Tenesteutvalet hadde revidert plan for grunnskulen i Austevoll til handsaming i tenesteutvalet 2. juni 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tenesteutvalet hadde revidert plan for grunnskulen i Austevoll til handsaming i tenesteutvalet 2. juni 2015"

Transkript

1 FRAMSIDE NY FRAMSIDE KJEM Tenesteutvalet hadde revidert plan for grunnskulen i Austevoll til handsaming i tenesteutvalet 2. juni 2015 Fylgjande vedtak vart gjort: På dei neste sidene kjem den vedtekne planen.

2 Føreord Dette er det andre plandokumentet for kvalitet og utvikling i grunnskulen i Austevoll. Ein overordna plan for grunnskulen i Austevoll vart utarbeidd i 2011, lydande Austevollskulen Kvalitet og utvikling med visjonen: Læring og trivsel for alle! Planen hadde eit langsiktig perspektiv fram mot 2020, og var lagt opp med 3-årsbolkar der første bolk var Før det var gjort ei evaluering etter desse 3 åra, vart planen gjennomgått ved revisjon bestilt av Kontrollutvalet i kommunen. Den planen som no skal gjelda for har teke revisjonen sine oppfølgingspunkt til følgje. Ny plan skal ta utgangspunkt i den gjeldande med desse forbetringsområda: Planen bør forenklast skapa samanhang og vera tydeleg, presis i struktur og oppbygging ha tydelege overordna mål og innsatsområde vera smalare vera utviklingsorientert og visjonær ha betre eigarskap i skulane Planen rettar merksemd mot grunnleggjande oppgåver i norsk skule. Vi ønskjer auka fokus på elevane si læring og utvikling, støtte til lærarane og andre som arbeider i praksis, og samsvar mellom skulen sine mål, kommunen sine mål og statlege mål. Dette plandokumentet for byggjer på den førre, og har vidareført nokre hovudmålsetjingar. Vidare er område slått saman, og dermed er dei overordna måla færre og tydelegare. Her er 3 hovudområde som vi kallar fokusområde. Kvart fokusområde er bygd opp med ei innleiing, målsetjing, viktige suksessfaktorar og vurdering av resultat. Med det koplar vi ord til handlingar, noko som kan realisera ambisjonar om å betra elevane si læring og utvikling. Skulebygg, PPT, Vaksenopplæring, skulebibliotek og andre område som hadde plass i førre plan, er ikkje teke med i denne reviderte planen. Innleiing Austevollskulen Kvalitet og utvikling viser og tek i vare Austevoll kommune sine ambisjonar og mål for elevane si læring og utvikling i ein ny 3-årsperiode. Planen har 3 prioriterte fokusområde: Vurdering for læring Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Heilskapleg læringsmiljø Skulen sitt område Kvar einskild skule kan utvikla sin skuleprofil gjennom eige valt fokusområde. Her kan ein få fram skulen sitt særpreg og fylla eit handlingsrom med det ein gjennom år har arbeidd med, og få vidareutvikla særpreget. Til kvart av dei 3 fokusområda følgjer eit vurderingsskjema. Skulane skal kvart år gjera ei eigenvurdering sett opp mot fokusområda.

