DetaljerFelles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken
DetaljerOVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING
SG Flyktningtjenesten Rom/ funksjon Antall Areal m2/total areal sambruk Kommentar Kontor/ samtalerom 11 1 11 Utebod 1 15 15 Utstyr til utleie Lederkontor 1 12 12 12 ansatte Møterom (15 pers) 1 16 16 12
DetaljerVestre Toten ungdomsskole
Vestre Toten ungdomsskole Dialogmøte med interesserte tilbydere 17.12.2013 Agenda Nøkkeltall Situasjonsplan Prosessen hittil: forstudie og vedtak om nybygg Noen utdrag fra foreløpig romprogram Prosessen
DetaljerVåler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende:
Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Våler folkebibliotek Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Våler folkebibliotek ligger i
DetaljerKvadraturen skolesenter
Kvadraturen skolesenter 1400 elever og studenter 260 ansatte Videregående skole og Fagskole Nybygg tatt i bruk august 2003 (kombinert med gammelt bygg fra 1976) Qubus arkitekter, Bergen Oppdragsgiver:
DetaljerKreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært
Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold
DetaljerUGLA SKOLE MULIGHETSSTUDIE TRONDHEIM KOMMUNE
UGLA SKOLE MULIGHETSSTUDIE TRONDHEIM KOMMUNE DESEMBER 2014 2 TOMTEANALYSE DIAGRAMMER 1 tegn_3 ble sommeren 2014 engasjert av Trondheim kommune for å utarbeide en mulighetsstudie for Ugla skole. Bakgrunnen
DetaljerGAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat
GAUTESETE SKOLE Ombygging til ungdomsskole Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat. OLA ROALD 11.11.16 5.K&SiADSESTIMATER..- 7 5.1 Kostna 7 5.2Kostndrsummert 7 6. VEDLEGG
DetaljerBRYNE VGS BYGG C ROMLISTE
BRYNE VGS BYGG C ROMLISTE Etasje Rom Nr. Romnavn Gulv Areal Antall 1. etasje C.1.001 BASE 1 HLT 107,9 1 Kjøkken Vanlig boligkjøkken C.1.002 GRUPPEROM HLT 10,6 1 C.1.003 GRUPPEROM HLT 10,5 1 C.1.004 GRUPPEROM
DetaljerAreal- og funksjonsbeskrivelse
Side 2 Innhold 1 Informasjon om prosjektet 7 2 Lover og forskrifter 8 2.1 Opplæringsloven 8 2.2 Læreplanen (LK06) 9 2.3 Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 9 2.4 Lov om introduksjonsordning
DetaljerNY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS
Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...
DetaljerLevanger ungdomsskole
Levanger ungdomsskole Vedtak 12.12.12.: Ny ungdomsskole på Røstad Nesset ungdomsskole og Frol sitt ungdomstrinn legges ned Begge skolene har vært under en administrativ ledelse med felles rektor og praktisk
DetaljerArbeidsmøblene skal ha en mer tilbaketrukket karakter i hvit og sort og skal skape gode og behagelige omgivelser.
Vedlegg 5 av produkter Dette dokumenter beskriver stil, utseende, kvalitet og funksjoner til forespurte møbler. Bilder og referanser til konkrete møbler/produkt er ment som eksempler for å beskrive stil,
DetaljerALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1
ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.
DetaljerElevtallsprognose Sodin skole Tall pr
Statusdokument Grunnskole Heim 1.1 SODIN SKOLE 00 Elevtallsprognose Sodin skole Tall pr. 31.12 Antall Antall 00 00 300 200 100 0 32 90 92 09/10 10/11 11/12 12/13 13/1 1/1 1/1 1/1 1/1 1/19 19/20 20/21 21/22
DetaljerReferat fra bibliotekbesøk,
Referat fra bibliotekbesøk, 18.06. 2015 Stor- Elvdal Bibliotek, Koppang Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Stor- Elvdal bibliotek ligger i sentrum av Koppang, i en tidligere bokhandel, med 5 store vinduer
Detaljer«Det gjemmer seg i deg»
TITTEL «DET GJEMMMER SEG I DEG» En DKS-produksjon for 1. trinn, med Visuelle kunstfag og Drama som fagområde. Laget av kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen Bakken,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer
Oslo kommune Utdanningsetaten Avdeling for skolelanlegg 19.02.2019 Skolens uteareal Om skolens utearealer Stort byggevolum i Oslo De neste ti årene: Mange store byutviklingsprosjekter Utvidelse/rehabilitering
DetaljerROMPROGRAM FOR NY SKOLE 1.-10.TRINN
01.03.2013 GOL KOMMUNE PROGRAM FOR NY SKOLE 1.-10.TRINN Gol kommune Ingebjørg By Teigen og Astrid Myro Rust 1 Romprogram Romprogrammet for den nye skolen er laget med tanke på en 1-10 skole for inntil
DetaljerJEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN
JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
DetaljerFor noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling.
VEDLEGG 2 (B) ANSVARS - OG ARBEIDSFORDELING Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom brukerne i den enkelte virksomheten og servicemedarbeider er i utgangspunktet bygget på en felles ønske om godt samarbeid.
DetaljerSFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.