3 Skulen skal leggja til grunn for arbeidet at kvar einskild elev utifrå individuelle føresetnader og progresjon skal tileigna seg dugleikar i lesing, skriving, munnleg framføring, rekning og digital bruk. Grunnleggjande dugleikar er ein føresetnad for læring og utvikling i skule, arbeid og samfunnsliv. Det skjer mykje god læring i skulane i Austevoll. Ny forsking på elevane si læring handlar om kva som fremjar elevane si læring og utvikling, og korleis vi kan leggja til rette for det. Arbeidet med å implementera plandokumentet i skulen må også ha dette aspektet i seg. Kommunen har hovudansvar for alle barn i kommunen anten dei går i privat eller kommunal barnehage, eller privat skule om det er aktuelt. Det er difor kommunen som har det overordna ansvaret for at overgang mellom barnehage og skule skal vera så god og trygg som mogleg både for barn og foreldre. I rettleiaren frå Utdanningsdirektoratet Frå eldst til yngst, blir det anbefalt at kommunen bør ha eit overordna ansvar for logistikken i overgang mellom barnehage og skule med tanke på at barna kjem frå barnehagar som tilhøyrer forskjellege skular/skulekrinsar. Det er skule og barnehage som har ansvar for den praktiske gjennomføringa. Det må setjast av tid til samarbeid, og gjevast rom for å bli kjent med dei ulike kulturane som barnehage og skule er. Å drøfta viktige omgrep og å skapa ei felles forståing av innhald i samarbeidet samstundes som aktørane avklarar dei ulike rollene, vil vera verdifullt for å få til eit godt og framtidsretta samarbeid. Austevoll kommune må difor ha ein plan for korleis overgangane best kan sikrast. Planen må innehalda ei ansvarsfordeling mellom kommune-, barnehage- og skulenivå. Denne reviderte planen for grunnskulen i Austevoll vert gjeldande frå skuleåret , og er samanfallande med endring i skulestrukturen i kommunen der ein først slår saman Kolbeinsvik og Selbjørn skular til ei ny skuleeining på Selbjørn. Den andre endringa i skulestrukturen kjem hausten 2016 då Trolandshamar skule og Storebø skule blir ny eining på Storebø. Skulesamanslåing er på mange måtar ei spesiell form for skuleutvikling som påverkar mange. Det overordna målet i ein ny plan for grunnskulen i Austevoll er knytt til eit ønskje om å vidareutvikla elevane sitt læringsmiljø og læringsutbytte. Slik kan ein seia at samanslåingsprosessen blir starten på eit utviklingsarbeid som rettar seg mot alle som arbeider i skulen. Ein viktig føresetnad for å lykkast er ein open og samarbeidsorientert kultur der ein er i nær dialog med foreldra sitt arbeidsutval og samarbeidsutvalet ved skulen. Austevoll kommune som skuleeigar har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, og skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava blir oppfylte (Opplæringslova Ansvarsomfang). Skuleeigar har ansvar for at opplæringa er forsvarleg, og å stilla nødvendige ressursar til disposisjon. Som ein del av oppfølgingsansvaret vert det årleg utarbeidd ei Kvalitetsmelding for grunnskulen. Denne årlege rapporten drøftast av skuleeigar dvs kommunestyret. Aktive skuleeigarar er ein viktig føresetnad for utviklingsarbeidet i skulen, og for å sikra at utviklingsarbeidet støttar opp om lokale og nasjonale mål. Austevoll kommune har ambisjonar og vilje til i større grad å nyttiggjera seg den kunnskapen som allereie finst i skulen som grunnlag for ei best mogleg tilpassa opplæring for eleven. Både det politiske og administrative nivået er oppteken av dialog og samhandling i og mellom nivåa. Skulane si eigenvurdering av fokusområda i planen (jmf vedlegg) saman med Kvalitetsmeldinga dannar grunnlag for ei årleg kvalitetssamtale mellom skuleeigar og skulane. I praksis er det kommunalsjef for oppvekst som møter representantar på skulane til denne samtalen, og målsetjinga er å koma i gong med dette vurderingsarbeidet frå Å bruka dialog som verktøy fremjar erkjenning på eige forbetringspotensial og gir ei aha -oppleving som gjennom lærande prosessar for medskaping resulterer i ny felles:

4 -kunnskap, ambisjonar, endringsvilje, interne forpliktingar, ansvar og vi-haldning for å skapa felles kultur og forståing for det som er skulen si viktigaste oppgåve; elevane si læring og utvikling.

5 Heilskapleg læringsmiljø Med læringsmiljø meiner ein dei samla kulturelle, relasjonelle og fysiske tilhøva på skulen som har tyding for elevane si læring, helse og trivsel. Eit godt læringsmiljø fremjar helse, trivsel og læring, og inneber bl a at det er positive relasjonar mellom elevane og mellom lærarar og elevar, at det er kultur for læring blant elevane og at det er eit godt samarbeid mellom skule og heim. Læraren sitt arbeid som leiar av klassen er den einskildfaktoren som har størst tyding for læringsmiljøet og elevane si læring og utvikling. Skulebasert kompetanseutvikling der skulen med leiinga og alle tilsette deltek, skal leggja til rette for eit kollektivt utviklingsarbeid som støttar opp om god undervising og sosialt miljø som igjen støttar opp om god læring og utvikling hos elevane. Slik utviklar ein skulen som lærande organisasjon; ein kollektivt orientert organisasjon som legg rammer for det læringsmiljøet elevane opplever i sin skulekvardag. Skuleleiinga, med rektor i spissen, kan ha positiv innverknad for godt samarbeid mellom lærarane, og god pedagogisk praksis. Ein aktiv skuleleiar gir motiverte lærarar, og påverkar indirekte elevane sitt læringsmiljø og læringsresultat. Dette føreset utøving av god leiarskap. Austevoll kommune har ein overordna plan for det førebyggjande arbeidet mot mobbing, og vi er ein kommune med MOT-satsing. Ungdomsskulen er kraftsenteret i MOT-arbeidet blant ungdommane, og vi har dyktige vaksne medarbeidarar som følgjer opp programmet der. På barnetrinnet arbeider ein med programmet Zippy`s venner som er eit førebyggjande program der målet er at barn skal læra å meistra utfordringar på ein betre måte. Alle skulane har utarbeidd handlingsplan mot mobbing som også inneber sosial læreplan, og kommunen har rutinar for system- og individretta arbeid etter krav i Opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt skulemiljø. Austevoll kommune ønskjer målretta og kontinuerleg arbeid i skulane for å utvikla og oppretthalda gode læringsmiljø inne og ute der elevane si læring og utvikling har hovudfokus. Målsetjing: Elevane i Austevollskulen skal oppleva eit trygt og inkluderande læringsmiljø der dei opplever meistring og får eit godt læringsutbytte. Viktige suksessfaktorar: Læringskultur og gode elevrelasjonar Skulen sin kultur byggjer på at: elevane opplever tilhøyre og vennskap, samarbeider og har felles opplevingar ein aksepterer ulikskapar: det er akseptert å vera flink og ha utfordringar - fagleg og sosialt det er positivt å vera aktiv og interessert og oppnå gode læringsresultat lærarar har evne til å inngå i ein positiv og støttande relasjon til kvar einskild elev elevane er trygge, vert vist tillit, og kjenner seg inkludert læraren skapar engasjement og motivasjon for læring, og bidreg til god sjølvkjensle hos alle elevane elevane lærer både å overvaka og kontrollera eiga tenking og læring, og brukar lærestrategiar

6 elevane opplever læringsmiljøet som trygt å prøva seg fram i, gjera feil i og spørja når det er noko ein ikkje forstår lærar og elev har same forståing av kva krav som vert stilt til eit godt læringsmiljø, bl a kva sosial kompetanse som vert etterspurt og verdsett det er nulltoleranse for krenkande ord og handlingar God klasse- og læringsleiing som inneber at læringsmiljøet har støttande relasjonar, struktur og reglar, læringskultur, motivasjon og forventningar. Elevane møter lærarar som: er orientert mot mål og progresjon i elevane si læring og utvikling har ein tydeleg struktur i undervisninga tek omsyn til elevane sine relasjonar, motivasjon og kjensler i læringsmiljøet skapar eit inkluderande miljø og eit læringsfellesskap blant elevane har høge forventningar om meistring til alle elevane, tilpassa føresetnadene deira gir utfordringar som gjer at elevane strekkjer seg gir tydelege og konstruktive tilbakemeldingar til elevane, både fagleg og sosialt utarbeider reglar i samarbeid med elevane, og er konsekvent i oppfølginga av dei let elevane delta aktivt i og forstå læringsprosessar involverer elevane, og er gode på elevmedverknad Samarbeid heim/skule Foreldra er skulen sin viktigaste samarbeidspartnar, og er ein avgjerande faktor for å kunna realisera felles oppgåver som lærarane og foreldra har: foreldre og lærarar formidlar positive forventningar til elevane, tilpassa føresetnadene til elevane foreldra har reell medverknad for å skapa eit godt og inkluderande skulemiljø elevar, foreldre og lærarar har avklarte forventingar til kvarandre samarbeider om trivselstiltak i klassane og har kunnskap om førebyggjande mobbearbeid Organisasjon og leiing skulen har ein kultur for læring og eit profesjonelt læringsfellesskap med fokus på elevane sitt læringsutbytte og læringsmiljø skuleleiinga legg til rette for kunnskapsutviklande møteplassar der medarbeidarane vert kollektivt utviklingsorienterte i arbeidet med å oppretthalda og utvikla gode og inkluderande læringsmiljø leiinga og lærarane reflekterer jamleg over skulen sine styrkar og utfordringar, og kva for grep det er høveleg å bruka i arbeidet med læringsmiljø skulen har eit eintydig ordensreglement med kjente konsekvensar som vert følgd opp i praksis skuleeigar legg til rette for og etterspør systematisk arbeid med kvalitet i skulen Resultatoppnåing vurderast gjennom: Elevundersøkinga 7. og 10. trinn Nasjonale prøvar og eksamensresultat Foreldreundersøkinga Medarbeidarundersøking Kvalitetsmelding for grunnskulen i Austevoll Skulen si eigenvurdering