HVOR HOLDER SFO TIL? SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. Vi har også tilgang til naturfagrommet, kunst og håndverksrommet,
DetaljerÅrsplan for skolefritidsordningen
Berlevåg skole Årsplan for skolefritidsordningen SFO skal være et sted hvor barnet opplever å bli ivaretatt, og hvor det finner helhet og sammenheng i hverdagen. Virksomheten legger til rette for lek,
DetaljerÅrsplan for skolefritidsordningen
Berlevåg skole Årsplan for skolefritidsordningen SFO skal være et sted hvor barnet opplever å bli ivaretatt, og hvor det finner helhet og sammenheng i hverdagen. Virksomheten legger til rette for lek,
DetaljerANBUDSGRUNNLAG BARNEHAGEBYGG FLEKKEFJORD KOMMUNE DEL 1 KRINGLA BARNEHAGE MØBLER OG INVENTAR
ANBUDSGRUNNLAG BARNEHAGEBYGG FLEKKEFJORD KOMMUNE DEL 1 KRINGLA BARNEHAGE MØBLER OG INVENTAR Dscf8118 - ROM FUNKSJON INVENTAR VINDFANG Rom 107 og 144 FINGARDEROBE Rom 102, 110 Rom 136 og 143 Felles inngang
Detaljermålverdi total prosjektert BESTILLING 2014 REV. BESTILLING 2015 FORPROSJEKT DEL 1 prosjektert målverdi total
oversikt funksjonsarealer: bes?lling 2014 / rev. bes?lling 2015 / 1 klasse- og grupperom m 2 klasserom trinn 1-4 2 100,0 2 100,0 2 109,8 16 klasserom t i trinn 1-4 med 60m 2 hver 960,0 960,0 963,9 grupperom
DetaljerFelles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.
DetaljerVEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon
VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE Versjon 22.05.14 1. BAKGRUNN... 3 2. GRUNNLAG FOR UTFORMING... 3 2.1. ELEVTALL... 3 2.2. ANSATTE... 4 2.3. FREMTIDIG ORGANISERING... 4 2.4. PEDAGOGISK UTFORMING...
DetaljerEvt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer.
Arbeidsdokument Grymyr skole og Nærmiljø-utvikling Prosjekt for fristilte arealer v/grymyr skole, fase 1. 1. Prioritet, alt. A og B, vist med figurene 1, 2, 3 og 4 i vedlegget. Forslag Arealdisposisjon
DetaljerSCENEKUNST(dans/teater) MUSIKK: Samspill større grupper KAMMERSAL: Konserter/samspill store grupper. Visuelle kunstfag Animasjon/musikkteknologi
MUSIKK SCENEKUNST(dans/teater) MUSIKK: Samspill større grupper KAMMERSAL: Konserter/samspill store grupper Visuelle kunstfag Animasjon/musikkteknologi Administrasjon MUSIKK Instrumentalundervisning M1
DetaljerTilrettelegging for et godt og trygt skolemiljø Grønnåsen skole. Skoleåret 2017/2018
Tilrettelegging for et godt og trygt skolemiljø Grønnåsen skole Skoleåret 2017/2018 Hva Hvorfor Hvordan Når Ansvarlig Oppstart av skoleåret: Skape relasjoner mellom voksne - barn, barn barn og voksen voksen,
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Tynset til Eidskog 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Bakgrunnsinfo: Eidskog kommune har 6250 innbyggere, og er en kommune med stort areal og spredt
DetaljerArkivsaksnr.: 15/956 Lnr.: 3800/17 Ark.: 000
Arkivsaksnr.: 15/956 Lnr.: 3800/17 Ark.: 000 Saksbehandler: avdelingsleder Geir Sterten Kapasitetsutvidelse Harestua skole Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr 5 000 000 til brannforebyggende
DetaljerUnder arbeidet med programskissen har det ikke vært konsultert tekniske rådgivere innen byggteknologi, bygningsfysikk eller energi.
NY RISIL BARNESKOLE 1. Introduksjon 1.1 Om rom- og funksjonsprogrammet. For Risil barneskole er det utarbeidet arealprogram og programskisse. Dette rom- og funksjonsprogrammet er del av det samlede konkurransegrunnlaget
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og inkludering Intern korrespondanse Saksnr.: 200918007-71 Saksbehandler: NSNY Emnekode: SARK-21 Til: Fra: Barnehage og skole - felles v/ Bente Borlaug Skarbø Byrådsavdeling
DetaljerFleksible skoleanlegg
RINGERIKE KOMMUNE Fleksible skoleanlegg Toaletter, garderober, dusjer. Fra gammelt til nytt. Ved Arild Hungerholdt Læringsmiljøet Prinsipper Trygghet - grunnleggende for læring og positiv utvikling For
DetaljerNye Båtsfjord skole Areal- og funksjonsbeskrivelse. Areal- og funksjonsprogram med løsningsforslag
Areal- og funksjonsprogram med løsningsforslag Tittel Areal- og funksjonsprogram Båtsfjord 1-10 skole med forsterket avdeling, videregående skole, kulturareal, basishall og helse- og oppveksttjenester
DetaljerSammen om positiv lek og læring
Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte
DetaljerHaukås skole, Fræna kommune. Utkast Revidert: Beate Aske Løtveit og Erik Bratholm. Kvalitetssikret av: Side 1 av 66
Utkast 2017-11-22 Revidert: 000-00-00 Forfattet av: Beate Aske Løtveit og Erik Bratholm Kvalitetssikret av: Side 1 av 66 Innhold 1 Prosjektinformasjon... 6 1.1 Prosjektbakgrunn... 6 1.2 Prosess... 6 1.3
Detaljer