7 Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit gjennomgåande prinsipp i heile grunnopplæringa. Opplæringa skal tilpassast den einskilde eleven sine evner og føresetnader. Austevollskulane har styrka lærartettleik på 1. og 2. trinn, og styrking av opplæringa i norsk og matematikk, særleg retta mot dei som har svake dugleikar i lesing og rekning. Læring og meistring er skulen sitt hovudoppdrag. Opplæringa skal tilretteleggast på alle nivå, frå dei som treng ekstra hjelp til dei som trenger ekstra fagutfordringar. Tilpassa opplæring inneber god og variert undervisning slik at flest mogleg får utbyte av undervisninga og opplever meistring. Austevollskulen har fleirspråklege elevar. Tilpassa opplæring for dei fleirspråklege elevane inneber at skulen klarar å skapa gode språklege arenaer og byggja bru mellom elevane sine ulike språk og kulturar for å bidra til god norskspråkleg forankring. Elevar som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Å tilpassa undervisninga til elevane sine evner og føresetnader, inneber at opplæringa tar omsyn til elevane sin eigenart, interesser og føresetnader. Alle elevar skal i arbeid med faga møta realistiske utfordringar og krav som dei kan strekkja seg mot. Det er naudsynt å arbeida systematisk for å gi elevar som strevar fagleg og sosialt hjelp på eit så tidleg tidspunkt som mogleg. Tidleg innsats må forståast både som innsats på eit tidleg tidspunkt i livet til barna, og tidleg inngripen når ein vanske oppstår eller vert avdekka. Tidleg innsats skal bidra til auka meistring i grunnleggjande dugleikar. Ved systematisk kvalitetsarbeid er det mogleg å utvikla ein lærande organisasjon som set mål for korleis den einskilde elev tileignar seg dei grunnleggjande dugleikar på ein god måte. Skulen sitt spesialpedagogiske team, i samarbeid med PPT, har ei viktig rolle i høve til tilrettelegging av undervisninga. Resultat på nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar og brukarundersøkingar dannar grunnlag for drøftingar om korleis skulen arbeider med tilpassa opplæring, tidleg innsats og elevane si meistring. Spesialpedagogisk ansvarleg og PPT har eit særskilt ansvar for å foreslå justeringar og rettleia til endringar i den tilpassa opplæringa. Målsetjing Elevane i Austevollskulen skal oppleva meistring, utvikla evnene sine og få opplæring som er tilrettelagt i høve til føresetnadene deira.

8 Viktige suksessfaktorar: Læringskultur elevane opplever trivsel og tryggleik i skulekvardagen, viser omsorg og tek ansvar for kvarandre elevane lærer korleis dei sjølv lærer best, opplever meistring og brukar sine sterke sider for læring så ofte som mogleg læraren planlegg undervisninga på ein slik måte at den einskilde eleven får utfordringar på sitt nivå læraren har positive relasjonar til elevane og gir emosjonell støtte til den einskilde eleven læraren legg vekt på tydeleg klasseleiing og synleggjer faglege og sosiale mål for opplæringa læraren kjenner elevane sine interesser og styrkar Samarbeid heim/skule skule og heim har godt samarbeid om eleven skule og heim utdjupar/avklarar korleis foreldre kan støtta opp om opplæringa og utviklinga til eleven skule og heim avklarar forventningar om måloppnåing Organisasjon og leiing skulen har system for tilpassa opplæring og spesialundervisning leiinga ved skulen brukar resultat frå nasjonale prøvar, karakterar, kartleggingsprøvar og brukarundersøkingar som reiskap for å utvikla eiga verksemd og for å sikra elevane hjelp på eit så tidleg tidspunkt som mogleg skulen har fokus på tidleg innsats skulen er fleksibel og kan styrka lærartettleiken i periodar for grupper av elevar, om nødvendig. tiltak vert sett i inn for å forsterka læringa der det etter fagleg vurdering er trong for det skulen har gode rutinar for samarbeid mellom barnehage, skule, PPT, helsestasjon og evt. barnevern for å sikra ei heilskapleg tilnærming skuleeigar gir rom for tverrfaglege møteplassar med deling og refleksjon til barnets beste Resultatoppnåing vurderast gjennom Elevundersøking Foreldreundersøking Karakterresultat Nasjonale prøver på 5, 8. og 9.trinn Skulen si eigenvurdering på fokusområda

9 Vurdering for læring Fokusområdet Vurdering for læring handlar både om at elevane skal bli meir delaktige i eiga læring, og at lærarar gir gode tilbakemeldingar og framovermeldingar til elevar og føresette. Målet er å få fram ein oversikt over: kor elevane er i læreprosessen sin kor dei skal korleis dei best kan nå måla sine God vurderingspraksis er eit viktig verkemiddel for å realisera Kunnskapsløftet si målsetjing om auka læringsutbytte for alle elevar. Alt vurderingsarbeid som skjer i skulen, har som mål å auka elevane si læring og utvikling. Omgrepet vurdering for læring brukast om det vurderingsarbeidet som går føre seg mellom lærer og elev undervegs i opplæringa. Forsking viser at skulane kan oppnå store læregevinstar ved å utvikla eigen vurderingspraksis og vurderingskultur. Ein god vurderingskultur må skapa ei forståing for korleis vurdering kan vera ei plattform for læring, og ikkje berre eit sluttpunkt eller måling av eit læringsutbytte. Skulane i Austevoll har utarbeidd sin vurderingspraksis, og kommunestyret har vedteke at elevar på trinn skal ha ei skriftleg vurdering i faga norsk, matematikk og engelsk. Det vert brukt ulike omgrep i vurderingsarbeidet: Vurdering for læring er all vurdering som ein gjer undervegs i opplæringa og som bidreg til å fremja læring Undervegsvurdering har som føremål å fremja læring, utvikla kompetanse og gi grunnlag for tilpassa opplæring Vurdering av læring brukast om prøver og oppgåver som gir informasjon om kompetanse på eit gitt tidspunkt. Vurdering av læring vert gjerne knytt til prøvar og vurderingar som ein gjer ved avslutninga av eit fag, eit kurs eller ein opplæringsperiode Sluttvurdering gir informasjon om nivået ved avslutninga av opplæringa i fag Målsetjing Elevane i Austevollskulen skal gjennom skulen sitt vurderingsarbeid forstå kva dei skal lære og korleis dei kan læra meir. Vurdering skal fremja læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Viktige suksessfaktorar Læringskultur Skulen sin kultur byggjer på at: elevane veit kva dei skal læra og kjenner læringsmåla og kompetansemåla i faga elevane og foreldre veit kva som vert vektlagt i vurderinga og kva som vert kravd på dei ulike kompetansenivåa elevane får presise, faglege tilbakemeldingar om kvalitet på eige arbeid og mottar rettleiing for å bli bevisstgjort og dermed betra prestasjonane sine elevane trenar på å vurdere kvaliteten av eige og medelevar sitt arbeid, og om læringsmåla er nådde lærarane set opp og gjennomgår tydelege læringsmål for kvar læringsøkt

10 elevane skal oppsummera kva dei har lært etter avslutta læringsøkt lærarane bruker systematisk observasjon av lesing (SOL) i undervisninga si Samarbeid heim/skule skule og heim samarbeider om å fremja eleven si heilskaplege utvikling skule og heim avklarer forventning om måloppnåing for eleven lærarane samarbeider med foreldre for å støtta opp om eleven sitt læringsarbeid Organisasjon og leiing skulen si leiing stimulerer og tilbyr heile personalet kompetanseheving i vurdering gjennom kurs og erfaringsutveksling skulen si leiing støttar dei tilsette og gir tilbakemeldingar på utført arbeid gjennom jamlege teamsamtaler skulen si leiing sikrar at resultata vert brukt systematisk som grunnlag for vidareutvikling av pedagogisk praksis både individuelt og på team skuleeigar legg til rette for ein brei og dialogbasert vurderingskultur Resultatoppnåing vurderast gjennom Elevundersøkingar Foreldreundersøking Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Felles kommunalt skjema for skriftleg vurdering på mellomtrinnet Felles lokalt skjema for skriftleg undervegsvurdering på ungdomsskulen

11 Skulane si eigenvurdering Skulane si eigenvurdering på fokusområda i planen saman med Kvalitetsmeldinga dannar grunnlag for ei årleg kvalitetssamtale mellom skuleeigar og skulane (jmf føreord). Leiinga ved skulen sørgjer for at personalet vert involvert i vurderingsarbeidet. Gradering er 1 6 der 1 er lågast måloppnåing og 6 er høg. Heilskapleg læringsmiljø Alle elevane opplever eit inkluderande læringsmiljø Alle elevane opplever eit læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande ord og handlingar Foreldra er ein ressurs for skulen, samarbeidet heim skule er prega av likeverd, og forventningar er tydeleg uttalt Lærarane har høg merksemd på tydinga av relasjonen lærar elev, og tek ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Lærarane ved vår skule er tydelege klasseleiarar Lærarane ved vår skule viser faglege og sosiale målsettingar for opplæringa Skulen kartlegg jamleg mobbing Skulen analyserer resultata av mobbeundersøking Skulen set inn nødvendige tiltak (etter analyse av resultat) Skulen gjer jamleg ei vurdering av handlingsprogram mot mobbing Lærarane og leiinga ved skulen reflekterer jamleg over skulen sine styrkar og utfordringar Lærarane og leiinga ved skulen reflekterer jamleg over kva for verktøy og grep det er føremålstenleg i bruka i arbeidet med læringsmiljøet Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Elevane får oppgåver han/ho meistrar Elevane får den rettleiinga han/ho treng Foreldra får vita korleis dei kan bidra til eleven si læring og er medviten sitt ansvar Lærarane brukar varierte arbeidsmåtar Skulen vår er god på å følgja opp dei elevane som treng fagleg støtte Skulen vår legg til rette for at alle elevar vert inkludert i gode

12 læreprosessar Skulen vår har systematisk refleksjon kring tidleg innsats og tilpassa opplæring Vurdering for læring Elevane ved skulen vår veit kva dei skal læra Elevane ved skulen vår kjenner til kompetansemåla i faga Elevane ved skulen vår får presise, faglege tilbakemeldingar om kvalitet på eige arbeid, Elevane ved vår skule får råd om vidare læringsarbeid Elevane og foreldra veit kva som vert vektlagt i vurderinga og kva som vert kravd på dei ulike kompetansenivåa Lærarane samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Skulen sin vurderingspraksis er kjent og brukt blant dei tilsette Skulen sin vurderingspraksis vert jamleg vurdert

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Rettleiing i forkant av FNT

Rettleiing i forkant av FNT Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Arkiv: 430 A20 Arkivsak nr.: 10/440 KVALITETSMELDING FOR SKULE... &&& Sett inn saksutgreiinga under (ikkje slett denne linja) &&& SAKSDOKUMENT: Vedlegg:

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Sett som skuleeigar Pedagogisk rettleiar Ressursperson i vfl pulje 5 Skuleeigarnettverk i regionen Men, også som veileder i veilederkorpset og eksternvurderer

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Haugalandsløftet Haugalandsløft Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Strategisk Plan Ytre Arna skule Strategisk Plan Ytre Arna skule 2012-2016 1 Skulen sitt verdigrunnlag Læringssyn ved Ytre Arna skule: Alle elevar har med seg kunnskap og kompetanse, slik at dei kan lære. Læring er endring av atferd.

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på:  D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Rettleiar for gjennomføring av vennegrupper på HBUS. «Jo mere vi er sammen» Utarbeida av Arbeidsgruppe 1 ved HBUS 1. Innføring av vennegrupper som strategisk

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Spesialundervisning-haldningar, rammer Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen 2018. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger 16.-17. januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda Lite nytt å melde om spesialundervisninga

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE Kunnskap og læring for livet INNHALD Bakgrunn:... 3 Innleiing:... 4 Nasjonale prioriteringar og myndigheitskrav:... 5 Samfunnsmandatet til skulen...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Verksemdsplan for Flatdal skule

Verksemdsplan for Flatdal skule Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske

Detaljer